Virksomhetsplan

Transkript

1 Virksomhetsplan

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Presentasjon av Vardåsen skole... 4 Beredskapsplan ved ulykke/død... 6 Vedlegg...10 Forberedelser på ulykkesdag...12 Dagen for minnestunden...12 Før minnestunden...12 Selve minnestunden...12 På kort sikt...14 På lang sikt...14 Telefonliste ved krise...16 Branninstruks...17 Instruks for hele skolebygningen...17 Branninstruks for gymsalen...18 Branninstruks for musikkrommet...18 Instruks for kontaktperson ved overnatting på skolen...18 Ansvarsfordeling ved brann...19 Internkontroll brann...20 Organisasjon...22 Arbeidsinstruks for hovedtrinnsledere...24 Arbeidsinstruks for elevrådslærer...24 Rutiner for spesialpedagogisk arbeid på Vardåsen skole Sosial handlingsplan...28 Opplæring i sosiale ferdigheter...28 Aktivitetsplan ved Vardåsen skole...29 Elevansvar på ulike trinn...30 Elevrådet...31 Elevsamtale...32 Sosiallærers «lunsjkafé»...33 Samarbeid skole/sfo Hjem - en forutsetning for et godt elevmiljø...33 Arbeid mot mobbing...37 Handlingsplan ved mobbing Felles kjøreregler for oss voksne på Vardåsen skole...43 Ordensregler...44 Plan for psykososialt arbeidsmiljø på Vardåsen skole...45 Opplæringsloven 9A

3 Varsling/ Prosedyre for å melde fra om kritikkverdige forhold/krenkende adferd:...45 Rutine for å melde fra om/følge opp krenkende adferd:...46 Skolemiljøutvalget Årshjul for arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø 9a:...49 IKT-plan...51 Læreren må kunne trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn...62 Aktivitetsplan...63 Plan for Skole - Hjem samarbeid...64 Utviklingssamtaler...64 Foreldremøter...65 Læringsstøttende arbeid...65 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), mobil og elektroniske leker...66 Generell kommunikasjon...67 Samarbeid SFO skole...69 Hvorfor samarbeid mellom skole og SFO?...69 Ledernes rolle...69 Et personal felles oppfølging...70 Trinnvis samarbeid...71 Overgang barnehage skole...73 Overgang barneskole ungdomsskole...73 Handlingsplan...74 Idéliste sosiale begivenheter

4 Presentasjon av Vardåsen skole Vardåsen skole er en 1-7 skole som ligger på Søm, øst for Kristiansand. Skolen har 367 elever og 45 ansatte. Skolen er bygget i 1971, og har vært bygget ut/om flere ganger, siste gang i Vardåsen skoles visjon og ledetråd for vårt pedagogiske arbeid er: Trivsel og faglige utfordringer for alle! Dette innebærer: Vardåsen skole anerkjenner at trivsel er en forutsetning for læring. Gjennom varierte arbeidsmåter og i samspill med hverandre, har vi et tydelig faglig fokus. En forutsetning for å lykkes med skolens mål er et godt samarbeid mellom elever, foresatte og personalet på skole og SFO. Vi kvalitetsikrer vårt arbeide gjennom pedagogiske standarder og rutiner, og erkjenner viktigheten av rom for nyskaping og kreativitet. Vi erkjenner at uten elevenes medvirkning kan vi ikke nå våre mål. For å nå våre mål, legger vi spesielt vekt på følgende sider av skolens virksomhet: Samarbeid med skolefritidsordningen. SFO og skolen øvrige virksomhet arbeider for å gi elevene en helhetlig hverdag. Mange av fagarbeiderne i SFO arbeider også i skolen. Vardåsen er praksisskole. Vi samarbeider med UIA, fakultet for lærerutdanning, om utdanning av nye lærere. Skolens øvingslærere er kvalifiserte veiledere. Skolen prioriterer digital kompetanse, investeringer i digitalt utstyr både i klasserom og spesialrom, og bruker det ii hverdagen. Alle bruker skolens hjemmeside aktivt. Uteskole og leirskoler trinn Hva kjennetegner vårt læringsmiljø: Klare forventninger til hverandre. Faglig fokus. Australsk metode i leseopplæringen, faguker som leseuke engelsk uke matteuke, realfagsuke. Læringsmål for elevene på ukeplaner, og fredagstest for oppfølging. Kartlegging, og utredning av elever som trener det. Vi skaper gode sosiale arenaer for elevmedvirkning,, for eksempel fadderordning, trivselsvakter i friminutt, bibliotekassistenter og miljøpatrulje. Aktivitetsplan for skoleløpet 1-7. Eks. Uteskole, leirskoler, skolegårdsdans, byggefelt. 4

5 Personalet på Vardåsen har utarbeidet 4 punkter som vi har forpliktet oss på : Øke tida til undervisning i kjernefagene 1. Bruke kartleggingsprogrammet systematisk, og utnytte resultatene til faglige hjelpetiltak. Fokus på kjernefagene tydeliggjøres utad, på nettsidene og på foreldremøter. Fokus på tilbakemeldinger på prøver og lekser, slik at foreldrene ser hvor de kan hjelpe. 1 Kjernefagene er: matematikk, norsk og engelsk 5

6 Beredskapsplan ved ulykke/død Dødsfall ved ulykke I skoletiden På ulykkesstedet En voksen tar ledelsen til ambulansen kommer: Varsler, fordeler oppgaver, evt. sikrer stedet. Gir førstehjelp. Sørger for at elevene blir tatt hånd om. Elevene går tilbake til skolen / samles i basisgruppene. Lærerne går til den klassen de etter timeplanen skal ha. Administrasjonen er ansvarlig for at samtlige basisgrupper har en voksen tilstede. På skolen Beredskapsplanen hentes frem Planleggingsmøte for videre handling (ansvar: rektor) Disse bør delta og møter umiddelbart på rektors kontor: rektor inspektør helsesøster kontorfullmektig Dette iverksettes/avklares: Få klarhet i situasjonen. - Hva vet vi? - Er all akutt hjelp blitt gitt? Vurdér eventuelle forsterkninger på personalsiden. - Hvem ivaretar personalet mens vi jobber nå, og etter at elevene er sendt hjem? - Den/de involverte klassene forsterkes sett vakt for pressen. Hvilken info gis til øvrige elever og lærere? - Hvem informerer? Fordel ansvaret på høyst 2 personer. - Beskjed om å ikke forlate skolen før elevene har mottatt info-skriv. - Fastsett til og sted for første felles info-møte for hele skolen. (Disse opplysningene skal med i info-skrivet. Mal til skriv ligger i fellesmappen). - Gi en person i ansvar å redigere, kopiere og fordele info-skrivet. Avgjør også samtidig hvem som deltar i panelet og hvilken info som kan gis. - Hvorvidt klasser skal permitteres eller ikke vurderes etter tidspunkt og omfang av ulykken. - Hvis klassene forblir på skolen, legges det egen plan for dagen. Informasjon som skal gis til foresatte i den/de aktuelle klassene - Kort om hva som har skjedd (ingen navn frigis). - Beskjed om å komme til skolen snarest mulig for å ta hånd om sitt eget barn, og for å få ytterligere informasjon. 6

