Side 2 (omslag) Hamars identitet. Hamar - sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet

Transkript

1 Foto: Terje Løchen Side 2 (omslag) Hamars identitet Hamar har fått mange tilnavn: Skøytebyen, Mjøsbyen, Innlandshovedstaden, Jernbanebyen med flere. Men det har vært vanskelig å lande på ett av dem. Det har også vært jobbet med å lage et slagord for Hamar- noe som kan huskes og være med på å skape en fellesskapsfølelse mellom innbyggerne. Dette har også vist seg å være vanskelig. Man har vært innom flere forslag, blant annet slagordet fra 150-årsjubileumet: Hamar Alle tiders by, som hittil fyller oppgaven best. Hamar kommune oppfordrer derfor alle til en liten tanke-øvelse i forhold til selv å finne et godt slagord for kommunen. Tenk også over hva som kan ligge i begrepet Hamar Alle tiders by. Hamar - sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet Visjonen til Hamar kommune Hamar er en av landets eldste byer med historie tilbake til år I 1154 ble Hamar bispesete og Hamar katedralskole etablert. I dag er Hamar sentrum for den største befolkningskonsentrasjonen mellom Gardermoen og Trondheim. Hamar ble anlagt på det stedet hvor avstanden mellom Norges to største daler er kortest, midt i et av landets rikeste landbruksområder og ved Mjøsas bredd. Sentral geografisk plassering, stort befolkningsgrunnlag og næringsvirksomhet er grunnen til at Hamar er Innlandets administrasjonssentrum og alltid har vært det. Hamar by er sentrum i Hamar kommune og Hamarregionen. Fra Mjøsa stiger et frodig åkerlandskap nordover, går over i skog og ender på Raufjellet nesten tusen meter over havet. Den varierte naturen kombinert med sentral beliggenhet gjør Hamar kommune og Hamarregionen til ett av områdene i Norge som tilbyr flest valgmuligheter når det gjelder måten å bo og bruke fritiden på. Et steds kvaliteter er en kombinasjon av naturgitte forutsetninger og menneskeskapt utvikling. Framtidens vinnere i konkurransen om innbyggere og næringsliv er de kommunene og regionene som evner å skape utvikling, oppleves som attraktive og også greier å gjøre den kjent. Sammen med nabokommunene har Hamar alle forutsetninger for å bli et av landets mest attraktive boområder. Hamarregionen er den foretrukne region i Innlandet. Hamar er sentrum i og for denne regionen.

2 Mulighetenes tiår! Kommuneplanens innhold Alle tiders by 2 Visjon 3 Kommuneplanens innhold 4 Mulighetenes tiår - forord fra ordfører og rådmann 5 Hamar for barn og unge 6 Hamar er medvirkning 8 Godt miljø og livskvalitet for alle 9 Gode botilbud 11 Kultur, idrett og opplevelse 12 Tjenester 14 Livskraftig sentrum - og et næringsliv i vekst 16 Senter for kompetanse og utdanning 19 Innlandets hovedstad 20 En internasjonal kommune 21 Kommuneorganisasjonen 22 Langsiktig arealstrategi 24 Hamar og vannet 26 Utvikling av Hamar sentrum 27 Utvikling av Hamar tettsted 28 Boligbygging og fortetting 29 Transportsystemer 30 Bynært kulturlandskap 31 Vangsbygda åpner seg 32 Med gode tettsteder 34 Vangsåsen og Hedmarksvidda 35 Handlingsdel 36 Nøkkeltall 40 Kart 41 Kommunens egne planer 42 Denne kommuneplanen staker ut veien videre for Hamar kommune. Den er laget for en tid hvor forventede endringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt etter all sannsynlighet blir store, men hvor mulighetene for Hamar og Hamarregionen også er det. Vi kjenner ikke fremtiden fullt ut, men i en omskiftelig verden er det viktig å ha langsiktige målsettinger. Det har Hamars kommuneplan. Den har langsiktige mål og den danner grunnlaget for all annen planlegging i kommunen. De konkrete handlingsplanene det være seg økonomiplanen, pleie og omsorgsplan, vann og avløpsplaner mv. - er nødvendige oppfølginger av kommuneplanen for å nå dens mål. Kommuneplanen består av to deler: Samfunnsdelen - med samfunnspolitiske mål og et handlingsprogram - og arealdelen - som trekker opp rammene for hvordan arealene i kommunen forutsettes nyttet hva er arealer for fritid, bolig og næring, veier osv. - i årene som kommer. Kommuneplanen har et tidsperspektiv fram til Den vil bli revidert om 4 år, i 2014, mens handlingsplanene rulleres hvert år. Det er viktig å understreke at planen er noe mer enn et enkeltstående dokument. Den er grunnlaget for mange og viktige politiske prosesser i lokalsamfunnet Hamar. Kommuneplanen er det kontinuerlige grunnlaget for utvikling, fornyelse og justering i styringen og organiseringen av kommunen vår. Hamar er mulighetenes kommune. I denne planperioden etableres det fornyet infrastruktur mot Oslo som vi kan nyte fordeler av om vi handler riktig. Plandokumentet er et forsøk på å stake ut mulige valg for å høste noen av disse fordelene. I som representerer planens siste år - har vi forkortet reisetiden til Gardermoen og Oslo. Muligheten for at de siste arbeidene på tosporsjernbane til Oslo er i gang, er til stede. Dette kan bety en ytterligere forsterkning av Hamars posisjon. Vi har fortsatt vakker og variert natur som gir en stor valgfrihet når det gjelder hvordan vi vil bruke fritiden vår. Vi har fortsatt trygge og gode bo- og oppvekstvilkår. Det er opp til oss selv om vi greier å utnytte disse kvalitetene. Et godt lokalsamfunn er summen av alle som bor der. Å skape Innlandets mest attraktive bosted, er ikke bare avhengig av at kommunen evner å løse sin del av oppgaven. Det er i minst like stor grad avhengig av aktive lag, foreninger, næringsliv og engasjerte innbyggere, og at vi greier å spille på lag. Einar Busterud Ordfører Svein M. Skaaraas Rådmann Foto: Gunnar Klingwall 4 5

3 Hamar for barn og unge I Hamar skal barn og unge komme først, og deres interesser står i en særstilling. FNs konvensjon om barnets rettigheter ligger til grunn for Hamar kommunes barne- og ungdomspolitikk. EN GAVE TIL VÅRE BARN Hamar er og skal være et godt sted å vokse opp. De unge skal på egne premisser være med og utvikle kommunen gjennom deltakelse og medvirkning. Derfor vil vi at stemmeretten skal senkes til 16 år ved kommunevalg. Oppvekstvilkårene for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for samfunnet. Derfor skal utvikling av tilbudet til barn og ungdom stå øverst på kommunens politiske dagsorden. Hamar skal alltid kunne tilby barnehageplass, vi skal ha moderne skoler med det dokumentert beste læringsmiljøet. Vi skal gi et bredt tilbud innen idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter både for organisert og ikke-organisert ungdom. De unge skal føle seg trygge i Hamar. Dette betyr at: Barn og unges interesser skal ivaretas i alle typer kommunal planlegging og at barn og unge selv skal få delta. Barne- og ungdomspolitikken skal være helhetlig og bygge på fellesskap og deltakelse fra alle uavhengig av foreldrenes økonomi. På prioriterte områder skal Hamar være på Topp 10 i Norge, og vi skal være en av de fem beste byene i Norge når det gjelder et samlet barne- og ungdomstilbud. Skolen er viktig. Skolen er arbeidsplassen og læringsarenaen for barna våre. Skolen skal forberede barna på livet, men den skal kanskje først og fremst ta vare på øyeblikk. Øyeblikk som oppstår gjennom å leve her og nå. Barnas talsperson Hamar kommune har vedtatt at en av de ansatte på rådhuset skal ha et særskilt ansvar for å passe på at barn og unges interesser blir ivaretatt i saker etter plan- og bygningsloven. Hvem andre kan barn si fra til om ting de har på hjertet? Visste du at: Det er i 2009 registrert vel barn og unge under 19 år i Hamar som er medlemmer av ulike idrettslag. Fokus på læring gir resultater Økt læringsutbytte for hver enkelt elev står sentralt i Kunnskapsløftet og har vært førende for arbeidet med den strategiske planen for skolene i Hamar. Tilpasset opplæring og tidlig innsats er andre viktige innsatsområder i arbeidet for å oppnå mer læring og bedre resultater. 6 7

