Pandemiplanlegging Revidering av planen, fylkesmannen og kommunenes rolle, massevaksinasjon

Transkript

1 Pandemiplanlegging Revidering av planen, fylkesmannen og kommunenes rolle, massevaksinasjon Smittevernkonferanse Hamar 23. oktober 2014 Bredo Knudtzen, seniorrådgiver avdeling for allmennhelsetjenester

2 Hva skal jeg snakke om? Hva er en pandemi? kort om influensa Pandemien i 2009 Revidert pandemiplan Prinsipper for beredskapen Scenarier Massevaksinasjon Pandemikomitemøtet

3 Influensaviruset Overflatestrukturer Hemagglutinin (H), Nevraminidase (N) RNA (arvestoff) 8 fragmenter

4 Viruset og forandring Hovedreservoar hos andefugler Tre typer hos mennesker, A (H3N2), A (H1N1), B H1N2, H5N1, H7N7 ++ Nomenklatur: A/California/7/2004(H3N2) Drift: Små punktmutasjoner Skift: Utskifting av hele H eller N Reassortering: Blanding av RNA-fragmenter

5 Reservoar for influensavirus IOM: Microbial threats to health. Emergence, Detection and response (2003)

6 Sesonginfluensa

7 Influensa tar liv hvert år Hvert år dør det fler under sesonginfluensaperioden enn ellers i året Desember 1993 og januar 2000 var de månedene med høyest antall influensadødsfall i perioden , med henholdsvis 209 og 186 døde. Bare 3 prosent av disse personene var under 70 år gamle. Ved «nye» virusinfeksjoner skjer det motsatte: bare 2 av de 16 som døde av svineinfluensa i Norge per 8. november 09, var over 60 år. Svein Høegh Henrichsen Avd primærhelsetjenester

8 Lærdom fra 2009: planene må baseres på nasjonal overvåking og risikovurdering WHOs faseinndeling fungerte ikke av flere grunner: Overgang mellom fasene var ikke lineær. Landene måtte forberede seg ut fra situasjonen nasjonalt. Pandemien blir først erklært når flere WHO-regioner er berørt - den kan da være godt i gang i noen land. Fase-inndelingen er deskriptiv og sier lite om alvorlighet av epidemien Epidemien kan også innen en stat være i forskjellige faser av utvikling og alvorlighetsgrad. Pandemiplanrevisjonen

9 Influensa kan være en av flere dødsårsaker Tallet på dødsfall i desember 1993 var om lag mot i samme måned i de omkringliggende årene da det ikke var noen influensaepidemi. I januar 2000 kan det forhøyede antall dødsfall på grunn av influensaepidemi anslås til Også i mars 1998 og 1999 var det influensaepidemi. I disse månedene døde trolig om lag 500 og 800 flere personer som følge av dette. Aldersfordelingen på disse ekstra dødsfallene er svært lik aldersfordelingen på de som døde av influensa i de samme månedene. Det er særlig dødsfall av lungebetennelse og andre lungesykdommer som stiger sterkt under en influensaepidemi. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer øker betydelig, mens det bare er en mindre økning i kreftdødeligheten. I tillegg er det en ikke uvesentlig økning i dødeligheten av en rekke sjeldnere dødsårsaker under en influensaepidemi Svein Høegh Henrichsen Avd primærhelsetjenester 9

10 Andel Influensa i Norge % 5 % 4 % % 2 % 1 % % Uke

11 Smitte Smittemåte: Dråpe- og kontaktsmitte Inkubasjonstid: 1-3 dager Smittsom periode: fra symptomstart dager

12 Klinikk Akutt innsettende, Betydelige allmennsymptomer Feber (2-3 dg -- 6), hodepine, muskelverk Tørrhoste (men ikke alle former for LVI) Gastrointestinale plager hyppigere hos barn Varighet 7-10 dager Rekonvalesens med trøtthet kan vare lenger Forverrelse etter initial bedring- obs komplikasjoner Forkjølelse: Sjelden feber, mindre syk, hyppigere luftveissymptomer. Vanskelig å skille

