STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Befaringer: Odd Geiran, Oslo klage på avslått utslippssøknad på hytte på gnr. 200 bnr. 4 ved Austlid SAKER TIL BEHANDLING: Sak 57/09 Sak 58/09 Sak 59/09 Sak 60/09 Sak 61/09 Sak 62/09 Sak 63/09 Sak 64/09 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET DELEGERING AV MYNDIGHET TIL LEDEREN I PLANUTVALGET INNREGULERING AV BUSSHOLDEPLASS - BLEKENVEGEN / RV 255 REGULERINGSENDRING "SKEIBO" I TIDLIGERE GODKJENT REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M. - NY EHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE REGULERINGSPLAN FOR GANG/SYKKELVEG LANGS FV 341 I HOLSBAKKAN STATSKOG SF- SØKNAD OM DEPONERING AV MASSE OG UTVIDELSE AV STARTPLASS FOR HUNDEKJØRINGSLØYPE VED ASTRIDBEKKEN GNR. 238 BNR.1. ARNE MØLLERSTUEN- SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FRA SETERHUS G/BNR238/1/684 I KITTILBULIA. Sak 65/09

2 ODD GEIRAN, OSLO- KLAGE PÅ AVSLÅTT UTSLIPPSSØKNAD PÅ HYTTE PÅ GNR. 200 BNR.4 VED AUSTLID. Sak 66/09 Sak 67/09 Sak 68/09 Sak 69/09 ARNE MØLLERSTUEN- SØKNAD OM OPPSETTING AV SETERHUS OG FJØS I KITTILBULIA. GNR. 238 BNR. 1. FNR SIMEN AULSTAD, OLSTAD- SØKNAD OM FRADELING AV TO UBEBYGDE TOMTER GNR. 60 BNR.1 FNR 2 OG 3 PÅ GAMMELSETRA. TOR MAGNE ASK- SØKNAD OM TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR. 186 BNR. 9 I SVARTTJERNLIA NORD. NY PLANDEL TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN KOMMUNESTYRETS ADGANG TIL Å DELEGERE OPPGAVER OG KOMPETANSE DELEGASJONSREGLEMENT ( ETTERSENDES) Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Jan Erik Kritiansen Leder Gudmund Forseth Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 09/721 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/09 Planutvalget Saksbehandler: Liv Snerting REFERATSAKER PLANUTVALGET Forslag om fartsgrense 40 km/t langs Segalstadsetervegen i Gausdal kommune 2. Gamle banken i Vestre - omregulering Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning Side 3 av 35

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 09/724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/09 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 73/09 BYAR//SMBR GNR 107/108 Strand Espedalen AS, Pb.116, Skurva, Lillehammer Søknad innvilget TILLATELSE TIL ENKLE TILTAK - VANNBEHANDLINGSANLEGG PÅ GNR 107 BNR 108 I ESPEDALEN FJELLGREND. TILTAKSH.; STRAND ESPEDALEN AS 09/ DS 74/09 LAND/CAHO V83 Ødegårdskjølen vegselskap v/jostein Frøyse, Svingvoll Søknad innvilget UTBEDRING AV SKOGSBILVEGER LIAVEGEN, VOLLAVEGEN OG HØGKJØLVEGEN I GAUSDAL 09/ DS 75/09 BYAR//BJNY GNR 225/134 Terje Seielstad, 2652 Svingvoll Søknad innvilget RAMMETILLATELSE FOR TILBYGG TIL FORRETNING PÅ SEGALSTAD SETER GNR.225 BNR.134 TILTAKSHAVER: TERJE SEIELSTAD. 09/ DS 76/09 BYAR//BJNY GNR 210/33 Bjørn Amundsen,Hattemakerlia 88,2019 SKEDSMOKORSET Søknad innvilget MELDING OM INNBYGGING AV CARPORT GNR/BNR 210/33 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: BJØRN AMUNDSEN 08/ DS 77/09 BYAR/BYSA/BJNY GNR 131/38 Gausdal kommune Eiendomsavdeling Søknad innvilget DISPENSASJON FOR HEIS OG ANSVARSRETT FOR TAK FOLLEBU SKOLE GNR.131 BNR. 38. TILTAKSHAVER: GAUSDAL KOMMUNE. 09/ DS 78/09 BYAR/BYSA/BJNY GNR 128/16 Jan Over Bratrok, Sørheim, Follebu Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - GARASJE MED BODER GNR/BNR 128/16 I FOLLEBU. TILTAKSHAVER: JAN OVE BRATROK. 09/ DS 79/09 BYAR//BJNY GNR 180/11 Rolf Holmøy, Peder Holtersv. 21, 1168 Oslo Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR 180 BNR 11 TOMT NR 9 I SLÅSETER HYTTEFELT. TILTAKSHAVER ROLF HOLMØY 09/ DS 80/09 BYAR//SMBR GNR 103/31 Berit Østensen Solbakken, Blåklokkeveien 18, 2611 Lillehammer Søknad innvilget Side 4 av 35

5 Sak 58/09 MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR 103 BNR 31 I FINNTJERNMARKA. TILTAKSHAVER; BERIT ØSTENSEN SOLBAKKEN 09/ DS 81/09 BYAR//SMBR GNR 159/31 Ivar Arne Nordrum, 2651 Ø. Gausdal Søknad innvilget MELDING OM TILTAK OPPFØRING AV REDSKAPSHUS PÅ GNR. 159 BNR. 1 NORDRUM. TILTAKSHAVER IVAR ARNE NORDRUM 09/ DS 82/09 BYAR//BJNY GNR 135/12/0/9 Arnfinn Skaldehaug, Olasvingen 6, 1684 Vesterhaug Søknad innvilget MELDING OM TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR 135 BNR 12 SNR.9 SKEIKAMPEN FJELLANDSBY - TILTAKSHAVER A SKALDEHAUG. DS-83/09 under behandling 09/ DS 84/09 BYAR//BJNY GNR 207/102 Kjell Lier,Gjerderudvn. 5, 2150 Årnes Søknad innvilget MELDING OM TILTAK- INNBYGGING AV TERASSE GNR 207 BNR 102 PÅ LIESETER. TILTAKSHAVER KJELL LIER. 09/ DS 85/09 BYAR//SMBR GNR 32/4 Gausdal kommune v/eiendomsavd Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK- INNSTALLERING AV HEIS VED GAUSDAL U.SKOLE, GNR 32 BNR 4. TILTAKSHAVER: GAUSDAL KOMMUNE 09/ DS 86/09 BYAR//BJNY GNR 131/3 Jan Erik Rundsveen,Kveinnvegen 94,2656 FOLLEBU Søknad innvilget MELDING OM OPPFØRING AV VERANDA GNR 131 BNR 3 I FOLLEBU TILTAKSHAVER JAN ERIK RUNDSVEEN 09/ DS 87/09 BYAR//BJNY GNR 225/48 Gausdal kommune, anleggstjenesten, Søknad innvilget RIVING AV UTHUS GNR 225 BNR 48 - TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE ANLEGGSTJENESTEN 09/ DS 88/09 BYAR//BJNY GNR 103/3/11 Gunnar Skjelsvold,,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget MELDING OM TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR 103 BNR 3 FNR 11 I FINNTJERNMARKA. TILTAKSHAVER GUNNAR SKJELSVOLD. 09/ DS 89/09 BYAR//BJNY GNR 56/7 Kornhaugparken AS, Kluftvegen 18, 2656 Follebu Søknad innvilget RIVINGSTILLATELSE FOR BØDAL SKOLE GNR/BNR 56/7. 09/ DS 90/09 BYAR//SMBR GNR 209/23 Sissel Hanne Grimsrud, Jotunvn. 15, 1405 Langhus Søknad avslått Side 5 av 35

