Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Juli E16 Nærøydalen. Utkast til planprogram. Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Juli 2013. E16 Nærøydalen. Utkast til planprogram. Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen"

Transkript

1 Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Juli 2013 E16 Nærøydalen Utkast til planprogram Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

2 1

3 FORORD Det skal utarbeidast reguleringsplan med konsekvensutgreiing (KU) for E16 Nærøydalen. Planområdet strekkjer seg frå Hylland i Aurland til Sleen i Voss. Føremålet med prosjektet er å fastleggje framtidig skredsikker vegline for riksveg E16 gjennom Nærøydalen og erstatte tunnelane i Stalheimskleivi. Planprogrammet er utarbeida av Statens vegvesen Region vest i samarbeid med Aurland og Voss kommunar. Aurland og Voss kommunar er ansvarlege planstyresmakter for arbeidet med reguleringsplanen. Som ein del av planarbeidet skal det gjennomførast konsekvensutgreiing for å sikre omsynet til miljø, naturressursar og samfunn. Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytte til planarbeidet, gir ein oversikt over viktige grunnlagsutgreiingar som er utført eller blir utført som ein del av planarbeidet, og kva konsekvensvurderingar som må utførast for å klargjere vesentlege verknader av tiltaket. Oversikt over innhaldet i planarbeidet, prosess for medverknad og val av løysing går fram av planprogrammet. I tråd med Plan- og bygningslova 4-1 og 14-2 vil planprogrammet leggjast ut til offentlig ettersyn i perioden 15. juli 13. september I samband med utlegginga vert det halde informasjonsmøte på Haugsvik ungdomshus torsdag 29. august kl Sakshandsamar i Statens vegvesen er Ingar Hals tlf / , Sakshandsamar i Aurland kommune er Jan Olav Møller, tlf / , Sakshandsamar i Voss kommune er Jørgen Steensæth, tlf / , 2

4 INNHALD FORORD... 2 INNHALD INNLEIING PLANPROSESSEN PROBLEMSTILLING FØREMÅLET MED PROSJEKTET Hovudmål Delmål Målsettingar for planarbeidet FORHOLDET TIL ANNA PLANLEGGING Tidlegare planarbeid Rikspolitiske retningslinjer Nasjonal transportplan Fylkesplan Kommunale planar SITUASJONEN I DAG PLANAVGRENSING GENERELT VESTNORSK FJORDLANDSKAP OG NÆRØYFJORDEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VEGNETTET ULYKKESSITUASJON SKREDFARE LANDSKAPSBILETE NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV NATURMILJØ KULTURMINNE OG KULTURMILJØ NATURRESSURSAR MOGLEGE TILTAK OG ALTERNATIV VEGSTANDARD ALTERNATIV Alternativ Lang tunnel frå Hylland til Fyre, L Etappevise løysingar (forkasta) Samanlikning L1 justert K1/N To variantar ved Fyre OMFANG AV KONSEKVENSUTGREIINGA PRISSETTE KONSEKVENSAR Massehandtering Konsekvensar av skredsikring Klimakonsekvensar Kollektivtransport Stopp-plassar Teknisk grunnlag IKKJE PRISSETTE KONSEKVENSAR Metodikk Områdeavgrensing Landskapsbilete Nærmiljø og friluftsliv

5 4.2.5 Naturmiljø Kulturmiljø Naturressursar ANDRE TEMA Konsekvensar i anleggsperioden Risiko- og sårbarheitsanalyse Innspel til YM-plan Lokal og regional utvikling Namnesak SAMANSTILLING OG VURDERING VAL AV VARIANT VED FYRE STATENS VEGVESEN SI TILRÅDING ORGANISERING OG PLANPROSESS FRAMDRIFTSPLAN ORGANISERING INFORMASJON OG MEDVERKNAD

6 1. INNLEIING 1.1 Planprosessen Ein reguleringsplan er ein detaljplan som består av ein tekstdel og ein kartdel. Reguleringsplanar for tiltak som ikkje er avklart og konsekvensutgreidd i ein kommuneplan skal i følgje Forskrift for konsekvensutredning alltid ha konsekvensutgreiing om tiltaket er nemnt i Vedlegg I til forskrifta. Dette er utbygging av veg med ein investeringskostnad på meir enn 500 millionar kronar, og det er derfor krav om konsekvensutgreiing (KU). Før konsekvensutgreiinga skal det utarbeidast eit planprogram som skal leggjast ut til offentleg ettersyn. Konsekvensutgreiinga inneheld ei skriftleg framstilling med omtale av alternative tiltak, problem, kostnader og konsekvensar elles. Konsekvensane er inndelt i prissette og ikkje prissette som begge inngår i konsekvensutgreiinga. Plandelen og konsekvensutgreiinga vert framstilt i eit samla hefte. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutgreiing blir lagt ut til offentleg ettersyn slik at partar og interesserte kan komma med merknader. Planen vert også sendt til statlege og fylkeskommunale instansar (sektorstyresmakter) til uttale. Vedteken reguleringsplan vil vere eit juridisk og praktisk grunnlag for gjennomføring av tiltaket, inkl. oreigning av areal som er nødvendig i samband med gjennomføringa. 1.2 Problemstilling E16 gjennom Nærøydalen vart allereie i Stortingsmelding nr. 58, utpeikt til å vera ein del av stamvegruta mellom Oslo og Bergen. Figur 1.1 Oversiktskart 5

7 I løpet av 2008 og 2009 gjekk det tre store steinskred i Nærøydalen. Vegen vart stengd i periodar, og det vart utført mindre sikringstiltak i raskjegla. Desse tiltaka er ikkje nok til å sikre vegen mot store skred i framtida. Dette prosjektet har som mål å finne ei permanent løysing for skredsikring. I Stalheimskleivi er det i dag to tunnelar med relativt dårleg geometri (stigning, horisontalkurvatur, profil). Dei har heller ikkje det utstyret dei skal ha. Mellom tunnelane er det ein kort, rasutsett strekning. Målsettinga er å finne fram til løysingar slik at tunnelane på strekninga kan godkjennast etter tunnelsikkerheitsforskrifta. Fristen for å få utført dette er Det er desse to problemstillingane knytte til E16 som utløyser planarbeidet. E16 i Nærøydalen går gjennom eit særmerkt område. Dette må vi ta omsyn til i planarbeidet og ved val av løysing: Store deler av prosjektområdet ligg innafor verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap delområde Nærøyfjorden og nært inntil Nærøyfjorden landskapsvernområde. Viktige nasjonale infrastrukturtiltak som utbetring av E16 til sikker og god veg kan vi rekne med å få gjennomført, men det må takast spesielle omsyn i høve til formålet med dei verna områda. Det betyr at vi må vere varsame med inngrep i nye område og store terrenginngrep. Plassering av eventuell overskotsmasse må derfor visast spesiell merksemd. Nærøydalselvi er med i Verneplan for vassdrag som eit nasjonalt laksevassdrag. Den gamle vegen opp Stalheimskleivi er verna. Omsynet til gruvedrifta i området må avklarast og takast omsyn til i planarbeidet. Det same gjeld dei lokale fastbuande sin situasjon, både langs E16 og i sidedalen Jordalen. E16 er ei viktig transportåre for gods- og persontrafikk mellom Vest- og Austlandet. Det skal leggjast stor vekt på situasjonen for trafikantane i gjennomføringsfasen. Ei utbetring av eksisterande tunnelar kan bli svært krevjande for dei. For både skredsikring og utbetring av tunnelane vil gjennomføring av risiko- og sårbarheitsanalysar vere sentralt. I desse må det og takast omsyn til anleggsfasen. Prosjektet skal vise ei total løysing for begge problemstillingane for heile parsellen frå Hylland i Aurland til Sleen i Voss der ein har teke omsyn til området vegen går gjennom. Jfr. kap. 3 har vi sett på fleire alternativ som kan løyse desse problema. Konklusjonen er at ein lang tunnel frå Hylland til Fyre er det alternativet som løyser begge problema med: minst inngrep i svært verdifull natur og landskap, minst kostnader, og kortast kjøreveg for trafikantane. Vi utarbeidar derfor ein reguleringsplan for dette alternativet. 6

8 1.3 Føremålet med prosjektet Føremålet med prosjektet er å løyse problema for trafikken med omsyn til skred i Nærøydalen sikre at vi har tunnelar som kan trafikkerast etter 2019 i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta Hovudmål Vegen skal ha standard som riksveg med god framkomst og høg trafikktryggleik. Krava i tunnelsikkerheitsforskrifta skal oppfyllast. Problem med omsyn til skred på strekninga skal minimaliserast Delmål Vegen skal utformast slik at det ikkje oppstår uakseptable konfliktar i høve til verdsarvområde Vestnorsk Fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden, og Nærøyfjorden landskapsvernområde. Valt trasé skal, så langt det er mogleg, ta omsyn til naturmiljø-, kulturmiljø-, nærmiljø/friluftslivs-, landbruks- og mineralressursinteressene i området Målsettingar for planarbeidet Planprogrammet skal medverke til å avklare kva problemstillingar som er vesentleg og skal utgreiast i høve til miljø, naturressursar, samfunn og kva tema som krev meir kartlegging og utgreiing. Planprogrammet skal gi rammer for gjennomføringa av konsekvensutgreiinga. Det skal vera ein planprosess som sikrar omsyn til informasjon og medverknad. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing skal gi tilstrekkeleg grunnlag for å avgjere utforming av ny E16 med massedeponi og avbøtande tiltak. Reguleringsplanen skal gi det formelle grunnlaget for bygging av ny E16. I tillegg må vi sjølvsagt ta omsyn til dei politiske måla for transportpolitikken som er gitt i Nasjonal Transportplan. Det overordna målet er: «Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling» Dette er formulert vidare i fire mål, som noko omskrive er: Færre drepne og alvorleg skadde i trafikken (0-visjonen vert lagt til grunn) Betre framkomst i og mellom regionar for å oppretthalde busettingsmønsteret og styrke konkurranseevna til næringslivet Eit transportsystem som bidreg til avgrense klimagassutslepp og miljøskadelege verknader av transport, og bidreg til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktingar på miljøområdet Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle 7

