Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 12/14 Etablering av lektorutdanning for trinn 8-13 etter rammeplan av 18. mars 2013 ephortesak: 2014/652 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Oversendelsesbrev fra fakultetet Søknad om etablering av lektorprogram for trinn 8 13 etter rammeplan av 18. mars 2013 Programplan og emnebeskrivelser forelagt utdanningsutvalget (utrykte vedlegg) Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren har vurdert etableringssøknaden. Det omsøkte studieprogrammet er utredet og behandlet i institutt og fakultet. Utdanningsutvalget har behandlet og vurdert søknaden fra fakultetet etter nasjonale og institusjonelle forskrifter og retningslinjer og har akkreditert studiet. Styret har lagt til grunn at nye studieprogram og omstruktureringer må inneha minst ett av følgende kjennetegn: Være finansiert av studieplasser fra Kunnskapsdepartementet, være eksternt finansiert eller inngå i en balansert omstilling der utviklingen av studieprogrammet muliggjøres av innsparinger i andre deler av virksomheten. Videre må nyetableringer og omstruktureringer være godt faglig begrunnet og forankret i strategi og handlingsplaner. Universitetsdirektøren finner at studieprogrammet er godt forankret i institusjonsstrategien. Programmet er også i samsvar med de økonomiske forutsetningene som styret har lagt til grunn for etablering av studieprogram. Det er et etablert program som legges fram til behandling i Universitetsstyret. Universitetsdirektøren ser at instituttet og fakultetet har gjort et viktig utviklingsarbeid med å legge til rette for bedre integrering med de ulike utdanningsprogrammene ved fakultetet og slik fulgt opp styrets vedtak fra 2009 om samordning av alle lærerutdanningsprogrammene. Dagens lektorprogram tilbyr fagene historie, nordisk, lesevitenskap, religionsstudier og engelsk, i tillegg til pedagogikk. I den videre utviklingen av studieprogrammet forventer universitetsdirektøren at den faglige bredden utvides, blant annet i samarbeid med de andre fakultetene. Forslag til vedtak: a) Styret for Universitetet i Stavanger etablerer lektorprogram etter rammeplan av 18. mars 2013 med oppstart høsten Programmet er et femårig masterprogram på 300 studiepoeng. b) Styret ber om at den faglige bredden utvides i den videre utviklingen av studieprogrammet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/3

2 US 12/14 Etablering av lektorutdanning for trinn 8 13 etter rammeplan av 18. mars 2013 Bakgrunn Det humanistiske fakultet søker om godkjenning av program for lektorutdanning for trinn 8 13 i brev av 13. juni Søknaden innebærer en planlagt omstrukturering av det gjeldende lektorprogrammet. Lektorutdanningen er et femårig masterprogram på 300 studiepoeng. Utdanningen gir undervisningskompetanse i to fag for trinn 8 13 i skolen. 18. mars 2013 fastsatte Kunnskapsdepartementet en egen forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Tidligere har utdanningen ikke hatt egen rammeplan. Integrert lektorutdanning i humanistiske fag ved UiS har fra oppstarten i 2010 til studiestart høsten 2013 vært styrt av Forskrift for krav til bachelor ved UiS, Forskrift om krav til mastergrad og Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Alle institusjoner som tilbyr lektorutdanning for trinn 8-13, skal følge Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13 fra og med høsten Studenter som følger tidligere studieplaner, har rett til å avlegge eksamen etter disse fram til 1. august Programmet for lektorutdanning ble behandlet i instituttsyret ved IKS Styret vedtok å anbefale modellen som ligger til grunn for denne søknaden. Kvalitetsutvalget ved fakultetet behandlet søknaden og gjorde følgende vedtak: Kvalitetsutvalget fastsetter programplanen med de innspill til nødvendige presiseringer som kom frem i møtet, og gir sin anbefaling at dekan godkjenner og oversender til Utdanningsutvalget for videre behandling. Om studiet Studieprogrammet ble godkjent av Utdanningsutvalget 6. oktober 2009 og etablert av Universitetsstyret 21. oktober samme år. Søknaden som nå legges fram for styret følger av en pålagt omorganisering gjennom ny forskrift for rammeplan. Planen som presenteres i søknaden gir oversikt over struktur og oppbygging av programmet. Programmet er organisert med 15 studiepoeng emner. I det eksisterende lektorprogrammet omfattes alle emner av sambruk med årsstudium, PPU-studium, bachelorstudium og masterstudium, innenfor samme institutt. I det nye programmet som det søkes om her, reduseres graden av sambruk noe. Det vil opprettes egne emner bare for lektorstudenter og dermed vil også ressursbruken til undervisning øke. Samordning av alle lærerutdanningsprogrammene var en forutsetning i vedtaket i Utdanningsutvalget og i Styret da lektorprogrammet ble etablert i Emnestørrelsen i det nye programmet er en følge av disse vedtakene og en ønsket utvikling fra fakultetets side, med sambruk av emner på Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS). Da de nye grunnskolelærerutdanningene ble etablert ble emnestørrelsen fastlagt til 15 studiepoeng, etter tilråding fra fakultetsrådet ved Det humanistiske fakultet og med grunnlag i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Overgangen til 15 studiepoeng emner vil i følge søknaden gi en innsparing i arbeidsressurser, men trolig ikke nok til å utlikne den økte ressursbruken som mindre grad av sambruk av emner gir. To av de fagdidaktiske emnene er i den nye planen delt i 7,5 stp enheter. Grunnen til dette er at både lektorstudenter og PPU-studenter skal følge samme emner, at det har vært viktig å lage rene pedagogikkog didaktikksemester og at det er nødvendig på grunn av registrering i FS. PPU-studentene skal ta alle emner innen ett studieår, mens for lektorstudentene blir fagdidaktikken fordelt på flere år. Universitetsdirektøren anser dette som to 15 stp emner som av praktiske grunner deles i to og at delingen ikke gjør det nødvendig med dispensasjon fra eksamensforskriften. Strategiske og økonomiske vurderinger Den omsøkte etableringen er et resultat av ny rammeplan for lektorutdanning som institusjonene er pålagt å følge fra høsten Lektorprogrammet er en del av studieporteføljen til Det humanistiske fakultet og slik en del av fakultetets profil som utdanningsfakultet. Utdanningsvitenskap er ett av satsingsområdene i universitetets vedtatte strategi fram mot /3

