Bygg- og anleggsnæringens geografi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygg- og anleggsnæringens geografi"

Transkript

1 ØF-notat 08/2012 Bygg- og anleggsnæringens geografi Bygg- og anleggskompetanse i Indre Skandinavia av Per Kristian Alnes

2

3 ØF-notat 08/2012 Bygg- og anleggsnæringens geografi Bygg- og anleggskompetanse i Indre Skandinavia av Per Kristian Alnes

4 Tittel: Forfatter: Bygg- og anleggsnæringens geografi Per Kristian Alnes ØF-notat nr.: 08/2012 ISSN nr.: Prosjektnummer: 1128 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Bygg- og anleggsnæringens geografi Byggutbildning Star Prosjektleder: Referat: Per Kristian Alnes Dette notatet gir en gjennomgang og drøfting av sysselsetting, utdanning og mobilitet innen bygg- og anleggsnæringen. Geografisk er hovedfokuset rettet mot Dalarna og Hedmark, men utviklingstrekk for fylkene Oppland, Akershus og Oslo på norsk side og Värmland, Uppsala og Stockholm på svensk side inngår også i drøftingene. Emneord: Bygg- og anleggsnæringen, sysselsatte, utdanning, grensependling, mobilitet Dato: November 2012 Antall sider: 55 Pris: Kr 120,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks Lillehammer Telefon Telefaks epost: Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 FORORD Dette notatet gir en gjennomgang og drøfting av sysselsetting, utdanning og mobilitet innen bygg og anleggsnæringen. Geografisk er hovedfokuset rettet mot Dalarna og Hedmark, men utviklingstrekk for fylkene Oppland, Akershus og Oslo på norsk side og Värmland, Uppsala og Stockholm på svensk side inngår også i drøftingene. De nevnte fylker blir i notatet omtalt som prosjektområdet. Notatet er tredelt. I første del sees det på nærings og arbeidsplassutvikling i prosjektområdet med hovedfokus på bygg og anleggsnæringen. Drøftingen baseres i hovedsak på registerbaserte sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fram til og med 2011 på norsk side, og tilsvarende statistikk fra Statistiska Centralbyrån (SCB) fram til og med 2010 på svensk side. I andre del er blikket rettet mot mobiliteten over grensen Norge/Sverige generelt og pendling innen bygg og anleggsbransjen spesielt. I siste del av notatet belyses utviklingen i antall elever og hvor mange som tar fagbrev innen bygg og anleggsfag. På svensk side blir også frafallet på bygg og anleggsfaget drøftet ved hjelp av gjennomstrømningsstatistikk. På norsk side er denne statistikken ikke tilgjengelig. I alle tre delene blir særtrekk og utvikling i prosjektområdet sammenlignet med tilsvarende situasjon og utvikling nasjonalt. Kartleggingen og drøftingene ble gjennomført vår/høst 2012 av Per Kristian Alnes ved Østlandsforskning på oppdrag for Byggutbildning Star i Dalarna, som en del av Interregprosjektet Bygg og anleggskompetanse indre Skandinavia (Prosjektperiode ), der Byggutbildning Star er prosjekteier sammen med Norges Byggskole på Lillestrøm. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Vi vil takke Byggutbildning Star for oppdraget, og sammen med Byggskolen for et godt samarbeid. Lillehammer november 2012 Svein Erik Hagen forskningsleder Per Kristian Alnes prosjektleder

6

7 Innhold 1 Nærings- og arbeidsplassutvikling Sysselsetting i bygg- og anleggsbransjen nasjonale trekk Arbeidsplassutvikling i prosjektområdet Bransje- og kjønnsfordeling i prosjektområdet Næringsstruktur og bygg- og anleggsnæringens betydning i prosjektområdet Pendling og egendekning innenlands Mobilitet over grensen Andel norsk/svenske innbyggere i befolkningen Pendling over den norsk/svenske grensen Grensependlere innen bygg- og anleggsnæringen Utdanning innen bygg og anleggsnæringen Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfag - Sverige Nasjonale utviklingstrekk Utviklingstrekk på svensk side av prosjektområdet Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfag - Norge Nasjonale utviklingstrekk Utviklingstrekk på norsk side av prosjektområdet Referanseliste Figurer Figur 1: Sysselsatte i bygg og anleggsbransjen i Norge og Sverige, Figur 2: Bransjefordelt andel sysselsatte innen bygg og anlegg nasjonalt og i prosjektområdet. Sverige 2010, Norge Figur 3: Alderssammensetning innen bygg- og anleggsnæringen, nasjonalt Figur 4: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det svenske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = Figur 5: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det norske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = Figur 6: Andel sysselsatte i bygg- og anleggsnæringen, Norge Figur 7: Andel sysselsatte i bygg- og anleggsnæringen, Sverige Figur 8: Lokaliseringskvotienter på norsk side av prosjektområdet Figur 9: Lokaliseringskvotienter på svensk side av prosjektområdet Figur 10: Andel arbeidsplasser innen bygg- og anleggsbransjen på kommunenivå i Dalarna og Hedmark Figur 11: Andel norsk/svenske innbyggere i befolkningen Figur 12: Flyttinger mellom Norge og Sverige Figur 13: Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere, Figur 14: Grensependlere innen bygg og anlegg som andel av totalt sysselsatte innbyggere innen bygg og anlegg, Figur 15: Fylkesvis fordeling av andel grensependlere innen bygg og anlegg i Sverige og i kommunene i Dalarna, Figur 16: Utvikling i bygg- og anleggsfagelever i Sverige Indeks Skoleåret 2000/01 =