4 Du kan medvirke! Med medvirkning mener vi at innbyggerne deltar i planlegging og spørres om råd. at forvaltning og innbyggere skal løse oppgaver sammen når det er naturlig. Den enkleste formen for medvirkning er de daglige dialogene som foregår mellom kommunens ansatte og innbyggerne, det være seg i barnehage, på skole eller på institusjoner. I plansaker blir forslag lagt ut på høring og det innkalles gjerne til åpne møter der alle kan si sin mening. Som innbygger er du også med og påvirker gjennom valgdeltakelsen og de kandidatene du stemmer på. Tenk etter om du kan påvirke på enda flere måter! Hamar er medvirkning Et godt lokalsamfunn kan bare skapes gjennom medvirkning fra innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Åpenhet, ærlighet og respekt for andres synspunkter er en forutsetning for dette. Disse verdiene skal også prege Hamar kommunes politiske og administrative organisering. Kommunepolitikkens demokratiske organisering er og skal være fundamentet for styring av kommunen, men kommunen må også være åpen for andre og nye medvirkningsformer. Hamar kommune skal oppmuntre til en felles virkelighetsforståelse blant innbyggerne og en konstruktiv debatt om hvordan lokalsamfunnet skal videreutvikles. Når vedtak er fattet, skal kommunen alene eller sammen med ande sørge for at det blir effektivt satt ut i livet. Kommunen skal legge til rette for medvirkning fra andre også når det gjelder oppgaveløsning. Alle skal ha mulighet til å komme til ordet i samfunnsdebatten. Hamar skal derfor bruke kommunikasjonskanaler og verktøy som er nødvendig for å oppnå dette. Særlig gjelder det bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder kontakten med innbyggerne generelt og i forbindelse med levering av tjenester. Dette betyr at: Kommunen skal stimulere til aktiv samfunnsdebatt både i tradisjonelle politiske fora og i offentligheten for øvrig. Kommunen skal bidra til at innbyggerne har lik tilgang til informasjon og en felles virkelighetsforståelse. Det er forutsetningen for aktiv samfunnsdebatt og målrettet handling. Hamar kommune skal være tilgjengelig, forutsigbar og samhandlende. Godt miljø og livskvalitet for alle Store miljøutfordringer Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og regionale mål. Trivsel Vi har alle litt forskjellige oppfatninger om hva som skal til for å skape trivsel. Hva er viktigst for deg? Er det noe du kan gjøre for å bedre trivselen? Er det noe kommunen kan gjøre? Hvordan når vi de unge? Skal kommunen være på Facebook og Twitter eller skal kommunen bidra til å lage en egen nettportal for barn og ungdom? Hva mener du kommunen kan gjøre for å nå de unge? Foto: istock Hamar har en rikdom i form av artsmangfold og variasjon i naturtyper fra Mjøsas bredder til villreinens leveområder. Hamar kommune ønsker å ta vare på dette mangfoldet. Hamar kommune vil vektlegge grønne verdier og vil legge til rette for at alle skal ha tilgang til leke- og rekreasjonsarealer i sitt nærmiljø. Med landbruk så tett på byen, er Hamar bevisst på landbrukets sentrale rolle i samfunnet. Landbruksjorda er en livsviktig naturressurs, samtidig som den er en viktig del av byens identitet og historie. Denne arven ønsker vi skal ivaretas gjennom en aktiv drift av landbruksområdene og skjøtsel av kulturlandskapet. Helse og livskvalitet I Hamar skal det legges til rette for at alle skal kunne ta ansvar for egen helse, så langt det er mulig. Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og forebygge livsstilssykdommer. Sosial ulikhet knyttet til helse er en utfordring også i Hamarsamfunnet. Derfor skal vi jobbe for at alle skal kunne bruke og utvikle evnene sine og være fysisk aktive. Ett av Hamars viktigste fortrinn, er tilgangen til friluftsområder i Vangsåsen og på Hedmarksvidda. Dette er kvaliteter som kommunen vil sikre og videreutvikle sammen med Vang allmenning og brukerne av området. Universell utforming av de fysiske omgivelsene skal bidra til tilgjengelighet, likeverd, deltakelse og valgfrihet for alle. Hamarsamfunnet skal oppleves som trygt, oversiktlig og deltakende. Samfunnssikkerhet skal sees som en del av folkehelsepolitikken. Hamar skal forebygge ulykker og begrense skader ved å ha oppdaterte beredskapsplaner for akutte hendelser og tenke samfunnssikkerhet i all planlegging. Hva er universell utforming? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesialløsninger. Er det steder eller bygg du vet om som har universell utforming? Eller steder som burde hatt det? Miljøverndepartementet har utpekt åtte pilotfylker for universell utforming for perioden Hedmark og Oppland har felles pilotstaus som parfylke. Dette fylkessamarbeidet har nå valgt fem pilotkommuner. Hamar er en av disse. 8 9

5 Muligheter på egen hånd! Hamars geografiske beliggenhet gir muligheter for aktivitet og rekreasjon både til lands, vanns og i lufta. Nærheten til Mjøsa og den flotte strandsonen, skogen i Furuberget og de mindre skogteigene i byen så som Ankerskogen, Klukhagan og Børstadlunden, gir de som bor midt i byen flotte muligheter for egenorganisert aktivitet. Er du flink til å ta deg ut på egen hånd? Sentralisering og flytting Bosetningsmønsteret i Norge blir stadig mer sentralisert. Fra 1985 til 2007 økte andelen som bor i de mest sentrale kommunene fra 50 til 55 prosent. Det viser tall fra SSB. I 2007 byttet nesten 4,3 prosent av befolkningen i Norge bostedskommune, og kvinner i alderen år flyttet hyppigst. (Kilde: Kommunal Rapport, oktober 2008) Dette betyr at: Klimaperspektivet skal være førende for hele kommunens virksomhet. CO2-utslipp fra vegtrafikk skal stabiliseres på 2008-nivå. Hamar skal videreutvikles som sykkelby. Hamars tusenårige historie skal tas vare på og formidles. Det skal være enkelt å ha en sunn livsstil og ta positive valg om egen helse. Hamar skal være en kommune med mangfold, likestilling og like muligheter for alle, og et samfunn uten diskriminering og mobbing. Hamars offentlige rom skal stimulere til at folk møtes og trives. De fysiske omgivelsene skal ha universell utforming og preges av miljøkvalitet og estetikk. De sosiale møteplassene skal styrkes. Innbyggerne skal tilbys vann av god kvalitet, og framtidsrettede og miljøeffektive løsninger for avløp, renovasjon og energi. Kultur skal være et bærende element i arbeidet med å styrke Hamar sentrum og Hamarregionen. Det skal bygges nytt kulturhus. Kulturnæringer, kulturprosjekter og arrangementer skal støttes og vi skal inspirere til nyetablering og utvikling. Kulturtilbudene til barn og unge skal videreutvikles gjennom kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, ungdomshus/ fritidsklubber og gjennom støtte til frivillig barne- og ungdomsarbeid. Idrettsmeldingen Hele Hamar i bevegelse hver dag, skal følges opp og utvikling av idrettsanlegg for breddeidrett skal prioriteres. Frivillighetspolitikken skal utvikles og samarbeidet med frivilligheten skal intensiveres. Gode botilbud En kommunes attraktivitet er summen av naturgitte forhold, botilbudet og det private og offentlige tjenestetilbud. Et godt botilbud skal stimulere til vekst i Hamars befolkning og gi grunnlag for økt verdiskaping i kommunen. Målet er at Hamar kommune skal ha en befolkningsvekst på 1-1,5 prosent hvert år i planperioden. Hamar og regionens tilbud må derfor oppleves bedre og annerledes enn det konkurrerende byer og regioner kan tilby. Konkurransen om nye innbyggere medfører at innbyggerne blir stadig mer kvalitetsbevisste. Forventningene stiger til hvilke tjenester som leveres, og måten tjenesten leveres på. Disse forventningene må kommunen og private tilbydere forholde seg til. Kommunen må likevel balansere forventningene opp mot sine ressurser. Målet er å levere tjenester av høy kvalitet som dekker folkets behov og viser respekt for den enkelte innbygger. Boligutvikling Hamars mål for boligarbeidet er at alle skal kunne disponere egen bolig - eid eller leid - som i størst mulig grad er tilpasset ens behov og situasjon. Vi vil også at alle skal kunne bo i sin bolig så lenge de selv ønsker. Det er derfor nødvendig å ha et variert boligtilbud og boliger som lar seg tilpasse endrede behov. Kommunen må sørge for at det til enhver tid finnes planavklarte områder for utbygging. Ved realisering av planene for Espern, Stavsberg, Martodden og Hamar Stadionområdet er kommunen dekket med bynære boligområder i planperioden. En stor utfordring er likevel arealer til bygging av flere eneboliger, og å få til variasjon i boligtyper og pris som gjør at alle finner seg en egnet bolig. Boligplan for Hamar Hamar er mulighetenes kommune. Det fordrer en god boligpolitikk. Vi vil at Hamar skal bli det mest attraktive bostedet. Boligplanen er et verktøy for å konkretisere kommunens mål, tiltak og prioritering i boligarbeidet. Du finner Boligplanen på kommunens nettside. Boforhold og bosettingsmønster En landsdekkende undersøkelse om nordmenns bo- og flyttemotiver siden 1972 ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i Denne undersøkelsen viser at når nordmenn flytter til et nytt sted, er det ikke først og fremst fordi de sikter mot bedre og mer spennende jobber. Et godt nærmiljø, gode boforhold og nærhet til familie er viktigere. Noen funn: 27 prosent av dem som har flyttet i løpet av de siste sju årene, sier at familieforhold var det viktigste motivet for flytting. 25 prosent oppgir boligforhold som utslagsgivende. 21 prosent vektlegger nærmiljøet og det nye hjemstedets kvaliteter