3 Det ligger i dag 50 studieplasser til lektorprogrammet. Det foreligger ikke planer for å endre dette tallet. Fakultetet peker i søknaden på at økte praksiskostnader og økt ressursbruk i undervisning i det nye programmet kan bli en belastning for instituttets økonomi. Instituttet mener i følge søknaden at det vil være mulig å finne en balanse mellom inntekter og økte utgifter. Behandling i Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget behandlet saken i møtet 5. februar d.å. og fattet følgende vedtak: Utdanningsutvalget akkrediterer nytt program for lektorutdanning for trinn 8-13 etter nasjonal rammeplan av 18. mars Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren har vurdert etableringssøknaden. Det omsøkte studieprogrammet er utredet og behandlet i institutt og fakultet. Utdanningsutvalget har behandlet og vurdert søknaden fra fakultetet etter nasjonale og institusjonelle forskrifter og retningslinjer og har akkreditert studiet. Styret har lagt til grunn at nye studieprogram og omstruktureringer må inneha minst ett av følgende kjennetegn: Være finansiert av studieplasser fra Kunnskapsdepartementet, være eksternt finansiert eller inngå i en balansert omstilling der utviklingen av studieprogrammet muliggjøres av innsparinger i andre deler av virksomheten. Videre må nyetableringer og omstruktureringer være godt faglig begrunnet og forankret i strategi og handlingsplaner. Universitetsdirektøren finner at studieprogrammet er godt forankret i institusjonsstrategien. Programmet er også i samsvar med de økonomiske forutsetningene som styret har lagt til grunn for etablering av studieprogram. Det er et etablert program som legges fram til behandling i Universitetsstyret. Universitetsdirektøren ser at instituttet og fakultetet har gjort et viktig utviklingsarbeid med å legge til rette for bedre integrering med de ulike utdanningsprogrammene ved fakultetet og slik fulgt opp styrets vedtak fra 2009 om samordning av alle lærerutdanningsprogrammene. Dagens lektorprogram tilbyr fagene historie, nordisk, lesevitenskap, religionsstudier og engelsk, i tillegg til pedagogikk. I den videre utviklingen av studieprogrammet forventer universitetsdirektøren at den faglige bredden utvides, blant annet i samarbeid med de andre fakultetene. Forslag til vedtak: a) Styret for Universitetet i Stavanger etablerer lektorprogram etter rammeplan av 18. mars 2013 med oppstart høsten Programmet er et femårig masterprogram på 300 studiepoeng. b) Styret ber om at den faglige bredden utvides i den videre utviklingen av studieprogrammet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard seniorrådgiver 3/3

4

5

6 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13, Universitetet i Stavanger Det søkes med dette om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 ved Universitetet i Stavanger. Studieprogrammet er utarbeidet på basis av Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13, Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8 13 og Merknader til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Bakgrunn Institutt for kultur- og språkvitenskap har siden 2010 tilbudt integrert lektorutdanning i humanistiske fag, det såkalte Adjunkt- og lektorprogrammet (ALP). En integrert lektorutdanning er en femårig mastergrad som består av 300 studiepoeng, med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis integrert i studiet. Utdanningen gir undervisningskompetanse i to fag for trinn 8 13 i skolen. 18. mars 2013 fastsatte Kunnskapsdepartementet en egen forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Forut for dette har utdanningen ikke hatt egen rammeplan. Integrert lektorutdanning i humanistiske fag ved UiS har fra oppstarten i 2010 til studiestart høsten 2014 vært styrt av Forskrift for krav til bachelor ved UiS, Forskrift om krav til mastergrad og Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Formålet med forskriften er «å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis. Utdanningen skal imøtekomme samfunnets og skolens behov og skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen 1.» Alle institusjoner som tilbyr lektorutdanning for trinn 8 13, skal følge Forskriften om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13 fra og med høsten Studenter som følger tidligere studieplaner, har rett til å avlegge eksamen etter disse fram til 1. august Det er også utarbeidet Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn Retningslinjene er «utfyllende i forhold til forskriftene og skal være førende for institusjonenes arbeid med all lærerutdanning rettet mot trinn 8-13» 2, og i tillegg Merknader til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13: 2 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13: utdanninger.pdf 1