13 Hva er en pandemi? Pandemier er definert som epidemier av nye infeksjonssykdommer som rammer mer enn 2 verdensdeler. Det er WHO som erklærer pandemier. De mest sansynlige årsakene til nye pandemier I vår tid er dyreinfluensaer som gjennom mutasjoner smitter mennesker og som deretter fører til smitte mellom mennesker. Vi har allerede flere virus med pandemisk potensiale, det er allerede påvist smitte fra fugl til mennesker H7N9 og H5N1, men foreløpig har det ikke vært påvist smitte mellom mennesker Pandemiplanrevisjonen

14 Influensapandemi

15 Circulating Influenza Strains and Pandemics in The 20 th Century 1918: Spanish Flu 1957: Asian Flu 1968: Hong Kong Flu million deaths 1-4 million deaths 1-4 million deaths H3N2 H2N2 H1N

16 Influensalignende sykdom Grafen viser andel (%) av alle legekonsultasjonene pr. uke hvor diagnosen influensaliknende sykdom ble satt. HOD's vintermøte 3. februar

17 2009 Epidemien i Norge: antatt syke, bekreftet virologisk Totalt 1325 innleggelser hvorav 181 på intensivavdeling fra til % av pasientene har vært yngre enn 30 år 29 dødsfall hvorav 23 i definerte risikogrupper Belastning på legekontor: 14% av alle konsultasjoner var influensa relatert i uke 43

18 Risikogrupper for alvorlig sykdom -bør alle vaksineres Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet (astma, kols) Voksne og barn med kronisk hjerte-kar-sykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens (kreft,alle som bruker prednisolon f.eks reuma) Diabetikere, type 1 og 2 Beboere på alders- og sykehjem (totaldødelighet reduseres med 20-30%) Personer over 65 år Totalt ca. 1 million mennesker i Norge

19 Andre anbefalinger Mennesker som risikerer å smitte de med høy risiko Mennesker som har en klinisk eller subklinisk infeksjon kan smitte andre med høy risiko for komplikasjoner dersom de får influensa. Virkningen av vaksine hos de eldre er på %, mye høyere hos friske yngre. leger, sykepleiere og annet personell både i sykehus og i kommunehelsetjenesten ansatte i alders og sykehjem eller hjem for andre med kronisk pleiebehov som har direkte kontakt med pasienter eller brukere. mennesker som yter hjemmetjenester til personer i høy risiko gruppen pårørende/ hustandsmedlemmer (inkludert barn) til personer i høy risiko gruppen. 19

20 Amerikanske råd Personer med spesiell høy risiko for å få komplikasjoner etter en influensa Barn i alderen 0 til 23 måneder har økt risiko for sykehusinnleggelse for influensa. Det anbefales derfor vaksine til deres hustandsmedlemmer og personer som er mye i kontakt med barn i alderen 0-5 måneder fordi influensa vaksine ikke er godkjent for barn under 6 måneder. kvinner som vil være i andre eller tredje trimester av svangerskapet i influensasesongen. Norsk undersøkelse viste etter fugleinfluensaen at de som ble vaksinert hadde mindre dødfødsler enn ikke-vaksinerte og at de fikk mindre komplikasjoner enn de ikke-vaksinerte Personer i alderen år Økende forekomst av høy-risiko sykdommene Fra et samfunnsperspektiv er det enklere å tilby vaksine til alle i denne alderen enn å lete etter de med risiko ( mange har enda ikke fått diagnose) (WHO: foreslår også vaksine til alle med nøkkelfunksjoner i samfunnet ) 20

21 Vi er allerede i fase 3- H7N9 og H5N1? Animal Influenza Circulating in wild birds, poultry and pigs Highly contagious / deadly among birds Spreading from Asia to Europe, Middle East and Africa Has infected humans in rare instances - resulting from close exposure to sick birds and/or their droppings If the virus evolves into a human virus it could cause a human influenza pandemic Also possibility that these viruses (such as H5N1) never evolve into a human virus

22 WHOs nye faseinndeling Gammel fase 1-3 er fjernet, på grunn av H5N1 og H7N9 er vi siden 2004 i fase 3-vedvarende sporadisk smitte mellom dyr og mennesker 22

23 Interpandemisk fase -perioden mellom pandemier Overgangen fra interpandemisk fase til høynet beredskapsfase (Alert fase) er glidende og kan være forskjellig fra land til land og region til region. Nye virus følges nøye med tanke på smitte fra dyr til menneske og eventuell utvikling av vedvarende smitte mellom mennesker. Hvert land gjør sine risikovurderinger og velger selv når man vil øke beredskapen. WHO følger også utviklingen og det vil sannsynlig bli meldt om en PHEIK (Public Health Emergency of International Concern) gjennom IHR.