6 Sak 58/09 MELDING OM TILTAK - OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR 209 BNR 23 I SVARTTJERNLIA, SKEI. TILTAKSHAVER; SISSEL HANNE GRIMSRUD DEL.Saknr. 91/09 går ut. 09/ DS 92/09 BYAR//SMBR GNR 238/1/242 Morten Fredslund Petersen og Merete Rindal,, Søknad innvilget RAMMETILLATELSE FOR TILBYGG, HYTTE GNR 238 BNR 1 FNR 242 PÅ VÆRSKEI TILTAKSHAVER; MORTEN FREDSLUND PETERSEN OG MERETE RINDAL 09/ DS 93/09 LAND/CAHO Q 33 Statskog v/kjell Bratlien Søknad innvilget SØKNAD OM ENDRA VEGAVGIFT PÅ LIUMSETERVEGEN AL GAUSDAL STATSALMENNING 09/ DS 94/09 LAND/CAHO V 83 Svein inge Kalstad, 2653 V. Gausdal Søknad innvilget SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG PÅ SØNDRE KALSTAD GNR 1 BNR 1 M.FL. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 6 av 35

7 Gausdal kommune 7 Ark.: Arkivsaksnr.: 09/719 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/09 Planutvalget Saksbehandler: Gudmund Forseth DELEGERING AV MYNDIGHET TIL LEDEREN I PLANUTVALGET Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Med hjemmel i kommunelovens 10 nr.4, gir planutvalget lederen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, i tidsrommet fra og fram til første møte etter ferien SAKSOPPLYSNINGER: Tidligere år har det vært vanlig å delegere planutvalgets myndighet etter plan- og bygningsloven og annet lovverk som tilligger utvalgets myndighetsområde til lederen for planutvalget, gjeldende fra siste møtedato i juni fram til første møtedato i august. Bakgrunnen for dette er at det kan være vanskelig å kalle sammen et vedtaksført planutvalg i nevnte tidsrom på grunn av ferieavviklingen. Etter kommunelovens 10 pkt. 4 kan planutvalget gi lederen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. VURDERING: I ferietiden kommer det som regel inn en del saker som det er viktig å få avgjort forholdsvis raskt, men som administrasjonen ikke kan eller ønsker å behandle etter delegert myndighet. For at ikke saksbehandlingstiden skal bli unødig lang i denne perioden, er det hensiktsmessig at planutvalgets myndighet delegeres til lederen for planutvalget. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i kommunelovens 10 nr.4, gir planutvalget lederen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, i tidsrommet fra og fram til første møte etter ferien Side 7 av 35

8 Gausdal kommune 8 Ark.: L12 23 Arkivsaksnr.: 09/669 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 60/09 Planutvalget Saksbehandler: Linn Haugseth Sveen INNREGULERING AV BUSSHOLDEPLASS - BLEKENVEGEN / RV 255 Vedlegg: 1. Brev fra Vegselskapet Blekenvegen v/vidar Bakkestuen, datert Vedlegg: Brev fra Statens vegvesen til Vegselskapet Blekenvegen, datert Brev Vegselskapet Blekenvegen til Statens vegvesen, datert Utsnitt fra reguleringsplan for Rv. 255 Jørstad Segalstad Bru Andre saksdokumenter (ikke utsendt): E-post fra Else Bakkestuen til Torbjørn Moastuen, Statens vegvesen, datert E-post fra Else Bakkestuen til Øyvind Vaadal, Statens vegvesen, datert E-post fra Magne Flo, Oppland fylkeskommune til Gudmund Forseth m.fl., datert E-post fra Else Bakkestuen til Gausdal kommune, datert E-post fra Gudmund Forseth til Else Bakkestuen, datert SAMMENDRAG: Vegselskapet Blekevegen ønsker at det reguleres inn bussholdeplass langs riksveg 255 ved Blekenvegen. I gjeldende reguleringsplan er det regulert busslommer ca 260 meter sør og ca 320 meter nord for avkjøringa til Blekenvegen. Trafikksikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt da det er regulert gang- og sykkelveg langs hele strekningen. Administrasjonen anbefaler at planutvalget går i mot endring av reguleringsplan for Riksveg 255 Jørstad Segalstad Bru. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen har mottatt en henvendelse fra Vegselskapet Blekenvegen v/ Vidar Bakkestuen vedrørende innregulering av bussholdeplass langs riksveg 255 ved Blekenvegen, i tillegg til allerede innregulerte bussholdeplasser. Blekenvegen går mellom riksveg 255 og Øverbygdsvegen og er ca meter lang. Ca 200 meter av vegen ligger i Gausdal kommune, mens resterende ligger i Lillehammer kommune. Det er 15 husstander langs veien, hvorav tre i Gausdal. I følge vegselskapet har det vært uoffisiell busstopp ved Blekenvegen til alle tider. For området er det reguleringsplan for riksveg 255 Jørstad Segalstad Bru, vedtatt , som er gjeldende. Det er kun avkjøringa fra riksveg 255 og nedre del av Blekenvegen som er regulert i ovennevnte reguleringsplan. Side 8 av 35

9 Sak 60/09 I gjeldende reguleringsplan er det regulert inn bussholdeplass ca 260 meter sør og ca 320 meter nord for Blekenvegen. Videre er det regulert gang- og sykkelveg langs riksvegen. Planutvalget behandlet forespørsel fra Else Bakkestuen som referatsak nr. 8 i planutvalget Følgende tilbakemelding ble gitt: Planutvalget forutsetter at behovet for bussholdeplasser ble vurdert i forbindelse med planleggingen av Rv 255. Det antas at en busslomme i tillegg må bekostes av kommunen, noe som neppe vil bli prioritert. Planutvalget mener gangavstanden til planlagte busslommer i dette tilfellet er akseptabel, blant annet ut i fra at Gausdal er FYSAK-kommune. Statens vegvesen har i brev datert fra Vegselskapet Blekenvegen mottatt forespørsel om innregulering av busslommer på nevnte strekning. De har vist til plassering av busslommene i gjeldene reguleringsplan. VURDERING: Administrasjonen vurderer henvendelsen som en forespørsel til planutvalget om det bør igangsettes arbeid med å utarbeide/endre reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven 30. Dersom det skal innreguleres busslomme på strekningen må gjeldende reguleringsplan endres. Gjeldende reguleringsplan for riksveg 255 er snart gjennomført. Vegselskapet kom med ønske om at busslommene ble tatt inn i planen i Dette var etter at planen var vedtatt. Statens vegvesen har ved utarbeidelse av reguleringsplanen vurdert behovet for og plassering av bussholdeplasser langs hele strekningen. Avstanden fra avkjøringen til Blekenvegen til nærmeste bussholdeplasser, er ca 260 meter sørover og ca 320 meter nordover. Dette er å anse som en akseptabel avstand. Videre er det innregulert gang- og sykkelveg langs hele strekningen og denne er utbygd sammen med vegen. Man kommer derfor til og fra bussholdeplassene på en forsvarlig måte. Statens vegvesen har ikke tatt forespørselen fra Vegselskapet Blekenvegen til følge og har begrunnet det med følgende i brev datert : Når det gjelder ønske om busslommer ved Blekenvegen, henviser vi til plassering av busslommene i reguleringsplanen. Disse er plassert ca 300 m nord og sør for Blekenvegen. Med ny gang- og sykkelveg på strekningen anser vi det som forsvarlig å følge denne til busslommene. Administrasjonen kan ikke se at det er behov for ny bussholdeplass i tillegg til de som allerede er regulert inn i gjeldende reguleringsplan. Avstanden fra Blekenvegen er akseptabel og trafikksikkerheten er ivaretatt gjennom etablering av gang- og sykkelveg. Statens vegvesen har heller ikke etterkommet vegselskapets ønske. Administrasjonen anbefaler derfor at forespørselen om innregulering av bussholdeplass ved Blekenvegen / riksveg 255 ikke tas til følge, og at det ikke igangsettes endring av reguleringsplan for Riksveg 255 Jørstad Segalstad Bru. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Side 9 av 35

10 Sak 60/09 Under henvisning til plan- og bygningsloven 30 går planutvalget i mot at det fremmes forslag til endring av reguleringsplan for Riksveg 255 Jørstad Segalstad Bru, vedtatt , med tanke på innregulering av bussholdeplass ved Blekenvegen. Side 10 av 35

11 Gausdal kommune 11 Ark.: L Arkivsaksnr.: 06/188 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 61/09 Planutvalget Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING "SKEIBO" I TIDLIGERE GODKJENT REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M. - NY BEHANDLING Vedlegg: 1. Planutvalget, saknr. 21/ Fylkesmannen i Oppland, Brev datert Klage over Gausdal kommunes vedtak av 22. februar 2008 i sak 21/08 mindre vesentlig endring av Skeibo i reguleringsplan for Bokstad seter m.m. Klager: Hille Melbye Arkitekter AS 3. Oppdatert plan- og situasjonskart. SAMMENDRAG: Planutvalget godkjente mindre vesentlig reguleringsendring for Skeibo i saknr. 21/08. Vedtaket ble senere påklaget og opphevet av Fylkesmannen som konkluderte med at planendringen er vesentlig og må sluttbehandles av kommunestyret. Kommunen tar Fylkesmannens avgjørelse til etterretning og starter planbehandlingen på nytt. Forslag til reguleringsendring foreslås lagt ut til nytt offentlig ettersyn og oversendt berørte parter på ny høring. SAKSOPPLYSNINGER: I møte , saknr. 21/08, godkjente planutvalget mindre vesentlig reguleringsendring for Skeibo. Vedtaket ble senere påklaget av Hille Melbye Arkitekter AS, på vegne av familien Sundt. Det vises til vedlagte kopi av Fylkesmannens brev av , der han opphever planutvalgets vedtak. Fylkesmannen konkluderer med at planendringen er å anse som vesentlig endring av plan som må sluttbehandles av kommunestyret. Administrasjonen finner det mest hensiktsmessig at planbehandlingen startes på nytt. Planprosessen nytt varsel om oppstart av planarbeid Varsling om oppstart av arbeidet med endring av reguleringsplanen ble første gang kunngjort i lokalavisen GD I og med at det har gått så lang tid siden planarbeidet ble varslet har kommunen den på nytt varslet oppstart av planendringen som Skeikampen Vekst AS har fremmet. Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken på nytt varslet ved eget brev datert I forbindelse med forhåndsvarslingen har det innen fristen kommet inn 4 skriftlige merknader eller innspill til planprosessen som gjengis i det påfølgende: Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til oppstartvarselet. Side 11 av 35

12 Sak 61/09 Hille Melbye Arkitekter AS, På vegne av familien Sundt som eier av gnr 174 bnr 4 vil vi fremme de samme synspunkter som i brev av Vi vil gjenta følgende momenter: 1. Endring av bebyggelsesplan for område B7 er ikke ønskelig. Hus C3 kommer svært nær grensen til 179/4 og vil være dominerende og til sjenanse så nær det gamle tunet. 2. Vi vil videre be om at høyder for bebyggelsen ikke endres i forhold til gjeldende reguleringsbestemmelser. Når forslaget til reguleringsendring blir lagt ut til offentlig ettersyn, ber vi om å få tilsendt de aktuelle dokumenter. Svein Vier Simensen, Oslo, kopi av merknader fremsatt i brev datert i forbindelse med bygging på B7. Det vises til nabovarsel datert og mottatt Innledningsvis kommenteres at det synes å være en noe uklar merking av de ulike Skeibo-feltene med bokstaver. Vi legger til grunn at det dreier seg om det øverste feltet mot golfbanen. Vedrørende inntegnede parkeringsplasser til hus C3 anmoder vi vennligst om at disse plassene legges til østsiden av huset dvs til nåværende innkjøringsvei til hytte som er merket S4 Privat veg. Grunnen til dette er at det krever vesentlig mindre naturinngrep og det blir kortere og enklere kjørevei fram til C3. Veien fram til vår hytte tilhører oss og tåler ikke mye belastning. Vi har tidligere forsøkt utbedring av veien uten hell fordi det er løs grunn. Den inntegnede løsning betyr jo vesentlig lengre kjøredistanse og krav til fremkommelig vei, også på vinter med mye snø fordi veien lett blåser igjen. De totale anleggs- og vedlikeholdskostnader med å legge veien på østsiden ansees å være vesentlig mindre og som sagt med mindre naturinngrep enn på vestsiden. Videre anføres at det er en del forekomst av tiur og orrfugl som hekker og spiller om våren i akkurat dette området/skogsbelte samt ryper, særlig fra mars og utover. Derfor bør også utbygging skje så skånsomt som mulig og med så lite trafikk som mulig på vestsiden av hus C3. Vi anmoder vennligst om at denne protest og anmodning tas til følge. Svein Vier Simensen, Oslo, e-post datert Det vises til mottatt brev av 12 mai vedr reguleringsendring "Skeibo". Hvis jeg har oppfattet saksgangen riktig så startet det med at Kommunestyret den 25. sept 2003 vedtok reguleringsplan for Bogstad seter. "Skeibo" er del av Bogstad seter og omfatter feltene B6, B8 og B7. Det ble så utarbeidet og vedtatt en "Situasjonsplan" for bebyggelse av disse 3 feltene. Siden er det oppført 5 bygninger på felt B6 og 4 bygninger på B8. Deretter er det foretatt endringer både i antall bygg som ønskes oppført i B6 og B7 i forhold til "Situasjonsplan". Det er videre ønsket endringer vedr. parkeringsplasser, adkomstveier, grøntsone mm. i strid med "Situasjonsplanen". Fylkesmannen mener endringene er av vesentlig art om ber om at ny behandling i Kommunestyret. Er det over riktig oppfattet? Så sier dere i brevet fra kommunen at Skeikampen Vekst AS har igangsatt arbeid med endring av reguleringsplan for felt B6. Jeg har mottatt Nabovarsel undertegnet Knut Byfuglien datert ifm søknad om nybygg på B7. Jeg har anført kommentarer til dette i brev av med kopi til kommunen. Det jeg indirekte sier er at forslag til bl.a. parkeringsplasser er i strid med "Situasjonsplan". Det er jo forsåvidt det samme som Fylkeskommunen anfører nå i tillegg til andre forhold. Side 12 av 35

