Plananalyse for Skedsmokorset. rapport

Transkript

1 Plananalyse for Skedsmokorset rapport

2

3 Innhold 1 Plananalyse Skedsmokorset - bakgrunn 5 2 Tidligere planarbeid og gjeldende planer 6 3 Medvirkningsprosess 13 4 Innspill 15 5 Byutvikling og urban strategi for Skedsmo 17 6 Skedsmokorset i byutviklingsstrategien 19 7 Skedsmokorsets historiske utvikling 21 Skedsmokorsets vekst siste 10 år 23 8 Tettstedsstrategi for Skedsmokorset 25 9 Trafikken på Skedsmokorset 27 Nye veitraséer 29 Trafikkløsning 2050? Fra landsbygd til landsby Stedsstruktur og strategi 34 Boligutbygging 37 Sentrum 39 Offentlige tilbud i et forsterket sentrum 41 Næring og industri 43 Grøntstruktur og forbindelser 45 Struktur i det grønne Skedsmokorset mot anbefalinger 49 Skedsmo senter 51 Husebyjordet 55 Sandbakken 59

4

5 1 Plananalyse Skedsmokorset bakgrunn Plananalysen ble igangsatt i mars 2009 på bakgrunn av vedtak i Formannskapet den om forberedelse til planarbeid på Skedsmokorset. Vedtaket sier blant annet: Rådmannen gis fullmakt til å igangsette planarbeid for del av Husebyjordet nord og Huseby gårdsanlegg, i samsvar med føringer gitt i kommunestyrets vedtak og Plananalyse for Skedsmokorset i samsvar med saksframlegget utarbeides parallelt. Plananalysen forutsettes ferdigstilt slik at den kan vedlegges budsjettrundskrivet i juni Forut for dette vedtaket har det foregått en lang prosess for å utarbeide en langsiktig plan for utviklingen av Skedsmokorset: Kommunedelplan oktober 1999 Brukerundersøkelse 2005 Parallelloppdrag høsten 2006 Kommuneplan Oppdraget er begrenset til en plananalyse for Skedsmokorset med ferdigstillelse i juni 2009, og resultatet av analysen skal legges fram til politisk behandling i august Analysen skal gi grunnlag for videre utvikling og utarbeidelse av reguleringsplaner. Føringer for arbeidet var at analysen funksjonsmessig skulle omfatte hele Skedsmokorset fra Holt / Vestvollen i sør til Vardeåsen i nord, samt innbefatte en omfattende trafikkanalyse. Arealmessig skulle analysen omfatte Husebyjordet, Lund og Sandbakken gårder, Trondheimsveien og Presthagaveien. Materialet var forutsatt å inneholde oversiktsplan med hovedgrep og prinsipper for arealbruk. Underveis i arbeidet har det vært jevnlig kontakt med Skedsmo kommunes planavdeling, med innspill fra avdelinger for trafikk, kultur, omsorg og undervisning. Oppdraget forutsatte en omfattende medvirkningsprosess. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

6 2 Tidligere planarbeid og gjeldende planer Kommunedelplan oktober 1999 Utgangspunktet for igangsetting av arbeidet med kommunedelplanen i 1997, var Skedsmokorsets mangel på et tettstedssentrum med tilbud som tilsvarte stedets størrelse etter sterk vekst de 10 foregående år. Det ble i forutsetningene for planarbeidet forventet en ytterligere sterk vekst som konsekvens av flyplassetableringen på Gardermoen. Visjoner og mål for kommunedelplanen var: Definert tettstedssentrum Tilbud av fellesfunksjoner Tryggere trafikksituasjon Vern av natur- og kulturkvaliteter Sammenhengende grøntstruktur Annet boligtilbud Tilrettelegging for et tettstedssentrum ble tillagt stor vekt i kommunedelplanen. Sandbakken, Skedsmo senter og Husebyjordet gård ble pekt ut som mulige områder for utvikling til tettstedssentrum. Sandbakken ble definert som lite velegnet for videre senterutbygging fordi området hverken visuelt eller romlig var tilknyttet eksisterende senterområder. Sandbakken ble betraktet som mer velegnet til viderutvikling av idrettstilbud sentralt beliggende og med god tilknytning til eksisterende idrettstilbud. Skedsmo senter ble vurdert til å ha et begrenset potensial for å bli et fremtidig hjerte i et nytt sentrumsområde pga lokaliseringen og karakteren av et bilbasert handelstilbud. Husebyjordet ble fremhevet som den beste lokalisering for en ny tettstedsutvikling. I analysen ble det skrevet at Husebyjordet representerte et aktivitetsmessig tomrom i det mest sentrale partiet på Skedsmokorset. Områdets lokalisering innebar et potensiale som ville binde sammen viktige målpunkter på Skedsmokorset; - kollektivterminalen, Skedsmo senter, Trondheimsveien, boligområder og skoler. Kommunedelplanen presenterte en skisse for utvikling på Husebyjordet i forskjellige utviklingsalternativer. Kommunedelplanen ble møtt med sterk motstand i lokalbefolkningen, først og fremst fordi Husebyjordet var foreslått sterkt nedbygget. Planen ble dermed ikke vedtatt. Planforslag fa 1999; perspektivskisse som viser full utbygging. 6 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

7 Brukerundersøkelse 2000 På bakgrunn av den sterke motreaksjonen kommunedelplanen møtte, ble det i 2000 utarbeidet en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt til alle husstander på Skedsmokorset, totalt 4200 husstander, hvorav 1702 svarte. Undersøkelsen omfattet to hovedbolker. Den ene stilte spørsmål om hva innbyggerne mente om kommunedelplanen, den andre om hvor fornøyde de var med tilbudet på Skedmokorset. Planforslag arealdisponering (over), utviklingsalternativ (under). Hovedtendensen i undersøkelsen viste at innbyggerne står samlet om å bevare Huseby gård og omgivelsene rundt. En stor andel, både gamle og unge, ønsket park sentralt på Skedsmokorset. En stor andel unge ville gjerne har et mer utviklet tettstedssentrum, og var positive til deler av den foreslåtte sentrumsbebyggelsen. Et stort antall av de eldre i sentrale deler ønsket ikke utbygging på Husebyjordet, og mente det var lite viktig med boliger i sentrum. 90 % vektla trafikksikkerhet for gående og syklende. De fleste innbyggere var ganske fornøyd med dagens tilbud av handel og fritidstilbud, men over 55% var misfornøyd med steder å møtes og, og de visulle og estetiske kvaliteter sentralt på Skedsmokorset. Brukerundersøkelse om park 2005 Undersøkelsen ble utarbeidet av Parkgruppa for å vurdere fremtidig bruk av Husebyjordet, og ble sendt til alle foreninger og lag på Skedsmokorset. Undersøkelsen besto i 13 punkter som delvis baserte seg på tidligere forslag til sentrumsutvikling, og delvis på konkrete politiske vedtak. Temaene var omsorgsboliger, sentrumsutvikling, parkering, park, bevaring av kulturlandskap og flere punkter til konkret innhold i en eventuell park på Husebyjordet. Tilbakemeldingene tydet på en stor oppslutning om utvikling av park og grønn lunge i området. Forøvrig var det sprikende oppfatninger og tildels sterkt kritiske innspill til sentrumsutvikling. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