7 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: Det er åpenbart et behov for lektorer på arbeidsmarkedet. I 2012 publiserte SSB rapporten Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot år Hvis opptaket av studenter og fullføringsgrader holder seg på samme nivå som i 2010 og man tar høyde for demografiske faktorer, alder i beholdningen av lærere og en årlig vekst på 0,4 prosent i lærerårsverk per elev (som harmonerer med tendensen i de senere år), vil det bli en underdekning for alle lærergrupper samlet på omtrent årsverk fram mot 2035, ifølge rapporten. Følgende figur viser SSBs fremskriving av behov for høyere utdanning fram mot Behovet for lærer- og pedagogikkutdanninger er som vi ser, jevnt stigende: I Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 beregnes Rogaland å få en vekst i befolkningen på personer fra 2013 til 2030, som tilsier et økt behov for lektorer i regionen. 2

8 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap Strategisk begrunnelse: I Strategi for Universitetet i Stavanger fremheves lærerutdanningene som et av UiS satsningsområder: «Innenfor vår profil med hovedvekt på teknologi og profesjonsfag er ingeniørutdanningene, lærerutdanningene, økonomi- og ledelsesfagene og helsefag- og sosialfagutdanningene særlig viktige. Vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft innen disse områdene. 4» Dette gjenspeiles også i Strategi for Det humanistiske fakultet : «Innenfor fakultetets profil med hovedvekt på profesjonsfag er lærerutdanningene særlig viktige. ( ) Fakultetet vil satse på Utdanningsvitenskap gjennom å: 1. styrke lærerutdanninger på alle nivåer ved å styrke kunnskapsfronten innen skolefagene, pedagogikk, fagdidaktikk og fakultetets øvrige fagområder ( )» Finansiering: Lektorutdanningen bygger på emner som inngår i andre studier på IKS, dvs. årsstudier (deriblant årsstudium i Praktisk-pedagogisk utdanning), bachelorstudier og masterstudier. Graden av sambruk med emner for årsstudenter, bachelorstudenter og masterstudenter som ikke er i lektorutdanningen, omfatter i dagens lektorutdanning alle emner. Med den nye studiemodellen til lektorutdanning som legges til grunn i denne søknaden, vil graden av sambruk ikke omfatte alle emner, men likevel langt de fleste. Det vil måtte opprettes egne emner kun for lektorstudenter med den nye studiemodellen, og bruken av undervisningsressurser ved instituttet vil dermed øke. Sambruket med emner på bachelor-, årsstudier og fordypningsstudiene bidrar til å sikre inntektsgrunnlag for å drifte lektorutdanningen, og gir rekruttering til Praktisk-pedagogisk utdanning og masterstudiene. Samtidig som ny rammeplan for lektorutdanning blir gjeldende, går IKS over fra 10 til 15 studiepoengs emner. Overgangen fra 10 til 15 studiepoengs emner vil gi en innsparing i arbeidsressurser, men trolig ikke nok til å utlikne den økte ressursbruken mindre grad av sambruk av emner gir. De økte praksiskostnadene og behovet for økt ressursbruk i den nye studiemodellen kan bli en belastning for instituttets økonomi. Instituttet mener det vil være mulig å balansere inntekter og de økte utgiftene. Med den nye studiemodellen for lektorutdanningen som er lagt til grunn i denne søknaden, håper instituttet i tillegg til å tilfredsstille forskrift og retningslinjer også å få rettet opp i det som har vist seg å være svakheter ved dagens lektorutdanning på IKS. Det dreier seg først og fremst om semestre som har vist seg for arbeidsbelastende for studentene og om dårlige muligheter for utveksling. 4 Strategi for Universitetet i Stavanger , s. 4 5 Strategi for Det humanistiske fakultet , s

