Møte i Nasjonalparkstyret for Jotunheimen nasjonalpark tysdag 13. desember Vågå/Leikanger kl (videomøte).

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN NP OG UTLADALEN LV Tilstades: På Leikanger: Møte i Nasjonalparkstyret for Jotunheimen nasjonalpark tysdag 13. desember Vågå/Leikanger kl (videomøte). Randi Rønnekleiv Melvær, Sogn og Fjordane fylkeskommune Arild Ingar Lægreid, Årdal kommune Anders Bolstad, Luster kommune (fung. leiar og møteleiar) På Vågå: Astrid Marie Sveen Løkken, Vågå kommune I tillegg møtte på Leikanger Rigmor Solem for Statens naturoppsyn Jotunheimen og Tom Dybwad for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, og Harald Klæbo på Vågå for Fylkesmannen i Oppland. Harald Klæbo og Tom Dybwad er sekretariat for Nasjonalparkstyret. Sakliste: Godkjenning av innkalling og referat frå Innkalling til møtet vart godkjend. Referatet frå møtet vart godkjend, og Arild Ingar og Astrid-Marie Sveen vart valde til å skrive under møteprotokollen Søknad om nedhenting av stein fra Galdhøpiggen til Grunerløkka i Oslo, Oslo kommune

2 Vedtak: Styret gav løyve i tråd med framlegget til vedtak, med tillegg om at stein kan takast innafor nasjonalparken dersom ein ikkje finn eigna stein utanfor nasjonalparken i det aktuelle området. Vilkår for løyvet går fram av vedtaket Søknad om å arrangere Besseggenløpet i 2012, 2013 og 2014 Vedtak: Styret gav løyve til å arrangere Besseggenløpet i 2012 og 2013 på vilkår som går fram av vedtaket. Merking vert tillate der det trengst for å sikre at løparane held seg til den T-merkte stien (samarbeid med Statens naturoppsyn) på vilkår av at merkinga vert fjerna same dag som løpet vert arrangert. Andre vilkår går fram av vedtaket Søknad frå Stokk og Stein AS om snøskutertransport til Olavsbu i samband med byggjearbeid Vedtak: Styret gav løyve i tråd med framlegget til vedtak. Vilkår for løyvet går fram av vedtaket Budsjett NP-styret 2012 Sekretariatet la fram budsjettet for styret og forvaltar. Styret peikte på at det ikkje var ført opp reiseutgifter til forvaltarane, og styret bad om at eit beløp som byggjer på erfaringane frå 2011 i andre område t.d. Breheimen vert teke inn (kr pr forvaltar?). Med det tillegget vart framlegget til budsjett vedteke Bestillingsdialog oppgåver og tiltak 2012 Styret fekk ei kort innføring i Bestillingsdialogen, m.a. at styret kan bestille både oppgåver og (midlar til) tiltak. Bestillingsdialog skjema A (kjerneoppgåver) og skjema B (oppgåver i Jotunheimen NP og Utladalen LVO) vart vedteke i tråd med framlegget, med nokre mindre justeringar/presiseringar. Tom Dybwad opplyste at det i Statsbudsjettet er sett av kr. 8 mill. på landsbasis som frie midlar til nasjonalpark-/verneområdestyra. Fordelingsnøkkelen er ikkje kjend, og sekretariatet veit difor ikkje kor store midlar som Nasjonalparkstyret i Jotunheimen vil disponere i Styret gjorde følgjande endringar/tillegg i skjema C (tiltak) i Bestillingsdialogen: Stiprosjekt vart auka frå kr til kr Å bruke midlar på fullføring av steinsel på Skogadalsbøen er avhengig av at selet også kan nyttast av ålmenta gjennom DNT.

3 Naturvegleiing vart delt i ein post som er oppfølging av tidlegare år (kr og 1. prioritet) og ein post som er sommartilsette (kr og 2. prioritet). Toalett på P-plass i Turtagrø vart auka frå kr til pga ein må rekne med høgare kostnader då prosjektet med avklarast/godkjennast av Nasjonale turisvegar/statens vegvesen. Infotiltak til Utladalen Naturhus (kr ) kom inn som eit bestillingstiltak. Infotavle i Koldedalen (innfallsport, kr ) kom inn som eit bestillingstiltak. NB! Etter møtet i nasjonalparkstyret er det blitt klarlagt med DN at tiltaka må prioriterast i nummerrekkefølgje. Sekretariatet vil lage ei slik liste, som er mest mogleg i tråd med styret sine prioriteringar (prioritetgruppe 1, 2 og3, der 1 har høgast prioritet). Prioriteringa av tiltak vert då slik i oversendinga av bestillingsdialogen skjema C til DN: Bestillingsdialogen 2012 skjema C Saka vart drøfta på møtet i nasjonalparkstyret etter liste frå SNO. Lista under er frå møtet i Nasjonalparkstyret med prioritering i gruppe 1-3, der gruppe ein har høgast prioritet. Prosjekt Anslag, sum Prioritet 1-3 Prioritet i rekkefølgje Grunngjeving Jotunheimen NP Stiprosjekt Gjendeområdet (Svartdalspiggen, Gjendetunga, langs Gjende, Besseggenstien), Raudalsbandet, Gjertvassdalen (Keisaren-Skogadalsbøen) ,- 1 1 I tråd med FVPL. Mykje folk og stor slitasje og mykje erosjon gjer dette naudsynt. Overvaking av villrein Vest-Jotunheimen ,- 1 2 I tråd med FVPL, stammen held på å byggje seg opp etter å ha vore truga. Naturvegleiing ½ årsverk fordelt heile året ,- 1 3 I tråd med FVPL. Viktig å halde på og vidareutvikle kompetansen ein har opparbeidd dei siste åra. Kulturlandskapskjøtsel Gjendebu ,- 1 4 I tråd med FVPL og oppfølging av