13 Sak 61/09 Som direkte nabo til B7 er jeg selvfølgelig interessert i særlig dette feltet. Betyr Fylkeskommunens pålegg at bygninger og parkering på B7 må gjøres på nytt og at jeg senere vil motta nytt Nabovarsel etc? Når kan dette forventes? Beskrivelse av forslaget til planendring og forslag til reguleringsbestemmelser. Endringene i planen omfatter flytting av atkomst til B6 fra Peer Gynt-vegen til Veslesetervegen. Begge disse vegene er private og det forutsettes at det gis vegrett for å benytte Veslesetervegen. De private atkomstvegene inn i feltet er utvidet fra variabel bredde, fra 2,5 til 5 meter, til en fast bredde på 6 meter. Traseen for grøntareal og skiløype er videreført i reguleringsendringen. Grøntareal/skiløype er justert til 5 meter bredde langs ved og 4 meter bredde langs nabogrense. Traseen er gjort noe smalere enn i gjeldende plan mellom felt B7 og B8. Etter felt B7 og B8 er den i gjeldene plan regulert til fire meter, slik at det vil være uproblematisk å redusere bredden på hele strekningen slik det er gjort i forslaget til endringer. Det er heller ikke her hovedskiløypa går. I vedtatt reguleringsplan er parkeringsområdene regulert til fellesområder felles parkeringsplass. I forslaget til reguleringsendring er privat parkering tatt inn i hovedformålet, men det er stilt samme krav til parkeringskapasitet som i gjeldende plan, det vil si 1,5 parkeringsplasser per leilighet. Videre er det foreslått å bygge parkeringskjeller under to av byggene ned mot Veslesetervegen. Parkeringskjelleren vil kunne romme 30 til 40 biler og vil ligge under bakken, slik at kun innkjøringa vil være synlig. Reguleringsplanen viser plassering og antall bygg som kan oppføres i området. Gjeldende plan har 4 bygg i felt B7 og B8, og 7 bygg i felt B6. Plasseringen av byggene er foreslått tatt ut av reguleringsplankartet og innarbeidet i en situasjonsplan. Den viser at i felt B7 er det foreslått oppført 3 bygg med en litt endret plassering. Felt B8 er uendret, mens i felt B6 er det tatt inn to nye bygg. Endringen medfører derfor ett bygg i tillegg til de som er i gjeldende reguleringsplan. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til byggeområde for utleieleiligheter. Dette formålet videreføres i forslaget til reguleringsendring. Reguleringsformålet er derfor uendret. Det samme gjelder byggegrensene mot veg. De er ikke forandret og går fortsatt 15 meter fra senterlinje. Når det gjelder utnyttingsgraden er den tilsvarende bestemmelsene i gjeldende plan, TU = 40 %. I henhold til Miljøverndepartementets veileder T-1459 vil dette bli BRA = 40 %. Administrasjonen er positiv til de endringene som er foreslått i planforslaget. Det at bilene plasseres i parkeringskjeller gjør at området vil framstå som ryddigere og gir en bedre estetisk løsning. Innkjøringen til feltet er trukket så langt fra krysset mellom Veslesetervegen og Peer Gynt vegen, at det vil gi et ryddig og oversiktlig trafikkbilde. Når det gjelder den planlagte gangog sykkelvegen langs Peer Gynt vegen, er det ikke tatt stilling til hvilken side av vegen den skal plasseres. I planforslaget er det satt av areal til gang- og sykkelveg, slik at man kan ta stilling til plasseringen på et senere tidspunkt. I forbindelse med endringen av gjeldene reguleringsplan, er det nødvendig å endre reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder punkt 6.03 For området B7, har forslagstiller Side 13 av 35

14 Sak 61/09 ønsket mønehøyde på 6,5 meter, gesimshøyde på 4,0 meter og at det ikke tillates ramloft. I gjeldende bestemmelse er mønehøyden 6,0 meter, gesimshøyden er 3,5 meter og ramloft er tillatt med en mønehøyde på 6,5 meter. Det er ikke utformet noe endelig forslag til bestemmelse på dette punktet og begge alternativene er tatt inn i forslaget til reguleringsbestemmelser under. I punkt 6.04 er det foreslått en helt ny bestemmelse som åpner for en annen vindusutforming enn tidligere. Forslagene til endring i reguleringsbestemmelsene blir som følger: 6 B6, B7 og B8. Byggeområde for utleieleiligheter 6.01 Innenfor områdene B6, B7 og B8 skal det oppføres utleieleiligheter. Maks prosent bruksareal (% BRA) = 40 %. Garasje skal ikke overstige 75 m 2. Carport er ikke tillatt Det skal tilstrebes en variasjon i størrelsen på bygningene. Landskapsmessige og estetiske hensyn skal vektlegges. Plassering av bygg og parkeringsplasser er illustrert i situasjonsplan for områdene B6, B7 og B8. Situasjonsplanen skal følge reguleringsplanen som vedlegg, og danne grunnlag for behandling av byggesaker innenfor om området Bygninger skal ha saltak med takvinkel Takvinkel på 1:2 (26,5 0 ) anbefales. Bygninger innenfor området skal ha mest mulig samme takvinkel. Hovedmøneretning skal være parallelt med kotene på kartet. Der det ligger til rette for flere bygninger i gruppe kan enkelte av bygningene ha møneretning på tvers av terrenghelningen. Høyden på grunnmur må ikke overstige 80 cm over ferdig planert terreng. For området B6 og B8: Mønehøyden må ikke overstige 8,5 meter, målt fra overkant grunnmur. Gesimshøyden, målt fra overkant grunnmur til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, må ikke overstige 5,7 meter. Dersom det bygges en tredje etasje skal bruksarealet for tredjeetasje ikke overstige 20 % av bruksarealet av førsteetasjen. Mønehøyden for tredjeetasjen må ikke overstige 9,5 meter, målt fra overkant grunnmur. Innenfor område B6 tillates garasje under bakkenivå med plass til inntil 36 biler. For område B7(tiltakshavers forslag): Mønehøyden må ikke overstige 6,5 meter, målt fra overkant grunnmur. Gesimshøyden, målt fra overkant grunnmur til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten (utvendig taktro), må ikke overstige 4,0 meter. Ramloftløsninger tillates ikke. For område B7 (gjeldende bestemmelse): Mønehøyden må ikke overstige 6 meter, målt fra overkant grunnmur. Gesimshøyden, målt fra overkant grunnmur til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, må ikke overstige 350 cm. Ramloftløsninger kan tillates, men mønehøyden må ikke overstige 6,5 meter fra overkant grunnmur. Bruksareal på ramloft kan maksimalt utgjøre 35% av bruksarealet på byggets første plan. Ramloft kan ikke plasseres på enden av hyttas hoveddel Side 14 av 35

