Sak til fylkestinget 15. desember Fylkesrådmannens forslag til SAMFERDSELSPLAN. Del II Handlingsprogram

Transkript

1 Sak til fylkestinget 15. desember 2014 Fylkesrådmannens forslag til SAMFERDSELSPLAN Del II Handlingsprogram

2 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS DEL II HANDLINGSPROGRAM

3 2 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

4 1 HANDLINGSPROGRAM FOR MÅL, INNSATSOMRÅDER OG STATUS PR HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV DRIFTSTILSKUDD RUTER AS Trafikkvekst i Akershus fra og målsatt trafikkvekst i perioden Rutetilbudet i Akershus i FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS ANDRE TILSKUDDSORDNINGER Belønningsordningen Tilgjengelighetsmidler KID (kollektivtransport i distriktene) OSLOPAKKE 3 BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK VATERLAND BUSSTERMINAL AS AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) SKOLESKYSS TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP TRANSPORT FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU KOLSÅSBANEN KOLLEKTIVBETJENING AHUS MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG RAMMER OG FØRINGER INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE BUDSJETTFORSLAG INVESTERINGSPROSJEKTER VEG ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter Prosjekter med vedtatt forskottering Aktuelle tiltak etter 2018 ( marginallista ) MINDRE UTBEDRINGER Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter i GANG- OG SYKKELVEGER Prosjekter som videreføres i Prosjekter med vedtatt forskottering Nye prosjekter i TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

5 7.6.1 Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter i Prosjekter med vedtatt forskottering Aktuelle prosjekter i 2018 eller senere («marginallisten») MILJØ OG SERVICETILTAK Prosjekter som videreføres i KOLLEKTIVTILTAK OPPFØLGING AV VEDTAK OM ARBEID MED FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter INNFARTSPARKERING Arbeid med felles Strategi for Innfartsparkering i Akershus status Prosjekter Prosjekter som foreslås gjennomført i Aktuelle prosjeter i perioden REGIONSVISE INVESTERINGER PLANLEGGING PLANLEGGING OG UTVIKLING VEDLEGG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING UTVALGTE TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT HOVEDTABELL INVESTERINGSBUDSJETT INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV , FORDELING FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER NYE VEGPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) MINDRE UTBEDRINGER GANG- OG SYKKELVEIER TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK MILJØ- OG SERVICETILTAK KOLLEKTIVTILTAK Oversikt over forskudd og refusjoner AKTUELLE PROSJEKTER I 10 ÅRSPLAN FOR TRYGGING AV SKOLEVEGER SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

6 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

7 6 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

8 1 HANDLINGSPROGRAM FOR Målene i handlingsprogrammet er en prioritering av de mål som er trukket opp i Samferdselsplanen Del I for økonomiplanperioden. Som del av samferdselsplanen skal det utarbeides et forslag til årlig handlingsprogram som legges frem samtidig med rådmannens budsjettforslag. Handlingsprogrammet er fylkeskommunens oppfølging i Akershus fylkeskommune har som mål å bidra til økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper, økt verdiskapning, bærekraftig utvikling og god helse. Fylkeskommunen har også som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø og bidra til at veksten skjer i tilknytning til kollektivknutepunkter. Akershus har de siste fem år opplevd en høy årlig befolkningsvekst på mellom 1,7 og 1,9 prosent. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose tilsier at veksten kan være på opp mot 32 prosent fra 2014 til Dette fører til økt etterspørsel for kollektivtransporten og økt belastning på infrastrukturen. Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten og bidra til å nå klimamålene. Ruter har siden opprettelsen av selskapet i 2008 oppnådd meget gode resultater med hensyn til passasjervekst. Dette er en utvikling som fylkeskommunen ønsker skal fortsette i årene fremover. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt, dvs. ikke tas fra gåing og sykling. Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbil i de daglige reiser. God fremkommelighet er viktig for kollektivtransportens attraktivitet og konkurranseevne. Fremkommeligheten er i dag ikke god nok og det er behov for forbedringer i Akershus. Tiltakene er beskrevet i strategien som ble lagt frem til behandling i fylkestinget høsten Strategien Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus omhandler både tiltak som kan gjennomføres innenfor kommende handlingsprogramperiode og tiltak som innebærer investeringer på lengre sikt. Strategien skal sendes ut på høring til kommunene høsten 2014 og justeres etter deres høringssvar til prioriteringene i neste handlingsprogramperiode, de kortsiktige tiltakene og strategiens mål ble vedtatt og er lagt til grunn for prioriteringer handlingsprogrammet i Dette vil være et viktig grep for å øke attraktiviteten og konkurranseevnen til kollektivtransporten. Strategi for innfartsparkering ble behandlet i fylkestinget høsten Strategien er et viktig ledd i arbeidet med å øke andelen som reiser kollektivt. Strategien har fått tilslutning fra Oslo kommune, NSB og Jernbaneverket. Fylkeskommunen tar det overordnende ansvaret med å koordinere innfartsparkering. I tillegg vil det satses stort på sykkel. Det er gjort gode analyser av hvordan man kan strukturere innfartsparkeringsplassene langs kollektivaksene for å få best mulig utnyttelse av den kapasiteten som er per i dag. Det skal oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, er her nøkkelfaktorer for å lykkes i å nå dette målet. I 2012 ble det gjort en omfattende kartlegging av skolevegene og behovet for tilrettelegging for sykkel og gange i rapporten Trygging av skoleveg. Denne rapporten ble i 2014 revidert og det ble samtidig lagt frem en tiårig plan for å sikre de farligste skoleveiene i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

9 fylket. Dette er en stor oppgave og meget kostnadskrevende, tiårsplanen gir et godt grunnlag for prioriteringer i denne og kommende handlingsprogramperioder. Dagens standard på fylkesvegnettet skal opprettholdes og forbedres. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år, det er imidlertid ikke nok midler til å følge opp dette innenfor eksisterende ramme i Det er i gjeldende handlingsprogram også denne gang lagt vekt på å legge minst mulig føringer på fylkeskommunens investeringer utover økonomiplanperioden, og siste år av handlingsprogrammet. Dette fordi Samferdselsplanen skal revideres som en oppfølgning av felles areal- og transport plan for Oslo og Akershus (Plansamarbeidet). Det er da viktig å ha økonomisk mulighet til å prioritere tiltak som er nødvendige for å nå planens mål. 8 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

10 2 MÅL, INNSATSOMRÅDER OG STATUS PR Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Utbygging av gang- og sykkelveger Det er bygget 9,6 km gang- og sykkelveg innenfor 4 km fra skoler 1.2 Det er bygget 11,4 km gang- og sykkelveg totalt langs fylkesveg 1.3 Andelen som sykler har økt fra 2014 Andelen som går har økt fra Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 3.1 Miljøvennlig kollektivtransport Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra God luftkvalitet Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene er gjennomført 3.3 Redusere saltforbruket i vinterdriften Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 4.1 God kollektivtilbud for alle innbyggere 5 prosent økning i antall påstigende i kollektivtrafikken 4.2 Infrastruktur for kollektivtransport Punktligheten for buss er 80 prosent eller bedre Ferdig KVU/KS1 for A-husbanen Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig 4.3 Tilgjengelighet for alle på holdeplasser og 10 holdeplasser oppgradert til universell terminaler utforming i Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier Standarden på veielementer forbedret ved forsterkningsprogrammet 210 km fylkesvei er reasfalteret (dekkefornyelse) 15 km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet 4.5 Trafikksikkerhet Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2015 er lavere enn i 2014 Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 12 km av fylkesveinettet i All vekst i persontransport med gange, sykling og kollektivtransport 4.7 Bidra til redusert bilbruk og økt tilgjengelighet til kollektivtransport Andelen som går, sykler og reiser kollektivt i forhold til biltrafikk er ikke redusert i 2015 Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 250 plasser for bil og 200 plasser for sykkel 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 5.1 Utvikle bærekraftige kollektivknutepunkt Områdeplan for Ski sentrum, øst og ves,t er ferdig Utredning for utvikling av kollektivknutepunktet Lillestrøm og kobling til kollektivbetjening Ahus er ferdig SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

11 3 HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING Driftsbudsjettet for samferdsel og transport utgjør til sammen 1388,5 mill. kr i 2015 for fylkeskommunale midler, og 339 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3. I tillegg er Akershus fylkeskommune tildelt midler gjennom belønningsordningen. Driftsbudsjettet omfatter: Driftstilskudd til kollektivtransport og skoleskyss gjennom Ruter As Drift og vedlikehold av 1816 km fylkesveger Tilskudd til drift av kollektivterminaler Transport for personer med nedsatt funksjonsevne Utøvelse av løyvemyndighet i henhold til yrkestransportloven Samarbeid om kollektivtransporten på Østlandet Tabell 1. Driftsbudsjett fra økonomiplan, AFK-midler. Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Investeringsbudsjettet for samferdsel i 2015 utgjør til sammen 437 mill. kr i fylkeskommunale midler, 261 mill. kr i Oslopakke 3 midler, 29 mill. kr i Belønningsmidler og 4 mill. kr i investeringstilskudd til AKT. Totalt 730 mill. kr i Investeringsbudsjettet omfatter: Store kollektivtiltak Lokale vegtiltak Småinvesteringer i Oslopakke 3 Investering i kollektivterminaler 10 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

12 Tabell 2. Investeringsbudsjett fra økonomiplan. P.NR PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM Kolsåsbanen 56,0 56,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fornebubanen 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 79,0 79,0 Kollektivløsning Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 61,0 0,0 61,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 79,0 0,0 79,0 Strekningsvise tiltak 35,8 38,0 73,8 5,0 40,0 45,0 77,7 4,0 81,7 21,8 30,0 51,8 Mindre utbedringer 73,0 0,0 73,0 98,5 0,0 98,5 90,8 0,0 90,8 68,0 0,0 68,0 Gang- og sykkelveier 176,2 42,1 218,3 159,8 115,5 275,3 9,1 147,5 156,6 31,4 76,5 107,9 Trafikksikkerhetstiltak 80,5 0,0 80,5 48,6 0,0 48,6 44,5 0,0 44,5 58,0 0,0 58,0 Miljø- og servicetiltak 13,0 0,0 13,0 41,9 0,0 41,9 7,0 0,0 7,0 20,0 0,0 20,0 Kollektivtiltak 58,6 57,4 116,0 36,0 81,0 117,0 0,0 85,0 85,0 27,0 130,0 157,0 Planlegging 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 59,9 0,0 59,9 9,0 0,0 9,0 11,9 0,0 11,9 Sum lokale vegtiltak 437,1 180,0 0,0 617,1 449,7 279,0 0,0 728,7 238,1 279,0 0,0 517,1 238,1 279,0 0,0 517,1 Småinvesteringer O3 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringer belønningsmidler 0,0 0,0 29,0 29,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 3,8 0,0 0,0 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 PO7 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 440,9 261,0 29,0 730,9 449,7 284,0 20,0 753,7 238,1 299,0 0,0 537,1 238,1 358,0 0,0 596,1 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 PO7 SUM INVESTERINGER 440,9 261,0 29,0 730,9 449,7 284,0 20,0 753,7 238,1 299,0 0,0 537,1 238,1 358,0 0,0 596,1 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

13 4 DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV Fylkesrådmannen foreslår å bevilge 914,9 mill. kr i Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter As, Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal As Kjøp av tjenester av Akershus Kollektiv Terminaler FKF Ruter får en realvekst på 27,9 mill. kr i 2015 som inkluderer økte midler fra Oslopakke 3 og midler fra den statlige Belønningsordningen. Total ramme fra Oslopakke 3 til Drift og mindre investeringer er 359 mill. kr i 2015, hvorav 20 mill. kr er investeringsmidler. Dette utgjør til sammen en realvekst av driftsmidlene på 4,3 mill. kr fra I tillegg til dette har Akershus fått 73 mill. kr fra belønningsordningen for 2015 til finansiering av driftstiltak i kollektivtrafikken i Akershus. Dette har en realøkning på 22,5 mill. kr fra Belønningsmidlene disponeres til et forsterket busstilbud, harmonisering av buss- og togtilbudet, samt styrket båttilbud. Som ordinært tilskudd fra Akershus fylkeskommune foreslås 773,2 mill. kr i 201, som tilsvarer en realøkning på 1,1 mill. kr fra Vaterland Bussterminal AS får et tilskudd på 15,3 mill. kr i Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2014-tilskudd Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler FKF på 27,8 mill. kr for Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2014-tilskudd. 4.1 DRIFTSTILSKUDD RUTER AS Det foreslås 773,2 mill. kr i ordinært driftstilskudd til Ruter As for 2015, dvs. en realøkning på 1,1 mill. kr fra Halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd fra Akershus fylkeskommune. De resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruters inntekter per reise har i perioden 2008 til 2013 sunket fra 11,74 kr til 10,08 kr samtidig som kostnader per reise har økt fra 20,03 til 20,47. Det ble i 2013 foretatt 309 mill. reiser. Inntektene i perioden sank med 513 mill. kr og kostandene økte med 136 millioner. 1 Dette kan på sikt få konsekvenser for Ruters økonomi. Årsakene til dette er sammensatt, hvor to hovedelementer er fremtredende: Billettprisene øker mindre enn Ruters driftsutgifter og de som har et 30-dagerskort reiser flere reiser en tidligere fremfor de som kjøper enkeltbilletter for hver reise. Oslopakke 3-midlene til drift og småinvesteringer i Akershus utgjør 359 mill. kr, hvorav 20 mill. kr går til mindre investeringer. Driftsmidlene i Oslopakke 3 utgjør en realøkning på 4,3 mill. kr fra Oslo og Akershus har også fått tildelt midler fra belønningsordningen for I 2015 er 27 mill. kr knyttet til en videreføring av driftstiltak i Akershus gjennom forsterket busstilbud på Nedre Romerike og harmonisering av buss- og togtilbudet. I tillegg er det tildelt ytterligere 10 mill. kr til styrking av busstilbudet på Nedre Romerike, 30 mill. kr til drift av båtrute til Fornebu og styrking av båttilbudet til Nesodden. Totalt er det 73 mill. kr i 1 Fra Ruters årsrapport for alle tall i 2013-kr 12 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

14 belønningsmidler til drift av tilbudet i Akershus i Høyere kostnader for fornebubåten enn opprinnelig lagt til grunn, finansieres innenfor samlet ramme for Oslopakke 3-midler og belønningsmidler, og slik at forutsatt styrking av busstilbudet på Nedre Romerike gjennomføres som planlagt. Driftstilskuddet, tilskuddet fra Oslopakke 3, belønningsmidler og Ruters ordinære billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter drift av T-bane og trikk grunnskoleskyss skyss i videregående skole (utover fakturert månedskortpris) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole Det foreslås realøkning på om lag 27,9 mill. kr i tilskuddet i Dette er i følge Ruters beregninger tilstrekkelig til å nå målet om 5 prosent vekst i Om målet nås, er også avhengig av blant annet rammebetingelsene for bilbruk, slik som tilgang på parkeringsplass, bompengeutgifter og kø på hovedveiene. I tillegg vil fylkeskommunen kjøpe skoleskysskort for elever i videregående skole for omtrent 99 mill. kr. KOSTNADSDRIVERE OG EFFEKTIVISERING Deflatoren for kommunale tjenester er lavere enn prisstigningen innenfor drift av kollektivtransport generelt og bussdrift spesielt. Økningen i driftskostnader oppstår ved inngåelse av nye kontrakter, indeksregulering i eksisterende kontrakter eller ved behov for endringer i produksjonsvolum i tidligere inngåtte kontrakter. Eksempel på kostnadsdrivere innenfor kollektivtransporten er: Bransjeavtalen for bussførere Miljødrivstoff Universell utforming Bedre komfort og kvalitet Dimensjoneringsplikten Den største effektiviseringsgevinsten for Ruter er hentet inn ved en omfordeling av innsatsen til områder med godt markedsgrunnlag, samtidig som et nødvendig minimumstilbud opprettholdes i spredtbygde områder. Dette har kommet til syne ved en stor økning i belegget på regionbussene, slik som for bybuss og trikk. Fra 2008 til 2013 har gjennomsnittlig beleggsprosent regnet ut fra setekapasitet økt fra 37 % til 47 %. Dette gir en tilbudseffektivisering på 27 %, og gir uttrykk for at trafikkveksten har vært langt større enn produksjonsveksten. I tillegg kommer dimensjoneringsplikten som ble innført i Det er fortsatt ikke avklart med sikkerhet hva dette koster årlig i økte driftskostnader. I 2015 er det lagt til grunn en foreløpig prognose på 19,3 mill. kr. Dimensjoneringsplikten er omtalt under kap. 4.7 Skoleskyss. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

15 ØKTE MILJØKRAV VIL GI YTTERLIGERE KOSTNADSVEKST FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN Fylkeskommunens resultatindikator (mål) i økonomiplanen for der «andel[en] busser som kjører på fossilfrie drivstoff øker, med mål om fossilfri flåte i 2020» og en tilsvarende målsetting i Oslo kommune vil gi en ytterligere kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikken i Akershus. Av alle reiser i Oslo og Akershus foretas omlag 45 prosent av reisene med buss. 2 Etter Ruters beregninger vil bussparken øke til busser i 2030 fra dagens busser. 3 Ruter har et mål om fossilfri flåte i Det kan bli utfordrende å realisere dette med en videreføring av dagens økonomiske rammer. Ruter har beregnet at full overgang til fornybar energi innen 2020 vil kunne føre til en kostnadsøkning for bussdriften. Det kan derfor på kort og mellomlang sikt oppstå en målkonflikt mellom økt kapasitet for buss i Akershus og målet om en fossilfri flåte innen Ruter har vedtatt en ny miljøstrategi som utgjør grunnlaget for det videre arbeidet på miljøområdet. Ruter velger å ha en dynamisk tilnærming til valg av fornybare energibærere og teknologi, og har signalisert at de vil følge opp målet om en fossilfri flåte i kommende anbud TRAFIKKVEKST I AKERSHUS FRA OG MÅLSATT TRAFIKKVEKST I PERIODEN Figur 1 under viser trafikkvekst i kollektivtrafikken i Akershus i perioden Indeksen inkluderer Ruters transportmidler, NSBs tog og noen utvalgte ekspressbusser med takstavtale med Ruter. Figur 1. Utvikling i faktisk trafikkvekst i kollektivtrafikken og biltrafikken i Akershus i perioden , og mål for samlet kollektivtrafikkutvikling i regionen frem mot Indeksutvikling Akershus. År 2007=100 Indeks År Faktisk utvikling kollektivtrafikk Akershus Mål om 5 % vekst i regionen Biltrafikkens utvikling i Akershus 2 Ruters Årsrapport for Strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur. Ruterrapport 2012: SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

16 Figur 1 viser indeksutviklingen i faktisk utvikling for kollektivtrafikken sammenlignet med en årlig vekst på 5 %. År 2007 er satt lik 100. I figur 1 er kurven for passasjerer kollektivtrafikk er stiplet mellom år Dette grunnet NSBs endret sin metode for beregning av trafikktall for 2012 og Historiske tall justeres ikke. Rapporterte trafikktall for 2012 for NSB er nå justert fra 22 mill. til 24 mill. passasjerer. Ruter har i sin strategiske kollektivtransportplan K2012 beregnet at kapasiteten må økes dersom Akershus skal nå målet om at kollektivtransporten skal ta trafikkveksten i motorisert transport. Med utgangspunkt i dagens situasjon må kapasiteten for regionen samlet økes «omtrent tre ganger befolkningsveksten, og følgelig 5 prosent årlig» (K2012 side 40). I 2011 og 2012 var den årlige veksten i kollektivtrafikken høyere enn det samlede målet på 5 prosent, mens i 2013 har veksten vært noe lavere. Toget har det siste året hatt en økning i antall passasjerer på 7,1 % i Akershus. Den store veksten i togtrafikken kan i hovedsak knyttes til ny pris- og sonestruktur fra oktober Dette ga lavere pris på de lange regionale reisene, økt frekvens og mer bussmating til tog ved ruteendringen i Omleggingen av togtilbudet er en del av den nye grunnrutemodell for tog på Østlandet, med 10-minutters frekvens mellom Asker og Lillestrøm i desember Buss har hatt en lavere vekst i 2013 enn i de foregående år. Trafikkøkningen i Akershus var på 1,5 % Utviklingen viser at Ruter har lykkes med nye rutemodeller og prinsipper for linjenettet der toget er ryggraden i systemet. Utviklingen er en naturlig og ønsket konsekvens av økt mating til tog. Trafikkvekst i Akershus (fra Ruters årsrapporter): ,5 prosent ,5 prosent ,8 prosent ,0 prosent ,7 prosent (I 2012 endret NSB beregningsmetode) ,0 prosent UTVIKLING I BILTRAFIKKEN I perioden har det vært en økning i biltrafikken, men denne har vært lavere enn for kollektivtrafikken. Biltrafikkvekst i Akershus (fra fylkeskommunens årsrapporter): ,0 prosent ,3 prosent ,5 prosent ,8 prosent ,1 prosent ,8 prosent SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

17 TRAFIKKVEKST OG TILSKUDDSUTVIKLING Figur 2. Utvikling i trafikkvekst og tilskudd fra Akershus i perioden Indeksutvikling Akershus. År 2007= Passasjerer kollektivtransport Akershus Tilskudd fra Akershus inkl. O3, 2013-kroner Akershus fylkeskommune har i perioden gitt en realøkning i tilskuddet til Ruter tilsvarende 5 prosent trafikkvekst. Figuren 2 viser indeksjustert tilskudds- og kollektivtrafikkutvikling fra 2000 til Etter innføring av ny pris- og sonestruktur fra oktober 2011, med lavere pris på de lange regionale reisene, passerte tilskuddet veksten i passasjerer. Ruters analyser og erfaringer viser at ambisiøse vekstmål må møtes med kontinuerlig forbedring av kundetilbudet. Dårligere tilbud, som følge av økt reisetid, redusert punktlighet eller manglende komfort, gir raskt negativt utslag på kundetilfredshetsmålingene og dermed redusert vekst i kollektivtrafikken RUTETILBUDET I AKERSHUS I 2015 Fylkestinget har delegert ansvaret til Ruter As: Å bestille og utvikle et best mulig rutetilbud i regionen, innenfor politisk fastsatte rammer. Ruters styre fastsetter det endelige ruteopplegget. Ruteopplegget for 2015 fastsettes av Rutes styre etter fylkestingets behandling av årsbudsjett 2015 og økonomiplan i desember. BUSS 2013 var det første hele året etter den omfattende ruteendringen i desember Flere ekspressbusslinjer fra Akershus til Oslo ble innstilt og erstattet av 10 minutters-avganger lokalt i rushtidene med mating til tog i knutepunktene. Utenom rushtiden, og i helgene, er det i hovedsak avganger hvert 30. minutt. NSB, som samtidig styrket sitt lokaltogtilbud, kan vise til en sterk trafikkøkning på sine lokaltog, langt høyere enn det antallet kunder Ruters busser mater inn til toget. 16 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

18 Resultatene har kommet fordi Ruter, i samarbeid med NSB, og i tråd med fylkeskommunens vedtatte strategier og prinsipper for utviklingen av linjenettet, velger å styrke det lokale busstilbudet og mate til et styrket togtilbud framfor opprettholdelse av ekspressbusser til Oslo med få avganger morgen og kveld. Til tross for store protester ved omleggingen av busslinjene til Skui og Tanum, har etterspørselen økt med 13 % på ett år. Den samme utviklingen ser vi også på trafikken fra Enebakk og Auli, som begge ble lagt om til mating til henholdsvis Lillestrøm og Rånåsfoss i desember Her viser foreløpige tall en økning i etterspørselen på over 10 % begge steder. Matestrategien vil implementeres i andre områder i Akershus, men uten at dette i vesentlig grad skal gå ut over kundenes reisetid. Det legges til grunn at togtilbudet må tilføres kapasitet nok før slik mating kan gjennomføres. Den besparelsen nedleggelse av ekspressbusslinjene utgjør, føres tilbake i det lokale tilbudet i form av hyppige avganger med mating til alle tog i rushtidene, og i størst mulig grad minst 30 minutters rute utenom rushtidene, på kvelder og i helger. Først med et slikt lokalt tilbud også utenom rushtidene vil kollektivtransporten være et reelt alternativ til bil. I 2015 foreslås følgende justeringer og endringer for Ruters regionbusser: Fortsatt forbedring av rutetilbudet i Follo Styrking av lokalt rutetilbud, og redusert reisetid til Oslo for beboerne på Øvre Romerike Bedret bussnett i Lillestrøm, og kortere reisetid fra Bjørkelangen til Lillestrøm Styrking av tilbudet på/i Lørenskog og Ahus Styrking av lokale linjer i Asker og Bærum Fulldriftslinje fra/til Blystadlia Båt I påvente av Fornebubane etableres et båttilbud mellom Fornebu og Aker brygge for å avlaste buss i rushtidstrafikken. Tilbudet vil være i drift fra november 2014 og er et prøveprosjekt ut Prosjektet vil evalueres før utløpet av prøveperioden. 4.2 FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS Samferdselsplanen for Akershus har følgende målsetting: «All infrastruktur skal driftes, vedlikeholdes og utvikles slik at verdiene ivaretas». Dette er tekstlig omtalt i kapittel 3.2 på side 8-11 i Samferdselsplan for Akershus BANESTREKNINGENE I AKERSHUS Forvaltning, drift, vedlikehold og oppgradering ved endt levetid for Kolsåsbanen og Røabanen foreslås finansiert av driftsmidlene fra Oslopakke 3 med til sammen 40 mill. kr i perioden Det er lite hensiktsmessig å stenge banestrekninger for vedlikehold og oppgradering hvert år, og tiltakene er derfor planlagt gjennomført annenhver år, i2015 og Ruter og Sporveien samarbeider om å utarbeide tiltaksoversikt. HOLDEPLASSER, TERMINALER OG BRYGGER I AKERSHUS Holdeplassene i Akershus forvaltes, driftes, vedlikeholdes og oppgraderes av Statens vegvesen på vegne av fylkeskommunen. Det er et behov for oppgradering av flere holdeplasser i Akershus, for å gjøre dem tilgjengelige for alle. Det er i dette budsjettforslaget foreslått å bevilge midler til oppgradering av omtrent 7 holdeplasser i Akershus. Terminalene SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

19 i Akershus driftes og vedlikeholdes av Akershus KollektivTerminaler FKF og Vaterland Bussterminal AS. 4.3 ANDRE TILSKUDDSORDNINGER BELØNNINGSORDNINGEN Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er tildelt statlige belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i perioden (Belønningsordningen). Det ble søkt om mill. kr for fireårsperioden. Det ble tildelt mill. kr. De årlige beløpene er i nominelle kroner fordelt på: 2013: 180 mill. kr 2014: 280 mill. kr 2015: 280 mill. kr 2016: 280 mill. kr Prioriterte formål i Akershus innenfor de tre tiltakspakkene er: Tiltakspakke 1: Økt konkurransekraft gjennom styrking av tilbudet Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og togfrekvens. Styrking av båttilbudet: Frekvens- og kapasitetsøkning på Nesoddbåten, nytt båttilbud mellom Fornebu og Aker brygge. Tiltakspakke 2: Bedre pålitelighet, økt reisehastighet og bedre tilrettelegging ved oppgradert infrastruktur Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus. Ny brygge Fornebu. Tiltakspakke 3: Flere kunder gjennom økte salgs- og markedsaktiviteter Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID og SIS). I Oslo prioriteres kapasitetsøkning på bybuss- og trikkenettet i tiltakspakke 1 og fornyelse av trikkeinfrastrukturen og «kraftfulle fremkommelighetstiltak» i tiltakspakke 2. Utrulling av TID og SIS gjelder begge fylker Tabell 3. Disponering av belønningsmidler i Akershus Beløp i mill. kr Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og togtilbudet Båttilbud Aker brygge Fornebu og Nesodden Sum styrking av tilbudet Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus Brygge Fornebu 8 Sum infrastrukturtiltak Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet Sum informasjonsprogram og markedsaktiviteter SUM BELØNNINGSMIDLER AKERSHUS Sum belønningsmidler Oslo TOTALT BELØNNINGSMIDLER OSLO OG AKERSHUS SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