4 skjøtselsplan. Må vere årleg. Naturvegleiing med 2 sesongtilsette ,- 2 5 I tråd med FVPL. Vidareutvikling av prosjektet med naturvegleiing. Infotavle Koldedalen I tråd med FVPL. Mykje brukt innfallsport. Det er ikkje infotavler der dei fleste parkerer og då startar fotturen. Info om forsøpling info, ,- 2 7 Oppfølging av FVPL. Viktig førebyggjande tiltak fordi forsøpling ser ut til å auke. Nasjonalparkfestivalen i Årdal ,- 2 8 I tråd med FVPL. Viktig profilering av NPen og Utladalen lvo lokalt, med mange positive ringverknader. Kulturminneregistrering ,- 2 9 I tråd med FVPL. Mange registreringar er gjort, men dei er ikkje systematiserte og heller ikkje samla for Jotunheimen-området, og det gjer at kulturminne ikkje får god nok oppfølging. Midlar må brukast til kjøp av konsulenttenester. Toalett på P-plass i Turtagrø , I tråd med FVPL. Viktig prosjekt i mykje brukt innfallsport. I dag brukast Turtagrø Hotell, ikkje godt nok med den store bruken. Oppføring og utforming må avklarast med Nasjonale Turistvegar i Statens Vegvesen, noko som kan gjere planlegging tek litt tid, og utforming kan bli dyrare enn til vanleg. Opparbeiding av parkeringsplass i Helgedalen , I tråd med FVPL. Viktig innfallsport som med små tiltak kan få mykje betre parkering og orden. Litt uvisst om ein klarer både å få til avtale med grunneigarane og få gjennomført tiltak i 2012

5 Norsk Fjellmuseum- formidling Jotunheimen NP-senter; Formidlingsopplegg om verneområda, natur, kultur og forvaltning. Målgruppe er elevar og lærarar frå 4. klasse og oppover. Utladalen landskapsvernområde Kulturlandskapskjøtsel Utladalen m/øvre ,- 1 1 I tråd med FVPL og oppfølging av skjøtselsplan. Beløpet må aukast frå tidlegare år for å klare årleg vedlikehald. Sluttføring av arbeidet med revisjon av skjøtselsplan for Utladalen Overvaking av dagrovfuglar og uglar Utladalen Fullføring steinsel Skogadalsbøen (kostnadsoverslag ,-) ,- 1 2 I tråd med FVPL. Skjøtselsplanen er utvida med øvre Utladalen med kartlegging ,- 1 3 I tråd med FVPL, viktig kartlegging ,- 2 4 I tråd med FVPL. Eit av svært få sel i stein i verneområda og difor ekstra verdfullt. Føresetnad er avtale med DNT Skogadalsbøen slik at også ålmenta får glede av tiltaket. Infotiltak Utladalen Naturhus ,- 2 5 I tråd med FVPL. Utladalen gjer eit svært viktig informasjonsarbeid om vern, og er eit sentralt knutepunkt lokalt. Naturhuset får ikkje andre midlar sjølv om dei er ei underavdeling av Norsk Fjellmuseum Sak Ymse Tom Dybwad sa det var kome klage frå Villreinnemnda i Sogn og Fjordane på snøskuterløyvet til Norsk Tindeklub (sak ) for frakt av varer til hytta i Skagadalen. Klagen tek m.a. utgangspunkt i at Tinderittet er nedlagt for godt, og gjeld tidspunktet for transport. Fylkesmannen har fått melding om at Tinderittet er ikkje nedlagt for godt, men det blir ikkje arrangert i På bakgrunn av dette fekk sekretariatet i oppgåve å forhøyre seg om Villreinnemnda opprettheld klagen.

6 Sak Galdhøpiggen på Grunerløkka - Søknad om nedtransport av en stein fra Galdhøpiggen på Grunerløkka. Dokument i saka: Søknaden blir vurdert etter Forskrift for Jotunheimen nasjonalpark av Framlegg til forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde (2007) Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Saksframlegg På oppdrag for Oslo Kommune, Kulturetaten, vil billedkunstneren Anna Daniell lage en permanent skulptur som skal plasseres på Grunerløkka i Oslo høsten En ønsker at skulpturen består av en stor stein fra Norges høyeste fjell, som plasseres sentralt i byen, på Grunerløkka En bit av Galdhøpiggen på Grunerløkka. Det heter fra søknaden: Oslofolk kan komme å ta litt på Galdhøpiggen midt i byen og barn kan klatre på fjellbiten. Steinen blir en invitasjon til å tenke over forholdet mellom by og natur, og ikke minst folks personlige forhold til natur og fjell opplevelser i sine liv. Skulpturen kan på den måten også sees på som en slags reklame for Galdhøpiggen og tilhørende naturopplevelser, plassert midt i byen. Det å bestige fjell er godt forankret i vår kultur, det gir en fysisk gjennomførbar mestringsfølelse i kontrast til kanskje mer uløselige tanke relaterte hverdagsbekymringer, og personlige livs utfordringer. En bit av Galdhøpiggen midt i byen kan gi en påminnelse om dette viktige pusterommet som naturen kan være for oss byfolk. Plassering: Skulpturen vill bli plassert godt synlig for forbipasserende i enden av port rommet ved det nyrehabeliterte Olaf Ryes plass 2 på Grunerløkka. En mindre skulptur skal plasseres utenfor bygget, -som en peker mot den større Galdhøpiggen skulpturen. Olaf Ryes plass 2 vill ha ett utstillingslokale / galleri I første etasje I tilegg til 18 atelierer og gjeste atelier. Unge Kunstneres samfund og OCA ( Office for contemporary art Norway ) skal drifte to av disse atelierene og atelier Nord skal drifte utstillingslokalet. Videre er det Kulturetatens visjon at lokalet også skal kunne fungere som formidlingsarena for debatt, foredrag mm. Bakgården fungerer som en offentlig plass hvor forbipaserende eller besøkende ved kunstgalleriet kan ferdes å oppholde seg, det vill bli en liten bakgårdsoase med sittegruppe og bord som inviterer til pause og rekreasjon. Praktisk Det er ønskelig å hente en stein som er ca størrelse: bredde: 120cm X 120cm. høyde 200cm men avhengig av praktisk gjennomføring kan denne størrelsen selvfølgelig justeres nedover. Det er heller ikke strengt nødvendig at steinen blir hentet høyt oppe fra fjellet da det ligger mye stein lenger ned som også kan brukes. Steinen kunne også tenkt hentes utenfra naturreservatet, men rent symbolsk og også i forhold til eventuell publisitet rundt prosjektet er det ett sterkt ønske at steinen er fra selve Galdhøpiggen.