9 1.4 Forholdet til anna planlegging Tidlegare planarbeid Det finst ikkje formelle planar for dette prosjektet. Det er heller ikkje formelle planar for tilstøytande strekningar, bortsett frå dei planane som vart laga i samband med utbetringa av vegen på 80- og 90-talet og bygging av dei nye Glashammarbruene i I samband med skreda i 2008 og 2009 vart det internt i Statens vegvesen utarbeida ei utgreiing for å sjå på moglege tiltak for å sikre E16 mot skred. Det var kontakt mot Fylkesmannen i Sogn og Fjordane under arbeidet. Dette arbeidet er oppsummert i rapporten «E16 Nærøydalen, rassikring Vegutgreiing» i oktober Konklusjonen var at på lang sikt ville alternativ L1 (lang tunnel frå Hylland i Aurland til Fyre i Voss) vere det beste alternativet. Arbeidet vart vidareført med ei risikovurdering for oppgradering av Sivle/Stalheimstunnelane. Dette arbeidet er oppsummert i Rambøll sin rapport «E16 Nærøydalen Risikovurdering av alternative løsninger for oppgradering av Sivle- Stalheimstunnelen» i mars Konklusjonen er og i denne rapporten at L1 er det beste alternativet. Figur 1.2 Vurderte alternativ i vegutgreiing og risikovurdering i

10 1.4.2 Rikspolitiske retningslinjer Dei viktigaste i samband med dette planarbeidet er: RPR for samordna areal- og transportplanlegging RPR for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga RPR for verna vassdrag RPR om universell utforming Nasjonal transportplan I regjeringa sitt framlegg til Nasjonal Transportplan for perioden er det foreslått at prosjektet skal gjennomførast i siste 6-årsperiode, Det er lagt til grunn ein investeringskostnad på 1270 mill. kr., og prosjektet er fullfinansiert i perioden Midlane er foreslått under posten for skredsikring Fylkesplan Sogn og Fjordane I sin regionale planstrategi har Sogn og Fjordane fylkeskommune eit overordna mål om vekst i busetnaden. Det er utarbeidd nokre strategiar og arbeidsmåtar som skal støtte opp under dette. Relevante for dette planarbeidet er: Strategiar: Styrkje merksemd om bruk av natur- og kulturarven som verdiskapar Styrka satsing på utbygging av infrastruktur Arbeidsmåtar: Auka utbygging av fysisk infrastruktur som breiband og vegar Skaffe seg kunnskap om natur- og ressursgrunnlaget som grunnlag for berekraftig bruk og vern Fylkeskommunen legg opp til å utarbeide ein Regional Transportplan og ein Regional plan for verdiskaping. Eksisterande Reiselivsplan og FOU-plan for næringsutvikling skal ikkje reviderast i perioden fram til Hordaland I sin Regional Transportplan har Hordaland fylkeskommune denne formuleringa som går konkret på dette planområdet: «Andre viktige tiltak på E16 som Hordaland fylkeskommune prioriterer høgt, er skredsikring i Nærøydalen/Oppheim, samt auka fokus på vinterdrift på heile ruta.» Kommunale planar Aurland kommune Aurland kommune sin kommuneplan er vedteken 18. juni I Nærøydalen er landskapsvernområdet sett av til område som er bandlagt etter lov om naturvern. Dalbotnen utanom E16 er LNF-område med nokre unntak. Heilt vest mot kommunegrensa mot Voss er det nokre reguleringsplanar som gjeld, utsnitt er vist i figur

11 Figur 1.3 Utsnitt frå reguleringsplanar i Aurland kommune ved grensa mot Voss. Sør for E16/nord for landskapsvernområdet er det sett av tre mindre næringsareal litt vest for det området der det har vore mest skred. På Hylland heilt aust i vårt planområde er det eit næringsareal mellom E16 og elva. Voss kommune I Voss er kommuneplanen vedteke i 2011, jfr. figur 1.4. Også her er det mye LNF/landskapsvernområde, men i vestre del er det og eitt eks. og eitt framtidig næringsområde, eitt lite bustadområde, og eitt område for spreidd bustadbygging (det mørke grøne området). Sør for Ljoselvi er eitt større område skytefelt. Den einaste reguleringsplanen i området er i samband med utbygging av ny bru for E16 i kommunegrensa mot Aurland. 10

12 Figur 1.4 Kommuneplan i planområdet i Voss 11

13 2. SITUASJONEN I DAG 2.1 Planavgrensing Ut frå dei to hovudproblema som tiltaket skal løyse (skredproblem i Nærøydalen og problema knytt til Stalheimstunnelen og Sivletunnelen) ser ein i tidlegare vegutgreiing at aktuelle tiltak vil gå frå Hylland i Aurland til Sleen litt vest for Fyre i Voss. I Voss tek vi med eit noko større område i planen for å kunne vurdere aktuelle område for massedeponi. Figur 2.1 Kart over planområdet, moglege tunnelar innteikna Som det går fram av kartet er det i Voss kommune ved Fyre to moglege variantar av den lange tunnelen. Dette er omtalt nærare i kap Generelt Prosjektet går gjennom eit unikt naturområde. Landskapet er ungt og vert stadig forma av erosjon, noko som gir grunnlag for aktive økologiske prosessar. Nærøyfjorden er mellom dei få fjordane kor dei overordna prosessane ikkje er forstyrra av tekniske inngrep. Området inngår derfor i verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap og store deler er verna gjennom Nærøyfjorden landskapsvernområde. Nærøydalselvi er eit lakseførande, verna vassdrag. Dette er viktige forhold som det må takast omsyn til i planarbeidet. Områda i kvar ende av tunnelen er prega av spreidd jordbruk og busetnad. I Voss kommune går Mjølfjell skyte- og øvingsfelt inn i planområdet. 12

14 2.3 Vestnorsk Fjordlandskap og Nærøyfjorden landskapsvernområde Nærøyfjordområdet utgjer saman med Geirangerfjordområdet, Vestnorsk fjordlandskap, som vart innskrive på UNESCO-lista over verdas kultur- og naturarv i Dalsidene i Nærøydalen er med i Nærøyfjorden landskapsvernområde. Verdsarvområdet omfattar også dalbotn i Nærøydalen, men følgjer elles grensa for landskapsvernområdet i det aktuelle planområdet. I grunngjevinga for innskrivinga uttala komiteen m.a. at: «Nærøyfjord- og Geirangerfjordområdet vert rekna mellom dei framifrå vakraste fjordlandskapa på kloda. Deira unike naturvenleik kjem av dei tronge dalgangane med bratte krystallinske bergsider som strekkjer seg frå 500 m under vassflata til 1400 meters høgde over Norskehavet. Eit utal fossar kastar seg utfor dei stupbratte fjellveggane, medan talrike frie elver renn frå takkete fjell, brear og bresjøar, gjennom lauv- og barskog, og ned til fjorden. Eit stort mangfald av andre naturfenomen på land og i vatn med m.a. undersjøiske morenar og sjøpattedyr, forsterkar naturopplevinga. Restar av eldre, no for det meste nedlagte gardsbruk og stølar, tilfører det dramatiske naturmiljøet ein kulturell dimensjon som utfyller og aukar den samla verdien av området.» Figur 2.2 Del av Nærøyfjorden landskapsvernområde i grenseområdet mellom Voss og Aurland kommunar, kjelde Naturbase Referansar: Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning; Brosjyre om Vestnorsk fjordlandskap Naturbase, : Fylkesatlas, : 13

15 2.4 Vegnettet Strekninga er allereie i dag ein del av E16 mellom Oslo og Bergen, og den vert i NTP framheva som ein viktig korridor for transport mellom Austlandet og Vestlandet. Prosjektet strekkjer seg langs E16 frå Hylland i Aurland (hovudparsell 9, km ca. 4,2) til Sleen i Voss (hovudparsell 1, ca. km 5,7), ei veglengde langs eksisterande veg på om lag 9 kilometer. I tillegg er det nokre kommunale vegar i Voss kommune i planområdet, og den verna vegen i gamle Stalheimskleivi er riksveg. Grensa mellom Aurland og Voss kommunar går ved Glashammaren, om lag ein kilometer nedanfor Stalheimskleivi. Trafikkmengda er om lag kjt/døgn. Del tungtrafikk er svært høg, omlag 24 %. Store deler av vegen, spesielt i Sogn og Fjordane, er relativt ny og held stamvegstandard når det gjeld kurvatur og breidde. I Hordaland er vegen eldre og har lågare standard, spesielt for tunnelane. Figur 2.3 Vegnettet i Nærøydalen i dag I strekninga som skal erstattast inngår Sivletunnelen på 1114 meter og Stalheimstunnelen på 1188 meter. Sivletunnelen og Stalheimstunnelen treng utbetring for at dei skal kunne godkjennast i høve til tunnelsikkerheitsforskrifta. Fristen for dette er Stigninga i tunnelane er 7 %. Sivletunnelen har fri høgde 4,4 m, Stalheimstunnelen har fri høgde 4,2 m. Horisontalkurvaturen er relativt skarp og forbikjøring er ikkje mogleg. 14