20 Tilleggsbevilgning 2014 Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har fått 25 mill. kr i økt bevilgning til belønningsordningen for Midlene er per i dag ikke fordelt på konkrete tiltak, og inngår ikke i tabell TILGJENGELIGHETSMIDLER Samferdselsdepartementet har en tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som skal bidra til økt tilgjengelighet til kollektivtransport. I statsbudsjettet foreslås det å avvikle ordningen fra Akershus fylkeskommune har imidlertid søkt om statlige tilskudd for 2015 på prosjekter hvor Akershus Kollektivterminaler FKF er tiltakshaver. Søknaden inneholdt planleggingstiltak på 0,63 mill. kr. Det er forutsatt en egenandel på minimum 25 prosent. Ved tilsagn på alle tilskuddsmidlene det ble søkt om vil egenandelen utgjøre 0,16 mill. kr (25 prosent) og finansieres av Akershus Kollektivterminalers investeringsfond. Tilskuddsmidlene det ble søkt om på 0,47 mill. kr finansieres i stedet av tidligere ubrukte «BRA-midler» på 4,0 mill. kr som er avsatt på disposisjonsfondet. BRA-midler var en tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet som skulle gå til «Bedre infrastruktur, rullende materiell og aktiv logistikkforbedring». I tillegg skal fylkeskommunen utbetale 1,8 mill. kr i egenandel i 2015 for oppgradering av Ås, Blakstad og Vevelstad bussterminaler. Tilsagn om midler til disse prosjektene kom i 2013 og 2014, men prosjektene er forsinket. Resterende ubrukte BRA-midler på 1,7 mill. kr foreslås brukt til egenandeler i KID (KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTENE) I statsbudsjettet for 2015 foreslås en vesentlig reduksjon av midler til fordeling i 2015, og det forventes at ordningen avvikles fra Akershus fylkeskommune vil søke om KID-midler dersom det utlyses i Fylkeskommunen ble tildelt 0,85 mill. kr i KID-midler for 2014, mens søknaden vår på 1,395 mill. kr. Beløpet forutsetter egenandel fra Ruter på 50 prosent. Midlene utbetales direkte til Ruter. Tilskuddet omfatter: Bestillingstransport i Aurskog-Høland, Sørum og Fet Oslorettede fylkesgrensekryssende rushtidslinjer fra kommunene Eidskog (Hedmark), Rømskog (Østfold) og Aurskog-Høland. 4.4 OSLOPAKKE 3 BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK Oslopakke 3 bidrar med midler til drift og småinvestering i kollektivtrafikken i Akershus. Rammene fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikken i Akershus er økt i 2017 og 2018, jamfør Handlingsprogrammet for Oslopakke Dersom en sammenligner med tidligere handlingsprogram. Tabell 4 viser fylkesrådmannens forslag til disponering i perioden SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

21 Tabell 4. Disponering av Oslopakke 3-midler til drift og mindre investeringer i Akershus Beløp i mill kr Modernisering av infrastruktur Oppgradering infrastruktur Kolsåsbanen til Bekkestua Økt frekvens Røabanen Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås T-banetiltak Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Trikketiltak Busstilbud Follo, opprettholdt og styrket Busstilbud Romerike, opprettholdt og styrket Busstilbud Akershus Vest, opprettholdt og styrket Bussdrift Nesoddbåtene Båtdrift Tilbudsstyrking buss og båt uspesifisert kapasitet/frekvens Uspesifisert tilbudsstyrking buss og båt Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Ny, forenklet sone- og prisstruktur Plan, informasjon og pris SUM O3 AKERSHUS Årlig ramme fra Oslopakke Herav drift Herav småinvesteringer Midlertidige omdisponeringer VATERLAND BUSSTERMINAL AS Det foreslås et tilskudd på 15,3 mill. kr til Vaterland Bussterminal AS for Vaterland Bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune (78,5 prosent eierandel) og Oslo kommune (21,5 prosent eierandel). Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus Kollektiv Terminaler FKF. Det er ingen ansatte i selskapet. Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT), skilles ut i regnskapet til AKT, og rapporteres til styret for Vaterland AS. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen. Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene og andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tidligere tilskudd til driften ble gitt i form av husleie 20 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

22 for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter. 4.6 AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler på 27,8 mill. kr for Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2014-tilskudd. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler). Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst, Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT drifter følgende terminaler og brygger/fergeleier: AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av drifts- og investeringsrammer for AKT i Økonomiplanen kapittel SKOLESKYSS Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående opplæring. Elever i grunnskolen som bor mer enn 2 og 4 km fra skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, har rett til fri skoleskyss, jf. opplæringsloven. Elever med varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Elever med funksjonsnedsettelse og elever bosatt slik at kollektivdekning mangler, får et transporttilbud med minibusser eller drosjer gjennom Ruters datterselskap, Konsentra AS. Skoleskyss finansieres gjennom det generelle tilskuddet til Ruter og inntekter fra skolekort for grunnskole og videregående skole. Ruters beregning viser at dette totalt utgjør ca. 346 mill. kr. SKOLEBUSS/RUTEBUSS I Akershus er det ca elever med rett til gratis skoleskyss. Disse fordeler seg på henholdsvis grunnskoleelever og videregående skoleelever. Hovedvekten av disse elevene fraktes med rutebusser og skolebusser. Ruters kostnader fordelte seg i 2014 med anslagsvis kr 39 mill. på rutebuss og kr 83 mill. kr på skolebuss. Det legges til grunn at dette også vil være kostnadsbildet for SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

23 SPESIALSKYSS Kostnadene til spesialskyss for elever med funksjonsnedsettelse dekkes av tilskuddet til Ruter. Transporten utføres av Konsentra, som også organiserer skoleskyss for elever uten kollektivdekning. Elever som får skyss på medisinsk grunnlag utgjør ca. halvparten av antall elever som får skyss med minibuss/drosje. Konsentra utførte 1. halvår 2014 transport for elever i grunnskoler og videregående skoler og turer. Det er ikke beregnet en økning av elever som på grunn av funksjonsnedsettelse trenger spesialskyss. Totalkostnader på transport med drosje/minibuss er for 2015 budsjettert til 176 mill. kr. DIMENSJONERINGSPLIKTEN Dimensjoneringsplikten pålegger fylkeskommunen å sikre skoleelever med sitteplass og setebelter i buss. Det ordinære tilskuddet til Ruter omfatter 19,3 mill. kr for å kompensere for ekstrakostnader i forbindelse med gjennomføring av dimensjoneringsplikten. Nivået på kompensasjonen kan nedjusteres i løpet av 2015 dersom nye beregninger viser at ekstrakostnadene blir lavere enn tidligere antatt. Kompensasjon for 2015 er redusert med 2,3 mill. kr sammenlignet med kostnadsnivået for Dette gjøres som en følge av at Ruter har varslet en lavere kostnad for dimensjoneringsplikten. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnaden og Ruter vil rapportere endelig forbruk mot slutten av SKOLEBILLETTER VIDEREGÅENDE SKOLE Fylkeskommunen kjøper skolebilletter til elever i den videregående skole til persontakst. Kostnaden for 2015 er beregnet til om lag 99 mill. Dersom utgiftene til skoleskysskort øker som følge av at antall elever med rett til skoleskyss blir høyere enn beregnet, vil utgiftsøkningen måtte dekkes av fylkeskommunen. 4.8 TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP I henhold til yrkestransportlova har fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til person- og godstransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Fra 1. januar 2015 overføres ansvaret for løyveordningen for godsog turvogner til Statens vegvesen. Det innebærer reduksjon av inntekter fra løyvegebyr på om lag 2 mill. kr. Utbetaling av returbeløp forventes å ligge på ca. 0,6 mill. kr i Ordningen med returgebyr er foreslått opphevet fra og med Det budsjetteres videre med 0,6 mill. kr i kostnader knyttet til administreringen av løyver (annonsering av ledige løyver, drift av internettløsning, utarbeidelse av analyser mm) og oppfølging av sivil transportberedskap. Det budsjetteres med en netto merkostnad på 1,1 mill. kr som overføres fra disposisjonsfondet i Administrasjonskostnadene forventes å bli noe lavere på sikt, og foreslås dekket innenfor programområdet for samferdsel og transport fra og med TRANSPORT FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Det foreslås 48,9 mill. kr til TT-transport (transport for personer med nedsatt funksjonsevne) i 2015, dvs. på samme reelle nivå som i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

24 Fylkeskommunen har ansvar for organisering og drift av transporttjenesten for personer med nedsatt funksjonsevne. TT-ordningen er et tilbud om fritidsreiser for innbyggere i fylket med nedsatt funksjonsevne, og som på grunn av dette ikke kan benytte offentlig kollektivtransport. Per juli 2014 var det registrert godkjente brukere i ordningen. Antall brukere har holdt seg stabilt det siste året. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

25 5 INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV Oslopakke 3 er en viktig finansieringskilde for både store kollektivtiltak og mindre investerings- og driftstiltak i kollektivtrafikken. Driftsmidlene håndteres av Ruter, som sørger for samordning med andre finansieringskilder i utviklingen av det kollektive trafikktilbudet. Oslopakke 3 tar hensyn til gradvis styrking av trafikktilbudet i Akershus, ikke minst drift på planlagte utvidelser. Kollektivtiltak på veg står også sentralt for utviklingen av kollektivtrafikken. Disse tiltakene beskrives i kapittel 7.8. Tabell 5. Større kollektivtiltakene finansiert av Oslopakke 3 Tiltak (tall i mill. kr) Kolsåsbanen Fornebubanen Kollektivløsning Ahus* Sum store kollektivtiltak * Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus 5.1 KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU Ruter har utredet alternative løsninger for kollektivbetjening av Fornebu som et felles oppdrag for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å arbeide videre med en metroløsning fra Fornebu senter via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Fornebubanen vil gi en samlet reisetid på 12 minutter fra Fornebu senter til Majorstuen og erstatte dagens busslinjer som går mellom Oslo sentrum og Fornebu. Fornebubanen vil doble kapasiteten fra passasjerer i timen til passasjerer i timen, og den vil bli en av de høyest trafikkerte grenbanene med stor trafikk i begge retninger. Fornebubanen blir en 8,3 km T-banetunnel mellom Fornebu og Majorstuen med 6 stasjoner. Banen har et foreløpig kostnadsanslag på 10 mrd. kroner +/- 25% usikkerhet, og den er ikke fullfinansiert per i dag. Det er satt av 1,2 mrd. kr i Oslopakke 3, 0,5 mrd. kr fra opprinnelige grunneierbidrag og det er gitt løfter om 50 % finansiering fra staten. Gjenstående finansiering, ca. 3,3 mrd. kr, må dekkes av lokale bidrag og/eller ved tilskudd fra andre bidragsytere. Mer nøyaktig kostnadsanslag vil foreligge etter gjennomført forprosjekt og KS2. Planarbeidet pågår og forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) for strekningen Fornebu senter Lysaker er oversendt Bærum kommune til politisk behandling. Fornebubanen skal etter planen ferdigstilles i Det ble i regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 bevilget 25 mill. kr til planlegging av Fornebubanen, med forutsetning om at det inngås bymiljøavtale med Oslo og Akershus. KOLLEKTIVFELT SNARØYVEIEN Bygging av kollektivfelt i nordgående retning langs Snarøyveien, fra Bernt Balchens vei til Oksenøyveikrysset pågår og vil bli ferdigstilt i juni Kostnaden for prosjektet er anslått til om lag 41 mill. kr (usikkerhet +/- 20 prosent), dvs. en kostnadsramme på 48 mill. kr. Av bevilgede midler til kollektivbetjening Fornebu har prosjektet tidligere fått 2,5 mill kr, 24 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

26 15 mill kr og 8 mill kr. Sluttfinansieringsbehovet i 2015 på 14,9 mill. kr dekkes av tidligere bevilgning. BÅTTILBUD FORNEBU I påvente av Fornebubane etableres et båttilbud mellom Fornebu og Aker brygge for betjening av rushtidstrafikk. Tilbudet finansieres med midler fra Belønningsordningen og vil være i drift fra høsten KOLSÅSBANEN Kolsåsbanen ble åpnet i oktober I Oslopakke 3 er det satt av 56 mill. kr i 2015 til restfinansiering av banen. 5.3 KOLLEKTIVBETJENING AHUS På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008 ble det igangsatt utredning om en mulig T- baneforlengelse fra Ellingsrudåsen til Ahus og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i Fylkestingets møte 23. september (sak nr. 78/10). Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes. I et samarbeid med Oslo kommune og Lørenskog kommune skal det utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) for «Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo». Oslo og Akershus er formelt oppdragsgiver for prosjektet og Ruter har fåttoppdraget med å utarbeide KVU med tilhørende ekstern kvalitetssikring (KS1). KVU vil foreligge vinteren 2015 og KS1 vil bli gjennomført våren Målsettingen er at KVU og KS1 skal behandles politisk i juni MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK Det er i Oslopakke 3 satt av 20 mill. kr i 2015 og 20 mill. kr i 2017 til småinvesteringer på metrolinjene i Bærum, jf. tabell 4. under kapittel AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) Det foreslås 3,8 mill. kr i finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 15 Fylkeskommunale foretak i Økonomiplan SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

27 6 DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG Sammen med økt andel av kollektivtransport for persontransport, er det å opprettholde og øke standarden på fylkesvegnettet sentralt for å nå målet om økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper. Midlene på driftsbudsjettet går til drift og vedlikehold av fylkesveger. Vegvedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f.eks. dekkelegging. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at vegene er farbare, f.eks. brøyting og strøing. Fylkesvegnettet utgjør km veg. I tillegg kommer gang- og sykkelveger. All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene er femårige og geografisk avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f.eks. brøyting og strøing, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelse, vegoppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger, mens andre er mindre og mer avgrenset. I budsjettet for 2015 foreslås midlene prioritert til faste driftsutgiftene (driftskontrakter), samt å holde vegkapitalen på uendret nivå. En betydelig andel av etterslepet på dekke er hentet inn de siste årene og nivået på dekkebevilgningen er noe redusert sammenlignet med tidligere. Framover bør man prioritere å redusere etterslepet på veilys, rekkverk, skilt og bruer. Bevilgningen til trafikksikkerhet (drift øvrig) foreslås økt med 2 mill. kr sammenlignet med Midlene er forutsatt benyttet til oppstart av et program for skilting av forkjørsregulering som vil gi økt trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Kapittelet gir også en prognose for innhenting av etterslep på fylkesvegene i Akershus for perioden Beregningen er utført av Statens vegvesen og er basert på totalt anslått etterslep i Akershus, estimert årlig normalbehov for å opprettholde standarden per år og bevilgningsnivå utover beregnet normalbehov per år. 6.1 RAMMER OG FØRINGER Det foreslås 421,8 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2015, dvs. en realnedgang på 9,5 mill. kr. Rammen foreslås fordelt med 170,9 mill. kr til vedlikehold og 250,9 mill. kr til drift. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f.eks. brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f.eks. dekkelegging. Driftsrammen foreslås fordelt med 204,4 mill. kr til faste kontrakter, 30,5 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 16 mill. kr til vegoppmerking. Vedlikeholdsrammen foreslås fordelt med 136,2 mill. kr til dekkelegging, 14,9 mill. kr til bruvedlikehold og 19,8 mill. kr til øvrig vedlikehold. Det fremlagte driftsbudsjettet vil bidra til å opprettholde dagens standard på veiene, samt dekke prisøkning utover ordinær prisstigning på driftskontraktene tilsvarende 13 mill. kr. Det antas at prisveksten i driftskontraktene vil flate ut mot slutten av kommende økonomiplanperiode. 26 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

28 Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring. Rammen til innhenting av etterslep er isolert sett økt i statsbudsjettet for 2015, men fylkeskommunen taper på øvrige endringer i inntektssystemet. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses på isolert når innhentet etterslep vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter bl.a. et forsterkningsprogram som bidrar til å bringe veistrekninger opp mot normert standard. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet innebærer at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE KARTLEGGING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET I februar 2013 forelå en etterslepskartlegging for alle landets fylker (Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Resultat av kartlegging. Statens Vegvesen rapport nr. 183). Tallene i rapporten er angitt med gjeldende regler for merverdiavgift (25 prosent) innført fra 1. januar 2013 (bruttotall). Det oppdaterte grunnlaget viser et anslått samlet behov på ca. 1,2 mrd kr (brutto). Forfallskartleggingen vil oppdateres av Statens vegvesen i pågående arbeidet med rutevise utredninger som er et grunnlag for transportetatenes innspill til Nasjonal transportplan I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov til innhenting av vedlikeholdsetterslep og til oppgradering. Forfallsrapportene har imidlertid lagt inn som premiss at det er mulig å skille mellom etterslep og vedlikehold. Kartleggingen har anslått etterslep pga. utilstrekkelig vedlikehold samt tilhørende nødvendige oppgraderinger. Kartleggingen omfatter ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard (kurvatur, stigning, vegbredde etc.), bedret trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. Det er også vanskelig å skille klart mellom innhenting av vedlikeholdsetterslep over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet og investeringer som bidrar til innhenting av vedlikeholdsetterslep. For eksempel vil tiltak i forsterkningsprogrammet bidra til å innhente det som er definert som vedlikeholdsetterslep. Figur 3 illustrerer tilstandsutviklingen, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

29 Figur 3. Tilstandsutvikling veg Oppjustert til 2015-kr (prisvekst 3,0 prosent de siste årene) er beregnet vedlikeholdsetterslep ca. 1,3 mrd. kr brutto og 1,1 mrd. kr netto. Det er betydelig men varierende usikkerhet knyttet til kostnadsoverslagene for de ulike vegobjektene. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til kostnader for de mest omfattende oppgraderingstiltakene (særlig tunneler). Tabellen nedenfor viser estimert behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype. Tabell 6. Beregnet behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype per (2012-kr og kr). HP Beregnet etterslep (bto) 2015 (nto) Drenering Dekkefornyelse inkl. grusveger Forsterkning (investering)* Vegutstyr (inkl. tunnel) Bru SUM Basert på årsresultatet 2013 er det lagt til grunn 20 pst. mva. på forsterkning, ellers 25 pst. mva. Det er registrert behov for tiltak i alle tunneler. De største tiltakene er knyttet til diverse utskifting av utstyr, noe som omfatter alle tunnelene og utgjør ca. 84 pst. av det totale behovet. For å oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften er det registrert behov for mindre tiltak i to tunneler, Blåkollen tunnel på fv. 159 og Bekkestuatunnelen på fv For drens- og avløpsanlegg gjelder den aller største delen av etterslepet manglende vedlikehold eller utskifting av stikkrenner, rør og kummer. Resterende behov er knyttet til grøfter. Det vurderes ikke som aktuelt å forsterke grusveger i Akershus uten samtidig å legge fastdekke. Det er imidlertid gjennomført en overordnet vurdering av forsterkningsbehov som er nødvendig for å kunne legge fast dekke på disse vegene. Behovet beløper seg til ca SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

30 mill. kr, og er vurdert å være en ren investering for å gi de aktuelle vegene en helt ny standard. Disse kostnadene er derfor ikke medregnet i etterslepsbehovet for Akershus. I Akershus er det flere gamle bruer med så lav standard at hel eller delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. En del av oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene. For bruer der total rehabilitering er nødvendig vil dette innebære omfattende prosjekter som må finansieres over investeringsbudsjettet. Kostnadene til utskifting av Frogner bru på fv. 260 (om lag 41 mill. kr +/-40 pst) utgjør et stort enkeltbidrag av totalbehovet. BEREGNET ENDRINGER I ETTERSLEPET Forfallsrapporten utarbeidet i 2012 gir det beste anslaget for hvor stort vedlikeholdsetterslepet er på vegnettet i Akershus. Tallene i etterslepskartleggingen legges til grunn for beregning av innhentet etterslep i perioden og forventet reduksjon i årene Statens vegvesen Region øst har beregnet endringer i etterslepet med utgangspunkt i et estimert årlig normalbehov per vegobjekt og faktisk bevilgningsnivå (driftsbudsjettet og aktuelle investeringsposter). Med den gråsonen som er mellom ordinært vedlikehold og innhenting av vedlikeholdsetterslep vil en slik beregning nødvendigvis være av teoretisk art. Det er anslått at etterslepet på fylkesveiene i Akershus er redusert med om lag 18 prosent i perioden STRATEGI OG PLANER FOR VIDERE INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET Etterslepet på dekkestandard har hittil vært prioritert, både fordi det gir trafikantene raske forbedringer og fordi asfaltlegging ikke krever lang planlegging. Bruvedlikeholdet bør ligge jevnt fordelt gjennom hele 15-årsperioden, fordi et etterslep på bruene vil være mer kritisk enn et etterslep på resten av vegnettet. Mindre tiltak er hittil gjennomført løpende innenfor gjeldende bevilgninger og det gjennomføres mer omfattende tiltak på Rånåsfoss bru som blir ferdigstilt i Tunnel og drenering er også etterslepselementer som bør ha en jevn fordeling over perioden. Når de ulike fylkesvegtunnelene skal få sin oppgradering må dette planlegges sammen med tilsvarende oppgradering av riksvegtunnelene både i Oslo og Akershus, slik at de trafikale konsekvensene blir minst mulig. Utbedring av etterslepet for vegutstyr (rekkverk, skilter, belysning, rasteplasser m.m.) er elementer som må få en opptrapping mot slutten av 15-årsperioden. På dette området ble det satt av noe midler til tiltak i 2014 og foreslås en ytterligere opptrapping i 2015 for å redusere denne typen etterslep. 6.3 BUDSJETTFORSLAG Det foreslås en netto ramme på 421,8 mill. kr til drift og vedlikehold i Dette er en reell nedgang i rammen til drift og vedlikehold på 9,5 mill. kr. Foreslått bevilgning vil være tilstrekkelig til å opprettholde vegkapitalen på samme nivå som Deler av rammen må brukes til å dekke kostnadsøkninger knyttet til nye driftskontrakter. Det foreslås 170,9 mill. kr til vedlikehold av fylkesveger i Dette omfatter 136,2 mill. kr til dekkelegging, 14,9 mill. kr til bruvedlikehold og 19,8 mill. kr til øvrig vedlikehold. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

31 Det foreslås videre en ramme på 250,9 mill. kr til drift av fylkesveger i Dette omfatter 204,4 mill. kr til drift faste kontrakter (inkl. veglys, elektrokontrakter tunnel og strøm), 30,5 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 16 mill. kr til vegoppmerking. Tabell 7. Drifts- og vedlikeholdstiltak budsjett 2015 (mill. kr) Budsjettforslag 2015 Ansvar/programområde Budsjett 2014 (nto. dr. utg) Budsjett 2014 (bto. dr. utg) Budsjett 2015 (nto. dr. utg) Budsjett 2015 (bto. dr. utg) Dekkelegging Bruvedlikehold Vedlikehold øvrig Fylkesveier vedlikehold Drift faste kontrakter Drift øvrig Veioppmerking Fylkesveier drift Sum drift og vedlikehold fylkesveier Større reinvesteringer bl.a. knyttet til bruer, vegutstyr og tunneler, finansieres over investeringsbudsjettet. De største tunnelkostnadene er knyttet til utskifting av teknisk utstyr som har nådd eller vil nå forutsatt levealder innen få år. Utsettes disse arbeidene vil det påløpe økte driftskostnader og redusert sikkerhetsnivå i tunnelene. DEKKELEGGING OG FORSTERKNING I forslaget til prioritering er det foreslått 136,2 mill. kr i 2015 til dekkefornyelse. Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. I mange tilfeller må mer omfattende vegutbedring til for å få bredde nok til forsterket vegfundament. Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, til gjennomgående vegutbedring. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet og sikkerhet, og bedre dekkelevetid. Systematisk forsterkning ved dekkefornyelse vil gi bedre økonomi i dekkevedlikeholdet. Ved å gjøre nødvendig forsterkning av vegfundamentet i forbindelse med dekkefornyelser vil man raskest greie å lukke etterslepet på dekketilstanden. Vi vil dermed kunne få et treffsikkert tiltak for økning av dekkelevetidene og et betydelig bidrag til å holde kostnadene for dekkevedlikeholdet nede. Forsterkning kan utføres som en del av dekkearbeidet, eller som en særskilt vegutbedring. Fra 2012 ble det etablert en egen post til et forsterkningsprogram på investeringsbudsjettet. Der forsterkning er avhengig av vegutbedring (omlegging av kurvatur o.l.) finansieres tiltak i hovedsak over investeringsbudsjettet, primært forsterkningsprogrammet på programområdet mindre utbedringer. FASTE KONTRAKTER Driftskontraktene og noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger. De faste kontraktene omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. Kontraktene omfatter også inspeksjon og 30 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

32 registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av vegnettet. Tabellen under gir en oversikt over de faste kontraktene. Tabell 8. Faste kontrakter drift Kontraktsnavn/område 0201 Asker og Bærum (Driftskontrakt) 0202 Romerike Vest (Driftskontrakt) Fylkestinget vedtok i juni 2013 at tiltak 8,10 og 15 i Saltsmart skulle forhandles inn i gamle kontrakter (FT sak 51/13): - 8. Maksimal hastighet 40 km/t for brøyting på Strategi bar veg (DkA og DkB) Krav til bruk av slapseelement på veger med Strategi bar veg (DkA og DkB) Krav til kompetanse for utførere. Tiltakene ble innarbeidet i alle driftskontrakter i Akershus fra vintersesongen 2014/15 innenfor gjeldende rammer. Det arrangeres for øvrig kurs for alle som arbeider med vinterdrift i kontraktene med fokus på så lav saltbruk som mulig. I opplæringen vektlegges mekanisk fjerning av snø og strøing med optimale saltmengder. I tillegg omfatter opplæringen en egen del om Trafikksikkerhet og vinterdrift. Fra Til og med Mesta AS Veidekke Industri AS Follo (Driftskontrakt) Mesta AS Romerike Øst (Driftskontrakt) 0205 Romerike Midt (Driftskontrakt) Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Veglys for hele Akershus (arbeid med ny kontrakt pågår) Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Romerike og Follo. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Asker og Bærum Veidekke Industri AS Peab NUF Otera men forlenget på opsjon t.o.m Otera Infra AS OneCo Samferdsel AS Signalanlegg Swarco Norge AS Strøm Entreprenør Bergen energi Varighet SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