8 Parallelloppdrag høsten 2006 I forbindelse med forslag til ny kommuneplan i 2006 inviterte kommunen tre arkitektfirmaer til parallelloppdrag for å belyse utviklingsmuligheter for et forsterket sentrumsområde på Skedsmokorset. I forslaget til revidert kommuneplan var deler av Husebyjordet foreslått til en sentrumsområde med blanding av ulike formål. De tre arkitektfirmaene som leverte besvarelse var Dark arkitekter CODE arkitektur LPO arkitekter Til grunn for oppdraget lå et program i form av et notat; Grunnlag for planlegging av de sentrale områder på Skedsmokorset, datert Notatet var utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av ulike lokale interessegrupper i samarbeid med kommunens planavdeling. I korte trekk etterspurte programmet forslag til en moderat utbygging av nordre del av jordet med en blandet lav bebyggelse med et stort innslag av servicetilbud og serveringssteder, samt boliger for eldre. Programmet var tydelig i ønske om innpassing av en park knyttet til Huseby gård. Parallelloppdragene ble møtt av like store protester som tidligere forslag. Jordvern og manglende hensyn til Huseby gård var igjen de viktigste motargumenter. Dark arkitekter Illustrasjonsplan 8 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

9 CODE arkitektur Illustrasjonsplan LPO arkitekter Illustrasjonsplan plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

10 10 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

11 Kommuneplan I Kommuneplanen ble Husebyjordet og Sandbakken, på bakgrunn av innspillene, vedtatt endret fra jordbruk til friområde med tanke på utvikling av park. Det ble også vedtatt å avsette et område på 7 daa for omsorgsboliger på Husebyjordet. I det overordnede veinettet ble det vedtatt tunnel gjennom Vardeåsen, og ny hovedvei fra industrifeltet på Skedsmokorset til parallell hovedvei langs E6 mellom Bøler og Skedsmokorset. Forøvrig var det ingen vesentlige endringer i arealdelen av Kommuneplanen knyttet til Skedsmokorset. Politiske vedtak Plananalysen kommunen har bestilt er basert på flere politiske vedtak i tillegg til overordnede planer. Innledningsvis er nevnt vedtaket fra som basis for oppdraget mill. til gjennomføring av låveprosjektet. Regulering av 20 daa til utbyggingsformål og park på Husebyjordet. Avklaring av kommunens rolle i Skedsmo Samfunnshus og fortsatt arbeid for samlet kulturhus på Skedsmokorset Håndballhallen, en banes eller tre banes lokaliseres til alternativ 2 Tæruddalen Igangsetting av prosjekt for omsorgsboliger på Husebyjordet. Vurdering av omfang av salg av Husebyjordet til utbyggingsformål og park. Avklaring av aktivitetsmuligheter i forhold til en investering på 17 mill. kr. i kulturlåven på Huseby gård. Utredning av løsning av flerbrukshall til en kostnadsramme på 90 mill. kroner. Kommuneplan plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

12 SKEDSMOQuiz Hvordan er det å være 13 år på Skedsmokorset i Hvor mange innbyggere er det på Skedsmokorset? Hva heter skolene på Skedsmokorset? ideer Hvor mange elever tror du det er tilsammen på disse skolene? Hvor mange butikker er det på Skedsmokorset? Hva heter kirken, og hvor ligger den? Hvor er den første prestegården, hva heter den, og hva brukes den til nå? drømmer Hvor mange forskjellige idrettstilbud finnes det? Kan du nevne minst fem: meninger Hvor mange steder kan man være sammen med dyr? Hva heter det der?? Hva heter veiene som var Skedsmokorsets opprinnelse?? fortellinger tegninger Hvor ligger det eldste huset på Skedsmokorset?? tanker...og i 2050? Utdrag av skoleoppgaven for 7. klasse. 12 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

13 3 Medvirkningsprosess I oppdraget for plananalysen var det forutsatt en omfattende medvirkning. Det ble innledningsvis diskutert hvordan man skulle klare å engasjere befolkningen utover de som allerde hadde ytret seg ved tidligere anledninger. Oppdraget ble utvidet til å omfatte skolene på Skedsmokorset for på den måten å nå ut til den yngste generasjonen og deres foreldre, samt skape en interesse på skolene for nærmiljøet. Det skulle avholde to folkemøter, et innledningsvis og et for presentasjon av analysen. Til det første folkemøtet ble det utarbeidet et postkort som ble delt ut for å forenkle tilbakespillene. Forøvrig har det i plananalysearbeidet vært møter med interessegrupper og ungdomsgruppen på Skedsmokorset, utbyggerinteresser, eiendomsbesittere, samtaler med ansvarlige for Skedsmo senter og samfunnshus, og andre intressenter. Det har vært flere oppslag i lokalpressen med klare oppfordringer til å melde inn synspunkter. Også på kommunens internettside har det vært lagt ut løpende informasjon med henvisning til epostadresse for innspill. Folkemøte 1, Tæruddalen skole 30.april deltagere og høy temperatur. Tilbakespillene var i tråd med tidligere reaksjoner, med jordvern, ønske om park, men også stor etterspørsel etter steder å møtes. Ungdommer tilstede på møtet tok initiativ til å starte en nettgruppe på Facebook. Facebook-gruppe, 180 medlemmer, viktigste og mest realistiske tilbakemelding var steder å møtes, gjerne i park, og ønske om et svømmeanlegg. Skoleoppgave. Det ble arrangert et møte med rektorer / inspektører for å komme i dialog om en skoleoppgave. To av skolene var positivte til å delta i dette arbeidet. Flere av skolene ville sende ut ranselpost og informere FAU om planprosessen. Det var i møtet enighet om at 7.trinn var best egnet til å delta i oppgaven. På dette grunnlaget ble det utarbeidet en oppgave som oppfordret elevene til å registrere sitt eget nærmiljø og sine egne aktiviteter, og å komme med innspill til gode forbedringer og aktiviteter de savnet i nærmiljøet sitt. De ble også oppfordret til, gjennom ord eller tegninger, å fantasere seg inn i en 13 årings liv i plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

14 hva skal SKJE på SKEDSMOKORSET? ideer tegninger drømmer collager tegninger tanker fortellinger Skedsmokorset vil endres, og du kan bidra med ideer til hva og hvordan. La det boble og send ditt bidrag til LPO arkitekter v/ Beate Bruun, epost: eller post innen 30.april og oppgi helst kjønn og alder. RESULTAT AV INNSPILL OG PLANPROSESS PRESENTERES PÅ FOLKEMØTE 26.MAI, - VI SES IGJEN! 8. Dette vil jeg skal SKJE på SKEDSMOKORSET: Det åpne kulturlandskapet rundt Huseby gård må beholdes. Det må ikke tettes igjen mot den gamle prestegården eller kirkespiret på andre siden av E6. LA JORDET VÆRE ÅPENT OG GRØNT! Skedsmosenteret og samfunnshuset ligger fint der de ligger i dag. Rundkjøringen med bare stein bør få planter eller annen form for utsmykning. Møtested for ungdom! LPO arkitekter AS PB 7033 Majorstua NO 0306 OSLO Så spennende. Jeg støtter fullt ut det å bygge opp Skedsmokorset som et senter hvor beboere kan få det meste av tjenestetilbud. jente / kvinne gutt / mann ÅR Postkort som ble lagt ut - med eksempel på tilbakemeldinger. 14 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

15 4 Innspill Innkommende forslag, antall fordelt på organisasjoner og enkeltpersoner Park, eventuelt med noe bebyggelse (paviljong, lekeapparater, trehus) Grupper / organisasjoner: Totalt (2 uten bebyggelse) Torv 2 Pub 5 Ungdomshus 2 Butikk 2 Husebyjordet urørt / jordvern 2 4 Skateramper / lekeområde 3 4 Personer: Totalt Huseby som besøkssted 3 11 med utstilling Paviljong i parken 1 5 Utescene / paviljong i 1 1 ravinen Svømmehall 1 Cross-/gokart 2 Ishall 1 Skianlegg 1 Idrettsanlegg samlet 1 3 Idrettsanlegg samlet i 1 7 Tæruddalen Omsorgsboliger 2 14 Parkeringstilbud for pendlere 1 15 og besøkende til Skedsmotun Bedre busstilbud, ny løsning 1 9 / eventuelt flytting av terminalen Nye trafikkløsninger / håpløs 1 9 trafikksituasjon Inspillene som er mottatt er fra enkeltpersoner, velforeninger, organsisasjoner og interessegrupper, og har kommet som postkort, brev og epost. Det er fem organsisasjoner som har gitt tilbakespill; Skedsmo Historielag, Huseby gårds venner, Parkgruppa, Elevrådet og kulturvertene ved Tæruddalen skole og FAU Brånås nærmiljøsenter, avd. skole. Innspillene bærer preg av at mange av de som har meddelt seg skriftlig også har vært tilstede på folkemøtet. Bortsett fra Facebook-gruppa og enkelte andre er det mye som tyder på at man ikke har klart å nå så mange nye stemmer, til tross for en klar ambisjon om dette. Innspillene er meget sammenfallende med brukerundersøkelsen som ble foretatt blant hele Skedsmokorsets befolkning for ca. 10 år siden, og man kan derfor anta at innspillene er ganske representative for alle innbyggerne på stedet. De viktigste temaene som har blitt kommentert er: Trafikk og parkering Bevaring av kulturlandskap og kulturmiljø Bevaring av jordbruk Park med steder å treffes Variert tilbud med serveringssteder Variert boligtilbud Bortsett fra trafikkspørsmålet er de fleste innspillene konsentrert til hva som skal skje eller ikke skje på Husebyjordet. Til dels omtales bruken av Sandbakken som fritids- og idrettsområde, og en samling av idrettsarenaene er også omtalt av flere. Enkelte forslag til ønskede nye arenaer og idrettstilbud er fremmet. Behovet for et mer variert boligtilbud er nevnt av mange, der sentralt beliggende boliger for eldre og unge er nevnt spesielt. Det tema som uten tvil har flest tilhengere er en park, gjerne tilknyttet Huseby gård og i nærheten av Korset, med et mangfold av tilbud og funksjoner. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

16 3. STRATEGI 3.3 URBAN STRUKTUR Hovedsoner Framtidig by -urban karakter Suburbane områder -tettstedskarakter Naturlandskapskarakter Skedsmokorset Leirsund Hvam Skjetten Kjeller Åråsen Lillestrøm Strømmen Skedsmo kommune i hovedstadsregionen. Kart som viser urbane og suburbane områder og landskapsområder (illstrasjonen er hentet fra Byutviklingsstrategien). 16 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport Byutvikling og urba

17 5 Byutvikling og urban strategi for Skedsmo Skedsmo kommunes byutviklingsstrategi Våren 2009 har kommunens planavdeling utarbeidet en byutviklingstrategi for kommunen. Strategien er gitt et perspektiv mot Kommunen har opplevd en sterk vekst de seneste årene som følge av en tyngdeforskyvning i utviklingen av hovedstadsområdet i aksen mot Gardermoen. Mye av utyggingen har vært preget av markedsstyrte utviklingsprosjekter i de mest sentrale delene av Lillestrøm og Strømmen. Det er hovedsakelig de mest attraktive arealene som er utviklet. I strategien uttrykkes det at det bør legges sterkere vekt på hvordan de mest urbane områdene i kommunen, Lillestrøm og Strømmen, kan fungere bedre som en helhetlig byorganisme, og hvordan vassdragenes blågrønne preg kan forsterkes og integreres i utviklingen. I strategien er Kjeller også en viktig brikke. Kjeller har i dag innovative arbeidsplasser, og det antas at Kjeller flyplass i nær framtid kan frigis til byutvikling. Dette representerer en tomteressurs av svært høy kvalitet med stort fremtidspotensiale. En bedre samordning av areal og samferdsel vil være avgjørende for en tettere sammenknytning og styrke en bærekraftig byutvikling med vekt på miljø og klima. I dag er det like stor innpendling som utpendling til kommunen. Skedsmo kommune har som mål å tilknytte seg attraktive arbeidsplasser og dermed tilby sine innbyggere arbeidsplasser innenfor kommunegrensen, og primært i sentrumssonen. Utviklingen skal være bærekraftig, noe som forutsetter lokalisering sentrumsnært og i tilknytning til god kollektivtransport, spesielt jernbanen. I en mer sentralisert og urban utvikling vil det også tilrettelegges bedre for gang-og sykkeltrafikk. Byutviklingsstrategien deler kommunen i tre soner: BYOMRÅDE SUBURBANE OMRÅDER PERIFERI BYOMRÅDE Byområdet omfatter Lillestrøm, Strømmen og Kjeller; L-S-K. Områdene skal utvikles til å bli Skedsmos by, med alle byens tilbud og urbane kvaliteter. I byutviklingsstrategien fremheves urbaniseringens betydning og nødvendighet for en videre vekst (se tekstboks til høyre). Kjeller-området vil bli en svært viktig brikke med et stort jomfruelig tomtepotensial, og en lokalisering som vil fungere som et bindeledd mellom de urbane og suburbane områdene. SUBURBANE OMRÅDER De suburbane områder preges av tettstedskarakter med boligfelt og lokalsenterfunksjoner, samt næring, lager og industrivirksomhet langs hovedveiene. Områdene omfatter Skjetten og Skedsmokorset med Vardeåsen, Brånåsen, Holt og Vestvollen. PERIFERI Periferien er det åpne landskapet i ytterkant preget av kulturlandskap med spredt og isolert bebyggelse, samt skogkledte åser og marka. Det meste av veksten i Skedsmo fram til 2050 skal forgå i den urbane sonen. Byutviklingsstrategidokumentet tallfester ikke veksten, men kommunens planavdeling tar høyde for en dobling av innbyggertallet innen 2050 fordi regionen vil få en forventet vekst der Skedsmo kommune må ta sin andel av denne veksten. Med tre store og viktige togstasjoner innenfor den definerte bykjernen er byen Lillestrøm, Strømmen velegnet som et bærekraftig vekstområde. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

18 Illustrasjonen viser prosentvis vekst i Skedsmo kommune mellom 1997 og Størst prosentvis vekst i Skedsmo kommune har vært på Brånås (ill. fra Byutviklingsstrategien). 18 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

19 6 Skedsmokorset i byutviklingsstrategien Skedsmokorset er i kommunens byutviklingsstrategi definert som suburbant område. Skedsmokorset er preget av store spredtbygde boligområder med lav tetthet. De første boligområdene ble lagt ut på 50-og 60-tallet i områdene Åsenhagen og Korsfjellet, nord for Korset, og stedet utviklet seg fra en jordbruksbygd til en forstadkommune til Oslo. Rimelige tomter og relativt kort vei til Oslo har gjort det attraktivt å bo på Skedsmokorset. Bosettingen var basert på biltransport og planleggingsidealet var å tilby boliger i grønne omgivelser i avstand til byens negative problemer med økende trafikk, støy og forurensing. Skedsmokorset har hatt sin største vekst de siste 30 år og har etterhvert vokst med feltutbygging på Tærud, Vardeåsen, Holt, Vestvollen og Brånås. Disse områdene har også representert den tyngste veksten i Skedsmo kommune i samme periode. Innbyggerne har i stor grad hatt arbeidsplassen innenfor Oslos grenser, og Skedsmokorsets innbyggere har i liten grad hatt tilknytning mot Lillestrøm og Strømmen. I byutviklingenstrategien er det uttrykt et ønske om å snu dette utviklingstrekket og styrke forbindelsen mot byen Lillestrøm. I dag omfatter stedet en befolkning på mennesker. Dette tilsvarenr 1/3 av Skedsmo kommunes innbyggere. Illustrasjonen viser at en stor del av veksten innenfor kommunen har forgått i Skedsmokorsets boligområder siste 10 år. Antatt befolkningsøkning til 2050 Kommunen må for de neste 40 år ta høyde for en vekst på 100%. Dette tilvsvarer innbyggere innen Strategiens mål tilsier at hoveddelen av denne veksten skal skje ved fortettingen i de urbane områder Kjeller, Lillestrøm og Strømmen. Skedsmokorset er i byutviklingstrategien definert som suburbant område sammen med Skjetten. Skedsmokorset bør likevel kunne ta noe av den forventede veksten, ikke minst som et grunnlag for å utvikle et tettstedssentrum. På bakgrunn av disse forutsetningene kan man definere en andel av den potensielle veksten i kommunen, og si at det på Skedsmokorset skal legges til rette for ca. 10 % av den forventede veksten i perioden. 10 % av er innbyggere. Tomtebehov på Skedsmokorset innbyggere tilsvarer ca boliger i dagens og områdets demografi. Boligtypologi og tetthet Eneboliger 1-2 boliger pr. dekar Rekkehus 3-4 boliger pr. dekar Lavblokk/byvilla 5-6 boliger pr. dekar Landsby 6-8 boliger pr. dekar Blokk 10 boliger pr. dekar, 4-5 et. og store fellesområder Oslo sentrumsnært boliger pr. dekar 2000 boliger med en tetthet på 6-8 boliger pr. dekar gir et behov på ca dekar. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

20 Skedsmo og Skedsmokorset har spor etter jordbruk fra steinalderen. Oldtidsveien, den tidligste ferdselveien mellom Oslo og Trondheim gikk gjennom Skedsmo. Skedsmovollen var et møtested på Oltidsveien. Dette var det kulturelle tyngdepunktet i kommunen med Skedsmo kirke datert Senere utviklet Skedsmovollen seg til et bygdesenter. Den første Trondheimsveien ble bygget for hest og kjerre i På den tid var det husmannsplasser rundt Skedsmokorset. Senere ble Trondheimsveien lagt i Brånåsdalen, og rundt forrige århundreskifte kom det bebyggelse langs Trondheimsveien. Det ble etablert handelssteder, og Skedsmokorset ble et møtested for de reisende og for gårdene omkring. 20 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

21 7 Skedsmokorsets historiske utvikling ? Skedsmokorset endret seg fra en landbruksbygd til en forstad for Oslo på 50-tallet. De første boligfeltene ble lagt ut på 50-og 60-tallet, i Åsenhagen og Korsfjellet. Trondheimsveien forble hovedveien mellom Oslo og Trondheim frem til E6 ble bygget i Skedsmo senter ble bygd i 1965, og senere utvidet med samfunnshuset i Sentrumsområdene ble fortettet i takt med denne utviklingen, og fra 1980-tallet ble de øvrige boligfeltene utbygget i rask rekkefølge; først Tæruddalen, så Vardeåsen, Holt, Vestvollen og til slutt Brånås. Men Skedsmokorset mangler fremdeles et tettstedssentrum, en landsbykjerne med det mangfold av tilbud størrelsen på befolkningen skulle tilsi. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

22 Vardeåsen 1672 i i ,6 % Skedsmokorset / Korshagen 2975 i i ,4 % Veksten på Skedsmokorset de siste 10 årene har i hovedsak skjedd på Brånås. Veksten har foregått etter tidligere mønster ved at boligfelt har blitt lagt på de grønne kollene. Veksten har skjedd i periferien av det som er definert som sentrum av Skedsmokorset. Feltutbyggingen skjer etter prinsipper som ikke styrker en god transport og arealbruk, men fremmer økt bilbruk og store distanser mellom tettstedstrukturene, uten vektlegging av et felles sentrumskjerne. Brånås 317 i i % Holt / Vestvollen 3230 i i ,5% 22 plana na l y s e Sk e ds m o k o rs e t L P O ra p p o rt Holt / Vestvollen og Vardeåsen representerte de store vekstområdene i forrige 10-årsperiode, og har hatt omtrent like stor vekst denne perioden med ca. 25 %. Minst vekst har vært i de sentrale delene av Skedsmokorset.

23 Skedsmokorsets vekst siste 10 år Bygninger markert med oransje er byggetiltak de aller siste årene etter Illustrasjonen viser at det har foregått noe fortetting i boligområdene på Brånås, og at det har blitt bygget en del nye næringsbygg i Industriveien og langs E6. Det har kommet to nye matvareforretninger, en ved Skedsmo senter og en i søndre del av Brånås, samt et ikke fullført forretningsbygg i Korset. Forøvrig har veksten ikke bidratt til en fortetting mot sentrum. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

24 Landsbykjerne Landsbysentrum Transformasjon Bolig / grønt / industriområder Illustrasjon fra byutviklingsstrategi, supplert med tilsvarende vurdering for Skedsmokorset på landsbyens premisser. 24 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

25 8 Tettstedsstrategi for Skedsmokorset Skedsmokorset på egne premisser Skedsmokorset er karakterisert av det historiske veikrysset, store, klart definerte boligfelt fra hvert sitt decennium med store avstander mellom ytterpunktene, handelstilbud i punkter ved hovedveiene og store åpne landskaprom i stedets midte. Tettstedet er landskap med boligfelt rundt. Innbyggerne har sagt sin mening ved flere anledninger: landskapet skal fortsatt være sentrum på Skedsmokorset, men landskapet må gi plass for menneskelig aktivitet. Parken skal være Skedsmokorsets hjerte. Er en park tilstrekkelig tettstedsstruktur for befolkningen de fremtidige 40 år. Hvor og hvordan skal Skedsmokorsets tettsted gro? Er handelsknutene tilstrekkelig for en befolkning på oppimot innbyggere, et tettsted på størrelse med Kongsberg by? Skedsmo kommune har satt klare mål for en endret utvikling med mål om å snu utviklingen fra en vekst i periferien til en vekst rettet mot sentrum, en vekst i et bærekraftig perspektiv og en ambisjon om å gjenskape byen som en sterk sosial arena, der tranport vil få en mindre sental rolle. Denne strategien bør oversettes til Skedsmokorset og Skedsmokorsets skala. Der byen Lillestrøm / Strømmen er urban kan Skedsmokorset bli tett, og byen oversettes med landsby. Holt / Vestvollen I sammenstillingen av Skedsmokorset og byen LSK, Lillestrøm, Strømmen og Kjeller ser man at Skedsmokorset i utstrekning fra Holt /Vestvollen til Vardeåsen er like stor som Strømmen til Åråsen. Det blir også tydelig at boligområdet Holt /Vestvollen ligger i en mellomsone mellom Skedsmokorstes kjerne og Lillestøm / Kjeller. Holt/ Vestvollens tilhørighet vil være avhengig av den kommende utviklingen i områdets ranssoner, enten det er Kjeller eller Skedsmokorset. I analysen er det derfor ikke forelått eller drøftet noen endringer i bebyggelsesmønsteret på Holt / Vestvollen, hverken når det gjelder nye boligfelt eller nye funksjoner. Skedsmovollen anbefales å forbli urørt og bevart med kirke, skole, idrett, kulturlandskap og ravine. Det anbefales på bakgrunn av dette at satsningen i Holt / Vestvollen gjøres gjennom en styrket turveiforbindelse gjennom ravinedalen, med bro over E6 og en hurtigbasert sykkelvei langs RV 120 med gode avtstikkere til boligområdet. Disse styrkede forbindelseslinjene vil bidra til å knytte stedet nærmere både Skedsmokorset og Kjeller. Det bør også vurderes om det bør utredes en god plassering for et mindre handelsentrum for basisvarer. I byutviklingsstrategien er det utarbeidet et kart for byen Lillestrøm, Strømmen, Kjeller der byområder defineres i bysoner og der hver kategori er gitt en karakter og en retning for utviklingen framover. Skedsmokorset gis sin egen skala og sine kategorier for utvikling på stedets egne premisser. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

26 Trafikkvolum - årsdøgntrafikk (ÅDT) E6: ÅDT ca ved Skedsmokorset Rv120: ÅDT nord for Korset, ca på Presthagaveien mellom Korset og E6 Fv383: ÅDT vest for Korset, ÅDT øst for Korset Fv384: ÅDT 1600 i Solbergveien mot Nittedal 26 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

27 9 Trafikken på Skedsmokorset Skedsmokorset er preget av stor trafikk, og trafikken oppleves som et stort problem for befolkningen. E6 er en barriere som deler Skedsmokorset i to, samtidig som den langt på vei er en forutsetning for bosettingen på Skedsmokorset da mange av innbyggerne er bilpendlere, fortrinnsvis til. De negative opplevelsene av trafikken knytter seg likevel til veiene nord for E6. Spesielt på veiene inn mot Korset via Trondheimsveien og Gjerdrumsveien, og ikke minst i Presthagaveien. Gjennomgangstrafikk fra Gjerdrum og tungtrafikk fra industriområdet i nordvest, samt stor andel lokal trafikk, føres sammen gjennom sentrum av Skedsmokorset. I morgenrushet er det lange køer for å komme inn på E6. Årsdøgnstellinger viser at til tross for stor frustrasjon over gjennomgangstrafikken er det interntrafikken som er størst. To tredjedeler av trafikken på Korset er lokaltrafikk. Presthagaveien er nylig utvidet med kollektivfelt. Foreløpig har tiltaket påvirket trafikksituasjonen i liten grad. Kollektivfeltet er begrenset til denne relativt korte strekningen. Kommuneplanen for 2006 til 2017 viser to viktige tiltak som vil bedre trafikksituasjoenen på Korset. En tunnel gjennom Vardeåsen til påkobling med E6 ved Berger vil avlaste for all gjennomgangstrafikk fra nord (tunnelen er foreslått som en del av Oslopakke 3, gjennomføringstidspunktet er uvisst), og Bølerveien fra Berger er foreslått forlenget fram til Skedsmokorset, med en forbindelse til industrifeltene nord og sør for Trondheimsveien. Veinettet vil dermed nesten ha en fullstendig gjennomgående parallell åre med E6, men mangler et ledd mellom Kirkeveien og Vestvollveien/Trondheimsveien. En missing link på Riksveien vil bidra til at en stor del av trafikken generert inenfor Skedsmokorset kan føres utenom Korset. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

28 Dagens veimønster. Nye veistrekninger i kommuneplanen som delvis er finansiert og igangsatt. Tunnel gjennom Vardeåsen og missing link. Missing link binder sammen et parallelt hovedveinett langs E6. 28 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

29 Nye veitraséer Bølerveiens forlengelse er bygget fram til Høgslund. Bølerveien forlengelse til Kirkeveien er ikke fastsatt. Bølerveien vil gi god effekt for Skedsmokorsets sentrum ved at all tungtrafikk fra industriområdene i Industriveien og langs E6 kan føres på egne veier og dermed redusere trafikkbelastningen i Korset og i det sentrale gatenettet. Tunnelen gjennom Vardeåsveien vil, sammen med innsnevringstiltak på Gjerdrumsveien, tilnærmet fjerne all gjennomgangstrafikk over Skedsmokorset. En ytterligere begrensing av trafikken i Presthagaveien og krysset ved E6 kan oppnås ved at linken mellom Bølerveien og Vestvollveien legges utenom rundkjøringen ved senteret, og føres i bro over E6 og på nordsiden langs E6 ned til Vestvollveien. Kollektivtrafikk Kollektivtrafikken er i dag basert på flere lokale og regionale bussruter med forbindelse til Oslo, Lillestrøm, Gjerdrum og andre ruter gjennom kommunen. Disse møtes på kollektivterminalen i Korset. Dette innebærer at en del reisende innenfor Skedsmokorset må skifte buss i Korset. I tillegg stopper langdistansebusser i sløyfene i avkjøringen fra E6. Manglende parkering ved kollektivterminalen påpekes som et stort problem, både fordi det er et udekket behov, og på grunn av fremmedparkering ved Skedsmotun. Det foreslås derfor å flytte kollektivterminalen fra Korset til Skedsmo senter. Kollektivfeltene i Presthagaveien kan benyttes som holdeplass både ved Trondheimsveien og som en foreløpig løsning ved senteret. En pendelrute Lillestrøm - Skedsmokorset foreslås å dekke hele Skedsmokorset uten omstigning. Dette vil være en stor forbedring for barn og unge i området. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

30 Vardeåsen Skedsmokorset / Korshagen Brånås Holt / Vestvollen TEGNFORKLARING Fjernveg (E6) Hovedveg Lokalveg Lokalveg med bussprioritering Lokalgate Planskilt kryss Plankryss 30 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

31 Trafikkløsning 2050? Trafikkreduksjon Ved en gjennomføring av foreslåtte trafikkløsninger vil det i fremtiden være alternative kjøretraséer for store deler av den biltrafikken som i dag belaster Korset. Forutsatt samme bilbruk som i dag kan man oppnå en reduksjon på minst en tredjedel av trafikken gjennom Korset. En betydelig utbygging av gang- og sykkelveinettet er viktig for å oppnå reduksjon av biltrafikken. Et bedret gang-og sykkelveinett, samt større overgang til kollektive løsninger, vil kunne gi en ytterligere reduksjon i årsdøgnstrafikken. Miljøgater Trondheimsveien, Gjerdrumsveien og Presthagaveien vil i den nye trafikkløsningen være redusert til kun lokaltrafikk og kan omformes til miljøgater med fortau, allébeplantning og gatemøblering. Presthagaveien / Kirkeveien Kollektivterminalen Terminalen foreslås bygget ved senteret og E6 for å løse kobling av de lokale og regionale ruter til langdistansebusser og behov for pendlerparkering. Vertikalforbindelse Terminalen foreslås utformet som en bro parallelt med Kirkeveien med stopp på begge sider av en langstrakt innglasset perrong med servicetilbud for de reisende. Langdistanserutene kan stoppe i busslommer på E6 og kobles til perrongen med vertikalforbindelser / heiser. E6 Rundt senteret er det store tomteressurser som egner seg for forskjellige typer pakeringsplasser. Pendlerparkering kan etableres i parkeringshus, parkeringsparker og i landskapamfi. Dette vil være en samfunnsmessig og forretningsmessig lønnsom investering, og bør gjennomføres og bekostes av kommunen i samarbeid med senteret og øvrige forretninger i området. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

32 10 Fra landsbygd til landsby IDENTITET Et steds identitet skapes ikke ved å starte helt på nytt, men ved å ta vare på de verdier stedet har i landskap, kultur, struktur og historie og føye til det stedet mangler. Landskapet er Skedsmokorsets viktigste ressurs. Skedsmokorsets innbyggere har vært helt klare i sine anbefalinger for Skedsmokorsets framtid: Ta vare på Husebyjordet! Gi oss steder å være og møtes! Dette må være hovedessensen i den videre utviklingen på Skedsmokorset. Kommunedelplanen for 1999 drøftet utvillingsalternativer med tre steder for mulig sentrumsvekst; Skedsmo senter, Husebyjordet og Sandbakken. Sandbakken ble vurdert som uaktuell for sentervekst, men godt egnet som område for idrett og fritidsaktiviteter, med Sandbakken gård som besøksgård. Denne argumentasjonen er like aktuell i dag og bør legges til grunn i videre planarbeid. Det ble videre konkludert med at Husebyjordet var det klart beste alternativet for utvikling av tettstedet. Begrunnelsen var blant annet gitt i lokalisering til Korset og nær tilknytning til kollektivknutepunktet. Det er ingen andre steder som utpeker seg i dag som lokalisering for Skedsmokorsets fremtidige tettested. Hva er så fordeler og ulemper ved de to alternativene? 32 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

33 Skedsmo senter positivt etablert senter med bredt tilbud på handel, service og kultur nær E6 og hovedinnfartsvei til Skedsmokorset, både til nord og sør utbyggingspotensiale ved påbygg og tilbygg samt store ledige tomter velegnet for kollektivterminal for samlet rutetibud og store arealer egnet for pendlerparkering stort potensiale for forbedring av arkitektur og utomhusanlegg for å skape gode møteplasser nær Holt/Vestvollen og Brånås ved styrket gangforbindelse flott beliggenhet i landskapet med vid utsikt negativt usentral beliggenhet i forhold til Korset lang avstand til nordre deler av Skedsmokorset Husebyjordet positivt sentral beliggenhet i forhold til Korset stor tomt med potensiale for mangfoldig tilbud og møteplasser vil gi et bredere tilbud nær Skedmotun vil bidra til romlig definisjon av gateløp langs Trondheimsveien, Husebyveien og til dels Presthagaveien negativt nedbygging av jordbruksland og område med lokalhistoriske røtter område med kulturminner og mulige oldtidsfunn stor lokal motstand mot bygging i stor og til dels liten skala utfordring i å reetablere et handelssentrum egner seg ikke for pendlerparkering i stor skala Konklusjon: Skedsmo senter har et stort potensiale for store estetiske og funksjonelle forbedringer med hensyn til å gi et godt handels- og servicetilbud til befolkningen, med flere og gode møteplasser. Bussterminalen vil få en bedre lokalisering ved senteret med gode parkeringsmuligheter, tett på E6 og handel. Korset må også utvikles videre, og kollektivtrafikken må få like gode vilkår som nå. En forsiktig utbygging av Husebyjordet vil styrke et allerede eksisterende handelstilbud i Korset. Landsbyen må få gro mellom handelsknutepunktene rundt en grønn kjerne av kultur og miljø. Landsbyparken og kulturen vil være viktige bindeledd. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