16 2.5 Ulykkessituasjon I løpet av dei 10 siste åra (perioden ) har det skjedd tretten personskadeulykker innanfor planområdet som er rapportert til politiet. Ni av ulykkene var i Hordaland, fire i Sogn og Fjordane. Sju av ulykkene var møteulykker, fem var utforkjøringar, og det var ei ulykke med påkjøring bakfrå. Ulykkene i Hordaland har lettare personskader, i to av ulykkene i Sogn og Fjordane har det vore alvorlege personskader. Av ulykkene med alvorleg personskade var den eine ulykka ei møteulykke, den andre utforkjøring. Alle ulykkene var reine bilulykker, fotgjengarar/syklistar var ikkje involvert i ulykkene. Figur 2.4 Ulukkeskart for perioden Skredfare Store delar av planområdet ligg i varsemdområde for steinsprang og snøskred. Dette finn ein og att i skredstatistikken for E16. I Nærøydalen, hovudparsell 9, km ca. 6,4 6,9, går riksvegen gjennom eit parti som er svært usett for skred. Her har det gått fleire store steinsprang, til dels med vegstengingar i lange periodar som resultat. Det er konstatert at det skredfarlege området er større enn det den eksisterande skredvifta viser. Situasjonen er uavklara, og det må finnast ei fullgod løysing. Området ligg på 4. plass i Statens vegvesen si prioriteringsliste for skredsikring på riksvegane i Region vest. 15

17 Mellom Sivletunnelen og Stalheimstunnelen er det ei kort dagsone som er utsett for skred og inngår i skredsikringsplanen med middels prioritet. Etter nokre mindre tiltak for nokre år sidan har situasjonen her vorte noko betre. Vegen er også utsett for skred enkelte andre stader. 2.7 Landskapsbilete Området ligg i landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet og underregionane 23.5 Voss og 23.6 Aurland. Planområdet tangerer landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør-Norge, med underregion Vossaskavlen mot søraust og Stølsheimen/Kvitanosi/Såte mot nordvest (Puschmann, 2005). Landskapet innanfor planavgrensinga gir eit sterkt inntrykk av dei store vekslingane ein kan finne i indre deler av det vestnorske fjordlandskapet. Garden Fyre ved Stalheim markerer innfallsporten til fjellområda sørover mot Raundalen. Landskapet er relativt ope, prega av busetnad og landbruksdrift med ein del nydyrkingsareal. Vegetasjonen er prega av blandingsskog og av store areal med naturleg furuskog. Området kring Stalheim markerer innfallsporten til Nærøydalen frå vest. Stalheim turisthotell si plassering utgjer eit markant innslag på Stalheim. Juvet under Stalheim og Stalheimskleivi, med sin tronge profil og høge fossefall, understrekar overgangen til sjølve Nærøydalen. Dalføret er svært trong med høge og bratte fjellsider som reiser seg opp mot 1500 m.o.h. Inntrykket vert forsterka av raskjegler som breier seg ut under gjel og skredfar. Nærøydalselva er eit sentralt element, og utgjer saman med innmarksareal og busetnad ein horisontal kontrast til dei store raskjeglene som snevrar inn dalføret fleire stader. E16 følgjer elva nedover dalen. Vegetasjonen er prega av lauvskog, i hovudsak gråor og bjørk. Figur 2.5 Nærøydalen sett frå Stalheim. Foto: S. Kløve-Graue 16

18 Opplevingsverdi Turisme og reiseliv har lange tradisjonar innan planområdet. Opplevingsverdien er knytt til mange ulike visuelle kriterier, både til sjølve landskapsopplevinga og innhaldet av einskilde element som understrekar opplevinga. Stikkord her er landskap med høg intensitet og dramatikk, tydlege overgangar i landskapet som skapar variasjon, rolege innslag av kulturlandskap og sterke inntrykk av vassdrag, ras, og andre aktive naturprosessar. Opplevingsverdien kan vurderast opp mot den kontinuerleg vekslande balansen mellom nær- og fjernverknad, mellom ulike årstider, og mellom positive opplevingar og kjensle av fare. Figur 2.6 Utsyn frå Stalheim mot Fyre. Foto: S. Kløve-Graue SVV 2.8 Nærmiljø og friluftsliv Det er lite busetnad langs eksisterande E16 på den strekninga som no skal leggast om. Sidan storparten av den nye delen av vegen vil gå i tunnel, er det få husstandar som vil få auka trafikk i nærmiljøet sitt. Bustadane på Fyre vil bli liggande nærast den nye vegtraséen. Det kan også vere busetnad i planområdet som kan bli påverka av anleggsarbeide eller massedeponering. Friluftsinteresser i planområdet er hovudsakleg knytt til fiske i Nærøydalselvi og parkering/start på merka sti til Grindaflethytta og Stalheimsnipa/Fyresnipa. Grindaflethytta er ei sjølvbetjent DNT-hytte eigd av Voss Utferdslag. Området har nasjonal verdi for friluftsliv. Frå Stalheimsnipa (845 moh) er det flott utsikt m.a. mot delar av verdsarvområdet. Parkeringsplass og utgangspunkt for begge turane er ved lokalvegen sør for Fyre, med skilting frå E16. 17

19 Jordalen er ein sidedal til Nærøydalen i Voss kommune. Tilkomst til E16 er no ved Glashammar. Jordalen er ei aktiv landbruksbygd med omlag 40 innbyggjarar. Ungane frå Jordalen går steget på Oppheim skule og steget på Sundve skule. Vidare innover dette dalføret kjem ein til Fresvikjordalen og Vikjadalen. Dette er støls- og beiteområde for gardar i Fresvik og Vik i Vik kommune. Ein del av dyra vert transportert til og frå beiteområda via Jordalen. Jordalen er ein av innfallsportane til verdsarv- og landskapsvernområdet. Figur 2.7. Fiske i Nærøydalselvi ved Glashammar. Foto Eli Mundhjeld, SVV Referansar Nærmiljø og friluftsliv Jordalen grendalag, heimeside, : Voss kommune, heimeside, : Voss kommune Vossakart, : Fylkesatlas, : Sogn og Fjordane fylkeskommune, FRIDA-faktaark, Undredal Grindaflet friluftslivområdet: e !opendocument Loftesnes, Finn og Dybwad, Tom, Opptur Nærøyfjorden, 88 turar kring verdsarvfjordane. Ugland, Turkart Nærøyfjorden, 1:50 000, best.nr

20 2.9 Naturmiljø Grensa for Nærøyfjorden landskapsvernområde går i dalsida oppover langs Nærøydalen, medan verdsarvområdet også omfattar dalbotn. For naturmiljø er det særskilt viktig å ta omsyn til det som er registrert av naturverdiar i området. Sjå elles eige kapittel om Vestnorsk fjordlandskap og Nærøyfjorden landskapsvernområde. Heile planområdet ligg innanfor nedbørsfeltet til Nærøydalselvi. Vassskiljet (mot Vossavassdraget) går omlag 150 m aust for Oppheimsvatnet. Nærøydalselvi er verna, jf. supplering av Verneplan for vassdrag i På NVE sine heimesider finn vi dette om vernegrunnlaget: «Urørthet. Kystnær beliggenhet, drenerer til Nærøyfjorden. Vassdraget, med elvestrekninger stedvis i foss og fossestryk, er viktig del av et større fjordlandskap av internasjonal verdi. Kort avstand mellom høye alpine fjell og fjord. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, løsmasser og biologi. Store kulturverdier. Utfyller landskapsvernområde. Friluftsliv er viktig bruk.» Nærøydalselvi er også nasjonalt laksevassdrag. Anadrom grense går ved botn av Stalheimsfossen. Nedste delen (ca 800 m) av sidegreina Jordalselvi er også anadrom. Tilstand til Nærøydalselvi er vurdert til å vere dårleg, med risiko for ikkje å nå miljømåla i vassforskrifta, jf. Vann-Nett. Øvre delar (20,9 km²) av Jordalselvi er overført til Vik (Muravatnet) som er regulert av Statkraft Energi AS. Nærøydalselvi er kanditdat til svært modifisert vassførekomst (ksmvf). Andre påverknader er flomverk og forbygningar, fysiske endringar av elveløpet og landbruksavrenning. Bestandstatus for laksen er vurdert til å vere «dårlig», medan tilsvarande for sjøaure er «spesielt hensynskrevende», jf. Lakseregisteret. Villfisken blir i tillegg påverka av rømt oppdrettsfisk og lakselus. Det er også registrert ål (Anguilla anguilla) som er ein kritisk truga (CR) art, i Nærøydalselvi. Figur 2.8 Raudlista og svartelista artar i det aktuelle området. Kjelde Artskart