33 Tabellen nedenfor viser anslått kostnadsutvikling for driftskontraktene de kommende årene i løpende kr, basert på forventet prisstigning og kjennskap til markedet og kontraktene. Tabell 9. Anslått kostnadsutvikling for driftskontrakter, i mill krone Driftskontrakter (bto) Veglys, tunnel, strøm (bto) Sum brutto Sum netto Endringer i behovet til driftskontraktene gir isolert sett behov for en økning i rammene til drift og vedlikehold på 13 mill. kr i Følgende forhold forklarer kostnadsendringer fra : a) Ny elektrokontrakt for tunneler Romerike og Follo fra fører til kostnadsøkning i b) Ny veglyskontrakt har oppstart , dette gir en kostnadsøkning i c) Kostnadene til veglys er oppjustert i eksisterende kontrakt. Veglysentreprenøren har gjennomført registrering av veglys og har avdekket et stort avvik i forhold til mengden lampepunkt beskrevet i kontrakten. Dette gir en kostnadsøkning fra og med Statens vegvesen har på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å vurdere om kostnadene til driftskontraktene vil øke fra Mye tyder på at prisnivået i kontraktene vil stabilisere seg mot slutten av kommende ØP-periode. PRINSIPPER FOR DRIFTSANSVAR GANG- OG SYKKELVEG Fylkestinget behandlet i mai 2012 sak om utvidet overtakelse av gang- og sykkelveger langs det som var fylkesveger før 2010 (FT 86/12). Dagens ordning med delt ansvar er komplisert og vanskelig å forholde seg til for beboere og trafikanter som ikke vet hvor de skal rette klager og forespørsler. Det er også komplisert for entreprenører og utbyggere som må forholde seg til to eiere f.eks. når de skal krysse fylkesveg med ledninger eller søke om andre inngrep. Fylkestinget sa i 2012 nei til å overta driftsansvaret for eksisterende gang-/sykkelveger langs det gamle fylkesvegnettet siden fylkeskommunen ikke vil bli kompensert økonomisk ved overtakelse av ansvaret. Langs det som var fylkesveg før 2010 har kommunene ansvaret for drift og vedlikehold av gang-/sykkelveger, mens fylkeskommunen har ansvaret for gang-/sykkelveger langs tidligere riksveg som ble fylkesveg fra Fortau regnes som en del av vegen og ansvaret for grunnerverv, drift og vedlikehold er som for kjørebanen. Grunnervervkostnadene for nye gang- og sykkelveger langs nye fylkesveger (tidligere riksveger) dekkes over investeringsbudsjettet for prosjektene. Dette er også gjeldende prinsipp fra og med 2013 for nye gang- og sykkelveger langs de gamle fylkesvegene, jf. FT 86/12. I saksgrunnlaget fra 2012 ble det imidlertid ikke problematisert eller konkludert med, om fylkeskommunen har driftsansvaret når den bygger nye gang-/sykkelveger langs det som var 32 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

34 fylkesveg før Dette kom følgelig heller ikke klart fram i brev fra Statens vegvesen til kommunene i Akershus av 12. desember 2012 om gjeldende ansvarsdeling. I tilsvarende sak om ansvarsdeling for veglys ble det fattet eksplisitt vedtak om at fylkeskommunen har driftsansvaret for nye anlegg langs gammel fylkesveg. På generelt grunnlag er det vanskelig å se at driftsansvaret for nye veglysanlegg og gang-/sykkelanlegg langs de gamle fylkesvegene skal følge ulike prinsipp. Fylkeskommunen har som omtalt ansvaret for grunnervervet og blir således eier av grunnen langs både «gamle» og «nye» fylkesveger. Det er åpnet om lag 12 km ny gang-/sykkelveg i perioden 2012 t.o.m Den ofte dårligere standarden på gang- og sykkelveger som kommunene har ansvar for gir kvalitetssprang, og er lite forenlig med uttalt satsing på å få flere til å gå og sykle. Det kan også bety dårligere trafikksikkerhet da flere syklister velger å bruke kjørevegen fremfor gang- /sykkelvegen på grunn av ujevne og oppsprukne dekker. Det er blitt flere vintersyklister, og disse bruker også kjørevegen når gang/sykkelvegene blir sent brøytet. For driftssiden er det hensiktsmessig at samme entreprenør har ansvaret for kjørevegen og gang-/sykkelvegen, særlig i kryssområder mht. snøopplag. I tillegg vil en unngå at gående og syklende bruker kjørevegen fremfor gang-/sykkelvegen ved sen brøyting av denne, eventuelt i perioder velger bil fremfor å gå eller sykle. Fylkestinget bes på denne bakgrunn gjøre prinsipielt vedtak om at fylkeskommunen har driftsansvaret for alle nye gang-/sykkelveganlegg som fylkeskommunen eller staten finansierer langs dagens fylkesvegnett. Det vises i denne sammenheng også til at det var en forutsetning for forvaltningsreformen at kommunene ikke skulle påføres økte utgifter. BRUVEDLIKEHOLD Det foreslås 14,9 mill. kr til bruvedlikehold i Dette er vedlikeholdsoppgaver som ikke inngår i driftskontraktene, men utlyses i egne kontrakter. Behovet på denne posten er noe lavere enn i Dette skyldes at mange mindre tiltak er gjennomført og at større vedlikeholdsprosjekter står for tur. For flere gamle bruer er standarden så lav at hel eller delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. En del av oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene. Dette innebærer at nye og mer omfattende prosjekter må defineres som egne prosjekter på investeringsbudsjettet. Det er i 2014 gjennomført tiltak på Ekornrud bru i Oppegård, brua Tangen 2 i Enebakk, Langbruslora i Aurskog Høland, Brandstad bru i Ski, kulvert ved Sørumsand skole i Sørum, og Risa bru i Ullensaker. I tillegg diverse ad-hoc-tiltak. Det var også planlagt tiltak på Tømte bru i 2014, men tiltak her må inntil videre utsettes siden det ikke er gitt tillatelse fra berørt privatperson til å rive en kulvert. Tiltak på bruene Kvisla, Ramsås, Meldvold og Rånåsfoss er under prosjektering. VEDLIKEHOLD ØVRIG Midler til øvrig vedlikehold går til mindre vedlikeholdsoppgaver gjennom året (bl.a. utskifting av stikkrenner, mindre utbedringer og andre strakstiltak i forbindelse med ras, flom o.l.). Det foreslås en bevilgning i 2015 på 19,8 mill. kr. Midlene til tiltak vil bidra til å redusere etterslepet på vegkropp og vegutstyr. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytingen av vegkropp og vegdekke og for tilstandsutviklingen på vegdekket. Drenstiltak vurderes som lønnsomme og SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

35 har et stort nyttekostnadsforhold der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt. Den største delen av etterslepet her gjelder vedlikehold/utskifting av stikkrenner. Utbedringer ses i sammenheng med driftskontraktene. Vegutstyr er blant annet murer, rekkverk, kantstein, skilt, leskur, støyskjermer, veglysanlegg, signalanlegg og rasteplasser, rensk og ettersikring av fjellskjæringer, samt drift og vedlikehold av grøntanlegg. Det har oppstått etterslep som følge av slitasje, skader, aldring o.a. Det største behovet er knyttet til oppretting og utskifting av vegbelysning. Utbedringer ivaretas dels gjennom tilleggsoppdrag til driftskontrakten for veglys. VEGOPPMERKING Det foreslås 16 mill. kr i 2015 til vegoppmerking. TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK (DRIFT ØVRIG) Bevilgningen til Trafikksikkerhetstiltak (Drift øvrig) foreslås styrket med 2 mill. kr i 2015, dette gir en bevilgning på totalt 30,5 mill. kr i Veksten vil gå til oppstart av et program for skilting av forkjørsrett som totalt er anslått til å koste om lag 7 mill. kr. Kostnadene omfatter i hovedsak utgifter til skilt, vegoppmerking, opparbeidelse av sikt og ev. utbedring av vegkryss. En kartlegging av behov for forkjørsregulering av veger og gjennomføring med sikte på likeartet praksis over hele landet, er tiltak nr. 47 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (s. 197). Kartleggingen som er utført av Statens vegvesen viser at forkjørsregulering gjennomgående har ført til en reduksjon i antall ulykker og antall skadde personer. Etter skilting av forkjørsregulering har det vært en reduksjon av kryssulykker generelt og fotgjenger-/sykkelulykker særskilt. Funnene ser ut til å bekrefte at bilførere i større grad retter sin oppmerksomhet mot trafikken og kryssende fotgjengere på forkjørsvegen, i stedet for biltrafikk fra høyre. Nedenfor gis en omtale av øvrige tiltak som gjennomføres med midler fra denne bevilgningen. Trafikktekniske tiltak - signalanlegg, skilting og sikring Posten omfatter planlegging av nye signalanlegg og drift av signalanlegg, oppsetting av nye skilt, skiltfornying, utbedring av trafikkfeller og sikring av gangfelt. Holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid Denne posten omfatter trafikksikkerhetstiltak overfor trafikantene som trafikksikkerhetskampanjer og opplæring. Tiltak for holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid er beskrevet i «Handlingsplan for trafikksikkerhet ». Bevilgningen omfatter midler til trafikksikkerhetskampanjer, ulike tiltak for ungdom år og voksne, samt kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Det foreslås høy aktivitet rettet mot ungdomsgruppen som er overrepresentert i trafikkulykkene. Dette er en gruppe der det er stort potensial for å redusere antall drepte og hardt skadde. Det er også behov for økt satsing på opplæring for de over 65 år. Målet er en fortsatt nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken, og at flere skal gå og sykle. Økningen i antall gående og syklende bør skje uten økning i antall ulykker med myke trafikanter. 34 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

36 Tiltak: - 1. klasse grunnskolen: Alle førsteklasser i Akershus får refleksvest og refleksdyr til skolesekken. Rundt skolestart har Statens vegvesen i samarbeid med politiet stor kontrollvirksomhet i områder rundt skolene. - Gå til skolen tryggere skolevei: Målet for ordningen «Gå til skolen tryggere skolevei» er økt trafikksikkerhet for elevene samt og bidra til at flere elever går til og fra skolen, herunder aktivitetsskolen. Den nye ordningen «Gå til skole Tryggere skolevei» gir skoler støtte til å gjennomføre tiltak og arrangere konkurranse for å få flere til å gå til og fra skolen. Når flere går til skolen oppnås også både en helsegevinst og en miljøgevinst. Alle skolene i Akershus inviteres til å søke midler fra ordningen som er rettet mot elever på trinn. - Si ifra!: Kampanjen retter seg mot ungdom, videregående skole elever i 2.klasse. Kampanjeperioden strekker seg fra januar til april. Målet er at alle 34 videregående skoler i fylket skal delta. I kampanjeperioden blir det gjennomført flere kontroller langs vegen med fokus rettet mot de unge bilistene og deres passasjerer. - Russ: Alt arbeid rettet mot russen er et samarbeid mellom administrasjonen i fylkeskommunen, Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk, og det gjennomføres samarbeidsmøter med alle aktører to ganger i året. Russestyrene og skolens administrasjon inviteres til seminar hver høst. Seminaret er et bidrag til russestyrenes arbeid med å legge til rette for en positiv russefeiring som ikke vil gå på bekostning av helse, skolearbeid, medelever, foresatte og nærmiljø. Målet med seminaret er å gi deltakerne et grunnlag for å jobbe for en trafikksikker russetid. Russpåvei.no er en nettside med informasjon til russen om russebil/-buss. Siden ble åpnet våren Refleksdag: Hver høst arrangeres den nasjonale refleksdagen som markeres mange steder i Akershus. Ny handlingsplan for trafikksikkerhet FTU (Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i Akershus) er ansvarlig for utarbeidelse og oppfølging av fylkeskommunens handlingsplan for trafikksikkerhet. I Vegtrafikklovens 40 a heter det at: «Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.» Forslag til ny handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune, og skal behandles politisk høsten Planen vil gjelde fra årsskiftet 2014/2015. Handlingsplanen er forankret i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og målet i Samferdselsplan om økt framkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper. Nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren, ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Planforslaget legger vekt på de trafikantrettede tiltakene og har en tiltaksplan som skal revideres hvert år. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

37 7 INVESTERINGSPROSJEKTER VEG Dette kapitlet omfatter forslag til prioritering av prosjekter på fylkesvegnettet. Prosjektene er delt inn i ulike programområder: Strekningsvise prosjekter, mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtiltak og planlegging. Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som har fått bevilgning til oppstart av byggeplan eller bygging i 2014 eller tidligere. Under overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene eller andre forskotterer investeringen er omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering». 7.1 ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER Handlingsprogramforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i rammene fylkestinget vedtok i juni (FT-sak 13/14). Ved prioriteringer på de ulike programområdene er det lagt vekt på mål og strategier vedtatt som del av Samferdselsplan for Akershus generelt og signaler om å prioritere gang- og sykkelvegprosjekter langs skoleveg, framkommelighet for kollektivtrafikk og knutepunktsutvikling særskilt. Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer for perioden samlet, dvs. både bompenger og fylkeskommunale midler, fordelt på programområdene. Det foreslås et investeringsnivå til lokale veitiltak på totalt om lag 2,4 mrd. kr i perioden Tabell 10. Investeringer Totalsummer. I forslaget er det lagt vekt på å gjennomføre og sluttføre prosjekter omtalt i handlingsprogrammet for Dette er prosjekter som er under bygging eller hvor planprosessen er kommet langt. Prognosen for mindreforbruk på fylkesveginvesteringer ved utgangen av 2014 er per august 2014 på om lag 180 mill. kr (fylkeskommunale midler og bompenger). Investeringsetterslepet 36 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

38 er dermed vesentlig forbedret sammenlignet med 2013 da mindreforbruket var om lag 300 mill. kr. Dette skyldes bl.a. at flere større investeringsprosjekter har gått fra byggeplanfase til bygging i Forventet mindreforbruk i 2014 skyldes primært at det har tatt lenger tid enn forventet å utarbeide byggeplaner og å gjennomføre grunnerverv for noen prosjekter, samt at det fortsatt ikke har vært kapasitet/avklarte planer til å gjennomføre mindre tiltak forutsatt finansiert gjennom sekkeposter. Den økte bevilgningen til gang- og sykkelvegprosjekter som ble vedtatt i forbindelse med økonomiplanen for har gitt handlingsrom til å forsere og ta inn nye prosjekter i perioden Mange prosjekter ble innarbeidet i HP På bakgrunn av høyt mindreforbruk i 2013 bl.a. som følge av forsinkede prosjekter, ble 185 mill. kr av den fylkeskommunale rammen flyttet fra 2014 til 2015 i HP Dette beløpet inkluderte 50 mill. kr av ekstrabevilgningen til gang- og sykkelveger. På grunn av overføringene fra tidligere år, er bevilgningsrammen for 2015 svært høy. Med bakgrunn i foreliggende planer og gjennomføringskapasitet i Statens vegvesen, er det ikke mulig å disponere hele denne rammen til nye prosjekter i Det foreslås derfor å bruke noe av rammen i 2015 til å direktefinansiere pågående prosjekter med vedtatt forskottering for å redusere økonomiske bindinger fram mot I tillegg foreslås det å overføre 100 mill. kr av rammen til Rammen for investeringstiltakene er prisjustert til 2015-kroner. Unntak er rammen til refusjoner. Det foreslås å utbetale om lag 87 mill. kr i refusjoner til kommunene i Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer for perioden fordelt på programområdene og andel finansiering av bompenger og fylkeskommunale midler. Tabell 11. Lokale vegtiltak fordeling fylkeskommunale midler og bompenger. Prosjektenes forventede kostnad legges inn i handlingsprogrammet. Dette er anslag beheftet med usikkerhet. For å håndtere usikkerheten i kostnadsanslagene, foreslås det at deler av den økonomiske rammen ikke disponeres i perioden (udisponert ramme). En udisponert ramme vil gi handlingsrom til effektiv gjennomføring av prosjekter. Se nærmere omtale under avsnittet «Håndtering av usikkerhet for effektiv gjennomføring av prosjekter». Det foreslås et totalt investeringsnivå til lokale vegtiltak over programområdene for perioden på i underkant av 2,4 mrd. kr. Av dette er 1363 mill. kr fylkeskommunale midler og 1017,0 mill. kr bompenger fra Oslopakke 3. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

39 Bompengeandelen er i samsvar med forslag til handlingsprogram for Oslopakke Forslaget ble behandlet og godkjent av fylkestinget og av Bystyret i Oslo i juni Forslaget skal behandles av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for VEDTATTE FORSKOTTERINGER Tabellen under oppsummerer forskotteringene Akershus fylkeskommune har innvilget og ikke refundert. I 2014 er det vedtatt én ny forskotteringssak som gjelder holdeplasser og kryssutbedring i tilknytning til Campus Ås (Meierikrysset). Det framgår i tabellen hvilke prosjekter som er foreslått refundert i Beløpene i tabellen viser faktisk vedtatt forskotteringsbeløp. Størrelsen på refusjonen til kommunen må fastsettes når prosjektet er bygget og prosjektets faktiske kostnad er kjent. Om fylkeskommunen skal utbetale refusjon til kommunene ekskl. eller inkl. mva., vil også variere fra prosjekt til prosjekt. Dersom kommunen mottar mva-kompensasjon i tilfeller der kommunen er byggherre, vil fylkeskommunen refundere kommunens netto kostnader. I øvrige tilfeller refunderes også normalt nettobeløpet dvs. det som er innbetalt av kommunen som forskottering. Der det er betalt inn beløp med mva. som forskottering (dvs, uten fratrekk for mva-kompensasjon), er det dette bruttobeløpet som refunderes. Fylkestinget bør være forsiktig med å binde fremtidige utgifter ved å vedta nye forskotteringsprosjekter før den nye areal- og transportplanen for Oslo og Akershus og Samferdselsplan for Akershus er ferdigstilt. I tillegg er det viktig å se prioritering av større prosjekter i sammenheng. Det er ikke rom for å gjennomføre enkelte av de store prosjektene innenfor gjeldende rammer uten at andre former for finansiering vurderes. Alternative finansieringskilder er bompenger, delt finansiering med kommunene og grunneierbidrag. Tabell 12. Oversikt over forskudd og refusjoner (mill. løpende kr). Prinsipper for forskottering følger som vedlegg PROGNOSER FOR FORSKOTTERING OG BIDRAG FRA KOMMUNENE I 2015 Statens vegvesen er i de aller fleste tilfeller byggherre når kommunene forskotterer investeringer på fylkesveg. Kommunale bidrag og forskudd fra kommunene skal kreves inn 38 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

40 av fylkeskommunen. Tabellen nedenfor viser prognoser for forventet inntekt fra kommunene per prosjekt i Tabell 13. Bidrag/forskuddsprosjekter Akershus. Forventede prognoser for Statens vegvesens brutto forbruk/ inntekt fra kommunene til fylkeskommunen Progr.omr. Prosjekt Prognose for året 2015 Kommentar 50 % er bidrag og 50 % er forskottering. Ferdigstilles Store fylkesanlegg Ny tverrveg Jessheim Ullensaker kommune byggherre Fv. 380 Omlegging Bråteveien (Strømmen) 2/3-del er bidrag og 1/3-del er forskottering. Ferdigstilles Statens vegvesen byggherre. Tiltak for gående og syklende Fv. 459 Ringveg Jessheim sentrum 50 % er bidrag og 50 % er forskottering (inntil totalt 18, mill. kr). Ferdigstilles Statens vegvesen byggherre Fv 120 GSV Kåterudveien - Stranden skole Forskotteringsbeløp Enebakk 30 mill kr. 5 mill kr i bidrag fra Maxit Leca. AFKs finansieringsandel om lag mill kr. Statens vegvesen byggherre RASSIKRINGSMIDLER OVER RIKSVEGBUDSJETTET Samferdselsdepartementet har i brev av fordelt rassikringsmidler til fylkeskommunene for perioden Akershus har fått en ramme på 54 mill kr i perioden. Hovedutvalget for samferdsel vedtok at det skal søkes statlige rassikringsmidler til sikring av fv. 33 Feiring Oppland grense (Eidsvoll). 7.2 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING Det foreslås satt av 42,5 mill. kr til planlegging hvert år i perioden Det legges frem egen sak om disponering av planleggingsmidler i desember Fysisk planlegging av konkrete prosjekter dekkes av planmidler over fylkesvegbudsjettet. Dette er forprosjekter (mulighetsstudier før formell planprosess), kommunedelplan og/eller detalj-/reguleringsplan for investeringstiltak og prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og prosjektbevilgning foreligger, vil arbeid med grunnerverv, byggeplan og anbudsgrunnlag belastes den aktuelle investeringsposten og prosjektet. Statens vegvesen er som vegadministrasjon for fylkeskommunen hovedansvarlig for planleggingen. Statens vegvesen planlegger prosjekt på grunnlag av prioriteringer og mål vedtatt av fylkespolitikerne. De viktigste føringene for planlegging av nye transporttiltak i Akershus er at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange. I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveger/gang-sykkelveger og kollektivtiltak, prioriterer Statens vegvesen også tettstedsplanlegging i samarbeid med ulike aktører. Samarbeid mellom private og offentlige aktører og transportetater er nødvendig for å bygge opp under en arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordna mål. De fleste deloppgavene som inngår i planarbeidet er lovbestemt i plan- og bygningsloven. Ideelt sett tar det 1,5-2 år å utarbeide kommunedelplan, 1,5-2 år på å lage en reguleringsplan, 0,5-1,5 år til behandling/vedtak og klagebehandling, og 1-2 år på byggeplan inkl. anbudsprosess for valg av entreprenør. Grunnerverv tar 1-2 år før prosjektet kan startes opp, og bør gå parallelt med utarbeidelsen av byggeplanen. Arbeidet med byggeplan og SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

41 grunnerverv startes normalt først opp når reguleringsplanen er vedtatt. Selv om de formelle rammene gir mulighet til en planleggingstid på 5-7 år tilsier erfaringer en lengre planleggingstid. Det er de siste årene satt fokus på hvordan planleggingstiden skal kunne kortes ned. Samtidig som forslag til effektivitetsfremmende tiltak skal iverksettes, er det viktig at det settes av tilstrekkelig tid til interesseavveininger, tekniske avklaringer og til å finne løsninger som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Det skal være tid til åpne og demokratiske prosesser som både ivaretar ulike samfunnshensyn og rettssikkerheten til berørte parter. Akershus har mange tettbebygde områder hvor arealene er begrenset og hvor mange interesser skal ivaretas. Reguleringsplaner og teknisk forprosjekt skal helst være utarbeidet før prosjektene løftes inn i samferdselsplanens handlingsprogram. Mindre tiltak på eksisterende veg- og gateareal, kan gjennomføres uten reguleringsplan. Når det foreligger planer med stor detaljeringsgrad, gir dette et sikrere økonomisk kostnadsoverslag. Det er generelt stor aktivitet og press på planleggingskapasitet både hos private og offentlige aktører. Dette gir en situasjon der det kun unntaksvis er planreserver. I samferdselsplanens siste periode tas det derfor inn prosjekter der reguleringsplan fortsatt er under arbeid. Gjennomføringsevnen og muligheten for effektiv bruk av de investeringsmidlene som bevilges er avhengig av langsiktighet i planleggingen. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til planlegging. Omfanget og gjennomføring av planlegging er videre avhengig av kapasitet og kompetanse i Statens vegvesen, i bransjen og i kommunene. Tilgang på byggherrepersonell (prosjekt-/byggeledere og kontrollingeniører) er en utfordring i et marked med høy aktivitet både hos private og offentlige aktører. Det er derfor viktig med politiske prioriteringer av økonomiske rammer og prosjekter som gir forutsigbarhet, slik at Statens vegvesen får utarbeidet byggeplaner og engasjert byggeledere til de riktige prosjektene i tide. KVALITETSSIKRING AV PLANER DER KOMMUNEN OG PRIVATE ER TILTAKSHAVER Statens vegvesen bruker tid og ressurser til å følge opp kommunale og private planer for å sikre gode transportløsninger på det samlede vegnettet. Det er behov for å kvalitetssikre tekniske løsninger. Dette kan være prosjekter hvor kommunen har fått tilsagn om å forskottere den fylkeskommunale finansieringsandelen, eller selv ønsker å planlegge og i noen tilfeller være byggherre for tiltaket. Det er viktig med god kvalitet og gode standardløsninger i disse prosjektene. Et godt plangrunnlag reduserer sannsynligheten for at svakheter først avdekkes under byggeplanleggingen/byggingen og at gjennomføringen forsinkes. Dersom det blir valgt dårlige tekniske løsninger, kan dette medføre større driftskostnader enn nødvendig for fylkeskommunen når vegen er bygget. Kommunene bestemmer selv når de ønsker å starte opp et planarbeid. Det er viktig at Statens vegvesen er kjent med hvilke arbeider som er under planlegging i kommunene for å sette av ressurser til kvalitetssikring av planene. Det er viktig med felles fokus på riktig bruk av planleggingskapasitet. Det er viktig å få fram plangrunnlag for prioriterte prosjekter der kommunene og fylkeskommunen har felles interesse av rask gjennomføring, men også legge til rette for en planreserve. Planprogram for fylkesveger 2015 behandles samtidig med HP i desember. 40 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

42 Statens vegvesen skal som fylkeskommunens vegadministrasjon godkjenne alle byggeplaner for tiltak som berører fylkesvegene. Før arbeidet kan starte opp i regi av ekstern byggherre (som regel private utbyggere) skal byggeplanen være godkjent og gjennomføringsavtale med økonomisk garanti inngått. Dette samt oppfølging av utbyggingen er nødvendig for å sikre kvaliteten og dokumentasjon av utført arbeid. KRAV OM VEDTATT REGULERINGSPLAN PER 1. JUNI ÅRET FØR OPPSTARTSBEVILGNING Ved behandling av handlingsprogrammet for fylkesveg sluttet fylkestinget seg til prinsippet om at reguleringsplaner for investeringsprosjekter skal være vedtatt før midler bevilges til oppstart av prosjektet. Dvs. at prosjekter som hovedregel ikke skal gis midler kommende budsjettår dersom det ikke foreligger vedtak på reguleringsplan per 1. juni inneværende år. HÅNDTERING AV USIKKERHET FOR EFFEKTIV GJENNOMFØRING AV PROSJEKTER Kostnadsestimater lagt inn i handlingsprogrammet er basert på prosjektets forventede kostnad. Den forventede kostnaden er basert på vurderinger av prosjektets innhold og økonomi i den planfasen prosjektet er inne i, og er det beste kostnadsestimatet som foreligger. Kostnadsanslag på byggeplan har normalt en usikkerhet på +/- 10 prosent, usikkerheten for reguleringsplan er på +/-10 til 25 prosent, mens det i tidlige planfaser normalt legges til grunn en usikkerhet på +/- 40 prosent (forprosjekter mv.). Usikkerhet knyttet til forventet kostnad er størst for prosjekter i tidlig planfase, dvs. prosjekter med bevilgning sent i handlingsprogramperioden eller prosjekter som er aktuelle for prioritering senere. Ved rulleringen av handlingsprogrammet (økonomiplanen) blir prosjektene oppdatert ut fra nye opplysninger om kostnader og innhold. Rammen til prosjektene blir justert etter anslag i forbindelse med reguleringsplan og byggeplan, eller som følge av uventede kostnader undervegs i gjennomføringen av prosjektet, f.eks. vanskelige grunnforhold, uforutsette kostnader knyttet til trafikkstyring/trafikkavvikling mv. Når det foreligger tilbud fra entreprenør kan sluttkostnader anslås med ganske stor sikkerhet. Sluttkostnaden skal i tillegg til entreprisekostnadene også dekke grunnerverv, byggeplanlegging med oppfølging, byggherrekostnader, merverdiavgift og noe usikkerhet. Som hovedregel må entreprisekostnadene derfor gis et påslag på prosent for å få antatt brutto sluttkostnad. Markedsituasjonen og hvor mange som deltar i anbudskonkurransene har stor innvirkning på entreprisekostnaden. Dette kan være vanskelig å anslå. Det må også tas hensyn til prisstigning. Usikkerheten ved de enkelte kostnadsestimatene er vurdert og synliggjort. For prosjekter som tas opp til førstegangs bevilgning, vedtas det en kostnadsramme for prosjektet. Kostnadsrammen er summen av den forventede kostnaden og usikkerheten i prosjektet ved førstegangs bevilgning. For prosjekter som har fått en bevilgning eller tas opp til bevilgning for første gang, vil dermed to kostnader synliggjøres. Forventet kostnad og kostnadsramme. Det er viktig at kostnadene prisjusteres med de faktiske prisstigningsindekser. Innenfor kostnadsrammen kan Statens vegvesen legge opp en rasjonell fremdrift og gå videre med prosjektgjennomføringen, selv om kostnadene øker ut over den forventede kostnaden. Dersom prosjektet øker ut over kostnadsrammen må prosjektet legges frem for ny politisk behandling og eventuelt få en ny kostnadsramme. Hensikten med dette er å få en politisk behandling av de prosjektene som får en vesentlig kostnadsøkning, mens en normal SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