8 Figur 17: Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfaget i Sverige og i prosjektområdet Indeks Skoleåret 2000/01 = Figur 18: Utvikling i antall 1. klasseelever på bygg- og anleggsfaget i Sverige og i prosjektområdet Indeks. Skoleåret 2000/01 = Figur 19: Gjennomstrømning alle fag og bygg- og anleggsfag. Sverige og i Dalarna Figur 20: Gjennomstrømning etter 5- år bygg- og anleggsfag. Nasjonalt og fylkesvis i Sverige. Prosentandel tall Figur 21: Antall som har tatt fagbrev i Sverige og Dalarna Figur 22: Utvikling i bygg- og anleggsfagelever i Norge Indeks Skoleåret 2007/08 = Figur 23: Utvikling i antall elever på bygg- og anleggsfaget i Norge og i prosjektområdet Indeks. Skoleåret 2007/08 = Figur 24: Utvikling i antall 1. klasseelever på bygg- og anleggsfaget i Norge og i prosjektområdet Indeks Skoleåret 2007/08 = Figur 25: Nye lærekontrakter Bygg og Anlegg i Hedmark Figur 26: Avlagte fagprøver Bygg og Anlegg, Hedmark Figur 27: Gjennomstrømning etter studieretning, Norge Figur 28: Fylkesfordelt gjennomstrømning. Norge Tabeller Tabell 1: Aldersstruktur bransjenivå, Norge Tabell 2: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted , Norge Tabell 3: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted , Sverige Tabell 4: Bransjefordelt sysselsettingsandeler nasjonalt og i prosjektområdet, Sverige (2010). 19 Tabell 5: Bransjefordelt sysselsettingsandeler nasjonalt og i prosjektområdet, Norge (2011) Tabell 6: Kjønnsfordelt sysselsettingsandeler i bransjer nasjonalt og i prosjektområdet, Sverige (2010) Tabell 7: Kjønnsfordelt sysselsettingsandeler i bransjer nasjonalt og i prosjektområdet, Norge (2011) Tabell 8: Næringsstruktur Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland Tabell 9: Næringsstruktur Stockholm, Uppsala, Värmland og Dalarna Tabell 10: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå i Hedmark og Dalarna Tabell 11: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen i Norge Tabell 12: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen blant Hedmarks kommuner Tabell 13: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen i Sverige Tabell 14: Pendling og egendekningsandeler innen bygg- og anleggsnæringen blant Dalarnas kommuner Tabell 15: Grensependling mellom Norge, Sverige og Danmark Tabell 16: Grensependling mellom Norge og Sverige Tabell 17: Svensk fylkesfordelt utvikling i antall grensependlere innen bygg- og anlegg (2009) 43 Tabell 18: Kommunefordelt utvikling i antall grensependlere innen bygg- og anlegg i Dalarna (2009) Tabell 19: Antall elever totalt og på bygg og anlegg 2007/08 og 2011/ Tabell 20: Videregående elever på Bygg- og anleggsfaget i Hedmark... 53