7 Visuell framstilling Steinen skal ikke hugges i eller utformes men forbli i sin naturlige form (en liten abstrakt skulptur skal muligens plasseres oppå, eller ved siden av men steinen i seg selv skal opptre som hovedobjekt ). Det vil være en tydelig merking ved siden av skulpturen, og ut ifra tittel vil det også komme tydelig fram at steinen er hentet fra Galdhøpiggen. Publisitet Prosjektet har iboende stort potensiale for publisitet og media dekning, det er ikke hver dag Norges høyeste fjell kommer til Oslo. I tilegg til selve avdukningen er selve nedhentingen i seg selv en liten attraksjon. I dialog med Den norske Turistforening har også de vist interesse for skulpturen og er positive til å følge opp prosjektet i forhold til publisitet / omtale. En mer konkret publisitets plan vil bli utarbeidet og forvaltningsmyndigheten for Jotunheimen nasjonalpark er selvfølgelig velkommen til være med på dette. Hjemmelsgrunnlag Søknaden må vurderes etter verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark og etter naturmangfoldloven Verneforskriftas 3 pkt. 1: Landskapet skal vere verna mot tekniske inngrep av alle slag, herunder vegog jernbanebygging, bergverksdrift, massetak, vassdragsregulering, framføring av luftleidningar, taubaner, heisar. flyplassar o.l. og mot oppføring, utviding eller ombygging av bygningar og anlegg av alle slag. Det er heller ikkje tillate å utføre forundersøkingar for tekniske inngrep. Innsamling av mineralar ved hjelp av verkty eller andre hjelpemiddel er forbode. Det er også forbode å samle lause steinar med mineralforekomstar når steinane skal seljast, er store eller vert samla i store mengder. Etter verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark er all motorferdsel forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi løyve til motorferdsel på vinterføre for transport av materialer, brensel, proviant og utstyr til hytter (verneforskrifta pkt. IV, ). Det kan også gis løyve til kjøring i andre nødvendige tilfeller der særlige grunner foreligger (verneforskrifta pkt. IV, ). Etter naturmangfoldlovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke.

8 Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Vurdering Uttak av stein/mineraler er ikke tillatt etter vernebestemmelsene. Det omsøkte tiltaket går på å hente ut en større og en noe mindre stein fra verneområdet. Dette er et så lite kvantum at dette ikke vil ha noe negativ påvirkning på verneformålet, så sant steinene tas ut på et sted som ikke direkte berører spesielt verdifulle kvartærgeologiske forekomster. Dessuten er formålet med prosjektet å gi assosiasjon til fjellet, kunnskap om Jotunheimen og Galdhøpiggen på et sted der svært mange ferdes i Oslo. Dette vil bidra til å profilere nasjonalparken, Jotunheimen, Galdhøpiggen og Lom på en positiv måte. Dette vil være i tråd med målsettingene om mer reiselivsmessig profilering og bruk av nasjonalparkene. En forutsetning må være at steinen plukkes ut av kunstneren i samarbeid med nasjonalparkforvaltningen og Statens naturoppsyn. Det er høy ferdsel i området rundt Galdhøpiggen i sommermånedene, og motortransport i fjellet oppfattes av mange som et forstyrrende element når de er på tur i nasjonalparken. Trolig vil steinen måtte transporteres ned med et kraftig helikopter. Dersom dette gjøres på et tidspunkt der det ikke er høy ferdsel, vil ulempende for friluftslivet kunne reduseres. Dette kan gjøres ved å utføre transporten på hverdager, i juni/første halvdel av juli. Etter dette er ferdselen større, og helikoptertransport bør unngås. I området rundt Galdhøpiggen er vi ikke kjent med spesielle arter som forstyrres av begrenset helikoptertransport. Vi vurderer søknaden etter Naturmangfaldlova 8 til 12 slik: 8 kunnskapsgrunnlag: Vi meiner vi har et godt kunnskapsgrunnlag i forhold til denne søknaden med de rådene vi har fått fra Tilsynsutvalget. 9 føre-var-prinsippet: For å unngå negative reaksjoner fra friuftlivsutøvere må transporten legges til hverdager, på en del av sommersesongen hvor det erfaringsmessig er mindre ferdsel. 10 økosystemtilnærming og samla belastning: Det er så mye stein i Jotunheimen at et lite uttak som dette vil ikke ha noen negativ effekt på verneverdiene, målt opp mot de positive virkningene dette vil ha. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode: Helikopter blir nødvendig, tidspunktet for transporten legges til dager med mindre ferdsel. Forslag til vedtak: På bakgrunn av det som er sagt over, gir Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen tillatelse til uttak av 1-2 steiner med helikopter fra området ved Galdhøpiggen. Uttaket skal skje etter endelig godkjenning av stein fra nasjonalparkforvalteren v/sekretarariat og Statens naturoppsyn. Eksakt tidspunkt avklares også med disse.

9 Løyvet er gitt på vilkår av at bruk av helikopter gjelder for én dag i tida 1. juni 15. juli med unntak av søndager og helligdager. Vi gjør oppmerksom på at grunneier kan nekte motorferdsel på sin eiendom, og at Lom kommune skal gi løyve etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Vedtak På bakgrunn av det som er sagt over, gir Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen tillatelse til uttak av 1-2 steiner med helikopter fra området ved Galdhøpiggen dersom en ikke finner egnet stein utenfor nasjonalparken i det aktuelle området. Uttaket skal skje etter endelig godkjenning av stein fra nasjonalparkforvalteren v/sekretarariat og Statens naturoppsyn. Eksakt tidspunkt avklares også med disse. Løyvet er gitt på vilkår av at bruk av helikopter gjelder for én dag i tida 1. juni 15. juli med unntak av søndager og helligdager. Vi gjør oppmerksom på at grunneier kan nekte motorferdsel på sin eiendom, og at Lom kommune skal gi løyve etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Sak Søknad om å arrangere Besseggenløpet flerårig tillatelse Dokument i saka: Søknad datert Bakgrunn Fra søknaden: Det blir søkt om å gjennomføre Besseggløpet Besseggløpet vil bli videreført og arrangert etter den mal som er lagt i år. Arrangør og medspillere vil som utgangspunkt være de samme, selv om andre selvfølgelig kan komme til. Tidspunkt for løpet neste år ønsker vi å antyde til helga 23. juni, alternativt helga før eller etter. Vi ønsker å ha mulighet til å la løpet gå over to dager dersom vi finner det formålstjenlig. Endelig dato vil bli satt i forståelse med andre arrangement i regionen, men det vil være snakk om siste halvdel v juni.

10 Løpet vil rette seg mot både konkurranseklasse og mosjonsklasse. Vi søker om at begrensingen i antall deltakere settes kun i konkurranseklassen, og at mosjonistene går utenom disse. Med bakgrunn i årets erfaringer søker vi om å få merke traseen med godt synlige merkebånd. Disse tas ned umiddelbart etter løpet. Vi søker også allerede nå om løyve for Vågå Røde Kors Hjelpekorps til å frakte mannskap med motorbåt. Vi søker om et rammeløyve for 3 år. Dette fordi vi er avhengig av en viss grad av forutsigbarhet for å lykkes. Det kreves langsiktighet i planleggingen, noe som også er et krav fra sponsorer. Det vil bli lagt opp til kulturarrangement og aktiviteter i området i tilknytning til løpet. Vi ber om snarlig svar, da det er av stor betydning å kunne starte markedsføringen for neste år så snart som mulig. Fra rapporten: Besseggløpet ble gjennomført lørdag 18. juni Formell arrangør var Besseggen Arrangement, i samarbeid med Vågå IL, Vågå Røde Kors Hjelpekorps og Besseggen Fjellpark Maurvangen ved Tor Erik Moen. Løpet gikk etter den ordinære ruta over Besseggen, og hadde i tråd med løyvet ingen ekstra merking. Vågå Røde Kors Hjelpekorps og Vågå IL hadde mannskap ute i løypa totalt ca 25 stk. Det var to drikkestasjoner undervegs, ingen matstasjon. Det var 72 startende i konkurranseklassa, 21 stk i mosjonsklassa. Noen mosjonister gikk langs vannet, og noen over Besseggen. Konkurranseklassa kun over Besseggen. Tidtaking og startnummer bare til konkurranseklasse. Tidtaking ble besørget av Emit. Starten foregikk ved Memurubu, og målgang var på Gjendeosen, på den øverste parkeringsplassen. Start i konkurranseklassen var kl mosjonistene startet uavhengig av dette. Vågå Røde Kors Hjelpekorps kjørte to turer tur-retur Gjendeosen Memurubu, i forbindelse med frakt av mannskap til drikkestasjoner og løypeposter. I forbindelse med løpet var det kulturelle arrangement både innendørs og utendørs, og det var salgsboder på og ved brygga på Gjendeosen. SNO og DNT Gudbrandsdal hadde lavvo og naturstig i området mellom Gjendeosen og Bessheim. Det var ingen trafikale problem i forbindelse med løpet, heller ikke i forhold til Gjendebåten. Det ble gitt mulighet til forhåndsreservasjon av plasser på båten. Arrangementet forløp uten skader og problemer, bortsett fra at en løper tok feil av vegen på Veslefjell og løp ned til Bessheim. Også flere andre løpere fortalte at de hadde kommet vekk fra stien, men hadde klart å orientere seg tilbake. Denne hendelsen var til stor belastning for arrangør, selv om alt endte godt og den uheldige løperen reiste hjem med et smil om munnen. Vi viser ellers til informasjon som ligger på Vi sender også et hefte i posten. Verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark I 3, pkt. 6.1 i verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark heiter det: Bruk av nasjonalparken i samband med større treningsopplegg, øvingar, jaktprøvar m.m. kan berre skje etter godkjenning frå forvaltningsstyremakta. Verneforskrift og forvaltningsplan er nå under revisjon og er sendt Direktoratet for naturforvaltning for endeleg godkjenning. I planforslaget er arrangementa som har hatt tradisjon i nasjonalparken blitt drøfta. Det er lagt opp til at alle arrangementa kan bli vidareført på visse vilkår. Et forsøk med motbakkeløp mot Galdhøpiggen, som ble gjennomført første gang i 2009, er nemnt som et arrangement under utprøving. Uttaler frå tilsynsutvala for Jotunheimen nasjonalpark i Lom og Vågå I samband med søknaden for 2011 ba Fylkesmannen om uttale frå tilsynsutvalgene i Vågå og Lom, jfr. retningsliner for tilsynsutvala sitt arbeid. Tilsynsutvalet i Vågå (23. juni 2010): Stigen etter Besseggen ligg innanfor den såkalla brukssona i nasjonalparken. Sjølv om det generelt er stor utfart her, meiner tilsynsutvalet at eit slikt arrangement ikkje skulle kome i konflikt med utøving av det tradisjonelle friluftslivet i området, samt i forhold til verneverdiar og andre naturforvaltningsinteresser. For mange Bessegg-vandrarar vil sikkert eit slikt løp vera ei positiv oppleving. Sist i juni er det normalt ikkje stor trafikk over Besseggen heller. Tilsynsutvalet har såleis ingen vesentlege merknader til at det blir gjeve løyve til arrangementet det blir søkt om, men meiner det i fyrste omgang bør bli gjeve løyve berre for 2011, som eit prøveår. For å unngå unødig terrengslitasje, spesielt etter dei strekningane der det er gjort avbøtande tiltak i