43 usikkerhet håndteres uten politisk behandling. For å håndtere usikkerhet, er det lagt til grunn at deler av den økonomiske rammen ikke disponeres. Hensikten med en slik inndeling er å få en bedre kostnadsstyring, sikre at politikerne får et bedre beslutningsgrunnlag og legge til rette for effektiv prosjektgjennomføring. 7.3 NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Det foreslås å bruke til sammen 252,3 mill. kr til strekningsvise investeringer i perioden på fylkesveger i Akershus. Dette er på samme nivå som HP Programområdet har bindinger etter 2018 på totalt om lag 511 mill. kr. I påvente av plansamarbeidet forslås ingen nye strekningstiltak tatt inn i HP Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering». Under overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller senere. Tabell 14. Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak) PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV. 35 NORDBYVEIEN (SKI) Fv. 154 Søndre Tverrveg har erstattet fv. 35 Nordbyveien som hovedinnfartsveg til Ski. Nordbyveien har følgelig fått endret funksjon fra hovedveg til lokalveg. Prosjektets mål er å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten for syklister, gjøre Nordbyveien mindre attraktiv for gjennomgangstrafikk, samt å gi vegen en mer lokal funksjon tilpasset omgivelsene. Det innføres en ny gateprofil med smalere kjørefelt, tosidig sykkelfelt på nivå med kjørebanen, kombinert med fortau. Tre kryss blir ombygget til rundkjøringer. Omlegging av vann og avløp er innarbeidet i prosjektet. Samarbeid med Ski kommune om omlegging av vann og avløp og avklaring av ulike detaljer i byggeplanarbeidet, samt ekstra kontroll og godkjenning i direktoratet før utlysning, har forsinket framdriften. Prosjektet ble lyst ut før sommeren 2014 og starter opp senhøsten Prosjektet har tidligere fått bevilget 15 mill kr, og 29 mill kr. Forventet kostnad er 147 mill. kr (usikkerhet +/- 10 prosent). Dette er eksklusiv omlegging av vann og avløp som finansieres av Ski kommune. Kostnadsrammen for fylkeskommunens prosjektandel er 161,7 mill. kr. Restbehovet er anslått til totalt 105,5 mill. kr. Det foreslås bevilget 19 mill. kr i 2015, 38 mill. kr i 2016, 48,5 mill. kr i sluttfinansiering i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

44 FV. 33 FEIRING OPPLAND GRENSE (EIDSVOLL) Med utgangspunkt i vedtak i fylkestinget er det gjennomført en mulighetsstudie for fv. 33 Minnesund Bjørgo samt utarbeidet en skisse for en finansieringsløsning basert på delvis bompengefinansiering av tiltak på strekningen Skreifjella Totenvika. Hovedutvalget for samferdsel sluttet seg til forslaget om finansieringsløsning Aktuelle tiltak i området er Byrudberga tunnel, Skreikampen sør tunnel, tiltak for gående og syklende på strekningen Torgunrud Hasselbakken og miljøtiltak i Feiring sentrum. Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga pågår. Reguleringsplanen forventes oversendt til kommunen i løpet av høsten Framdriften på arbeidet med reguleringsplanen er noe forsinket på grunn av utredninger knyttet til vanskelige grunnforhold. Basert på tekniske- og geologiske undersøkelser og vurderinger anbefales det at tunnelen bygges minimum 650 m lang (lengre enn antatt i forprosjektet) grunnet fare for steinsprang, ras, og for å unngå dagsone forbi strekningen. Total lengde på vegstrekning, inkludert strekning i tunnel, er ca. 2,4 km. Foreløpig kostnadsoverslag for delprosjekt Byrudberga, basert på omlegging og oppgradering av 1 km veg og ca. 500 m tunnel er om lag 194,5 mill. kr. Nytt anslag basert på teknisk plan, som også vil ta hensyn til anbefalingen om å øke tunnelens lengde, vil bli gjennomført høsten Det er startet opp arbeid med et forprosjekt/mulighetsstudie for gang- og sykkelveg som skal ferdigstilles våren Det er tidligere lagt til grunn som et alternativ i prosjektet at det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Bålsrudvegen til Torgunrud, ca. 8 km. I foreløpig kostnadsoverslag er det lagt til grunn en løpemeterpris på på grunn av mange avkjørsler og bratt sideterreng. Kostnaden for å bygge ut gang-/sykkelveg på hele strekningen er foreløpig grovt anslått til 240 mill. kr. For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag 170 mill. kr. Det må utredes nærmere hvilke miljøtiltak som skal gjennomføres i Feiring sentrum. Inntil videre er det lagt til grunn en kostnad på ca. 25 mill. kr til miljøtiltak. Omfanget på de to investeringspakkene beskrevet nedenfor, må i videre planlegging av prosjektet vurderes i lys av nye premisser for delprosjekt Byrudberga. Tabell 15. Forventa kostnader for aktuelle tiltak «liten» og «stor» pakke fv. 33 Tiltak Liten pakke Stor pakke Mill kr tall inkl. mva Byrudberga tunnel 194,5 194,5 Skreikampen sør tunnel (inkl.skreikampen nord steinsprangnett) GSV sør (sammenhengende GSV fra Hasselbakken til Feiring skole, ca. 3,4 km) 170,0 107,0 107,0 GSV nord (Feiring skole Torgunnrud, ca. 4,5 km) 133,0 Miljøtiltak i Feiring 25,0 25,0 Total 326,5 629,5 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

45 Akershus har fått tildelt en planleggingsramme på 55,6 mill. kr (54 mill kr) i statlige rassikringsmidler for perioden Rassikringsmidlene er øremerket fv. 33. I tillegg er ca. 2 mill. kr i ubrukt rassikringsramme foreslått overført til fv. 33. Over fylkesvegbudsjettet foreslås en oppstartsbevilgning til byggeplan på 5 mill. kr i 2016, 29,2 mill. kr i 2017 og 21,8 mill. kr i Restbehovet etter 2018 er anslått til 214 mill. kr. Det er forutsatt at bompengeandelen finansieres av en egen bompengepakke for fv. 33 og ikke av O3-midler. Hele bompengeandelen er derfor inntil videre lagt inn som en binding etter 2018 i HP-tabellen. For å få benyttet de statlige rasmidlene i 2017 vil det være nødvendig å redusere gang- /sykkelvegomfanget i 1. byggetrinn. En proposisjon til Stortinget bør derfor omfatte Byrudberga-tunnelen, tiltak i Feiring sentrum og en begrenset gang-/sykkelvegbygging sør og nord for Feiring sentrum. Videre framdrift tilsier lokal behandling av bompengeopplegget våren Et utkast til bompengeproposisjon til Stortinget må foreligge høsten FV. 127 KOLBOTNRINGEN, KOLBOTNVEIEN LIAVEIEN (OPPEGÅRD) Oppegård kommune satser i sin arealstrategi på sentrumsutvikling og bymessig boligfortetting rundt jernbanestasjonene og andre kollektivknutepunkter. En viktig forutsetning for et velfungerende Kolbotn er en kapasitetssterk omkjøringsvei Kolbotnringen. Kolbotnringen som bygges av Oppegård kommune, innebærer bl.a. at fv. 127 legges om fra Kolbotnveien til Liaveien. Nærmere detaljer er omtalt i HP Kommunen har søkt om et bidrag på totalt 14,3 mill kr. Det er tidligere bevilget netto 9,3 mill kr. 5,1 mill. kr foreslås bevilget i NYE PROSJEKTER FV. 152 MÅNA GISLERUD (FROGN) Overordnet mål for prosjektet er at vegstrekningen fv. 152 via Oslofjordforbindelsen rv. 23 skal bli det naturlige førstevalget for bilister mellom Oslo og Drøbak. Eksisterende veg mellom Måna og Gislerud er del av en tidligere lokalveg mellom Frogn og Nesodden og har i dag ikke tilfredsstillende standard. Det er store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper. Prosjektet innebærer vesentlig forbedret tilbud for gående og syklende med blant annet planfrie kryssinger av fylkesvegen, samt nye og mer trafikksikre løsninger for kollektivtransport og kjørende. Det er utarbeidet en reguleringsplan for strekningen. I anslag på reguleringsplan er kostnaden beregnet til 267,5 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en kostnadsramme på 294,3 mill. kr (vedtatt kostnadsramme i HP er 203 mill. kr). Årsaker til at kostnadene er betydelig økt sammenlignet med tidligere kostnadsvurderinger, skyldes blant annet geologiske og geotekniske utfordringer. Dette gjelder sikring mot rasfare fra hellinga mot Heer, samt behov for bruk av lettere masser som vil gi mindre påvirkning av stabiliteten i området. Reguleringsplanener førstegangsbehandlet høsten 2014 og sendt på offentlig ettersyn.. Fylkestinget har tidligere vedtatt at en fremtidig utbygging og finansiering av byggetrinn 2 kryssing av Oslofjorden også bør omfatte en utbedring av tilførselsvegene til Frogn og Nesodden, og til delfinansiering av en «Ny Røykenvei» for å gi en trafikksikker og miljøtilpasset vegforbindelse mellom Rv. 23 og E SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

46 Prosjektet har vært prioritert tidligere, men ble stoppet i forbindelse med byggeplanlegging i 2010 på grunn av behov for å revidere planene. Da prosjektet ble stoppet og tatt ut av handlingsprogrammet, gjorde Fylkesutvalget et vedtak på at prosjektet skulle tas opp til ny bevilgning når det foreligger ny plan (Fylkesutvalget sak 125/10). Det foreslås en oppstartsbevilgning på 2 mill. kr i 2016, 4 mill. kr i 2017, 30 mill. kr i Restbehovet etter 2018 er anslått til 231,5 mill. kr PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING NY TVERRVEG JESSHEIM SENTRUM - KOMMUNALT BIDRAG OG FORSKOTTERING (ULLENSAKER) Tiltaket omfatter en 650 m ny vegforbindelse mellom fv. 174 og fv. 454 Ringvegen med kulvert under jernbanen. Ny tverrveg fra Ringvegen til rv.174 v/gystadmyra vil bli en viktig forbindelse fra øst, under jernbanen og til Jessheim sentrum og stasjonen, og skal avlaste dagens veg over jernbane. Tverrvegen er foreslått med sykkelfelt og fortau på begge sider av vegen (totalt 1,3 km), og vil derfor også bli en viktig forbindelse for syklende og gående til sentrum og stasjonen (kollektivknutepunkt). Reguleringsplanen ble vedtatt 2. februar Det er lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer 50 prosent, og at resterende beløp deles på kommunen og utbyggere. Fylkestinget/-utvalget har godkjent at kommunen forskotterer fylkeskommunens andel (FT-sak 28/10, FU-sak 12/11 og HU-sak 25/129). Refusjon av fylkeskommunens andel skal skje innen Det er forutsatt at vegen bygges som kommunal veg med fylkesvegstandard slik at den kan omklassifiseres til fylkesveg når den er ferdig bygget. Ullensaker kommune er byggherre for prosjektet, men Statens vegvesen har byggeledelsen sammen med utbedringen av Ringvegen. Anlegget ble startet opp i august 2013 og vil bli ferdigstilt i Framdriften går som planlagt. Brutto sluttkostnad med mva. men uten grunnerverv er beregnet til ca. 196 mill. kr. Forventede sluttkostnader er noe usikre da det gjenstår bygging fram til sommeren Grunnervervskostnadene er usikre, men er tidligere anslått til ca. 20 mill. kr. Skjønn er avholdt. Avstanden mellom tilbud og krav har vært relativt stor. Dom vil foreligge høsten Brutto sluttkostnad inkl. grunnerverv er foreløpig anslått til 216,1 mill. kr. Sluttkostnaden ekskl. mva. og grunnerverv er beregnet til om lag 157 mill. kr. Netto sluttkostnaden inkl. grunnerverv er beregnet til ca. 180 mill. kr og Akershus fylkeskommune skal refundere 50 prosent av netto sluttkostnad inkl. grunnerverv. Refusjonsbeløpet blir dermed ca. 90 mill. kr. Det foreslås utbetalt en refusjon i 2015 på 57,5 mill. kr. Anslått binding etter 2018 blir da på ca. 32,5 mill. kr. FV. 380 OMLEGGING BRÅTEVEIEN PÅ STRØMMEN KOMMUNALT BIDRAG OG FORSKOTTERING (SKEDSMO) Fylkesutvalget godkjente at Skedsmo kommune forskutterer fylkeskommunens tredjedel av kostnadene til omlegging av Bråteveien på Strømmen (FU-sak 20/12). Fylkeskommunen skal innen 2022 refundere 1/3- del av en total ramme på 77,1 mill. kr. Justert for økt mva. blir dette i underkant av 92,6 mill. kr. Det er forutsatt at den omlagte Bråteveien over Bråtejordet (900 m) bygges som fylkesveg og at den avlastede vegstrekningen omklassifiseres til kommunal veg. Vegen er planlagt med SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

47 tosidig sykkelfelt og fortau på nedre del mot Strømmen og tosidig gang- og sykkelveg på øvre del, totalt 1,8 km. Skolen åpnet til skolestart høsten Omleggingen gir grunnlag for sentrumsnær boligbygging med ca. 550 boliger. Det nye boligområdet vil ligge nær Strømmen stasjon og kollektivterminal med god kollektivdekning både av tog og buss. Utbygger av boligfeltene skal finansiere deler av vegprosjektet. Reguleringsplan for Bråtejordet (veg, ny skole og boligutbygging) ble vedtatt av kommunen Anleggsarbeidet startet opp høsten 2013 og fullføres i I byggeplanen var brutto anslag (med mva.) for vegdelen på om lag 77,5 mill. kr (ca. 2,6 mill. kr til kabler, ledning og VA som ikke skal dekkes av prosjekter er da hold utenom). Mva. er beregnet til om lag 11 mill. kr. Med 10 pst. usikkerhet gir dette en brutto kostnadsramme på ca. 85,3 mill. kr og netto (uten mva.) på om lag 74 mill. kr. Dette er godt innenfor den kostnadsrammen som ble lagt til grunn ved søknaden om forskottering. Refusjon for fylkeskommunens andel ligger på om lag 25 mill. kr (netto) og er oppført som binding etter AKTUELLE TILTAK ETTER 2018 ( MARGINALLISTA ) Det er utarbeidet planer og pågår planarbeid for en rekke større prosjekter som kan gjennomføres etter Det er ikke rom for å prioritere noen av prosjektene inn i handlingsprogrammet nå, men behov for å vurdere alternative finansieringsløsninger f.eks. bompengepakker. Ny bru over Glomma på rv. 22 er prioritert i Nasjonal transportplan (NTP), siste seksårsperiode. Betingelsen for prioritering i NTP er at det gis tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Det bør vurderes om øvrige større tiltak på fylkesvegnettet på Romerike bør inngå i og delfinansieres av en samlet bompengepakke for dette området. Prosjektene under er listet i tilfeldig rekkefølge. Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for prosjektene: - Fv. 169 Fjellsrud-Stensrud (Fet) kostnad ca. 154,3 mill. kr (+/- 10 pst) - Fv. 279 Garderveien (Fet) kostnad ca. 216 mill. kr (+/-10 pst) - Fv. 527 Ny Tverrveg: fv Åsgreina (Nannestad), ev. delbidrag fra AFK Øvrige aktuelle prosjekter: - Fv. 170 Heia Brattåsen og Brattåsen Mork (Fet/Sørum), delstrekning Kringen- Finstad mill. kr +/- 10 pst. - Fv. 174 Nye veglenker/utvidelse av Gardermoen næringspark. Ullensaker - Fv. 120 Ny Bølervei (Skedsmo), forprosjekt foreligger Nye større tiltak må vurderes med utgangspunkt i plansamarbeidet for Oslo og Akershus samt knutepunktsutvikling. Det pågår flere utredningsarbeider for tettstedene i Akershus, bl.a. Veg- og gateplan for Lillestrøm (Skedsmo). Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for utvidelse av vegen og bygging av midtdeler på strekningen Brattåsen Mork (Fet/Sørum). Kostnadsoverslag for strekningen Brattåsen Mork (Fet/Sørum) er på om lag 400 mill. kr (+/- 10 pst). Reguleringsplanen vil legges ut på høring høst/vinter 2014/15 og forventes vedtatt sommer/høst Reguleringsplanforslaget omfatter en breddeutvidelse av vegen over en strekning på ca. 6 km. Det er i tillegg utarbeidet forprosjekt på to tilgrensende vegstrekninger, mellom Kringen Brattåsen og Mork Finstad. Videre er det startet opp 46 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

48 reguleringsplanarbeid på deler av den ene forprosjektstrekningen, fra Heia Brattåsen, ca. 1 km. Forslag til reguleringsplan forventes ferdig vinter 2014/15. Tiltakene vil kunne forhindre dødsulykker og andre alvorlige trafikkulykker, og vil resultere i en rundt 7 km. lang strekning med midtdeler. I tillegg har fylkeskommunen i forbindelse med planarbeid for utvidelse av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, bedt Statens vegvesen se på behov for eventuelt justerte planer for ny forbindelse til Nesodden mellom rv. 23 ved Bråtan og fv. 156 ved Tusse. Statens vegvesen har startet arbeidet med en gjennomgang av vedtatt kommunedelplan og en vurdering av andre mulige alternativer for en ny forbindelse til Nesodden. UTREDNING AV FINANSIERING FOR E6-KRYSS V23 MED TILHØRENDE VEGLENKER Tiltakshaverne i Gardermoen næringspark har utarbeidet en detaljreguleringsplan for E6- kryssene V23 og V24 med tilhørende veglenker i Ullensaker kommune. Krysset V24, også kalt flyplasskrysset, skal delvis forskotteres av Avinor. V24 skal stå ferdig i Det er i handlingsprogrammet for riksveg lagt til grunn at refusjonen til Avinor utbetales i perioden Det er hensiktsmessig å bygge V23 samtidig med V24 fordi kryssene er nært lokaliserte. Utbyggerne av Gardermoen næringspark skal dekke investeringsutgiftene til V23-krysset, men finansieringen er ikke avklart. Ullensaker kommune og Akershus fylkeskommune har utredet ulike finansieringsmodeller, men har ikke kommet fram til noen finansieringsløsning for V23. Byggeplanarbeidet er derfor startet kun for V24 slik at dette krysset kan står ferdig til MINDRE UTBEDRINGER Det er viktig å gjennomføre utbedringstiltak for å ivareta eksisterende infrastruktur og et betydelig behov for å innhente vedlikeholdsetterslepet på vegnettet. Mindre utbedringer er i all hovedsak knyttet til drenering, grøfting, forsterkning og fjellsikring. I tillegg er det behov for mer omfattende oppgradering av bruer, annet vegutstyr og tunneler. Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering». Samlet er det foreslått om lag 330 mill. kr til programområdet mindre utbedringer i perioden Det er ikke bindinger etter 2018 på dette programområdet. Tabell 16. Mindre utbedringer SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

49 PLANER FOR OPPGRADERING OG INNHENTING AV ETTERSLEP Det er gitt signaler i Nasjonal transportplan for og Prop. 146 S ( ) Kommuneproposisjonen 2014 om at fylkeskommunens frie inntekter vil øke utover i økonomiplanperioden. I 2014 fikk Akershus en realvekst på 23,8 mill. kr som ble lagt til drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. I kommuneproposisjonen 2015 ble det varslet at fylkeskommunenes inntektsrammer også i 2015 vil bli styrket med midler til innhenting av etterslep på fylkesvegnettet. Dette motsvares imidlertid av en omlegging av inntekssystemet og lavere skatteinntekter enn forventet PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV. 29 USTVET BRU (SKI) Eksisterende bru over jernbanen er 3,5 meter bred og har sammen med tilliggende veger svært ugunstig linjeføring. Linjeføringen med krappe kurver gjør at den stadig er gjenstand for påkjørsel. Brua er skadet på flere punkter og er generelt i dårlig forfatning, hvilket har medført at brua er nedsatt til 4 tonns akseltrykk. Det planlegges ny bru for kryssing av jernbanen. Etablering av by bru medfører endringer på tilliggende vegsystem for å sikre et fremtidsrettet vegsystem som tilfredsstiller gjeldende krav. Reguleringsplan tas opp til 2. gangsbehandling i kommunen høsten Prosjektet har en forventet kostnad på 66 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst.). Dette gir en kostnadsramme er på 72,6 mill. kr. Det er tidligere bevilget 3 mill kr. Det foreslås bevilget ytterligere 5 mill. kr til byggeplan i 2015, 10 mill. kr i 2016, 29,8 mill. kr i 2017 og en sluttfinansiering på 20 mill. kr i FV. 82 TUSSE- HOLTBRÅTEN (FROGN) Arbeidene med å utbedre strekningen langs fv. 82 mellom Holtbråten og Tusse ble startet i 2008, men ble stoppet før hele strekningen var ferdig på grunn av manglende registrering av kulturminner. Hele planstrekningen er ca. 1,7 km lang og det ble utført utbedringstiltak på ca. 1,2 km i Det er ikke utført tiltak på de siste ca. 500 m mot Tusse. Tidligere vedtatt reguleringsplan er tatt opp til ny behandling i kommunen bl.a. pga. endrede krav til telesikring av veger og økte overvannsmengder. Omreguleringen ble vedtatt i Frogn kommune 16. juni Prosjektet omfatter utskifting til telesikre masser (ny vegoppbygging), drenering av vegen og utbedring av krysset mellom fv. 82 og fv. 156 som er uoversiktlig og ulykkesbelastet. Overvann/bekker fra sideområder er foreslått samlet i åpen grøft/bekk parallelt med sørsiden av fylkesvegen. Krav til behandling av større overvannsmengder medfører at det må gjennomføres tiltak også på delstrekningen som ble utbedret i Kulturhistoriskmuseum skal etter planen starte arkeologiske utgravinger våren 2015 med ferdigstillelse sommeren Oppstart av anleggsarbeidene forventes høsten Det foreslås en sluttbevilgning til prosjektet i 2016 på 18 mill. kr. TUNNELUTBEDRING Det er behov for å gjøre utbedringer i flere tunneler, bl.a. utskifting eller oppgradering belysning, tavler, kabler med mer. Før tiltak kan gjennomføres er det behov for en detaljert kartlegging av den enkelte tunnel og prosjektering av tiltak. Fv. 166 Teleplanlokket har tidligere fått bevilget 2,4 mill kr og 3,5 mill kr. Følgende tunneler ligger inne med forslag til bevilgning i 2016: Fv. 160 Tunnelutbedring Bekkestua 14,5 mill. 48 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

50 Fv. 166 Tunnelutbedring Strandveien 4,0 mill. Kartlegging og prosjektering av tiltak i alle nevnte tunnelene blir gjennomført som et samlet konsulentoppdrag høsten 2014 /2015 ved bruk av midler fra tidligere bevilgning til Teleplanlokket. Dette arbeidet vil gi grunnlag for å vurdere bevilgningsbehovet i 2016 og senere i perioden. FV. 450 RASUTBEDRING ROGNDALSBEKKEN (ULLENSAKER) I 2011 gikk det et leirras på fylkesveg 450 (gamle Riksveg 2) ved Rogndalsbekken og gården Frydenlund i Ullensaker kommune. Raset er omtrent 150 m langt og ligger ca. 1,5 km fra det store kvikkleireskredet på Borgen den 23. desember Det er tidligere foretatt geologiske undersøkelser. Massene i vegen er ustabile og vegen har vært stengt siden raset gikk. Muligheten for å gjennomføre mindre tiltak i 2014 og/eller 2015 er vurdert. Utgraving av bekken vil bli gjort høsten 2014 og sementstabilisering av skråning vinteren 2015 (når det er tele). Bygging av vegen vil kunne skje når det er telefritt våren Kostnaden anslås til om lag 20 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst), det gir en kostnadsramme på 22 mill. kr. Det er hittil bevilget 2 mill kr til prosjektet og foreslås en bevilgning på 18 mill. kr i NYE PROSJEKTER I FV. 260 FROGNER BRU (SØRUM) Det ble i 2007 avdekket at Frogner bru med gangbane over Leira er i dårlig stand og konkludert med at det ville være samfunnsøkonomisk mest lønnsomt å sette opp ei ny bru framfor å gjennomføre omfattende vedlikeholdsarbeid. Det var i 2011 planer om å sette opp en midlertidig gangbru over elva fordi det var store vedlikeholdsutfordringer ved eksisterende gangbru, og fordi en midlertidig gangbru kunne brukes til å opprettholde gangtrafikk til skolen i en byggeperiode for ny bru. Det viste seg sommeren 2012 at arbeidet med å etablere fundamenter for en midlertidig gangbru var mer komplisert og kostbart enn først antatt bl.a. på grunn av vanskelige grunnforhold. En kjørebane på dagens bru for biltrafikk er stengt av hensyn til bruas tekniske tilstand og det er satt opp ett ekstra rekkverk mot elva. Det er innført lysregulering og restarealet er tatt i bruk til gangbane. Den gamle gangbrua er stengt. Kostnaden for ny bru er foreløpig grovt anslått til 41,2 mill. kr (+/- 40 pst) for ny kjørebru og gangbru. Dette gir en foreløpig kostnadsramme på 57,6 mill. kr. Det er tidligere bevilget 7,2 mill kr, 0,5 mill kr og 1 mill. kr 2013-kr som er brukt til å gjennomføre mindre tiltak, noe er også omdisponert til andre formål. Det foreslås 2 mill. kr til oppstart av byggeplan i 2016, 26 mill. kr i 2017 og 13 mill. kr i FORSTERKNINGSPROGRAM Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. De største behovene er knyttet til bruer og til vegfundament, men også til tunnel, vegutstyr og dekker. Det foreslås 146 mill. kr til forsterkning i 4 årsperioden. En ekstra ramme på 12,5 mill. er gitt t.o.m. 2016(jf. omtale i kap.6.1). Det foreslås 44 mill. kr i hvert av årene 2015 og 2016, og 29 mill. kr i hvert av årene 2017 og SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

51 Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, samt gjennomgående vegutbedring. Enkelte tiltak kan gjennomføres innenfor dekkekontraktene, men flere prosjekter krever planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er viktig med forutsigbare økonomiske rammer. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet og sikkerhet, og bedre dekkelevetid. Tabellene nedenfor viser forslag til tiltak i 2015 og prosjekter som er aktuelle for gjennomføring i Tabell 17. Aktuelle forsterkningsprosjekter 2015 Kommune Fv FraHp FraM TilHp TilM Lengde Stedsnavn Problem / tiltak: Asker GUIBEKKEN NORD Høyt traffikert veg med kantbrudd og telehiv. Bærum Vollsveien (Jar) Utglidning, kabler/ forståttningsmur Aurskog-Høland Kjersundvegen Spor, sprekker og telehiv Ullensaker/Nes Nordkisa-Brårud Dårlige masser i breddeutvidelse/ Kantforsterkning Eidsvoll NES/EIDSVOLL *F480 - PRESTEBAKKE X181 Slitelag. Noen av tiltakene er startet opp i 2014 og fullføres i Dette gjelder: Fv. 179: Det ble i 2013 lagt asfalt på kantene på denne strekningen og denne midlertidige utbedringen har holdt ganske bra, slik at behovet for utbedringer i 2014 ikke lenger var prekært. Dette har gitt rom for bedre tid til å planlegge, bl.a. vurdere tekniske løsninger. Tiltak/problemstillinger: utskifting av dårlige stikkrenner, vurdere nivå på forsterkningen herunder hvor det bør breddeutvides i kurver, og oppretting av tverrfall. I tillegg må det finnes en løsning på hvordan forsterkningsarbeidene skal gjøres over myren. Fv. 228: Noen av de verste punktene er tatt i år. Foreslått metode med dypstabilisering vil trolig utgå, og erstattes med en tradisjonell masseutskifting på resten av strekningen. Det må også finnes en løsning på hvordan forsterkningsarbeidene skal gjøres over myren. Fv. 610: Prosjektet starter opp høsten 2014 og har planlagt ferdigstillelse i januar Prosjektet har vært mer komplisert enn først antatt og prosjekteringen (ekstern) har tatt lengre tid enn antatt. I tillegg til aktuelle forsterkningstiltak beskrevet over, vil det bli utført dypstabilisering på ytterligere en strekning. Det er foreløpig ikke avklart hvilken strekning dette blir, men aktuelle tiltak er listet i tabell SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