9 SAMMENDRAG Ser en nasjonalt på trendene innen sysselsetting og utdanning ser det ut til at aktivitetsveksten i næringen i Norge baserer seg dels på import av arbeidskraft, mens det på svensk side i større grad er egenrekrutteringsvekst. Sysselsetting Bygg og anleggsnæringen i begge land har hatt god sysselsettingsvekst siden 2003, med unntak av et fall i På norsk side er det mulig å se utviklingen fram til og med året 2011, mens det på svensk side er statistikk fram til og med året Den positive utviklingen har også kommet våre fylker i prosjektområdet til gode. På svensk side viser sysselsettingsstatistikken at det i 2010 var sysselsatte i Dalarna innen bygg og anleggsnæringen. Det tilsier en vekst på 23 prosent de siste 7 årene. Dalarna fikk kun en utflating i vekstkurven i 2009 og ble dermed i klart mindre grad enn de øvrige fylkene i prosjektområdet «rammet» av ettervirkningene av finanskrisen. Selv om det har vært god vekst på 2000 tallet i både Dalarna og Värmland sett under ett, ligger utviklingen i begge fylker godt under utviklingen i Stockholm og Uppsala, som hadde i overkant av 30 prosent vekst fra Veksten i de to sistnevnte fylker er også sterkere enn for landet totalt. På norsk side ser vi mye av det samme utviklingsforløpet. God vekst etter 2003 med unntak av et fall i Akershus skiller seg ut i prosjektområdet med en vekstkurve godt over landet totalt. I Hedmark var det i arbeidsplasser innen bygg og anleggsnæring, en vekst på ca. 25 prosent siden Veksten er litt svakere enn i Oslo, men sterkere enn i nabofylket Oppland. Å sammenligne siste års antall sysselsatte med år 2000 gir ikke et helt korrekt bilde av utviklingen pga. omlegginger i de offisielle næringsstatistikkene i 2002 og Ser vi kun på utviklingen siden 2008 viser statistikken at det var en vekst på 2 prosent i antall sysselsatte innen bygg og anleggsnæringen i Sverige ( ). Det er her kun Blekinge og Västernorrland som hadde et fall. Dalarna hadde en økning i antall arbeidsplasser i næringen på 6 prosent. I Norge økte antall arbeidsplasser innen bygg og anlegg i perioden med 3 prosent. Det er spesielt god vekst i denne perioden på Sørlandet og Sør Vestlandet. For Hedmarks del var det et fall på 2 prosent. I nabofylket Oppland holdt nivået seg stabilt, mens det var vekst i øvrige deler av prosjektområdet. På bransjenivå viser de siste år statistikker at anleggsvirksomhet og virksomheter som kan knyttes til ferdigstilling av bygg og rehabilitering/oppussing og tilbygg (ROT) utgjør en 7

10 større andel av bygg og anleggsvirksomheten i Dalarna enn i Hedmark, mens bildet er motsatt for entreprenørvirksomhet knyttet til nybygg. På nasjonalt nivå er det relativt liten forskjell mellom landene i andel ansatte i anleggsvirksomhet, men innen byggevirksomhet ser det ut til at nybyggaktiviteten veier tyngre i Norge. I begge land er det en meget skjev kjønnsfordeling innen bygg og anlegg, og hovedtyngden av kvinnene i næringen er i stor grad sysselsatte i høyere/administrative stillinger. Felles for alle fylkene på både norsk og svensk side av prosjektområder er at kvinneandelene er større innen anleggsrettet enn byggrettet virksomhet. Bygg og anleggsbransjens betydning Målt i antall arbeidsplasser er bygg og anleggsnæringen av større betydning for den totale sysselsettingen i Dalarna og Hedmark enn for landet totalt. I Hedmark utgjorde antall arbeidsplasser i nevnte næring 8,3 prosent av totalt antall arbeidsplasser i 2011, mens den nasjonale andelen var på 7,7 prosent. I Dalarna var andelen i 2010 på 8,2 prosent, 1,4 prosentpoeng over den nasjonale andelen. Hedmark plasserer seg ca. på midten i en nasjonal rangering av fylkene, mens det er kun 2 fylker i Sverige som kommer høyere opp enn Dalarna. Blant Hedmarks 22 kommuner er det 6 som har en lavere andel sysselsatte innen bygg og anleggsnæringen enn landet totalt. Størst betydning synes næringen å ha i Østerdalen og deler av Glåmdalen. I Dalarna er det kun Falun som har en lavere andel sysselsatte innen bygg og anlegg enn landet totalt, men det må bemerkes at det blant fylkets kommuner kun er Borlänge som sysselsetter flere enn Falun innen nevnte næring. Egendekning og innenlandsk pendling Ved å sammenligne statistikker over antall sysselsatte etter arbeidssted og bosted i byggog anleggsnæringen har vi beregnet egendekningsgrader for fylkene og kommunene i Dalarna og Hedmark. I Hedmark viser egendekningsgraden at det er en klar underdekning i antall arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Dvs. færre arbeidsplasser enn bosatte i næringen. Tallene kan tolkes som at det er stor grad av utpendling fra fylket, men statistikken må brukes med forsiktighet da arbeidssted er ut fra bedriftens forretningsadresse. På kommunenivå er det et fåtall av kommunene i Hedmark med positiv egendekning. Hamar skiller seg ut med høy nettoinnpendling innen bygg og anlegg. Det skyldes deres funksjon som et regionsenter, og mange bosatte i nabokommunene arbeider i Hamar. I Dalarna er det også underdekning, men forskjellen i sysselsatte etter bosted og arbeidssted er ikke, hverken i absolutte eller relative størrelser, så stor som i Hedmark. På kommunenivå i Dalarna skiller Borlänge seg ut med relativt mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg i forhold til antall bosatte innen nevnte næring. En god del av de som er registrert bosatt i Falun har sannsynligvis sitt arbeidsted i Borlänge. Det samme gjelder nok for en relativt stor andel av de som er bosatt i Säter kommune. 8