11 samband med stigprosjektet, bør det bli sett krav om at deltakarane må følgje den merka stigen. Tilsynsutvalet i Lom (22. juni 2010): Tilsynsutvalet har i liknande saker uttala seg slik at dei ser på denne formen for konkurranse som naturvenleg og positiv i den samanheng at det krev lita tilretteleggjing og fører til aktiv bruk av naturen. Dei har likevel stilt seg kritiske til at fleire slike konkurranser skal leggjast innanfor grensene til nasjonalparken. Dette kan i enkelte høve vera i strid med verneformåla og konfliktfylt i høve til andre brukargrupper av områda. Det omsøkte tidspunktet, i slutten av juni månad, er ei sårbar tid med omsyn til yngletidspunktet for småviltet i høgfjellet. På ei anna side er det lite konfliktfylt i høve til vanlege turgåarar på denne tida, da det ennå er relativt liten trafikk. Med tanke på det arbeidet som har vore gjort på Besseggen-råket, for å utbetre terrengslitasjen og hindre at stigen forgreinar seg, bør det i eit eventuelt løyve setjast krav om at deltakarane skal fylgje stigen. Effektivt kan dette truleg løysast med å seie at ferdsel utanom den merka stigen fører til diskvalifikasjon. Det vil elles i fyrste rekkje vera innstillinga i Vågå som bør tilleggjast størst vekt ved vurderinga av søknaden. På Lom sin del av strekninga er det særleg råket langs grusryggen opp for Memurubu som vil vera utsett viss det ikkje vert lagt restriksjonar på løypevalet her. Det bør eventuelt setjast ei avgrensing i talet på deltakarar, og i fyrste omgang gjevast løyve til berre ein prøveperiode. Konklusjon: Tilsynsutvalet stiller seg positive til, og tilrår at det på visse vilkår vert gjeve løyve til å arrangere Besseggenløpet ei av dei to siste helgene i juni månad For å hindre unødig terrengslitasje bør det setjast krav om at deltakarane skal fylgje den merka stigen. Dette må handhevast spesielt strengt der det er utført reparasjonsarbeid av stigen og revegetering av terrenget. Det er viktig at det vert ei startordning slik at det ikkje vert starta fleire deltakarar samtidig enn at dei kan halde råket. Eventuell ekstra merking av løypa må fjernast att straks løpet er ferdig. Vurdering Jotunheimen nasjonalpark er oppretta for å verne om urørd fjellnatur og bl.a. som arena for et naturvenleg friluftsliv. I framlegg til nye verneforskrifter er det foreslått at arrangement og konkurransar framleis må ha særskilt løyve. Dei som går på tur i en nasjonalpark forventar ro og fred for rekreasjon og naturoppleving. Større konkurranseprega arrangement kan derfor bli oppfatta som et framandelement i parken. Slike arrangement kan likevel bidra til en positiv profilering av verneområdet, samt at det kan ha verknad for lokalt reiseliv. Etter Fylkesmannen si meining vil det derfor bli en aveining av kor mange slike konkurransar/arrangement en kan ha i nasjonalparken. Det er vidare viktig at det blir stilt klare vilkår til gjennomføringa. Tidligare praksis har vore å leggje arrangement til brukssoner i nasjonalparken, men unntak er gjort når det gjelder dette for Tinderittet (på snø, i Hurrungane). Som følgje av det som er nemnt over er det ønskjeleg at Besseggenløpet blir gjennomført før den perioden av sesongen med høgast utfart og med eit avgrensa tal deltagarar. Siste uka i juni samt første halvdel av juli er derfor den mest gunstige perioden ut frå dette omsynet. Dette er likevel framleis ein sårbar periode for dyrelivet. I og med at arrangementet går langs merka sti, og med relativt få deltakara, meiner vi at meirbelastninga m.o.t dyrelivet vil være akseptabel. Statens naturoppsyn vil kunne gje informasjon om verneområdet under arrangementet. Fylkesmannen vil i samarbeid med Statens naturoppsyn gjennomføre ei grundig evaluering av arrangementet m.o.t. forsøpling, slitasje og kva haldning andre brukargrupper i fjellet har til slike løp i fjellet/nasjonalparken. Det var gjennomført ei slik evaluering i 2011, men bør gjennomførast også etter Dette blir eit viktig grunnlag for handsaming av evt. framtidige søknader. Det visast her til kravet etter naturmangfaldlovas 8.