15 Sak 61/09 Dersom store vindusflater skal benyttes, forutsettes bruk av arkitektoniske virkemidler for å dempe inntrykk av størrelse og refleksjon. Dette kan være i form av oppdeling, relieffvirkning, foranliggende konstruksjon eller takutstikk. 10 Fellesområde Felles avkjørsel FA1 er felles for alle eiendommene innen områdene B1 og B2. Felles avkjørsel FA2 er felles for alle eiendommene innen område B3, B4, B9 og L I området FA4 FA10 skal det opparbeides parkeringsplasser. Parkeringsplass FA 4 er felles for eiendommene innen område B1 og B2. Parkeringsplass FA 5 er felles for eiendommene innen område B3, B4 og B9. VURDERING: Administrasjonen viser til saksopplysningene ovenfor og vurderinger som ble gjort i forbindelse med tidligere behandling av saken, jfr. vedlegg 1, saknr. 21/08. Forslaget til reguleringsendring anbefales lagt ut til nytt offentlig ettersyn og sendt berørte instanser på ny høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsendring for Skeibo, i tidligere godkjent reguleringsplan for Bokstad Seter m.m. ut til nytt offentlig ettersyn i 30 dager og sendes offentlige fagmyndigheter på ny høring. Side 15 av 35

16 Gausdal kommune 16 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 09/607 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 62/09 Planutvalget Saksbehandler: Gudmund Forseth SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE REGULERINGSPLAN FOR GANG/SYKKELVEG LANGS FV 341 I HOLSBAKKAN Vedlegg: 1. Forslag til flytting av avkjørsel, profil ca SAMMENDRAG: Bakgrunnen for endringen er at Kristen Staum m.fl. søker om å flytte privat avkjørsel som inngår i godkjent reguleringsplan. Endringen vil gi en mye bedre løsning både med hensyn til sikt- og stigningsforhold. Forslag til planendring anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv 341 i Holsbakkan, godkjent i komunestyret i sak Ks- 82/08 i møte Det søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for at privat felles avkjørsel kan flyttes ca. 50 meter nedover, slik at den blir liggende på andre siden av låven omtrent der nåværende trafo er plassert. Den private vegen gir adkomst til landbrukseiendommen Stadum gnr 130 bnr 1 tilhørende Kristen Staum og boligeiendommen Veibo gnr 129 bnr 7 som eies av Ingeborg Landheim og Ivar Bø jr. Plan for ny avkjørsel og adkomstveg følger vedlagt. Det ble avholdt befaring der representanter fra Vegvesenet, Gausdal Kommune og plankonsulenten ViaNova var tilstede. Etter 28-1 nr. 2 PBL kan planutvalget gjøre mindre vesentlige endringer i en reguleringsplan. Forslaget til planendring er sendt på høring til Fylkesmannen i Oppland, Oppland Fylkeskommune og Statens Vegvesen. En regner med at eventuelle høringsuttalelser vil foreligge når planutvalget behandler saken. VURDERING: Den planlagte endringen vil gi en mye bedre løsning både med hensyn til sikt- og stigningsforhold. Under forutsetning at det ikke kommer vesentlige innvendinger fra overordna planmyndigheter går administrasjonen inn for at planendringen godkjennes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 16 av 35

17 Sak 62/09 vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2 godkjenner planutvalget foreliggende forslag til endring av reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv 341 i Holsbakkan, slik det framgår av vedlagte kart datert Eventuelle krav fra Statens Vegvesen må etterkommes. Side 17 av 35

18 Gausdal kommune 18 Ark.: GNR 238/1/683 Arkivsaksnr.: 08/2034 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 63/09 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt STATSKOG SF- SØKNAD OM DEPONERING AV MASSE OG UTVIDELSE AV STARTPLASS FOR HUNDEKJØRINGSLØYPE VED ASTRIDBEKKEN GNR. 238 BNR.1. Vedlegg: 1. Kopi av naboprotester fra - Anne Bjerkehage og Helge Rødum datert Nils Andberg datert Oddbjørn Øygarden og Randi Kråbøl Jan Tore Bjørnhaug datert Sverre Gran datert Værkskei Hytteeierforening datert Kopi av Situasjonsplan 1:500. SAMMENDRAG: Det søkes om oppfylling og utvidelse av eksisterende startplass for trekkhundkjøring ovenfor Astridbekken. Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel og krever dispensasjon. Det er innkommet mange naboprotester med hovedtyngde på støyplage. Rådmannen foreslår at det gis dispensasjon og at søknaden godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med anlegging av nye veger innenfor Væskei hytteområde søker Statskog SF om rammetillatelse for å deponere overskuddsmassene på startområdet for trekkhundkjøring ovenfor Astridbekken. Dette området ligger på nordsiden av Fv 204 og litt nedenfor hyttefeltet. Søker anfører at tiltaket vil gi kort transport av uønskede masser, og at det vil bedre forholdene for trekkhundkjørerne. Maks oppfylling i hht profiler er 2,6 m i nedre kant av plassen og det blir en avslutning inn mot terrenget på oversiden. Profiler er vedlagt søknaden. Trekkhundklubben har i dag leieavtale med Statsskog på 1500 m2, mens det utnyttede området er noe mindre. I dag er plassen bare opparbeidet med innkjøring og parkeringsplass for noen få biler. Resten av plassen er bløt og ubearbeidet. På vinterstid brøytes det opp ca m2 ( i vinter mye mer), men fordi dette i perioder er for lite, parkeres det ofte langs fylkesvegen. Hver vinter arrangeres det to større hundeløp med inntil 80 deltakere hvorav ett starter her. Ellers står plassen til fri bruk og brukes av et langt mindre antall. Massene som omsøkes tilkjørt er beregnet til i underkant av 1500 m3, og skal brukes til å heve og planere ut plassen som etter planering vil bli ca 1200 m2 og bedre drenert. Det vil også bli flere parkeringsplasser slik at man slipper dagens parkering langs vegen. Side 18 av 35