7 Fordel telefonliste 1 og 2 (bruk også mobil/helsesøsters telefon). - Klasselister - Lister over pårørende er på kontoret Hjelpe/støtteapparat ankommer skolen, hvem informerer operativ leder/koordinator? - Gi operativ leder en fast base Hvem deltar/tar imot de foresatte når de kommer til møtet? - Skolens ledelse, politi, kriseteam, helsesøster, skolelege, prest, skolesjef. Presse/media - Avtal tid og sted for eventuell pressekonferanse. - Hvem er skolens pressetalsmann? - Skolesjef deltar på pressekonferansen. Mat og drikke - En person får ansvar for å ordne med mat og drikke til alle ansatte + hjelpe/støtteapparat Personalmøte etter at elevene er sendt hjem. (Vedlegg 1) Planer for neste skoledag med minnestund. (Vedlegg 3) Åpen skole så lenge det er nødvendig - Kriseteam tilstede. - Liste med telefonnummer over ressurspersoner som kan kontaktes. Felles gjennomgang av hendelsesforløpet før dagen avsluttes. Videre arbeid Minnestund (Vedlegg 3) Minnestunden avholdes dagen etter ulykken. Noen forberedelser må gjøres allerede på ulykkesdagen. Begravelsen (Vedlegg 4) Oppfølging (Vedlegg 5) På kort sikt På lang sikt Utenom skoletiden Informasjonsmøte. Vurder nødvendigheten av dette. Kan slåes sammen med minnestund. Minnestund (Vedlegg 3) Avtal med de pårørende hvordan de vil ha det. Begravelse (Vedlegg 4) Oppfølging (Vedlegg 5) Etter behov 7

8 Se for øvrig plan for dødsfall ved ulykke i skoletiden. Dødsfall ved sykdom I skoletiden Se plan for ulykker. Klassene går til sine klasserom. Telefonlistene, hvem må det ringes til? Informasjon klassevis eller felles. Minnestund. Etter avtale med pårørende. (Vedlegg 3) Begravelsen. (Vedlegg 4) Oppfølging. Etter behov. (Vedlegg 5) Utenom skoletiden Husk telefonlistene. Hvem må det ringes til? Alle ansatte må informeres før de kommer på skolen. Informasjon klassevis eller felles. Minnestund. Etter avtale med pårørende. (Vedlegg 3) Begravelsen. (Veldegg 4) Oppfølging. Etter behov. (Vedlegg 5) Ulykke med skade I skoletiden På ulykkesstedet En voksen tar ledelsen til ambulansen kommer: Varsler, fordeler oppgaver, evt. sikrer stedet. Gir førstehjelp. Sørger for at elevene blir tatt hånd om. Elevene går tilbake til skolen / samles i basisgruppene. Lærerne går til den klassen de etter timeplanen skal ha. Administrasjonen er ansvarlig for at samtlige basisgrupper har en voksen tilstede. Se ellers planen for Dødsfall ved ulykke. 8

9 Selvmord/selvmordsforsøk Skolen tar kontakt med PPT. Informasjon Avtal med pårørende, hvilken informasjon som skal ut. Alle må informasjon samtidig for å unngå rykter. Minnestund (Vedlegg 3) Kan slåes sammen med informasjonsmøtet. Se vedlegg for minnestund. Begravelse (Vedlegg 4) Avtal med pårørende. Barn skal gå i følge med voksne. Se vedlegg for begravelse. Oppfølgingsarbeid (Vedlegg 5) Etter behov: Vær åpen, snakk om det som har hendt. Vis nærhet. Snakk om skyldfølelsen. Se litteraturliste. 9

10 Vedlegg Vedlegg 1 - Planleggingsmøte for videre handling Personalmøte Se plan for Dødsfall ved ulykker, punkt Videre arbeid. Personalet informeres om hendelsesforløpet og hva som er gjort. Rektors kontor er base. Informasjon om arbeidsfordeling i ledergruppen. Informasjon om hvem vi får hjelp fra og hva disse kan tilby oss av hjelp. Informasjon om møtet med foreldre/foresatte senere på dagen. Organisering av skoledagen i dagene frem til begravelsen. Informasjon om minnestund, tid, sted og deltakelse. Forholdet til pressen. Hvem skal uttale seg. Tid og sted for pressekonfreanse. Sjekke om det er noe/noen som er glemt. Felles gjennomgang m/anledning til spørsmål. 10

11 Vedlegg 2 - Informasjon til hjemmene 1. Innledning. Det har skjedd en ulykke ved skolen. 2. Informasjon. Kort om hva vi vet. 3. Invitasjon til informasjonsmøtet (tid og sted). Informasjonsmøtet holdes så snart som mulig. 4. Beskjed om hva som skal skje i dagene som kommer og at nytt informasjonsskriv kommer før begravelsen. Mal av informasjonsskriv lagret digitalt. 11

12 Vedlegg 3 - Minnestund Forberedelser på ulykkesdag (ansvar: Sosiallærer/Inspektør) Avklar med pårørende om de har spesielle ønsker m.h.t: - Lokaler - Sanger - Egen deltakelse - Lån av bilder - Minneord - Prest Avklar med kirkekontoret om: - Bruk av kirken - Tidspunkt - Prest/organist - Pynting - minnebord Avklar med lærerne/trinnene: - Hvordan de kan delta i minnestunden (eks. tegninger) - Send infoskriv hjem Hvem leder minnestunden? (Kan være en stor påkjenning.) Dagen for minnestunden Det flagges på halv stang. Før minnestunden Elevene møter i landskapene sine. Elevene i de berørte trinn kan ha med seg sine foresatte. (Varighet 2 timer.) Det gis tid til evt. sorgreaksjoner. Gjennomgang av hva som skal skje under minnestunden. Elevene kan skrive og tegne en siste hilsen, og denne bringes med til kirken. Trinnvis fremmøte i kirken. Selve minnestunden Kirkekontorets folk har pyntet kirken. (Når minnestunden ikke er i kirken, må andre ha ansvar for pyntingen.) Minnebord med bilde av avdøde, blomster og lys. De pårørende er ankommet litt tidligere og sitter foran ved minnebordet. Elevene går trinnvis og på rekke forbi minnebordet, legger fra seg hilsener og går videre til anviste plasser. Velkomstord, sang, minneord v/rektor, sang, utgang. Alle går trinnvis tilbake til skolen. Her avholdes det tilpasset skole innenfor de tidsrammer elevene skulle hatt etter planen. Det gis rikelig tid til samtale og sorgreaksjoner. 12

13 Vedlegg 4 - Begravelsen Avklare med de pårørende om skolens elever kan delta. Informasjonsskriv til alle hjem. Ringerunde til alle elevene i de involverte klassene. Undersøke hvordan de har det nå. Gjøre avtaler for begravelsesdagen. Alle klasser går gjennom hva som skjer i en begravelse. Elevene får anledning til å stille spørsmål. Skolen stenges under begravelsen. Telefonvakt. Åpen skole etter begravelsen, med kriseteam tilstede. Alle elevene har følge med en voksen Eventuelle minneord/kransnedleggelse fra skolens side, avtales med de pårørende/begravelsesbyrået. Hvis begravelsen finner sted et annet sted i landet eller i utlandet, vurderes det fra skolens side hvem som skal representere skolen. (Rektor eller kontaktlærer). Oppfølgingsarbeid trinnvis etter behov. (Vedlegg 5) 13

14 Vedlegg 5 - Oppfølgingsarbeid På kort sikt Snakk med elevene om det som har hendt, når det er naturlig og når elevene tar det opp. - Sov dere i natt? - Hva snakket dere om hjemme? - Hva føler dere i dag? - Hvordan ønsker dere at dagen i dag skal være? - Slik har jeg (lærer) hatt det. Hvis det er behov for det (særlig i småskolen), kan det være nyttig å styrke voksentettheten ved å ha noen av elevenes foresatte tilstede de nærmeste dagene. Helsepersonell holder kontakt med de direkte involverte. Gå til ulykkesstedet med elevene. La den tomme pulten stå. Hvis den døde er en av de ansatte, settes et minnebord i vestibyle/bibliotek. Ha bilde av avdøde i klasserommet. Husk hjelp til den/de lærerne som er direkte berørt av hendelsen Ha kontakt med de pårørende. På lang sikt La pulten stå så lenge elevene syns det er fint for dem. La bildet av avdøde henge på et dertil egnet sted. Snakk sammen om avdøde så ofte det er naturlig. Besøk ulykkesstedet og gravstedet etter behov. Vurder markering av årsdagen for dødsfallet. Hold kontakten med de pårørende. Ved skoleavslutning og/eller skolegudstjeneste til jul, minnes vi sammen som skole. Vær var for de små signalene. Ta kontakt med PPT hvis det er et behov. Gå gjennom Beredskapsplanen ved ulykke og død med jevne mellomrom. Husk nytilsatte. Lag en plan for oppfrisking av personalets ferdigheter i sorgreaksjoner og førstehjelp. 14

15 Vedlegg 6 - Litteraturliste 15

16 Telefonliste ved krise (Oppdatert 19/12-12) Alarmtelefoner AMBULANSE 113 POLITI 112 BRANN 110 ANDRE VIKTIGE TELEFONNUMMER Mobil Fasttelefon Oppvekstdirektør Arild Rekve Bydelslegene Bydelspoliti Barnevernvakta Bydelssjef, helse og sosial Marit Stangenes Vardåsen skole Rektor privat, Anne Svensson Inspektør privat, Geirulv Stoveland Sosiallærer privat, Tove Håland Helsesøster privat, Irene Hagen SFO-leder, Arild Øvsthus Kontorleder, Stina Rose Senumstad Haumyrheia skole Strømme skole Dvergsnes skole PPT Annikken Sunde (leder) Roy Gundersen Terese Øvrevik Søm kirke Presten privat, Sokneprest Eivind Martinsen Tolketjenesten Liste over elever og pårørende ligger på kontorleders kontor i sjalusiskap ved siden av arkivet. Liste over ansatte og pårørende ligger sammen med dette heftet. Listene oppdateres hver høst. Foresatte og ansatte er ansvarlige for å melde forandringer. Klassestyrer har ansvar for nye elever. Hvis skolens telefon blokkeres, kan mobiltelefon benyttes. Skal ligge i nest nederste skuff i høyre arkivskap på kontorleders kontor. Vurder muligheten for telefonsentral på skolekontoret. Blås opp telefonlistene på hovedbasen og kryss av etter hvert. 16

17 Branninstruks Instruks for hele skolebygningen Ved brann: Den som først oppdager brann, må sørge for at det blir slått alarm lokalt innen skolen. Det er montert manuelle brannmeldere rundt i bygget. Dessuten vil alarmen kunne utløses via røykeller varmedetektorer. Forsøk ved hjelp av brannslange/brannslokningsapparat å slokke brannen. Brannalarmen varsler brannvesenet automatisk. Utmarsjering - rømming Brannalarmen skal alltid respekteres Alle vinduer lukkes Elever og lærere går rolig til nærmeste farbare rømmings-vei. Fottøy tas om mulig på, ikke yttertøyet. Klassen stiller opp på asfaltbanen. Læreren foretar opptelling og melder fra til brannvernlederen om ev. savnede. Dersom alarmen går i et friminutt, stiller elevene opp klassevis på asfaltbanen. Lærerne som kommer til, teller opp sine elever og rapporterer om ev. savnede. Beredskapsplan Det skal holdes to brannøvelser for alle klasser pr år. Alle klasser skal gjennomgå brann-instruksen ved skolestart, hvert år. Etter øvelser skal lærerne rapportere til brannvernleder dersom rømmingen ikke fungerte tilfredsstillende, eller at alarmen ikke var tydelig nok. Skolens personale skal være kjent med hvor brannmeldere, husbrann-slanger og CO2 apparat er, og kunne betjene disse. Dette gjelder også vikarer. 17

18 Branninstruks for gymsalen Rommet kan ikke benyttes til overnatting Det er ikke tillatt med mer enn 400 personer i rommet samtidig Utgangene må ikke sperres av stoler eller annet inventar Arrangementer utenom ordinær skoletid med mer enn 150 mennesker i dette rommet skal forhåndsvarsles til inspektør/brannvernleder Branninstruks for musikkrommet Rommet kan ikke benyttes til overnatting Det er ikke tillatt med mer enn 200 personer i rommet. Utgangene må ikke sperres av stoler eller annet inventar Bruk med mer enn 150 personer samtidig skal avtales med inspektør/brannvernleder på forhånd. Instruks for kontaktperson ved overnatting på skolen Rommene som er godkjent for overnatting er utstyrt med automatisk brannalarmanlegg direkte koplet til brannstasjonen. Dette betyr at ansvarlig kontaktperson må overnatte, men ikke trenger å være våken. Det skal være en kontaktperson over 20 år i hver bygningsenhet som det overnatter folk i. Ved klasseovernattinger skal det være minimum to voksne, hvorav en lærer tilstede. Kontaktpersonen skal: Påse at det ikke overnatter flere personer pr rom enn 1 pr 4 kvadratmeter Kjenne til hvor brannslanger og pulverapparat er plassert og kunne bruke utstyret Ha tilgang til telefon med linje ut. Orientere de som skal overnatte om aktuelle rømningsveier og prosedyren ved evt. brann. Ikke bruke "bar ild" i lokalene (stearinlys, gasskokeutstyr, lightere etc) Kjenne det eksakte antallet som overnatter. Ved brann: telle opp om alle er kommet ut og rapportere til brannvesenet når de kommer. Umiddelbart ringe brannvesenet dersom det er helt sikkert at brannalarmen er utløst av andre grunner enn brann.(ring 110) Kunne kople ut alarmklokkene dersom falsk alarm er utløst Kontaktpersoner ved overnatting innhenter nødvendige informasjoner i god tid før overnattingen av brannvernleder. 18

19 Ansvarsfordeling ved brann 1. Brannvernleder forflytter seg umiddelbart til brannsentralen og konstaterer hvor alarm er utløst. 2. Det aktuelle området sjekkes og ev. melding om falsk alarm gis til brannvesenet via mobiltelefon. 3. Dersom det brenner, delegerer brannvernleder opptelling på asfaltbanen til rektor. Brannvernleder koordinerer slukkeforsøk inntil brannvesenet kommer. 4. Lærerne har ansvar for sine elevgrupper til en hver tid og samler disse på asfaltbanen raskest mulig etter at alarmen går. 5. Dersom alarmen går i et friminutt skal likevel alle trinn stille opp på asfaltbanen for opptelling. 6. Brannvernleder leder normalt tilbakemeldingen fra lærerne på asfaltbanen der det sjekkes at alle elever er kommet ut. 7. Dersom brannvernleder ikke er til stede er rektor stedfortreder 8. Andre stedfortreder er SFO-leder 9. Brannvernleder melder situasjonen til brannvesenet umiddelbart ved brannvesenets ankomst. 19

20 Internkontroll brann Utført i måned: År Kontrollør: G:S Rømningsveier J N Brannvegger/brannceller J N Fører rømningsveiene ut i det fri slik at man ikke blir stoppet av f. eks låste dører? Er rømningsveiene ryddige og fri for møbler, søppel, pappesker, etc. Er åpningene rundt gjennomføringen av elektriske kabler, kanaler og rør tettet med forskriftsmessige materialer? Lukker dørene mellom branncellene med pumper som fungerer? Er rømningsveiene tilstrekkelig opplyste? Er rømningsveiene frie for brennbare materialer? Er utsiden av rømningsveien fri for snø, etc. Håndslokkeutstyr J N Grønne markeringslys/ledelys J N Er følgende slokkeutstyr sjekket og i orden Brannslange, gang, utenfor gymsal Brannslange, bøttekott i gangen utenfor sløyd CO2- slokkeapparat, skolekjøkken Brannslange, landskapet, mellomtrinnet Brannslange, bøttekott utenfor 5.klasse Brannslange, bøttekott utenfor lærerværelset Brannslange, bøttekott 2. Etasje, 2-4 kl. Brannslange, garderobe 1.etasje 2-4 kl. Brannslange, gang, 1.klasse Brannslange, mellombygg Pulverapparat i brakka for 7.klasse Fungerer følgende markeringslys/ledelys? Gymsal, nødutgang Gymsal, dør til gang Utgang uten for vaktmester Nødutgang, tekstilformingsrom Nødutgang sløydrom Nødutgang skolekjøkken 3 utganger fra landskap mellomtrinnet 3 ytterdører mellomtrinnet Utgangsdør i enden av adm.kontorgang Utgangsdør yttergang 1. Klasse Yttergangsdør hovedgarderobe 2-4 klasse 20

21 Brannslange SFO base Nødutgang og hoveddør, musikkrom Grupperom/arb.rom kjeller småskolen Ytterdør 2.et SFO, samt base Markeringslys dører 2-4kl Markeringslys bibliotek 2-4 kl Alarmsignal J N Fungerer ringeklokkene i: Småskolen/SFO Storskolen Brakke for 7.klasse Kontorer/personalrom Utenfor musikkrommet Utenfor småskolen Utenfor storskolen Tavlerom/sikringsskap J N Sjekke ev. varmgang, ettertrekke alle sikr. Sikringsskap 1. Etasje småskolen Sikringsskap 4. Etasje storskolen Tavlerom 3. Etasje storskolen Sikringsskap 2. Etasje storskolen 21

22 Organisasjon Organisasjonskart 22

23 Fordeling av arbeidsoppgaver Rektor: Økonomi/budsjett. Kontaktperson overfor SFO. Styrearbeid/FAU. Kontakt TV. Arbeidstidsavtaler. Ansvar for arbeidstidsavtaler for lærere over 60 år. Stabsmøter. Tverretatlige møter. Koordinerer komiteene Bibliotek kontaktperson. NOA kontaktperson. Kontaktperson for spes.ped team. Skolens internettsider. Kontaktperson til data avd. på skolekontoret. Permisjoner. Inspektør: Innkjøp. (/inventar/drift) Bygget. Vaktmester og Kristiansand eiendom. Brannvernleder. Inspeksjon..Kontakt VO. Leirskole. Uteskolen for 1.-7.kl. Samlingsstyrere. Rutiner og praktisk oppfølging av disse. Vikarvakt 3 dager Utvikling og vedlikehold av uteområdene Rektor/inspektør: Plan-gruppa/utviklingsarbeid. HMS. Personalarbeid. Medarbeidersamtaler. Veiledning. Disiplinsaker. Skole/hjem samarbeid. Fag og timefordeling. Stian(adm. lærer) GSI Innkjøp av fritt skolemateriell og lærebøker Elevundersøkelsene Organisere NP Redigere og drifte skolens nettsider 23

24 Vikarvakt 2 dager Skolefotografering Nasjonale prøver, organisering Organisere svømmeundervisningen Arbeidsinstruks for hovedtrinnsledere Medlemmer av PL-gruppa utpekes av administrasjonen for 2 år. For arbeid på hovedtrinnet: Være et bindeledd mellom administrasjonen og lærerne. Forberede og lede møter på hovedtrinnet. Sørge for at det skrives referat fra møtene. Koordinere bruk av læremidler og fellesrom for hovedtrinnet. Følge opp spørsmål og vedtak gjort på hovedtrinnsmøter. Lage budsjett for hovedtrinnets midler, det vil si internbudsjett på huset.. For arbeid i PL-gruppen: Sitte i skolens PL-gruppe. Skrive referat fra PL-møter. Legge til rette for utviklingsarbeid i kollegiet. Delta på kurs og samlinger som angår PL-gruppens arbeid. Forberede og legge frem saker for personalet på vegne av PL-gruppen. Arbeidsinstruks for elevrådslærer Setter i gang valg av elevrepresentanter om høsten. Arrangerer kurs for elevrådene i samarbeid med naboskolene. Hjelper elevrådsleder med innkalling minst en gang i måneden. Hjelper sekretær med referat. Påser at aktiviteten er elevrettet og i overenstemmelse med planen som ble lagt på elevrådskurset. Har formøte med elevrepresentantene før styremøter. Pådriver til at trinnene holder møter før elevrådsmøtene. Motiverer til elevmedbestemmelse. Kan bruke elevrådsrepresentanter i mindre grupper til å jobbe med enkeltsaker. Har prøvd dette med hell. Eksempel: 2.trinn er på opplæring. 3.trinn får velge noe ut fra listene. Hadde ansvar for skolegensere et år. 4.trinn er miljøpatrulje og har ansvar for innkjøp(fotballer, hoppetau, og lignende) 5.trinn Fadderordning. HMS-runden. 24

25 6.trinn sitter i komitéer. Sekretær er gjerne en representant fra 6.trinn. Innkalling skrives sammen med leder, referat sammen med sekretær. Elever på 6.trinn er bibliotekassistenter. 7.trinn har ansvar for utdeling av melk. Elever fra 7.trinn er trivselsvakter. Elever fra 7.trinn sitter i styret og i diverse komitéer. Viktig at alle trinn føler de har en spesiell sak å jobbe med. Elevrådsrepresentantene kan bruke andre elver på trinnet som medhjelpere. Rutiner for spesialpedagogisk arbeid på Vardåsen skole Spes. ped.-teamet består av følgende personer: Rektor: Anne Svensson Spes.ped leder: Eva Sørensen Sosiallærer: Tove Håland PPT: Roy Gundersen og Terese Øvrevik Spes.ped -teamet behandler saker relatert til S-elever og TPO. Gjennomgang av trinn og elever på trinn Spesielle elevsaker Avtaler hvem som gjør hva i henhold til tiltak Spes.ped leders ansvar: Møter i spes.ped -team med referat Kontaktperson til PPT Følge opp S-elever Innkalle og skrive referat fra møter om S-elever Henvisningssaker til PPT Utrede elever som skal henvises Organisere og følge opp kartleggingsprøver Kvalitetssikre enkeltvedtak på S-elever Samarbeidsmøter med barnehavene for elever som skal begynne på 1.trinn Samarbeidsmøter med u-skolen om overgang for elevene på 7.trinn Samarbeide med hjelpemiddelsentralen og organisere opplæring IKT Rutiner på trinnivå: Skolen følger kommunens standard for lese- og skriveopplæring og i matematikk. Viktig med informasjon til foreldrene på foreldremøtene om deres rolle i lese- og skriveopplæringa, råd og tips. Lesekortene i småskolen er god kontroll. Spes.ped.-leder og sosiallærer har møter og oppfølgingsmøter i løpet av skoleåret for å gå igjennom elvelistene på trinnet for å avdekke elever som trenger spesiell oppfølging. 25

26 1.trinn: Overføringsmøter med elever med spesielle behov fra barnehagene. Barnehagene har ansvar for å kalle inn til disse møtene. NOA-elever følges spesielt opp av NOA-lærer og kartlegges om nødvendig. Lærerne på trinnet gir beskjed til spes.ped.-leder hvis de merker seg noe utover normalen. Sosiallærer følger opp 1.trinn spesielt. Nasjonal lesetest på våren. 26

27 2.trinn: 3.trinn: 4.trinn: 5.trinn: 6.trinn: 7.trinn: Prioriteres med ekstra ressurser for å styrke leseopplæringa. Nasjonal lesetest og test på tallforståelse på våren. Resultatene vurderes og tiltak settes i gang på trinnivå rettet inn mot de elevene som scoret lavt. Kartleggingsprøve i lesing mellom høstferien og foreldrekonferansene i nov. Foreldrene får da viktig info om hvor barnet deres er i leseprosessen. Tiltak avtales, og elever som er under kritisk grense får spesiell oppfølging. Vintertest på disse i jan/febr. Ny kartleggingsprøve i lesing, innholdsforståelse og diktat på våren, med oppfølging. Hvis ikke tiltakene fungerer etter hensikten, vurderes henvisning til PPT. Nasjonal test i tallforståelse, våren. Matematikkprøver følger læreverket. Kartleggingsprøve i lesing, innholdsforståelse og 20 ords-diktat høst og vår, med vinterprøve for de elevene som er under kritisk grense for trinnet. Matematikkprøver følger læreverket. Kartleggingsprøver i lesing, innholdsforståelse, og orddiktat høst og vår, med vinterprøve for de elevene som er under kritisk grense for trinnet. Matematikkprøver følger læreverket. Nasjonale prøver i engelsk, norsk og matematikk. Kartleggingsprøver i lesing, innholdsforståelse og diktat, med oppfølging. Matematikkprøver følger læreverket. Kartleggingsprøver i lesing, innholdsforståelse og diktat, med oppfølging. Matematikkprøver følger læreverket. Prøver etter mal fra u-skolen etter jul. Hvordan fange opp elever som trenger ekstra oppfølging? Kontaktlærer melder fra til spes.ped.team Foreldre melder fra til kontaktlærer/rektor/spes.ped.-leder Kontaktlærerne på trinnet har ansvar for at styrkingsressursen brukes på de elevene som trenger det. De skal sammen med timelærer organisere TPO på trinnet. Spes.ped.-leder tar kontakt med rektor/kontaktlærer/foreldre/ppt for å vurdere saken og eventuelle tiltak. Sosiallærer følger opp de sakene som ligger under dette fagområdet. Skolen har egen sosial handlingsplan. 27

28 Sosial handlingsplan Opplæring i sosiale ferdigheter Det er en felles forpliktelse for alle som jobber på Vardåsen, at alle barna på skolen sikres opplæring i sosial kompetanse. Barn må lære hvordan de skal oppføre seg i ulike sammenhenger God oppførsel kommer ikke automatisk God folkeskikk er de gode skikkene folk bruker når de er sammen. Den sosiale ferdighetstrappa 1. til 7.trinn: 1.trinn: vente på tur oppførsel ved måltider ansvar for egen hygiene generell hilsing 2.trinn orden og respekt for andres ting hvordan ta kontakt for å bli med på leken tåle å bli avvist prøv selv først 3.trinn kontrollere eget sinne/følelser øve på samarbeid/hjelpe andre/ dele oppførsel i fellesareal 4.trinn øve på å si sin mening respekt for hverandres ulikhet kontrollere eget språkbruk overnatte 5.trinn innlevelse og empati gode rollemodeller for yngre elever (fadderordning) evaluere seg selv personlig hygiene 6.trinn oppføre seg respektfullt i alle medier (sms, mms, chatting m.m) lojalitet oppførsel overfor hverandre 28

29 7.trinn kjenne ulike former for kommunikasjon oppførsel på offentlig sted når de ferdes alene konfliktløsning Aktivitetsplan ved Vardåsen skole Tema Trinn Aktivitet Sted Når Uteskole En dag ute i naturen pr. uke skog/strand hele året Utedager knyttet til naturfag nærområdet hele året og/gym 5. Skogskole m. sykkeltur en Randesund aug. dag 6. Kystskole m. roing og Kvarsnes, aug. padling, seiling, fisking, livet i fjæra overnatting 3.dg i telt Høvåg 7. Fjellskole m. 4t vandretur, overnatting på ubetjent turisthytte, plante og dyreliv, Ljosland sept. elektrisk kraft, 3dg. Aktivitetsdag Stasjoner med fysiske aktiviteter. Elevene velger fritt aktiviteter. Dansekurs Nordiske folkedanser Internasjonale danser Syngespill Minst et større opptrinn med musikk og drama som bærende elementer. Høytlesningsuka Grupper på tvers av trinn blir lest høyt for av en voksen 1-2 timer hver dag. Skidag Hel dag med vinteraktiviteter ute. Friidrettsstevne Elevene velger friidrettsøvelser de vil delta i. 7.trinn er ansvarlige for arr. Skolegården, Vardåsbanen Musikkrommet Skolen Skolen Et snødekt landskap Vardåsbanen Sept nov.-febr. nov. mars Lekedag Elevene velger fritt Skolegården juni lekestasjoner Sjøvettdag 6. Roing og seiling Terneviga juni feb./mars juni 29

30 Elevansvar på ulike trinn For at barn skal kunne gjøre egne erfaringer, må de få ansvar Barn som føler ansvar, tenker over konsekvensen av sine handlinger Barn som føler ansvar, blir ikke likegyldige Å bekjempe likegyldigheten er en forutsetning for å fremme trygghet, trivsel og tilhørighet. På Vardåsen vil vi at hvert trinn fra skal ha et spesielt ansvar hvert år: 1.trinn og 2.trinn Holder det pent og ryddig rundt Huset i skogen. 3.trinn Sår blomster 4.trinn Ukentlig miljøpatrulje som kontrollerer avfall-sorteringen i alle rom samt samler inn plast, glass og metall til gjenvinning. Hold skjærgården ren aksjon på Randøya i juni. Holder det pent og ryddig i skolegården 5.trinn Faddere for 1.trinn. Sår i skolehagen 6.trinn Bibliotekassistenter Høster grønnsaker i skolehagen. Utlån av uteleker og idrettsutstyr i langfri. 7.trinn Melkeansvarlig Trivselsvakter 30

31 Elevrådet Hvert trinn velger 1 representant pr basisgruppe til elevrådet. 1.trinn er ikke representert. 2.trinn blir med i elevrådet etter jul. Valg av elevrådsrepresentanter er skriftlig og hemmelig. Det skal velges en gutt og ei jente fra hver basisgruppe. Representantene velges for ett år og kan ikke velges to år på rad. Elevrådet har møte en gang i måneden. Møtet legges i forkant av styremøter. Elevrepresentantene i styret tar elevrådssakene med til styremøtene. Elevrådene får en kursdag på høsten sammen med elevrådene i bydelen for å forberede seg på oppgaven som elevrådsrepresentant. Eksempler på saker som elevrådet har hatt til behandling: o Fordeling av ballbaner mellom trinnene o Elevmedvirkning (Hva kan elever være med på å bestemme i skolehverdagen?) o Utsmykning (Elevkunst i biblioteket.) o Talentiade. 31

32 Elevsamtale Definisjon: En fortrolig samtale mellom lærer og elev. Samtalen skal være på elevens premisser. Fortroligheten er et selvsagt grunnlag for samtalen. Kommer det fram vanskelige ting, må lærer og elev bli enige før dette kan tas videre til foreldre eller andre. Elevsamtalen skal ha et positivt og forebyggende utgangspunkt. Den bør gjennomføres systematisk gjennom hele skoletiden med sikte på å utvikle potensialet hos barn og unge, slik at det blir en naturlig progresjon i denne utviklingen. Det skal gjennomføres minimum 2 elevsamtaler i løpet av et skoleår. Utgangspunkt for samtalen: Elevsamtalen må ta utgangspunkt i hva barn vil og kan, hva de ønsker og drømmer om, hva de har lyst til å lære og hva de strever med Forarbeid: Eksempel på loggskriving før samtalen: 1. Skriv noe du synes er fint med skolen 2. Skriv ned noe du ikke synes er greit 3. Hvem leker du med og hvem leker du ikke med? -Dette kan fortelle oss mye Elevsamtalen vil kunne: o aktivisere refleksjon og bevisstgjøring med sikte på å øke den positive selvoppfatningen og vurderingsevnen hos eleven, o trene opp elevenes viljestyrke, engasjement, mot og handlekraft, o etablere forpliktelser og trene opp til ansvar, o gi retning og innhold til undervisning og arbeidsmåter, o veilede og stimulere til utvikling av elevenes allsidighet og særskilte talenter, o avlære feiloppfatninger, o bedre kontakt mellom lærer og elev, o danne et godt grunnlag for samarbeid mellom hjem og skole. 32

33 Sosiallærers «lunsjkafé» Sosiallærers kontor er åpent flere dager i uka for elever som vi vil hjelpe med å fokusere på det sosiale felleskapet, og som ønsker å spise matpakka si i tillegg til å få en hyggelig og uformell prat med andre elever. Rundt bord, gode stoler, stearinlys (også i lyse tider), en voksen å prate med- og av og til en sjokoladebit, er viktige ingredienser i lunsjkafeen. Elevene blir invitert av sosiallærer etter forslag fra kontaktlærer. Det går også an at elevene på lunsjkafeén selv foreslår nye kafégjester. I løpet av disse møtene knyttes kontakter på tvers av trinnene. Noen slutter etter en kort periode på grunn av at de har fått nye venner. Andre fortsetter over en lengre periode. Samarbeid skole/sfo Hjem - en forutsetning for et godt elevmiljø Kontortid for kontaktlærer Kontortiden er en skoletime i uka og skal timeplanlegges. Foreldrene kan i tillegg ta kontakt med lærere primært i arbeidstiden. Generelt om foreldrekontaktens arbeid En foreldrekontakt er en representant for foreldrene, valgt av og blant foreldre på samme trinn. Det skal velges en foreldrekontakt pr. basisgruppe. Foreldrekontaktene skal være et bindeledd mellom foreldrene og skolen. De skal være med på å bidra til å opprettholde eller bedre trinnmiljøet. Valg av nye foreldrekontakter: Nye foreldrekontakter skal velges på et tema-/foreldremøte om våren, før 1.juni. Det bør være kvinnelige og mannlige representanter på hvert trinn. Foreldrekontaktene velges for 2 år om gangen. 1.trinn velger sine representanter om høsten. Saksgang: Kontaktlærerne på trinnet tar kontakt på høsten med foreldrekontaktene så snart som mulig etter skolestart. Foreldremøter planlegges sammen med kontaktlærere i god tid på forhånd. Det tas stilling til hvilke sosiale aktiviteter som en skal gjennomføre på trinnet. Det lages også en liste over hvilke foreldregrupper som har ansvar for ulike arrangementer på fritida. 33

34 Sosiale aktiviteter som foreldrekontakten har ansvar for: Foreldrekontakten på trinnet arrangerer 2-3 sosiale arrangement gjennom skoleåret. Foreldrene står fritt i å velge sosiale treff i basisgrupper eller med helt trinn. Basisgruppene må gjerne gjennomføre flere sosiale møter utenom dette. Skolen står til disposisjon ved slike tilstelninger. Forslag/ tips til sosiale arrangementer: juletilstelning tur i skogen (på beina, på ski, på skøyter, på sykkel osv.) lek og grilling vennegrupper spillekveld en tur til stranda på tur til Sukkevann café båttur/ fisketur Foreldremøter Det skal holdes et foreldremøte hver høst på hvert trinn. 1.trinn Det holdes et møte m/foresatte og kontaktlærer første skoleuke. Da blir forventninger fra skolens- og hjemmets side skissert. Vi tar utgangspunkt i disse sosialiseringspunktene: 1. Utholdenhet 2. Selvkontroll 3. Ta hensyn 4. Å kjede seg 5. Å tåle motgang Tema på foreldremøtene på alle trinn: - På hvert foreldremøte om høsten skal lærerne fortelle de foresatte om hva som kjennetegner aldersgruppen på det trinnet de befinner seg på. - Ha en faglig presentasjon - Presentasjon av den sosiale ferdighetstrappa på det aktuelle trinnet. (Se sosial ferdighetstrapp.) - Informasjon om hjemmesiden vår og hva den kan brukes til - Leirskolene (5.-7.trinn) 34

35 Konferanser Innkalling: Skriftlig innkalling til møte to ganger i året minst en uke på forhånd. Innkallingen skal inneholde: - tid, sted, varighet - hvem som kalles inn - eventuelt samtaleskjema Enkelte elever skal ha to innkallinger av familiære årsaker. Foreldre med delt forelderansvar, som ikke kan møte samtidig, har krav på en konferanse hver. Eleven bør bare møte på en av disse. En ny samboer kan delta hvis de biologiske foreldrene samtykker. Det er ønskelig at eleven er med på konferansene. Assistenten på trinnet kan delta på konferansene. Varigheten: - 20 min. på småskolen. Foreldre kan be om mer tid hvis det er ønskelig min. på mellomtrinnet Dersom ingen foresatte møter: Kontaktlæreren tar kontakt og gjør ny avtale. SFO- elever: For elever som går på SFO, skal kontaktlærer koordinere dato og klokkeslett med gruppeleder i SFO. De må også ha et forberedende møte sammen, og begge skriver under innkallingen. Tema for samtalen: - det tas utgangspunkt i samtaleskjemaet, - elevens sosiale situasjon og oppførsel, - elevens faglige ståsted, - hva som er viktig å jobbe med fremover, - eventuelle avtaler og oppfølging Kontaktlærere på trinnet innhenter informasjon fra faglærere. Faglærere må levere skriftlige vurderinger til konferansene. Husk praktisk estetiske fag. Samtaleskjema Fylles ut hjemme av elev og foreldre i forkant av en konferansetime. Det finnes ingen felles pålagt mal, men 3-4 eksempler i skolens fellesmappe som kan tilpasses til eget bruk. Dette skjemaet er fint om kontaktlærer kan få tilbake i utfylt stand dagen før konferansetimen. På denne måten får kontaktlæreren bedre mulighet til å sette seg inn i tilbakemeldinger fra eleven og hjemmet. 35

36 FAU Valgordningen skal sikre kontinuitet i FAU og opplæring av representantene. Representantene fra 6. og 7.trinn utgjør valgkomitéen. FAU står for foreldrenes arbeidsutvalg. Utvalget består av 2 representanter fra hver trinn, en representant fra hver basisgruppe. Representantene er et bindeledd mellom foreldregruppen og skolen. Medlemmene av FAU velges for 2 år, første halve året som vara, fra januar møter de i FAU uten stemmerett, i tillegg til å være vararepresentant. Deretter møter de som fullverdige medlemmer i FAU i ett år. 1.trinn velger FAU-representant for et år og vara for 2 år. Vararepresentanten bli da vanlig medlem av FAU det andre året. Leder av FAU velges separat og for ett år. Leder velges av FAU. Dersom leder er FAU-medlem, rykker vara opp og det gjennomføres suppleringsvalg på det aktuelle trinnet 36

37 Arbeid mot mobbing Hva er mobbing? De aller fleste barn vet hva mobbing er, og det mest tragiske ved denne viten hos barn er at den kommer fra deres egen erfaring med mobbing, enten som offer, mobber, medspiller/medløper eller tilskuer. Dan Olweus, professor ved universitet i Bergen og Erling Roland, leder av Statens senter for atferdsforskning i Stavanger er blant de mest betydelige mobbeforskere i Skandinavia. De definerer mobbing slik: Olweus: Mobbing er når en eller flere individer gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere individer. Roland: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Fysisk plaging, utestengning og erting er de vanligste former for mobbing. Fysisk plaging er en mobbeform som mest forekommer blant gutter,mens jentene mer bruker utestengning. Erting. Erting skjer i alle barne- og ungdomsmiljø og kan være en naturlig reaksjonsmåte for barn og unge når de blir irriterte og sinte på hverandre. Å tåle litt erting må barna øves opp i. Voksne trenger ikke nødvendigvis å blande seg inn under slike forhold, men bør alltid være oppmerksomme på når erting foregår hvis barna trenger hjelp til å komme ut av dette forholdet. Erting er i seg selv en negativ samværsform, spesielt når det er spenningen ved selve ertingen som tiltrekker mer enn behovet for å uttrykke sinne eller irritasjon. Hva vet vi om mobbing? Vitenskapelige undersøkelser viser at tusenvis av barn i norske skoler er innblandet i mobbing, enten som offer eller som plagere. I tillegg er tallet det mangedobbelte når det gjelder antallet barn som er involverte som tilskuere og støttespillere. Det foregår mobbing i alle skoler. Mobbing er vanskelig å oppdage fordi den foregår mest når voksne ikke ser det. Omtrent 5 prosent av elevene både i barneskolen og i ungdomsskolen deltar i plaging av medelever ukentlig eller oftere, i følge flere store undersøkelser. Det betyr at ca.400 elever i Kristiansandsskolene kan være aktive plagere. Hovedtendensen når det gjelder plagere (iflg. Roland) er: gutter er mer aktive enn jenter omfanget er relativt stabilt uavhengig av alder. Men det er en svakt avtagende tendens med økende alder gutter bruker fysisk plaging i større grad enn jenter. Jenter bruker utestengning både gutter og jenter bruker erting 37

38 .Et tilsvarende antall,ca.5 prosent av elevene i barneskolen og i ungdomsskolen blir ukentlig eller oftere plaget av medelever. Det betyr at ca.400 elever i grunnskolen i Kristiansand kan være ofre for mobbing. Hovedtendensen når det gjelder mobbeofre(iflg.roland)er: gutter er litt mer utsatt for å bli mobbet enn jenter omfanget avtar med økende alder verbal mobbing er den hyppigste form for plaging av både jenter og gutter gutter blir i større grad enn jenter utsatt for fysisk plaging. Jenter utsettes for utestengning Plagerne. Det er faglig uenighet om hvorvidt plagerne har gjennomgående fellestrekk mht. personlige egenskaper og bakgrunnsforhold. En velkjent teori er at plagerne er mer aggressive enn andre elever og at de har en stabil tendens til å vise aggressivitet f.eks. i form av plaging. Men dette er ikke en gjennomgående egenskap hos de som plager andre. Når en ser på gjennomsnitts-tendensene er det lite som skiller mobbeofrenes familier fra familiene til dem som ikke er innblandet i mobbing. Familieforholdene til plagerne er innbyrdes forskjellige. De kommer fra familier både høyt og lavt på den sosiale rangstigen. Det ser ser ut til at nettverks- og relasjonsforhold i familien er mer avgjørende enn spesielle personlighetstrekk for hvorvidt et barn blir plager eller ikke. Utløsende forhold kan være at plagerne opplever: for mye ufred og for liten stabilitet mellom de foresatte for lite varme og positiv støtte fra de voksne flytende og inkonsekvente grenser og regler for hva som er rett og galt at de foresatte er negative modeller gjennom hvordan de omtaler andre og/eller måten de oppfører seg på overfor andre Mobbeofrene. Når det gjelder mobbeofrene er undersøkelser mer sammenfallende i sine konklusjoner. Gjennomgående trekk kan være at de fleste mobbeofrene: er gjennomgående litt engstelige og utstråler dette viser mer frykt enn andre i presset sosiale situasjoner tyr oftere enn andre til tårer når ting går dem i mot er under gjennomsnittlig skoleflinke har et svakere selvbilde enn det vanlige blant medelever er under gjennomsnittet når det gjelder fysisk styrke (gjelder gutter) er mindre populære enn gjennomsnittet er oftere ensomme på skolen og i fritiden enn medelevene har venner som gjerne er noe yngre enn dem selv framstår som tapere blant sine jevnaldrene 38

39 Til manges overraskelse ser det ikke ut til at utseende spiller noen viktig rolle for hvem som blir plaget. Det ser ut til at personlig trygghet og naturlig selvhevding er mer avgjørende faktorer enn ytre trekk hos elevene. En må også spørre seg om hva som er årsak og virkning,og om de nevnte trekk ved mobbeofferet like mye kan være virkninger av mobbingen som eleven utsettes for. Medløperne. I elevgruppa tilskuere eller medløpere ligger en positiv ressurs til endring. De fleste av tilskuerne vil utfra sin normale medmenneskelighet og empati i seg selv ta avstand fra mobbingen de er vitne til. Når tilskuerne ikke gjør noe, skyldes det en slags kollektiv illusjon om at de andre støtter plageren. Også mobbeofferet tror at tilskuerne støtter plageren. Tilskuerne kan også bli bekreftet i sin illusjon om dette ved at noen av tilskuerne blir medløpere med plageren ved at de gir oppmuntrende tegn. Når tilskuere og medløpere blir konfronterte enkeltvis, tar de avstand fra ugjerningen. Tegn på mobbing. Skillet mellom generasjonene er blitt dypere i vår tid. Vi har fått en barne- og ungdomskultur som på mange måter er utilgjengelig for de voksne, utenat de voksne bevisst går inn for å følge med. Dette har ført til at de voksne ofte er blinde for hva som skjer mellom barn og unge. Barn og unge vet at mobbing er en ikke-akseptert handling fra de voksnes side og forsøker derfor å skjule og kamuflere dette når det skjer. Det er viktig at voksne generelt og foreldre spesielt følger med på hva som skjer mellom barna og de unge. Dette er spesielt viktig når det er mistanke om mobbing. Følgende tegn kan være varsel om at et barn blir mobbet: uvilje mot å gå på skolen vondt i magen eller hodet mareritt og søvnforstyrrelser vil ikke fortelle om hvordan det er på skolen har ingen venner kommer hjem med skitne og istykkerrevne klær har blåmerker virker nedfor og lei seg Når slike tegn framtrer, må de foresatte ta det alvorlig ved å kontakte skolen for å få løst problemet. Skolemiljøets betydning. Det er det langsiktige skolemiljørettede arbeidet som er det viktigste for å bekjempe mobbing i skoler og barnehager. Prinsippene for langsiktig arbeid mot mobbing er de samme uansett alderstrinn. 39

40 De sosiale mekanismene som virker i mobbesituasjonene, er de samme. Men tiltakene må tilpasses alderen. Undersøkelser (jfr.roland) viser at omfanget av mobbing varierer betydelig fra elev- gruppe til elevgruppe. Disse forskjellene kan ikke forklares bare ved ulike hjemmeforhold og elevegenskaper i gruppa. Heller ikke gruppestørrelsen ser ut til å bety så mye som en skulle tro.det er faktisk like mye mobbing i små som i store elevgrupper. Det sosiale mønsteret i gruppa utvikles altså delvis uavhengig av slike forhold, og dette mønsteret vil påvirke omfanget av mobbingen. Elevgrupper med mye atferdsproblemer og mobbing kjennetegnes ved: generell utrygghet mellom mange av elevene negative klikkdannelser og isolerte elever uklare rutiner for hvordan elevene skal arbeide i timene mye uro og svak konsentrasjon om skolearbeidet uklare normer og regler utvikling av elevbestemte normer og sosiale spilleregler med destruktive virkninger at elevene selv må slåss for posisjon, innflytelse og tilhørighet svak, ubesluttsom og uklar ledelse fra lærernes side Et slikt klima vil kunne være en farlig stimulans for de elever som gjennom grunnleggende påvirkning hjemmefra har en tendens til å plage andre når forholdene ligger til rette for det. Disse elevene kan også fort finne hverandre i felles negative handlinger mot medelever. 40

41 Arbeid med mobbing. Vi kan være med å forebygge mobbing på vår skole ved å: Arbeide for et trygt skolemiljø hvor det at vi er forskjellige, blir akseptert. Sette av minst en time i uka i basisgruppene til holdningsskapende arbeid. Jobbe for at foreldre og elever blir godt kjent. Danne foreldregrupper som tar seg av arrangementer. Snakke om de sosiale forholdene på trinnet på alle foreldremøter. Øve empati ved hjelp av rollespill eller historier. Øve på å kontrollere aggressivitet. Observere systematisk og notere viktige observasjoner. Er det f.eks. noen som ikke vil ut i friminuttene? Hva skjer på vei til og fra skolen? Ha elevsamtaler. Ta opp temaet mobbing/plaging i disse samtalene. Det bør spørres om noen glir mobbet, ikke hvem som mobber. Ha trinnmøter, guttemøter og jentemøter. Ha flere vakter ute. Også elevvakter (trivselsvakter) fra 7.trinn.Det er viktig at voksne er til stede i overgangssituasjoner f. eks. i garderoben. Ha en fadderordning ved at 5.trinn er faddere for 1.trinn. Lære elevene å tåle litt erting. Hvordan avslører vi mobbing? Ved å ha elevsamtaler og loggbøker Ved å ha uformelle samtaler i små grupper eller jente/guttemøter. Ha et åpent forhold mellom hjem og skole. Foreldrekonferanser. Gjennomføre trivsels- og mobbeundersøkelser der en kartlegger mobbeområder. Ha en aktiv sosiallærer. Ved å lage sosiogram i gruppene eller trinnet Observere elever og ta notater. Være oppmerksom på den stille, usynlige eleven. 41

42 Handlingsplan ved mobbing. En mobbesituasjon skal ikke oversees, men tas tak i med en gang. Kontaktlæreren observerer og samler opplysninger. Sosiallærer kan kontaktes hvis det er ønskelig. De involverte elevene innkalles en og en til samtale med kontaktlærer som legger fram det som er sett, hørt og observert. De foresatte skal kontaktes. Elevene får beskjed om hva læreren har samlet av informasjoner. De får vite at de vil bli fulgt opp ukentlig over et visst tidsrom. De vil da bli kalt inn til ny samtale. De foresatte holdes orientert om hva skolen gjør med saken, og det drøftes hva de selv kan gjøre. Ved fortsatt nye episoder innkalles elevene med foresatte til rektor. Det er ønskelig at elevenes foresatte også tar kontakt med hverandre utenfor skolen. En fra skolen kan være med på et slikt møte Andre profesjonelle instanser som PP-tjenesten og BUP involveres i prosessen om nødvendig. Hvis mobbingen fremdeles fortsetter, kan eleven bli tatt ut fra trinnet og får annet tilsyn en periode. De involverte parter skal ha mulighet for oppfølgingssamtaler med kontaktlærer eller sosiallærer så lenge det er behov for det. I noen tilfeller må alle lærerne på skolen vite om mobbingen og kjenne til de involverte elevene. 42