52 Tabell 18. Aktuelle forsterkningsprosjekter Kommune Fv FraHp FraM TilHp TilM Lengde Stedsnavn Problem / tiltak: Asker VOLLEN X165 - GUIBEKKEN X167 CL Kort dekkelevetid og problemer i teleløsningen. Nannestad Engelstadkorset-Nygard Setninger i skråning/ras Hurdal HURDAL KRK X180 Kort dekkelevetid. Nannestad Løkenvegen Puntvis forsterkning. Gjerdrum SMEDSTUEN X120 - KANKEDAL X120 Kort dekkelevetid. Vestby ØSTFOLD/HASLEBAKKE - ALISENBORG X151/F2 Utbedring drenering, grøfting. Ski Stallerud X fv Siggerud X fv. 36 Telesprekker. Kort dekkelevetid Frogn OTTARSRUD X152 - BAKKER BRU XF76 Puntvis forsterkning. Frogn SØNSTEDAL X156 - MYRVOLL ØST Puntvis forsterkning. Enebakk HAMMEREN XKV - ENEBAKK H.HUS X120 Setninger. Sørum Sørumsand/Blaker Puntvis forsterkning. Nes VORMSUND BRU X2 RKJ - VALSTAD Kort dekkelevetid. Nes Valstad- Elstad X 181 Setninger. Nes Delerud X E16 - Korsmo X fv.173 Spor og sprekker. Ikke så illle fra km 3400 og ut. Sørum MO RUNDKJ Puntvis forsterkning. Eidsvoll Dal X fv.501/504 - Bårli X fv.502 Punktvis kantforsterkning Eidsvoll Eidsvoll Puntvis forsterkning. Eidsvoll Minneåsvegen Kort dekkelevetid. Hurdal Minneåsvegen Kort dekkelevetid. Hurdal Hammervika - X fv. 554 Kantheng og telehiv. Skedsmo Leirsund Øst X fv Asak Skole Oppsprekking. Kort dekkelevetid IRI Nittedal/ Skedsmo Gjelderåsen - Hvam Punktvis forsterkning. Spør Kristin Nesodden GJØFJELL KPL X157 - STORERUD X157 Grove sprekker i asfalten. Ullensaker NORDKISA NORD X179 C - BONDALS BRU XF454 Kort dekkelevetid. Ullensaker Kisavegen Oppsprekking og spor. Skedsmo Strømmen st. N Xkv cl Kantforsterkning Tiltaksår vil bli sett i sammenheng med behov for reasfaltering. BRUFORNYING Brufornying er en samlepost for mindre utbedringer av bruer og omfatter flere typer utbedringer. Det foreslås totalt 24 mill. kr til brufornyingstiltak i løpet av 4 årsperioden. 6 mill. kr i hvert av årene Noen bruer tilfredsstiller ikke lastklassen Bk 10. Årsaker til dette kan være skadesituasjon eller klassifiseringsår/byggeår. Slike bruer er flaskehalser for vegtransporten. Dette gjelder særlig de bruene som ligger på omkjøringsvegnettet. En del eldre bruer har ikke fuktisoleringsmembran på brudekke under asfalten. Når det saltes på bruer som ikke er fuktisolert vil en få kloridinntrengning i betongbrudekke og følgeskader som armeringskorrosjon og betongavskallinger som krever reparasjon. Formålet med tiltaket er å hindre utvikling av skader som må repareres på grunn av salting. For flere av bruene er det behov for rekkverkstiltak fordi rekkverkene ikke er solide nok eller at utformingen ikke er tilfredsstillende og kan skape trafikkfarlige situasjoner ved utforkjøring. Tiltakene er i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, men er oppført under samleposten brufornying. Det er kostnadskrevende å vedlikeholde gamle bruer fordi tiltakene som må gjennomføres ofte er omfattende. For enkelte av bruene vil ikke merkostnadene ved å bygge nytt være så stor, samtidig som kostnadene til drift og vedlikehold vil reduseres. Det vil derfor bli satt i gang forprosjekt for flere av bruene for å vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres. Brufornyingsprosjekter der forprosjekt, prosjektering eller annet planarbeid pågår og som er aktuelle for gjennomføring i Fv. 171 Meldvold, Sørum - Fv. 155 Sværsvann gang- og vegbru, Ski - Fv. 402 Verksbrua, Nittedal - Fv. 165 Gangbru Slemmestadveien ved Vettre skole, Asker SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

53 Bruprosjekter som er aktuelle for gjennomføring etter Fv. 279 Merkja, Fet - Fv. 181 Eidsvoll og Eidsvoll Sundbru, Eidsvoll - Fv. 504 Risheim, Eidsvoll - Fv. 179 Hauerseter, Ullensaker 7.5 GANG- OG SYKKELVEGER Gang- og sykkelveger, sykkelveger og fortau er viktig for gående og syklendes framkommelighet, sikkerhet og trygghetsfølelse. Fylkestinget har gjennom ulike vedtak understreket at tiltak for gående og syklende skal prioriteres skoleveg har særskilt prioritet. TRYGGING AV SKOLEVEG STATUS OG FORSLAG TIL 10-ÅRSPLAN Statens vegvesen utarbeidet i 2012 rapporten «Trygging av skoleveger Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus» på oppdrag fra fylkeskommunen. Rapporten ble utarbeidet i samarbeid med kommunene og lagt fram som vedlegg til handlingsprogrammet høsten Rapporten er nå oppdatert i tråd med vedtak 17. juni 2013 (sak FT 53/13). Formålet er å synliggjøre hvor det er behov for å bygge gang- og sykkelveger, fortau eller andre løsninger langs fylkesvegnettet i Akershus for å kunne tilby barn og unge en trygg og attraktiv skoleveg. Den oppdaterte kartleggingen har gitt ny og oppdatert informasjon som kan brukes i videre arbeid med trygging av skolevegene i Akershus. På bakgrunn av status for trygging av skoleveger i Akershus og ny rapport, er det utarbeidet forslag til en plan for hvordan de aller farligste skolevegene kan trygges i løpet av 10 år. Gjennomgangen av status for oppfølging av rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» 2012 viser at man er godt i gang med å følge opp de politiske føringene. Systematisk arbeid med plangrunnlag og prioritering av ressurser har ført til at flere prosjekter nå er i ferd med å bli byggeklare. Den oppdaterte skolevegrapporten og 10-årsplanen følger den samme metodikken for prioritering av prosjekter som rapporten fra Hver enkel lenke er vurdert på nytt i forhold til vedtatte faglige kriterier og faglig skjønn. Det er i rulleringen av rapporten gjort et grundig arbeid i dialog med kommunene for å kvalitetssikre informasjon og prioriteringer. Kart og lister er justert. De lavt prioriterte lenkene (gule) er i tråd med politisk vedtak tatt ut av rapporten og noen lenker som tidligere var røde eller oransje er omprioritert med bakgrunn i for eksempel endring av skolestruktur, at det finnes alternative skoleveger e.l. I tillegg er lenker som er en del av det statlige sykkelvegnettet som går langs fylkesveg, tatt ut. Statens vegvesen vil gjennomfører en vurdering av behovet for trygging av skoleveger på statlige sykkelvegruter vinteren Antall lenker med behov for tryggingstiltak er redusert fra 650 (i rapporten fra 2012) til 205 lenker i Dette er i hovedsak de gule lenkene som er tatt ut. Rapporten fra 2012 summerte alle lenker (røde, gule og grønne) til å ha en totalkostnad på mrd. kr. Dette 52 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

54 er nå redusert betydelig, men 10-årsplanen summerer kun investeringsbehovet for de høyest prioriterte røde strekningene. I den reviderte rapporten er det nå igjen 78 «røde» (90 km) og 127«oransje» lenker (220 km) i Akershus med behov for tryggingstiltak i den oppdaterte rapporten. De 78 røde lenkene er fordelt slik: Romerike 50, Follo 24 og Asker/ Bærum 4. De utgjør en samlet lengde på ca. 90 km. Kostnaden ved å bygge ut alle de røde lenkene er grovt beregnet til 2,3 mrd. kr (+/- 40 prosent). I 2012 var de røde strekningene beregnet til å koste ca. 3,2 mrd. kr. Målet i FT sak 115/13 pkt. 3 er at de røde lenkene skal være trygge innen 10 år. 10-årsplanen for trygging av skoleveg består av tre deler: 1) prosjekter som allerede er prioritert i HP i tråd med politiske vedtak 2) forslag til prosjekter som ut fra planstatus eller forventet vedtak på reguleringsplan, kan tas inn i HP ) forslag til planprogram for kvalitetssikring av reguleringsplaner, skisseprosjekter og oppstart av nye reguleringsplaner Før prosjekter kan gjennomføres, må det foreligge nødvendig plangrunnlag. Mangel på plangrunnlag og begrenset byggherrekapasitet har vært hovedforklaringen på hvorfor det har tatt lengre tid å trygge skoleveger enn det politiske vedtak har lagt opp til. Dersom planen skal realiseres på 10 år, samtidig som andre politiske mål og planer innenfor samferdsel skal følges opp, må de økonomiske rammene til samferdsel økes. Litt forenklet betyr det at det må settes av kr 230 mill. til trygging av skoleveger per år i Byggherrekapasiteten hos Statens vegvesen er bundet opp til allerede prioriterte prosjekter i 2015 og 2016 og det er ikke kapasitet å gjennomføre prosjekter for en økt ramme på kr 230 mill. per år i 2015 og Ut fra dette er anslått behov en gjennomsnittlig årlig bevilgning til trygging av skoleveger i perioden 2017 til 2024 på ca. kr 280 mill. for å trygge alle «røde» lenker innen Handlingsrommet i 2015 og 2016 er nærmere beskrevet i budsjettforslaget nedenfor. En gjennomføring av planen vil fordre en drøfting av både nivået på investeringer til samferdsels totalt, og en prioritering mellom ulike programområder innen samferdsel. Dette er drøftinger det er naturlig å ta med i behandlingen av årsbudsjett, økonomiplan og den årlige rulleringen av samferdselsplanens handlingsprogram. Det er viktig at de økonomiske rammene er forutsigbare, slik at private og offentlige aktører kan tilby nødvendig faglige ressurser til å gjennomføre prosjektene i ønsket utbyggingstakt. SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETT Det pågår planarbeid for noen gang- og sykkelvegstrekninger som ikke er skoleveg. Ut fra målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange, bør status og en strategi for et sammenhengende sykkelvegnett drøftes som en oppfølging av plansamarbeidet. BUDSJETTFORSLAG 2015 I perioden er det foreslått en ramme på 758,1 mill. kr til gang- og sykkelveger over 4 år. Dette er om lag 100 mill. kr mer enn HP-perioden Bindingene etter 2018 knyttet til gang- og sykkelvegtiltak utgjør samlet 81 mill. kr. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

55 Ved behandlingen av handlingsprogram og ØP ble 185 mill. kr overført fra 2014 til 2015, og 50 mill. kr av disse var knyttet til økt bevilgning for skoleveg vedtatt for perioden Overføringen av midler har gitt en ekstra stor planramme for prosjekter i 2015, en større ramme enn det ut fra planstatus for hele prosjektporteføljen er mulig å omsette i Det foreslås at 100 mill. kr av rammen i 2015 overføres til 2016 i tråd med prinsippet om realistisk budsjettering. Sammenlignet med 2014 da det ble bevilget om lag 125 mill. kr til gang-/sykkelveg, foreslås det en bevilgning til gang-/sykkelveger i 2015 på 218,3 mill. kr. Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering». Tabell 19. Gang- og sykkelveger PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV. 167 LØVHAUGEN GUIVEIEN (ASKER) Prosjektet har som mål å etablere sammenhengende gang- og sykkelveg langs hele Røykenveien. I dag er det sammenhengende gang- og/sykkelveg langs Røykenveien fra Asker sentrum fram til denne manglende parsellen på 800 m. 54 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

56 Anslått kostnad for gang-/sykkelvegen er 56,6 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en ny kostnadsramme på 62,3 mill. kr. Kommunalt VA-anlegg oppgraderes samtidig, dette har en kostnad på om lag 12 mill. kr som dekkes av kommunen. Prosjektet fikk bevilget 18, kr, 7 mill kr, 4,6 mill kr. Prosjektet er forsinket pga. grunnerverv, at omlegging av høyspentkabel ikke var med i opprinnelige planer, samt at avklaring av ny trasé forsinket framdriften. I tillegg har det vært forsinkelser fra konsulent. Utlysning av konkurransegrunnlag ble gjort før sommerferien og prosjektet har forventet oppstart senhøsten Det foreslås en sluttbevilgning i 2016 på 26,5 mill. kr. FV.167 MARIE LILLESETHSVEI - RØYKEN GRENSE (ASKER) Strekningen har i dag dårlig fremkommelighet for gående og syklende. Siste del av Røykenveien mot Røyken grense har ikke gang- og sykkelveg. Tiltaket innebærer etablering av 1,1 km lang gang- og sykkelveg atskilt fra vegtraseen. Reguleringsplanen ble vedtatt av Asker kommune , men er påklaget. Det er forventet at de siste justeringer av reguleringsplanen avklares i løpet av høsten Reguleringsforslag for en delparsell av prosjektet på grensen mellom Asker og Røyken har vært på offentlig ettersyn i Røyken kommune frem til 1/9-14. Arbeidet med byggeplan er startet opp. Anleggsstart forventes høsten Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 87,9 mill. kr (usikkerhet +/- 40 pst) dvs. en kostnadsramme på 123 mill. kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 3 mill kr og 8 mill kr. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kr i 2016, 42 mill. kr i 2017 og 14,5 mill. kr i FV. 156 RØERVEIEN: TORGET FJORDVANGEN (NESODDEN) På strekningen mellom Torget og Fjordvangen i Nesodden kommuner det ingen tilbud for gående og syklende i dag. Langs fylkesvegen er det boligområder og strekningen er en viktig skoleveg. Total lengde er 1,9 km. Strekningen er mye brukt av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Reguleringsplanarbeidet har tatt lengere tid enn det som var lagt til grunn i HP , planen forventes vedtatt oktober Forventet oppstart av byggeplan tidlig våren 2015 og forventet oppstart av bygging høst Prosjektet byggeplanlegges og er planlagt bygget i en prosjektpakke sammen med fv. 107 Hellevikskog vei og fv. 107 Røerveien Gamle Hellevik vei. Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til om lag 53,0 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst), dvs. en kostnadsramme på 58,3 mill. kr. Det ble bevilget 2 mill. kr til byggeplan i 2014 og foreslås ingen bevilgning i 2015, deretter foreslås 12 mill. kr i 2016, 22 mill. kr i 2017 og en sluttfinansiering i 2018 på 17 mill. kr. FV. 168 GRINIVEIEN: EIKSVEIEN LISTUVEIEN, VOLLSVEIEN (BÆRUM) Reguleringsplan for sykkelveg med fortau langs Griniveien mellom Eiksveien og Oslo grense ble vedtatt Krysset Griniveien x Vollsveien er et ulykkesbelastet og farlig kryss i dag. Griniveien er en høyt trafikkert hovedveg og del av øst-vest forbindelsen Oslo-Bærum. Tiltaket innebærer å anlegge sykkelveg med fortau (ca. 1,1 km), rundkjøring i Griniveien x Vollsveien og trafikksikkerhetstiltak i Niels Leuchs vei ved Eiksmarka skole. Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 53,7 mill. (usikkerhet +/- 40 pst). Dette gir en kostnadsramme på 75,2 mill. kr. Det ble bevilget 2 mill. kr til byggeplan i 2014 og arbeidet SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

57 med byggeplan er startet opp. Anleggsstart forventes høsten 2015 og det foreslås å bevilge 10 mill. i 2015, 37 mill. kr i 2016 og 4,6 mill. kr i FV. 152 TROLLDALEN (FROGN/ÅS) Dette er en manglende lenke på sykkelvegnettet mellom Drøbak/Frogn og Ås. Strekningen er mye brukt av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Strekningen er også skoleveg. Prosjektet innebærer utbygging av 1,7 km gang- og sykkelveg, 1,3 km i Frogn og 0,4 km i Ås. Prosjektet inkluderer i tillegg kurveutretting av ulykkesbelastet kurve på omtrent 0,4 km. Det er vedtatt at det skal gjennomføres et pilotprosjekt for intelligent veglys og Ledteknologi i dette prosjektet. Strekningen har behov for ca. 55 mastepunkter. Bortsett fra noen få punkter er det ikke belysning på strekningen i dag. En investering i intelligent veglys er foreløpig anslått til å koste om lag 1,9 mill. kr dvs. ca. 0,6 mill. kr mer enn ordinært veglys. Kostnadene til pilotprosjektet er inkludert i prosjektkostnaden. Reguleringsplanen er vedtatt og prosjektet har en forventet kostnad på 58,2 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst) og en kostnadsramme på 64 mill. kr ekskl. veglys. Antatt oppstart i marka sommeren Det er imidlertid oppstått uenighet rundt grunnerstatninger, og det må avholdes skjønn. Arkeologisk utgraving ble utført sommeren Dette gir en kostnadsramme på 64,1 mill. kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 3 mill kr og 10 mill kr. Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kr i 2015, 20 mill. kr i 2016 og sluttfinansiering på 11 mill. kr i FV. 527 ÅSGREINA: AUSTDALSVEGEN DAMVEGEN (NANNESTAD) Strekningen er skoleveg (Kringler - Slattum skole) og er 0,6 km lang. Forventa kostnad for hele prosjektet er 23,7 mill. kr. Kommune/utbygger skal dekke 50 prosent. Forventa kostnad for fylkeskommunens andel er 11,9 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst), dvs. en kostnadsramme på 13,1 mill. kr som er på nivå med tidligere vedtatt kostnadsramme. Reguleringsplanen ble vedtatt Kommunen har hatt ansvar for grunnervervet. Dette har blitt noe forsinket. Anleggsstart var i mai 2014 og prosjektet ferdigstilles i løpet av 2014 med asfaltering våren Prosjektet har tidligere fått bevilget 1 mill kr, 6 mill kr og 1,4 mill kr. Det er behov for en sluttbevilgning på 3,5 mill. kr fra fylkeskommunen i FV. 2 KOLÅSVEIEN (SON/VESTBY) Fv. 2 gjennom Son sentrum har i dag ikke noe eget tilbud for gående og syklende. Da det dreier seg om tettstedets sentrum er det mange myke trafikanter langs vegen, særlig sommerstid. Prosjektet innebærer vesentlig forbedret trafikksikkerhet, også for skolebarn. Fortau vil gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger i Son. Lengden på prosjektet er 0,3 km. Kommunen har stått for detaljreguleringen, og reguleringsplanen forventes vedtatt høsten Prosjektet har fått bevilget 2 mill kr og 1 mill kr til byggeplan. Reguleringsplanen har noe forsinket framdrift, fordi det har vist seg å være utfordrende å finne en god løsning i det relativt trange gateløpet. Det har vært fokus på å sikre bussen tilgjengelighet i Son. Byggeplan starter opp i løpet av 2015 med anleggsstart i løpet av Foreløpig antatt kostnad er 8,5 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Det gir en kostnadsramme på 9,4 mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering på 5,5 mill. kr i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

58 FV. 380 BRÅTEVEIEN: NORDENS VEG FV. 22 (SKEDSMO) Dette er et gang- og sykkelvegprosjekt som er viktig for atkomst til Strømmen stasjon og en manglende lenke på 1,9 km i et ellers helhetlig system. Det er mange skolebarn i området og det skal bygges flere nye boliger, en ny ungdomsskole og en barnehage. Reguleringsplanen ble vedtatt februar Bredden på gang- og sykkelvegen blir 3,5 meter inkl. skulder. Gangog sykkelvegen starter ved rv. 22 med påkobling til eksisterende reguleringsplan for rundkjøring og følger vestsiden av vegen fram til bakketoppen før Nordens vei. Der etableres det et krysningspunkt med trafikkøy. Gang- og sykkelvegen følger østsiden av Bråteveien de siste 100 meterne fram til Nordens vei hvor den kobles til eksisterende gang- og sykkelveg. Der gang- og sykkelvegen krysser under E6 er den adskilt fra eksisterende veg med trafikkøy med kantstein og rekkverk. Anslag på byggeplan er 43,8 mill. kr. Med 10 pst. usikkerhet gir dette en kostnadsramme på 48,2 mill. kr. Dette er innenfor tidligere vedtatt kostnadsramme som var 49,6 mill. i 2014-kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 1,5 mill kr og 10 mill kr. Det foreslås en bevilgning på 24 mill. kr i 2015 og 8,3 mill. kr i Prosjektet planlegges lyst ut høsten 2014, men det vil bli vurdert om det anleggsmessig og økonomisk er mest gunstig med anleggsstart våren FV. 120 GJERDRUMVEIEN: BRÅTESLETTA ASK (GJERDRUM) Gang- og sykkelvegen på 2 km ble regulert i Skolebarn blir i dag busset til skolen på strekningen og den har første prioritet i kommunen. Reguleringsplanen inneholder også arealer til innfartsparkering på sydsiden av Ask på vestsiden av fv Innfartsparkeringen vil bli tatt med i prosjektet. I tillegg omfatter prosjektet en undergang, avkjørselssanering og støyskjerming på østsiden ved Bråtesletta. Kommunalt anlegg for vann og avløp oppgraderes samtidig og bekostes av kommunen (ca. 7,9 mill. kr). Anleggsstart høsten 2014 med ferdigstillelse i Prosjektet ble lyst ut før sommeren sammen med Fv. 427 Ask Kulsrudgutua. Anslag på byggeplan for fylkeskommunens andel av prosjektet er 59,2 mill. kr (+/-10 pst), dette er under vedtatt kostnadsramme fra 2014 på 62,3. Ny kostnadsramme for prosjektet er 65,1 mill. kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 1 mill kr og 10 mill kr. Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kr til strekningen i 2015 og 8 mill. kr i FV. 427 ASK KULSRUDGUTUA (GJERDRUM) Det gjenstår 0,5 km langs fv. 427 Myraguta for å få sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Ask og boligfeltet Leirdalen. Reguleringsplanen ble utarbeidet av kommunen. Anslag på byggeplan er 10 mill. kr herav 0,9 mill. kr knytta til VA-anlegg som finansieres av kommunen. Dette gir en forventa kostnad på 9,1 mill. kr for gang-/sykkelvegdelen. Med 10 pst. usikkerhet er ny kostnadsramme 10 mill. kr. Tidligere vedtatt kostnadsramme for prosjektet var 24,5 mill. kr. Anleggsarbeidet vil bli gjennomført i samme entreprise som gang- og sykkelvegen langs fv. 120 Bråtesletta Ask. Anleggsstart høsten 2014 og ferdigstillelse i Prosjektet har tidligere fått bevilget 5 mill kr. Det foreslås en sluttbevilgning i 2015 på 4,1 mill. kr. FV. 178 ALGARHEIMSVEIEN: RØDEKORSGARASJEN M. JUL HALVORSENS VEG (ULLENSAKER) Strekningen er et manglende ledd for å få tosidig sammenhengende gang- og sykkelsystem i Jessheim sentrum. Det er forventet en trafikkøkning på Algarheimsvegen, og dette prosjektet lå i utgangspunktet inne i tiltakspakken for plassering av bomstasjon på rv.2 (nå E16) ved SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

59 Nybakk. Tildelte midler i denne tiltakspakken var på 15,0 mill. kr. Grunnet merkostnader til støyskjerming langs ny gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen, Jessheim sør, ble midlene i tiltakspakka prioritert på Trondheimsvegen. Reguleringsplan for fortau langs sørsiden av fv. 178, fra Røde Kors garasjen til M. Jul Halvorsens veg ble vedtatt Fortauet er ca. 260 m. Det er regulert inn avkjørselssanering og støyskjermingstiltak på strekningen hvor det ligger bebyggelse. Prosjektet har en foreløpig anslått kostnad på 13,9 mill. kr (+/- 40 pst) som gir en kostnadsramme på 19,5 mill. Arbeidet med byggeplan startet opp våren Det er planlagt utlysning til bygging våren 2015, og prosjektet blir gjennomført med samme byggeledelse som for ny Tverrveg og Ringvegen i Jessheim sentrum. Det er bevilget 1,5 mill. kr til byggeplanlegging og grunnerverv i I 2015 forslås det bevilget 10 mill. kr og 2,4 mill. kr i FV. 175 HAGA STASJON MUNKERUDTEIET (NES) Statens vegvesen har i samarbeid med Nes kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg på 1,3 km langs fv. 175, på strekningen Haga stasjon Munkerudteiet. Parsellen er en viktig forbindelse mellom Haga stasjon og gang- og sykkelvegen Munkerud som ble bygget i Reguleringsplanen ble vedtatt Prosjektet har et kostnadsanslag på 27,6 mill. kr (+/- 40 pst) og en kostnadsramme på 38,6 mill. kr. Arbeidet med byggeplan og grunnerverv startet opp våren Prosjektet har fått 1 mill. kr i 2014 til arbeidet med byggeplan. Det foreslås 10 mill. kr i 2015 og 16,8 mill. kr i Prosjektet er planlagt lyst ut våren/sommeren 2015 slik at anleggsstart kan skje høsten FV.502 BÅRLIDALEN (EIDSVOLL) Fv. 502 mellom Eidsvollbrua og Bårlidalsbrua er en strekning på 0,7 km. som mangler gang/sykkelveg. Strekningen er høyt prioritert i Eidsvoll kommune. Pga. dårlig områdestabilitet er det ikke mulig å bygge fortau/gang/sykkelveg uten å gjøre noe med områdestabiliteten i Bårlidalen. Dette er omfattende og kostbart. Statens vegvesen vurderer derfor i første omgang løsninger innenfor eksisterende vegareal. Aktuelle tiltak er å bruke en del av kjørebanen til fortau å etablere signalregulering for envegskjøring på deler av strekningen. Fra tunneltoppen og ned til fv. 181, en strekning på ca. 250 meter, gjøres tiltak slik at det er mulig å få til et fortau og kjørebane for tovegstrafikk. Teknisk plan er utarbeidet, og det er ikke nødvendig med reguleringsplan. Konkurransegrunnlag og supplerende byggeplantegning må utarbeides. Tiltakene er planlagt gjennomført i Kostnadene er anslått til 18 mill. kr (+/- 10 pst). Det gir en kostnadsramme på 19,8 mill. kr. Ny kostnadsvurdering vil bli utarbeidet før utlysning til bygging. I 2014 ble det bevilget 5 mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering på 13 mill. kr i PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING FV. 181 TORGET-BUNDLI (HURDAL) Det ble i 2007 vedtatt at Hurdal kommune kan forskottere et tilskudd på 3,5 mill. kr (FU 150/07) til delfinanisering av gang- og sykkelveg mellom Torget og Bundli. Hele strekningen er på 2,2 km. Omtrent 0,6 km er bygget (fram til Damtjernvegen). Refusjon er i vedtaket forutsatt skal skje når gang- og sykkelveg er bygget på hele strekningen. Kommunen har i kommunemøter og innspill til HP bedt om at det fylkeskommunale tilskuddet til prosjektet økes, da dette er et viktig tiltak i kommunens satsing på boligutvikling i området rundt Hurdal sentrum. Hurdal kommune vil sende søknad om midler til bygging av gang- og 58 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