19 Sak 63/09 Trekkhundløypene går ut fra plassen og inngår i kommunens løypeplan som er vedtatt i kommunestyret siste gang i desember Startplassen ligger i glissen granskog mellom Astridbekken skihytte og Værskei hytteområde. Det er 400 m til nærmeste hytte som igjen ligger ca 400 m fra hyttefeltet. Det er 600 m ned til nærmeste seter, og flere setrer og ett gårdsbruk ligger lenger ned. Landbrukseiendommene brukes kun til beite og forproduksjon. Forholdet til kommuneplanen: Startplassen ligger i kommuneplanens LNF 3 område. Denne sonen omfatter områder i fjellet med viktige frilufts-, vilt-, natur-, og eller landbruksinteresser. Retningslinjene oppgir at forholdet mellom de ulike interessene innen LNF-områdene blir regulert gjennom spesiallover som jordloven, skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven. Selv om tiltaket betyr en tilrettelegging for friluftsformål antar vi at opparbeidelse av selve plassen vil være i strid med arealbruksformålet og kreve dispensasjon. Et parkeringsareal for friluftsformål vil altså være i strid med LNF-formålet. Planutvalget kan gi dispensasjon dersom det foreligger særlige grunner etter plan- og bygningslovens 7. Dette kravet ansees som oppfylt dersom det er en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon avveid mot mothensynene. Hvis planens intensjoner ikke blir skadelidende vil det normalt foreligge særlige grunner. Det er i første rekke hensyn knyttet til arealdisponeringen i planen som det tenkes på. Areal + søker på vegne av Statskog SF om rammetillatelse for tiltaket, og oppgir følgende særlige grunner for at kommunen skal gi dispensasjon: Det er avgjørende betydning at massedeponiet legges i rimelig nærhet til Værskei slik at massetransporten begrenses til et minimum. Dette har både en miljømessig og økonomisk side. Overskuddsmassene deponeres og planeres innenfor det området som trekkhundklubben disponerer i dag. Området vil etter planering tilbakeføres til LNFområde og disponeres som tidligere av trekkhundklubben. Arbeidet medfører at plassen blir planert og får bedre grøfter/drenering. Søndre del av plassen kan tilrettelegges for biloppstillingsplass slik at man unngår trafikkfarlig parkering langs fylkesvegen. Naboprotester: Anne Bjerkehage Rødum og Helge Rødum protesterte pga støy og krevde å få nabovarsel. Det har ikke kommet ytterligere protest etter nabovarslingen. Seterlagene ved Forsetsetrene v/sverre Gran er i brev datert kritiske til inngrep i området rundt setergrenda og krever å få tilsendt nabovarsel. Det er ikke kommet naboprotest etter at varselet ble sendt. Nils Andberg eier hytte nedenfor Astridbekken, og protesterer i brev datert Han mener fyllingen blir en dårlig miljøløsning og at enda flere vil bli plaget av hundestøyen. Han viser til at utvidelsen er i strid med forutsetningene i kommunestyrevedtak om trekkhundkjøring. I saken ble det poengtert et ønske om å styre trafikken til et område der Side 19 av 35

20 Sak 63/09 ulemper og konflikter er mindre enn før, og at vi ikke er tjent med markedsføring for å få større bruk av løypene. Plassen er i dag stor nok, i vinter var det brøytet opp 1000 m2. De store arrangementene bør heller legges til Astridbekken eller parkeringsplassen på Værskei. Denne virksomheten er til stor belastning for dyreliv, og medfører plagsom støy, hundemøkk og søppel. I nytt brev mottatt fra Andberg presiseres hans synspunkter. Han nevner til slutt at avrenninga går rett i Haukåa med utløp ved siden av det kommunale vannverket. Oddbjørn Øygarden og Randi Kraabøl er eiere av hytte langs Nysetervegen og protesterer i brev datert De har ikke fått nabovarsel. De opplyser om økende bruk og økende støyplage år for år. De mener plassen burde flyttes til et mer usjenert sted. Jan Tore Bjørnhaug hytteeier ved Forsetsetra protesterer i brev datert Fyllingen blir dominerende og hundekjøring er uheldig pga miljøpåvirkning (dyr, drikkevann og støy). Videre er det uheldig å utvide plassen nå da løypetraseer bør sees på ved utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Sverre Gran protesterer i brev datert og 4. mars (mottatt innen utsatt frist). Tiltaket medfører økt trafikk og belastning på området og naturen. Tiltaket bør ikke behandles som dispensasjon men gis en grundigere behandling gjennom en overordna planvurdering. Kommunen bør pålegge utbygger å utrede muligheten til å etablere flere lokale smådeponi som tilbakeføres til LNF-formål. Harald Bjerke for styret i Værskei Hytteeierforening skriver i brev datert , ajourført at plassen bør flyttes evnt. at det må etableres støyskjerm. Trekkhundklubben søkte i om en mindre standardheving av plassen. Det forelå protester fra Værskei Hytteeierforening Sør, hytteeier Oddbjørg Noreng, Nils Andberg og hytteeier Oddbjørn Øygarden. Disse protestene er ikke tatt med i denne saken. Denne søknaden ble trukket Høringsrunder: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Statens Vegvesen tilrår dispensasjon i brev datert , og forutsetter 15 m avstand fra vegmidte til der utfyllingen starter. Fylkesmannen i Oppland har i brev datert ikke merknader til tiltaket, men oppfordrer kommunen til å avklare arealbruken gjennom en arealprosess. Han nevner også at massedeponering ved hyttefelt bør inntas i reguleringsplanene. Oppland Fylkeskommune har i brev datert ingen merknader til selve massedeponiet, men vil sterkt tilrå utarbeidelse av reguleringsplan før bruken av området avklares. Mattilsynet bør foreta en vurdering av avføring/avrenning fra plassen. Fjellstyret behandlet saken sak Forslag fra Skansen om å imøtekomme merknader fra hyttefeltet og flytte plassen til et bedre sted for eksempel i søndre del av veien til Forsetseter Dyrkingsfelt, falt med 2 mot 3 stemmer. Følgende ble vedtatt: I forhold til deponering av overskuddsmasse ser Gausdal Fjellstyre at det er både økonomisk og praktisk Side 20 av 35