11 Grensependling Våre analyser viser også at innpendlingen fra Sverige til Norge har tiltatt ganske kraftig på 2000 tallet og en del av dette kan tilskrives økt innpendling innen bygg og anleggsbransjen. Denne utviklingen er høyst gjeldende de siste årene. Det er grensekommunene i Värmland som topper lista over grensependlere innen bygg og anlegg. I Eda var andelen på hele 42 prosent i Eller så finner vi også kommuner i Dalarna og Västra Götaland med en andel på over 10 prosent. Siden det er så mange Värmlandskommuner med en relativt høy andel grensependlere innen bygg og anlegg, skiller fylket Värmland seg tydelig ut som det dominerende grensependlingsfylket i Sverige. Hele 16 prosent av de som er registrert bosatt i Värmland innen bygg og anlegg arbeider i Norge. Jämtland og Dalarna følger deretter med en andel på 4 prosent. I Dalarna er det spesielt kommunene Vansbro, Älvdalen og Malung som er med på å trekke opp totalandelen for fylket. Fra Norge til Sverige er pendlingen av et meget beskjedent omfang. Utdanning Det har vært en jevn vekst både nasjonalt og for Dalarna i antall bygg og anleggsfagelever på 2000 tallet frem til 2009, deretter utflating. Antall som begynner på faget fikk et fall i 2009, men pilene peker nå opp over igjen. Utdanningsstatistikken tyder på at faget har fått økt popularitet i Sverige, og også i Dalarna, siden andelen av totalt antall elever som begynner på faget har tiltatt de senere årene. De siste årene har det også vært god vekst i antall uteksaminerte innen bygg og anleggsfaget i Dalarna og veksten har vært sterkere enn for landet totalt. Gjennomstrømningen på bygg og anleggsfaget i Dalarna er meget høy, eller sagt på en annen måte; frafallsprosenten er meget lav. Andelen som fullførte bygg og anleggsutdanningen etter 5 år i Dalarna i 2011 var på 95 prosent. Snittet for alle fag var rundt 20 prosentpoeng lavere. De nasjonale tallene viser også høy gjennomstrømning på byggfaget, men er likevel 5 prosentpoeng lavere enn i Dalarna. Sammenligninger vi gjennomstrømningen på byggfag, målt i 2011, med samtlige fylker i landet, plasserer Dalarna seg på øvre halvdel, men det er svært liten forskjell i gjennomstrømningen blant de 11 fylker som kommer best ut og det er hele 15 fylker med en andel på over 90 prosent. På norsk side går trenden motsatt veg. Både nasjonalt og i Hedmark spesielt, har det vært en nedadgående utvikling i antall elever som begynner på bygg og anleggsfag. Det har vært litt vekst i totalt antall videregående elever, så det kan se ut til at fagets popularitet er dalende tall for gjennomstrømning i Norge viser en lav andel som har fullført og bestått etter 5 år innen bygg og anleggsfag. For Byggfag er andelen 55,4 prosent og for tekniske byggfag 52,2 prosent. I Hedmark og Oppland er andelen i 2010 som har fullført yrkesfagutdanningen etter 5 år under landsgjennomsnittet. Vi kan ikke ut fra denne statistikken anslå gjennomstrømningsgraden for byggfag i prosjektområdet. Sannsynligvis 9