12 Arrangøren bør være klar over at det vil være en sikkerheitsrisiko ved slike arrangement, og at dette aleine er arrangøren og deltakarane sitt ansvar. Arrangøren bør sette krav til at kvar deltakar har med seg nødvendig utstyr for å klare seg i en naudsituasjon i fjellet. Det vil ikkje bli anledning til å ha en beredskap innafor nasjonalparken i form av helikopter eller andre motoriserte kjøretøy, ut over ein ekstra båt for Vågå Røde kors på Gjende. Raske veromslag i høgfjellet er dessutan faktorar som kan auke krav til beredskap og tryggleik, og gjere redningsaksjonar meir krevjande. Arrangøren må sjølv vurdere tryggleiken og behovet for å ha utplassert mannskap på aktuelle punkt langs ruta. Eit arrangement som dette i liten skala vil etter vår vurdering ha liten meirbelastning på stiar o.a. i form av slitasje. Vi ber likevel arrangøren gjøre deltakarane særskilt merksam på dei stierosjons-tiltaka som er gjort på stien opp frå Memurubu og ned til Gjendesheim, og at det blir stilt krav om at deltakarane må holde seg til merka og tilrettelagte stiar. Det vises til naturmangfoldlovas 7. Sekretariatet har vurdert høve til Når det gjeld 11 (kostnader ved miljøforringing) vil forvaltninga ha dialog med arrangøren om dette med bakgrunn i evalueringa. Ein tilrår at det blir gjeve løyve til arrangementet for eit år av gongen i startfasa. Ein frarår bruk av merkeband da dette kan føre til meir forsøpling i verneområdet. Framlegg til vedtak: Ut frå ei totalvurdering i forhold til verneformålet, andre brukargrupper og målsetting om økt reiselivsmessig bruk av verneområda, blir det gjeve løyve til at det blir arrangert eit løp i 2012, på følgjande vilkår: Vilkår: Maksimalt deltakartal settes til 300 personar i begge klassane tilsaman (konkurranse- og mosjonsklasse). Dette er det same talet som andre liknande ein-dags arrangement i nasjonalparken. Arrangementet skal gjennomføres i tidsrommet juni 2012 (som omsøkt). Merking av traseen og andre fysiske inngrep er ikkje tillate. Det er ikkje tillate med bruk av motorkjøretøy innafor verneområdet i samband med Arrangementet, utover den eine båten Vågå Røde kors har behov for på Gjende. Deltakarane skal på førehand bli informert om at løpet går i et verna område og kva for reglar som gjeld blant anna for forsøpling. Arrangøren er ansvarlig for at forsøpling ikkje skjer. Deltakarane skal følgje merka stiar. Arrangøren informerer deltakarane om dette. Det er ikkje tillate å bruke sko med metallpiggar under arrangementet på grunn av økt slitasje. Etter at arrangementet er gjennomført, skal stien/trasèen bli gått over og eventuell søppel fjernast. Reklame skal ikkje plasserast i nasjonalparken. Fylkesmannen kan endre og/eller gi pålegg om andre vilkår dersom det er nødvendig av omsyn til natur og miljø. Arrangøren skal gi melding om når løpet blir gjennomført til Statens naturoppsyn v/rigmor Solem (tlf ) og Fylkesmannen i Oppland (tlf ). Det skal skrivast ein rapport om arrangementet som sendast til Fylkesmannen innan 1. september Rapporten skal beskrive gjennomføringa av arrangementet opp mot dei vilkår som er satt i denne løyvet.

13 Vedtak Ut frå ei totalvurdering i forhold til verneformålet, andre brukargrupper og målsetting om økt reiselivsmessig bruk av verneområda, blir det gjeve løyve til at det blir arrangert eit løp i 2012 og i 2013, på følgjande vilkår: Vilkår: Maksimalt deltakartal settes til 300 personar i begge klassane tilsaman (konkurranse- og mosjonsklasse). Dette er det same talet som andre liknande ein-dags arrangement i nasjonalparken. Arrangementet skal gjennomføres i tidsrommet juni 2012 (som omsøkt). Merking av traseen og andre fysiske inngrep er tillate på dei stadene dette trengst for å sikre at løparane held seg til den T-merkte stien. Kor det kan merkast skal avgjerast i samarbeid med Statens naturoppsyn. All merking skal fjernast same dag som løpet vert arrangert. Det er ikkje tillate med bruk av motorkjøretøy innafor verneområdet i samband med Arrangementet, utover den eine båten Vågå Røde kors har behov for på Gjende. Deltakarane skal på førehand bli informert om at løpet går i et verna område og kva for reglar som gjeld blant anna for forsøpling. Arrangøren er ansvarlig for at forsøpling ikkje skjer. Deltakarane skal følgje merka stiar. Arrangøren informerer deltakarane om dette. Det er ikkje tillate å bruke sko med metallpiggar under arrangementet på grunn av økt slitasje. Etter at arrangementet er gjennomført, skal stien/trasèen bli gått over og eventuell søppel fjernast. Reklame skal ikkje plasserast i nasjonalparken. Fylkesmannen kan endre og/eller gi pålegg om andre vilkår dersom det er nødvendig av omsyn til natur og miljø. Arrangøren skal gi melding om når løpet blir gjennomført til Statens naturoppsyn v/rigmor Solem (tlf ) og Fylkesmannen i Oppland (tlf ). Det skal skrivast ein rapport om arrangementet som sendast til Fylkesmannen innan 1. september Rapporten skal beskrive gjennomføringa av arrangementet opp mot dei vilkår som er satt i denne løyvet.