21 Sak 63/09 å legge denne på p-plass/startplass for trekkhunder. Dette vil også bedre forholdene betraktelig både i forbindelse med utøvelse av hundesporten og for gjennomføring av div. arrangement. Plassen vil også få større anvendelse om sommeren for annen friluftsaktivitet. Mattilsynet har ikke besvart vår høring vedr forurensningsfare pga avrenning. Saken er drøftet med kommunal helsesjef som sier at tiltaket ikke medfører noen økt forurensningsfare av betydning. Forurensning fra hunder er ikke forskjellig fra beitedyr. Støy fra hundene under oppstilling er så vidt kortvaring, avstanden til andre hytter er relativt stor og støyen medfører intet helseproblem. Landbrukssjefen har uttalt at saken ikke har negative konsekvenser for landbruksinteressene. VURDERING: At det i vinter ble brøytet opp ca 1000 m2 viser at det kan diskuteres hvorvidt det er snakk om noen vesentlig utvidelse av plassen som trenger å underlegges saksbehandling. Oppfyllingen vil imidlertid medføre en standardhevning og bedre og tørrere forhold på våren. Dette kan igjen åpne opp for økt trekkhundkjøring. Administrasjonen finner likevel grunn til å behandle søknaden. Utvidelsen er en god løsning med hensyn til den trafikkfarlige parkeringen langs fylkesvegen. Så vidt en har oversikt over er det ingen av setrene eller hyttene nedenfor plassen som tar drikkevann direkte fra bekken. På nedsiden av plassen er det et flatt myrlendt område med bekkesystem som ledere til Jøra. Rådmannen støtter seg til helsesjefens vurdering om at avrenning fra området ikke medfører forurensningsfare av betydning. Kommunens vannforsyning er grunnvann som ikke skal påvirkes av vannkvaliteten i Jøra. Det legges også til grunn at hundekjøringen i seg selv er en friluftsaktivitet. Noe av formålet med LNF-sonene er nettopp å tilrettrettelegge for friluftsaktiviteter slik som det er gjort i løypeplanen. Det bør derfor være lettere å gi dispensasjon til parkeringsplass for et formål som er i tråd med planen, enn til et formål som er i strid med planen. Saken er drøftet med kommunens fagansvarlig for vilt og friluftsliv som mener en slik utvidelse vil ha liten betydning for vilt og naturmiljø. Rådmannen kan derfor vanskelig se at det omsøkte tiltaket vil få særlige negative konsekvenser natur- og friluftsinteressene. Vurdering av naboprotester Areal+ AS som ansvarlig søker har vurdert protestene og har følgende kommentarer: Oppfyllingen foregår innenfor det arealet trekkhundklubben disponerer slik at det ikke er noen reell utvidelse av arealet. Det er ingen indikasjoner på at tiltaket vil medføre økt bruk. Elgen var i fokus da løypeplanen ble vedtatt. Trafikkforhold bedres ved å utvide startplassen. Tiltaket er beheftet med støy, men søker foreslår ingen kompenserende tiltak. Overnatting på plassen vil kreve egne regler for dette. Oppfylling endrer ikke mulighetene og kostnadene ved en eventuell senere flytting av startplassen. Tiltaket er ikke i strid med kommunestyrevedtak 9/6-98 da startplassen var vedtatt tidligere. Side 21 av 35

22 Sak 63/09 Plassen skal ikke dekke behovet under større arrangementer som f.eks Gausdal Maraton. Aktiviteten påvirker ikke beiting og forurensning. Det er ingen indikasjoner på hundekjøring er noen spesiell belastning på dyreliv. Området blir ikke forringet kvalitativt eller økonomisk. Antall henvendelser om hyttetomt og prisene på solgte hytter tilsier ikke det. Det er uaktuelt å deponere massene inne i hyttefeltet. Oppfyllingen er ikke stor, skråning skal tilsås/beplantes og vil bli penere sommer og vinter. Kommunen slutter seg i hovedsak til de vurderinger som søker har gjort av naboprotestene, og ser at støy kan volde noen problemer. Administrasjonen har forståelse for at støyen fra hundene kan føles sjenerende og irriterende, men det legges til grunn at med de avstander det her er snakk om bør selve støynivået være relativt lavt. Andre løsninger: Det er fra før nedlagt mye arbeid i utarbeidelse av løypeplan. Administrasjonen kan derfor vanskelig se for seg nytteverdien i å utarbeide en reguleringsplan for å avklare arealbruksinteressene for dette tiltaket. Det er mulig å flytte startplassen til vegen til dyrkningsfeltene på Forsetseter. Den vil da komme utenom løypenettet og krever ny behandling av løypeplanen. Den vil også komme nærmere fastboende og setrer. Dette medfører større brøytekostnader og er lite ønskelig sett fra trekkhundklubbens side. Totalt sett mener administrasjonen at dette er en dårligere løsning. Konklusjon: Administrasjonen kan ikke se at LNF-interessene som er søkt ivaretatt i LNF-sonen blir vesentlig skadelidende ved at startplassen fylles opp og utvides. Tiltaket er uproblematisk i forhold til fare for forurensning, natur- og friluftsinteresser. Etter en samlet vurdering mener administrasjonen at det her foreligger en overvekt av arealbrukshensyn som taler for å gi dispensasjon. Presedensfaren vurderes som svært liten i denne saken. Kravet til særlige grunner anses som oppfylt slik at planutvalget kan gi dispensasjon fra kommuneplanen. VURDERING: Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 7, 93 og 95a gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og rammetillatelse for oppfylling/utvidelse av startplassen for trekkhundkjøring på gnr. 238 bnr. 1 fnr Tiltaket tillates ikke igangsatt før igangsettingstillatelse foreligger. Side 22 av 35

23 Gausdal kommune 23 Ark.: GNR 238/1/684 Arkivsaksnr.: 09/563 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/09 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt ARNE MØLLERSTUEN- SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FRA SETERHUS G/BNR238/1/684 I KITTILBULIA. SAMMENDRAG: Det søkes om utslippstillatelse på avløp fra WC og kjøkken i nytt seterhus. Forskriftene for slamtømming krever helårsveg. Det foreslås at søknaden godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Administrasjonen viser til mottatt søknad om utslippstillatelse på avløpsvann til tett tank på ovennevnte eiendom. Avløpet er begrenset til å omfatte bare fra WC og fra kjøkken. Det er ikke planlagt flere tappepunkter i seterhuset. Dusj skal plasseres i fjøset med avløp til gjødselkum. Kommunens forskrift for slamtømming krever at tette tanker skal tømmes hvert år. Videre skal ordinær tømming utføres i sommerhalvåret. Vinterstid skal vegen være brøytet og eventuelt strødd. Forurensningsforskriften krever at avløpsanlegget skal ha yteevne under alle klimatiske forhold. Ved ugunstig tømmetidspunkt og mye bruk om vinteren kan det bli nødvendig å tømme om vinteren. Vegen er ikke vinterbrøyta og søknaden er i strid med kommunens forskrift om slamtømming. Det er ikke grunnforhold til infiltrasjon på stedet, og det er ikke resipient til å motta avløp fra minirenseanlegg. Tett tank er derfor eneste løsningen dersom det skal tillates at vann skal legges inn. Søker opplyser at det kan bli vanskelig å få tak i budeie hvis ikke dagens sanitærstandard legges til grunn. VURDERING: Ved å sette ned en tank på 6000 l som tømmes hver sommer har en relativt god sikkerhet for at anlegget ikke går fullt på vinteren. Det er videre ønskelig å legge til rette for landbruksdrift i området slik at det i dette tilfellet er ønskelig å gi dispensasjon. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Side 23 av 35