12 er den forholdsvis lav, siden både de nasjonale gjennomstrømningstallene på byggfag og blant fylkene i prosjektområdet på yrkesfag er lave. Hva skyldes det så at det er en negativ utvikling i antall elever som ønsker å begynne på bygg og anleggsteknikk i Norge? Har yrket fått lavere status, er det en generell trend at dagens norske ungdommer ikke ønsker å utdanne seg til fysiske yrker med mye utearbeid, eller er det mangel på kunnskap om studiet og jobbmulighetene i etterkant? Østlandsforskning har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant 10 klassinger i Hedmark, hvor temaene var deres oppfatninger av bygg og anleggsbransjen og bygg og anleggsstudiet på videregående skole. Blant de som ikke kan tenke seg et sånt utdanningsforløp var hovedgrunnene «liten interesse for faget», «manglende kunnskap om hva utdanningen går ut på» og «at de vet for lite om arbeidsmulighetene etterpå». På spørsmål om elevenes oppfatning av bygg og anleggsfaget var det en overvekt av elevene som mente utdanningen passet best for gutter. Disse resultatene indikerer at økt informasjon ut til skolene om studiet, i kombinasjon med å få bukt med elevenes tradisjonelle kjønnsrolletenkning, kan gi vekst i antall elever på bygg og anleggsfaget framover. Økt satsing på arbeidslivsfag rettet mot bygg og anleggsnæring kan også være en fruktbar vei å gå. I tillegg til å gi elevene et bedre innblikk i hva yrket går ut på kan det også ha positiv effekt at det satses mer på informasjon til ungdomsskoleelevene fra de elever som går på bygg og anleggsfag i videregående skole. Østlandsforskning har også nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant elever på bygg og anleggsteknikk, hvor elevene blant annet ble spurt om de vil anbefale utdanningen til andre. Resultatene viste at en klar overvekt vil det. 10

13 1 NÆRINGS- OG ARBEIDSPLASSUTVIKLING Det vanligste målet på næringsutvikling er bruttoprodukt eller bearbeidingsverdi. For å kunne tallfeste dette på regionalt nivå må man bruke regionalfordelt nasjonalregnskap. Regionalfordelte nasjonalregnskapstall produseres ikke fortløpende og vi måtte i så tilfelle basere oss på relativt gamle tall. Vi velger derfor heller å operasjonalisere næringsutvikling som utvikling i sysselsatte eller antall arbeidsplasser. Selv om ulike næringer har ulik arbeidskraftintensitet, og selv om den endres over tid, kan bruk av denne faktoren forsvares med at det er klare koblinger mellom struktur og utvikling i bruttoprodukt og i sysselsetting. Det kan faktisk hevdes at sysselsetting kan være vel så relevant i analyser av næringers regionale betydning fordi den ofte er mer lokal enn andre verdiskapningskomponenter som kapitalutgifter og avkastning. I våre analyser vil vi altså beskrive bygg og anleggsbransjens betydning i det geografiske prosjektområdet ved hjelp av sysselsettingsstatistikk. Analysene av næringsstruktur vil i stor grad basere seg på bruk av lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et uttrykk for om en gitt næring er sterkere eller svakere representert i en region enn det er i forhold til en større referanseregion. Som referanseregioner bruker vi Norge og Sverige. Før vi dukker ned i prosjektområdet kan det være greit å ta et nasjonalt overblikk over utviklingen innen bygg og anleggsbransjen. 1.1 Sysselsetting i bygg- og anleggsbransjen nasjonale trekk En næring i god vekst på midten av 2000 tallet I følge de statistiske sentralbyråene i Norge og Sverige er det i dag i ca sysselsatte i bygg og anleggsbransjen i Norge og om lag flere i Sverige. Sentralbyråenes nasjonale tall gjelder for de som bor og jobber i landet. I tillegg kommer dermed de som ikke er registrert bosatt, dvs. innleid utenlandsk arbeidskraft, sesongarbeidere, ansatte i utenlandske foretak og grensependlere. Det er i liten grad arbeidskraftbevegelse fra Norge til Sverige, mens det er et visst omfang den andre vegen. På næringsnivå er det mangelfull offentlig statistikk over det totale omfanget av dette, men det publiseres tall for grensependlingen mellom Norge, Sverige og Danmark i statistikkbanken Statnor. Sist publiserte tall var for året 2009 og viste at det var pendlere i bygg og anleggsbransjen fra Sverige til Norge. Motsatt veg var tallet beskjedne 17. Samme året var det 590 svenske 11