6 kultur, idrett og opplevelse Kulturhus kommer! Illustrasjon: tegnestuen vannkunsten Gode kulturopplevelser er grunnleggende for Hamarsamfunnet. I et samfunn som endres stadig raskere og som samtidig blir mer individualisert, er det viktig med fellesarenaer hvor vi kan møtes og dele opplevelser på tvers av kjønn, alder og sosial bakgrunn. Kulturlivet er sammen med idretten den viktigste fellesarenaen i Hamarsamfunnet, og et aktivt kulturliv er en forutsetning for kommunens og regionens utvikling. Hamar skal være et senter for nyskapning og kulturutvikling i Innlandet. Her skal vi utvikle nye kulturinstitusjoner og skape samspill mellom de eksisterende og de nye, slik at vi kan få et mest mulig variert kunst- og kulturtilbud. Realiseringen av nytt regionalt kulturhus er prioritet nummer en. Huset skal ha både landsdels-, regional og lokal kultur og det skal være innbyggernes mest brukte møteplass. Kulturhuset skal tiltrekke seg både de som skaper kultur, de som søker kulturopplevelser og de som ønsker sosialt samvær. Idrettens sentrale posisjon i Hamar skal videreføres både når det gjelder toppog breddeidrett. Tenk over: Hvilke opplevelsessteder i Hamar bruker du? Vil du bli bruker av et kulturhus? Det arbeides med å tilrettelegge for bygg av kulturhus i Hamar i området ved Stortorget der bl.a. Hamar bibliotek ligger i dag. At huset er planlagt ved Stortorget, er ingen tilfeldighet. Erfaring viser at denne typen hus fungerer absolutt best når det plassers der folk ferdes fra før. Huset får også en betydning for utviklingen av Hamar sentrum. Aktivitetene i huset vil være en viktig bidragsyter i arbeidet med å skape et levende sentrum. Følg med på utviklingen på nettsiden Foto: Kari Rosenberg Frivillig og viktig Frivillig sektor er betydningsfull både for demokratiet, velferden og den generelle samfunnsutviklingen. Frivillige lag og organisasjoner er verdiformidlere, kulturformidlere og skaper identitet, fellesskap og sosial omgang mellom mennesker i lokalmiljøet. I Hamar er det lett å være frivillig! 12 13

7 Boliger trengs! En Innbyggerundersøkelse viser at Hamars innbyggere savner flere bofellesskap, eneboliger og leiligheter. 21 % av aldersgruppen år savner eneboliger. Det er flere kvinner enn menn som savner eneboliger. 22 % av de mellom år savner leiligheter, mens 24 % av samme aldersgruppe savner hybler. Kommunen mangler rimelige boliger og utleieleiligheter til dem som er avhengig av bistand fra kommunen, og det jobbes for å bedre dette forholdet. Boligbehov Bygging av nye boliger skal tuftes på hensynet til universell utforming, miljøvern og energieffektivitet, og det skal sikres god kvalitet i bebyggelse og uterom. Kommunen skal styrke sin rolle og sitt engasjement i det boligsosiale arbeidet for å skaffe boliger til vanskeligstilte og yte bistand for at de skal mestre sin bo- og livssituasjon. Vi skal legge til rette for at nye boliger fungerer godt for alle, i alle faser av livet. Miljøet der man bor skal være trygt, aktivt og sosialt. Samordnet plan for miljø, areal og transport i Hamarregionen (SMAT) viser at det er nok arealer for boligbehovet i regionen, men at arealene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Hamar vil at kommunene i regionen skal samarbeide tettere for å oppnå en mer hensiktsmessig felles utbyggingstakt, større fleksibilitet i plasseringer, i boligtype og i pris. Dette betyr at: Regionrådet for Hamarregionen må samarbeide om regional boligpolitikk, spesielt for Hamar stortettsted. Det skal skaffes tilgang til tomter og sikres strategisk bruk av tomter og arealer. Pleie og omsorg Pleie og omsorg er den største enheten i Hamar kommune, og omkring halvparten av alle kommunalt ansatte jobber her. Pleie og omsorg er delt inn i ulike distrikter: Distrikt sentrum med base i Parkgården, Distrikt vest med base på Prestrudsenteret og Distrikt Vang med base på Finsal. I tillegg er husøkonom og Klukstuen omsorgsenter direkte underlagt pleie og omsorgssjefen. Pleie og omsorgsavdelingen skal bidra til livskvalitet og god omsorg for brukerne. En god skole Hamar kommune har ni kommunale barneskoler og tre kommunale grunnskoler. Hva mener du skal til for å skape en god skole? Er det noe du kan gjøre? Psykisk helsearbeid For mennesker med alvorlige psykiske lidelser er det de grunnleggende tjenester som å ha et sted å bo, nok penger å leve av, god fysisk helse og meningsfulle aktiviteter som er viktigst for å mestre eget liv. Deretter kommer symptomlindring for de psykiske plagene. Det er viktig at vi som planlegger og utfører tjenester ikke mister dette perspektivet. Kommunen skal følge opp boligplanen. Tjenester Barn og unge Barnehageplass til alle som ønsker det er et politisk mål for Hamar kommune. Behovet for barnehageplasser har endret seg over tid og etterspørselen etter plass preges i større grad av nærhet, tilgjengelighet og kvalitet på tilbudet. Kommunen skal vurdere sine muligheter og sin egen rolle som driver av barnehager og sitt forhold til de private barnehagene. Hamarskolen skal videreutvikles slik at elevene har best mulig forutsetning for å oppnå gode resultater. God kvalitet i grunnopplæringen vil være en investering både for det enkelte individ og i vår felles framtid. Tilpasset opplæring er et overordnet begrep i utdanningspolitikken, og handler om å tilpasse undervisningen til alle elever. Det er en stor og krevende oppgave som Hamarskolen skal gjennomføre for å nå målet om størst mulig læringsutbytte for hver enkelt elev. Skolestrukturen skal være fleksibel og det skal tilbys gode arbeidsforhold for både elever og lærere. Elevenes utbytte av skolen skal styrkes innenfor faglige prestasjoner, sosial læring, personlig utvikling, trivsel og hensiktsmessig atferd. Helse- og velferdstjenestene for barn skal representere tilbud som ivaretar så vel forebyggende aspekter som omsorgs- og behandlingstiltak. Det er viktig at det legges et helhetsperspektiv til grunn for utvikling av ulike tjenester. Det gjelder både helsestasjonsog barnevernsarbeidet, og arbeidet i barnehager og skoler. Dette betyr at: Kommunen skal opprettholde full barnehagedekning. Målene og strategiene i utviklingsplanen Hamarskolen som merkevare følges og gjennomføres. Barn og unge skal sikres gode helse- og omsorgstjenester gjennom et perspektiv med helhetlig planlegging og tjenesteutvikling. Omsorgs- og helsetjenester Hamar kommune skal møte fremtidens utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene. Alle mennesker har behov for tilrettelegging av sine omgivelser som bidrar til optimal deltakelse og mestring av eget liv. Når vi blir syke eller får redusert helse og opplever begrensninger i hverdagen, er det viktig med tilrettelagte helhetlige behandlings- og omsorgstilbud som gjør at vi fortsatt kan ha både et godt fysisk og sosialt liv. Ny teknologi som retter seg mot velferd vil gi mange nye muligheter for bedre å kunne mestre egen hverdag. På noen områder vil anvendelsen av denne teknologien kunne skape dilemmaer knyttet til personvern og etikk. Disse forhold vil det arbeides videre med. Hamar kommune vil måtte forholde seg til eldrebølgen og som organisasjon ta høyde for den. Stortingets behandling av Samhandlingsreformen vektlegger det brede folkehelsearbeidet og forebyggende tjenester, oppbygging av den nye kommunehelsetjenesten med økt ansvar til kommunene med vekt på tidlig intervensjon, forebyggende tjenester særlig innen psykisk helse og rus, rehabilitering og tverrfaglige tjenester i lokalmedisinske sentre. NAV-reformen har en klar forutsetning om at lokalkontorene skal gi publikum én dør til alle sine tjenester gjennom samordning og effektiv tjenesteproduksjon. Denne forutsetningen er ikke fullt ut oppnådd. Hamar kommune vil bidra til at innbyggerne skal ha bedre service og betjening, og bedre utvikling av tjenester og tilbud. De store utfordringene De store nasjonale utfordringene innenfor helse og omsorgssektoren er i korthet: Økende belastning på helsevesenet på grunn av livsstilsykdommer. Eldrebølgen som betyr færre i arbeidsdyktig alder i forhold til andelen eldre. Pleie og omsorg for hvem? Ca 2/3 av pleie- og omsorgsbudsjettet går til personer under 67 år. Mennesker med demenssykdom er hovedutfordringen innen aldersgruppen over 67 år. Hjemme eller på institusjon? Hamar har en lav institusjonsdekning. Dette forutsetter en robust, fleksibel hjemmetjeneste og medarbeidere med nødvendig kompetanse. Hvor mange nye boliger trenger vi? Hamar kommune ønsker å bidra til at det bygges nye boliger per år. Dette er en økning i forhold til tidligere mål som var på boliger. Det er likevel realistiske tall og i tråd med målet om en befolkningsvekst på 1-1,5 % per år for planperioden. Dette betyr at: Det skal utarbeides en helhetlig utviklings- og behandlingsplan for helse- og omsorgstjenester vurdert i lys av blant annet samhandlingsreformen og eldrebølgen. Hamar kommune skal følge opp og utvikle sin partnerskapsavtale med NAV, og bidra til bedre service og tjenester til innbyggerne. Omsorg i framtida? Hvordan tror du at pleie og omsorgstjenestene blir i framtida? Hvordan vil vi bli ivaretatt? 14 15