60 sykkelveg basert på oppdatert kostnadsoverslag og avtale med utbyggere/grunneiere. Det er forutsatt at utbygger av boligområdene er byggherre. FV. 156 FJORDVANGEN TORVET (NESODDEN) Forskottering av prosjektet ble vedtatt Nesodden kommune forskutterte i 2010 gang- og sykkelveg på en delstrekning langs fv Refusjonen på 2,5 mill. kr foreslås utbetalt i FV. 172 SØRUMSAND MONSRUDVEGEN (SØRUM) Det vises til vedtak i FT-sak 40/12 hvor det ble godkjent at Sørum kommune kan forskottere en fylkeskommunal andel til dette på prosjektet på inntil 16,5 mill. kr med refusjon innen Prosjektet er ikke bygget. FV. 459 RINGVEGEN: NY TVERRVEG FV 454 TRONDHEIMSVEGEN JESSHEIM SENTRUM - KOMMUNALT BIDRAG OG FORSKOTTERING (ULLENSAKER) Tiltaket foreslås flyttet fra Nye veger (strekningsvise tiltak) til programområdet gang- /sykkelveg fordi hoveddelen av prosjektet innebærer tilrettelegging for gående og syklende. Byggingen av ny Tverrveg og utbedring av Ringvegen (600 m) vil gi en helhetlig vegløsning for trafikken fra fv. 174 og gjennom Jessheim sentrum i tråd med byplanen for Jessheim. Det er viktig at vegen utbedres med hensyn på trafikksikkerhet. Reguleringsplan for området ble vedtatt 9. september I planen er det lagt vekt på å legge til rette for syklister og fotgjengere samt universell utforming. Kryssene er planlagt bygget om til rundkjøringer for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten. Det skal anlegges sykkelfelt på begge sider av vegen, samt gang og sykkelveg på nordøstre side (totalt 1,2 km). Det er lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer 50 prosent og at kommunen bidrar med 50 prosent. Fylkestinget/ -utvalget har godkjent at kommunen forskotterer fylkeskommunens andel (FT-sak 28/10). Refusjon av fylkeskommunen andel skal skje innen Anlegget ble startet opp i august 2013 og vil bli ferdigstilt i Anlegget samkjøres med ny Tverrveg under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Fylkeskommunen er byggherre. Brutto sluttkostnad er beregnet til ca. 50 mill. kr. Netto sluttkostnad er beregnet til om lag 40 mill. kr. Med 50 prosent på fylkeskommunen blir det ca. 20 mill. kr. Prosjektet fikk bevilget 5 mill kr til finansiering av fylkeskommunens andel i Den resterende andelen på 14,8 mill. kr foreslås refundert i FV. 120 STRANDEN SKOLE KÅTERUDVEIEN (ENEBAKK) Enebakk kommune har utarbeidet reguleringsplan og byggeplan for ca. 3 km gang- /sykkelveg på Fv. 120 strekningen Stranden skole Kåterudveien, samt utført nødvendig grunnerverv. I sak FT 9/14 ble det gitt tilslutning til at Enebakk kommune forskotterer 30 mill. kr av utbyggingen og at fylkeskommunens finansieringsandel innarbeides i forslag til HP for Refusjon skal skje senest i 2023 og uten kompensasjon for prisstigning og ev. renter. Det er videre lagt til grunn at tilskudd fra Maxit Weber på 5 mill. kr skal inngå i den totale finansieringen. Det var byggestart for prosjektet i august 2014, og fylkeskommunen v/statens vegvesen er byggherre. Prosjektet har en forventet kostnad etter kontrahering av entreprenør på 90 mill. kr +/-10 pst. Dette er ca. 10 mill. kr lavere enn anslaget på byggeplanen og gir en kostnadsramme på 99 mill. kr. Utbetaling av refusjon til kommunen skal skje senest i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

61 Det foreslås bevilget 19,5 mill. kr i fylkeskommunale midler i 2015, 25 mill. kr i 2016 og 10,5 mill. kr i Det er i tråd meg vedtak om forskottering forutsatt at kommunen dekker sin andel av kostnadene som påløper i NYE PROSJEKTER I FV.120 NORDBYVEIEN NORDBY SKOLE (RÆLINGEN) Strekningen er ca. 1,2 km og prioritert som nr. 1 over trafikksikkerhetstiltak langs fylkesvegnettet i Rælingen kommune. Hensikten med prosjektet er å legge til rette for en trygg gang- og sykkelveg mellom Nordbyvegen og Nordby skole langs fv Reguleringsplanen er utarbeidet av Rælingen kommune og planen ble vedtatt , men er påklaget.. Prosjektet omfatter også 250 meter gang/sykkelveg på vestsiden av fv. 120 fra bussholdeplass ved Nordbyvegen og frem til Myrdammen. Prosjektet ble første gang omtalt i HP med en forventet kostnad på 26,6 mill kr (+/- 40 prosent), og en kostnadsramme på 37,2 mill. kr. Dette kostnadsoverslaget inkluderte ikke grunnerverv, kostnader knyttet til trafikkomlegginger og usikkerhet ved geotekniske forhold. Grunnundersøkelser er gjennomført våren 2014 og byggeplan er startet opp. Resultatene fra grunnundersøkelsene avgjør om det er behov for å gjøre endringer i eksisterende reguleringsplan. Grunnerverv starter høsten En bolig må innløses. Forventet kostnad er derfor oppjustert til omlag 50 mill. kr (+/- 10 prosent) som gir en ny kostnadsramme på 55 mill. kr. Planlagt utlysning er vinteren/våren 2015 med anleggsstart høsten Prosjektet har fått 1,5 mill. kr disponibelt til byggeplan i Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kr i 2015, 35 mill. kr i 2016 og 1,5 mill. kr i FV. 177/ 181 ODALSVEGEN: VILBERG - FINNBRÅTAVEIEN (EIDSVOLL) Prosjektet innebærer bygging av rundt 1500 meter gang- og sykkelveg langs Odalsvegen på nordsiden av fylkesvegen fra Vilberg til Finnbråtavegen. Gang- og sykkelvegen er lagt slik for å koble seg til eksisterende gang- og sykkelveg i vest og til eksisterende boligområde i øst. Reguleringsplanen forventes vedtatt september Prosjektet skal gi et tilbud til myke trafikanter som ferdes langs strekningen. Dette gjelder både for skoleelever, men også som et raskt og godt bindeledd mellom store boligområder og sentrum/ togstasjonen. Strekningen er høyt prioritert av Eidsvoll kommune og var blant topp-tre prioriteringer i rapporten «Trygging av skoleveger» (2012). Tiltaket vil gi en vesentlig høyere trafikksikkerhet til gående og syklende på strekningen. Forventet kostnad er 27,1 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 37,9 mill. kr. Det foreslås 3 mill. kr i 2015 til oppstart av byggeplan og grunnerverv, 9 mill. kr i 2016 og 15,1 mill. kr i FV. 107 HELLVIKVEIEN: RØERVEIEN - GAMLE HELLVIKVEI (NESODDEN) Prosjektet innebærer bygging av 470 m gang- og sykkelveg i tett et befolket område på Nesodden. Dette kan gi krevende grunnerverv. Prosjektet vil gi et tilbud og vesentlig bedret trafikksikkerhet for de mange gående og syklende som daglig ferdes langs strekningen. Reguleringsplanen ble vedtatt i Forventet kostnad er 12,7 mill. kr (+/- 10 pst). Det gir en ny kostnadsramme på 14,1 mill. kr godt innenfor tidligere vedtatt ramme. Det foreslås 2,9 mill. kr til prosjektet i 2015 og 10 mill. kr i Byggeplan starter opp omkring årsskiftet og 60 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

62 gjennomføres i en byggeplanpakke sammen med tiltak på fv. 107 Hellvikskog veg og fv. 156 Røerveien: Torget Fjordvangen. FV. 107 HELLVIKSKOG VEI (NESODDEN) Prosjektet innebærer fortau langs fv. 107 Hellvikskog vei fra der eksisterende fortau slutter, og frem til kryss med Hellvikveien. Dette er en smal veg uten tilbud for gående og syklende i dag. Vegen betjener store omkringliggende boligområder. Mange myke trafikanter i alle aldre ferdes langs vegen, som også er skoleveg. Prosjektet skal benytte samme byggherreorganisasjon som fv. 107 Hellvikveien og fv. 156 Torvet-Fjordvangen. Reguleringsplan ble vedtatt i 2012 og prosjektet er kostnadsberegnet til 6,1 mill. kr (+/- 10 prosent). Det gir en kostnadsramme på 7 mill. kr. Det foreslås bevilget 5,0 mill. kr i 2015 og en sluttfinansiering på 1,3 mill. kr i FV. 35 NORDBYVEIEN: OPPEGÅRDSVEIEN VESTVEIEN (SKI) Fv. 35 Nordbyveien skal i årene bygges om til gateutforming med sykkelfelt og fortau på strekningen Solbergveien (Ås) Oppegårdsveien (Ski). I forbindelse med utbyggingen av Ski stasjon skal Jernbaneverket med tilskudd fra Akershus fylkeskommune bygge ny Nordbyveien bru med veg frem til kryss med Vestveien. Det skal etableres sykkelfelt og fortau. Strekningen Vestveien-Oppegårdsveien blir dermed en manglende lenke på 120 m mellom Jernbaneverkets og Statens vegvesens prosjekt på fv. 35. Strekningen er kort, men veldig viktig for å få til et sammenhengende tilbud for syklister langs Nordbyveien mot Ski sentrum/stasjon. Prosjektet sikrer sammenhengende løsninger for gående og syklende inn til Ski sentrum/knutepunkt. Statens vegvesen jobber med reguleringsplan for strekningen. Strekningen foreslås prioritert med midler til oppstart av byggeplan i 2015 med bygging i Å videreføre anlegget i Nordbyveien gir både praktiske og økonomiske fordeler, samt god effektivitet. Anslaget på reguleringsplan gir en forventet kostnad på 21,9 mill. kr (+/- 10 prosent) og en kostnadsramme på 24,1 mill. kr. Det foreslås 5 mill. kr i 2016, 16,9 mill. kr i FØLGENDE PROSJEKTER I 10-ÅRSPLANEN FOR TRYGGING AV SKOLEVEG FORESLÅS PRIORITERT I PERIODEN, JF. VEDLEGG 11.4: FV. 28 KRÅKSTADVEIEN (SKI/ÅS) Ski kommune har i brev av søkt fylkeskommunen om bidrag pålydende 20 mill. kr (ekskl. mva.) til opparbeidelse av gang-/sykkelveg langs fv. 28 Kråkstadveien mellom Ski og Kråkstad. Reguleringsplan for gang-/sykkelvegen ble vedtatt av kommunestyret og det er utarbeidet byggeplan som er godkjent av Statens vegvesen. Fylkestinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av HP (FT 115/13 pkt.1) «Utbygging av gang- og sykkelvei langs fv. 120, Stranden skole Kåterudveien, Enebakk, og langs fv. 28 Kråkstadveien, Ski, startes opp så raskt som mulig». Det foreslås på denne bakgrunn at fylkeskommunen gir et bidrag til Ski kommune på 20 mill. (ekskl. mva.) i Gangveien er delt i 3 parseller: - Ellingsrudveien Ås grense nord, lengde 345 m og busstopp (Ski kommune) - Tandbergløkka Ås grense syd, lengde 410 m (Ås kommune) - Ås grense syd Kråkstad idrettsplass, lengde m (Ski kommune) SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

63 Samlet lengde er om lag 2,9 km. Ski kommune har bekostet utarbeidelse av byggeplan med mengdeoppsett og gjennomført grunnerverv i 2014 pålydende om lag 1,1 mill. kr. Kommunen har utarbeidet kostnadsoverslag basert på erfaringstall fra tilsvarende anlegg. Kostnaden er beregnet til 23,5 mill. kr ekskl. mva. Kostnader for kommunale vann- og avløpsledninger ved Kråkstad er ikke medtatt i overslaget. Ski kommune opparbeider selv med egne mannskaper og maskiner parsell 1 samt busstopp på vestsiden av Kråkstadveien ved kryss Ellingsrudveien. Anleggsarbeidet er allerede igangsatt med forventet ferdigstillelse våren Opparbeidelse av parsell 2 og 3 skal utføres av privat entreprenørfirma. Utlysning er planlagt høsten 2014 og parsellene forventes ferdigstilt høsten Langs del av parsell 3 skal Ski kommune anlegge vann- og avløpsledninger ved Kråkstad, og som nevnt over er kostnader for VA-anlegget holdt utenfor kostnadsoppsettet for gangvegen. FV. 477 HVAMSMOVEGEN: NESKOLLEN HVAM/TOMERÅSEN (NES) Nes kommune har fått utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 477 Hvamsmovegen på strekningen Tomteråsen Neskollen. Reguleringsplanen forventes vedtatt høsten Kommunen har startet arbeidet med byggeplan og tar sikte på å starte anleggsarbeidet i Kommunen ønsker tilskudd til prosjektet fra fylkeskommunen. Strekningene er rød lenke med prioritet 3 i den oppdaterte rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» (2014), lenke 18. Hensikten med planen er å sikre en tryggere skoleveg for barn langs Hvamsmovegen i forbindelse med at Udnes skole ble vedtatt nedlagt fra I forbindelse med utbygging av Neskollen fremmet Statens vegvesen rekkefølgekrav om at det burde bygges gang- og sykkelveg på strekningen Neskollen Hvam/Tomteråsen. Dette kravet ble ikke fulgt opp, blant annet fordi det ble bygget skole på Neskollen og at barna fra Tomteråsen gikk til Udnes skole. Etablering av gang- og sykkelveg langs Hvamsmovegen vil bidra til økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i området, og sikre en tryggere skoleveg for barn og unge. Videre vil en tverrforbindelsen mellom Hvamsmovegen og Tomteråsen medføre at en rekke elever får redusert sin skoleveg med opptil 2 km. Strekningen langs Hvamsmovegen er ca. 3 km og tilknytningsarmen mot Tomteråsen er ca. 0,8 km. Totalt omfatter planen 3,8 km gang og sykkelveg. Statens vegvesen har (i samarbeid med konsulenten og kommunen) gjennomført kostnadsanslag for prosjektet basert på forslag til reguleringsplan. Uten grunnerverv er kostnadene anslått til 40,8 mill. kr (2014-kr). Grunnervervskostnadene kommer i tillegg. En bolig er forutsatt innløst. Ut fra dette vil totalkostnadene kunne bli ca. 47 mill. kr. Normalt regnes det 10 % usikkerhet på kostnadsoverslag på reguleringsplanen. I dette tilfellet vil vi ut fra at reguleringsplanen har vært utarbeidet i kommunal regi og usikkerhet knyttet til kostnadene ved planlagt bekkelukking, foreslå at det legges til grunn 25 % usikkerhet. Dette gir da en kostnadsramme på inntil 58,9 mill. kr. Kommunen har satt av en del midler til prosjektet i sin økonomiplan for , men ber om tilskudd fra fylkeskommunen. Nes kommune vil være byggherre. Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 12 mill. kr som bidrag til dette prosjektet i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

64 FV. 169 MOMOEN SENTRUM OG MOMOEN - LØKEN (AURSKOG HØLAND) - PROSJEKTPAKKE Strekningene er røde lenker med prioritet 2 og 3 i Aurskog Høland i den oppdaterte rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» (2014), lenke 44 og 45. Det er hensiktsmessig å gjennomføre disse prosjektene i en prosjektpakke. Total lengde er 2884 m. Prosjektene prioriteres foran Nordre Mangen vi: Lierfoss Haneborg skole (lenke 13) som ligger helt på topp. Årsaken til dette er at Haneborg skole kan bli nedlagt som følge av endringer i skolestrukturen. Momoen sentrum har vedtatt områderegulering fra Denne strekningen er 432 m lang og planen må kvalitetssikres før videre planarbeid. Selve kvalitetssikringen kan skje gjennom utarbeiding av detaljplan. Lenken gjennom sentrum er viktig med tanke på et sammenhengende nett. Den fremstår i dag som en manglende lenke. Kommunen er aktuell som byggherre på denne delen av prosjektet. Strekningen Momoen - Løken er uregulert og er 2452 m lang. Strekningen inngikk i skisseprosjektporteføljen våren 2014, hvor konklusjonen er at det er behov for tiltak. En gang- og sykkelveg langs fv. 169 er viktig for skolebarn, men også for alle aldersgrupper som vil gå eller sykle mellom Momoen og Løken. En utbygging vil knytte to tettsteder sammen og bidra til at barn/ungdom kan komme seg tryggere til og fra fritidsaktiviteter på ettermiddagene/ kveldene (som sport, musikk mm). Totalt kostnadsoverslag for prosjektet er 53 mill. kr (usikkerhet +/- 40 %). Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kr i 2016, 10 mill. kr i 2017 og 35 mill. kr i Prosjektet gir en binding etter 2018 på 7 mill. kr. FV. 279 LUNDVEIEN/NERDRUMVEIEN: SANDGATA - NERDRUM STASJON HOVINÅSVEIEN (FET) Strekningen er rød lenke med høyeste prioritet i Fet i den oppdaterte rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» (2014), lenke 13. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Fet kommune og forventet reguleringsvedtak er høsten Strekningen er 879 m, hvor Nerdrum stasjon og krysningspunkt i plan med jernbanesporet ligger ca. midt på strekningen. Prosjektet er en viktig skoleveg, samt at Nedrum stasjon er et viktig målpunkt for gående og syklende. Et grovt kostnadsoverslag basert på antatt løpemeterpris er 31,4 mill. kr (usikkerhet +/- 40 %). Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kr i 2016, 2,5 mill. kr i 2017 og 27,9 i FV.120 LILLESTRØMVEIEN: KRONA HOLT (ENEBAKK) Prosjektet omfatter 1160 m ny gang-/sykkelveg lang langs fv. 120 i Enebakk. Strekningen er rød lenke med høyeste prioritet i Enebakk i den oppdaterte rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» (2014), lenke 5. Reguleringsplanen ble vedtatt Byggeplan er utarbeidet av kommunen og godkjent av Statens vegvesen. Forventet kostnad er 29,0 mill. kr (+/-40 %). Det foreslås en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr i SKOLEVEGPROSJEKT SOM IKKE ER PRIORITERT MED MIDLER FV.156 NESODDVEIEN NORD: DAL GLENNEKRYSSET (FROGN) Prosjektet omfatter ny gang- og sykkelveg på strekningen mellom eksisterende tilbud i Dalsbakkene og frem til kryss med fv. 79 Glenneveien, totalt om lag 600 m, inkludert utbedring av Glennekrysset og nye busslommer. Prosjektet vil medføre stor trafikksikkerhetsmessig bedring langs fylkesvegen, særlig for myke trafikanter. Det er potensiale for økt andel gående og syklende i området, også til og fra Dal skole. Reguleringsplan for gang- og sykkelvegen ble vedtatt , og nordre del fikk fornyet vedtak etter justeringer. Frogn kommune har utarbeidet reguleringsplanen og har SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

65 levert utkast til byggeplan til godkjennelse hos Statens vegvesen. Byggeplan ble godkjent høsten Frogn kommune har vedtatt at de ønsker å forskottere og være byggherre for prosjektet. Det er behov for ny kommunal behandling og fylkeskommunalt forskotteringsvedtak. SYKKELBYER Sykkelbyene (kommunene Asker, Oppegård, Skedsmo og Ullensaker) har ansvaret for å foreslå prosjekter i sykkelbyordningen, men de planlegges og gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen. Sykkelbymidlene blir brukt til ulike tiltak som kampanjer, skilting av sykkelveinettet, sykkelparkering, bygging av sykkelfelt, sykkeltellere, strakstiltak for manglende lenker mm. Det foreslås å bevilge 6 mill. kr hvert år, totalt 24 mill. kr, til sykkelby-prosjekter i perioden I tillegg bevilges det noe riksvegmidler over statsbudsjettet til sykkelbyordningen. SYKKELVEGINSPEKSJONER Det gjennomføres inspeksjoner av sykkelvegnettet i byer og tettsteder. Målet er å kartlegge feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak. Mindre tiltak krever ikke grunnerverv eller formell plan etter plan- og bygningsloven. Eksempler på tiltak kan være skilting, oppmerking, siktrydding, rekkverksoppsetting og kryssutbedring. Det er foreslått 6 mill. kr i 2015 og 2,5 mill. kr per år i , totalt 13,5 mill. kr i perioden. BYGGING AV GANG- OG SYKKELVEG LANGS FYLKESVEG SOM FINANSIERES MED RIKSVEGMIDLER I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten kan finansiere prosjekter på statlige sykkelruter langs fylkesveg med riksvegmidler. I 2012 og 2013 ble det ikke ferdigstilt gang-/sykkelveganlegg på statlige ruter langs fylkesvegene i Akershus. Følgende gang-/sykkelvegprosjekter er prioritert i handlingsprogrammet for riksveg : Veg Kommune Prosjektnavn Forventet oppstart Rv. 22 Skedsmo Fetveien Pågår Fv. 454 Ullensaker Kløfta - Jessheim (alternativ til E6) Pågår Fv. Trondheimsvn, Kjellerholen - Hekseberg 383/260 Skedsmo (alternativ til E6) 2015 Fv. 152 Ski Vevelstadveien - Smedsrudveien (alternativ til E6) 2016 Fv. 156 Bærum Fv 156 Markveien - gml. Drammensvei (alternativ til E18) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Ved prioritering av trafikksikkerhetstiltak er det viktig å ta utgangspunkt i ulykkespunkter og ulykkestrekninger. Det er ønskelig at det gjennomføres en rekke mindre trafikksikkerhetstiltak. Disse tiltakene har lave kostnader og høy effekt, og gir dermed stor samfunnsøkonomisk nytte. Bevilgning til ordningen «Aksjon skoleveg» ligger under dette 64 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

66 programområdet. Mange av Aksjon skoleveg-tiltakene omfatter etablering av et tilbud til gående og syklende. I HP perioden foreslås det en ramme på 231,6 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak. Dette gir en binding på programområdet etter 2018 på 13 mill. kr. Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering». Tabell 20. Trafikksikkerhetstiltak PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV. 176 MØLLERSTAD VED MOREPPEN (NANNESTAD) Fv. 176 ved Moreppen er smal og svingete med til dels farlig sideterreng (trær, stolper m.m.). Omtrent midt på den 1,9 km lange strekningen ligger Møllerstad-krysset (fv. 176 x fv. 529). Strekningen er noe ulykkesbelastet. Hoveddelen av ulykkene som har skjedd er utforkjøring og møteulykker, spesielt på glatt føre. Prosjektet omfatter utbedring av tre kurver på fv. 176 alle nord for Møllerstadkrysset(fv. 176 x fv. 529), innstramming av Møllerstadkrysset, tilpassing av avkjørsler for bedre sikten, sanering av enkelte avkjørsler, gang- og sykkelveg på ca. 1,8 km mellom Aurvegen og Vigsteinkrysset og opprusting av eksisterende bussholdeplass. Hovedhensikten med prosjektet er å gjøre strekningen og Møllerstadkrysset mer trafikksikker og oversiktlig. Reguleringsplan for tiltaket ble vedtatt Forventet kostnad etter kontrahering av entreprenør er ca. 30 mill. kr. Kostnadsramme er 33 mill. kr. (+/- 10 pst) som i HP Byggeplan er utarbeidet og arkeologiske undersøkelser gjennomført i Planlagt anleggsstart høsten 2014 med fullføring i Prosjektet har tidligere fått bevilget 16,5 mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering på 14 mill. kr i Kommunen har ønsket at en ny vannledning fra Hurdalssjøen til Kløfta tas med i prosjektet som en opsjon. Kostnadene ved dette dekkes av kommunen. Dette har medført noe forsinkelse. FV. 155 TANGENVEIEN/RÅKEN (ENEBAKK) Krysset Tangenveien fv. 155 er uoversiktlig og det oppstår ulykker. Bussholdeplassen har dårlig utforming. Reguleringsplan ble vedtatt 9. mai SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

67 Prosjektet omfatter kryssutbedring, ny bussholdeplass og innfartsparkering. De forventede kostnadene på prosjektet har økt fra tidligere. I HP var prosjektet kostnadsberegnet til om lag 16,7 mill. kr (+/- 10 prosent) med en forventet kostnadsramme på 18,4 mill. kr. Som følge av krav til sikring mot 200-årsflom har det vært nødvendig å heve vegbanen. Dette gir en mer komplisert anleggsdrift og en større utskifting av masser enn tidligere forutsatt. Heving av vegbanen gir behov for rekkverk da skråningene har blitt for høye i forhold til sikkerhetskravene. Prosjektet er nå kostnadsberegnet til 29,1 mill. kr (+/- 10 prosent). Ny kostnadsramme for prosjektet er på 32,8 mill. kr ble vedtatt av HU samferdsel i sak 38/14. Prosjektet er tidligere tildelt 8,9 mill kr. Anleggsstart forventes høsten Det foreslås 10 mill. kr i 2015 og en sluttbevilgning på 10,6 mill. kr i FV. 203 MIDTRABATT OREHOLT/BORGEN (ASKER) Det foreslås å bevilge midler til etablering av en midtrabatt på fv. 204 ved Oreholt/Borgen i Asker. Strekningen på om lag 100 m er utsatt for personulykker (ved bensinstasjonen og kryss med Drengsrudveien). Tiltaket vil bidra til å redusere faren for alvorlig ulykker, ved å fjerne mulighet for venstresving. Kostnaden er foreløpig grovt anslått til 7 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 9,8 mill. kr. Det foreslås 1 mill. kr til prosjektet i 2015 og en sluttfinansiering i 2016 på 6 mill. kr. AKSJON SKOLEVEG FYSISKE TILTAK Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak for å bedre trafikksikkerheten der barn ferdes. Kommunene søker om tilskudd og gjennomfører tiltakene. Tilskuddet kan brukes over to år. Midlene kan også benyttes til å gi tilskudd til konsulenthjelp ved utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Fra 2005 ble det åpnet for at det kunne gis tilskudd til ikke-fysiske tiltak som for eksempel lokale informasjonskampanjer og lignende. I Handlingsprogram for trafikksikkerhet i Akershus er det foreslått bevilget minst 22 mill. kr hvert år til Aksjon skoleveg. Ordningen ble imidlertid styrket i perioden ved behandling av ØP og budsjettet for 2013 (FT 124/12 og HU-1/13). Det foreslås bevilget 22 mill. kr hvert år til ordningen, dvs. totalt 88 mill. kr i perioden. FYLKESVEGER OVER GÅRDSTUN Flere steder i fylket går fylkesveger over gårdstun, slik at én gård i praksis blir delt i to av en veg. Selv om dette berører et fåtall, blir de det gjelder svært sterkt berørt, både når det gjelder et trygt bomiljø og miljøforurensninger. En kartlegging som viser hvor mange gårdstun som har fylkesveg over gårdstun ble lagt fram for hovedutvalget i mars Hovedutvalget gav den (sak 15/12) sin tilslutning til fremlagt framdriftsplan for trafikksikkerhetstiltak for gårdstun med følgende kriterier: - fartsgrense, trafikkmengde, ulykkessituasjon, sikt, kurvatur, veibredde, avstand til bebyggelse og dekkestandard. - driftsstatus - mulighet for flytting av bygninger, framfor flytting av veg - mulighet til å flytte veg der særlige hensyn til trafikksikkerhet tilsier det, ivaretas. Det er gjennomført enkle tiltak i perioden på ca. 40 av totalt ca. 80 gårdstun. Det foreslås å bevilge 4 mill. kr til mindre tiltak i Planer for mindre tiltak skal da være 66 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