14 bygg og anleggsarbeidere som pendlet til Danmark, mens det kun var registrert 11 personer innen samme næring som pendlet motsatt veg. Samlet var det dermed ca bygg og anleggsarbeidere i Sverige som arbeidet i nabolandene Norge og Danmark. Dette indikerer at de nasjonale statistikkene fra de respektive sentralbyråene i Norge og Sverige viser litt for lave tall for sysselsatte etter arbeidssted i Norge (antall arbeidsplasser) og litt for lave tall for sysselsatte etter bosted i Sverige (antall arbeidstakere). Vi vil i kapitlet om mobilitet over grensen se nærmere på pendlingsstrømmene over grensen og drøfte dette på fylkesnivå og ned på kommunenivå i hovedprosjektområdet. I den videre drøftingen i dette kapitlet vil vi bruke de nasjonale tall fra SSB og SCB. Hvordan har så sysselsettingen i bygg og anleggsbransjen utviklet seg de senere årene? Figuren nedenfor viser utviklingen etter årtusenskiftet. På norsk side er det publisert tall til og med 2011 og på svensk side til og med Fra 2000 til 2011 var det en vekst i antall arbeidsplasser i næringen i Norge på 32 prosent. Tilsvarende vekst var det på svensk side i perioden Til sammenligning var det i samme periode en vekst i totalt antall arbeidsplasser Norge og Sverige på henholdsvis 23 og 8 prosent. Det har vært spesielt god vekst i begge land i perioden I 2009 falt aktiviteten og dermed sysselsettingen i kjølvannet av finanskrisen. De to siste årene har aktiviteten igjen tatt seg noe opp. Det må her nevnes at næringsstatistikken ble lagt om i begge land i 2002 og 2008 (derfor 2008 ny i figuren), som gjør at tallene ikke er helt sammenlignbare for hele tidsserien, men uansett så avtegnes det et bilde av en næring med en bedre veksttakt en den totale sysselsettingen i begge sine respektive land. 12

15 Figur 1: Sysselsatte i bygg og anleggsbransjen i Norge og Sverige, Norge Sverige ny Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Bransjemessige trekk Går vi ned på bransjenivå vil vi se at det er en litt ulik sammensetning av aktiviteten innen bygg og anleggsnæringen i Norge og Sverige. I Norge utgjør nybyggaktiviteten (oppføring av bygninger) en tydelig større andel av den totale bygg og anleggsaktiviteten enn i Sverige. Anleggsvirksomhet utgjør en litt større andel i Norge, mens det er motsatt bilde innen VVS, el. installasjon etc. Innen ferdiggjøring av bygninger er andelen tydelig større i Sverige. Den virksomheten omfatter stukkatørarbeid, gulvlegging, tapetsering, montering av dører/ vinduer/kjøkken garderober etc. Det finnes ikke offentlig statistikk som viser hvor store andeler av virksomhetene som er rettet mot nybygg og ROT markedet, men bransjefordelingen kan tyde på at nybyggmarkedet utgjør en større del av den totale byggeaktiviteten i Norge enn i Sverige. 13

16 Figur 2: Bransjefordelt andel sysselsatte innen bygg og anlegg nasjonalt og i prosjektområdet. Sverige 2010, Norge Andel av sysselsatte etter arbeidssted innen bygg og anlegg. Sverige Andel av sysselsatte etter arbeidssted innen bygg og anlegg. Norge Sverige Dalarnas län Värmlands län Uppsala län Stockholms län Andra specialiserade bygg och anläggningsentreprenörer 433 Firmor för slutbehandling av byggnader 432 Elinstallationsfirmor, VVS firmor och andra bygginstallationsfirmor 431 Rivningsfirmor; firmor för mark och grundarbeten 42 Anleggsvirksomhet 41 Oppføring av bygninger Norge Oppland Hedmark Oslo Akershus Andra specialiserade bygg och anläggningsentreprenör er 433 Firmor för slutbehandling av byggnader 432 Elinstallationsfirmor, VVS firmor och andra bygginstallationsfirmor 431 Rivningsfirmor; firmor för mark och grundarbeten 42 Anleggsvirksomhet 41 Oppføring av bygninger Prosentandel Prosentandel Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Kjønns og alderssammensetning i næringen Bygg og anleggsnæringen har vært og er fremdeles meget mannsdominert. Andel kvinner sysselsatt i næringen har på hele 2000 tallet holdt seg stabil på rundt 8 prosent i begge land. Ser vi på kvinneandelen som velger å utdanne seg innen bygg og anleggsteknikk, så viser den et enda skjevere kjønnsbilde i Norge, mens andelen i Sverige har tatt seg opp de senere årene og samsvarer i større grad med sysselsettingsstatistikken. Likevel er det fremdeles slik at kvinnene i begge land i stor grad er å finne innen administrative yrker. De norske og svenske yrkesstatistikkene for 2010 viser dette med tydelighet. Kvinner utgjør kun 2 prosent av de som er registrert med yrket bygg og anleggsarbeidere i både Norge og Sverige (Kilde: SCB og SSB). Alderssammensetningen innen bygg og anleggsnæringen er forholdsvis sammenfallende i Norge og Sverige. Det er en litt større andel av de helt yngste i Norge og en litt større andel av de helt eldste i Sverige. Om 10 år vil ca. 15 prosent av de som i dag er ansatte i næringen i Norge og ca. 20 prosent i Sverige bli pensjonister. Utfordringen blir dermed å sørge for god ettervekst i næringen. 14