9 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap Risikovurdering: Studentrekruttering Det knyttes bekymring til hvorvidt studentrekrutteringen og studentkvaliteten i lektorutdanning for trinn 8 13 vil kunne opprettholdes i årene framover. Lektorutdanning for trinn 8 13 er en allerede etablert utdanning ved UiS og har hatt en stabil tilgang på søkere. Studiet hadde en opptaksramme på 30 i 2010 og et opptak på 32 studenter, en opptaksramme på 40 i 2011 og et opptak på 53 studenter, en opptaksramme på 40 i 2012 og et opptak på 50 studenter og en opptaksramme på 50 i 2013 med et opptak på 63 studenter. Studenter som tar lektorutdanningen på UiS rekrutteres i stor grad fra hjemmemarkedet, altså fra Stavanger og omegn. Dersom boligsituasjonen i Stavanger-området forverrer seg, med stigende boligpriser, kan det bli vanskeligere å rekruttere studenter utenfor hjemmemarkedet. Søkerkvaliteten og -tilfanget kan også reduseres som følge av et opphetet arbeids- og boligmarked, ved at kortere utdanninger og utdanninger som gir høyere lønnsnivå, foretrekkes. Lektorutdanningen på Universitetet i Stavanger står i konkurranse med omkringliggende institusjoner som har en lektorutdanning med større bredde i tilbudet (Universitetet i Bergen og Universitetet i Agder). UiS kan stå i fare for å overmette det lokale markedet for lektorer med enkelte av fagene som tilbys i vår lektorutdanning. Det er imidlertid innledet et samarbeid med Universitetet i Agder for å kunne gi studenter i lektorutdanningen på UiS mulighet for å ta flere språkfag og det er ønskelig å utvide samarbeidet med Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Praksis Kravet til antall praksisdager øker fra 60 i Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning (i lektorutdanningen ved IKS er praksis i dag på 66 dager) til 100 i Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Instituttet står overfor en utfordring når det gjelder å skaffe flere praksisplasser i skolen, men er i gang med en utredning om hvordan dette best kan løses. 5. Intern behandling i fakultetet Prosessen med å tilpasse Lektorutdanning for trinn 8-13 til forskrift om rammeplan startet våren Det ble opprettet et programplanutvalg ved IKS med representanter fra alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen, i tillegg til instituttleder, prodekan for undervisning og administrasjon på IKS. Studiemodellen for lektorutdanning gikk så til behandling i instituttstyret på IKS Instituttstyret vedtok å anbefale modellen som ligger til grunn for denne søknaden. Følgende vedtak ble fattet i Kvalitetsutvalget på fakultetet: KU-HUM 60/13 Ny programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Vedtak: Kvalitetsutvalget fastsetter programplanen med de innspill til nødvendige presiseringer som kom frem i møtet, og gir sin anbefaling at dekan godkjenner og oversender til Utdanningsutvalget for videre behandling. På grunnlag av Kvalitetsutvalgets anbefaling har Institutt for kultur- og språkvitenskap gjort de endringer som kom frem under møtet i Kvalitetsutvalget. 4

10 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Tilsynsforskriftens 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Vitnemål og Diploma Supplement Tittel på vitnemål og Diploma Supplement til kandidater som har fullført lektorutdanning for trinn 8 13 vil være: Vitnemål: Lektorutdanning for trinn 8 13 Diploma Supplement: Lektorutdanning for trinn Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Studiet har hatt et frafall på % for de første to kullene (opptak 2010 og 2011). Det er imidlertid knyttet håp til at ny studiemodell for lektorutdanning innebærer en forbedring av studiekvaliteten i utdanningen og at frafallet vil reduseres. Se for øvrig under punkt 1.4: Risikovurdering. 3. Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene Forventet arbeidsomfang er i samsvar med ECTS-standard for estimert arbeidsinnsats knyttet til et studium, på mellom 1500 og 1800 timer pr. år. 4. Der deler av studiet foregår utenfor UiS (vitnemålsutstedende institusjon), skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene UiS har praksisavtaler med skoleeier og de enkelte skolene. Disse avtalene er under reforhandling i forbindelse med nye krav til praksis i Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn Betegnelsen på studieprogrammet endres fra Adjunkt- og lektorprogrammet (ALP) til Lektorutdanning for trinn

11 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse Etter Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13 skal kandidatene ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter Kandidaten kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag. kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten 6

12 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket a. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig Studiet kvalifiserer for stilling som lektor for trinn 8 13 i skolen. Fullført utdanning kvalifiserer for opptak på Ph.d.-program avhengig av de ulike programmenes opptakskrav. Ved Det humanistiske fakultet kvalifiserer fullført lektorutdanning for trinn 8 13 for opptak til Ph.d.-program i Lesevitenskap og Utdanningsvitenskap. b. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen Ifølge forskrift om rammeplan skal studiet tilfredsstille følgende krav til struktur: Utdanningen skal utgjøre 300 studiepoeng og gir mastergrad. Lektorutdanningen omfatter tre fag, og det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8-13 Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8-13 Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagene som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Utdanningen skal være nivådifferensiert: 60 % av utdanningen skal defineres som studier på lavere grads nivå, mens 40 % av utdanningen skal kunne defineres som studier på høyere grads nivå. Fag I og profesjonsfaget skal bestå av både lavere og høyere grads studier. Studentene skal møte tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger, ha jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet og så mulighet til å delta i skolerelevante FoU-prosjekter. Innenfor disse rammene avgjør institusjonene oppbygging av programmet. Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og metode. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et 7