8 Foto: Terje Løchen Foto: Flemming Støldal livskraftig SENTRUM og et næringsliv i vekst Alle undersøkelser viser at hvordan et sted oppleves og oppfattes blir stadig viktigere ved valg av bosted. Derfor er det viktigste bidraget til næringsutvikling at en kommune er konkurransedyktig som bosted. Jo mer attraktiv en kommune er for folk, jo mer attraktiv vil den være for næringslivet. I løpet av få år vil reisetiden fra Hamar til Oslo være under en time. Dette vil øke regionens tilgjengelighet og attraktivitet betraktelig både som bosted og næringsområde. Den nye infrastrukturen vil imidlertid også bidra til økt konkurranse sørfra for regionens næringsliv, særlig handel og tjenesteyting. Hamar kommune er en av de største eierne innen Innlandets næringsliv i tillegg til at kommunen er en stor arbeidsgiver. Gjennom eierandelene i Biohus, Eidsiva o.a. bidrar kommunen til sysselsettingsvekst og kompetansebygging. Hamar kommune skal bruke sin eierrolle målrettet for å styrke regionens næringsliv og konkurransekraft. Kommunens viktigste bidrag til næringsutvikling er regionsamarbeidet gjennom Hamarregionen Utvikling, som samler de mindre næringsaktørene i regionen. I tillegg er det nødvendig å samarbeide tett med de store bedriftene slik at disse kan bidra til vekst hos de mindre. Framtidens næringsliv vil først og fremst etterspørre kompetanse. Hamar skal gjennom høgskolesystemet og gjennom arbeid for etablering av Innlandsuniversitet, bidra til at regionen kan tilby utdanning på de områdene hvor vi har sterke miljøer fra før eller hvor kompetansen er samfunnskritisk viktig. Store og små Hamar har både små og store arbeidsplasser. Hva tror du er den største arbeidsplassen? Mange arbeidsplasser Visste du at arbeidsplassdekningen i Hamar kommune allerede er langt over 100 prosent og kommunen har stor netto innpendling? Riktignok har 35 prosent av Hamars sysselsatte innbyggere jobben sin utenfor kommunen, men hele 50 prosent av arbeidsplassene i Hamar er besatt av personer bosatt utenfor kommunen. Foto: Rolf M. Aagard 16 17

9 Sentrale funksjoner Hamar er den administrative hovedstaden. Eksempler på dette er Hamars rolle som senter for Hamar bispesete, Eidsivating lagdømme, Statsarkivet, Statens kartverk og Eidsiva Energi. Hamar har også adminitrative enheter med nasjonale oppgaver og/eller regionkontorfunksjoner for større regioner enn Innlandet. Eksempler på dette er Norsk Tipping AS, Senter for statleg økonomistyring (SSØ) Vernepliktsverket, Helse Sør-Øst RHF, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Arbeidstilsynet og flere institusjoner innenfor Landbrukssamvirket. Men ikke alle Innlandsorganisasjoner har hovedkontor i Hamar. Vi finner NHO i Moelv, Sykehuset Innlandet HF og Mattilsynet i Brumunddal og NRKs distriktskontor for Hedmark og Oppland samt Statens vegvesenet Region Øst i Lillehammer. Tenk over: Er det næringer/arbeidsplasser som Hamar mangler? Kunne du tenke deg å skape din egen arbeidsplass? Kvartal 52 Hamar kommune deltar i et nasjonalt nettverk med fokus på næring i verneverdig bybebyggelse. Hamars prosjekt har vært en mulighetsstudie av kvartal 52. Det er skissert noen ideer for en framtidsrettet utvikling av kvartalet. Ideene er presentert i en 3D modell for at det skal være letter å se for seg resultatet i levende live. Se Et levende sentrum Hamar er sentrum for den største befolkningskonsentrasjonen i Innlandet. Vi har god og får bedre infrastruktur til Oslo og Gardermoen. Beliggenheten og størrelsen gir oss fortrinn for vekst i privat og offentlig tjenesteyting og administrasjon og muligheter for satsing som konferanseby. Hamar ble etablert som handelsby, og er fortsatt den største handelsbyen i Innlandet. Hamar kommune skal bidra til at byens markedsandeler øker, blant annet ved å satse på og tilrettelegge bedre for handel i sentrum. Dette er det viktigste enkelttiltaket for å styrke sentrum som handels- og opplevelsesarena, ved siden av etableringen av kulturhuset. Kommunene i Hamarregionen er etter hvert svært integrert. Næringslivet opplever i dag Hamar kommune, Hamar stortettsted og Hamarregionen som en felles næringsregion der kommunegrenser er av mindre betydning. Vi mener det må være i regionens interesse at kommunene samarbeider om å gi næringslivet best mulige forutsetninger for etablering og drift. Bare sammen kan vi skape nødvendig styrke og konkurranseevne i forhold til andre regioner. Dette betyr at: Næringspolitikken skal ha et regionalt perspektiv med sikte på å gi større forutsigbarhet for privat næringsliv. Det skal være en klar oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunene og Hamarregionen Utvikling. Miljøperspektivet skal spesielt vektlegges gjennom miljøfyrtårnsertifisering både av egne og andre bedrifter i Hamar. Arbeidsplassdekningen skal bedres i regionen sett under ett, med mål om en vekst på nye arbeidsplasser hvert år. Hamars rolle som regionsenter, handelssted, kulturell møteplass og som arena for tjenesteyting skal forbedres. Landbrukets interesser som framtidsrettet næring skal ivaretas, og verdien av kulturlandskapet skal respekteres og videreføres. Hamar kommune skal bidra til klyngedannelser innenfor næringspolitiske satsingsområder. Hva skjer med Nestlé-kvartalene? Nestlé fabrikker avsluttet sin industrivirksomhet på Hamar ved utgangen av Kommunen har fått laget en rapport som konkluderer med at bl.a. pipa og mye av de gamle teglsteinsfasadene fortsatt bør bli en del av bybildet. Videre har kommunen invitert til åpen idedugnad med muligheter for alle til å komme med innspill på hva området kan brukes til. Det arbeides blant annet for å samle kulturnæringer i deler av de gamle industrilokalene. Nå er det opp til de nye eierne å utvikle kvartalene innenfor de rammene kommunen legger i en ny reguleringsplan for området. Foto: Terje Løchen Senter for kompetanse og utdanning Kvalitet og nivå for høgere utdanning er nøkkelen til framtida. Ungdom og studenter skal få kvalitetsmessig gode og allsidige muligheter for utdanning i Hamarregionen. Hamar kommune ønsker en robust modell for universitet og høgskole som legger til rette for samarbeid med andre institusjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå. Slik skal vi bidra til at arbeidslivet får tilgang på kompetanse og forskning. Campus Hamar har gode forutsetninger for å vokse og bli en attraktiv campus med utgangspunkt i det etablerte høgskoleområdet i Hamar sentrum. Målet er å sørge for tilstrekkelige lokaler for forskning og undervisning, og å knytte campus enda nærmere sentrum. Det skal legges til rette for at campus blir en levende bydel også utenom arbeids- og studietid. Kommunen skal gjennom sin vertskapsfunksjon arbeide for dette. Kommunen skal samarbeide med Høgskolen i Hedmark og bygge opp under deres arbeid med å gi studietilbud som retter seg mot næringsliv og offentlig sektor i Hedmark. Hamar skal bidra til at Høgskolen kan ivareta rollen som regional kompetanseinstitusjon og bidra med forskning og formidling av forskningsresultater. En stadig sterkere konkurranse om studenter og kunnskapsarbeidere krever at institusjonene holder høy kvalitet og at Hamar er en attraktiv by å studere, bo og arbeide i. Hedmark Fylkeskommune er ansvarlig for utvikling og drift av videregående opplæring. Hamar kommune vil samarbeide med fylkeskommunen for å gi elevene gode skoletilbud og redusere frafallet i de videregående skolene. Det betyr at: Hamar skal være en god vertskommune for videregående skoler, høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Campus Hamar skal videreutvikles og Innlandsuniversitetet skal realiseres og Hamar kommune skal bidra til dette i samarbeid med høgskolen og regionale institusjoner. Hamar skal være en god vertskommune og en attraktiv medspiller for studentene og studentenes organisasjoner. Det skal gi et bredest mulig undervisningstilbud i videregående opplæring, som dekker både elevenes og arbeidslivets ønsker og behov. Hamar skal være en aktiv medspiller for forskning og utvikling av kompetansemiljøer og legge til rette for klyngedannelser. Hamar ønsker en spesiell satsing på kompetanse innen: Bioteknologi gjennom samlokalisering av bioteknologimiljøer. Pedagogikk - gjennom et nytt nasjonalt senter for pedagogikk knyttet til Campus Hamar. Ferskvann gjennom en samling av vannkompetansemiljøene i Hamar-regionen til et vannvitensenter ved Mjøsa. Høgskolene i regionen Samlet har de tre høgskolene i Innlandet over registrerte studenter og nær ansatte. Mens Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Lillehammer (HiL) har alle avdelinger samlokalisert på hhv. Kallerudområdet vest for Gjøvik og Storhoveområdet nord for Lillehammer, er Høgskolen i Hedmark (HiHm) sine fire avdelinger spredt over 4 kommuner. Høgskolen i Hedmark har registrerte studenter tilsvarende heltidsekvivalenter og drøy 450 ansatte. Campus Hamar Campus Hamar og Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA) er den største av Høgskolen i Hedmarks avdelinger med ca registrerte studenter tilsvarende heltidsekvivalenter høsten 2009 og 176 ansatte. Campus Hamar er delt opp i fire institutter: Institutt for humanistiske fag Institutt for kunstfag og informasjonsvitenskap Institutt for naturvitenskap og teknologi Institutt for samfunnsvitenskap Campus Hamar har lang tradisjon for utdanning av lærere og førskolelærere. Innen lærerutdanningene kan man fordype seg innen ulike fagområder; eksempelvis innen språk, musikk, realfag, idrett, samfunnsfag og lignende. I tillegg tilbys utdanninger innen landbruk, bioteknologi og design, spill og medier. Tenk over: Hvorfor er det bra å ha mange studenter her? 18 19