34 11 Stedsstruktur- og strategi Stedsstruktur Et tettsted er definert av elementene skole, idrett, handel og kultur, som oftest begrenset til kirken. Skole og barnehager Skolene representerer en sosial arena og et samlingspunkt for boligområdene som tilhører skolekretsen. Skedsmokorset omfatter fire boligområder med hver sin barneskole, samt to ungdomsskoler; Tæruddalen og Sten-Tærud. Skolene Åsenhagen og Brånås er plassert sentralt i sitt boligområde, mens barneskolen ved Vardeåsen og Sten Tærud ved Holt /Vestvollen er plassert i ytterkant av boligområdene. Barneskolene på Skedsmokorset er alle plassert slik at tilhørigheten er tydelig, og slik at de samlet sett bidrar til en fortetting av tettstedet fordi lokaliseringen er mot sentrum av Skedsmokorset. Ungdomsskolenes plassering er desentral, men er i lik distanse til inntaksområdene, og har fordel av å ha nær tilknytning til store utearealer med gode idrettsbaner og tilgang til omkringliggende turterreng. Barnehagene er godt fordelt og plassert i ytterkant slik at man minsker biltrafikk i boligomådene. Idrett Idrettsarenaene dekker større deler av tettstedet. På Skedsmokorset består det felles anlegget av ishall, fotballarena og fotballbaner, og er unikt sentralt plassert. Handel Handelstilbudet er sentralt plassert i forhold til hele Skedsmokorsets utbredelse, men er fordelt på tre steder, langs Trondheimsveien og senteret ved E6. Kultur Skedsmovollen med Skedsmo kirke var tidligere det kulturelle tyngdeunkt i kommunen. Kirken og kirkegården ble splittet fra prestegården, Huseby gård, av E6 i Huseby gård er bevart som bygdemuseum og det er i mange år arbeidet for å gi stedet flere kulturelle tilbud med kulturlåve og ungdomsklubb. På Skedsmo senter har det fra 1986 vært samfunnssal. idrett skole skole Offentlig tilbud og service skole kultur skole idrett handel idrett skole 34 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

35 skole idrett skole Stedsstrategi Skedsmokorset har en godt fordelt struktur der hvert boligområde fungerer godt i forhold til skole og barnehagedekning. Ungdomsskoler, idrett, kultur og handel skal fungere for hele tettstedet. skole skole kultur idrett handel Skedsmokorset har en sterk ressurs i et allerede sentralt plassert idrettsanlegg, og har sentrale åpne områder på Husebyjordet og Sandbakken som kan benyttes til å supplere disse funksjonene. Strategien er å gjøre de åpne landskapene til et hovedelement i Skedsmokorsets tettstedsutvkling, ved å bygge videre på idrett, park og friluftstilbud som grunnsteinen i tettstedet, slik at stedets nye idretts- og fritidstilbud konsentreres i de sentrale delene. Forbindelsen mellom allerede eksisterende strukturer og tilbud må forsterkes, spesielt i midtsonen. idrett skole Det må også legges til rette for en utvikling av handelstilbudet som styrker en tettstedsutvikling og dannelsen av en tettstedskjerne. Denne utviklingen bør understøttes ved å styrke forbindelsen mellom de allerede eksisterende handelsknutene. Forsterkede forbindelser Transformasjon som strategi Korset er det historisk definerte sentrum, og er i folks bevissthet Skedsmokorsets sentrum. Skedsmo senter har et større potensiale for vekst og endring. Det er ønskelig å forskyve tyngden av sentrum mot Korset. Det forslås derfor å legge til rette for transformasjon i området mellom senteret og Trondheimsveien, slik at senterområdene på sikt kan vokse sammen. Det må åpnes for at områdene nærmest senterne kan ta imot ønsket ekspensjon av sentrum fra begge sider. Veksten kan foregå gradvis og dermed bidra til en vekst på landsbyens premisser. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

36 F 200 daa 35 daa G C 5 daa 12 daa A E 20 daa D 45 daa B 10 daa H 45 daa Kart over potensielle boligtomter 36 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

37 Boligutbygging Skedsmokorset mangler byggetomter i sentrumsområdet. Det er i analysearbeidet lagt stor vekt på å lete fram områder som kan utvikles / transformeres i de sentrale delene av Skedsmokorset. A. Husebyjordet, tomt vedtatt bebygget + sentrumsnært + velegnet for utvikling av tettsted - kontroversielt på grunn av jord-, og kultur-og miljøvern Konklusjon: Husebyjordet må med sin historikk forbeholdes en utbygging med høy karakter av offentlighet og krav til estetikk. Alle nye funksjoner må bidra til denne offentligheten og til et livlig landsbyliv. Området egner seg ikke for sterkt omsorgstrengende eldre, men for mennesker i alle aldre med aktivt sosialt liv, spesielt eldre og unge. B. Skedsmotun, tomt i dalen i vest + tett forbindelse til Skedsmotun + skjermet og naturnært + naturlig byggegrop for P-kjeller - terrengfall - løses med heis Konklusjon: Løser byggeprogram nært Skedsmotun. C. Tyristubben, tomt i grøntdrag + sentrumsnært + nært turvei og grøntstruktur + kommunal tomt - nedbygger grøntområde Konklusjon: sentrumsnært og velegnet for senior og juniorleiligheter, grøntforbindelse må bli ivaretatt og den sentrale beliggenheten anses som viktigst. D. Furuveien, transformasjon /fortetting + sentrumsnært + velegnet for selvgrodd landsby + nært idrettstilbud + bidrar ikke til trafikkbelastning i Korset - trafikkbelastet Konklusjon: området kan endres gradvis på landsbyens premisser. Nye boliger kan bygges med nødvendig støyskjerming på fasade og uteområder. På sikt kan landsbygater utvikles på begge sider. E. Korshagen, transformasjon / fortetting + sentrumsnær tomt + svært lav tetthet gir stort potensiale + nært grøntområde og turvei + nært skole, barnehage og idrett + kommunal tomt + bidrar ikke til trafikkbelastning i Korset - delvis trafikkbelastet Konklusjon: velegnet for kommunale utleieleiligheter for blandet befolkning, senior, junior og familieleiligheter. Forretning / kontor langs Trondheimsveien. F. Industriveien, transformasjon til boligområde + beskyttet, men likevel nært alt + løser konflikt til naboskap + løser på sikt konflikt med tungtransport + løser vekstutfordringen, stort - trafikkonflikt i transformasjonsperioden Konklusjon: Meget velegnet til boligområde for blandet boligbebyggelse og barnehager. Hovedvekt på leiligheter. Krever overordnet plan for helhetlig sammenheng og løsning av konflikt med industri i transformasjonsperioden. G. Solbergveien, tomt i landbruksareal / ravine + bruk av ekst. infrastruktur vei + stor og vakker tomt - nedbygger landbruksjord - siste uberørte ravine i området - bidrar ikke til fortettingsstrategi Konklusjon: Utbygging av området vil ikke bidra positivt til ønsket tettstedkonsentrasjon og bør forbli ubebygget. H. Lund, tomt i landbruksareal + stor og sørvestvendt tomt + kort gangavstand til senter - nedbygger landbruksjord - utsatt for trafikkstøy - bidrar ikke til tettstedstruktur Konklusjon: anbefales ikke, begrunnelse som over. Småområder sentrum, tilsammen ca. Industriveien AREAL TOTALT: 90 daa 200 daa 290 daa plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

38 Sentrum i dag Fortetting- og transformasjonsstrategi 38 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

39 Sentrum Eksisterende sentrum og handelstilbud Sentrum er i dag spredt på tre steder: Skedsmo senter ved E6 Krysset Trondheimsveien / Gjerdrumsveien Krysset Trondheimsveien / Husebyveien Skedsmo senter har et bredt tilbud av forretninger, service og helsetilbud, og har god parkeringsdekning. Senteret mangler likevel en god del tilbud som kan forventes på et stort tettsted. Ikke minst savnes møtesteder og uteområde av høy kvalitet som innbyr til bruk og opphold. I Korset er tilbudet matvareforretninger og bensin, mens det tredje hjørnet har små forretninger og detaljhandel av forskjellig karakter. Landsby 2050? Utvikling av landsbyen Et tettsted tilsvarende Skedsmokorset størrelse må forventes å ha et bredt tilbud av service, men også et tett sentrum med gater, torg og møteplasser. Dette mangler i dag. Husebyjordet har vært pekt på som et område for utvikling av landsbyen Skedsmokorset. Det er en tung prosess å flytte et fungerende senter fra et sted til et annet, og planverktøyet er ikke sterkt nok til å endre dette alene. Innbyggerene har også tilnærmet enstemmig frarådet en tung utbygging av Husebyjordet. Transformasjon som strategi Korset er det historiske sentrum, og er i folks bevissthet Skedsmokorsets sentrum. Skedsmo senter har et større potensiale for vekst og endring. Det er ønskelig å forskyve tyngden av sentrum mot Korset. Det forslås derfor å legge til rette for transformasjon i området mellom senteret og Trondheimsveien, slik at senterområdene på sikt kan vokse sammen. Det må åpnes for at områdene nærmest senterne kan ta imot ønsket ekspensjon av sentrum fra begge sider. Veksten kan foregå gradvis og dermed bidra til en vekst på landsbyens premisser. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

40 sk. sk. skole / idrett id. park / kultur sk. sk. Skole og idrett Kultur og park 40 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

41 Offentlige tilbud i et forsterket sentrum b. sk. b. b. sk. b. skole / idrett b. id. park / kultur b. sk. sk. Nye offentlige tilbud må bidra til fortettingsstrategien og lokaliseres i de sentrale områdene knyttet opp til de tilbud som allerede er plassert sentrumsnært. KULTUR PÅ HUSEBYJORDET kulturlåve med ungdomstilbud multikulturhus med bibliotek, kino og festsal landsbyplass med fontene og skøyteis musikkpaviljong i park lokalbotanisk hage lekepark FRITID PÅ SANDBAKKEN flerbrukshall for håndball på Åsenhagen besøksgård badeanlegg med solslette skatebane sandvolleyballbaner fotballbane fotballgolf lekeplass barnehage BARNEHAGER Barnehager må innpasses i nye og transformerte boligområder etter behov Sammenbinding i en ytre loop b. SKOLER videregående skole / evt. ny ungdomsskole, må plasseres sentralt med god bussdekning barneskole antas å ikke være nødvendig pga demografisk endring i eksisterede boligområder. Om det skulle bli nødvendig bør inntakskretsene, dvs. tilhørighet til boligområdet respekteres, om nødvendig med utvidelse av eksisterende skoler Nytt kulturhus på Husebyjordet kan fungere som en generator for endring, og sikre utbyggingen på jordet høy kvalitet i innhold og arkitektur. Kultur, skole og fritid bør knyttes sammen som perler på en snor i en ytre sentrumsloop. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

42 næring etablere næring andre steder i kommunen? 42 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

43 Næring og industri Industri- og lagerområdet i Industriveien ligger sentralt i Skedsmokorset omgitt av boligområder og med barneskole/grendesenter som nærmeste nabo. Tungtrafikken til bedriftene er belastende for veisystemet og er i konflikt med omkringliggende boligområder og skole, ikke minst med hensyn til trafikksikkerhet. Mye av bebyggelsen er utdatert og større arealer er benytttet til lagring av containere. Ny planlagt veilenke vil avhjelpe belastningen på hovedveiene. Med den sentrale beliggenheten mot omkringliggende grønt er dette området av flere grunner langt bedre egnet for boligformål enn for industri. Området foreslås avsatt til transformasjonsområde fra industri til bolig, og med offentlige tilbud som vidergående skole og bad i randsonen mot Sandbakken. Industri og lagervirksomheten må tilbys nye tomter i tilknytning til nytt hovedveisystem. Økt verdi på tomtene til boligformål vil påskynde transformasjonen. Transformasjonen antas å pågå over lang tid. Trafikktiltak lokalt og skjermingstiltak bør vurderes i en mellomfase for å unngå ytterligere konflikt mellom boliger og industri. Bedriftene kan tilbys erstatningstomter knyttet til ny Bølervei og foreslått ny hovedvei ved Lund gård, Trondheimsveien / Vestvollveien, eller andre steder i kommunen. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

44 44 plananalyse Skedsmokorset LPO rapport

45 Grøntstruktur og forbindelser Kulturlandskapet og marka Skedsmokorset er fremdeles preget av kulturlandskapet. Det store åpne landskapsrommet er omkranset av skogkledde åser; Romeriksåsen med marka i nordvest, Vardeåsen og Brånås. De sentrale delene av Skedsmokorset ligger på en åsrygg der kirken på Skedsmovollen og Korset danner ytterpunktene, og der man får et vidt utsyn utover landskapene sør i kommunen. Sentralt i Skedsmokorset ligger de to gårdene Huseby og Sandbakken som gir stedet sin karakter med store flotte jorder. Tidligere var ravinelandskapet det typiske, men i dag er disse i stor grad nedbygget. Likevel er ravinelandskapet ved Huseby gård, Solbergveien og ved Skedsmovollen inntakt. Boligområdene er skarpt avgenset mot kulturlandskapet rundt, og naboskapet gir tettstedet en påminnelse om Skedsmokorsets fortid som landbruksbygd. forsterkede grøntforbindelser miljøgate sti traktorvei gang- og sykkelveg lysløype Oversikten over gangveier og stier er hentet fra Skedsmo kommunes kartverk. Grøntforbindelser i boligområdene I de eksisterende boligstrøkene er det satt av brede sammenhengende grøntområder som både gir bolignære leke- og oppholdsplasser og verdifulle gangforbindelser. Gangveiforbindelser Kommunens kart gir oversikt over gangveiforbindelser (se tegnforklaring). I hovedsak følger de registrerte forbindelsene bilveiene og en god del av disse forbindelsene er oppstykket og mangler en kontinuitet, noe som svekker gang-og sykkelveinettet og skaper trafikkfarlige situasjoner. Turveinettet er spesielt dårlig utbygget, og mangler forbindelser på langs og tvers. God sammenheng mellom grøntstruktur og de offentlige tilbudene er en forutsetning for et godt og bærekraftig samfunn - og det er nødvendig for å redusere bilbruken! Grøntforbindelser må ivaretas for fremtiden som et viktig element i landsbyen og økt fritidsaktivitet. plananalyse Skedsmokorset LPO rapport