17 Figur 3: Alderssammensetning innen bygg- og anleggsnæringen, nasjonalt år 17% 21% år 65% 66% år 11% 11% Aldersfordeling bygg og anlegg Sverige år 3% 5% Aldersfordeling byggog anlegg Norge 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% 55% 60% 65% 70% Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Skiller vi aldersstrukturen ned på et grovt bransjenivå vil vi se at det på norsk side kan bli spesielt store utfordringer innen anleggsvirksomheten om år med en relativt høy andel av de som i dag er i arbeid som går av med pensjon. På svensk side har vi ikke hatt tilgang til samme type statistikk. Tabell 1: Aldersstruktur bransjenivå, Norge. 41 Oppføring av bygninger 2011 Sysselsatte personer etter bosted 42 Anleggsvirksomhet 43 Spes. bygge og anleggsvirksomhet Totalt år 6 % 3 % 6 % 5 % år 11 % 6 % 12 % 11 % år 34 % 24 % 34 % 33 % år 33 % 41 % 32 % 33 % år 14 % 25 % 14 % 15 % år 2 % 1 % 2 % 2 % N Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. 1.2 Arbeidsplassutvikling i prosjektområdet I hvor stor grad har så den nasjonale veksten i antall arbeidsplasser innen bygg og anleggsbransjen kommet fylkene i vårt prosjektområde til gode? Ser vi først på svensk side, så viser sysselsettingsstatistikken at det i 2010 var sysselsatte i Dalarna innen byggog anleggsnæringen. Det tilsier en vekst siden 2000 på 18 prosent og en vekst de siste 7 15

18 årene på 23 prosent. Dalarna fikk kun en utflating i vekstkurven i 2009 og ble dermed i klart mindre grad enn de øvrige fylkene i prosjektområdet «rammet» av ettervirkningene av finanskrisen. Selv om det har vært god vekst på 2000 tallet i både Dalarna og Värmland sett under ett, ligger utviklingen i begge fylker godt under utviklingen i Stockholm og Uppsala, som hadde i overkant av 30 prosent vekst fra Veksten i de to sistnevnte fylker er også sterkere enn for landet totalt. Figur 4: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det svenske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = Stockholms län 03 Uppsala län 17 Värmlands län 20 Dalarnas län Sverige Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. På norsk side ser vi mye av det samme utviklingsforløpet innen bygg og anlegg som på svensk side. God vekst etter 2003 med unntak av et fall i Akershus skiller seg ut med en vekstkurve godt over landet totalt. I Hedmark har det vært en vekst på ca. 25 prosent siden Veksten er litt svakere enn i Oslo, men sterkere enn i nabofylket Oppland. 16

19 Figur 5: Utvikling i antall sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen etter arbeidssted i det norske prosjektområdet og nasjonalt, indeksert 2003 = Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland Norge Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB. Tabell 6 og 7 viser utviklingen siden 2008 i både antall arbeidsplasser og antall som arbeider innen bygg og anleggsnæringen for fylkene i Norge og Sverige. Å gå tilbake til 2008 er interessant av to årsaker. For det første er statikken fra 2008 helt sammenlignbar med ferskeste statistikk fordi næringsinndelingen i SSB og SCB ble lagt litt om det året. For det andre får vi fanget opp i hvor stor grad næringen i de enkelte fylker har klart å ta seg opp igjen etter finanskrisen. I Norge økte antall arbeidsplasser innen bygg og anlegg i perioden med 5 520, dvs. 3 prosent vekst. Det er spesielt god vekst i denne perioden på Sør og Sør Vestlandet. For Hedmarks del gikk antall arbeidsplasser i bygg og anlegg ned med 181, dvs. et fall på 2 prosent. I nabofylket Oppland holdt nivået seg stabilt. Antall bygg og anleggsansatte bosatt i Hedmark gikk også ned med 2 prosent i samme periode, mens fallet var på 1 prosent i Oppland. Differansen mellom antall arbeidsplasser og antall bosatt kan gi et bilde av egendekningsgraden og dels pendling, noe vi vil komme nærmere tilbake til i et senere kapittel. I Sverige var det en vekst på 2 prosent i antall sysselsatte i bygg og anleggsnæringen. På fylkesnivå er det kun Blekinge og Västernorrland som hadde fall i antall arbeidsplasser og antall bosatte som jobber innenfor næringen. Dalarna hadde en økning i antall arbeidsplasser på 6 prosent og 5 prosent vekst i antall bosatte innen næringen. 17