10 Foto: Anna Krønke Innvandring Hamars befolkningsvekst har de siste årene blitt sikret gjennom innvandring. I 2007 og 2009 var det innvandringen som oppveide fødselsunderskudd og negativ netto innenlandsk tilflytting. Hamar har hatt en årlig netto innvandring fra utlandet på personer de siste 3 årene. Et kraftsenter Norges fem landsdeler har en viktig ting til felles. Drivkraften i hver av dem representeres gjennom regionhovedsteder som Tromsø i Nord-Norge og Bergen på Vestlandet. Tradisjonelt har Hedmark og Oppland, eller Innlandet, vært en del av Østlandet, hvor Oslo har vært det store senteret. I en del sammenhenger har Innlandet kommet i skyggen av resten av Østlandet. Hamar mener at Innlandet også har bruk for et slikt kraftsenter, eller en regionhovedstad. Vi ønsker å ta del i veksten i Stor- Oslo ved å være et alternativt bo- og arbeidsområde, med et rikt kulturtilbud. Tenk over: Hva kan vi i Hamar være stolte av? Hva vil du markedsføre som Hamars fortrinn? Innlandets hovedstad Innlandet er den eneste landsdelen som mangler et landsdelssenter slik Trondheim er i Midt-Norge og Bergen er på Vestlandet. Forskning viser at landsdelssentrene drar til seg store institusjoner og virksomheter som ellers ville havnet i Oslo. Med mennesker innenfor 15 kilometer fra jernbanestasjonen og snart 1.2 millioner innenfor en times reiseavstand, er Hamar og Hamarregionen det reelle befolkningssentrum i Innlandet. Problemet er at storbyen Hamar ikke sees på kartet fordi den ligger i tre kommuner. Sammen med Hamar har Elverum, Gjøvik, Kongsvinger og Lillehammer sentrale roller og funksjoner for utvikingen av Innlandet som regionbyer. Det er viktig for Hamar at det gjennomføres en rask bygging av dobbeltsporet jernbane og firefelts E6 til området. Det vil kunne bidra til å endre og bedre grunnlaget for Innlandet. Det er viktig å bedre kommunikasjonene i et øst - vest perspektiv for å skape nye og bedre samarbeidsforutsetninger fra Elverum til Raufoss. I denne aksen bor vel 43 prosent av befolkningen i Innlandet. Utbygging av Riksveg 25 og Grundsetbanen mellom Hamar og Elverum, samt direkte forbindelse mellom Hamar og Gjøvik, er derfor nødvendig. Det er av avgjørende verdi for Hamar å ha et levende sentrum med spennende handelsog opplevelsestilbud. Vi skal utvikle byens urbane kvaliteter samtidig som de historiske og naturgitte sidene av byen ivaretas. Hamar skal fremheve sin tilknytning til Mjøsa gjennom videreutvikling av strandsonen. Kommunen har arenaer og arrangementer for toppidrett innen mange grener og har etablerte kulturarrangementer og -institusjoner som er et regionsenter verdig. Dette skal opprettholdes og videreutvikles. Videre skal bygging av kulturhus, utvikling av Campus Hamar, etablering av kjøpesenter på Hamar Stadion, utvikling av Espernområdet, Nestlékvartalene og arealene langs Vangsvegen bidra til å styrke Hamar som Innlandets hovedstad. Dette betyr at: Hamarregionen skal stå samlet om utviklingen av regionen i et perspektiv som gjør oss konkurransedyktige på nasjonal basis som etableringsregion for bosetting og næringsetablering. Hamar sentrum skal videreutvikles for å tilby de nødvendige funksjoner og tjenester som et regionsenter og et landsdelssenter trenger. En internasjonal kommune Hamar påvirkes i økende grad av utviklingen i europeiske og internasjonale forhold. En mer globalisert verden gir større behov for samarbeid også med kommuner og regioner utenfor landets grenser. Dette krever økt kunnskap i kommuneorganisasjonen. Hamar kommune har mye å lære bort og mye å lære av andre. Innvandring sørger for folkevekst både i Hamar og i Norge. Folkevekst er nødvendig for å sikre (tilstrekkelig) arbeidskraft til å møte privat og offentlig sektors behov. I Hamar er det både ønskelig og nødvendig med innvandring for å kunne øke og opprettholde folketallet, og for å rekruttere nødvendig arbeidskraft til kommunen. Hamar må i langt større grad se innvandrerne som en ressurs og bidra til å stimulere til at de blir en aktiv del av samfunns- og arbeidslivet. Utviklingen i Europa påvirker Hamar kommune, og EØS- avtalen gir oss muligheter og forpliktelser. Vi er medlem av Osloregionens Europakontor i Brüssel. Dette er en plattform for bedre samarbeid med regioner og kommuner i EU og for å øke kompetansen om europeiske spørsmål i egen organisasjon. Hamar vil fortsette samarbeidet med vennskapskommunene, spesielt i Norden og Tyskland. Vennskapsbysamarbeidet skal være basert på konkrete mål og skal resultere i gjensidig læring knyttet til tjeneste- og samfunnsutvikling. Det betyr at: Hamar skal ha en strategi for internasjonalt samarbeid og for arbeidet med internasjonale spørsmål. Hamar skal øke sin kompetanse og benytte muligheter som finnes innenfor EU/EØS- samarbeidet gjennom medlemskapet i Osloregionens Europakontor. Hamar skal delta aktivt i vennskapsbysamarbeid. Hamar kommune skal være åpen for arbeidsinnvandring og jobbe strategisk med integrering av nye innbyggere for å kunne øke folketallet og sikre rekruttering av arbeidskraft. Foto: Hildegunn Solbø Visjon for mangfold Hamar skal være en kommune med likestilling og fravær av diskriminering, der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å bruke sine ressurser og delta i samfunnet. Skoler for vennskap Den felles nordiske strategien for vennskapsbysamarbeidet ble vedtatt i Borgå sommeren I etterkant av dette har Solvang skole og Gammelbacka skole i Borgå blitt vennskapsskoler. Kommunen har gjennomført en vellykket poesifestival som er knyttet opp mot Nordisk poesifestival - Rolf Jacobsen dagene. Dette prosjektet videreutvikles nå i samarbeid med Viborg og Lund. Vi har også elevutveksling mellom Ajer ungdomsskole og en ungdomsskole i Wetzlar, Tyskland