24 Sak 64/09 Med hjemmel i Plan-og bygningslovens bestemmelser gir planutvalget tillatelse til omsøkte tiltak etter ett- trinns søknadsbehandling. Det gjøres oppmerksom på følgende: Kontrollansvarlig for utførelse skal sørge for sluttkontroll og gjennomgang av kontrolldokumentasjon når tiltaket er ferdig. Ansvarlig søker skal bekrefte resultatet av kontrollen overfor kommunen før brukstillatelse/ferdigattest kan utstedes j.fr. forskrift om saksbehandling og kontroll 30. Medby AS har sentral godkjenning og godkjennes for ansvarsrett i alle funksjoner. I medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter og forurensningslovens bestemmelser og forskrift om begrensning av forurensning kap.12, gir Gausdal kommune dispensasjon fra krav om helårsveg og gir utslippstillatelse for avløpsvann fra seter på gnr. 238 bnr. 1 fnr For utslippstillatelsen gjelder følgende vilkår: 1. Kloakkavløpet skal samles på tett tank. Tankens volum skal være minst 6 m3. 2. Oppsamlingstanken må ha varslingsanordning som varsler før tanken er full. 3. Det tillates bare avløp fra WC og kjøkken. Side 24 av 35

25 Gausdal kommune 25 Ark.: GNR 200/4 Arkivsaksnr.: 08/1887 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/09 Planutvalget /09 Planutvalget /09 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt ODD GEIRAN, OSLO- KLAGE PÅ AVSLÅTT UTSLIPPSSØKNAD PÅ HYTTE PÅ GNR. 200 BNR.4 VED AUSTLID. Vedlegg: Kopi av klage fra Odd Geiran Kopi av Swecos vurdering av forurensningsfare. Kartutsnitt. SAMMENDRAG: Odd Geiran påklager administrasjonens avslag på søknad om utslipp av avløpsvann fra WC på hytte til grunnen. Klagen begrunnes med liten forurensningsfare av drikkevannskilde. Administrasjonen mener man ikke kan se bort fra forurensningsfaren, og at trygt drikkevann er viktigere enn at det etableres WC. Klagen foreslås ikke tatt til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Beskrivelse av søknaden og naboprotest. Odd Geiran søkte om utslippstillatelse for å kunne legge inn vann og på hytta. Alt avløpsvann også fra WC var tenkt renset gjennom privat enkeltanlegg med påfølgende spredning i grunnen. VA prosjektering har utført infiltrasjonstest innenfor det aktuelle spredeområde for kloakk. Infiltrasjonskapasiteten er målt til 3,8 m/døgn. Anlegget planlegges med bruk av kammer i stedet for vanlig infiltrasjonsrør. Det er registrert drikkevannskilde på Kankerud Seter. Brønnen ligger 250 m nedenfor det omsøkte utslippet og brukes av flere i området. Det er bratt ned mot brønnen. Brønnen ligger dermed utsatt til med tanke på forurensning fra anlegget. I forbindelse med nabovarsling er det mottatt felles merknad fra eier av 196/8, 191/3 og 196/5 som bruker brønnen. De frykter for forurensning av sitt drikkevann, og krever en skriftlig garanti for at deres brønn ikke blir forurenset. Administrasjonens vurderinger og kommunens vedtak i første instans. Etter forurensningslovens bestemmelser er det forurenseren som er ansvarlig dersom brønnen skulle bli forurenset. Vi kjenner ikke tilstanden på denne i dag, og det kan riktignok tas vannprøve fra brønnen før utslippet starter. Vi mener at selv om det tas vannprøve i forkant av et forurensningstilfelle vil man ikke med tilstrekkelig sikkerhet kunne fastslå forurensningskilden. Selve prøvetakingen er også ofte forbundet med usikkerhet. Saken er Side 25 av 35

26 Sak 65/09 drøftet med helsesjefen som mener det ikke bør tillates utslipp av avløpsvann fra WC i dette tilfellet. Toalettforholdene bør løses på en annen måte for eksempel ved formuldingstoalett. Vi sier oss enige i denne vurderingen. Gråvann inneholder ikke så mye bakterier som svartvann og tillates infiltrert i grunnen. Administrasjonen fattet i del sak 4/09 følgende vedtak: I medhold av forurensningslovens bestemmelser og forskrift om begrensning av forurensning kap.12, jfr. kommunestyrets delegering av , avslår Gausdal kommune søknad om infiltrasjon av avløpsvann fra WC. Avslaget begrunnes med fare for forurensning av drikkevannskilde. Gausdal kommune gir utslippstillatelse på gråvann fra hytte på gnr. 200 bnr. 4 på følgende vilkår: 1. Gråvannet skal renses i henhold til vedlagte utslippstillatelse, gitt med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning fastsatt av Miljøverndepartementet Hvis det noen gang skulle oppstå oppslag av avløpsvann må avløpsanlegget utbedres slik utslippsmyndigheten bestemmer. 3. Før anlegget tillates bygd skal det omsøkes og godkjennes etter plan- og bygningsloven. 4. Som privetløsning godkjennes bare bruk av formuldingstoalett. Dersom en annen løsning skal brukes må dette omsøkes spesielt. KLAGEBEHANDLING: Klage: I brev datert påklages kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen fristens utløp, og klageren er klageberettiget. Geiran viser til at kommunen ikke har tatt topografiske forhold med i vurderingen av forurensningsfaren. Han vedlegger uttalelse fra Sweco som ut fra tidligere målt strømningshastighet på 3,6 m/døgn har beregnet at teoretisk oppholdstid før avløpsvannet kan komme til brønnen vil være min. 2,5 mnd. Det antas at 2 mnd er tilstrekkelig tid til å oppnå drikkevannskvalitet. I realiteten vil oppholdstiden være enda lenger fordi vannet strømmer ned i dypere lag som er tettere og hvor hastigheten blir lavere. I tillegg argumenteres det med at det er et utflatende myrområde nedenfor avløpsanlegget. Øst for dette er det en terrengformasjon som medfører at infiltrert vann vil strømme ut sør for brønnen. VURDERING AV KLAGEN. Administrasjonen er enig i Swecos teoretiske betraktninger rundt strømning i jordsmonn. Det som teorien ikke kan ta høyde for er uforutsette vannårer hvor strømningshastigheten er langt større. At det er så vidt bratt (snitt på 1:5,5) ned mot brønnen vil medføre en langt større strømningshastighet i eventuelle vannårer som gjøre at kommunen ikke kan se bort fra forurensningsfaren. Klagen er drøftet med helsesjefen som mener at vi skal utvise stor forsiktighet i slike saker, og at trygt drikkevann for brukerne av brønnen er mye viktigere enn at det etableres WC på Side 26 av 35