14 Sak : Søknad frå Stokk og Stein AS om snøskutertransport til Olavsbu Dokument i saka: E-post av frå Stokk og Stein AS Søknaden blir vurdert etter Forskrift for Jotunheimen nasjonalpark av Framlegg til forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde (2007) Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Saksframlegg Søknad frå Stokk og Stein as gjeld bruk av to snøskuterar for å transportere handverkarar til Olavsbu for å utføre byggjearbeid, jf. brev frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane av med løyve til utviding av Olavsbu turisthytte. Dei vil køyre frå Rv 15 og inn Leirdalen til Leirvassbu. Frå Leirvassbu, innafor nasjonalparken, vil dei vidare følgje traseen over Høgvaglen til Olavsbu, som blir kvista før påske. Tidsrommet for køyringa vil vere frå det blir køyrbart (ca. veke 4, måndag 23. januar) fram til byggjearbeida t.o.m. ca. veke 19. Det vil bli ført logg over all køyring. Søknaden er tilnærma lik det Stokk og Stein etter søknad fekk løyve til vinteren 2011 i samband med bygginga på Olavsbu, jf. brev av frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen i Oppland av??.?? Kvar veke vil det bli ein transport inn måndag morgon, og ein ut igjen torsdag eller fredag. Det vil bli 4 stk handverkarar som skal drive på Olavsbu, så de søkjer om å bruke to stk snøskuterar (reg. nr. HV 5735 og VV4118), både pga vanskeleg tilkomst til byggjeplassen og for tryggleiken. Reg. nr. på snøskuterane vil bli ettersendt før snøskutertransporten startar, og det vil bli ført logg på all køyring. Om mogleg vil kvistinga av vinterløypa mellom Leirvassbu og Olavsbu ta til om lag samstundes som de skal ha første transport til Olavsbu. Kvistinga vil vere viktig for tryggleiken, men fordi det kan vere vanskelege snøtilhøve, vil Stokk og Stein gjerne ha ruta gjennom Simledalen som reserverute dersom de ikkje kjem fram den kvista ruta over Høgvaglen. Vernereglar og naturmangfaldlov Etter 77 i naturmangfaldlova står forskrifter og vedtak etter naturvernlova ved lag. Det går fram av verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark at motorferdsel til lands og på vatn og landing med luftfartøy er forbode innafor nasjonalparken jf. 3 pkt Visse formål er unnateke forbodet, m.a. ambulanse-, rednings-, brannvern-, oppsyns-, forvaltnings- og politiformål. Etter pkt kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til transport av materialar til hytter, klopper, brensel og utstyr til hyttene, og til køyring i andre naudsynte tilfelle der særlege grunnar ligg føre (verneforskrifta pkt. IV, 5.3.4). Søknaden blir også vurdert etter naturmangfaldlova Vurdering

15 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gav i eit brev av 16. november 2009 løyve DNT Oslo og Omegn for utviding av Olavsbu turisthytte. Byggjearbeida er omfattande, og det er behov for at handverkarar er der over lengre tid. Motorisert ferdsel er konfliktfylt i høve til verneformålet og andre brukarinteresser som friluftsliv i nasjonalparken. Det er derfor eit mål å halde motorferdsel på eit så lågt nivå som mogleg. I denne delen av Jotunheimen som er utan villrein, er det særleg hekking av rovfugl som vil vere sårbar for uroing av motorisert ferdsel. Sekretariatet er godt kjend i området, og vi har rimeleg god oversikt over hekkingar av jaktfalk og kongeørn som er dei mest aktuelle artane i Jotunheimen. Kunnskapsgrunnlaget er dårlegare for andre artar. Sekretariatet meiner likevel at vi har tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag i høve til denne søknaden m.a. gjennom informasjon frå oppsynstenesta for området og gjennom røynsler frå tidlegare gjevne løyve ( 8 kunnskapsgrunnlag). Tal på turar må likevel avgrensast mest mogleg ( 9 førevar-prinsippet), dvs. berre naudsynt køyring. Ruta går i høgfjellet over ei lang strekning og er slik sett utsett. Med to snøskuterar, som trengst for å frakte 4 handverkarar, er tryggleiken betre enn med ein snøskuter. Vi vurderer ei reserverute gjennom Simledalen, der det ikkje er kvista, som meir utrygg, men ser at ved vanskelege snøtilhøve kan denne ruta vere eit alternativ til ruta over Høgvaglen. Omfanget av motorferdsel i Jotunheimen nasjonalpark er rimeleg stabilt og mest knytt til drift av turisthytter/stikking av løyper. Jotunheimen er ein nasjonalpark med høg grad av tilrettelegging for friluftsliv, med mellom anna fleire større turisthytter. Noko motorferdsel må det vere opning for i samanheng med tilretteleggingstiltak/oppgradering til fordel for friluftslivet. Eit løyve til utviding av Olavsbu må føre til noko motorferdsel i byggjeperioden. Det omsøkte området er likevel eit sårbart naturområde med lite ferdsel og aktivitet om vinteren. Slike område vert det stadig færre av. Det er difor viktig å ta omsyn til dei strenge reglane i høve til motorferdsel slik at området kan halde på denne kvaliteten (jf. 10 økosystemtilnærming og samla belastning). 11 (kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar) ser vi ikkje at det er relevant å vurdere for denne søknaden. Vi føreset at Stokk og Stein forsøker å redusere tal på transportar mest mogleg, og at dei to snøskuterane køyrer samla av omsyn til miljøet, økonomi og tryggleik. Av omsyn til miljøet og andre brukarinteresser er det viktig at handverkarane vert inne på Olavsbu (minst) ei veke av gongen, og at ferdsla blir avgrensa til kvardagar, dvs utanom helg og i påska, då utfarten i samband med friluftsliv i nasjonalparken vil vere høgare, jf. 12 (miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode). Framlegg til vedtak Med heimel i verneforskrifta for Jotunheimen nasjonalpark 3, pkt gjev Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen løyve til transport av handverkarar til Olavsbu slik det er søkt om. Materialar og utstyr kan takast med ved transporten når det er føremålstenleg, jf 3, pkt Vilkår for løyvet: 1. Tal på turar skal avgrensast så langt det er råd. Når to snøskuterar vert nytta, skal dei køyre saman i lag. 2. Dette løyvet skal takast med under transporten. 3. Løyvet er avgrensa til å gjelde på kvardagar frå måndag 23. januar til og med fredag 13. mai, utanom i påskeveka. Om det er behov for køyring utover dette skal Statens naturoppsyn eller Lom fjellstyre kontaktast (jf tenestekjøpsavtale SNO/Fjellstyret). 4. Dersom de ikkje kjem fram ved å nytte ruta over Høgvaglen pga snøtilhøva, kan de unntaksvis nytte ruta gjennom Simledalen

16 5. Nasjonalparkstyret ved sekretariatet får ein rapport innan 1. juli 2011 om gjennomførd motorferdsel. Rapporten kan sendast til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Vi gjer merksam på at kommunane skal handsame søknaden etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Vedtak. Nasjonalparkstyret gav løyve i tråd med framlegget til vedtak, på dei same vilkåra som går fram av framlegget.

17 Sak Budsjett 2012 Fylkesmannen skal sende inn budsjett for drift/aktivitet i områdestyret for 2012 til DN innan 14. desember. Vi ber om innspel/kommentarar frå nasjonalparkstyret.

18

19 Sak 29 Bestillingsdialogen 2012 Saka vart drøfta på møtet i nasjonalparkstyret etter liste frå SNO. Styret diskuterte tiltaka. Det blei uttrykt at beløpet til stiar bør aukast, bygningar noko ned. Styret vedtok at tiltak i Bestillingsdialogen 2012 skal vere hovudtema på neste styremøte i månadskiftet nov/des (videomøte) Seinare er det kome innspel om nokre tiltak til. Tiltaka må prioriterast (rekkefølgje). Prosjekt Anslag, sum Prioritet Grunngjeving Overvaking av villrein Vest-Jotunheimen ,- 1 I tråd med FVPL, stammen held på å byggje seg opp etter å ha vore truga Overvaking av dagrovfuglar og uglar Utladalen ,- 1 I tråd med FVPL, viktig kartlegging, fleirårig prosjekt (4. året i 2012). 1-3 Stiprosjekt Gjendeområdet (Svartdalspiggen, Gjendetunga, langs Gjende, Besseggenstien), Raudalsbandet, Gjertvassdalen (Keisaren-Skogadalsbøen) ,- 1 I tråd med FVPL. Mykje folk og stor slitasje og mykje erosjon gjer dette naudsynt Kulturlandskapskjøtsel Gjendebu ,- 1 I tråd med FVPL og oppfølging av skjøtselsplan. Må vere årleg. Kulturlandskapskjøtsel Utladalen m/øvre ,- 1 I tråd med FVPL og oppfølging av skjøtselsplan. Beløpet må aukast frå tidlegare år for å klare årleg vedlikehald. Fullføring steinsel Skogadalsbøen (kostnadsoverslag ,-) ,- 2 I tråd med FVPL. Eit av svært få sel i stein i verneområda og difor ekstra verdfullt. Føresetnad er avtale med DNT Skogadalsbøen slik at også ålmenta får

20 glede av tiltaket. Info om forsøpling info, ,- 2 Oppfølging av FVPL. Viktig førebyggjande tiltak fordi forspøling ser ut til å auke Naturvegleiing ½ årsverk fordelt heile året ,- 1 I tråd med FVPL. Viktig å halde på og vidareutvikle kompetansen ein har opparbeidd dei siste åra Naturvegleiing med 2 sesongtilsette ,- 2 I tråd med FVPL. Vidareutvikling av prosjektet med naturvegleiing. Sluttføring av arbeidet med revisjon av skjøtselsplan for Utladalen ,- 1 I tråd med FVPL. Skjøtselsplanen er utvida med øvre Utladalen med kartlegging. Nasjonalparkfestivalen i Årdal ,- 2 I tråd med FVPL. Viktig profilering av NPen og Utladalen lvo lokalt, med mange positive ringverknader. Opparbeiding av parkeringsplass i Helgedalen ,-. 3 I tråd med FVPL. Viktig innfallsport som med små tiltak kan få mykje betre parkering og orden. Litt uvisst om ein klarer både å få til avtale med grunneigarane og få gjennomført tiltak i 2012 Kulturminneregistrering ,- 2 I tråd med FVPL. Mange registreringar er gjort, men dei er ikkje systematiserte og heller ikkje samla for Jotunheimenområdet, og det gjer at kulturminne ikkje får god nok oppfølging. Midlar må brukast til kjøp av konsulenttenester. Toalett på P-plass i Turtagrø ,- 3 I tråd med FVPL. Viktig prosjekt i mykje brukt innfallsport. I dag brukast Turtagrø Hotell, ikkje godt nok

21 med den store bruken. Oppføring og utforming må avklarast med Nasjonale Turistvegar i Statens Vegvesen, noko som kan gjere planlegging tek litt tid, og utforming kan bli dyrare enn til vanleg. Infotiltak Utladalen Naturhus ,- 2 I tråd med FVPL. Utladalen gjer eit svært viktig informasjonsarbeid om vern, og er eit sentralt knutepunkt lokalt. Naturhuset får ikkje andre midlar sjølv om dei er ei underavdeling av Norsk Fjellmuseum Infotavle Koldedalen I tråd med FVPL. Mykje brukt innfallsport. Det er ikkje infotavler der dei fleste parkerer og då startar fotturen.