68 utført og ev. større tiltak vurderes gjennomført i slutten av HP-perioden. Det foreslås derfor å sette av 11 mill. kr i MINDRE TS-TILTAK / TILTAK ETTER TRAFIKKSIKKERHETSREVISJONER MV. I forbindelse med trafikksikkerhetsrevisjoner avdekkes behov for mindre tiltak, særlig for å redusere utforkjøringsulykker eller redusere skadegraden ved dem. Aktuelle tiltak er da rekkverk eller mykgjøring av sideterrenget (utslakking, fjerning av tre mv.). Det kan også være aktuelt å gjennomføre andre mindre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner f. eks. kantsteinjusteringer, endringer av avkjørsler og/eller frisiktutbedringer. Det er foreslått 10 mill. kr hvert år i handlingsprogramperioden, totalt40 mill. kr i perioden NYE PROSJEKTER I FV. 177/173 HVAMSVEIEN - ROTNESKRYSSET (NES KOMMUNE) I perioden ble det registrert 8 ulykker i dette krysset, hvorav én med alvorlig skade. De fleste ulykkene skjer i forbindelse med venstresving fra Vormsundveien og inn på Hvamsveien. Ny rundkjøring vil gi en mer trafikksikker løsning. Foreløpig kostnadsvurderinger om lag 15 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 21 mill. kr. Det foreslås 2 mill. kr i 2018 til byggeplan. Prosjektet gir en binding etter 2018 på 13 mill. kr. FV. 501 VESTBYSVINGEN (EIDSVOLL) Det er behov for å utbedre krysset der rampen fra E6 kommer inn på Trondheimsvegen ved Dal i Eidsvoll. Tre sterkt trafikkerte veger møtes og ved sving til venstre i dette krysset oppstår det ofte farlige situasjoner. Ny rundkjøring vil gi en mer trafikksikker løsning. Arbeidet med reguleringsplan startet opp våren Foreløpig kostnadsvurdering er på ca. 15 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 21 mill. kr. Det foreslås bevilget 2 mill. kr til byggeplan i 2017 og 13 mill. kr til gjennomføring i FV. 606 FORTAU DRAGVEIEN - UTGÅR (BÆRUM) I HP ble det foreslått å bevilge midler til etablering av fortau langs Fv. 606 Dragveien i Bærum. Omfang og kostnader for et slikt prosjekt har vist seg å bli så omfattende at prosjektet foreløpig er lagt på is. Prosjektet er derfor tatt ut av handlingsprogrammet PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING FV. 454 TRONDHEIMSVEIEN: RUNDKJØRING X 459 RINGVEIEN (JESSHEIM) Det vises omtale i HP og FT-sak 41/13: Ullensaker kommune - forskottering av rundkjøring og utbedring av fv. 454 Trondheimsvegen fra kryss med fv. 459 Ringvegen til Nordby ungdomsskole. Utbyggingen forutsettes gjennomført av ekstern utbygger. Byggeplan må utarbeides og godkjennes, og det må inngås gjennomføringsavtale før utbygging kan skje. Tiltaket vil ikke bli gjennomført i 2015, og refusjonen er skjøvet fram til 2017 sammenlignet med HP Gang- og sykkelvegen med bussoppstillingsplassene langs fv. 459 Ringvegen inngår i og dekkes av utbyggingen av Jessheim videregående skole. Det godkjente refusjonsbeløpet er inntil 10,5 mill. kr. Refusjonsbeløpet forslås utbetalt i 2017 betinget at rundkjøringen da er ferdig bygget. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

69 FV. 152 MEIERIKRYSSET, CAMPUS ÅS - REFUSJON (ÅS) I forbindelse med utvidelse av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), bl.a. flytting av Veterinærhøyskolen fra Oslo til Ås, er det behov for ombygging av fv. 152 Meierikrysset og holdeplasser ved NMBU. Statsbygg er byggherre. Det er vedtatt at bussholdeplasser og gang- og sykkelveg i forbindelse med holdeplassene deles 50/50 mellom Statsbygg og Akershus fylkeskommune, da behov for ombygging av fylkesvegen ikke bare skyldes utbyggingen av Campus Ås (FT 52/14). Statsbygg skal forskottere investeringen, og byggeprosjektet ble startet opp sommeren Statsbygg har bedt om refusjon i løpet av 2018 før de avslutter og overleverer prosjektet til oppdragsgiver. Statsbygg er innforstått med at overskridelser ut over 10 prosent må dekkes av Statsbygg. Refusjon pålydende 19,5 mill. kr foreslås refundert i AKTUELLE PROSJEKTER I 2018 ELLER SENERE («MARGINALLISTEN») MIDTREKKVERK Statens vegvesen gjennomførte i 2012 en mulighetsstudie om midtrekkverk og forsterket midtoppmerking i Akershus. Det er ikke mulig å etablere midtrekkverk på noen av fylkesvegene i Akershus uten å breddeutvide vegen. Midtrekkverksprosjekter er derfor svært kostnadskrevende. Det er ønskelig å gjennomføre forprosjekt for de fem strekningene der midtrekkverk eller forsterke midtoppmerking vil gi størst effekt. Dette er strekninger det ikke foreligger planer for i dag. Disse strekningene er: Fv. 170 Finstad Bjørkelangen (Aurskog Høland) Fv. 168 Lommedalsveien fra Kolsås til Bærums verk Fv. 152 Ottarsrud Dyrløkke (Frogn) Fv. 120 Åsenhagen Frognerveien (Sørum) Fv. 152 Drøbakvegen/Åsvegen (Ås) FV. 129 SØNSTERUNDVEIEN, OPPEGÅRD Gjelder Strakstiltak som er omtalt i fase 1 i forprosjektrapport. Dette innebærer tiltak som etablering av nye opphøyde gangfelt som erstatning for eksisterende gangfelt, kantsteinstopp for buss, opprydding av vegens sidearealer, frisikt og liknende mindre tiltak som kan redusere fartsnivå og øke trafikksikkerheten på strekningen. 7.7 MILJØ OG SERVICETILTAK Dette programområdet omfatter i hovedsak støytiltak for å følge opp forskrift til forurensningsloven, rehabilitering av eksisterende støyskjermer, nødvendige tiltak knyttet til EUs vanndirektiv (fysiske og kjemiske tiltak), miljøgater og grøntanlegg/rasteplasser. Det foreslås 81,9 mill. kr til miljø- og servicetiltak i perioden. Det er ikke bindinger etter SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

70 Tabell 21. Miljø- og servicetiltak PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FORURENSNINGSLOV OG ANDRE STØYTILTAK Det foreslås 3 mill. kr hvert år i HP perioden til å følge opp krav i forurensningslov og grenseverdiforskriften (andre støytiltak), totalt 12 mill. kr i perioden. VANNFORSKRIFT OG BIOLOGISK MANGFOLD For hele perioden er det foreslått 7,9 mill. kr til tiltak etter vannforskriften og biologisk mangfold. FV. 171 MILJØGATE LØRENFALLET (SØRUM) I utarbeidet Statens vegvesen, i samarbeid med Sørum kommune, reguleringsplan for ombygging av fv. 171 til miljøgate gjennom Lørenfallet. Reguleringsplanen ble vedtatt Innfartsparkering ved Egnervegen ble opparbeidet i Utover dette er ikke planen fulgt opp. Reguleringsplanen legger til rette for en enkel, helhetlig og estetisk oppgradering av Lørenfallet. Lørenfallet skal opparbeides med mer tettstedstilpasset preg, som legger til rette for alle brukere av stedet. En miljøgate gjennom Lørenfallet vil bedre forholdene for myke trafikanter, redusere utrygghetsfølelsen, stramme opp gateløpet og gi en estetisk opprustning av tettstedet, men tiltaket vil ikke føre til mindre trafikk. I dag bærer Lørenfallet preg av å være en gjennomfartsveg med uklar avgrensning mot tilstøtende, store utflytende asfaltarealer. På bakgrunn av en betydelig trafikkøkning gjennom Lørenfallet de siste årene, fattet fylkestinget vedtak om strakstiltak for å bedre trafikksikkerheten. Følgende tiltak ble vurdert: Fartsgrensen gjennom tettstedet reduseres fra 50 km/t til 40 km/t. Det etableres humper i begge ender av tettstedet. Eksisterende gangfelt i krysset fv. 171 x Lørenvegen saneres og flyttes nærmere idrettsbanen, i tråd med eksisterende reguleringsplan. Det etableres opphøyd gangfelt ved Kneika. Det settes opp bedre belysning ved gangfeltene På bakgrunn av vedtaket ble fartsgrensen redusert til 40 km/t og humper anlagt på fv. 171 gjennom Lørenfallet. Byggeplanarbeid for øvrige tiltak pågår med sikte på anleggsstart høsten 2015 og fullføring i Foreløpig kostnadsanslag basert på utkast til byggeplan er 49,2 mill. kr (+/-25 pst.). Dette gir en ny kostnadsramme på 61,5 mill. kr. Kostnadsrammen i HP var på 45,3 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

71 mill. kr. Det er hittil bevilget 2 mill. kr til byggeplanlegging og grunnerverv i Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kr i 2015, 35 mill. kr i 16 og 2 mill. kr i Det er planlagt ny å legge kabler i bakken, nytt veglys (armatur), beplantning, ny kantstein (granitt) og nytt overvannsystem. Retningslinje T-1442 som legges til grunn ved planleggingen av støytiltak og støyberegninger, er oppdatert. Det er planlagt fasadetiltak på 12 boliger og lokale skjermer for 5 uteplasser. Støytiltakene utgjør nesten 30 prosent av kostnadsanslaget. STØYSKJERMER Det foreslås å bevilge 15 mill. kr til rehabilitering av en eller flere støyskjermer i Aktuelle prosjekter vil bli avklart i forbindelse med HP for KOLLEKTIVTILTAK Dette programområdet omfatter tiltak for styrke kollektivtrafikken på fylkesvegnettet. I Akershus er målsettingen å bedre framkommeligheten og sikkerheten til alle trafikantgrupper. For å kunne oppnå dette må kollektivtrafikken ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk jf. Samferdselsplan Dette betyr at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Det jobbes med flere ulike strategier for å bedre kollektivtrafikktilbudet i Akershus. Dette inkluderer strategi for bedre fremkommelighet for kollektivtransporten, strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus, og videreføring av arbeid med å utvikle terminaler/holdeplasser m.m OPPFØLGING AV VEDTAK OM ARBEID MED FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS Det er bestilt en politisk sak hvor det gjøres rede for hvilke muligheter man har for å øke fremkommeligheten for buss (FT 113/12 og HUS 38/13). Statens vegvesen og Ruter har samarbeidet om å utarbeide en kortsiktig og en langsiktig strategi for å bedre fremkommeligheten for de viktigste regionbussene i Akershus. Kortsiktige tiltak kan være aktuelle for gjennomføring i løpet av , mens de langsiktige tiltakene danner grunnlag for prioritering i kommende tiårsperiode. Rapporten anbefaler strategier og ulike tiltak for å bedre fremkommeligheten for de viktigste regionbusslinjene langs fylkesvegnettet. Enkelte riksvegtiltak i direkte tilknytting til lokale knutepunkt er også vurdert. Riksveger for øvrig, er i begrenset grad vurdert, men omtalt og synliggjort som en del av den helhetlige strategien. Fremkommelighetsstrategien for buss i Akershus bygger på et langsiktig mål om full fremkommelighet med egne kollektivtraseer. Forsinkelser skal unngås gjennom prioritering i egen trasé med et minimum av biltrafikk. I byområder skal punktlighet prioriteres fremfor hastighet. Strategien ble behandlet i hovedutvalg for samferdsel høsten 2014 (HU 37/14). Det ble vedtatt at strategien skal sendes på høring til kommunene, strategien skal ligge til grunn for fremtidige prioriteringer. 70 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

72 Et hovedgrep i strategien er ulik tilnærming til ulike områder. For å gi en målrettet tilnærming til ulike typer problemstillinger er det definert fire delstrategier med anbefalinger: Sentrumspakker - Fremkommelighetsstrategien gir innspill til sentrumspakker med anbefalinger om mål, ambisjonsnivå, organisering og gjennomføring. Det er behov for å fastsette innretning og rammer for gjennomføring av sentrumspakkene. Som en naturlig oppfølging av Plansamarbeidet bør det tilrettelegges for samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, for å sikre forankring og helhetlig arbeid med tettstedene. Det må vurderes hvordan pågående og gjennomførte planprosesser kan tas videre i arbeidet med sentrumspakker. Eventuelt behov for nye planer må vurderes (kan f.eks. være aktuelt i Asker). Strekningstiltak på fylkesveg og enkelte riksvegstrekninger i direkte tilknytning til lokale knutepunkter - Strategien foreslår tiltak som har ulik planstatus og kompleksitet. For de fleste av tiltakene er det behov for forprosjekt for prioritering og vurdering av detaljer og alternativer før tiltak går videre til reguleringsplan og gjennomføring. Strategien anbefaler å gå videre med ca. 19 prioriterte tiltak på fylkesveger og enkelte riksvegstrekninger i direkte tilknytning til lokale knutepunkter. Det foreslås oppstart av forprosjektfase for om lag 7 av de 19 tiltakene i Kortsiktige tiltak - Mindre fremkommelighetstiltak (enkel planprosess og begrenset kostnad) gjennomføres raskt. I et eget prosjekt er det utarbeidet en oversikt over kortsiktige tiltak som kan være aktuelle for gjennomføring i (sak HU 48/13). Strekningstiltak på innfartsårer - Strategien peker på problemområder som bør prioriteres ved utvikling av hovedvegnettet. For å prioritere de riktige og viktigste strekningene er det behov for en felles strategi for utvikling av kollektivtransport på riksvegnettet i Oslo og Akershus. En slik strategi bør legges til grunn for helhetlige prioriteringer i de rutevise utredningene i NTP, Bymiljøavtalene, og for oppfølging av arbeidet i Plansamarbeidet. Vi foreslår at det etableres et forum med representanter fra Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Ruter og Statens vegvesen som i fellesskap jobber med koordinerende tiltak for kollektivtransport i Oslo og Akershus. I HP perioden er det foreslått en ramme på 475 mill. kr til kollektivtiltak og innfartsparkering over 4 år. Det vil være binding knyttet til dette programområdet etter 2018 for tiltak i Ski tettsted. Omfanget er foreløpig ikke avklart. Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering». SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

73 Tabell 22. Kollektivtiltak PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I TRAFIKANTINFORMASJON OG AKTIV SIGNALPRIORITERING Det foreslås 2 mill. kr hvert år i perioden til systemer for trafikantinformasjon og oppgradering av kollektivprioritering i signalanleggene i Oslo og Akershus. Dagens system for kollektivprioritering ble etablert i 2004 og vil ha behov for investeringer i de nærmeste årene. HOLDEPLASSOPPGRADERING (UNIVERSELL UTFORMING) Det er foreslått å bevilge 28 mill. kr til holdeplassoppgraderinger i perioden. Midlene vil brukes til mindre tiltak og ombygging av holdeplasser for å tilfredsstille krav til universell utforming og tilgjengelighet for alle. FV. 120 KOLLEKTIVFELT ÅSENHAGEN SKEDSMOKORSET (SKEDSMO) På strekningen langs fv. 120 fra Åsenhagen mot Skedsmokorset er det tidvis kø og framkommelighetsproblemer for bussene fra Gjerdrum, Nannestad og Hurdal. Det vil med dette prosjektet bli sammenhengende kollektivfelt fra Åsenhagen og frem til Skedsmovollen. Prosjektet omfatter også ny gang- og sykkelveg (0,5 km) fra Skedsmokorset til Åsenhagen skole og noe støyskjerming. Reguleringsplanen ble vedtatt i Bygging pågår og ferdigstilles i Prosjektet har tidligere fått bevilget 45,3 mill kr, og 13,3 mill kr. Prosjektet har en forventet kostnad på 93,6 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en kostnadsramme på 103 mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering i 2015 på 34,4 mill. kr. HEGGEDAL KNUTEPUNKT - ASKER Tiltaket omfatter blant annet planfri kryssing av jernbanen/omlegging av fylkesveg. Prosjektet vil sammen med Jernbaneverkets planer om å forlenge plattformer og utbedre kryssingsspor, gi mulighet for et bedre og mer punktlig togtilbud på Spikkestadbanen. I tillegg legger prosjektet til rette for sentrumsutvikling og mange nye boliger innen gangavstand fra stasjonen. Prosjektet er et felles prosjekt mellom Jernbaneverket, Asker kommune og fylkeskommunen. 72 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

74 Prosjektet er en del av reguleringsplan for Heggedal sentrum som ble vedtatt 16. februar Det er behov for en omregulering for å løse ny atkomstveg til stasjonen. Forslag til omregulering er sendt til Asker kommune for videre behandling. Den endra løsningen vil gi mulighet for å etablere flere innfartsparkeringsplasser på sikt. Prosjektet ble første gang omtalt og prioritert i Samferdselsplan Første kostnadsoverslag fra Asker kommune var på 67 mill kr. Det har vært behov for å oppjustere forventet kostnad flere ganger underveis i prosjektet, bl.a. som følge av vanskelige grunnforhold og endret merverdiavgift for investeringsprosjekter med virkning fra For et så stort prosjekt utgjorde mva.korreksjonen om lag 24 mill. kr. Fylkestinget godkjente i juni 2014 en ny forventa kostnad på 255 mill kr og en ny kostnadsramme på 280 mill. kr (FT 51/14). Oppjustert til 2015 priser gir dette en forventa kostnad på 262,4 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst.), dvs. en kostnadsramme på 288,6 mill. kr. Prosjektet har hittil fått bevilget 5 mill kr, 105 mill kr og 9 mill kr. Det er lagt opp til en omdisponering fra andre prosjekter for å finansiere dette prosjektet på om lag 32 mill. kr i Gitt vedtak om omdisponering inneværende år, er det behov for 61 mill. kr i 2015 og en anslått sluttfinansiering i 2016 på 49 mill. kr NYE PROSJEKTER FV. 352 KOLLEKTIVFELT SOLHEIMSVEIEN VED VISPERUD (LØRENSKOG) Fremkommelighetsmålinger viser at bussene med kollektivtrasé langs Karihaugveien i Oslo (kommunal veg parallelt med E6) og videre langs fv. 352 Solheimsveien ved Visperud i Lørenskog (parallelt med rv. 163) har fått stadig dårligere fremkommelighet. Det foreligger planer for 450 m kollektivfelt langs Solheimsveien i Lørenskog fra Oslo grense. Arealbehovet knyttet til kollektivfeltet er innarbeidet i reguleringsplanforslaget for Solheimveien 15 (Kia/Bertel O. Steen). Det private reguleringsplanforslaget ble sendt til Lørenskog kommune våren 2013 og ble vedtatt 30. april Ideelt sett burde det bygges 130 m kollektivfelt langs Karihaugveien på Oslosiden samtidig, men det vil ikke foreligge planer for kollektivfelt her på kort sikt. Det foreligger heller ikke planer for finansiering av tiltak i Oslo. I påvente av planer i Oslo, foreslås det å bygge kollektivfelt på ca. 100 m av den regulerte strekningen i Akershus. Årsaken til at hele strekningen i Akershus ikke kan gjennomføres i trinn 1, er at det er vanskelig å få til en god avslutning av kollektivfeltet på grensen til Oslo (bru/våtmark). Bygging av 100 m kollektivfelt vurderes likevel å gi en noe bedret situasjonen for bussframkommeligheten på strekningen. Kostnaden for 100 m kollektivfelt er anslått til om lag 10 mill. kr (+/-25 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 12,5 mill. kr. Oppdatert kostnadsanslag vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplanen. Det foreslås 1 mill. kr til oppstart av byggeplan i 2015 og 9 mill. kr til bygging i KORTSIKTIGE FREMKOMMELIGHETSTILTAK Det ble i 2013 lagt fram en egen sak om fremkommelighetstiltak for buss på fylkesvegnettet som det kan være mulig å gjennomføre på kort sikt uten behov for omfattende planavklaringer (HU samferdsel 48/13). Lista over aktuelle tiltak er utarbeidet i samarbeid mellom Ruter og Statens vegvesen, og omfatter bl.a. utvidelse av små terminaler og ensidige holdeplasser for å tilpasse holdeplassene til dagens materiell, utvidelse av busslommer slik at de kan ta i mot to busser SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

75 samtidig, rushtidsbommer i sideveg eller i selve busstraseen for å redusere personbiler i kollektivtraseene, skilting av rene «bussgater», endring av eksisterende felt i firefeltsveger til kollektivfelt, kantsteinsstopp for buss, tiltak på terminaler mv. Noen tiltak, bl.a. etablering av rushtidsbommer, kan imidlertid være komplisert rent trafikkmessig fordi vegene blir stengt for ordinær biltrafikk i rushtiden, og vil kunne innebære relativt betydelige konsekvenser mht. miljø og trafikksikkerhet da biltrafikk kan bli overført til andre boligveger/-gater. Forslagene til kortsiktige framkommelighetstiltak ble presentert for kommunene høsten 2013 og det ble diskusjon omkring ulike konsekvenser av å gjennomføre tiltakene. Kommunene uttrykte bl.a. bekymring for konsekvenser som kan oppleves belastende for andre trafikantgrupper, forretningsdrivende og beboere. Statens vegvesen har engasjert ekstern trafikkteknisk kompetanse for å kvalitetssikre forslagene. Dette oppdraget er nettopp gjennomført, med noe blandede konklusjoner og anbefalinger. Hovedutvalg for samferdsel vedtok i sin behandling av saken i september 2014 (sak. 37/14) at prinsippene i strategien skal legges til grunn for kortsiktige tiltak i handlingsprogramperioden. Samtidig vedtok hovedutvalget at strategien og de langsiktige tiltakene skal sendes på høring til kommunene høsten Resultatet av denne høringen vil innarbeides i strategien og være grunnlag for videre prioriteringer i kommende tiårsperiode. Det vil gjenstå ubrukte midler fra 2014 til gjennomføring av framkommelighetstiltak og det foreslås derfor en bevilgning på 5 mill. kr i hvert av årene 2016, 2017 og SKI STASJON NY GATETERMINAL MV. I forbindelse med bygging av Ski stasjon skal det etableres gateterminal for buss i Jernbaneveien. Samtidig skal det gjennomføres ombygging/utbedring av fv. 35 Nordbyveien, fv. 152 Kirkeveien og fv. 152 Jernbaneveien inn mot stasjonsområdet. Gateterminalen skal finansieres av Akershus fylkeskommune. Gateterminalen er foreløpig beregnet til å koste om lag 100 mill. kr (+/-40 prosent). I tillegg er det forutsatt at Akershus fylkeskommune skal bidra med midler til tiltak på Nordbyveien/Nordbyveien bro, Kirkeveien, Jernbaneveien og til etablering av sykkelparkering på Ski stasjon. Det skal inngås en avtale om finansiering av nevnte tiltak mellom Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune i løpet av høsten. I budsjettforslaget er det i påvente av endelig avtale forutsatt at fylkeskommunen skal bidra med 125 mill. kr i perioden Midlene til gateterminalen er inntil nærmere avklaringer foreligger fordelt med 15,0 mill. kr i 2016, 60 mill. kr i 2017 og 25 mill. kr i Det er i tillegg satt av en pott til øvrige tiltak på 25 mill. kr i DIV. KOLLEKTIVTILTAK SKI, JESSHEIM OG LILLESTRØM I HP og HP ble det foreslått å sette av 35 mill. kr til kollektivtiltak i Ski, Jessheim og Lillestrøm i Pågående prosesser i disse områdene danner et viktig grunnlag for vurdering av hvilke prosjekter som skal planlegges og gjennomføres framover. Nedenfor gis en kort beskrivelse av prosessene, samt hvilke kollektivtiltak som er aktuelle for oppstart i perioden Finansiering av tiltak vil skje i samarbeid mellom Jernbaneverket, kommunen, fylkeskommunen og private utbyggere. Det foreslås satt av en pott på 70 mill. kr i 2018 til div. kollektivtiltak. 74 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

76 SKI Follobanen vil når den står ferdig i 2020 gi et langt bedre transporttilbud for Follo generelt og Ski spesielt. Utbyggingen vil også gjøre at Ski stasjon som knutepunkt for kollektivtransport i Follo blir vesentlig styrket. Samtidig har Ski har stort potensiale for byutvikling, og er kanskje det stedet i Akershus som vil oppleve de største forandringene de neste årene. Potensialet vurderes til nye innbyggere og nye arbeidsplasser. Samlet sett medfører dette behov for helt nye transport- og mobilitetsløsninger i Ski. Ski kommune vedtok høsten 2012 reguleringsplan for Ski stasjon og Follobanen. For å utnytte den store økningen i kapasitet på jernbanen som følge av Follobanen, er det nødvendig å gjøre tiltak på gatenettet i Ski sentrum for å tilrettelegge for et trendskifte i transportmiddelfordelingen med økt kollektivbruk, gange og sykkel. I første omgang gjelder dette etablering av ny gateterminal for buss. Deretter er det behov for tiltak som styrker bussens fremkommelighet i sentrum. Fagrapporten «Fra tettsted til urbant knutepunkt. Veg- og gateplan for Ski» ble vedtatt høsten 2012 og inneholder anbefalinger som danner grunnlaget for utviklingen av veg- og gatenettet i Ski. Rapporten slår fast at forholdene for gående, syklende og kollektivtrafikken må styrkes. Den indre sentrumskjernen defineres som gå-byen hvor gående prioriteres, tilliggende områder defineres som sykkelbyen hvor syklisten prioriteres. Ytre områder defineres som omlandet hvor bussen er hovedfremkomstmiddel på reiser til og fra Ski som knutepunkt, noe som gir behov for god fremkommelighet for buss i sentrum. Fagrapporten følges nå opp som en del av områderegulering for Ski sentrum, i et samarbeid mellom Ski kommune, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen jobber i samarbeid med Ski kommune med forslag til utforming av de viktigste gatene i Ski (fv.152 Åsveien, fv.152 Kirkeveien og fv.30 Sanderveien). JESSHEIM Ullensaker kommune har satt i gang planarbeid for stasjonsområdet og rådhusplassen. Statens vegvesen deltar i planarbeid for å bidra med kompetanse innen byutvikling og helhetlige løsninger for kollektivtrafikken på og rundt kollektivterminalen. Planprogrammet for reguleringsplan for stasjonsområdet/rådhusplassen («Midt i Jessheim») som var ute til offentlig ettersyn høsten 2013, er vedtatt. Kommunen er noe forsinket med videre planarbeid etter mye jobbing med en arkitektkonkurranse for en tverrforbindelse over jernbanen, men setter i gang videre planarbeid høsten SKEDSMO Lillestrøm by er i stor vekst. Gjennom Lillestrøm går det gater med mye trafikk og en del av denne trafikken er gjennomgangstrafikk fra syd mot nord. Det er behov for en tydeligere prioritering av gatenettet i Lillestrøm for å sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken. Det skal utarbeides planer for å sikre god fremkommelighet i kollektivaksene inn mot Lillestrøm kollektivknutepunkt (jernbane og bussterminal). Særlig viktig i den sammenheng er aksen mellom Kjeller og Lillestrøm. Et forprosjekt for kollektivaksen mellom Lillestrøm og Kjeller ble ferdigstilt av Skedsmo kommune i Det er viktig å se kollektivtiltak i Lillestrøm-området i sammenheng med det arbeidet som nå skal gjøres med å utrede konsepter for kollektivbetjening av Ahus og Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Skedsmo kommune og Statens vegvesen arbeider med en "Veg- og gatebruksplan Lillestrøm". Planen skal se nærmere på gatenettet i Lillestrøm og anbefale strategier og løsninger for SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