13 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om ungdoms utvikling, læring og om ungdomskultur. I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave i fag I eller fag II. En profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoengs omfang skal inngå i fag I. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager og knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire av fem studieår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen bør ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. 6 Følgende modell legges til grunn for lektorutdanning for trinn 8 13 på UiS i denne søknaden: Semester Emner Praksis 10. semester (vår) Fag 1 (masteroppgave 45 SP) Praksis 15 dager 9. semester (høst) Fag 1 15 SP Fag 1 (masteroppgave) 8. semester (vår) Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 1) Praksis 30 dager 7,5 SP Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 2) 7,5 SP Profesjonsfag (pedagogikk) 15 SP 7. semester (høst) Fag 1 15 SP Fag 1 15 SP 6. semester (vår) Fag 1 15 SP Fag 1 (fordypningsoppgave) 15 SP 5. semester (høst) Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 1) 7,5 SP Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 2) 7,5 SP Profesjonsfag (pedagogikk) 15 SP Praksis 30 dager 4. semester (vår) Fag 2 15 SP Følgepraksis 10 dager Fag 2 15 SP 3. semester (høst) Fag 2 15 SP Følgepraksis 10 dager 6 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13, s

14 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Fag 2 15 SP 2. semester (vår) Fag 1 15 SP Fag 1 15 SP 1. semester (høst) Innføringsemne (Ex.paed. og Ex.phil.) 15 SP Fag 1 15 SP Punktpraksis/observasjon 5 dager Utdanningen utgjør 300 studiepoeng og gir mastergrad. Modellen dekker krav til størrelse av fag 1, fag 2 og profesjonsfag: Fag 1: 165 studiepoeng Fag 2: 60 studiepoeng Profesjonsfag: 60 studiepoeng 15 studiepoeng (ex.paed./ex.phil.) er i tillegg delt mellom fag 1 og profesjonsfaget. Dette utgjør 15 av de 20 studiepoengene som kan fordeles fritt mellom ett eller flere av de tre fagene. De resterende 5 studiepoengene av de frie 20 studiepoengene er lagt til fag % av utdanningen er studier på lavere grads nivå, 40 % på høyere grads nivå. Fag 1 og profesjonsfaget inngår i både lavere og høyere grads studier. De to siste årene (år 4 og 5) er på masternivå. I tredje år inngår en fordypningsoppgave. I dette forslaget til ny programstruktur er fordypningsoppgaven lagt til fag 1. Vitenskapsteori og metode inngår i innføringsemnet i første år (innføringsemnet er delvis fag 1 og delvis profesjonsfag). Profesjonsfaget har en progresjon fra lavere til høyere nivå i studiet. Som fag 1 kan studentene velge historie, nordisk eller engelsk. Studenten velger fritt innenfor disse. Som fag 2 kan studentene velge historie, nordisk, engelsk, religion, samfunnsfag, naturfag eller matematikk. Studentene velger fritt innenfor disse alternativene. Avlagt eksamen i relevante fag som tilsvarer fag som tilbys i lektorutdanningen, tatt på andre institusjoner enn UiS, kan gi grunnlag for fritak for deler av utdanningen. Det arbeides med en avtale med Universitetet i Agder om å tilby spansk, tysk og fransk ved Universitetet i Agder som fag 2 i utdanningen på UiS. IKS ønsker også å kunne tilby idrett som fag 2 i lektorutdanningen. Omfanget av praksis er 100 dager. Praksisopplæringen er fordelt over fem år. Det er progresjon i praksisopplæringen. Studentene har én sammenhengende praksisperiode i løpet av de siste to årene av utdanningen, med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. All praksis må være avsluttet og må bestås før avsluttende eksamen. Studiet er forankret i et forskningsaktivt fagmiljø (se 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet). Alle fagene som inngår i utdanningen er forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Alle pedagogikk- og fagdidaktikkemner er obligatoriske. Fagdidaktikkemnene er på 7,5 studiepoeng av FS-tekniske grunner. Det ville ikke vært mulig å gi disse emnene noen annen studiepoengvalør uten at det ville gitt betydelig administrativt ekstraarbeid. Alle emner i fag 1 og 2 er obligatoriske. 9

15 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Det vil bli arrangert månedlige fagdager for lektorstudentene der tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet vil bli tatt opp. Fagdagene vil være felles for studenter på alle nivåer av lektorutdanningen. Se ellers emnebeskrivelsene og 4-2 Plan for studiet, pkt. 4 d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen Studiet vil ha en variasjon av forelesninger, seminarer, nettstøttet undervisning, prosjekt- og forskningsarbeid, gruppearbeid og praksis. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Studiet har en kombinasjon av ulike vurderingsformer: skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen, forberedt muntlig presentasjon, gruppearbeid, skriftlige innleveringsoppgaver, prosjekt- og forskningsarbeid (inkludert fordypningsoppgave og masteroppgave) og prøveforelesning. 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Se under punkt Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart Den nye modellen for lektorutdanning åpner for utveksling i andre år av studiet (høst- og vårsemesteret), i tredje år (vårsemesteret) og i fjerde år (høstsemesteret). Studentene har også mulighet for praksisopphold i utlandet, først og fremst i praksisperioden i femte studieår. Det er foreløpig inngått avtale med en praksisskole i Nederland, og det arbeides med å få til et samarbeid med Universitetet i Agder om praksisavtaler i Russland og i Kambodsja. Lektorstudenter kan benytte seg av allerede inngåtte Erasmus-avtaler, Nordplus-avtaler og bilaterale avtaler ved Det humanistiske fakultet. Det er imidlertid ikke gjort faglige anbefalinger av læresteder for lektorutdanningen. Dette planlegger Institutt for kultur- og språkvitenskap å få på plass til første kull kan reise ut. Det vises ellers til Universitetet i Stavangers rutiner for å søke om delstudium ved partnerinstitusjon. Internasjonale perspektiver inngår også som en del av studiet, se emnebeskrivelser. Tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Det følgende er en oversikt over alle fagpersoner som underviser i lektorutdanningen. Det lar seg ikke gjøre å spesifisere hvor stor del av stillingen til den enkelte som brukes til undervisning på lektorprogrammet, siden alle emner samkjøres med andre studieprogrammer. Navn Stilling Fagområde Ansettelse Enhet 10

16 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Ole Kallelid Stipendiat m/und. Historie Midlertidig UiS Hum IKS Olav Tysdal Førstelektor Historie Fast UiS Hum IKS Ketil Knutsen Førsteamanuensis Historie Fast UiS Hum IKS Eva Jakobsson Førsteamanuensis Historie Fast UiS Hum IKS David A. Wagner Førsteamanuensis Historie Fast UiS Hum IKS Marie Smith- Solbakken Førsteamanuensis Historie Fast UiS Hum IKS Nils Rune Langeland Professor Historie Fast UiS Hum IKS Torgrim Titlestad Professor Historie Fast UiS Hum IKS Roald Berg Professor Historie Fast UiS Hum IKS Gunnar Nerheim Professor Historie Fast UiS Hum IKS Hans-Jørgen Wallin Weihe Professor Historie Timelærer UiS Hum IKS/ Høgskolen i Lillehammer May-Brith Ohman- Nielsen Professor Historie Professor II UiS Hum IKS/ Universitetet i Agder Inge Særheim Professor Nordisk Fast UiS Hum IKS Jan K. Hognestad Førsteamanuensis Nordisk Fast UiS Hum IKS Roger Lockertsen Førsteamanuensis Nordisk Fast UiS Hum IKS Finn Tveito Førsteamanuensis Nordisk Fast UiS Hum IKS Nora Simonhjell Førsteamanuensis Nordisk Fast UiS Hum IKS Benedikt Jager Førsteamanuensis Nordisk Fast UiS Hum IKS Bjørn K. Nicolaysen Professor Nordisk Fast UiS Hum IKS Arne Olav Nygård Universitetslektor Lesevitenskap Fast UiS Hum Lesesenteret Alexandre Dessingué Førsteamanuensis Lesevitenskap/ historiedidaktikk Fast UiS Hum IKS Greta Brodahl Førsteamanuensis Lesevitenskap Fast UiS Hum IKS 11

17 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Navn Stilling Fagområde Ansettelse Enhet Ragnar Skottene Professor Religionsstudier Fast UiS Hum IKS Geir Skeie Professor Religionsstudier Fast UiS Hum IKS Fartein Valen- Religionsstudier/ Sendstad Førsteamanuensis filosofi Fast UiS Hum IKS Anne Kalvig Førsteamanuensis Religionsstudier Fast UiS Hum IKS Jon Skarpeid Universitetslektor Religionsstudier Fast UiS Hum IKS Jarle Stormark Førsteamanuensis Religionsstudier Fast UiS Hum IGIS Merja Stenroos Professor Engelsk Fast UiS Hum IKS Jacob Thaisen Førsteamanuensis Engelsk Fast UiS Hum IKS Ion Drew Førsteamanuensis Engelsk Fast UiS Hum IKS Janne S. Drangsholt Førsteamanuensis Engelsk Fast UiS Hum IKS Eric Rasmussen Førsteamanuensis Engelsk Fast UiS Hum IKS Jena Habegger-Conti Førsteamanuensis Engelsk Fast UiS Hum IKS Milica Savic Førsteamanuensis Engelsk Midlertidig UiS Hum IKS Brita Strand Rangnes Førstelektor Engelsk Fast UiS Hum IKS Nancy Wood Universitetslektor Engelsk Fast UiS Hum IKS Torill Hestetræet Universitetslektor Engelsk Fast, i permisjon UiS Hum IKS Harald Høie Førstelektor Pedagogikk Fast UiS Hum IKS Kirsten Johnsen Universitetslektor Pedagogikk Fast UiS Hum IKS Narve Dolve Universitetslektor Pedagogikk Fast UiS Hum IKS Frode Skarstein Førsteamanuensis Naturfag fagdidaktikk Fast, 20 % UiS Hum IKS Matematikk Jarle Sæbø Universitetslektor fagdidaktikk Fast, 20 % UiS Hum IKS Forklaringer: a) Fem fagmiljøer inngår i lektorprogrammet: historie/historiedidaktikk, nordisk/lesevitenskap, religionsstudier, engelsk/literacy og pedagogikk/fagdidaktikk. b) Dette er en oversikt over bemanningen i lektorprogrammet for studieåret 2014/15. Bare de midlertidige stillingene som skal videreføres, er tatt med. c) Nesten alle ansatte på IKS bidrar med undervisning i lektorprogrammet. Unntaket er NOMSAseksjonen og yrkesdidaktikere på PPU. I tillegg underviser fagpersoner fra andre institutter: Fagmiljøet på religion fordeler undervisning etter fagfelt på tvers av enhetene ved fakultetet. Derfor underviser en IGIS-ansatt i enkelte IKS-emner, ref. tabell. 12

18 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Årsstudiet i religionsstudier tilbys i samarbeid med Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS). Bemanningen som velges ut til denne undervisningen varierer fra år til år. De er derfor ikke tatt med i denne oversikten. I et av emnene på master i lesevitenskap er undervisningen delvis hentet fra Lesesenteret. 2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved fakultetet. Av disse skal det være personer med minimum førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Kravet oppfylles ved at av 43 fagpersoner som er involvert i lektorutdanningen, har 39 hovedstilling ved fakultetet, altså 90 %. De som ikke har hovedstilling ved fakultetet, er en timelønnet veileder på masternivå, en professor II og to fagdidaktikere i 20 % stillinger. Kravet til førstestillingskompetanse oppfylles ved at 35 av 43 fagpersoner som er involvert i lektorutdanningen, har førstestillingskompetanse. a. For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. Emnene som defineres som første syklus i denne søknaden, er emner som samkjøres med bachelorgrad og Praktisk-pedagogisk utdanning. Kravet oppfylles ved at av 38 fagpersoner som underviser på emner i første syklus, har 31 førstestillingskompetanse, altså 82 %. b. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. Emnene som defineres som andre syklus i denne søknaden, er emner på masternivå. Kravet oppfylles ved at av 24 fagpersoner som underviser på emner i andre syklus, er 9 professorer, altså 38 %. Kravet oppfylles ved at av 24 fagpersoner som underviser på emner i andre syklus, har 23 førstestillingskompetanse, altså 96 %. 3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid a. og b. De ulike fagmiljøene driver aktiv forskning innenfor sine fagfelt. Institutt for kultur- og språkvitenskap har lenge vært blant de enhetene på Universitetet i Stavanger som har oppnådd flest publiseringspoeng, og ansatte ved IKS er sterkt representert ved Ph.d.-programmet Lesevitenskap, både som veiledere og kursholdere. Forskningsprosjektene ved IKS er i stor grad knyttet til ett eller flere av de tre programområdene for forskning: 13

19 Søknad om godkjenning av programplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap 2014 Kultur- og minneforskning Språkhistorie i Nordsjøområdet Religion, kultur og globalisering Forskningen ved IKS har tradisjonelt vært rettet mot disiplinfagene historie/historiedidaktikk, nordisk/lesevitenskap, religionsstudier og engelsk/literacy. Forskningen springer ut fra temaer det undervises i og virker tilbake på undervisningen, og hever på denne måten kvaliteten i undervisningen. Det er imidlertid et mål for instituttet å øke andelen forskningsprosjekter som har fokus på skole, pedagogikk og læring, elevkunnskap og fagdidaktikk. Det arbeides kontinuerlig mot dette målet, som i høyeste grad er forenlig med Det humanistiske fakultets strategiske satsing, nemlig Utdanningsvitenskap. 4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet. De faglig ansatte deltar på konferanser og i ulike faglige nettverk og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. 5. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Ifølge Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8 13 skal praksislæreren ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Praksisveilederen må også ha FoU-kompetanse. Det vil si fagfordypning tilsvarende mastergrad, og i tillegg 15 studiepoeng samfunnsvitenskapelig metode/vitenskapsteori der dette ikke er en del av fagbakgrunnen. Et tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning er ennå ikke utarbeidet. Det arbeides med å få dette på plass innen våren 2015 og muligheten for å få til et samarbeid på tvers av instituttene. Vedlegg: IKS forskningsaktivitet

20 Lektorutdanning for trinn 8 13 Fakta Studieprogramkode: M-LEKTOR Vekting: 300 Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Fører til grad: Lektorutdanning for trinn 8 13 Heltid/deltid: Heltid Varighet: 10 semestre Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Lektorutdanning for trinn 8 13 er et femårig studieprogram som gir undervisningskompetanse i to fag. Programmet bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13 og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn Fagplan I utdanningen inngår tre fag: fag 1, fag 2 og profesjonsfag, og praksis. I fag 1 får studentene emner på grunn-, fordypnings- og masternivå. Studiet avsluttes med masteroppgave i fag 1. I fag 2 får studentene emner på grunnivå, tilsvarende et årsstudium. Profesjonsfaget består av pedagogikk og av fagdidaktikk i fag 1 og fag 2. Studentene har i tillegg et innføringsemne i ex.phil./ex.paed. Studentene skal ha praksis på alle nivåer av studiet, både observerende praksis og undervisningspraksis, til sammen 100 dager. Som fag 1 kan du velge norsk, engelsk og historie Som fag 2 kan du velge engelsk, historie, norsk, religion, matematikk (spesielle forkunnskapskrav) og naturfag (spesielle forkunnskapskrav)

21 Oppbygning av studiet Semester Emner Praksis 10. semester (vår) Fag 1 (masteroppgave 45 SP) Praksis 15 dager 9. semester (høst) Fag 1 15 SP Fag 1 (masteroppgave) 8. semester (vår) Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 1) Praksis 30 dager 7,5 SP Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 2) 7,5 SP Profesjonsfag (pedagogikk) 15 SP 7. semester (høst) Fag 1 15 SP Fag 1 15 SP 6. semester (vår) Fag 1 15 SP Fag 1 (fordypningsoppgave) 15 SP 5. semester (høst) Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 1) 7,5 SP Profesjonsfag (fagdidaktikk i fag 2) 7,5 SP Profesjonsfag (pedagogikk) 15 SP Praksis 30 dager 4. semester (vår) Fag 2 15 SP Fag 2 15 SP 3. semester (høst) Fag 2 15 SP Fag 2 15 SP 2. semester (vår) Fag 1 15 SP Fag 1 15 SP 1. semester (høst) Innføringsemne (Ex.paed. og Ex.phil.) 15 SP Fag 1 15 SP Følgepraksis 10 dager Følgepraksis 10 dager Punktpraksis/observasjon 5 dager Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer Undervisningen er felles for lektorstudenter og IKS øvrige studenter i bachelor-, masterprogram og praktisk-pedagogisk utdanning. Her vises det til godkjente emnebeskrivelser for de ulike fagemnene. Forhold mellom teori og praksis Teori og praksis skal integreres gjennom hele studiet. Dette gjøres ved at studentene observerer trente lærere i undervisningssituasjoner og at de planlegger, gjennomfører og vurderer egen undervisning med utgangspunkt i tilegnet teori fra undervisning i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk. Hva kan du bli Gjennom lektorprogrammet skal studentene bli bevisste på sitt eget faglige ståsted og personlige holdninger til lærerarbeidet. De skal møte utfordringer både gjennom praksisopplæring og gjennom

22 teoristudier, slik at de utvikler dyktighet, innsikt og evne til faglig, pedagogisk og fagdidaktisk refleksjon i arbeidet som lektor i skolen. Fullført studium gir rett til tittelen lektor og kvalifiserer for undervisningsstillinger på trinn 8 13 i skolen. Lektorprogrammet kan også kvalifisere for videre studier på doktorgradsnivå. Utenlandsopphold Det legges til rette for at 3., 4., 5. og 7. semester i lektorutdanningen kan gjennomføres helt eller delvis ved en utenlandsk institusjon, i emner i tilknytning til studentenes fag 2 (3. og 4. semester) eller fag 1 (5. og 7. semester). Det vil også være mulighet for praksis ved utenlandske institusjoner i studiets 5. år.

23 Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter Kandidaten kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag. kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten

24 kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

25 Opptakskrav Opptakskravet til lektorutdanningen er: generell studiekompetanse minimum 35 skolepoeng et gjennomsnitt på minst karakteren 3 0 i norsk (393 timer) og 3,0 i matematikk (224 timer) Søknad: Via Samordna opptak. Url: Kontakt: post@uis.no, telefon: Mer informasjon:

26 DET HUMANISTISKE FAKULTET Emneoversikt for lektorutdanning for trinn 8 13 Institutt for kultur- og språkvitenskap Dette er en emneoversikt med emnene i lektorutdanning for trinn 8 13 som skal implementeres studieåret 2014/2015 i henhold til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13.

27 Innhold Engelsk grunnstudier... 4 American Literature and Culture... 4 En introduksjon til engelskspråklig litteratur... 6 English phonetics and phonology Innføring i engelsk språk Engelsk fordypning Engelsk fordypning Engelsk master Authors, Texts and Readers English writing: function, form and change First and second language literacy development Dissertation and oral exam, ALP Historie grunnstudier Byens historie Europeisk historie fra antikken til nytid Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk Moderne historie Historie fordypning Fordypning i historie med bacheloroppgave Historie master Historiebruk: Fortiden i nåtiden Historievitenskap Historisk fagteori og metode ALP Historiedidaktikk masteroppgave Nordisk grunnstudier Nordisk språk og språkhistorie Språkstruktur og språkvariasjon Tekst i kontekst Tekst og tolkning/tekstar og tolkningar/litterær og retorisk analyse Nordisk fordypning Nordisk fordypning Nordisk master Innføring i lesevitskap