21 Det er registrert nokre raudlista artar i planområdet. Dette er hovudsakleg fuglar; Lomvi (CR), krykkje (EN), vepsevåk (VU), vipe, stær, vaktel, og trelerke (NT). Det er elles registrert ein truga moseart i planområdet; Grassigd (VU). Av svartelista artar er det registrert hagelupin ved E16, sjå figur 2.8. I område som grensar til planområdet på sørsida av elva er det registrert spette- og storfugllokalitetar og fleire raudlista fugle-, mose- og lavartar, m.a sanglerke (VU), hønsehauk (NT), fakkeltvebladmose (VU) og rotnål (NT). Desse artane finn ein hovudsakleg i eit område registrert i samband med naturtypekartlegging i Mjølfjell skyte- og øvingsfelt, sjå figur 2.9. Området er vurdert til å ha nasjonal verdi. Figur 2.9 Del av kartlagt område for Mjølfjell skyte- og øvingsfelt, lokalitet 1: Gamal lauvskog (ospefuruskog). Kjelde Forsvarsbygg Det er ikkje registrert naturtyper, jf. DN-handbøkene, i planområdet, men ved miljøregistreringar i skog (MiS) er det markert to mindre område med «Eldre lauvsuksesjon». Det eine området er nord for Fyre og det andre ligg nord for Haugsstølen (sør/vest i planområdet). Det er elles mykje hjortevilt i området. 20

22 Figur 2.10 Vilt (grøne prikkar = hjort) påkøyrd av bil dei siste 10 åra. Kjelde Fallvilt i Hjorteviltregisteret Referansar Naturmiljø Naturbase, : Artskart, : Kilden : aplayer=skogbruksplan_status NVE Atlas: Vann-Nett, : Laksereisteret, : Fallvilt i Hjorteviltregisteret, : Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Solvang, R., Gaarder, G., og Larsen B.H., Biologisk mangfold, Mjølfjell skyteog øvingsfelt, Voss kommune, Hordaland. Forsvarsbygg, Eiendomsforvaltning Kulturminne og kulturmiljø Planområdet omfattar eit heilskapleg kulturlandskap. Nærøyfjorden og delar av Nærøydalen står på Unescos liste som verdsarvområde under nemninga «Vestnorsk fjordlandskap». Det ligg fleire eldre gardstun langs elva og i fjellsidene i Nærøydalen, og kulturlandskapet står fram som levande. Ei rekke av husa er SEFRAK registrerte. 21

23 Gardane i området er gamle og det er potensial for funn av automatisk freda kulturminne i området. Kontinuiteten i driftsformer, det varierte og heilskaplege uttrykket gjennom dalføre, og dei særprega historiske kulturlandskapsområda, gjer at Nærøydalen står fram som eit kulturlandskap av nasjonal verdi. Figur SEFRAK registrerte bygningar, Nærøydalen. Kjelde Miljøstatus.no Det har vore gruvedrift i Nærøydalen i lang tid. Eldre gruvesjakter er lokalisert ved Glashammaren. Vegstrekninga Stalheimskleivi ligg innafor planområdet. Vegstrekninga er forskriftsfreda og ligg inne i nasjonal verneplan for veger- bruer og vegrelaterte kulturminne. Strekninga var del av den Bergenske Hovedveg mellom Bergen og Christiania. Det er tidligare avdekka automatisk freda kulturminne i Voss kommune vest for den planlagde tunnelen. Ved Hauge finn ein eit vedtaksfreda gardstun, i tillegg til gravminne. I Nærøydalen er det registrert gravminne ved Bruhølen, og Skjerpi sjå figur 2.13 under. Statens vegvesen sine tiltak vil truleg utløyse krav om arkeologisk registrering jf. Kulturminneloven 9. Slike kulturhistoriske undersøkingar bør tingast så tidleg så mogleg. Figur 2.12 Automatisk freda kulturminne ved Hauge/ Giljarhus. Kjelde Askeladden.no 22

24 Figur 2.13 Automatisk freda kulturminne, Nærøydalen. Kjelde Askeladden.no Referansar kulturminne og kulturmiljø Askeladden: Riksantikvarens database som inneholder informasjon om kulturminner som kulturmiljøer, lokaliteter og enkeltminner, samt hvilken vernestatus disse har. https://askeladden.ra.no/askeladden/ Miljøstatus: A/Naturomrade/Naturvern/Naroyfjorden-landskapsvernomrade/ Nasjonal verneplan (Statens vegvesen): n 2.11 Naturressursar Jfr figurane 2.14 og 2.15 er det noko jordbruksareal i begge ender av tunnelen, og i området der det kan vere aktuelt å etablere massedeponi. Figur 2.14 Arealbruk v/hylland (grønt = skog/utmark, oransje = dyrka mark, gult = beite) 23

25 Figur Arealbruk i Voss (grønt = skog/utmark, blått = myr, oransje = dyrka mark, gult = beite) Nærøydalselvi er eit nasjonalt laksevassdrag, og det kan vere næringsinteresser knytt til dette, meir direkte for grunneigarane, og indirekte for turistverksemder etc. i området. Nord for Nærøydalen langs eks. E16 er det i dag gruveverksemd. Gudvangen Stein har dei siste åra teke ut om lag tonn anortositt i året. Det meste av dette vert skipa ut frå kai i Gudvangen. Det har tidlegare og vore gruvedrift sør for Nærøydalen. Denne gruva er ikkje lengre i drift, og er i dag nytta til turistverksemd. Ein reknar og med at det er drivverdige førekomstar av anortositt sør for Nærøydalen der vi planlegg lang tunnel. Selskapet Luna Mineral vart oppretta i 2004 for å vurdere drift av desse ressursane. 24

26 3. MOGLEGE TILTAK OG ALTERNATIV 3.1 Vegstandard Ny vegar skal dimensjonerast for trafikkmengda 20 år etter opning. Ut frå noverande trafikkmengde og gitte prognosar for arbeidet med Nasjonal Transportplan vil dimensjonerande trafikk for dette prosjektet ligge mellom og kjt/døgn. Tungtrafikkdelen vil vere enda større enn dei 24 % som vi har i dag. Vegen skal da planleggjast etter dimensjoneringsklasse S2 stamveg, ÅDT , fartsgrense 80 km/t. Handbok 017 Vegplanlegging er for tida under revisjon, og det er venta at det i løpet av arbeidet med reguleringsplanen vil bli godkjend ein ny versjon. Standardkravet til denne vegen vil då vere at den skal planleggjast etter dimensjoneringsklasse H2 Nasjonal hovudveg, ÅDT , fartsgrense 80 km/t. Tverrprofilet er ein 8,5 m brei veg. For å ta omsyn til aukande trafikk mot vest skal vi i planarbeidet bruke klasse H4 frå krysset vest for ny tunnel mot Voss. Dette er ein 10 m brei veg med midtfelt. I planarbeidet bør vi i så stor grad som vi har oversikt over det, ta omsyn til kommande endringar i handboka. Tunnelar skal i samsvar med Handbok 021 Vegtunneler planleggjast etter tunnelklasse B med tunnelprofil T9,5, det vil seie med kjørebanebreidde 3,50 meter. Maksimal stigning skal vere 5 %. Tunnelar med stigning på 5 % eller meir og ÅDT over 2500 skal ha forbikjøringsfelt når dei er over 1 km og når fartsdifferansen mellom lette og tunge kjøretøy kjem over 15 km/t. Dette prosjektet ligg heilt på grensa til at det er krav om forbikjøringsfelt. På grunn av den svært høge tungtrafikkandelen, manglande muligheit for forbikjøring på nærliggjande parsellar og dei store ekstra kostnadene med å gå inn med bygging av forbikjøringsfelt på eit seinare tidspunkt, skal tunnelar med stigning opp mot det maksimale i dette prosjektet ha forbikjøringsfelt. På dei strekningane der det skal vere forbikjøringsfelt, skal det ut frå Handbok 021 planleggjast med tunnelprofil T13 med kjørebanebreidde på 3,50 meter. Det er venta ein ny revisjon av Handbok 021 i Det er sannsynleg at det då vil bli krav om 1 meter midtfelt i tunnelar med den trafikkmengda vi snakkar om her. Om dette blir vedteke i løpet av planarbeidet skal tunnelane skal planleggjast med profil T10,5/T14. Det skal uansett takast høgde for evt. framtidig standardheving ved å handsame dette som ein usikkerheit ved utarbeiding av kostnadsoverslag. 3.2 Alternativ I arbeidet er vegutgreiinga frå 2009 nytta som grunnlag, men vi har kvalitetssikra det arbeidet. Vi har vurdert alternativ som kan delast i to: Lang tunnel som løyser både skred i Nærøydalen og oppgradering av tunnelane i Stalheimskleivi Kortare tunnelar som berre løyser eitt av problema, men som ved etappevis utbygging kan kombinerast til å løyse begge 25

27 Ein fordel ved dei kortare tunnelane kan vere at ein kan byggje ut prosjektet etappevis Alternativ 0 Dette alternativet er med som eit referansealternativ i konsekvensutgreiinga og effekten av dei andre alternativa blir målt i forhold til dette. Eigenskapane ved 0- alternativet må skildrast. Normalt er Alternativ 0 at det ikkje blir gjort nokre tiltak. Her er det eit lovpålagt krav at Sivletunnelen og Stalheimstunnelen må oppgraderast i samsvar med Tunnelsikkerhetsforskriften innan Nødvendige tiltak for at tunnelane skal kunne godkjennast skal derfor vere med i Alternativ Lang tunnel frå Hylland til Fyre, L1 Figur 3.1 Lang tunnel frå Hylland til Fyre. L1 Ein lang tunnel frå Hylland i Aurland til Fyre i Voss vil vere om lag 5,4 km lang og ha stigning på 5 %. Det vil vere forbikjøringsfelt i store delar av tunnelen. Eksisterande veg vil bli halde open for lokaltrafikk og for turistar. Ved Hylland vil det vere ei utfordring å plassere tunnelpåhogg og kryss/lokalveg utan å få inngrep i landskapsvernområde eller Nærøydalselvi. Som det går fram av kartet er det to moglege variantar ved Fyre. Dette er nærare omtalt i kap Etappevise løysingar (forkasta) I samband med vegutgreiinga i 2009 og risikoanalysen i 2010 vart det sett på mange alternativ, jfr. figur 1.2. Av forskjellige årsaker vart dei fleste av desse sett på som mindre aktuelle, og ein tilrådde å gå vidare med planlegging av lang tunnel frå Hylland til Fyre, L1. Sjølv om ein tilrådde lang tunnel i 2009/10 har vi ved oppstart av planarbeidet sett litt nærare på andre alternativ der ein kan oppnå å byggje ut prosjektet etappevis. Dette kan vere ønskjeleg om ein ønskjer rassikring raskt, men ikkje har tilstrekkelege midlar til å byggje lang tunnel. 26

28 I vegutgreiinga frå 2009 er mange slike alternativ vurderte. Nokre alternativ kryssa Nærøydalselvi ved Hylland og kom ut att i området med gruvedrift. Slike løysingar vil gi fleire kryssingar av Nærøydalselvi og vere i konflikt med gruvedrifta. Dei er derfor ikkje tilrådd i vegutgreiinga. Geologiske vurderingar no tilseier at det og er krevjande å etablere påhogg ved området for gruvedrift. Andre alternativ som var vurderte var kortare tunnelar forbi skredpartiet. Geologiske vurderingar no tilseier at austre påhogg for ein tunnel må vere ved Hylland, som for lang tunnel L1. Dette av omsyn til geologi/sikkerheit ved etablering av tunnelpåhogg og til avkøyring/kryss og inngrep i Nærøydalselvi. Det er og krevjande å finne eit vestre påhogg i området ved Glashammaren. Dei geologiske vurderingane viser at einaste aktuelle påhogg er vurdert til å vere ved den gamle gruva som i dag er nytta for turistar. Om ein skal nytte dette påhogget må det byggjast fanggjerde over påhogget før ein startar på bygging av tunnelen. Det må og byggjast lang portal. Ut frå nærare geologiske vurderingar er det alternativet vi har vurdert nærare ei justering av alternativet K1/N3 frå arbeidet i 2009/10. Figur 3.2 Lang tunnel, L1 (grøn) og mogleg etappevis løysing, justert K1/N3 (blå) Tunnelen frå Hylland til Glashammaren (K1) vil vere om lag 2,8 km lang. Den vil vere flat og ha to kjørefelt. Som nemnt vil ein trenge lang portal ved påhogget sør for elva og det er geologisk sett krevjande å etablere dette påhogget. Bygging av denne tunnelen vil vere fyrste etappe i ei etappevis løysing, der ein knyter tunnelen til eks. E16. Det blir nokre terrenginngrep i samband med dette, og det er ikkje sikkert at alt kan brukast i den endelege løysinga. 27

29 Ved ei permanent løysing kan ein som andre etappe byggje ein tunnel nord for dalen til Sleensli i Voss kommune (N3). Tunnelen vil vere om lag 4,0 km lang. Den vil ha stigning på 5 % og forbikjøringsfelt. Begge påhogga er vurdert som sikre. Det er kort avstand mellom tunnelane. Ut frå krav i utkast til ny Handbok 017 vil det ikkje vere mogleg å etablere eit fullverdig kryss, men det kan vere mogleg å etablere eit kryss med av- og påkjøring i ei retning. Det blir store terrenginngrep (m.a. fleire bruer), og vi må sannsynlegvis søke om fråvik frå vegnormalane. Sidan det ikkje er mogleg å etablere fullverdig kryss må sannsynlegvis eks. E16 og ved denne løysinga haldast open som offentleg veg. Vi ser dette som einaste løysing om ein vil ha eit alternativ som opnar for etappevis utbygging. Vi viser til rapportane frå 2009 og 2010 for nærare omtale av andre alternativ som har vore vurderte Samanlikning L1 justert K1/N3 Jfr. tabell 3.1 har vi samanlikna dei to aktuelle alternativa, og grovt vurdert konsekvensane i høve til alt. 0. Ved vurdering av kostnader etc. for den etappevise løysinga har vi teke med ei mellombels tilknyting til E16, og at alternativet skal byggast ut i to etappar. Kostnader for trafikantane, tal drepne/skadde og driftskostnader er vurdert i ein 40- årsperiode. I tabellen er det nytta fargekode for å indikere om konsekvensen er «positiv» (grøn), «nøytral» (gul) eller «negativ» (raud). Sterkare farge viser større konsekvens. Tabell 3.1 Samanlikning L1 justert K1/N3 Alternativ 0 Lang tunnel L1 Etappevis løysing, justert K1/N3 Total veglengde E16 ca. 8,8 km - ca. 1,9 km + ca. 0,2 km Kjøretid ca. 7 min 30 sek. - ca. 2 min 20 - ca. 30 sek. sek. Investeringskostnad ca. 100 mill. kr.* 1,3 2,0 mrd. kr 1,7 2,4 mrd. kr. Reduserte kostnader 0 ca. 500 mill.kr ca. 80 mill. kr for trafikantane Tal drepne og skadde ca ca ca. 25 Auka driftskostnader ca. 95 mill. kr. ca. 115 mill. kr. Skredfare Dårleg Svært god God Sikkerheit i Ikkje relevant Svært god Tilfredsstillande byggjefasen Mogleg å byggje Ikkje relevant Nei Ja etappevis? * Svært usikker kostnad i samband med oppgradering av tunnelane i Stalheimskleivi. Ein slik kostnad vil og inngå i utbyggingsalternativa, kanskje i varierande omfang. 28

30 Tabell 3.1 Samanlikning L1 justert K1/N3, forts. Alternativ 0 Lang tunnel L1 Etappevis løysing, justert K1/N3 Verdsarvområdet Ingen nye inngrep Inngrep ved Hylland, påhogg og kryss m/sideveg. Inngrep ved Hylland, påhogg og kryss m/sideveg. Landskapsvernområdet Ingen nye inngrep Nærføring ved Hylland. Store inngrep ved Glashammaren, ny veg, bru og evt. kryss m/sidevegar, to påhogg. Inngrep i samband med mellombels tilknyting til E16. Nærføring ved Hylland. Nærøydalselvi, naturmiljø Ingen nye inngrep Ingen nye kryssingar i Nærøydalen. Nærføring ved Hylland. Nærføring ved påhogget lengst ned i Stalheimskleivi. Ei ny kryssing i Nærøydalen. Mogleg konflikt med fleire kjende naturverdiar og meir inngrep i verna nasjonalt laksevassdrag. Kulturminner/-miljø Ingen nye inngrep Ikkje kjende konfliktar Overskotsmassar Ikkje relevant Stort masseoverskot Nærføring ved Hylland. Ikkje kjende konfliktar Litt større masseoverskot enn L1. Reiseliv Ingen nye inngrep Uendra? Verksemd i gamal gruve ved Glashammaren må leggjast ned. Gruvedrift Ingen nye inngrep Uendra i høve dagens drift. Uendra i høve dagens drift. 29

31 Tabell 3.1 Samanlikning L1 justert K1/N3, forts. Alternativ 0 Lang tunnel L1 Etappevis løysing, justert K1/N3 Tilknyting til E16/bruk av eks. vegnett Ingen nye inngrep Jordalen og gruva må nytte eks. veg som i dag. Ved større skred i framtida kan veg mot Aurland evt. bli stengt, må kjøre opp til Sleen. Ut frå krav i vegnormalane vil det ikkje i dette alternativet vere mogleg å etablere eit fullverdig kryss ved Glashammaren mellom tunnelane. Kommune el. fylkeskommune vil ha ansvaret for eks. veg. Konsekvensane er dermed i stor grad som for L1. Samla sett er lang tunnel L1 den klart beste løysinga. Den gir lågare investeringskostnad og kortast veg/mest nytte for trafikantane. Samtidig blir inngrepa i verdsarvområdet og nært landskapsvernområdet mye mindre. Vi unngår og kryssing av den lakseførande delen av Nærøydalselvi. Sett bort i frå at ein kan byggje alternativet i to etappar er det ingen fordelar ved den etappevise løysinga. Men ei fyrste etappe der ein løyser skredsikringsproblemet, og gjer kortsiktige tiltak i dei eks. tunnelane, vil og vere svært kostbart. Kostnadene ved dette vil vere om lag 0,6 1,1 mrd. kr. Da det totalt sett gir ei dyrare og mye dårlegare løysing bør dette ikkje bli lagt vekt på, og vi har forkasta alternativet. Vi bør velje alternativ L1 med ein lang tunnel frå Hylland til Fyre, og utarbeide ein reguleringsplan. Det er dette alternativet som vil inngå i konsekvensutgreiinga To variantar ved Fyre Vi vil i planarbeidet vurdere to variantar ved Fyre, eitt aust for garden, og eitt vest for garden, jfr. figur 3.3. på neste side. For varianten vest for garden må ein undersøke djupna til fjell for å fastleggje tunnelpåhogg. 30

32 Figur 3.3. Moglege løysingar ved Fyre Jfr. kap. 4.5 vil vi utarbeide eit forprosjekt som grunnlag for val av variant. Variantane som er viste i kartet kan bli justert noko i løpet av arbeidet med forprosjektet. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing vil bli utarbeidd for den valte varianten. 31

33 4. OMFANG AV KONSEKVENSUTGREIINGA Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytte til planarbeidet, gir ein oversikt over viktige grunnlagsutgreiingar som er gjort eller blir gjort som ein del av planarbeidet, og kva konsekvensvurderingar som må utførast for å klargjere vesentlege verknader av tiltaket. Oversikt over innhaldet i planarbeidet, prosess for medverknad og konklusjon på kva alternativ som skal vera med skal gå fram av planprogrammet. Statens vegvesen si handbok 140 Konsekvensanalysar skal nyttast i konsekvensanalysen både for metodikk og presentasjon av konsekvensar, men tilpassa plannivå og at vi for sjølve vegen har berre eitt utbyggingsalternativ. Ved utarbeiding av reguleringsplan med eitt utbyggingsalternativ vil hovudfokus vere å kartleggje konsekvensane der det blir terrenginngrep med sikte på å justere tiltaket og/eller innarbeide avbøtande tiltak. Det blir laga ein omtale av forholda langs eks. veg ut frå eks. kunnskap om området. 4.1 Prissette konsekvensar Definisjon av tema Omfattar dei konsekvensane som kan kvantifiserast og verdsetjast i kroner, for eksempel kostnader til drift og vedlikehald av kjøretøy. Fokus for utgreiinga Hovudfokus for dei prissette konsekvensane er å få fram dei transportøkonomiske verknadene tiltaket vil ha. Dette skjer gjennom ein nytte-/kostnadsanalyse. Utgreiingsbehov Byggekostnader. Byggekostnadene omfattar anleggskostnadene, byggherrekostnader, MVA og påslag for usikkerheit. Vurdering av byggekostnadene skjer ved den såkalla ANSLAG-metoden. Framtidige driftskostnader. Det er lagt inn standardverdiar for ulike vegtypar i EFFEKT, desse vil bli sjekka opp mot nyaste erfaringstal. Kostnadene skal synleggjerast i plandokumenta. Nytte-/kostnadsanalyse. Sjølve N/K-analysen omfattar følgjande hovudposter: o Nytte for trafikantar og transportbrukarar, herunder biltrafikk, kollektivreisande, mjuke trafikantar. Her inngår både distanseavhengige kostnader, tidsavhengige kostnader og andre kostnader. o Operatørnytte, d.v.s. nytten for busselskap, parkeringsselskap, bompengeselskap og andre private aktørar som driv off. transport o Budsjettverknad for det offentlige. Dette er summen av innog utbetalingar over offentlige budsjett, inkludert transportetatane. Viktige postar her er: Investeringar, driftsog vedlikehaldskostnader, skatteinntekter m.v. o Samfunnet elles: Gjeld ulykkeskostnader, kostnader ved støy og luftureining, restverdi av anlegget og skattekostnader. Støysonekart vil bli utarbeidd for tiltaket. 32

34 Metode Eksisterande materiale Handbok 140. Statens vegvesen sitt verktøy EFFEKT vert nytta for å rekne dei prissette konsekvensane. - Handbok Trafikktal Massehandtering Ein lang tunnel frå Hylland til Fyre vil gi eit masseoverskot på noko under 1 mill. m 3. Aust for tunnelen er det verdsarvområde. Vi har lagt til grunn at det vil vere svært vanskeleg å deponere eit masseoverskot der. Vi har derfor utvida planområdet vest for tunnelen i Voss kommune, og vil prøve å etablere eit massedeponi innafor planområdet der ein kan ta hand om alle massane. Aurland kommune har spelt inn at delar av eit masseoverskot kan nyttast i samband med skredsikring av busetnaden i Gudvangen. I og med at tunnelen sannsynlegvis vil bli drive frå begge endar vil dette vere gunstig med omsyn på transportlengder, og kan redusere ulempene ved transport av massar frå tunnelen. Om dette kan vere ei aktuell løysing må avklarast i planarbeidet for skredsikringa. Planarbeidet for skredsikring i Gudvangen vil vere Aurland kommune sitt ansvar, og vil ikkje inngå i planarbeidet for E16. Å utnytte det store overskotet til samfunnet sitt beste, og å plassere massar slik at det ikkje gir store negative verknader vil vere ei utfordring. Ei vurdering av dette vil vere to-delt: 1. Vurdere deponibehov og bruk av masse Lengde og standard på tunnel, dvs. mengd masse Kvalitet på tunnelmassane Å evt. nytte tunnelmassane opp mot eksisterande gruvedrift og utvinning av anortositt Å evt. nytte tunnelmassane i vegbygginga eller i andre anlegg, t.d. utbygginga av E16 nord for Voss Å evt. nytte tunnelmassane til nydyrkingsprosjekt innan planområdet 2. Vurdere eigna deponiområde Både permanente og mellombelse deponiområde kan vere aktuelle Plassering av deponi skal vurderast ut frå både prissette- og ikkje prissette konsekvensar Transport av tunnelmassar til/frå områda skal vurderast For mellombelse område skal støy frå knusing av massar, eller anna ulempe som følgje av handtering av massane vurderast Avhengig av innspel ved planoppstart kan det vere aktuelt å vurdere fleire aktuelle plasseringar. Ein kan vurdere om det er mogleg å plassere massar innanfor grensa til Mjølfjell skyte- og øvingsfelt, og om ei slik plassering legg restriksjonar på seinare utnytting av massane. 33

35 4.1.2 Konsekvensar av skredsikring Konsekvensane av eit redusert tal stengingar på E16 som følgje av skredsikringa vil bli berekna i EFFEKT, og skal synleggjerast i plandokumenta Klimakonsekvensar Klimakonsekvensar av tiltaket vil bli berekna i EFFEKT, og skal synleggjerast i plandokumenta Kollektivtransport Truleg vil ekspressbussar og andre gjennomgåande bussruter nytte den nye tunnelen. Som ledd i planarbeidet må ein derfor planleggje busshaldeplassar ved kryssa i begge endar av tunnelen, og vurdere om det bør leggjast til rette for parkering i samband med desse Stopp-plassar Slike er aktuelle langs vegnettet for meir korte stopp for alle trafikantar og som døgnkvileplassar for lengre stopp for tungtransport. Korte stopp må i dette prosjektet vurderast i samband med evt. parkering for kollektivtransport (jfr. kap ), evt. informasjonsplass (jfr. kap ) og tilbod langs E16 utanom planområdet. Døgnkvileplassar er i dag etablert på Skulestadmo nord for Voss og i Gudvangen. Behovet er med dette dekt på strekninga, og slike vil ikkje bli vurdert i dette planarbeidet Teknisk grunnlag Som eit grunnlag for å vurdere nødvendig arealbruk/inngrep og kostnader skal det utarbeidast eit teknisk grunnlag i samsvar med Statens vegvesen sine handbøker. Dette vil m.a. gjelde: Prosjektering av vegar, inkl. sidevegar og tiltak som er nødvendig for alle trafikantgrupper Forprosjekt for bru over Ljoselvi og tunnelportalar Vurderingar av nødvendige installasjonar og sikring i tunnel Som grunnlag for dette må det i samsvar med Statens vegvesen sine handbøkar utførast grunnundersøkingar og geotekniske vurderingar for veg i dagen og for tunnelpåhogg, og det må utførast geologiske vurderingar av tunnel m/påhogg og evt. større fjellskjeringar. Vegoverbygning skal vurderast ut frå dimensjonerande trafikkmengde. 4.2 Ikkje prissette konsekvensar Metodikk Metodikken for vurdering av ikkje prissette konsekvensar i Statens vegvesen si handbok 140 er bygd opp i tre trinn: 1. Vurdering av verdi 2. Vurdering av omfang 3. Vurdering av konsekvens 34

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...

Detaljer

E39 Langeland-Moskog GAULAR KOMMUNE. Kortversjon av kommunedelplan med konsekvensutgreiing

E39 Langeland-Moskog GAULAR KOMMUNE. Kortversjon av kommunedelplan med konsekvensutgreiing E39 Langeland-Moskog GAULAR KOMMUNE Kortversjon av kommunedelplan med konsekvensutgreiing Region vest Leikanger Januar 2013 E39 Langeland Moskog Bakgrunn og målsetting E39 frå Kristiansand til Trondheim

Detaljer

E39 Bogstunnelen Gaular grense

E39 Bogstunnelen Gaular grense E39 Bogstunnelen Gaular grense Ope møte om planprogram 7. mai 2012 http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bogstunnelengaular Spørsmål eller innspel til planprogrammet: Høyanger kommune v/rådmannen, postboks

Detaljer

Granvin herad. Planprogram. Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID

Granvin herad. Planprogram. Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID Granvin herad Planprogram Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID 12342014001 Granvin herad, teknisk etat 29.01.2014 Innhold Innleiing... 2 Bakgrunn... 2 Føremål... 2 Planområde... 2 Planprosess... 3 Organisering

Detaljer

Skredsikring E16 Nærøydalen

Skredsikring E16 Nærøydalen FORPROSJEKT Skredsikring E16 Nærøydalen Vurdering av alternativ ved Sleen/Fyre Voss kommune Illustrasjon v/david Fürstenberg, SVV Region vest Leikanger, R.vegktr Dato: November 2013 Forprosjekt E16 Nærøydalen.

Detaljer

Tegning Oversiktskart M= 1: dagsett Tegning Alternative trasear M= 1: 2500 dagsett rev

Tegning Oversiktskart M= 1: dagsett Tegning Alternative trasear M= 1: 2500 dagsett rev INNHALD: 1. Innleiing 2. Tidlegare forprosjekt 3. Ny trase med tunnel 4. Alternativ 5. Vegstandard 6. Oppsummering 7. Anbefaling 8. Bilete i alternativ 2 og 3 VEDLEGG: Tegning 1507-06 Oversiktskart M=

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr.

Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr. Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet 09.06.2015 044/15 Kommunestyret 18.06.2015 Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr. 14/709-14 Reguleringsplan masseuttak Torvmo

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as PLANOMTALE Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID 1421-2010003 1 Bakgrunn og føremål Nordbohus Sogn AS har utarbeida framlegg om endring for del av reguleringsplan for Smiebakken,

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

7. Tiltakshavar si tilråding og vidare arbeid

7. Tiltakshavar si tilråding og vidare arbeid 7. Tiltakshavar si tilråding og vidare arbeid 7.1 Tilråding av alternativ Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Konsekvensgreiing I planprogrammet under pkt. 5, Alternativ som skal utgreiast, står det under pkt.

Detaljer

Vurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket.

Vurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket. 4 Planprogram Planprogrammet legg til grunn at planarbeidet og KU vert gjennomført for alternativ IVa. Det skal like vel i planen gjerast greie for andre alternativ som er vurderte og på kva grunnlag dei

Detaljer

Føresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet Nord Huglo -Skorpo

Føresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet Nord Huglo -Skorpo Huglosambandet. Fv. 56 Nord Huglo - Skorpo Plan ID ###### - Stord kommune Plan ID 2010-06 - Tysnes kommune Dato / revisjon: xx.xx.2012 Føresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet

Detaljer

Me som skal flytta fjedl

Me som skal flytta fjedl Me som skal flytta fjedl E134: NTP, status og veien fram til målet Åge Hillestad - prosjektleiar Historie Frå uminnelig tid har det vore ferdsel over Røldalsfjellet Frå 1200-talet har det vore kløvveger

Detaljer

Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,

Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø, FLORA KOMMUNE Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø, 08.05.17 Alternativ (# i arbeidet med konsekvensvurdering er strekninga delt i to: Del 1 er Fugleskjærskaia-Samfunnshuset

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Områderegulering Undredal. Planprogram

Områderegulering Undredal. Planprogram Områderegulering Undredal Planprogram Innhold 1 Innleiing... 2 1.1 Mål for planarbeidet... 2 1.2 Formål med planprogrammet... 3 2 Rammer og føringar for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringar... 4 2.2

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing

E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Statens vegvesen NOTAT E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Fagtema - Støy Dato: Juni 2016 Innhald Støy-KU E39 Stord-Os... 2 Prissett konsekvens... 7 Støy ved realisering av prosjektet...

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Standard på fylkesvegane i Sogn og Fjordane

Standard på fylkesvegane i Sogn og Fjordane Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen 28.02.2013 Standard på fylkesvegane i Sogn og Fjordane Omtale av fylkesvegnettet i samband med Regional transportplan 2014-2023 Olav Handeland Forord

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Forvaltning 07.02.2013 019/13 FRH Kommunestyre 26.02.2013 005/13 OIV Sakshandsamar: Frida Halland Arkiv: N-504, gbn- 014/001 Arkivsaknr: 2013000206

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 Forslag Planprogram Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 1 Innhald Del I Planens formål, innhald og rammeverk 3 1 Formålet med planen 3 2 Hovudrammer og premisser 7 2.1 Nasjonale retningsliner

Detaljer

Skredsikring E16 Nærøydalen

Skredsikring E16 Nærøydalen Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Februar 2014 Skredsikring E16 Nærøydalen Vurdering av innkomne merknader ved planoppstart Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen Forord Dette dokumentet er utarbeida

Detaljer

Statleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Regionalt planforum Hordaland

Statleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Regionalt planforum Hordaland Statleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Foto: A. Jenssen, Statens vegvesen Oppdrag frå Samferdselsdepartementet Prosessen videre skal: - Legge til rette for å redusere konflikt og uheldige virkninger for natur

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ

3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ 15 3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ Alternativ 0 (Bømlopakken) Ekornsæter Vegutbetringar spesifisert i Bømlopakken: Utbetring av dagens vegar på strekningar med dårleg standard på : - 3,0 km - Ekornsæter

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss, Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller på e-post til

Detaljer

E6 Kvithammer - Skatval Reguleringsplan gang- og sykkelveg Hp 05 km

E6 Kvithammer - Skatval Reguleringsplan gang- og sykkelveg Hp 05 km PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Kvithammer - Skatval Reguleringsplan gang- og sykkelveg Hp 05 km 0-2900 Stjørdal kommune TEKNISKE DATA Fra profil: Dimensjoneringsklasse: Fartsgrense: 70 km/t Trafikkgrunnlag

Detaljer

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet 28.10.2009 Mål og avgrensing Innhald Aktuelle problemstillingar Innspel og spørsmål (joar.helgheim@sfj.no el. Idar.sagen@sfj.no)

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

E39 Langeland-Moskog. Kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Revidert i samsvar med vedtak GAULAR KOMMUNE

E39 Langeland-Moskog. Kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Revidert i samsvar med vedtak GAULAR KOMMUNE E39 Langeland-Moskog GAULAR KOMMUNE Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Revidert i samsvar med vedtak Region vest Leikanger Juni 2013 Forord Det er utarbeidd kommunedelplan med konsekvensutgreiing (KU)

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 16.10.2012 049/12 Bystyret 06.11.2012 139/12

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 16.10.2012 049/12 Bystyret 06.11.2012 139/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 16.10.2012 049/12 Bystyret 06.11.2012 139/12 Sakshandsamar: Kjell Aage Udberg Arkiv: ARP-20100103, K2-L12Objekt: Arkivsaknr 10/8 PLANID. 20100103.

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

Finansiering og bygging

Finansiering og bygging Ny E134 Seljestad Røldal Vågsli Finansiering og bygging MØTE I RØLDAL 12. APRIL 2012 BØRGE SKÅRDAL MÅL KNYTT TIL 2013-BUDSJETT Generelt. Samferdselspolitikken skal stø opp under næringspolitikken og mål

Detaljer

PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN SMIEHOGEN

PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN SMIEHOGEN PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN SMIEHOGEN OMRÅDE OG PLANTYPE Områderegulering. Planavgrensing, utsnitt av kommuneplanen og oversiktskart ligg ved. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIING Forskrift om konsekvensutgreiing

Detaljer

Bykle kommune -Bykle ser langt. Planprogram for kulturminneplan

Bykle kommune -Bykle ser langt. Planprogram for kulturminneplan Bykle kommune -Bykle ser langt Planprogram for kulturminneplan 2016-2026 Høyringsutkast med frist for innspel 20.11.2015 1 Innhald: 1. Innleiing 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 3. Føringar, rammer og

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker GISKE KOMMUNE Arkiv: K2 - L12 JournalpostID: 17/10395 Sakshandsamar: Bjarte Friis Friisvold Dato: 15.08.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker 22.08.2017

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

E16 Oppheim - Humlabrekke Voss kommune

E16 Oppheim - Humlabrekke Voss kommune E16 Oppheim - Humlabrekke Voss kommune Planprogram for reguleringsplanarbeid Region vest Høyringsutkast Planseksjonen Dato: 6. oktober 2011 E16 Oppheim Humlabrekke, Voss kommune Planprogram til reguleringsplanarbeid

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17 GISKE KOMMUNE Arkiv: PlanId - 2017012, K2 - L12, GNR - 129/0077 JournalpostID: 17/12682 Sakshandsamar: Per Inge Aakvik Dato: 05.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE NVE, Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Dykkar dato: 12.01.2015. Vår dato: 18/4.2015 FLEIRE SØKJARAR- SØKNADER OM LØYVE TIL Å BYGGJE 7 SMÅKRAFTVERK I AURLAND,VIK, HØYANGER OG BALESTRAND KOMMUNAR Merknad

Detaljer

Startar med ein kort orientering om Kommunedelplan forbi Førde (Langeland Moskog) Og kort orientering om parsellane lengre sør i Gaular

Startar med ein kort orientering om Kommunedelplan forbi Førde (Langeland Moskog) Og kort orientering om parsellane lengre sør i Gaular 1 Vi er i Lundegrenda, og hovudsaka i dag er oppstart av reguleringsplanarbeid for strekninga Myrmel Lunde. Vi vil nytte høvet til å seie litt om andre strekningar i Gaular i starten, dei som evt. ikkje

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011

Anbefaling E39 Volda-Furene. Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Anbefaling E39 Volda-Furene Siv K. Sundgot 10. oktober 2011 Utgreidde alternativ 0: Dagens veg utan endringar eller tiltak. 0+: Utbedringsalternativet. Dagens veg vert utbetra på delar av strekninga der

Detaljer

Ny vurdering av behov for konsekvensutgreiing ved detaljregulering av ny fv 57 Storehaug-Hjelmeland i Gaular kommune

Ny vurdering av behov for konsekvensutgreiing ved detaljregulering av ny fv 57 Storehaug-Hjelmeland i Gaular kommune Til: Frå: Gaular kommune Norconsult AS Stad, dato Førde, 2016-08-18 Kopi til: Ny vurdering av behov for konsekvensutgreiing ved detaljregulering av ny fv 57 Storehaug-Hjelmeland i Gaular kommune 1 INNLEIING

Detaljer

Planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet kjem difor ikkje under vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes.

Planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet kjem difor ikkje under vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes. Vurdering KU Mjåtveitstø Furefjellet, Meland kommune For planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet må det vurderast om det skal utarbeidast ei konsekvensutreiing. Området er stort og det er i overordna plan

Detaljer

Vi viser til dykkar brev av med melding om oppstart av planarbeid for E16 Nærøydalen, Aurland - Voss.

Vi viser til dykkar brev av med melding om oppstart av planarbeid for E16 Nærøydalen, Aurland - Voss. Kjersti Næss Finne Fra: fmhopostmottak@fylkesmannen.no Sendt: 22. august 2013 08:28 Til: Firmapost-Vest Kopi: hfk@post.hfk.no Emne: Uttale - Oppstart - Framlegging av planprogram - Aurland og Voss - E16

Detaljer

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje 1) Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Det har blitt levert inn eit planforslag tidlegare for området, planid: 20100005, men dette arbeidet har

Detaljer

Frå kommuneplan til reguleringsplan for ny veg frå Breivika til Lerstad.

Frå kommuneplan til reguleringsplan for ny veg frå Breivika til Lerstad. Frå kommuneplan til reguleringsplan for ny veg frå Breivika til Lerstad. Mål for prosjektet Redusere reisetid Betre framkomst. Redusere talet på ulykker og alvorligheitsgrad. Redusere miljøulemper. Legge

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

HARAM KOMMUNE Sakspapir

HARAM KOMMUNE Sakspapir HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Fast utval for plansaker 13.12.2012 055/12 Per Langnes Avgjerd av: Fast utval for plansaker Arkiv: L12 Arkivsaknr 12/806 Fv. 659 - Nordøyvegen - Delområde

Detaljer

Søknad om godkjenning av oppstart - Reguleringsplan for Strandebarm gamle skule gnr 120/121 bnr 001, 002/171, 169, mfl Kvam Herad.

Søknad om godkjenning av oppstart - Reguleringsplan for Strandebarm gamle skule gnr 120/121 bnr 001, 002/171, 169, mfl Kvam Herad. Til Kvam herad 02.10.2013 Søknad om godkjenning av oppstart - Reguleringsplan for Strandebarm gamle skule gnr 120/121 bnr 001, 002/171, 169, mfl Kvam Herad. Forslag til planavgrensing: Reguleringsplan

Detaljer

Fv 107 Jondalstunnelen.

Fv 107 Jondalstunnelen. Fv 107 Jondalstunnelen. Massedeponi i Nordrepollen. Framlegg til planprogram. Øyresdalen i Nordrepollen, Kvinnherad kommune. November 2009 FORORD. I samband med bygging av Jondalstunnelen skal det utarbeidast

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 060/12 Plan og utvikling

Saksnr. Utval Møtedato 060/12 Plan og utvikling Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 060/12 Plan og utvikling 24.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/135-12 K2-L12, K3-&21 Jan Olav Møller, 57 63

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR.38 BNR.8 MFL., EGGESBØNES I HERØY KOMMUNE (TILRETTELEGGING FOR ETABLERING AV NYTT NÆRINGSAREAL OG KAIANLEGG)

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR.38 BNR.8 MFL., EGGESBØNES I HERØY KOMMUNE (TILRETTELEGGING FOR ETABLERING AV NYTT NÆRINGSAREAL OG KAIANLEGG) DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR.38 BNR.8 MFL., EGGESBØNES I HERØY KOMMUNE (TILRETTELEGGING FOR ETABLERING AV NYTT NÆRINGSAREAL OG KAIANLEGG) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2017 Revidert 14.07.2017 HERØY KOMMUNE

Detaljer

E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg

E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg Reguleringsplan - Forslag til planprogran R A P P O R T Ressursavdelinga Region midt 9. juni - 22. juli 2011 Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: 6. juni 2011

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Nærings-, plan- og bygningsutvalet 07.03.2017 013/17 Kvam Ungdomsråd 06.03.2017 006/17 Avgjerd av: Arkiv: N - 504 Arkivsaknr Saksh.: Kaale, Leiv Ingmar

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane Førde kommune Arkiv: FA - L12 JournalpostID: 16/679 Sakshandsamar: Holme, Berit Dato: 13.01.2016 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet 21.01.2016 001/16 Bystyret 28.01.2016 Fastsetjing

Detaljer

Vegbygging og naturverdiar -korleis ta vare på naturmangfaldet. Statens vegvesen region vest Ved Idar Reistad

Vegbygging og naturverdiar -korleis ta vare på naturmangfaldet. Statens vegvesen region vest Ved Idar Reistad Vegbygging og naturverdiar -korleis ta vare på naturmangfaldet Statens vegvesen region vest Ved Idar Reistad FMSF Loen 07.11.2013 Innhald Overordna strategi naturmangfald (SVV) Kunnskap er viktig Frå

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

SULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7.

SULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7. SULDAL KOMMUNE Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Plan ID: 201306 Framlegg til reguleringsføresegner Saksnummer: Datert / sist

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 011/15 Plan og utvikling

Saksnr. Utval Møtedato 011/15 Plan og utvikling AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 011/15 Plan og utvikling 02.03.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/781-15/1070 K2 - L12 Ingunn Bårtvedt Skjerdal 57 63 29 11 23.02.2015 Oppstart

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkelveg. Mastrevik Kilstraumen med friområde på Ulvøy. Folkemøte

Reguleringsplan for gang- og sykkelveg. Mastrevik Kilstraumen med friområde på Ulvøy. Folkemøte Reguleringsplan for gang- og sykkelveg Mastrevik Kilstraumen med friområde på Ulvøy Folkemøte 17.11.2015 Bakgrunn Planarbeidet har som føremål å legge til rette for gang- og sykkelveg på strekninga frå

Detaljer

Plan 1119 1136 Hå kommune Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.44 Grødaland Brattland

Plan 1119 1136 Hå kommune Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.44 Grødaland Brattland Plan 1119 1136 Hå kommune Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.44 Grødaland Brattland Vurdering av merknader motteke ved offentleg ettersyn Innhold 1. Høyringsperiode og offentlig ettersyn...

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot og næringsområde

Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot og næringsområde Nordfjordeid Ålesund Førde Vågå Til: Naboar, heimelshavarar og aktuelle offentlege instansar. Dato: 12.06.2014 Vår ref: May-Britt Drage Bakke Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne Framlegg til offentleg ettersyn

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne Framlegg til offentleg ettersyn Planprogram for kommunedelplan for kulturminne 2015-2027 Framlegg til offentleg ettersyn Vedteke: Saks nr: 14/1065 Dato: 10.06.2014 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn for planarbeidet... 2 3. Mål for

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Kommunedelplan for sti og løyper Utkast til planprogram

Kommunedelplan for sti og løyper Utkast til planprogram Kommunedelplan for sti og løyper Utkast til planprogram Innhald Bakgrunn og føremål med planarbeidet... 3 Innhald og verknad av planen... 3 Planavgrensing... 4 Planomtale... 4 Overordna føringar... 5 Organisering

Detaljer

Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar «REGULERINGSENDRING TROLLDALEN GNR. 55 BNR. 19 M.FL»

Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar «REGULERINGSENDRING TROLLDALEN GNR. 55 BNR. 19 M.FL» Utviklingsavdelinga Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2014/1043 L12 UTV / AZT 24.06.2014 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID

Detaljer

Effektberekningar KOMMUNEDELPLAN. Prosjekt: Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal. Parsell: Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune: Hjelmeland

Effektberekningar KOMMUNEDELPLAN. Prosjekt: Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal. Parsell: Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune: Hjelmeland KOMMUNEDELPLAN Effektberekningar Prosjekt Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal Parsell Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune Hjelmeland Region vest Stavanger kontorstad 8. september 214 STATENS VEGVESEN REGION

Detaljer

Områdereguleringsplan for Smiehogen -vedtak om offentleg ettersyn

Områdereguleringsplan for Smiehogen -vedtak om offentleg ettersyn 19.12.2017 Vår ref Dykkar ref Arkiv Løpenummer AGN 2016000314-35 FA - L12 17/7143 Områdereguleringsplan for Smiehogen -vedtak om offentleg ettersyn Utval for Plan og Utvikling - 101/17: Det er gjort følgjande

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF Ørsta 22.09.2015 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID

Detaljer

Arealdelen til kommuneplan - erfaringar. Førde, november 2012

Arealdelen til kommuneplan - erfaringar. Førde, november 2012 Arealdelen til kommuneplan - erfaringar Førde, 14. - 16. november 2012 Den vanskelege oppstarten! Planutfordringar: "Prinsipielle" spørsmål - utviklingsretningar? Kan arbeidet avgrensast geografisk eller

Detaljer

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 22.11.2011 076/11 EDM Sakshandsamar: Ebbe Dam Meinild Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 11/211 Fv 7 Lussandberget aust - Fastsetjing

Detaljer