77 utforming av veg- og gatenettet på kort og lang sikt. Dette skal bidra til å gjøre Lillestrøm til en by med god fremkommelighet for både kollektivtrafikk og myke trafikanter. Det skal utarbeides ulike grunnlag for en strategi for veg- og gatenettet i og rundt Lillestrøm frem mot Første del av arbeidet er utarbeidelse av et strategidokument for hovedvegene i og omkring Lillestrøm som skal være ferdig i november Neste fase vil omfatte en mer detaljert veg- og gatebruksplan for Lillestrøm, og det er naturlig at fylkeskommunen går inn med planmidler i denne fasen. Veg- og gatebruksplanen skal inneholde en handlingsplan for aktuelle tiltak frem mot INNFARTSPARKERING Innfartsparkering (IP) er del av programområdet Kollektivtiltak hvor 78 prosent av rammen er bompengefinansiert. Det er foreslått en samlet ramme på 77 mill. kr til IP i fireårsperioden. I tillegg er det et prognostisert mindreforbruk på 8,5 mill. kr i Midlene er foreslått fordelt med 31 mill. kr til sykkelparkeringer, blant annet "sykkelhotell" ved noen store knutepunkter, og resterende midler går til IP for bil. I 2015 foreslås å finansiere utvidelser ved Blaker- og Varingskollen stasjoner, samt ved to bussholdeplasser i Aurskog- Høland. Behovet for økt satsingen på sykkel er avklart gjennom IP-strategien, og er et svar på at sykkelen vil spille en viktigere rolle i tettbygde områder hvor det er dårlig kapasitet for biler/parkering ARBEID MED FELLES STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter har i felleskap utarbeidet en strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Oslo kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter har sluttet seg til strategiens målsetninger og strategier for å utvikle tilbudet ved høring i begynnelsen av Fylkestinget vedtok strategien 22. september 2014 med noen endringer knyttet til strategier for å utvikle tilbudet. En felles strategi danner et godt fundament for videre samarbeid om utbygging av nye innfartsparkeringsplasser og bedre utnyttelse av eksisterende. Det vil spesielt satses på sykkelparkeringsplasser og utvidelse av p-plasser for bil i områder med et dårlig kollektivtilbud. Ansvaret for innfartsparkering er i hovedsak delt mellom Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune, og Oslo kommune. Jernbaneverket har ansvaret for å utvikle tilbudet ved togstasjonene som innebærer et tilbud i byene i Akershus. Akershus fylkeskommune vil ha ansvaret for å utvikle tilbudet i hovedsak knyttet til buss, i tillegg til T-bane og båt. Oslo vil utvikle tilbudet innenfor bygrensen. Statens vegvesen har ansvaret for bussholdeplasser langs riksveiene STATUS PROSJEKTER 2014 EIDSVOLL VERK (EIDSVOLL) 3,0 mill. kr er bevilget i Blir utvidet med ca. 70 plasser i Ansvar: Statens vegvesen (SVV) 76 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

78 LEIRSUND (SKEDSMO) Opprustning av eksisterende areal og utvidelse med ca. 10 plasser for bil. Bygges i ,0 mill. kr bevilget til prosjektet i 2013, prosjektet sluttfinansieres med kollektivmidler bevilget i Estimert kostnad 2,0 mill. kr. Ansvar: SVV HAUERSETER (ULLENSAKER) Oppgradering og omorganisering av eksisterende areal. Utvidelse av 59 plasser for bil. Estimert kostnad er 2,0 mill. kr. Bygges i Ansvar: SVV HØVIK STASJON (BÆRUM) Utvidelse av innfartsparkering (150 plasser) i forbindelse med nye Høvik stasjon. Finansieres av Jernbaneverket (JBV) og ferdigstilles i Ansvar: JBV ÅRNES STASJON (NES) Ca. 85 innfartsparkeringsplasser og undergang ble åpnet i Det ble bevilget 9,0 mill. kr til sluttfinansiering i Ansvar: SVV INNFARTSPARKERING FOR SYKKEL ÅS STASJON (ÅS) Det pågår arbeid med planer for etablering av sykkelparkering på Ås stasjon. Det tas sikte på gjennomføring senhøsten Ansvar: SVV ROSENHOLM (OPPEGÅRD) Det er ikke avklart om prosjektet skal gjennomføres. Ev. leieavtale for arealene som eies av Oppegård kommune er til vurdering. JBV foreslår å benytte prismekanismer for å frigjøre kapasitet. Prosjektet hadde opprinnelig en forventet kostnad på 11 mill. kr jf. omtale i HP Det ble bevilget 11,0 mill. kr i Revidert kostnadsoverslag er på 36,5 mill. Ansvar: SVV PROSJEKTER SOM FORESLÅS GJENNOMFØRT I 2015 Det foreslås en bevilgning til innfartsparkering i 2015 på 13 mill. kr. Dette er lavere enn investeringsbehovet totalt sett i Det vil gjenstå ubrukte midler til innfartsparkering i 2014 på om lag 8,5 mill. De ubrukte 2014-midlene foreslås disponert til tiltak på Lierfoss, Bjørkelangen og Blaker i Innfartsparkeringsstrategien legger til grunn at JBV må sørge for grunnfinansiering til anlegg langs jernbanen, men at bompenger fra Oslopakke 3 kan utgjøre en delfinansiering. Det er foreløpig ikke avklart om bompenger skal utbetales som et årlig rammetilskudd til JBV eller tildeles på bakgrunn av konkrete prosjektsøknader, jf. sak om strategi for innfartsparkering FT 73/14. For 2015 foreslås det imidlertid å fullfinansiere noen anlegg langs jernbanen med bompenger, da JBV har prosjekter som kan gjennomføres i 2015 men som mangler statlig finansiering. I tråd med føringene i strategien for innfartsparkering foreslås følgende prosjekter prioritert i LIERFOSS OG BJØRKELANGEN INNFARTSPARKERING BUSS (AURSKOG-HØLAND) Etablering av totalt om lag 50 plasser. Estimert kostnad er 5,0 mill. kr. Planlegges for gjennomføring i Ansvar: SVV SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

79 BLAKER STASJON (SØRUM) Etablering av om lag 60 plasser. Estimert kostnad er 5,0 mill. Planlegges for gjennomføring i Ansvar: SVV VARINGSKOLLEN STASJON (NITTEDAL) Etablering av 100 plasser. Estimert kostnad er 5 mill. kr. Etableringen av nye plasser vil gjennomføres samtidig med plattformprosjekt. Ansvar: JBV DIV. INNFARTSPARKERING FOR SYKKEL Økt satsning på innfartsparkering for sykkel som alternativ til innfartsparkering for bil, er en hovedføring i den nye strategien. Sykkelparkering skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser. Sikre og attraktive sykkelparkeringsanlegg er særskilt viktig i knutepunkter med godt kollektivtilbud og begrenset kapasitet for biltrafikk. Det foreslås å bevilge 7 mill. kr til sykkelanlegg i 2015: 1. Sykkelparkering ved holdeplasser for buss, 1-2 mill. kr (SVV) 2. Åneby stasjon; sykkelparkering, ca. 0,1 mill. kr (JBV) 3. Sykkelparkering langs Linje 1 Spikkestad og Lillestrøm ev. Kongsvingerbanen, ca. 2 mill. kr (JBV). 4. Sykkelhotell Lillestrøm, ca. 4 mill. kr. Ev. sluttfinansiering i (JBV) Ansvar: JBV har hovedansvaret for punktene 2-4, men vil inngå samarbeid med SVV om prosjektering. BUDSJETTFORSLAG FOR PERIODEN Det foreslås å øke økonomiplanrammen til innfartsparkering for sykkel i årene framover. Rammen til div. innfartsparkering foreslås tilsvarende redusert. Tabell 23. Innfartsparkering Tiltak Blaker stasjon (finansieres med midler bevilget i 2014) Lierfoss/Bjørkelangen (Aurskog-Høland) sluttfinansiering 1,0 Varingskollen stasjon 5,0 Div. sykkelanlegg 7,0 8,0 8,0 8,0 Div. innfartsparkering 10,0 15,0 15,0 SUM 13,0 18,0 23,0 23, AKTUELLE PROSJETER I PERIODEN INNFARTSPARKERING FOR SYKKEL Det arbeides videre med å konkretisere planer for innfartsparkeringsanlegg for sykkel både langs jernbanen og i tilknytning til kollektivtransport for øvrig. Ansvar: JBV/SVV Asker stasjon; sykkelhotell. Estimert kostnad 4 mill. kroner. Hotellet er prosjektert. Det vil vurderes om prosjektet skal gjennomføres med midler fra sykkelbyordningen i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

80 Det er behov for sykkelparkeringsanlegg på en rekke stasjoner langs Kongsvingerbanen, Vestfoldbanen og mellom Spikkestad Lillestrøm. Ved konkretisering av JBVs parkeringsstrategi skal sykkeltiltak på Linje 1 mellom Spikkestad og Lillestrøm prioriteres særskilt. I første omgang er stasjonene Høn, Vakås, Hvalstad, Billingstad, Slependen, Blommenholm, Høvik og Stabekk aktuelle. HVALSTAD STASJON (ASKER) Det skal igangsettes et forsøksprosjekt på Spikkestadbanen med bruk av prismekanismer for å frigjøre kapasitet på eksisterende innfartsparkering. Det er mulig å utvide kapasiteten på Hvalstad med 69 plasser. Anslått kostnad 5 mill. kroner. Ansvar: JBV HEGGEDAL STASJON (ASKER) Det er planlagt oppgradering av eksisterende innfartsparkering i 2016 i forbindelse med sluttarbeidene på prosjektet Heggedal knutepunkt. Oppgraderingen er forutsatt finansiert av JBV. Fylkeskommunen v/statens vegvesen er byggherre. Det legges til rette for ytterligere utvidelse. Behovet for ny innfartsparkering er vurdert av JBV, men det er inntil videre konkludert med at eksisterende tilbud er tilfredsstillende. Ansvar: JBV EIDSVOLL STASJON (EIDSVOLL) Oppgradering og omorganisering av eksisterende plasser. Behov og muligheter utredes. Ansvar: JBV JESSHEIM STASJON (ULLENSAKER) Estimert investeringsbehov er 8,0 mill. kr. Opprusting av eksisterende innfartsparkering er ferdig prosjektert. I henhold til JBVs parkeringsstrategi for Hovedbanen, ser man ikke behov for å sette av midler til oppgradering eller utvidelse av parkeringskapasitet på Jessheim i Ansvar: JBV NITTEDAL STASJON (NITTEDAL) Utvidelse av eksisterende innfartsparkering på motsatt side av jernbanesporet. Nødvendige arealer må frigis av ROM eiendom dersom prosjektet skal gjennomføres. Ansvar: JBV FROGNER STASJON (SØRUM) Jernbaneverket har planlagt etablering av 150 innfartsparkeringsplasser i forbindelse med nye Frogner stasjon. Innfartsparkering vil være en integrert del av prosjektet. Stasjonsprosjektet er lagt på «is», status usikker. Ansvar: JBV NERDRUM STASJON (FET) Fet kommune har igangsatt reguleringsplanarbeid i forbindelse med ny g/s-vei. Behov for midler til opparbeidelse/oppgradering av innfartsparkeringsplasser når ny plan foreligger. Ansvar: JBV BUSSLINJER I GJERDRUM OG NANNESTAD KOMMUNER Etablering av innfartsparkeringsplasser langs busstraséene i Gjerdrum og Nannestad kommuner. Behov og muligheter utredes. Ansvar: SVV INNFARTSPARKERING LANGS E6 NORDOVER Behov og muligheter for etablering av innfartsparkeringsplasser for omstigning til buss langs E6 på Romerike vurderes. Finansieres med riksvegmidler. Ansvar: SVV SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

81 OPPEGÅRD STASJON (OPPEGÅRD) Det reguleres et område til innfartsparkering i planen for gang-/sykkelveg langs fv. 152 Stenfelt Greverud. Strekningen er ikke prioritert i gjeldende handlingsprogram, og gjennomføring må avvente videre prioritering av gang/sykkelvegen. Ansvar: SVV SKI STASJON (SKI) Inngår i Follobaneprosjektet og delprosjekt ombygging av Ski stasjon. Ansvar: JBV KRÅKSTAD STASJON (SKI) Oppgradering av eksisterende p-plasser, samt vurdering av mulig utvidelse. Samlet kostnadsanslag for Kråkstad og Skotbu stasjoner er 4,0 mill. kr. Stasjonsstrukturprosjektet foreslår nedleggelse av flere stasjoner på Østre linje, og det er forventet flere reisende fra Kråkstad. Parkeringskapasiteten ble utvidet noe i forbindelse med plattformarbeidene sommeren Stasjonen trenger ikke midler til ytterligere utvidelse i Ansvar: JBV SKOTBU STASJON (SKI) Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Samlet kostnadsanslag for Kråkstad og Skotbu stasjoner er 4,0 mill. kr. Ansvar: JBV ÅS STASJON (ÅS) Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Ansvar: JBV SONSVEIEN STASJON (VESTBY) Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Kostnadsanslag 2,0 mill. kr. En moderat pris på parkering bør innføres før kapasiteten økes ytterligere. Tiltaket er ikke aktuelt før tidligst Ansvar: JBV BONDIVANN STASJON (ASKER) Det skal igangsettes et forsøksprosjekt på Spikkestadbanen med bruk av prismekanismer for å frigjøre kapasitet på eksisterende innfartsparkering. Utvidelse av innfartsparkering avventes inntil man ser resultater av tiltaket. Ansvar: JBV SVINGEN STASJON (FET) Fet kommune har vært i kontakt med JBV og SVV om utbedring av eksisterende innfartsparkering ved Svingen stasjon. Innspillet må vurderes nærmere. Dagens løsning skaper trafikkfarlige situasjoner ved inn og utkjøring på fv Ansvar: JBV (SVV) KJÆRNESVEIEN (ÅS) Etablering av nye innfartsparkeringsplasser. Tiltaket er ikke kostnadsberegnet og er aktuelt i 2016/2017. Ansvar: SVV FAGERSTRAND (NESODDEN) Etablering av ett eller flere innfartsparkeringsanlegg i nærheten av Fagerstrand. Usikkert omfang og kostnadsestimat. Ansvar: SVV FLASKEBEKK LANGS FV 157 (NESODDEN) Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering, kostnadsoverslag 1,0 mill. Aktuell i Ansvar: SVV 80 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

82 EIKSMARKA (BÆRUM) Det er regulert et område til innfartsparkering i reguleringsplanen for gang-/sykkelveg langs fv. 168 Griniveien: Eiksveien Listuveien. Det er avsatt et område på 0,7 daa. Tiltaket må vurderes nærmere. Ansvar: SVV SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

83 8 REGIONSVISE INVESTERINGER Figuren under viser forslaget til investeringer på fylkesvegnettet fordelt mellom de ulike regionene. Figur 4. Investeringer fordelt på regionene SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

84 9 PLANLEGGING Det foreslås satt av 42,5 mill. kr til planlegging hvert år i perioden Fysisk planlegging av konkrete prosjekter, også forprosjekter for investeringstiltak og prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven, dekkes av planmidler over fylkesvegbudsjettet. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og når prosjektbevilgning foreligger, vil ytterligere planlegging og prosjektering belastes den aktuelle investeringsposten og prosjektet. Statens vegvesen planlegger prosjekt på grunnlag av prioriteringer og mål vedtatt av fylkespolitikerne. De viktigste føringene for planlegging av nye transporttiltak i Akershus er at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Dette er bl.a. nødvendig for å følge opp klimamål, løse framkommelighetsutfordringer og for håndtering av den forventede befolkningsveksten i hovedstadsområdet. I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveger/gang-sykkelveger og kollektivtiltak, prioriterer Statens vegvesen også tettstedsplanlegging i samarbeid med ulike aktører. Samarbeid mellom aktører og transportetater er nødvendig for å bygge opp under en arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordna mål. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

85 10 PLANLEGGING OG UTVIKLING Det foreslås 2,9 mill. kr til programområde 7B Planlegging og utvikling. Midlene går til utviklingsprosjekter og innsatsmidler. Internasjonale prosjekter Prosjektet COINCO North identifiserte et betydelig potensial for økt jernbanetrafikk i korridoren Oslo-Gøteborg-Øresundsregionen. En fortsettelse av prosjektarbeidet skjer i COINCO II som startet opp høsten 2011 og ble avsluttet i Prosjektet finansieres med EU-midler og bidrag fra 10 regionale myndigheter. Prosjektet søkes videreført, oppstart av søknadsprosessen startet i 2014 og det forventes at søknad utformes i AFK budsjetterer med å bruke kr i 2015 på søknadsprosessen og til oppstart av prosjektet. COINCO-prosjektene springer ut av Gøteborg-Oslo-samarbeidet (GO) og Samarbeidsorganet «Den Skandinaviske Arena». Medlemskap - AFK betaler omtrent kr i året for deltagelse i ulike jernbanefora som jobber for utvikling av jernbanen i Østlandsområdet. - AFK betaler en medlemsavgift på kr per år til Airport regions Conference. Prosam AFK bidrar med kr i Prosam-samarbeidet med Oslo kommune og transportetatene. FoU Samferdsel - Virkemidler for reisevaneendringer i hovedstadsregionen. Det er i søknaden lagt til grunn at AFK deltar og bidrar med kr fordelt over tre år, første gang i 2013 med kr. - InnoBike Skifte fra bil til sykkel på daglige reiser i hovedstadsregionen effekten av innovative tiltak. AFK deltar og bidrar med kr fordelt over tre år, første gang i 2013 med kr. - Transbytt- Transnovaprosjekt om effektive byttepunkter for persontransport. AFK deltar og bidrar med kr fordelt over to innbetalinger, i hhv 2014 og I tillegg egeninnsats beregnet til kr. Prosjektet ledes av TØI og i tillegg til Akershus deltar Sør-Trøndelag, Hedmark, Vest-Agder og Hordaland fylkeskommuner, samt KS, Ruter, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Rom Eiendom. - Det inngås et samarbeid med TØI i 2015 om grunnforskning på samferdselsfeltet. Dette er samarbeid med flere kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner innen samferdsel. AFK vil bidra til samarbeidet med 1 mill. kr årlig fra Samarbeidet forventes å pågå i 4 år. Sektorreserve - samferdsel Sektorreserven skal finansiere prosjekter som dukker opp i løpet av året. For eksempel gjelder dette FoU-prosjekter som er søkt finansiert eksternt, blant annet gjennom EU, slik at fylkeskommunens egenandel kan finansieres dersom prosjektene skulle bli godkjent. Det avsettes kr til sektorreserve i Av dette avsettes til avdelingens bidrag til Interreg samarbeid. 84 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

86 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

87 11 VEDLEGG 11.1 FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL Innenfor samferdselspolitikken har fylkeskommunen det politiske og økonomiske ansvaret for fylkeskommunale veger, fylkesintern kollektivtransport 4, spesialtransport for funksjonshemmede og skyss etter opplæringsloven. Fylkeskommunen gir løyver til gods- og persontransport innad i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for regional planlegging og har i den sammenheng en viktig rolle ved utarbeidelsen av Nasjonal transportplan. ANSVARET FOR REGIONAL PLANLEGGING Fylkeskommunen har prosess- og beslutningsansvar for regionale planer. Den regionale planleggingen skjer innen rammen av nasjonal politikk, og skal utmeisle de regionale utfordringene, målene og løsningene. Den skal sikre koordinert innsats fra offentlige aktører i gjennomføringen av den regionale politikken. Den regionale planleggingen skal utvikles i samarbeid med kommunene og den regionale stat, i tillegg til at alle andre relevante aktører skal trekkes inn. For Akershus fylkeskommune vil Oslo kommune være en nær samarbeidspartner i den regionale planleggingen. Regionale planer skal være førende for statens og fylkeskommunens utøvelse av innsigelsesmyndighet i kommunale planer. Fylkeskommunenes innsigelsesrett i kommunal planlegging er en del av utøvelsen av det regionale planansvaret. En vesentlig begrunnelse for å gi fylkeskommunene et større ansvar innen vegsektoren var fylkeskommunens ansvar innen regional planlegging. Ved å legge ansvar og beslutningsmyndighet til samme forvaltningsnivå søkte en å sikre at prioriteringer innen vegansvaret skulle knyttes enda bedre sammen med øvrige betingelser for regional utvikling. FYLKESKOMMUNALE VEGER Fylkeskommunene er vegmyndighet og har ansvaret for fylkesvegene, jf. vegloven 9. Fylkeskommunene har fullt prioriterings- og finansieringsansvar for fylkesvegene. Statlige midler til fylkesvegene inngår som hovedregel i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Det er felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveger. Det innebærer at Statens vegvesens regioner er vegadministrasjon for staten i riksvegsaker, og vegadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesvegsaker. Akershus er en del av Statens vegvesen Region øst (SVRØ). KOLLEKTIVTRANSPORT Akershus fylkeskommune har det overordnede ansvaret for den fylkesinterne kollektivtrafikken, med unntak av jernbanen. Dette innebærer overordnede planer, fastsetting av mål, krav, omfang og kvalitet mv. og finansiering av tilbudet. Fylkeskommunen har ansvar for å tilby et lokalt kollektivtrafikktilbud til befolkningen i Akershus, det vil si båt, buss og t-bane, og oppfylle retten til skoleskyss for elever i grunn- og videregående skole. Ruter AS er administrasjonsselskapet med ansvar for å planlegge, bestille og markedsføre tilbudet i Oslo og Akershus, på oppdrag fra de to fylkeskommunene. Ruter fyller også rollen som kompetanseorgan innenfor kollektivtrafikk for de to fylkeskommunene. Ruter eies 40 prosent av Akershus fylkeskommune og 60 prosent av Oslo kommune. Alle midler til drift av 4 Med unntak av jernbanetjenester som bestilles av Samferdselsdepartementet 86 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

88 kollektivtrafikken i Oslo og Akershus kanaliseres gjennom Ruter; Ruter får alle billettinntekter og alle tilskudd. Ruter har ikke økonomisk vinning som formål, men skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål for samferdselspolitikken. Ruter er et administrasjonsselskap i tråd med yrkestransportloven og er ansvarlig for å etablere et trafikktilbud gjennom kontrakter med ulike operatører. SKOLESKYSS Gratis skoleskyss er en lovfestet rettighet for elever i grunnskolen som bor hhv. 2 og 4 km fra skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, jf. opplæringsloven. Elever som er varig eller midlertidig funksjonshemmet, har rett til skyss avhengig av avstand mellom hjem og skole. Skoleskyssen administreres av Ruter, og gjennomføres i kombinasjon med ordinær kollektivtransport og skolebusser. I tillegg utfører Ruters datterselskap Konsentra AS spesialtransport for elever som har funksjonsnedsettelser eller mangler kollektivtilbud. TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (TT) Fylkeskommunene er pålagt å tilby tilrettelagt transport (TT) for funksjonshemmede som ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Så langt det er hensiktsmessig bør det legges til rette for at alle transportbrukere kan betjenes med det ordinære transporttilbudet uten at det etableres særskilte løsninger (Nasjonal transportplan ). Der det ordinære tilbudet ikke strekkes til, dekkes tilbudet med TT-ordningen. Tilrettelegging for forflytningshemmede vil nesten alltid bety forbedringer også for øvrige kollektivreisende, og således er det naturlig at TT-transporten sees i sammenheng med kollektivtransporten for øvrig LØYVER TIL GODS- OG PERSONTRANSPORT Fylkeskommunen er via yrkestransportloven tildelt løyvemyndighet for løyver for transport av personer. Dette omfatter løyve for drosjer og transport for funksjonshemmede. I tillegg til å utstede drosjeløyver skal fylkeskommunen vurdere behovet for antall drosjeløyver i fylket, og hvordan næringen skal organiseres. For å kunne drive et drosjeløyve i Akershus må man være tilknyttet en drosjesentral. I Akershus er det i dag åtte drosjesentraler, to i hver av de fire regionene Asker/Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

89 11.2 VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING Akershus fylkeskommune behandlet prinsipper for forskotteringer av tiltak på fylkesvegnettet i hovedutvalget den 27. april (PS 17/10) og i fylkesutvalget 29.april 2010 (PS 42/10). Punkt 1-7 nedenfor ble vedtatt. I tillegg foreslås nytt punkt 8 og Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være i samsvar med overordnede målsettinger som er fastsatt av fylkeskommunen. 2. Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være fullfinansiert i gjeldende. Handlingsprogram for fylkesveger (4-årsplanen), i marginallistene til handlingsprogrammet eller i andre vedtatte planer for investeringer i fylkesvegnettet. For mindre investeringer (inntil 15 mill kr) innenfor programområdene kan det gjøres unntak. 3. Forskuttering kan unntaksvis tillates selv om tiltaket ikke er prioritert. Det er da en forutsetning at tiltaket er økonomisk gunstig for begge parter, eller at tiltaket gir god måloppnåelse for fylkeskommunen. 4. Samlet refusjonssum i utbetalingsåret skal ikke overskride 20 prosent av fylkeskommunens bevilgning til investeringer på fylkesveger i det året avtalen om forskuttering blir underskrevet. 5. Forskutteringssummen skal refunderes uten kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 6. Refusjonen skal som hovedregel skje på det tidspunktet prosjektet ellers ville blitt gjennomført. Refusjonstidspunktet settes til den aktuelle planperioden. Alle forskutteringssaker skal ha refusjonstidspunkt med i vedtaket. 7. Avtalen om forskuttering skal omfatte hele prosjektkostnaden inkludert prisstigning i byggeperioden og en eventuell kostnadsøkning på 10 prosent. Kostnadsoverskridelser ut over 10 prosent må dekkes av den som forskutterer. 8. Kommunene må sende inn søknad til Akershus fylkeskommune om å få forskuttere prosjekter. 9. Fylkeskommunen ønsker at ressurser i Statens vegvesen i størst mulig grad skal anvendes på prosjekter som er vedtatt innenfor eget årsbudsjett og økonomiplan. 88 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

90 11.3 UTVALGTE TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

91 HOVEDTABELL INVESTERINGSBUDSJETT P.NR PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM Kolsåsbanen 56,0 56,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fornebubanen 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 79,0 79,0 Kollektivløsning Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 61,0 0,0 61,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 79,0 0,0 79,0 Strekningsvise tiltak 35,8 38,0 73,8 5,0 40,0 45,0 77,7 4,0 81,7 21,8 30,0 51,8 Mindre utbedringer 73,0 0,0 73,0 98,5 0,0 98,5 90,8 0,0 90,8 68,0 0,0 68,0 Gang- og sykkelveier 176,2 42,1 218,3 159,8 115,5 275,3 9,1 147,5 156,6 31,4 76,5 107,9 Trafikksikkerhetstiltak 80,5 0,0 80,5 48,6 0,0 48,6 44,5 0,0 44,5 58,0 0,0 58,0 Miljø- og servicetiltak 13,0 0,0 13,0 41,9 0,0 41,9 7,0 0,0 7,0 20,0 0,0 20,0 Kollektivtiltak 58,6 57,4 116,0 36,0 81,0 117,0 0,0 85,0 85,0 27,0 130,0 157,0 Planlegging 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 59,9 0,0 59,9 9,0 0,0 9,0 11,9 0,0 11,9 Sum lokale vegtiltak 437,1 180,0 0,0 617,1 449,7 279,0 0,0 728,7 238,1 279,0 0,0 517,1 238,1 279,0 0,0 517,1 Småinvesteringer O3 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringer belønningsmidler 0,0 0,0 29,0 29,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 3,8 0,0 0,0 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 PO7 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 440,9 261,0 29,0 730,9 449,7 284,0 20,0 753,7 238,1 299,0 0,0 537,1 238,1 358,0 0,0 596,1 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 PO7 SUM INVESTERINGER 440,9 261,0 29,0 730,9 449,7 284,0 20,0 753,7 238,1 299,0 0,0 537,1 238,1 358,0 0,0 596,1 90 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

92 INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV , FORDELING FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE 3 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

93 OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER 92 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

94 NYE VEGPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

95 MINDRE UTBEDRINGER 94 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

96 GANG- OG SYKKELVEIER SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

97 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 96 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

98 MILJØ- OG SERVICETILTAK SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

99 KOLLEKTIVTILTAK 98 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

100 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

101 OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER 100 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

102 11.4 AKTUELLE PROSJEKTER I 10 ÅRSPLAN FOR TRYGGING AV SKOLEVEGER SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

103 102 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

104 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

105 104 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS