Tidligere identifisering og rapportering av fremvoksende rusmiddeltrender: Føre Var-systemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidligere identifisering og rapportering av fremvoksende rusmiddeltrender: Føre Var-systemet"

Transkript

1 Artikel JANE MOUNTENEY SIV-ELIN LEIRVÅG Tidligere identifisering og rapportering av fremvoksende rusmiddeltrender: Føre Var-systemet Bakgrunn Tidlig identifisering av nye og fremvoksende rusmiddeltrender og -mønstre er en stor utfordring for både politiske beslutningsmyndigheter og fagfolk innen rusfeltet. Fagfolk trenger tidsriktig og pålitelig informasjon om slike trender for å kunne ta evidensbaserte beslutninger og legge planer som kan redusere den offentlige helsefaren og andre potensielle rusmiddelskader. Uten oppdaterte data er det større fare for at rusmiddelpolitikk og intervensjoner vil være basert på utdatert forskning eller sensasjonspregede nyhetsoppslag, ganske enkelt fordi dette er den eneste informasjonen som er tilgjengelig. I 1999 publiserte EUs narkotikaovervåkningssenter en pilotstudie med fokus på å oppdage og forstå fremvoksende rusmiddeltrender (EMCDDA 1999). Undersøkelsen omfattet en gjennomgang av britisk litteratur som dokumenterte oppblomstringen av røyking av heroin på slutten av 1970-tallet og bruk av ecstasy på slutten av 1980-tallet. Denne gjennomgangen tydeliggjorde et kultur- og tidsgap mellom nye rusmiddeltrender på den ene siden og rusinformasjonssystemer på den andre (Griffiths et al. 2000). I begge tilfeller gikk det mange år ABSTRACT J. Mounteney & S-E. Leirvåg: Providing an earlier warning of emerging drug trends: the Føre Var system Aim In 2002 the Bergen Clinics Foundation established Føre Var, a city-wide early warning system geared towards the identification, monitoring and reporting of drug and alcohol trends in the city of Bergen, Norway, on a six-monthly basis. The primary goal for the system was the dissemination of earlier, more reliable information on new and emerging trends to enable timely and more effective interventions by policy makers and practitioners in the drug and alcohol field. METHODS The Føre Var system triangulates and crossreferences a wide range of statistical and quantitative data, including drug seizures data, treatment figures, alcohol sales and a school survey, with information from a number of leading edge or sensitive data sources, including Internet sites, youth and local media, cultural mapping and key informants. Data is collected from sources NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

2 fra de første rapportene i media til det ble utgitt rapporter fra offentlige og vitenskapelige kilder. Slike tidsgap hindrer en rask videreformidling av informasjon til forskere, politiske beslutningstakere og fagfolk om nye eller endrede rusmønstre og de tilhørende helsefarene (EMCDDA 2001). Undersøkelsen satte søkelyset på flere utfordringer som bør kunne takles av et rusinformasjonssystem som tar sikte på å sikre tidsriktig og pålitelig rapportering av begynnende rusmiddeltrender: 1) Informasjon om rusmiddeltrender blir ofte låst i en organisasjon. Det fantes tilgjengelig informasjon på et relativt tidlig tidspunkt både da røyking av heroin og bruken av ecstasy var i sin spede begynnelse, men det var ingen som samlet inn denne informasjonen, tolket den eller distribuerte den i tide. Enkeltpersoner, både rusmiddelbrukere og fagpersoner, visste hva som var i ferd med å skje, men det fantes ikke noe system for utveksling og sammenlikning av informasjon. Utfordringen er å finne fram til en fornuftig og praktisk metode for å hente ut slik låst informasjon. 2) En kan identifisere mønstre i spredning av informasjon når det gjelder hvordan nye rusmiddeltrender blir beskrevet for allmennheten. Nye trender ble først omtalt i trendmagasiner, raskt etterfulgt av tabloidavisene. Deretter fulgte årsrapportene til utekontaktene, etterfulgt av tollvesenets beslagstall. Dette gir en tydelig pekepinn på hvilke viktige informasjonskilder man må vurdere å inkludere i et hurtig rapporteringssystem. 3) De fleste tradisjonelle rusinformasjonssystemer, enten det dreier seg om behandlingsdata, beslagdata eller skoleundersøkelser, er ikke blitt utarbeidet med tanke på å rapportere hurtig om nye rusfenomener. Slike systemer har vanligvis innebygd et betydelig tidsgap mellom innsamling av data og rapportering av resultater. Dessuten vil undersøkelser og databaser trenge nye koder hver gang man skal undersøke et nytt tema. Pilotstudien til EMCDDA påpekte to sentrale spørsmål som Føre Var-prosjektet prøver å besvare: Hvordan kan man utarbeide et hurtig rapporteringssystem basert på både foreliggende og nye datakilder som gjør det mulig å samordne, evaluere og spre informasjon på en effektiv måte? Er det mulig å utvikle en modell som primært gjør bruk av, eller tilfører merverdi til, eksisterende rusinformasjonsevery six months, analysed for identifiable patterns and trends, and then disseminated widely. RESULTS & CONCLUSION This paper details the system s developmental stages and methodologies, in addition to summarizing results from the first three Føre Var reports. Finally, the strengths and weaknesses of the model, its replicability as well as the potential advantages of a city-level network are discussed. KEY WORDS early warning, drug trends, surveillance, method triangulation, information system This article is also published in English in «Drugs: Education, Prevention and Policy» Vol 12, No 2 26 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

3 systemer heller enn å kreve at det utarbeides et helt nytt apparat for hurtigere rapportering? Andre systemer I løpet av det siste tiåret er det blitt igangsatt en rekke tiltak med sikte på å oppnå en raskere rapportering av nye rusmiddeltrender, og det finnes både internasjonale, nasjonale og lokale modeller. I 2002 ble samarbeidsprosjektet European Trend etablert for å identifisere og forstå nye rusmidler og endret rusmiddelbruk på et tidligere stadium enn det man har oppnådd med tradisjonelle overvåkingssystemer (OFDT 2003). På nasjonalt nivå har australske Illicit Drug Reporting System (IDRIS) overvåket trendene siden 1996 (Darke et al. 2001). På samme måte har man i USA siden 1995 brukt det landsomfattende Pulse Check-systemet, som gjør bruk av tre utvalg av nøkkelinformanter for å hente informasjon om nasjonale og lokale trender (ONDCP 2002). På bynivå har Antenna-prosjektet gitt årlig oppdatert informasjon om ungdoms- og rusmiddelmiljøene i Amsterdam siden 1993 (Korf & Nabben 2002). Et toårig forskningsprosjekt i Berlin (Domes & Kraus 2002) undersøkte i hvilken grad fagpersoner evner å gi et nøyaktig bilde av rusmiddeltrender, og i hvilken grad dette stemmer overens med statistiske kilder. Nylig har også Frankfurt utviklet MoSyd-systemet for overvåking av rusmiddeltrender. De gjør bruk av en skoleundersøkelse, et panel av trendspeidere og en undersøkelse med personer med rusproblemer (Kemmesies & Hess 2001). I et forsøk på å imøtegå noen av de nevnte utfordringene anvender og videreutvikler Føre Var-prosjektet metoder som er utviklet av andre. Føre Var-systemet Med utgangspunkt i teorien og mange av de anbefalingene som fremkom i EMCDDAs undersøkelse ble Føre Var-prosjektet utarbeidet med tanke på å etablere et system som kontinuerlig ville kunne identifisere, overvåke og rapportere om rusmiddeltrendene i Bergen by på en rask og pålitelig måte. Systemet er i bunn og grunn et lokalt overvåkingssystem for rusbruk der fokus ligger på hurtig og systematisk halvårlig innsamling, analyse og rapportering av data, mønstre og trender. Målgruppen for halvårsrapportene er fagfolk og politiske beslutningstakere som arbeider med russpørsmål i Bergen, men rapportene er også av interesse for forskere og andre som arbeider mer generelt med russpørsmål. Føre Var-systemet tar utgangspunkt i en rekke prinsipper: 1) Politiske beslutningstakere og fagfolk har behov for informasjon om rusmiddelmønstre og trender på et så tidlig stadium som mulig for å kunne fatte relevante og velinformerte beslutninger. 2) Tradisjonelle rusinformasjonssystemer gir relativt dårlig informasjon om både rekreasjonsmessig bruk av rusmidler og nye rusmiddeltrender. 3) Det finnes ikke en enkelt datakilde som kan gi et pålitelig bilde av rusmisbruket. Det er derfor nødvendig å gjøre bruk av flere ulike metoder samt triangulering. 4) Det foreligger relevant informasjon om russituasjonen. Utfordringen er å finne fram til kreative metoder for å hente fram og samordne opplysningene. 5) Utarbeidelsen av nye modeller for innsamling, samordning og analyse av eksisterende data har høyere prioritet enn å generere nye datakilder. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

4 Føre Var bygger på forutsetningen om at informasjon på et tidligere stadium vil muliggjøre tidligere og derfor mer effektive intervensjoner. Terminologi EMCDDA skiller mellom sekundærdata og såkalte leading edge, eller sensitive data, i forbindelse med utvikling av rusinformasjonssystemer. Begge typer data blir ansett å spille en viktig rolle, og det er kombinasjonen av dem som danner grunnlaget for et relevant og pålitelig system. I denne sammenhengen refererer sekundærdataene til statistikk som finnes i eksisterende innsamlings- og rapporteringssystemer av rusmiddeldata, som for eksempel tall fra behandlingsinstitusjoner, arrestasjons- og beslagdata fra rettsvesenet, tall fra skoleundersøkelser osv. Slike data er imidlertid ofte gamle og de utgjør derfor et relativt uskarpt verktøy som mer bekrefter resultater enn raskt går inn og identifiserer nye trender og mønstre. Kildene til de mer sensitive dataene er speidere, som ofte er de første til å identifisere mønstre og endringer i rustrendene. Kjennetegn ved disse kildene er at de befinner seg i forkant av de nye trendene (EMCDDA 2001), og brukes fordi de har et nært forhold til gatemiljøet og er følsomme overfor endringene der. Dette gjelder kilder som f.eks. trendmagasiner, ungdomsblader, internettsteder og rusmisbrukerne selv. Svakheten ved disse kildene er at de er subjektive og lite pålitelige; de kan sammenlignes med en bilalarm de registrerer en lang rekke mulige bevegelser og kan derfor ofte gi falske alarmer. Slike sensitive datakilder kan klassifiseres som nøkkelpersoner, mediekilder og noen forskningskilder. Slike data samles inn ved hjelp av ulike innsamlingsmetoder: mens det er best å intervjue en som bruker anabole steroider, overvåkes avisartikler ved hjelp av databaser på internett. Se oversiktstabellen 1. Tabell 1. Mulige kilder til sensitive data og innsamlingsmetoder PERSONER / INFORMANTER DATAINNSAMLINGSMETODER AINNSAMLINGSMETODER Undersøkende journalister Kulturell kartlegging Rusbrukere og ungdommer Panelundersøkelse Kulturelle deltagere (ansatte på utesteder, Intervjuer diskjockeyer osv) Spørreskjema Fagfolk: Fokusgrupper terapeuter Overvåking av media ungdomsarbeidere helsepersonell ansatte i rettsvesenet kvalitative forskere MEDIEKILDER Aviser Ungdoms-, musikk- og trendmagasiner Internett FORSKNINGSKILDER Hurtig kartlegging Markedsundersøkelser Søk på internett og i databaser Overvåking av media Kulturell kartlegging Forskningsnettverk Overvåking av media 28 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

5 NØKKELINFORMANTPANEL INTERNETT FØRE VAR- RAPPORT SEKUNDÆRDATA Beslag Behandling Alkoholsalg Urin-/blodprøver Arrestasjoner Overdoser HIV/Hepatitt C Hjelpetelefoner SKOLE- UNDER- SØKELSE LOKALPRESSEN & UNGDOMSMEDIA HURTIG KARTLEGGINGS RAPPORTER Figur 1. Oversikt over informasjonskildene brukt i Føre Var Metodikk Føre Var-systemet gjør bruk av flere metoder, triangulering og hurtig rapportering, og har mye til felles med Rapid Assessment and Response-metoden (Stimson et al. 1999) (hurtig kartlegging). Modellens styrke ligger i at den kombinerer og analyserer kvantitative og kvalitative data for å gi et så pålitelig bilde som mulig av rusmiddeltrendene i Bergen. Det er Føre Var-systemets kontinuerlige overvåkingsfunksjon som gjør at det skiller seg så klart fra de fleste enkeltstående kartleggingsprosjekter, som ofte igangsettes som respons til et bestemt problem. Figur 1 oppsummerer Føre Var-systemets brede spekter av informasjonskilder. De fleste kildene som brukes i Føre Var eksisterte allerede før systemet ble etablert. Mange av dem er likevel tilrettelagt med tanke på rapportering og analyse innenfor rammene av Føre Var-systemet. Både panelet av nøkkelinformanter og de lokale RAR-kartleggingsrapportene ble utviklet som nye kvalitative informasjonskilder. Etableringen av et slikt system medfører forskjellige metodiske utfordringer, som for eksempel: Identifikasjon og samling av relevante lokale kilder til rusmiddeldata. Samordning og standardisering av ulike datasett. Kryssreferering, vekting og analyse av datasett for å gi et helhetlig bilde. Modellutviklingsarbeidet For å etablere en vel fungerende modell var det nødvendig å gå gjennom en rekke utviklingsfaser. Prosjektgruppen foretok først en omfattende kritisk gjennomgang av alle potensielle datakilder i byen og regionen. Dette resulterte i identifikasjon av flere sekundær- og sensitive datakilder NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

6 som kunne inkluderes i en forsøksfase. Deretter ble det etablert systemer for å samle inn og samordne dataene fra disse kildene. Samtidig ble det foretatt en kartlegging av Bergens ungdoms- og rusmiljøer slik at man kunne tegne et oppdatert kart over de ulike rusarenaene. På grunnlag av denne kartleggingen ble det rekruttert en rekke nøkkelinformanter med ekspertkunnskap tilknyttet de arenaene som var blitt identifisert. Det ble utarbeidet et delvis strukturert spørreskjema og en intervjuguide for bruk overfor nøkkelinformantene. Intervjuene fant sted over en tomåneders periode, og resultatene ble systematisk analysert og sett i sammenheng med sekundærdataene og de sensitive dataene. Flere steg i prosjektsyklusen blir gjentatt hver sjette måned (se Figur 2): Prosjektplanlegging og intern evaluering. Prosjektteamet gjennomgår og evaluerer forrige rapport og planlegger neste utgave. Dette kan dreie seg om å identifisere nye datakilder og nye nøkkelinformanter, eller å fastsette spesialemner for neste rapport. Kulturell kartlegging. En gang i året blir det gjennomført en kartlegging av ulike subkulturelle arenaer for å identifisere eventuelle trender i ungdomskulturen som måtte være i fremvekst eller endring. Spørreskjema og intervjuer med nøkkelinformanter. Omtrent to måneder før utgivelsen av en halvårsrapport blir det foretatt en spørreundersøkelse blant informantene. Spørreskjemaene er delvis strukturerte og analyseres ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Supplerende dybdeintervjuer med informanter finner sted en gang i året. Innsamling og gjennomgang av sekundærdata og data fra media. Dette innebærer halvårlig innsamling av statistiske data fra alle de instansene som prosjektet har inngått avtale med, samt oppsummering av disse dataene i tabellform. Informasjon fra mediekildene blir dessuten kompilert og stilt opp i tabellform så langt dette er mulig. Resultatene fra begge kilder blir oppsummert i hovedrapporten. Oppsummering og utarbeidelse av spesialfokuskapitlene. Dette kan innebære en oppsummering av relevante lokale forskningsstudier skrevet av andre, eller prosjektteamet velger å presentere en mer inngående diskusjon av et bestemt emne. Kulturell kartlegging en gang i året Planlegging og intern evaluering Spørreundersøkelse og intervju med nøkkelinformanter Publikasjon og distribuering Innsamling og gjennongang av sekundærdata og mediedata Analyse av data og utarbeide rapportutkast Skrive spesialfokus Figur 2. Halvårlig prosjektsyklus 30 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

7 Dataanalyse og utarbeiding av rapportutkast. Omtrent en måned før utgivelse avholder prosjektteamet møte med ekspertgruppen for å gjennomgå de samlede resultatene, og peke på viktige trender som fremheves i den offentlige rapporten. Man diskuterer vekting og analyse av dataene samt eventuelle konsekvenser av funnene. Den endelige rapporten, og en kortversjon, blir deretter utarbeidet og sendt ut til intern og ekstern gjennomlesning. Utgivelse og distribusjon. Så snart rapporten er utgitt blir det gitt intervjuer til den lokale pressen og rapporten distribueres bredt. Det blir dessuten arrangert presentasjoner og interaktive seminarer med en rekke lokale politikere og fagfolk (utekontakt, ungdomspsykiatri, rusbehandling og politi/rettsvesen). Gjennomgang av eksisterende data Et overraskende høyt antall offentlige og private instanser samler rutinemessig inn statistisk materiale som har å gjøre med rusmidler. Mange av disse instansene faller utenfor den kretsen som arbeider med tradisjonelt rusmisbruk. En lang rekke av byens og regionens instanser ble kontaktet og bedt om å gi detaljopplysninger med hensyn til hva slags rusrelaterte data de samlet inn. Totalt ble over 50 ulike datakilder gjennomgått og vurdert med tanke på mulig bruk i prosjektet. Dette dreide seg om alt fra offentlige etater som politi og tollvesen til kulturelle kilder som ungdomsblader og internett. Alle kildene ble vurdert opp mot følgende kriterier: Pålitelighet hvor pålitelige er dataene? Tidsriktighet kan denne datakilden rapportere hver sjette måned? Relevans er dataene relevante for prosjektet? I første omgang var det bare 7 kilder som innfridde kriteriene. De fleste var uegnet med hensyn til tidsperspektivet. De fleste rusbehandlingsinstitusjonene sender for eksempel ut årlige rapporter, noe som betyr at tallene kan være opp til to år gamle når de blir publisert. Sosialkontoret oppbevarer saksjournaler for spesifikke rusmiddelmisbrukere, men har ingen systematiserte eller kontinuerlig overvåkende data. For kvalitative forskningsprosjekter tar det ofte lang tid fra gjennomføringen av studien til rapporten foreligger, så selv om slik forskning og kunnskap kunne være av interesse for prosjektet ville selve forskningsrapportene falle utenfor seksmånederskriteriet. En slik datagjennomgang vil sannsynligvis avdekke at det finnes ulike kilder i ulike geografiske områder enkelte byer har forskningsinstitutter og behandlingsinstitusjoner osv. andre har utekontakter. Ved utarbeiding av enhver modell må man derfor først tilpasse modellen til de informasjonskildene som alt finnes tilgjengelig, og deretter fylle hullene eller etablere nye kilder etter behov. Innsamling av sekundærdata Det ble inngått avtaler med offentlige og private instanser som hadde relevante statistiske datasett om å sende inn oppdatert materiale hver sjette måned. Selv om bare fem datasett var tilgjengelig for prøverapporten i november 2002, økte dette til 21 datasett når tredje rapport skulle utgis i mai I skrivende stund brukes følgende sekundærdata: Bergen politi og Kripos: rusmiddelbeslag i form av totalt antall og vekt (4 datasett), antall arrestasjoner (1 datasett) og NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

8 overdosedødsfall (1 datasett) Tollvesenets beslag i form av totalt antall og vekt (2 datasett) Stiftelsen Bergensklinikkene: rusmiddel i bruk ved behandlingsinntak (1 datasett) Alkoholsalg (4 datasett) Aidstilfeller; Hepatitt C-tilfeller (2 datasett) Beslag av rusmidler i fengsel, samt urin- /blodprøver (2 datasett) Henvendelser til hjelpetelefon for rusmisbrukere (2 datasett) Sprøytedistribusjon (1 datasett) Rusmiddeloverdoser ambulansetjenesten (1 datasett). Disse kan deles inn i data som gir detaljert informasjon om spesifikke rusmiddel, og som derfor er nyttige med tanke på rusmiddelspesifikke trendmønstre (alkoholsalg, beslag, hjelpetelefoner, urin-/blodprøver og behandling), og data som gir informasjon om de generelle helsemessige, strafferettslige og sosiale effektene av rusmisbruk (HIV, Hepatitt C, sprøytedistribusjon, overdoser og arrestasjoner). Med ett eller to unntak er alle de ovenstående datasettene indikatorer, heller enn spesifikke mål på rusmiddelbruk. De må derfor vurderes i sammenheng og behandles med en viss forsiktighet. For eksempel kan beslagdata fortelle mer om etatens prioriteringer og aktiviteter enn om hvor tilgjengelig rusmiddelet er. Hvis tallene for en periode viser høye verdier for beslag av Rohypnol vil dette kunne være fordi tolletaten har satt spesielt fokus på dette i en periode. Det betyr derfor ikke nødvendigvis at det er mer Rohypnol tilgjengelig eller at det blir brukt mer Rohypnol på gaten. På samme måte vil en merkbar økning i antall behandlingsklienter med alkoholrelaterte problemer kunne bety at det er blitt åpnet et nytt hjelpetilbud for alkoholikere, heller enn at alkoholproblemet i befolkningen som sådan har økt. Alkoholsalg er et forholdsvis godt mål på alkoholkonsum i en befolkning, selv om verken smugling, importert alkohol eller hjemmebrent er medregnet. På samme måte kan data fra blodprøver i fengsel gi en rimelig indikasjon på rusmisbruket blant innsatte, selv om både implementeringsnivået og rusmiddelets nedbrytningstid i kroppen er faktorer som reduserer nøyaktighetsgraden. For en videre diskusjon av datasettenes begrensninger (se Mounteney & Leirvåg 2003a & b). Føre Var-rapporten som blir utgitt i november baserer seg på statistisk materiale for perioden 1. april til 30. september, mens mairapporten baserer seg på materiale for perioden 1. oktober til 31. mars. Mediekilder Gjennomgangen av dataene identifiserte også flere såkalte sensitive kilder: internettsteder, lokal presse og ungdomsmedia. Disse vil kunne supplere de statistiske kildene. Det har ofte vært undersøkende journalister som først har skrevet om nye rusmidler, nye ruskombinasjoner og uvanlige måter å bruke kjente rusmidler på. Som nevnt har disse samme kildene også publisert artikler om trender som det ikke er blitt noe av og om kortlevde moter som ikke har noen varig innvirkning verken på ungdoms- eller ruskulturen. Disse kildene må derfor behandles med en viss grad av forsiktighet, men de spiller en rolle i en samlet modell, eller et overordnet system. En spesiell fordel med ungdomsmedia er at disse ofte fokuserer på rekreasjonsmessige bruksmønstre, heller enn problematisk 32 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

9 rusmisbruk (EMCDDA 2001). Føre Var omfatter en rekke mediekilder som systematisk blir gjennomgått på halvårlig basis med henblikk på relevant innhold i forhold til både rus- og ungdomstrender. Mer bestemt gjelder dette fem internettsteder, to lokalaviser og fem ungdomsmagasiner. Listen er ikke uttømmende og nye kilder blir inkludert etter hvert som de blir identifisert. Det har til en viss grad vært mulig å standardisere datainnsamlingen fra mediekilder, på grunnlag av hypotesen om at henvisningsfrekvensen til et bestemt rusmiddel sier noe om dette rusmidlets spredningspotensiale (EMCDDA 2001). Ordsøk på internettsteder og i databaser kan gi en oversikt over hvor hyppig et bestemt rusmiddel blir nevnt. Denne aktiviteten blir ledsaget av gjennomlesing av blader, noe som gir mer kvalitativ og detaljert informasjon. Internett er en av de kildene som det er vanskeligst å overvåke både fordi det stadig dukker opp nye nettsteder med rusmiddelrelatert innhold, og på grunn av dets globale omfang. Fra Føre Var-prosjektets synspunkt var det en fordel at man kunne begrense seg til å overvåke norske nettsteder selv om norske ungdommers gode engelskkunnskaper betyr at de har tilgang til og bruker hele internettet. Nettsteder som har vært av spesiell interesse med hensyn til trendovervåking er rusrelaterte nettsider som nettsiden til Motgift (drevet av Norsk Narkotikapolitiforening), samt et nettsted med fokus på ecstasy (internasjonalt opphav, men med en norsk seksjon). Praterom kan også være en mulig datakilde, men består ofte av detaljerte erfaringer fra brukere med fargerike rusbeskrivelser. Kulturell kartlegging og nøkkelinformantpanel I tillegg til å samle inn eksisterende data om rusmidler har Føre Var-prosjektet etablert et panel av nøkkelinformanter. Panelet består av lokale eksperter på byens rusmiljøer, noe som er en ytterligere kilde til informasjon av høy kvalitet. Målet var å få med ekspertene, stemmene og observasjonene til ungdommene og de som selv bruker rusmidler, samt erfaringene til de mange fagfolkene som er i regelmessig kontakt med dem. Det er ikke en ny idé å bruke nøkkelinformanter slike informanter brukes både i forbindelse med andre former for kvalitativ forskning og ved hurtig kartlegging. Antenna-prosjektet i Amsterdam har arbeidet med et panel av nøkkelinformanter over en tiårsperiode og har publisert informasjon om de rekrutteringsmetodene som ble anvendt, og om de utfordringer metoden fører med seg (Korf & Nabben 2002). Kulturell kartlegging The illicit and hidden nature of drug use makes any information gathering activities difficult, regardless of the topic. When new drug trends are considered, initially at least, only small numbers of individuals are likely to be engaging in the activity and, as such, detection is likely to be challenging simply because of issues of scale. New patterns of use, however, are most difficult to detect when they occur in populations that are largely hidden (EMCDDA 2001). For å unngå at vi rapporterte tilbake til oss selv om rusmiddelbrukere vi allerede var i kontakt med og med misbruksmønstre vi allerede kjente til, gjennomførte prosjekt- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

10 teamet en detaljert kartlegging av de ulike rusmiljøene og -arenaene i byen før nøkkelinformantpanelet ble etablert. Målet var å se utover de injiserende stoffmiljøene og mot dagens ungdomstrender og subkulturer. Denne prosessen involverte intervjuer med en lang rekke enkeltpersoner med fokus på subkulturelle trender i ungdomskulturen og deres rusmønstre. Med intervjuobjektenes hjelp ble det nedtegnet fire detaljerte kart med fokus på fire områder: Musikkarenaer Fritid Sentrale geografiske områder hot spots Risikogrupper Kartlegging av musikk- og rusmiljøet et eksempel Bergen har internasjonalt omdømme som musikkby, med flere internasjonale festivaler og en rekke utesteder der det spilles musikk, alt fra hip hop og Goan trance til metal og jazz. For å kunne kartlegge dette sammensatte musikkmiljøet besøkte prosjektarbeiderne platebutikker og musikkbyråer og snakket med lokale diskjockeyer, danseinstruktører, eiere av utesteder og ungdommer for å tegne et nøyaktig kart over ungdoms- og musikkmiljøer i Bergen. Dette ble etterfulgt av spørsmål om hva slags rusmidler som var knyttet til de ulike musikkgenrene og utestedene. Samme prosess ble brukt til å utarbeide alle fire kart. Det siste steget var å etablere koblinger mellom kartene. For eksempel viste det seg at de som var involvert i hip hopkulturen stort sett brukte cannabis, oppholdt seg på et par helt bestemte steder og hadde nær tilknytning til graffiti- og taggekulturen i byen. Til sist så teamet på kartene og identifiserte ulike miljøer der det så ut til å foregå bruk av rusmidler. Her begynte vi å lete etter nøkkelinformanter med nær tilknytning til miljøet for å invitere dem til å delta i panelet. I noen tilfeller ble dette ett av intervjuobjektene fra den kulturelle kartleggingen, i andre tilfeller førte denne kontakten videre til en annen og mer kunnskapsrik person eller vi fant fram til en helt ny informant. Det var spesielt viktig å unngå flere informanter fra samme miljø. Den verst tenkelige situasjonen ville være å ha Tabell 2. Kulturellkartlegging musikk, utesteder og rusmidler et eksempel MILJØ KOBLING TIL STED RUSMIDDEL KOMMENTARER MULIGE NØKKEL- ANDREMILJØER INFORMANTER GOTHIC PUNK ROCK JAZZ METAL TRANCE RAP HIP HOP HOUSE TEKNO ELEKTRONISK FESTIVALER 34 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

11 et stort antall informanter som rapporterte om aktivitetene til en liten gruppe rusmiddelbrukere ettersom dette ville gi et uriktig inntrykk av en mye bredere rustrend i byen. Det er blitt påvist at trender, og spesielt nye rusmiddeltrender, tar til i identifiserbare sosiale grupper. Korf & Nabben (2002) identifiserte to bestemte ungdomskulturer, begge assosiert med nye trender innen rusbruk: 1) Trendsettere og partyløver. Dette er gjerne middelklasseungdommer som ivrer etter å befinne seg i forkant av nye sosiale trender (inkludert rusmiddelbruk). Disse ungdommene er ikke i kontakt med sosialtjenesten eller behandlingsapparatet og er ofte assosiert med misbruk av syntetiske rusmidler. 2) Risikoungdommer sårbare unge mennesker. Dette er eksempelvis ungdommer som skulker skolen, er i kontakt med rettsvesen, sosialtjeneste osv. og de kommer ofte fra familier med en lavere sosioøkonomisk status. Disse ungdommene er gjerne de første til å eksperimentere med hardere rusmidler som crack og injiserende rusmidler. Føre Var-prosjektet brukte teorien om trendsettere - og risiko -ungdom som en utgangshypotese og som grunnlag for arbeidet med den kulturelle kartleggingen og identifikasjon av nøkkelinformanter. Det ble gjennomført en rekke intervjuer med medlemmer av byens musikk- og kunstnermiljøer og med personer fra det homofile miljøet, men det viste seg å være vanskelig å lokalisere spesifikke trendsettende miljøer i Bergen. I en by med ca innbyggere forelå det i realiteten en relativt stor grad av integrasjon mellom de ulike miljøene, og som en av informantene forklarte kunne man inntil ganske nylig finne både trendsettere - og risiko - ungdommer på samme utested. Som en følge av dette omarbeidet vi modellen for Bergen, og satte opp et nytt rammeverk som fokuserte på tre hovedarenaer for å finne fram til et utgangspunkt for arbeidet med å rekruttere nøkkelinformanter: 1) Risiko-/tungarena. Her rekrutterte vi informanter med kunnskap om risikomiljøer og befolkningsgrupper med rusproblemer (f.eks. kvinner i gateprostitusjon, ansatte ved utekontakten, terapeuter). 2) Utelivsarena. Disse informantene har innsikt i Bergens musikk-, nattklubb- og utelivsmiljøer (f.eks. bartendere, dørvakter, utestedsklientell). 3) Det sivile samfunn. Denne arenaen omfatter informanter med en bred kontaktflate i forhold til rusmiddelproblematikk i Bergen (f.eks. politi, ambulansetjeneste, skolepersonell). En viktig mekanisme i arbeidet med både den kulturelle kartleggingen og identifiseringen av nøkkelinformanter var etableringen av en arbeidsgruppe bestående av prosjektteamet og feltarbeidere ved Utekontakten i Bergen. Ikke bare hadde disse sosialarbeiderne stor kunnskap om lokal ungdomskultur, men de kunne også introdusere prosjektteamet for potensielle informanter, fungere som døråpnere og garantere for prosjektteamets troverdighet. Denne gruppen fungerte i tillegg som et verdigfullt forum for diskusjon av foreløpige resultater, kontroll av rykter og utveksling av bekymringer. Korf & Nabben (2002) gir en liste over potensielle nøkkelinformanter: diskjockeyer, bartendere, dørvakter, selgere av narkotiske stoffer, arrangører av student- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

12 tilstelninger, legevaktansatte, politimenn, rusmisbrukere, oppsøkende sosialarbeidere, etnografer med mer. Føre Var-teamet brukte dette som en generell veiledning i forbindelse med den endelige utvelgelsen av nøkkelinformanter. Intervjuer med nøkkelinformanter Føre Var-prosjektet gjør for tiden bruk av 30 nøkkelinformanter. Ti av disse er fra arenaen risiko-/problemmisbruk, ti er fra utelivsarenaen og ti er fra det sivile samfunnet. Alle nøkkelinformantene fyller ut et delvis strukturert spørreskjema hver sjette måned og ca. halvparten av dem deltar i et dybdeintervju en gang i året. De som ikke er fagfolk får et CD-gavekort som takk for hjelpen. Spørreskjemaet er blitt uformet så brukervennlig som mulig, ettersom flere av informantene har dårlige lese- og skriveferdigheter, og prosjektarbeiderne kan ikke alltid være til stede for å hjelpe til med utfyllingen. Informantene spørres ikke om eget rusbruk under intervjuene i stedet blir de bedt om å rapportere hva de har observert i eget miljø i løpet av de siste seks månedene. Observasjoner som forteller om eventuelle endringer i bruksmønstrene i forhold til rusmidler er av spesielt stor interesse. Det er nye rusmidler som er den hyppigste årsaken til falsk alarm, skrekkvisjoner og overskrifter i tabloidpressen. Det kan tenkes at en liten artikkel i et blad vil kunne sette i gang en historie som sprer seg raskt i Bergen, så raskt at den begynner å leve sitt eget liv og slik blir en sannhet. Det har vært en av Føre Var-systemets eksplisitte målsettinger å bekrefte og avkrefte slike rykter. I spørreskjemaene ber vi nøkkelinformantene klargjøre hvorvidt det de rapporterer som nytt enten det dreier seg om et nytt rusmiddel eller en ny måte å bruke et rusmiddel på osv. er noe de har: hørt fra en annen person hørt fra mange andre personer selv vært vitne till. På dette grunnlaget er det bare svar i sistnevnte kategori, informantens egne observasjoner, som blir rapportert. I tillegg til observasjoner av rusmiddelbruk og nye rusmidler inkluderer nøkkelinformantenes spørreskjema spørsmål om rusmidlenes pris og renhetsgrad, slenguttrykk, helsemessige konsekvenser, bruksmåter, brukssteder, framtidige problemer, kombinasjoner, brukergrupper og tilgjengelighet. Nøkkelinformantene i Føre Var er anonyme og treffer aldri hverandre. Dette opprettholder konfidensialiteten og sikrer samtidig at man unngår sammenblanding av informasjon og besvarelser. Spesielle fokusområder Information systems that can be proactive by collecting additional information on changes in drug consumption patterns that are suspected, but not currently verified, are likely to be more effective than those that can only rely on analysing existing data (EMCDDA 1999). Hver halvårlige Føre Var-rapport har et eller flere spesialfokus viet til undersøkelser eller materiale som er spesielt relevant vedrørende den lokale russituasjonen, men som av en eller annen grunn faller litt utenfor inklusjonsparametrene for hovedanalysen til Føre Var. På den ene siden gir dette anledning til å utforske bemerkelsesverdige mønstre mer i dybden og på den andre siden gir det anledning til å oppsum- 36 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

13 mere verdifullt materiale som faller litt utenfor prosjektets strenge seksmånedersgrense. Spesialfokus til nå har vært skoleundersøkelsen i Bergen, (som falt utenfor seksmånedersperioden til den første Føre Var-rapporten), en hurtigkartlegging utført av Utekontakten i Bergen (som også falt utenfor tidsrammen) og dessuten ett kapittel om alkoholtrender. Prosjektgruppen ønsket å undersøke det sistnevnte emnet i større detalj fordi to påfølgende Føre Var-rapporter hadde vist en sterk økning i alkoholsalget. Skoleundersøkelser Skoleundersøkelser representerer et referansepunkt for mange overvåkingsmodeller og har ofte vært det hyppigst brukte eller nøyaktigste verktøyet vi har hatt for å kartlegge bruken av rusmidler og rusmiddeltrender over tid (Korf & Nabben 2002). Føre Var-prosjektet inkluderer også funnene fra en spørreundersøkelse blant over 2000 elever ved skolene i Bergen (13 14 og år gamle) (Skutle et al. 2002). Denne undersøkelsen blir gjennomført av forskningsavdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene hvert 2. år. Skoleundersøkelsen er en av de få Føre Var-kildene som rapporterer direkte om utbredelsen av rusbruk. De fleste andre kildene i systemet er indikatorer på bruk eller tilgjengelighet. Skoleundersøkelsen er dessuten basert på et stort utvalg og gir et bilde av rusbruken i en viktig del av befolkningen skoleungdom noe som er spesielt verdifullt med tanke på utvikling og spredning av trender fra nisjemessige subkulturer til et bredere samfunnslag. I så henseende gir undersøkelsen en nyttig og nødvendig motvekt til andre kilder i Føre Var-prosjektet som rapporterer mer omfattende om den tyngre enden av rusbruksspekteret. Skoleundersøkelsen er en relevant og tidsriktig kilde for Føre Var-prosjektet, idet den blir publisert så raskt som seks måneder etter at surveyen er gjennomført, noe som er ganske uvanlig for kvantitative studier. Hurtig kartlegging Som et separat tiltak har Føre Var-teamet inngått samarbeid med Utekontakten i Bergen for å utvikle et feltarbeidervennlig kartleggingsverktøy, RAR, etter de prinsipper som er etablert av Verdens Helseorganisasjon (WHO 1998; Mounteney & Leirvåg 2004). Som følge av dette arbeidet kan Utekontakten tilby relevante lokale kartlegginger av høy kvalitet, og disse kan inkluderes i Føre Var-analysen. Tidsrammen for disse kartleggingsprosjektene gjør dem spesielt interessante for Føre Var-systemet de blir ferdigstilt fra planlegging, til feltarbeid til rapport, i løpet av seks måneder og funnene er dessuten pålitelige. Den første RAR-kartleggingen som ble oppsummert i en Føre Var-rapport gjaldt en gjennomgang av ungdommers rusbruk i en av bydelene i Bergen (Utekontakten i Bergen 2003). Rapporten belyser både ungdomskultur og trender, som graffiti og tagging, i tillegg til mønstre for rusmiddelbruk og annen kriminell aktivitet. Denne nytenkende metoden innebærer kartlegging av høy kvalitet over en begrenset tidsperiode, med fokus på lokalsamfunnets engasjement og handling. Det er planer om å inkludere flere slike lokale kartleggingsundersøkelser. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

14 Analyse og resultater oppbygging av bildet The ideal approach is to combine the repeat collection of data in a structured format with the analytic power of expert human networks, which allows less formal knowledge to be utilized and for individual sets of information to be placed in a wider context (EMCD- DA 1999). For å kunne tegne et pålitelig bilde av rusmønstrene i Bergen, samler Føre Var et bredt spekter av kvalitative og kvantitative data. Håpet er at man ved å bruke en rekke ulike informasjonskilder vil kunne kompensere for svakhetene ved de enkelte datakildene. Det er viktig å vurdere hvordan opphavet og fokuset til de ulike datakildene i prosjektet virker inn på, og noen ganger forvrenger, det endelige bildet av byens rusmønstre og trender. Mange av sekundærdata, som fengselsstatistikker og behandlingsdata, fokuserer på kjente rusmidler og risikogrupper. Andre kilder, som data fra tollvesenet og alkoholsalg, gir en indikasjon på rusmiddeltrender i befolkningen generelt. Det finnes ingen sekundærdata som overvåker trendene på utelivsarenaen. Her er vi tvunget til å stole på mykere og derfor mindre pålitelige kilder som medieovervåking og rapporter fra nøkkelinformanter. Disse kvalitative datakildene har sine egne sett med fordeler og ulemper. Slike sensitive indikatorer som befinner seg i forkant av utviklingen, er ofte svært raske til å identifisere nye trender, men er samtidig upålitelige og slår like ofte falsk som riktig alarm. Nøkkelinformantpanelet gir både inngående og tidsriktig informasjon om observert rusmiddelbruk i en rekke av byens miljøer fra et ekspertperspektiv. Funnene er imidlertid ikke representative og det er derfor umulig å generalisere dem for å beskrive mønstre i befolkningen som sådan. Disse resultatene gir oss kun innsikt i bestemte risiko- og utelivsarenaer. Analysetabellen En av Føre Var-prosjektets mest sentrale utfordringer har vært å forene statistisk materiale med kvalitative data for å gi et så helhetlig bilde som mulig. Dette kan til en viss grad oppnås ved kvantifisering av enkelte kvalitative elementer, som for eksempel oppsummeringen av lokalpressens dekning og nøkkelinformantundersøkelsen. Analysetabellen (Tabell 3) er hentet fra rapporten som ble utgitt i november 2003, og presenterer resultatene fra 16 ulike datasett side om side, som et hjelpemiddel til å identifisere bruksmønstre og trender. Ingen av datakildene som brukes i systemet, er direkte sammenlignbare. Selv om verktøyet er upresist er det imidlertid nyttig å plassere de ulike kildene ved siden av hverandre for å påpeke samsvar og motsetninger. Nøkkelinformantundersøkelsen er basert på et spørreskjema med spesifikke spørsmål om rusbruk og -tilgjengelighet, noe som gjør det mulig å føre svarene inn i tabellen. Denne tabellen inneholder ikke rådataene fra de ulike etatene, men verdier fra 1 til 5 der skåren er avhengig av hvorvidt det foreligger en økning eller reduksjon sammenliknet med tallet for forrige halvår. 1 angir en sterk økning, 2 en svak økning, 3 ingen endring, 4 en svak reduksjon og 5 en sterk reduksjon. Prosentvise endringskriterier er utarbeidet for å sikre konsekvent verditilordning. For å illustrere trenden 38 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

15 Tabell 3. Sammenfatning av rutinedata, nøkkelinformantenes opplysninger og medieovervåking i forhold til rustrender for perioden 1. april 2003 til 30. september Rusmiddel Tolletaten olletaten Politi Politi Fengselet Fengselet Kripos Kripos SBK SBK Noabuse Noabuse Informantpanel Informantpanel Vectura Vectura Hansa Hansa Coop Coop Vinmonopol beslag mengde beslag mengde beslag - prøver beslag - mengde behandling saker brukstrender - salgstall salgstall salgstall salgstall tilgjengelighet Anabole steroider * (2) (1) (4) (1) (5) (2) (3) (3) (2) (3) (1) (2) (2) (3) Alkohol 4 3 1* 5* (1) (1) (3) (3) (2) (3) (4) (2) (3) (3) (3) (3) (2) (2) (2) Cannabis * (4) (2) (2) (2) (1) (4) (5) (2) (2) (4) (4) (2) (2) (2) (3) (3) (3) (3) Amfetamin 4* * * 3 3 (2) (1) (3) (2) (2) (1) (4) (4) (4) (2) (4) (3) (2) (3) (3) (3) (3) Ecstasy * 3 5 5* 3* 3 3 (2) (2) (2) (2) (1) (4) (4) (1) (3) (3) (3) (3) (3) (2) Kokain * 3 3 (2) (1) (2) (1) (3) (1) (3) (3) (3) (2) (3) Fleinsopp 1* 1* 1* 1* 1* 1* 1* 1* 3 3 (3) (3) LSD 5* 5* 5* 5* - 1* 3 4 (2) (2) (2) (5) (2) (5) (3) (3) (4) (2) (3) GHB 4* 5 1* 2 2 (2) (2) (3) (2) (2) (2) (3) Heroin 4* 5* 3 4 1* (2) (1) (3) (4) (2) (5) (4) (5) (4) (2) (4) (2) (2) (2) (3) (3) (3) (3) Metadon 5 5* 3 3 (2) (2) (3) (3) Subutex (2) (3) (4) (2) (2) (2) (3) Temgesic 1* 4 1* (5) (3) (2) (3) (3) Valium 3* (5) (3) (3) (4) (3) Rohypnol 2* * 3 3 (5) (1) (5) (2) (3) (3) (1) (4) (1) 1 = sterk økning 2 = gradvis økning 3 = ingen endring 4 = gradvis nedgang 5 = sterk nedgang Kripos (beslag) instansen som analyserer alle narkotikarelaterte beslag i Norge SBK - Stiftelsen Bergensklinikkene klientenes mest brukte rusmiddel Noabuse - internettside og database med oversikt over rusrelaterte nyhetsartikler i aviser Vectura - (alkoholsalg) distributor of alcoholic beverages in Norway Vinmonopolet - (alkoholsalg) - Vinmonopoletet selger alkohol fra 4.75% Hansa - (alkoholsalg) Bergen bryggerier. Coop - (alkoholsalg) supermarked som selger alkohol under 4.7%. * = dette viser at mengdene/antall beslag eller funn er svært små. ( ) = tallet i den første parentesen viser tendensen fra oktober 2002 til mars 2003 og fraapril 2002 til september NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

16 for hvert enkelt rusmiddel over tid, blir dessuten verdiene fra de forrige Føre Varrapportene, fra november 2002 og mai 2003, tatt med i parentes. Videre blir de ulike datasettene vektet. Vektingsprosessen er relativt enkel. Datasettene blir gruppert i tre kategorier på grunnlag av deres respektive evne til å gi pålitelig informasjon om rusbruk og tilgjengelighetsmønstre foregående halvår. Størst vekt (x3) blir gitt til data om alkoholsalg, rapporter fra nøkkelinformanter og urinprøver tatt i fengsel. Disse kildene er de som best måler faktisk rusbruk. Middels vekt (x2) blir gitt til alle beslagdata (fra tollvesen, politi, fengsel) og til rapporter fra Noabuse. Disse kildene gir en indikasjon på rusmidlenes tilgjengelighet. Lavest vekt (x1) blir gitt til data fra Kripos (noen av disse dataene ligger utenfor den aktuelle tidsperioden), behandlingsdata (fordi det tar lang tid før rusmiddelmisbrukere søker behandling) og samtlige funn hvor det er spesielt lav forekomst uavhengig av kilde (merket med stjerne). Prosjektteamet foretar en foreløpig analyse som blir sendt til en ekspertgruppe for diskusjon. Ekspertgruppen både kvalitetskontrollerer arbeidet og hjelper prosjektteamet med dataanalysen. Gruppen hjelper med å identifisere mønstre og funn og diskuterer lokale implikasjoner. Gruppen består av forskere og fagfolk som arbeider med ruspolitikk, -forebygging og -behandling i Bergen. Resultater I skrivende stund har Føre Var pågått i halvannet år og det er blitt produsert én forsøksrapport og to offentlige rapporter. På dette stadiet er det litt for tidlig å identifisere trender den tredje rapporten, i mai 2004, vil inkludere et lengre tidsperspektiv. Det er imidlertid mulig å oppsummere de merkbare mønstrene i bruk og tilgjengeligheten av rusmidler som er blitt identifisert i de tre rapportene som er blitt utarbeidet i løpet av attenmånedersperioden fram til november De som er interessert i detaljinformasjon om rustrendene i Bergen, kan lese prosjektrapportene (Mounteney & Leirvåg 2003a & b). Her følger et sammendag. Ingen endring med hensyn til heroin, amfetamin og kokain Generelt sett har bruk og tilgjengelighet når det gjelder heroin, amfetamin og kokain holdt seg på et relativt stabilt nivå i byen i de atten månedene fra mai 2002 til november Økning og stabilisering for Rohypnol I forsøksrapporten, som ble utgitt i november 2002, identifiserte både sekundærdataene og nøkkelinformantene en sterk økning i den illegale bruken av benzodiazepinet Rohypnol i Bergen. Det ble rapportert bruk i en rekke ulike miljøer, både blant utelivsklientell og i mer etablerte heroinmiljøer. Det virket som om byens utelivsklientell tok tablettene oralt, blandet med alkohol, for å øke alkoholens effekt. Det kom imidlertid blandede rapporter fra heroinbrukerne; noen av disse knuste og injiserte tablettene, mens andre fortalte at de hadde gått over fra injisering til oralt inntak på grunn av negative helsemessige konsekvenser ved injisering. Det ble fastslått at Rohypnoltablettene stort sett kom fra Øst-Europa, men norske tabletter var også tilgjengelig. Politiet meldte om en tredobling av antallet beslaglagte tabletter i de seks månedene fram 40 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

17 til november 2002, og nøkkelinformanter fra samtlige arenaer rapporterte en sterk økning både i bruk og tilgjengelighet. Resultatene fra mai 2003 antydet at denne trenden var begynt å jevne seg ut, selv om forbruket fremdeles befant seg på et ganske høyt nivå, også for injisering. I november 2003 tegnet imidlertid nøkkelinformantene et sammensatt bilde det var like mange som rapporterte økt bruk av Rohypnol som dem som meldte om en nedgang. Politiet rapporterte en nedgang på 90% i legemiddelbeslaget i denne perioden, noe de på anekdotisk grunnlag knyttet til reduksjon i Rohypnolbeslag. Gradvis økt tilgjengelighet og illegal bruk av Subutex og Temgesic Det misbrukes en lang rekke ulike legemidler i Bergen, hovedsaklig opiater og benzodiazepiner. I novemberrapporten 2003 rapporterte et flertall av informantene fra risiko/tungarenaen om en økning i bruken av Temgesic. Man knuste og injiserte tablettene heller enn å legge dem under tungen til de løste seg opp. Selv om politiet meldte at legemiddelbeslagene hadde falt med 90% opplyste de at Temgesicbeslagene hadde gått motsatt vei, og viste en økning i denne perioden. Nøkkelinformantene rapporterte dessuten en svak økning i bruken og tilgjengeligheten av Subutex (en stadig mer utbredt opiaterstatning) illegalt i mai Informanter fra risiko/tungarenaen rapporterte en liknende tendens i november Dessverre finnes det få statistiske kilder som gir data om Subutex, noe som gjør det vanskelig å bekrefte dette mønsteret. Økning i alkoholsalget etterfulgt av utflating Salgstallet for alkohol er en relativt sterk indikator for alkoholkonsum og sekundærdata viste en klar økning i salget de siste tolv månedene fram til mai Innen november 2003 hadde salgstallet flatet ut og Føre Var-teamet foretok en spesialstudie for å undersøke trendene mer i detalj. Det viste seg at mye av omsetningsøkningen gjaldt rusbrus som fra begynnelsen av 2003 ble tilgjengelig i dagligvarebutikkene. Ingen nye rusmidler identifisert i perioden Det ble ikke rapportert om nye rusmidler i løpet av de atten månedene Føre Var systemet har vært i bruk. Bruk og tilgjengelighet av Ketamin ble imidlertid rapportert for første gang av tre medlemmer av nøkkelinformantpanelet i november Økt bruk av anabole steroider I den første Føre Var-rapporten, i november 2002, ble det fra informanter med tilknytning til utelivsarenaen i Bergen meldt om en svak økning i bruken av anabole steroider blant unge menn. På nasjonalt nivå meldte politiets nettsted (www.motgift.no) om en bekymringsverdig økning i tilgangen på steroider gjennom kjøp over internett. Resultatene fra mai 2003 antydet at denne utviklingen fortsatte. Nøkkelinformantene rapporterte om økt bruk og tilgjengelighet av anabole steroider i de foregående seks månedene, og at brukerne hovedsaklig var unge menn med interesse for kroppsbygging, og at disse ikke var regelmessige brukere av illegale rusmidler. I november 2003 så det ut som om utviklingen hadde flatet ut selv om flere nøkkelin- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

18 formanter fra risiko/tungarenaen meldte om økt bruk og tilgjengelighet i denne perioden. I tillegg har Føre Var-systemet nylig identifisert et par mønstre som like gjerne vil kunne befeste seg som forsvinne: Redusert ecstasytilgjengelighet Rapporten som ble utgitt i november 2003, påpekte at tilgjengeligheten av ecstasy var redusert i forhold til forrige periode. Beslagtallene fra politiet, tollvesenet og fengselstjenesten viste alle en reduksjon. Svak økning i tilgjengelighet og bruk av cannabis Over sommeren 2003 identifiserte nøkkelinformantene en økning i bruken og tilgjengeligheten av cannabis. Flere sekundærdata viste en økning i beslaget av cannabis i den samme perioden. Distribusjon Hovedpublikummet for Føre Var-rapportene er fagfolk innenfor rusmiddelfeltet og byens politiske beslutningstakere. Fordi man antok at ulike distribusjonsmåter sannsynligvis ville passe for ulike målgrupper, kontaktet man alle som hadde bidratt til den første informasjonsgjennomgangen og ba dem om å oppgi hvordan de helst ville motta Føre Var-resultatene. Resultatet av dette, ble kortfattede halvårlige sammendragsrapporter fulgt av en fyldigere rapport med flere detaljopplysninger. Ifølge EMCDDA (1999): To ensure credibility, the target audience has to be aware of the status of the information (i.e. level of certainty) and information should not be disseminated in a manner that raises false alarms or proves with hindsight to be erroneous. Føre Var-teamet tenkte nøye gjennom hvordan man best kunne unngå grelle tabloidoverskrifter som ville kunne oppmuntre til utvikling eller spredning av nye trender. Flere tiltak ble iverksatt for å sikre at dette ikke fant sted: Lokal og nasjonal presse ble invitert til diskusjon og intervju heller enn pressekonferanse for rapporten. Fordelen med dette var å gi rom for en fornuftig diskusjon av modellen og formålet med den. Ingen resultater ble rapportert offentlig før de var blitt nøye vurdert av ekspertgruppen. Flere interessante resultater som ikke kunne verifiseres eller dokumenteres av en rekke andre pålitelige kilder, ble ikke fremhevet. Isteden ble disse fulgt opp i neste datainnsamlingsrunde. Resultatene inkluderte hver gang rusmidler hvor det kunne vises til enten en reduksjon eller en utflating av bruken i forhold til forrige resultatrunde. Dette skapte motvekt til de mer nyhetsverdige resultatene som fortalte om økt bruk. Omsetningsmønsteret for alkohol ble tatt med blant hovedfunnene i rapporten ved hver anledning. I tillegg til en diskusjon med media, ble resultatene distribuert ved at prosjektteamet ledet en rekke seminarer og presentasjoner med lokale fagfolk og politikere etter utgivelsen av hver rapport. Ved disse seminarene fokuseres det på gruppediskusjon av resultatene og mulige implikasjoner i forhold til praksis. Rapportene omtales også på nettstedet til Stiftelsen Bergensklinikkene og distribueres bredt i både trykt og elektronisk form. 42 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

19 Diskusjon The development of an Integrated Drug Information System need not be a necessarily complicated or costly enterprise. In essence, what is being called for is merely: better coordination of existing information sources, modest investment in the development of some potentially fruitful new areas of data collection, and greater conceptual clarity and purpose in the way information collection on new trends is viewed (EMCDDA 1999). På dette relativt tidlige stadiet i utviklingen av Føre Var-modellen, står mange sentrale spørsmål fremdeles ubesvart, og det vil derfor være spesielt fruktbart å se på noen som berører systemets styrke og svakhet, og å diskutere hvorvidt det er mulig å gjøre bruk av samme system i andre byer. Fordeler De potensielle og faktiske fordelene ved et effektivt lokalt rusmiddelovervåkingssystem må ikke undervurderes. Disse omfatter: Bedre tilgang til tidsriktig og pålitelig informasjon om pågående og nye rustrender. Anledning til raskere og mer effektiv respons fra politikere og fagfolk, og mulighet for bedre tilpassing av responsen på rusmiddelbrukernes behov. Mer inngående kontekstuell informasjon om rusbruk gir et mer velinformert grunnlag for utforming av praksis og politikk. Som rusinformasjonssystem har Føre Var-modellen flere sterke punkter, ikke minst fordi den involverer svært mange datakilder, den rapporterer regelmessig og bruker innovative datainnsamlingsmetoder som RAR-kartlegging og medieovervåking. Og selv om det periodevis blir arbeidet spesielt intenst med prosjektet har modellen vist seg å være relativt kostnadseffektiv i det den hovedsaklig gjør bruk av eksisterende data. Det er denne samordningen og sammenstillingen av materialet som er nøkkelen. Kvalitative funn blir undersøkt og videre utforsket ved hjelp av kvantitative metoder og omvendt. Utfordringer Føre Var har pågått i atten måneder og har fremdeles en lang vei å gå. En av utfordringene er behovet for å gjøre analyse- og vektingsprosessen mer sofistikert. Analysetabellen trenger videre bearbeiding og den relative vektingen av datakildene vil bli gjort til gjenstand for videre overveiing, med tanke på å gjøre konklusjonene mer nøyaktige. Det har vært en spesiell utfordring for prosjektteamet å tilpasse systemet til den lokale konteksten, men dette har på den annen side gitt grobunn for noen av Føre Var-systemets unike elementer. For eksempel gav den teoretiske modellen til Antenna-prosjektet i Amsterdam et nyttig utgangspunkt for den kulturelle kartleggingen og rekrutteringen av nøkkelinformanter. Modellen for liten storby som ble utviklet i Bergen hadde imidlertid behov for et annet utvalg av nøkkelinformanter, noe som i sin tur muliggjorde en bredere samfunnsvinkling. Føre Var har først og fremst blitt etablert for å få svar på spørsmålet om hva som skjer når det gjelder bruk av rusmidler i Bergen. Når resultatene blir publisert er det imidlertid nærliggende for folk å spørre hvorfor? Hvorfor øker alkoholsalget? Hvorfor injiserer rusmisbrukerne mer NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

20 Temgesic nå enn tidligere? En sjelden gang er det mulig å plukke opp noen svar under informasjonsinnsamlingen. Som regel er det imidlertid nødvendig å vente til neste periode før man kan gå i dybden eller vente på at noen andre skal ta ansvar for videre undersøkelser. Lokalt nivå If data collection is to be made more sensitive to emerging trends, the geographical level at which analysis can be conducted should be relatively focused. (EMCDDA 1999). Det er en tidsforskjell mellom fremveksten av nye mønstre for rusbruk og utgivelsen og spredningen av vitenskapelig kunnskap fra rusinformasjonssystemene som overvåker dem. Det er denne tidsforskjellen det flermetodiske Føre Var-systemet prøver å redusere. Finnes det så potensielle fordeler ved en lokal overvåking og hurtig kartlegging av trender og mønstre når det gjelder rusmiddelbruk? I mange henseender kan én nasjonal modell være mer hensiktsmessig slik at man kanskje kan dra nytte av landsomfattende nettverk og nasjonale datakilder. Det som har vært overraskende på lokalt plan er imidlertid hvor lett prosjektet har klart å sikre seg godvilje og deltakelse fra et så bredt spekter av instanser og organisasjoner som mulig, både i offentlig og privat sektor spesielt når det gjelder utveksling av data på regelmessig basis hver sjette måned. Dette har satt en effektiv stopper for den tro at trege, gammeldagse sekundærdata ikke kan gjøres tilgjengelig før ett eller to år etter at dataene er innsamlet. Føre Var-prosjektet har erfart at mange sekundærdatakilder er i stand til å rapportere hver sjette måned (eller oftere) på lokalt nivå. Det er interessant å spørre seg hvorvidt det er lettere for et lokalt enn et nasjonalt system å forhandle seg fram til halvårlige datainnsamlingsintervaller. På grunn av datainnsamlingens hierarkiske natur vil landsomfattende systemer nødvendigvis finne det vanskeligere å legge fram data like hyppig og regelmessig som deres lokale eller regionale avdelinger. Lokale datasett trenger ofte ikke gå gjennom like mange sammenstillinger som nasjonale data. Det er kortere distanse mellom registrerings-, innleggings- og rapporteringsfasene, og dermed kan rapportene utgis tidligere. Føre Var-teamet fant ut at mange av de lokale datakildene tok på seg en del ekstra arbeid for å kunne hente fram halvårlige tall. Dette betyr at systemet er avhengig av en viss grad av imøtekommenhet, men resultatet er at mange av sekundærdataene til Føre Var rapporterer like raskt, om ikke raskere, enn de såkalte sensitive kilder. En annen klar fordel ved et system på lokalt nivå er det lokale eierskapet av prosjektet og resultatene, noe som i sin tur øker sjansen for at resultatene vil bli brukt som faktagrunnlag og ha en reell innvirkning på politikk og praksis. Endelig har det vist seg å være nyttig for alle parter å ha anledning til å dele og kritisk diskutere resultatene med lokale aktører (bystyrerepresentanter, utekontakten, behandlingssentre og rettsvesen). Nasjonale og lokale rusmiddeltrender sammenfaller ikke alltid. På samme måte som by- og bygdeområder gjerne har ulik konsentrasjon og spredning av rusmidler, har også den enkelte by sine særegne mønstre. En tredje fordel er at et overvåkingssystem på bynivå nødvendigvis vil gi et klarere bilde av de aktuelle spørsmålene i byen enn alternativet, som er å primært 44 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg VÅR 2003 TIL HØST 2003

Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg VÅR 2003 TIL HØST 2003 VÅR 2003 TIL HØST 2003 HOVEDFUNN En utflating av alkoholsalget i løpet av de siste seks månedene etter to perioder med økning Ingen endring når det gjelder flertallet av illegale rusmidler En liten økning

Detaljer

Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg HØST 2003 TIL VÅR 2004. HOVEDFUNN Ingen endring i det totale salget av alkohol

Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg HØST 2003 TIL VÅR 2004. HOVEDFUNN Ingen endring i det totale salget av alkohol HØST 2003 TIL VÅR 2004 HOVEDFUNN Ingen endring i det totale salget av alkohol Ingen store endringer når det gjelder flertallet av rusmidler Fortsatt en økende bruk og tilgjengelighet av cannabis En liten

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN HØST 2005 TIL VÅR 2006 NR. 1-2006 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene

RUSTRENDER I BERGEN HØST 2005 TIL VÅR 2006 NR. 1-2006 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene RUSTRENDER I BERGEN HØST 2005 TIL VÅR 2006 NR. 1-2006 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene HOVEDFUNN Fortsatt svak økning i bruk av alkohol Fortsatt nedgang i misbruk og tilgjengelighet

Detaljer

VÅR TIL HØST 2004. HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol. En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer

VÅR TIL HØST 2004. HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol. En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer VÅR TIL HØST 2004 HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer En økning i tilgjengelighet av kokain Et sammensatt bilde for misbruk

Detaljer

Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene

Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007 Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene HOVEDFUNN Nedgang for metadon, men fortsatt økning i misbruk av Subutex Stabil situasjon for

Detaljer

HØST 2004 TIL VÅR 2005. HOVEDFUNN Relativt stabilt alkoholsalg. Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet av illegale stoffer

HØST 2004 TIL VÅR 2005. HOVEDFUNN Relativt stabilt alkoholsalg. Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet av illegale stoffer HØST 2004 TIL VÅR 2005 HOVEDFUNN Relativt stabilt alkoholsalg Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet av illegale stoffer Økning i bruk og tilgjengelighet av sentralstimulerende

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene HOVEDFUNN Svak økning i alkoholsalg Nedgang i tilgjenglighet av LSD og ecstasy Nedgang i

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene... 11. Alkoholsalgsdata... 11 Vinmonopolet... 11 Vectura as... 12 Hansa Borg Bryggerier ASA... 13 Coop Hordaland...

Stiftelsen Bergensklinikkene... 11. Alkoholsalgsdata... 11 Vinmonopolet... 11 Vectura as... 12 Hansa Borg Bryggerier ASA... 13 Coop Hordaland... FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har gleden av å presentere Føre Var-rapporten om rustrender i Bergen for perioden oktober 200 til mars 2004. Dette er den tredje Føre Var-rapporten siden Stiftelsen

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 HOVEDFUNN Svak økning i alkoholsalg Nedgang i tilgjenglighet av LSD og ecstasy Nedgang i tilgjenglighet av Rohypnol Stabil situasjon i bruk og tilgjengelighet

Detaljer

Få endringer i tilgjengelighet og bruk når det gjelder flertallet av de illegale rusmidlene. En økning i alkoholsalg i de siste 6 månedene

Få endringer i tilgjengelighet og bruk når det gjelder flertallet av de illegale rusmidlene. En økning i alkoholsalg i de siste 6 månedene HØST 2002 TIL VÅR 2003 HOVEDFUNN Få endringer i tilgjengelighet og bruk når det gjelder flertallet av de illegale rusmidlene En økning i alkoholsalg i de siste 6 månedene En utflatning og mulig reduksjon

Detaljer

VÅR TIL HØST 2004. HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol. En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer

VÅR TIL HØST 2004. HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol. En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer VÅR TIL HØST 2004 HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer En økning i tilgjengelighet av kokain Et sammensatt bilde for misbruk

Detaljer

HOVEDFUNN HØST 2008 - VÅR 2009 01/09. Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene

HOVEDFUNN HØST 2008 - VÅR 2009 01/09. Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB Fortsatt økende trend for alkohol Mindre tilgang på Xanor Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned RESYMÈ 01/09 RUSTRENDER

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN VÅR TIL HØST 2006 NR. 2-2006 Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene

RUSTRENDER I BERGEN VÅR TIL HØST 2006 NR. 2-2006 Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene RUSTRENDER I BERGEN VÅR TIL HØST 2006 NR. 2-2006 Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene HOVEDFUNN Økning i bruk og tilgjengelighet av anabole steroider Fortsatt økning i misbruk og

Detaljer

FØRE VAR. Stiftelsen Bergensklinikkene. RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007

FØRE VAR. Stiftelsen Bergensklinikkene. RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007 RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007 HOVEDFUNN Nedgang for metadon, men fortsatt økning i misbruk av Subutex Stabil situasjon for de fleste misbrukte medikamenter Svak nedgang i tilgjengelighet

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN Høst 2005 til vår 2006 NR. 1-2006

RUSTRENDER I BERGEN Høst 2005 til vår 2006 NR. 1-2006 RUSTRENDER I BERGEN Høst 2005 til vår 2006 NR. 1-2006 HOVEDFUNN Fortsatt svak økning i bruk av alkohol Fortsatt nedgang i misbruk og tilgjengelighet av Rohypnol, men økning for Xanor Økning i misbruk av

Detaljer

RAPPORTERING AV TRENDER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET OG BRUK AV RUSMIDLER I BERGEN...

RAPPORTERING AV TRENDER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET OG BRUK AV RUSMIDLER I BERGEN... Innhold RAPPORTERING AV TRENDER I FORHOLD TIL TILGJENGELIGHET OG BRUK AV RUSMIDLER I BERGEN... 1 FØRE VAR -RAPPORT NR.1, 2005... 1 FREMGANGSMÅTE... 1 FØRE VAR -PARTNERE... 2 METODER... FØRE VAR-RAPPORT...

Detaljer

HOVEDFUNN HØST 2009 VÅR 2010 01/10. stiftelsen bergensklinikkene

HOVEDFUNN HØST 2009 VÅR 2010 01/10. stiftelsen bergensklinikkene Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL Økning i bruk av Rivotril Økning i tilgjengelighet, men nedgang i bruk av Xanor Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk av anabole steroider RESYMÈ 01/10

Detaljer

FØRE VAR. RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2006 NR. 2-2006

FØRE VAR. RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2006 NR. 2-2006 RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2006 NR. 2-2006 HOVEDFUNN Økning i bruk og tilgjengelighet av anabole steroider Fortsatt økning i misbruk og tilgjengelighet av Subutex og metadon Fortsatt nedgang i misbruk

Detaljer

Forord. Mai 2008 Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør. føre var 01-2008

Forord. Mai 2008 Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør. føre var 01-2008 Forord Rapporten Føre Var, som nå foreligger, er den 11. utgaven, og er i det sjette året av utgivelser. Dette gir mulighet til å se rusutvikling i et tidsperspektiv, der både endringer i bruk og tilgjengelighet

Detaljer

FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender

FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender Av: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff, KoRus-Bergen (publisert 19.06.2013). Føre Var-systemet gir informasjon om hvordan rusmidlenes tilgjengelighet, bruk

Detaljer

02/08 HOVEDFUNN VÅR - HØST 2008. Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene

02/08 HOVEDFUNN VÅR - HØST 2008. Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende Fortsatt svak økning i bruk av heroin Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler

Detaljer

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Jane Mounteney. Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet ISSN 1504-7741

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Jane Mounteney. Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet ISSN 1504-7741 ISSN 1504-7741 Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet 02/08 01/08 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene Liv Flesland og Jane Mounteney vestre torggate 11, postboks 297

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender 63

FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender 63 FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender 63 Rusfag nr. 1 2013 Av: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff, KoRus - Bergen Føre Var-systemet gir informasjon om hvordan rusmidlenes tilgjengelighet, bruk

Detaljer

Forord. November 2007 Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør

Forord. November 2007 Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør Forord Føre Var november 2007, er den tiende overvåkingsrapporten av rustrender i Bergen fra Stiftelsen Bergensklinikkene. Hensikten med Føre Var-rapportene er å kunne følge og finsikte utviklingen, med

Detaljer

02/09 HOVEDFUNN VÅR - HØST 2009. stiftelsen bergensklinikkene

02/09 HOVEDFUNN VÅR - HØST 2009. stiftelsen bergensklinikkene Økning i bruk av GHB Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler - amfetamin og kokain Stabile brukstrender for de fleste rusmidler RESYMÈ

Detaljer

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger.

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling

Detaljer

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: 55 90 86 00 www.bergensklinikkene.no ISSN 1504-7741 Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Forord. 9. desember 2010 Kompetansesenter rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Adm. direktør

Forord. 9. desember 2010 Kompetansesenter rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Adm. direktør Forord Stiftelsen Bergensklinikkene utkommer nå med den 16. halvårlige Føre Var-rapport om russituasjonen i Bergen. Den foreliggende rapporten viser rusmiddeltrender gjennom åtte år, samt siste nytt om

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/10 Forfattere: Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/10 Forfattere: Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen Kompetansesenter rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging,

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 01/11 Forfattere: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 01/11 Forfattere: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff Kompetansesenter rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging,

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004 KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 24 Sammendrag Statistikken for 24 må ses i sammenheng med at det til enhver tid var nær 3 innsatte. Totalt

Detaljer

FØRE RESYMÈ RUSTRENDER I BERGEN 02/13. Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff. Kompetansesenter Rus region vest Bergen HOVEDFUNN HØST 2013

FØRE RESYMÈ RUSTRENDER I BERGEN 02/13. Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff. Kompetansesenter Rus region vest Bergen HOVEDFUNN HØST 2013 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN 02/13 RESYMÈ HOVEDFUNN HØST 2013 Nedgang i bruk av GHB/GBL Stabil bruk,

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/11 Forfattere: Liv Flesland, Randi Vartdal Knoff og Else Kristin Utne Berg

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/11 Forfattere: Liv Flesland, Randi Vartdal Knoff og Else Kristin Utne Berg Kompetansesenter Rus (KoRus) region vest Bergen, er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging,

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Forord. Bergen, 28. juni 2012 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør

Forord. Bergen, 28. juni 2012 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør Forord Kompetansesenter Rus - region vest Bergen (KoRus Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene presenterer med dette den 19. Føre Varrapporten om russituasjonen i Bergen. Føre Var rapporteres og kommuniseres

Detaljer

Forord. Vibeke Johannessen. Erling Pedersen

Forord. Vibeke Johannessen. Erling Pedersen Forord Føre Var som nå utkommer, er den 18. rapporten om russituasjonen i Bergen. Kompetansesenter Rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene rapporterer kunnskapen fra Føre Var til lokale og

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

HKH? HKH - fleksibel metode. Ungdom, risiko og hur4g kartlegging HKH: en modell for kartlegging av problemer på samfunnsnivå 12.03.

HKH? HKH - fleksibel metode. Ungdom, risiko og hur4g kartlegging HKH: en modell for kartlegging av problemer på samfunnsnivå 12.03. Ungdom, risiko og hur4g kartlegging HKH: en modell for kartlegging av problemer på samfunnsnivå Nasjonal satsing 4dlig intervensjon på rusområdet Bodø, Rusfaglig forum Nordland 17. april 2012 Else Kris4n

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Haust 2010. Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Haust 2010. Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Haust 2010 Hovudfunn Framleis auke i cannabistilgang og bruk. Gradvis aukande brukstrend og tilgang

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre (LISBOA, 31.05.2016 SPERREFRIST kl. 10.00 UTC/Lisboa) Europas

Detaljer

Kompetansesenter Rus region vest Bergen. Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/12 HOVEDFUNN HØST 2012

Kompetansesenter Rus region vest Bergen. Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/12 HOVEDFUNN HØST 2012 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff RUSTRENDER I BERGEN 02/12 FØRE Var HOVEDFUNN HØST Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB/GBL Økning

Detaljer

Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/13. Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/13. Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff RUSTRENDER I BERGEN 02/13 FØRE Var Nedgang i bruk av GHB/GBL Stabil bruk, men økning i tilgjengelighet

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

ryggen først Inn i framtida med KRONIKK

ryggen først Inn i framtida med KRONIKK KRONIKK Inn i framtida med ryggen først H vorfor er tidsgapet mellom et nytt rusmiddel oppdages og informasjonen blir tatt i bruk av fagfolk og beslutningsmyndigheter årelangt? Dataene er gamle og tørre

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Forebygging.no er åpent for alle, og er særlig rettet inn mot følgende målgrupper:

Forebygging.no er åpent for alle, og er særlig rettet inn mot følgende målgrupper: Årsmelding 2014 Forebygging.no Forebygging.no er en nasjonal kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet og driftes av KoRus-Nord. Forebygging.no

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA

STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA STRATEGI FOR NESTEN-NULLENERGIBYGNINGER INNEN 2020 FOKUS PÅ ØKT ANDEL HØYEFFEKTIVE BYGG I EUROPA Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union PROSJEKTET ZEBRA2020 vil kartlegge

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Analyser av rusmidler i avløpsvann. Jan Risberg, OLF

Analyser av rusmidler i avløpsvann. Jan Risberg, OLF Analyser av rusmidler i avløpsvann Jan Risberg, OLF Innhold Bakgrunn (kort) Prosjektets målsetting Metodebeskrivelse Resultatanvendelse og rammevilkår Hva-hvis analyse Spørsmål 2 Bakgrunn Lite kunnskap

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Cecilie Berger, John Henrik Staveland-Sæter og Jostein Bertin Øgård Utekontakten i Stord kommune. Rustrendar i Stord kommune Vår 2013.

Cecilie Berger, John Henrik Staveland-Sæter og Jostein Bertin Øgård Utekontakten i Stord kommune. Rustrendar i Stord kommune Vår 2013. Cecilie Berger, John Henrik Staveland-Sæter og Jostein Bertin Øgård Utekontakten i Stord kommune Rustrendar i Stord kommune Vår 2013 Hovudfunn: Aukande bruk av dopingmidlar Den illegale bruken av Subutex

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

RUStelefonen. Kate Korseth og Cathrine Bjelland

RUStelefonen. Kate Korseth og Cathrine Bjelland RUStelefonen Kate Korseth og Cathrine Bjelland Rusforum Innlandet - 31. oktober 2013 RUStelefonen RUStelefonen er en landsdekkende opplysningstjeneste om rusmidler og rusmiddelproblematikk. Tjenesten driftes

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene FØRE RUSTRENDER I BERGEN 01/13 HOVEDFUNN VÅR 2013

Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene FØRE RUSTRENDER I BERGEN 01/13 HOVEDFUNN VÅR 2013 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN 01/13 HOVEDFUNN VÅR 2013 Nedgang i bruk av heroin Stabil trend for alkohol

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene FØRE RUSTRENDER I BERGEN 01/15 HOVEDFUNN VÅR 2015

Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene FØRE RUSTRENDER I BERGEN 01/15 HOVEDFUNN VÅR 2015 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN 1/ HOVEDFUNN 2 Økning i tilgjengelighet og bruk av ecstasy/mdma Økning

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

FØRE VAR. Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår 2006

FØRE VAR. Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår 2006 Cecilie Berger, Terje Eriksen og Thomas Mikkelsen. SLT og Utekontakten i Stord kommune. FØRE VAR Rustrender i Stord kommune Vår 2006 Hovudfunn - Nedgang i sal av alkohol - Sterk auke i bruk og tilgang

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Forord. Bergen 9. juni 2011 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm. direktør

Forord. Bergen 9. juni 2011 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm. direktør Forord Stiftelsen Bergensklinikkene, Kompetansesenter Rus region vest Bergen (KoRus vest Bergen) utkommer nå med den 17. halvårlige Føre Var-rapporten om russituasjonen i Bergen. Den foreliggende rapporten

Detaljer