20 Tabell 2: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted , Norge. Antall sysselsatte etter arbeidssted Vekst % vis vekst 01 Østfold % 02 Akershus % 03 Oslo % 04 Hedmark % 05 Oppland % 06 Buskerud % 07 Vestfold % 08 Telemark % 09 Aust Agder % 10 Vest Agder % 11 Rogaland % 12 Hordaland % 14 Sogn og Fjordane % 15 Møre og Romsdal % 16 Sør Trøndelag % 17 Nord Trøndelag % 18 Nordland % 19 Troms Romsa % 20 Finnmark Finnmárku % 21 Svalbard % 22 Jan Mayen Kontinentalsokkelen % Norge % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Antall sysselsatte etter bosted Vekst % vis vekst 01 Østfold % 02 Akershus % 03 Oslo % 04 Hedmark % 05 Oppland % 06 Buskerud % 07 Vestfold % 08 Telemark % 09 Aust Agder % 10 Vest Agder % 11 Rogaland % 12 Hordaland % 14 Sogn og Fjordane % 15 Møre og Romsdal % 16 Sør Trøndelag % 17 Nord Trøndelag % 18 Nordland % 19 Troms Romsa % 20 Finnmark Finnmárku % 21 Svalbard Jan Mayen Kontinentalsokkelen Norge % Tabell 3: Antall sysselsatte etter arbeids- og bosted , Sverige. Antall sysselsatte etter arbeidssted Vekst % vis vekst 01 Stockholms län % 03 Uppsala län % 04 Södermanlands län % 05 Östergötlands län % 06 Jönköpings län % 07 Kronobergs län % 08 Kalmar län % 09 Gotlands län % 10 Blekinge län % 12 Skåne län % 13 Hallands län % 14 Västra Götalands län % 17 Värmlands län % 18 Örebro län % 19 Västmanlands län % 20 Dalarnas län % 21 Gävleborgs län % 22 Västernorrlands län % 23 Jämtlands län % 24 Västerbottens län % 25 Norrbottens län % Sverige % Antall sysselsatte etter bosted Vekst % vis vekst 01 Stockholms län % 03 Uppsala län % 04 Södermanlands län % 05 Östergötlands län % 06 Jönköpings län % 07 Kronobergs län % 08 Kalmar län % 09 Gotlands län % 10 Blekinge län % 12 Skåne län % 13 Hallands län % 14 Västra Götalands län % 17 Värmlands län % 18 Örebro län % 19 Västmanlands län % 20 Dalarnas län % 21 Gävleborgs län % 22 Västernorrlands län % 23 Jämtlands län % 24 Västerbottens län % 25 Norrbottens län % Sverige % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SCB. 18

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Fakta om Norges kommuner Nøkkeltall for Elverum kommune Eldrebølgen slår inn i din kommune Slik virker finanskrisen lokalt Næringsliv, barnehager, skole og omsorg

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Vansbro. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Vansbro. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Vansbro Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 52/2014 Tittel: Vansbro Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland

Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland Befolkningsutvikling, arbeidsmarked og interaksjon i grenseland Merethe Lerfald, Østlandsforskning Arvika, 16.september 2014 1. Om geografien i Sverige-Norge-programmet 2. Befolkningsutviklingen 3. Sysselsettings-

Detaljer

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Säter Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 51/2014 Tittel: Säter Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling,

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting av Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Smedjebacken. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Smedjebacken. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 50/2014 Tittel: Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Industriutvikling i Gudbrandsdalen

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen Tittel: Forfatter:

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Regional analyse Rendalen 2013

Regional analyse Rendalen 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Rendalen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 42/2014

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer