FLYTT TIL HARDANGER

Transkript

1 FLYTT TIL HARDANGER

2 FLYTT TIL HARDANGER, FASE 1 OG 2 Fase 1: Rammer: 10,5 mill. Nok Fylkeskommune: 80 % Kommunane: 20 % Fase 2: Rammer: 9 mill. Nok Fylkeskommune: 33 % Kommunane 67 % (eigeninnsats) 2

3 FLYTT TIL HARDANGER, FASE 1 OG 2 Fase 1: Rammer: 10,5 mill. Nok Fylkeskommune: 80 % Kommunane: 20 % Fase 2: Rammer: 9 mill. Nok Fylkeskommune: 33 % Kommunane 67 % (eigeninnsats) 3

4 FLYTT TIL HARDANGER, FASE 1 OG 2 Fase 1: Rammer: ,5 mill. Nok Fylkeskommune: 80 % Kommunane: 20 % Fase 2: Rammer: mill. Nok Fylkeskommune: 33 % Kommunane 67 % (eigeninnsats) 4

5 FLYTT TIL HARDANGER, FASE 1 OG 2 Fase 1: Rammer: 10,5 mill. Nok Fylkeskommune: 80 % Kommunane: 20 % Fase 2: Rammer: 9 mill. Nok Fylkeskommune: 33 % Kommunane 67 % (eigeninnsats) 5

6 FLYTT TIL HARDANGER, FASE 1 OG 2 Fase 1: Rammer: 10,5 mill. Nok Fylkeskommune: 80 % Kommunane: 20 % Fase 2: Rammer: 9 mill. Nok Fylkeskommune: 33 % Kommunane 67 % (eigeninnsats) 6

7 ATTRAKTIVE BUKOMMUNAR OG TILFLYTTING Fase 1: TILFLYTTING snu folketalsutviklinga Fase 2: Attraktive bukommunar + tilflytting Visjonen: Hardanger skal vera ein utviklande region med fokus på tilflytting, trivnad og regionalt samarbeid. Hardanger skal ha attraktive bukommunar. 7

8 MÅL FOR PROSJEKTET Hovudmål: Hovudmålet er å gjera Hardangerkommunane til attraktive bukommunar. Godt og varierte bustadtilbod, møtestadar og eit inkluderande lokalsamfunn skal vera kjenneteikn ved Hardangerkommunane FTH skal ilag med kommunane rekruttera tilflyttarar med et føremål å auka folketalet. 8

9 ORGANISERING ½ stilling som prosjektleiar Styringsgruppe: Rådmenn, fylkeskommune, næringsliv, ungdom Kommunegruppe: Kontaktpersonar Bustadgruppe: Bustadansvarleg Marknadsføringsgruppe Norskkursgruppe «Flytt til Hardanger skal vera ein integrert del av kommunane, ikkje eit prosjekt som lever eige liv» 9

10 OPPSUMMERING: VIKTIGE ERFARINGAR 1. Bruke god tid på grunnarbeid og få aksept blant involverte partar for ein handlings- og strategiplan 2. Stort budsjett, ulike miljø, nyttar regionalt perspektiv i utviklingsarbeid gjev meir å spela på ref arbeids- og bumarknad, kultur- og fritidstilbod 3. Nyttig med involvering av administrasjon og tilsette i kommunen, oppnår handling. Politikarar ikkje involvert på same måte. 4. Eigen stillingsressurs i kommunane til FTH pluss intern arbeidsgruppe er viktig 5. Ungdomsråda viktige medspelarar i regional utvikling 10

11 OPPSUMMERING: VIKTIGE ERFARINGAR 6. Viktig med informasjon til innbyggjarar gjennom media og flygeblad 7. Viktig med raske resultat samtidig som ein set i gang tyngre prosessar 8. Bustad er ein nøkkelfaktor i regional utvikling, spes. små kommunar: Kartlegging, kommunale bustader og politiske verkemiddel: Oppussingstilskot 9. Bruke god tid på førebuing til marknadskampanje: Kampanje skal vekkja stolthet internt i regionen, vera sant, lyfta fram gode sider som matcher interesser hjå målgruppe 11

12 OPPSUMMERING: VIKTIGE ERFARINGAR 10. Større prosjekt og fokus på region og regionalt samarbeid gjev sterkare identitet 11. Det gjev meir tyngde og framdrift når ein arbeidar inn mot mange miljø samtidig 12. Viktig med jamnleg kontakt med involverte partar, halda prosjektmedlemar varme 13. Kunst og kultur som identitetsberar, kunst som næring, eit spanande felt. (Gjev òg god PR). 14. Næringslivet er viktig, arbeidsplassar, viktig utviklingsaktør, må på banen, Hardanger NR 15. Skulen som samarbeidspart til næringslivet, kunnskapsformidlar og identitetsskapar 12

13 Tal frå SSB siste 10 år Nettoflytting, inn og utvandring, pr Innflytting Utflytting Nettoflytting Tabell 1: Ut, inn og nettoflytting for alle hardangerkommunane samla. Flytting mellom hardangerkommunane er inkludert i tala. 13

14 Innflytting Utflytting Nettoflytting

15 Folketalsutvikling, siste 10 år Fødseloverskot, nettoflytting og folketalsvekst pr Fødselsoverskot Nettoflytt Folketilvekst

16 Netto innvandring Netto innanlandsk flytting Fødselsoverskot Folkevekst

17 Folketalsframskriving,

18 3 Strategiar for Flytt til Hardanger 1. Attraktive bukommunar 2. Involvering og informasjon 3. Marknadsføring og rekruttering av tilflyttarar 18

19 Strategi 1: Attraktive Bukommunar 1. Bustad: Sikre variert og tilstrekkeleg utval 2. Norskkurs: Tilgang og nivå 3. Skaffa informasjon om tilflyttarar: AUD 4. Sosiale møtestadar: Inkludera 5. Omdømearbeid: kommune / region 6. Førsteline tenestetorg 7. Gode rutinar for tilflytting 8. Ja, det ordnar me 19

20 BUSTAD 2012 og Stor bustadkonferanse i mai Vedtak i HR om søknad til Husbanken, juli Eiga bustadgruppe starta opp aug. 2011: Eigen bustadansvarleg i kommunen, utpeika av rådmannen 4. Samarbeid med Husbanken: Kompetanse og midlar til analyse av bustadmarknaden 5. Involvering Fylkeskommunen og Fylkesmannen i bustadgruppa 6. Kunngjering av analyseresultat jan

21 BUSTAD 2012 og Vedtak i alle kommune-/heradsstyre mars april 2012 på oppstart av bustadpolitisk strategiplan 8. Bustadgruppe har møte ca. 4 gongar i halvåret 9. Regional bustadplan/oversikt under utarbeiding, ekstern konsulent 10. Stor bustadkonferanse i september, i samarbeid med Husbanken. 11. Kommunale bustadplanar og regional bustadoversikt skal vera sluttført og vedtatt innan utgangen av

22 Analyse av boligmarkedet i 7 enkeltkommuner Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Jondal Analyser på tvers i regionen Innhold

23 Indikatorer Befolkningsutvikling Sysselsettingsutvikling Næringsliv Pendlingsrate Bo- og arbeidsmarked Boligmasse Grad av nybygging Antall omsetninger Omsetningsverdi Prisvekst Fritidsboliger Bruk av startlån

24 Tette gapet mellom tilbud og etterspørsel Analysemodell kommune INNSATS -kommunal -privat -andre aktører Eksisterende boligmasse Endringer i befolkningssammensetning, sysselssetting, næringsutv. Endring Skaper et boligmarked med tilbud og etterspørsel Nåstatus boligmarked Veien videre Nye behov Nye løsninger Nye tiltak Nye samarbeidskonstellasjoner

25 Metode Kvalitative intervjuer Kommuneadministrasjon, politikere Eiendomsmeklere/banker Bedrifter Statistiske data Befolknings- og sysselsetningsstatistikk Boligmarkedsstatistikk Dokumenter Planer Media

26 Fellestrekk Boligmasse: Mye eneboliger, unntak Odda Prisnivå: Litt over snittet for distriktskommuner Prisendring: God stigning Høy andel kommunale boliger Mangel på attraktive tomter Mangel på større utleieenheter Nye trekk: Leilighetskompleks

27 Hvilken rolle tar kommunen i boligpolitikken En aktiv eller passiv aktør? Politisk bevissthet, høyt opp på dagsorden? Forankring i annet planarbeid Videreføre gamle lovnader/hoppe på nye trender Slippe private aktører til

28 Kommunal økonomisk støtte som stimuleringstiltak Tilskudd og lån for å sette i stand bolig for utleie Tilskudd til kjøp av tomt Gratis tomt til bygging av utleiebygg Tilskudd til bygging på kommunal tomt Vurdering av treffsikkerhet, spissing Kommunal økonomi er avgjørende

29 Offentlig-privat samarbeid Ulike former for samarbeid Fokus på å ikke forfordele noen Noen kommuner har tatt en stor økonomisk risiko ved å involvere seg i leilighetsbygg

30 Ulike begrensninger på boligutviklingen Vanskelig å finne tilgjengelige arealer Velger ikke alltid på øverste hylle Private grunneiere Fysiske begrensninger Ras, flom, bratte fjell, verna vassdrag, freda bygninger, kulturminner, støy, jordvern

31 Samferdselsprosjektenes betydning Optimisme rundt prosjektenes bidrag til Tilflytting/attraktivitet Tilgang til et større arbeidsmarked Kan føre til endringer i senterfunksjoner Voss nærmere Odda fjernere for Eidfjord/nærmere for Jondal Nye muligheter i tunnelens/bruas ende Men, pendling mer kostbart pga. avgifter

32 bakside buss