24 Interpandemisk fase - risikovurderinger Myndighetene bygger i den interpandemiske fase opp beredskapen og overvåker virus kontinuerlig med tanke på risiko. Den nasjonale risikovurderingen vil ligge til grunn for når en nasjonal stat vil øke beredskapen og bevege seg mot en høynet beredskapsfase og eventuelt over i en responsfase. As pandemic viruses emerge, countries and regions face different risks at different times. For that reason, countries are strongly advised to develop their own national risk assessments based on local circumstances, taking into consideration the information provided by the global assessments produced by WHO.

25 IHR og erklæring av PHEIC I tillegg til disse fasene vil spesielt erklæringen av en såkalt Public Health Emergency of International Concern (PHEIC) jnnebære økt beredskap. Erklæring av en PHEIC gjøres med hjemmel i artikkel 12 i det internasjonale helsereglementet (IHR), og erklæringen gjøres av WHO, etter å ha rådført seg med en ekspertkomité oppnevnt for anledningen. En erklæring av en PHEIC vil ikke utelukkende gjøres ved en sikker utvikling til en pandemi. En erklæring av PHEIC vil derimot uansett kreve økt overvåking, økt informasjonsbehov i befolkningen og helsepersonell, og gjentatte risikovurderinger på nasjonalt og globalt nivå. I tillegg kan en PHEIC-erklæring medføre midlertidige tiltak og anbefalinger. Pandemiplanrevisjonen

26 Erklæring av pandemi Erklæring av en pandemi gjøres av WHOs generalsekretær med hjemmel i IHR-reglementet. Klare kriterier for å erklære en pandemi, bortsett fra spredning av influensa med en ny subtype, er ikke beskrevet i verken IHR-reglementet eller WHOs retningslinjer. Nasjonale tiltak vil derfor være avhengig av nasjonale risikovurderinger, blant annet på grunnlag av sykdommens utbredelse og alvorlighet. Et viktig moment i vurderingen av om et virus er i ferd med å utvikle seg til en pandemi, er hvorvidt det nye viruset forårsaker vedvarende smitte mellom mennesker Pandemiplanrevisjonen

27 Erklæring av faser Helse og omsorgsdepartementet avgjør etter råd fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om høynet beredskap og erklærer fasene ved en pandemi. Ut fra risikovurderinger delegeres fullmakt fra departementet til helsedirektøren som avgjør når man skal innkalle kriseutvalget og øke beredskapen ytterligere. Norge kan være i en pandemisk fase før WHO formelt erklærer en pandemi Pandemiplanrevisjonen

28 Risikovurdering/alvorlighetsgrad Vurdering av alvorlighetsgrad vil ha implikasjoner for hvilke smitteverntiltak man tar i bruk, og dimensjoneringen av disse. En mer alvorlig pandemi vil kunne utløse andre, og mer omfattende tiltak enn en mild pandemi. Det er derfor viktig at man på forhånd har tenkt igjennom hvilke tiltak som kan være aktuelle å ta i bruk under hvilke omstendigheter. Pandemiplanrevisjonen

29 Videre arbeid. Vi planlegger revisjon av veileder for pandemiberedskapsplanlegging i kommunen -og i spesialisthelsetjenesten Oppstartmøter april/mai ferdig 1.juli Veileder for Massevaksinasjon skal og revideres ved FHI Pandemiplanrevisjonen

30 Koppeplan Koppeplanen skal revideres i løpet av våren. Oppstartmøte i april / mai Vi regner med å få hjelp eksternt av NBC senteret ved OUS Pandemiplanrevisjonen

31 Annen høyrisikosmitte Andre agens enn kopper har potensiale til å spres i befolkningen og gi høy dødelighet. Dette gjelder f-eks Ebola I motsetning til influensa pandemier vil håndteringen av disse i stor grad være som ved kopper : Ha et innsatsteam som kan rykke ut og frakte pasientene til et isolat. Ved mange smittede vil man kunne tenke seg å isolere pasientene på et sted eller sykehus (i koppeplanen var Stensby sykehus utpekt til en slik funksjon) Ved tilfeldig import (ebola) har man 2 isolat senger beregnet på denne typen smitte ved Ullevål sykehus Pandemiplanrevisjonen

32 Behov for en egen plan for alvorlig smittsomme sykdommer Vi tenker oss at man gjennom overordnet nasjonal helseberedskapsplan har en overordnet plan for fordeling av roller ved en beredskapssituasjon. Under denne kan man muligens legge en mer generell tverrsektoriell smitteberedskapsplan Neste nivå vil være mer helseorienterte spesifikke planer for forskjellige scenarier/konkrete sykdommer som influensa pandemi, SARS, ebola, kopper, miltbrann etc. Pandemiplanrevisjonen

33 Momentliste, kommunal beredskapsplan for pandemisk influensa Kommunen skal samarbeide og samordne seg med myndigheter som har oppgaver av betydning for vern mot og behandling av smittsomme sykdommer. I en pandemisituasjon er god samhandling mellom kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten av særlig viktighet. Momenter som bør berøres i en kommunal pandemiplan: Ansvar, rapporteringslinjer og mekanisme for forankring i kommunens ansvarlige ledelse Informasjons- og kommunikasjonstiltak Mobilisering og organisering av helsepersonell, herunder rutiner for mobilisering av psykososiale tjenester Ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester Mottak, diagnostisering, behandling og pleie av pasienter Fastlegenes rolle i håndteringen av pandemien på lokalt nivå må avklares mellom kommunen og fastlegene (Se Stortingsmelding kap 9.7.2). Lokal håndtering av legemidler og nødvendig medisinsk utstyr, herunder planer for: lokal distribusjon og utlevering av antiviralia mottak og oppbevaring av pandemirelatert vaksine samt gjennomføring av vaksinering, inklusiv massevaksinering Smitteverntiltak, inklusive bruk av beskyttelsesutstyr Samordning med andrelinjetjenesten Opplæring, gjennomføring av øvelser Oppfølging og oppdatering av planen i forhold til nasjonale råd og nye myndighetskrav Samarbeid og håndtering av en situasjon med fugleinfluensa i kommunen, jf. Mattilsynets planverk for håndtering av fugleinfluensa 16.2 Momentliste, beredskapsplan for pandemisk influensa for helseforetakene Beredskapsplan for influensapandemi skal være en del av helseforetakets ordinære beredskapsplan og være samordnet med kommunale og statlige etaters planer. Pandemiplanrevisjonen

34 Momentliste, beredskapsplan for pandemisk influensa for helseforetakene Beredskapsplan for influensapandemi skal være en del av helseforetakets ordinære beredskapsplan og være samordnet med kommunale og statlige etaters planer. Momenter som bør berøres i helseforetakets pandemiplan: Samordning med kommunehelsetjenesten slik at de samlede ressurser kan utnyttes optimalt gjennom de ulike fasene i en pandemi. Nødvendig kompetanse (også medisinskfaglig) i katastrofeledelsen Definerte kriterier for iverksettelsen av hele eller deler av beredskapsplanen Varslingsveier og -rutiner (internt og eksternt) Retningslinjer for smittevern Planer for plassutnyttelse Retningslinjer for undersøkelse og diagnostikk Retningslinjer for behandling og utskrivning Retningslinjer for flytting/utskriving av andre pasienter og for utsettelse av elektive innleggelser Konkrete avtaler med kommuner i nedslagsfeltet om prosedyrer for vurdering og sortering av pasienter med tanke på behandlingsalternativer Systemer for overvåking og rapportering av utbrudd på sykehus Rutiner for bruk av vikarer, ekstrapersonell, omdisponering av personell Rutiner for lagring og anskaffelse av legemidler og medisinsk utstyr Implementering av nasjonale retningslinjer for bruk av vaksine og forebyggende antiviral behandling Retningslinjer for besøk av pårørende Rutiner for psykososial støtte til pårørende Rutiner for informasjon til eget personell, befolkning og presse (møter, internett, avisoppslag etc.) Eventuelle samarbeid/avtaler med andre aktører f.eks. Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, høgskoler for sykepleie/ bioingeniør, universitet (medisinsk fakultet) Pandemiplanrevisjonen

35 Takk for oppmerksomheten!