11 Ansatte i kommunen Medarbeiderne er kommunens viktigste ressurs. Hamar kommune hadde 1.724,8 årsverk i 2009, mens antall ansatte var personer. Antallet ansatte har de siste årene vært svakt økende. Alderssammensetningen blant Hamar kommunes ansatte har endret seg lite de siste tre årene. Gruppen år utgjør den største gruppen mens 273 ansatte er over 60 år. Det vil i årene fremover være en utfordring å erstatte de som går av med pensjon. Gjennomsnittsalderen i Hamar kommune var 48 år i Kompetanse I følge data fra Østlandsforskning skiller Hamar seg positivt ut når det gjelder utdanningsnivå. Det er over 6500 innbyggere med universitets- eller høgskoleutdanning i kommunen, noe som er høyere enn i de fleste andre sammenliknbare byer. Kommuneorganisasjonen Hamar kommunes organisasjon er det viktigste verktøyet kommunen rår over for å nå målene i kommuneplanen. Hamar kommune er en av regionens aller største arbeidsgivere og den organisasjon med størst bredde i virksomhetsområdet. Oppgavene kommunen skal løse endres stadig raskere og likedan hva som er de mest rasjonelle måtene å løse oppgavene på. Kommuneorganisasjonen må derfor utvikles kontinuerlig og medarbeiderne må gis mulighet for å utvikle egne kunnskaper, ha klare mål og rammer, og frihet til å løse oppgavene innenfor disse rammene. Kvaliteten på kommunen skal først og fremst måles i handlekraft og evne til å omsette planer, vedtak og målsettinger til praktisk politikk. Kommunen er den viktigste tilrettelegger for ønsket samfunnsutvikling og skal ha en kontinuerlig og helhetlig planlegging. Vi skal være en forutsigbar aktør og samarbeidspartner og være preget av åpenhet overfor omverdenen. Kommunen skal være et godt vertskap for innbyggere og besøkende. Målet er å utvikle og levere tjenester med god kvalitet. Organisasjonen skal preges av vilje og evne til endring, og til å kommunisere bevissthet om kvalitet og kostnadseffektivitet. Kommunen skal ha en oppdatert teknologiplattform, og kunnskap og nysgjerrighet om ny teknologi og hjelpemidler som bidrar til gode tjenester. Det blir viktig å stabilisere ressursbehovet i et samfunn med økende forventninger der rekruttering av personalressurser til tjenesteproduksjon er begrenset. Hamar kommune skal lykkes i kampen om arbeidskraften og sikre kommunen nødvendig arbeidsstyrke med nødvendig kompetanse gjennom vår arbeidsgiverpolitikk. Målet er å holde på egne medarbeidere og rekruttere nye. Det skal oppnås ved å tilby gode arbeidsforhold med muligheter for utfordringer og egenutvikling både faglig og personlig. Hamar kommune har som mål at bygninger og eiendommer skal være miljøvennlige, funksjonelle, trygge og tilgjengelige. Verdiene som kommunens eiendommer representerer skal ivaretas gjennom fornuftig bruk og systematisk vedlikehold. Dette betyr at: Hamar kommune skal ha en utviklings-, forvaltnings-, service- og tjenesteorganisasjon som er robust nok til å møte endrede krav og behov som den vil stå overfor framover mot Hamar skal drive en aktiv omdømme- og rekrutteringspolitikk. Hamar skal vurdere behov for nye interkommunale samarbeidsformer i regionen som kan bidra til løsninger for innbyggerne og kommunene med bedret kvalitet, kvantitet og kostnadseffektivitet. Hamar kommune Stange kommune Løten kommune Ringsaker kommune Alderssammensetning Kommuneorganisasjonen har fire hovedoppgaver: Styrke demokrati og deltakelse. Være lokalsamfunnsutvikler. Ha ansvar for grunnleggende velferdstjenester. Sikre innbyggernes rettigheter. Rekruttering De ulike resultatenhetene opplever en sterkere kamp om arbeidskraften, selv om dette foreløpig ikke har medført vesentlige rekrutteringsproblemer for Hamar kommune sin del. Det er imidlertid lettere å rekruttere nye til faste stillinger og i avdelinger med flere kollegaer. Hva mener du skal til for å rekruttere unge arbeidstakere til en jobb i kommunesektoren? 22 23

12 Langsiktig arealstrategi Grunnlaget for all disponering av areal skal være en langsiktig tanke om at biologisk mangfold, dyrkingsjord, rent vann, naturområder for rekreasjon, viktige kulturminner og kulturmiljøer er verdier som skal overføres til kommende generasjoner. Foto: Arild Wennersgård Hamar kommunes langsiktige arealstrategi er i stor grad utformet gjennom et samarbeid med nabokommunene i plan for samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging i Hamarregionen (SMAT). I denne planen er det avsatt områder hvor Hamar kommune kan legge til rette for boliger og næring. SMAT-planen er revidert i 2009 og planen legger viktige føringer for Hamars kommuneplan. En hovedutfordring for Hamar er å sikre tilgjengelige arealer for bygging av boliger, med en variasjon i boligtyper. Det sterke jordvernet omkring Hamar legger begrensninger på mulighetene for geografisk byvekst. I den tiden SMAT-planen har vært gjeldende, har vi erfart at boligfortetting innenfor eksisterende tettstedsgrenser er en utfordring. Å omforme noe eksisterende kan være dyrere enn å bygge på jomfruelig mark, og kan by på møte med en rekke andre hensyn som må sikres i prosessen for eksempel verneverdig bebyggelse. Men det er fortsatt et stort potensial for boligfortetting, først og fremst på såkalte grå arealer, og Hamar ønsker å styrke byen ved å legge opp til videre fortetting og urbane boformer. I tillegg trenger Hamar arealer hvor det kan bygges eneboliger. Kommunen skal til en hver tid ha ferdig planavklarte bolig- og næringsområder og også en prioritering av utbyggingsrekkefølge. Nye utbyggingsområder skal så langt råd utnytte eksisterende infrastruktur. Når det gjelder næringsarealer, har kommunen arealreserver for ekstensive virksomheter på Trehørningen og Gålåsholmen. Det er på den andre siden knapt med ubebygde arealer for næringsvirksomhet nær byen eller med god tilgjengelighet gjennom kollektiv transport. Dette berører for eksempel etableringer av butikkonsepter som forhandler større varegrupper og bilbasert handel. Det viktigste virkemiddelet for kommunen blir derfor å forsøke å styre rett virksomhet til rett sted for å framskaffe egnede næringsarealer for nyetableringer og å ha en god styring med tanke på å oppnå optimal arealutnytting på de arealene vi har. I tillegg må næringsarealer i nabokommunene ses i tilknytning til Hamar by. Hamar kommune er avhengig av å samarbeide med Ringsaker kommune om næringsutvikling i området Nydal, Olrud, Trehørningen og med Stange kommune om en utvikling av Ottestad-, Sanderud- og Hjellumområdet. Hamar kommune vil fortsatt legge til rette for å tilby utviklingsmuligheter for offentlig administrasjon, utdanning og service i Hamar by. Hamar vil også legge til rette for en vekst som handelsby. Vår strategi for fortetting og klare grenser mot kulturlandskapet vil bidra til å tydeliggjøre Hamar som by og innlandshovedstad. Arealstrategien peker ut hovedretninger for utvikling og danner grunnlaget for kommuneplanens arealdel. Arealstrategien skal ta høyde for ulike vekstalternativer og være tydelig på hvilke arealer som skal utvikles først. Gjennom en langsiktig arealstrategi ønsker kommunen å: - Gi tydelige signaler om hovedretning for utviklingen. - Unngå unødig planarbeid i områder hvor man ikke ønsker ny arealbruk. Grå arealer Når planleggerne snakker om grå arealer er det dette de tenker på: Ubebygde tomter som kanskje fungerer som midlertidige parkeringsplasser, industri og handelsarealer som blir dårlig utnyttet, utflytende trafikkområder og parkeringsplasser på bakkenivå. Disse grå arealene kan det gjøres noe med

13 Drikkevannet vårt Mer enn 90 % av kommunens innbyggere er koblet til kommunens vann-nett og Mjøsa er drikkevannskilden vår. Avløpsvannet transporteres til Hias renseanlegg i Ottestad. Hias har ansvaret for vannverket og renseanlegget. Hamar kommune har ansvaret for eget ledningsnett og egne høydebasseng og trykkøkere. Innen området vann, avløp og renovasjon har Teknisk drift og anlegg i kommunen ansvaret for drift og vedlikehold av Ca. 230 km kommunale vann- og avløpsledninger Pumpestasjoner for vann og spillvann Høydebassenger Tenk over: Hvorfor er vann så viktig for oss? Hamar og vannet Hamars viktigste naturmessige fortrinn er nærheten til Mjøsa. Det er derfor et bærende element i kommunens arealstrategi å gjøre Mjøsa enklere tilgjengelig for folk og øke opplevelsen ved å oppholde seg ved, eller bo nær strandsonen. Gjennom opparbeiding av Koigen har Hamar fått et flott og sentralt friområde ved Mjøsa som alle er stolte av. Det er fortsatt et stort potensial til å skape bedre forbindelser mellom sentrum og Mjøsa og til å utnytte strandsonen til beste for alle. Hamar vil jobbe for at Mjøsa og tilløpselver står tydeligere fram som en ressurs for byen og for kommunens innbyggere. På Åttemetersplanet skal det bygges en bypark tett forbundet med sentrum. Dagens jernbaneområde skal bli Hamars urbane strandsone, preget av spennende arkitektur og gode bykvaliteter. Dette betyr at kommunen skal: Gjøre strandsonen til Mjøsa og tilløpselvene tilgjengelige for allmennheten. Utvikle byens visuelle profil sett fra Mjøsa bevisst. Gi byen en nærhet til vannet ved å utvikle de bynære strandområdene med urbane kvaliteter, og ta dem aktivt i bruk (Åttemetersplanet, Tjuvholmen, Godsområdet, Espern). Beholde og forsterke siktelinjer til Mjøsa. Skjerme Åkersvika naturvernområde av hensyn til fuglelivet. Punktvis tilgjengelighet og informasjon på egnede steder bør tilrettelegges bedre. Tilrettelegge for båtliv på Mjøsa. Delta i prosjekter som utvikler Mjøsa som felles referanse i regionen, for næring, reiseliv og rekreasjon. Gi vann som ressurs en sterkere plass i arealplanleggingen gjennom at det legges til rette for: - håndtering av nedbørsvann på overflaten, - gjenåpning av lukkede bekkeløp, - etablering av vannspeil i sentrale byrom eller parkområder, - tilrettelegging av turstier langs Finsalbekken, Svartelva og Flagstadelva. Utvikling av Hamar sentrum Hamar skal ha et tydelig sentrum med moderne urbane kvaliteter og historisk forankring. Det skal være plass for mennesker i alle faser av livet. Sentrum skal være levende og i kjernen tilrettelagt på premissene til de myke trafikantene. Sentrum skal ha sin kjerne i gågate-aksen, og det skal være en god sammenheng, i struktur og innhold, til alle andre deler av sentrumsområdet. Sentrums viktigste funksjon er handel, og det er handelen som skaper grunnlag for andre opplevelser. Sentrum skal være preget av menneskelig aktivitet det meste av døgnet. Dette betyr at kommunen skal: Planlegge for et sterkt Hamar sentrum som regionhovedstad i Innlandet. Kanalisere detaljvarehandel til sentrum, og vitalisere Strandgata, Grønnegata og tverrgatene som handlegater. Bevare og om mulig gjenopprette kvartalsstrukturen i tråd med den historiske byplanen av Styre fortetting i sentrumsområdet i henhold til kommunedelplan for Hamar sentrum. Tilstrebe et moderne arkitektonisk uttrykk i nye byggeprosjekter, i en struktur og skala som er tilpasset omgivelsene. Styrke aksen mellom Jernbanestasjonen og Stortorget, og mellom Mjøsa/Strandgateparken og Hamar Stadion. Bygge Hamars bysentrum innenfra og utover, slik at bystruktur og byliv ikke brytes av hull i bylivet. Med dette menes åpne arealer uten folkeliv eller bygninger med et innhold som ikke henvender seg til publikum på gateplan. Styrke de offentlige uterommene i sentrum som møtested og arena for folkeliv. Planlegge for en utviklingsretning av sentrum slik: - langs Vangsvegen som nybyen i Hamar. - mot Mjøsa med småskala-bebyggelse i strandområdet (Åttemetersplanet). - langs Storhamargata til Nestlé-området og Bryggeriet. - langs Stangevegen med tilknytning til Espern/Godsområdet. Samarbeid for sentrum Kommunen har i flere år arbeidet sammen med Gårdeierforeningen og Sentrumsforeningen i Hamar for å bedre forutsetningene for handel og næring i sentrum. I 2009 ble den første viktige milepælen nådd. Grunnlaget ble lagt for etablering av et driftsselskap for eiendomsforvaltning i sentrum. Dette vil gi mulighet for en sterkere profesjonalisering av markedsføring, tilrettelegging og utleie av handels- og næringslokaler. Hva er gode møtesteder? Vi vet at tre faktorer er særlig viktige for å skape gode parkmiljøer eller møtesteder i byen: - noe å sitte på. - noe å se på, f.eks. vann, blomster, aktiviteter. - noe som gir ro. Først og fremst er dette de grønne elementer som gress, trær og busker. Sitater Hamar sentrum er fylkes- og regionsenter. Hamar skal utvikles for å fylle en slik rolle (Fra SMAT-planen) Hamar kommune er på mange områder en utmerket samarbeidspartner. Det finnes likevel ankepunkter hvor det er behov for mer og bedre samarbeid. Det viktigste er kanskje at kommunen mangler visjoner og strategier når det gjelder utvikling av sentrum (Fra rapport fra Sentrumsprosjektet Hamar av Odd S. Midtskog, august 2007) Figur: Vannet er viktig for Hamar, og vi kan bli flinkere til å utvikle møtepunktene med vannet. For eksempel kan broene over vannet gis en utforming som i større grad synliggjør byens forhold til vannet. Figur: Illustrasjon og eksempel på hvordan Hamar har store muligheter for å utvikle og dyrke fram særegne kvaliteter i ulike bydeler

14 Utvikling av Hamar tettsted Hamar tettsted ligger i tre kommuner. Det kreves dermed utstrakt samarbeid for å få en ønsket utvikling av Hamar som regionsenter. Hamar kommune ønsker at Hamar skal gi plass for en vekst i bosetting og tjenesteyting, kulturaktiviteter, utdanning og arbeidsplasser slik at byen oppleves som en regionhovedstad. Byen skal ha tydelige tettstedsgrenser, med god utnytting av de urbane arealene og et godt naboskap til kulturlandskapet. Lokalisering av virksomheter og transportsystemer skal fungere i samspill, slik at miljøet belastes med minst mulig klimagassutslipp og slik at samlokaliseringer kan gi positive effekter for næringsdrivende og publikum. Dette betyr at kommunen skal: Utvikle Hamar tettsted i samarbeid med nabokommunene Stange og Ringsaker. Utvikle nye og eksisterende byggeområder til steder hvor arkitektur og rommene mellom bygningene gir en funksjonell og estetisk god ramme for menneskene. Utvikle Midtstranda som hovedinnfart til Hamar fra E6. Tilrettelegge for fortetting og byutvikling innenfor den etablerte byvekstgrensen. Styrke sentrale akser/forbindelser i Hamar tettsted gjennom styring av arealbruk og etableringer sammen med en satsing på kollektivlinjer og gang-/sykkelvegforbindelser. Legge til rette for lokalsentre med dagligvarer og enkelte servicefunksjoner for å dekke hverdagsbehovet i nærmiljøet uten bruk av bil. Skjerme arealene rundt Vienkrysset for videre nærings- og boligutbygging av hensyn til kvalitetene i jordbruksog kulturlandskapet. Skjerme Klukhagan, Furuberget og Frøbergsberget, som utgjør Hamars nære bymark, mot videre byvekst. Tettsted Tettsted er et tettbebygd område. Det er Statistisk sentralbyrå som lager kart over tettstedsgrensene i Norge. Etter deres definisjon er tettsted hussamlinger med minst 200 innbyggere, og med en avstand mellom husene som normalt ikke overstiger 50 meter. Figur: Nye større utbyggingsområder, viktige grønne forbindelser og viktige landskapsrom i og ved Hamar tettsted. Bevare og om mulig, gjenetablere viktige grønne forbindelser. Ha en klar strategi for lokalisering av virksomheter, med mål om å oppnå effektiv arealutnytting, miljøvennlige løsninger og positivt samspill mellom virksomhetene. Tilrettelegge Midtstranda og Disenstranda for handel med plasskrevende varer (store handelskonsepter) og publikumsrettede virksomheter som ikke er detaljhandel. Legge til rette for en utvikling med økt vekt på bolig, service- og kontorvirksomhet i områdene ved Storhamarsenteret og Maxi-Stormyra. Utvikle Trehørningen/Gålåsholmen/Vendkvern som industri-/ næringspark for virksomheter som er basert på god biltilgjengelighet fra E6. Utviklingen må ses i sammenheng med Nydal og Olrud i Ringsaker. Vurdere nye masseuttak og arealer for industri i området mellom E6 og Gåsbuvegen, der det fra før er etablert tunge virksomheter. Boligbygging og fortetting Hamar skal legge til rette for en utbygging av nye boliger per år for å nå målet om en befolkningsvekst på 1-1,5 % per år. Med bakgrunn i at byen er omkranset av viktige jordbruksarealer, er Hamars to største utfordringer innen boligbygging og arealplanlegging disse: 1. Å få til en effektiv arealutnyttelse innenfor byvekstgrensen og samtidig sikre viktige kvaliteter i byen som lekeplasser og grønne lunger, lys og luft, bevaringsverdig bebyggelse og arkitektonisk kvalitet i nye byggeprosjekter. 2. Å finne egnede og attraktive arealer for bygging av eneboliger hvor konfliktgrad med andre interesser er liten. Hamar har som mål at det til enhver tid skal finnes godkjente arealer for utbygging av eneboliger, tettbebyggelse/flermannsboliger og leiligheter. Dette betyr at kommunen skal: Sikre en utvikling av de nye utbyggingsområdene for boliger på Espern/ Godsområdet, Martodden og på Vold og Stavsberg. Legge til rette for omformende grep langs Vangsvegen fra Midtstranda til sentrumskvadraturen, på Maxi/Stormyra-området og i sentrum. Stimulere til fortetting i områder der det er ønskelig, men ta hensyn til den etablerte bebyggelsesstukturen ved fortetting i eksisterende boligområder. Legge til rette for utbygging av eneboliger i følgende områder: Ingeberg, Vangseterlia, Slemsrud, Hjellum og Ilseng. Ha fokus på energieffektive og miljøvennlige bygg, gode felles uteoppholdsarealer, variasjon i boligstørrelser, universell utforming og god arkitektur i alle nye boligprosjekter. Ny bebyggelse skal bidra til en gradvis positiv utvikling av områdene både funksjonelt og estetisk. Sikre viktige kulturminner, biologisk mangfold og viktige arealer for lek og friluftsliv. Sikre framtidige utbyggingsarealer for skoler og andre servicefunksjoner med bakgrunn i planer for boligutbygging. Figuren gir en pekepinn på antatt antall nye boliger i ulike utviklings-områder i Hamar by. Rotete eller mangfoldig? Hamar er en by som er satt sammen av kontraster i bygningsmiljøet. Det enkelte oppfatter som rotete og uharmonisk kan likevel leses av andre som variert og mangfoldig. For noen er disse kontrastene selve symbolet på et urbant miljø med plass for ulike uttrykk. Hva synes du om bebyggelsen i sentrum? Slik bor vi Det var registrert til sammen boliger i Hamar ved årsskiftet 2009 med hovedandeler på eneboliger (ca. 49 %) og boligblokker (ca. 25 %). Hamar har en vesentlig større andel boligblokker enn mange andre kommuner det er naturlig å sammenligne med. Ved folke- og boligtellinga i 2001 bodde det gjennomsnittlig 2,1 personer pr. bolig i Hamar. Gjennomsnittlig antall beboere pr. bolig i 2009 var 2,0. Tror du antallet mennesker som bor under samme tak vil øke eller gå ned i framtida? Hvordan vil det påvirke boligmarkedet? Trafikk i byen Hamar foretok i 2009 en omlegging av trafikkstrukturen som ga nytt kjøremønster i sentrum og det ble innført trafikksoner med fartsgrense 30 km/t. Er det andre tiltak du savner for at sentrum skal være et godt sted for myke trafikanter? 28 29

15 Transportsystemer For Hamar kommune er utbygging av tospors jernbane for høyhastighetstog, sammen med firefelts E6, vesentlig for å styrke transporttilbudet i regionen og å utvikle Hamarregionen som bo- og næringsområde. Hamar ønsker å legge til rette for at jernbanestasjonen fortsatt skal ligge i Hamar sentrum, og at den styrkes som kollektivknutepunkt for regionen. Hamar er sykkelby Hamar er utpekt som Hedmarks sykkelby og vil over en fire-års-periode få ekstra midler til å tilrettelegge for sykkeltransport. En rapport fra transportøkonomisk institutt fra 2002 konkluderer med at hver investerte krone i gang/ sykkelveger i Hamar vil gi 14 kroner tilbake. Det er med andre ord lønnsomt å satse på sykkel i Hamar. Sykkel-mål Målet med sykkel-by prosjektet er å doble sykkelbruken i perioden fram mot Tror du man klarer å nå målet? Transportknutepunkt Hamar er et transportknutepunkt. Byen har i dag hyppige togavganger mot Gardermoen og Oslo, togforbindelse både nordog øst-over, samt gode bussforbindelser. Nasjonal transportplan viser at vi likevel har et utviklingspotensial på dette området. Miljøutfordringene gjør at kollektivtransport og sykkel vil være viktige satsingsområder i tiden framover. Vi tror at dette også vil gi gevinster for bymiljøet med tanke på at det er mennesker som skaper liv i sentrum og at trivsel vil være en viktig faktor for å trekke disse menneskene til sentrumskjernen. Hamar har fått status som Hedmarks sykkelby. Også Lillehammer og Gjøvik har fått sykkelbystatus, og det ligger til rette for en regional satsing på sykkelturisme og profilering av Mjøsbyene. Dette betyr at kommunen skal: Legge press på for å få en rask utbygging av tospors jernbane for høyhastighetstog og firefelts E6, og bidra til at planlegging av tiltakene kan gjennomføres raskt og smidig. Legge til rette for økt bruk av sykkel ved å etablere sammenhengende sykkelveger og sykkelfelt, tilrettelegge for sykkelparkering på strategiske punkter og bidra til at det kan bli enklere å ta med sykkel på kollektivtransport. Sentralt knutepunkt Hamar er et knutepunkt for togtransport i Norge, med en rik jernbanehistore, en sentralt plassert jernbanestasjon og forbindelser til Oslo, Trondheim og til Elverum/Østerdalen. Samtidig mener mange at jernbanelinja, slik den ligger mellom byen og vannet, er til hinder for byens vekst og blomstring. Det er luftet flere alternativer for omlegging av linja, men det er vanskelig å finne gode alternativer som samtidig sikrer at Hamar kan beholde en jernbanestasjon i byens sentrum. Topp sykkelby! En undersøkelse gjort av Syklistenes landsforening kåret Hamar til å være blant de 10 beste sykkelbyene i Norge. Synes du Hamar er en sykkel-by? Oppgave: Finn ut hvilke byer du i løpet av 2 timer kan komme direkte til ved å bruke offentlige kommunikasjonsmidler med påstigning i Hamar. Planlegge slik at nye boområder kan betjenes med kollektivtransport. Legge til rette for at aksen Hamar sentrum - Gåsbu styrkes og kan få et godt kollektivtilbud. Legge til rette for at toget kan fungere som lokaltransportsystem, med supplering og gjenåpning av lokalstasjoner (for eksempel Hjellum). Bidra til å styrke samferdselslinjene mot Gjøvik, Lillehammer og Elverum. Legge til rette for ny skysstasjon for tog, taxi og buss ved Hamar stasjon. Figur: Illustrasjonen av den blå linje viser hvordan viktige akser i byen kan forsterkles gjennom et samspill mellom satsing på gang/sykkelforbindelser, kollektivtransport-systemer og ved å fortette og styrke byrom og steder langs aksen. Figur: Illustrasjon av mulighet for lokaltogforbindelse med stoppesteder i Hamar-regionen. Sikre gode løsninger for langtidsparkering både for sykkel og bil ved ny jernbanestasjon/skysstasjon og ved andre viktige knutepunkter. Sørge for at det legges til rette for holdeplass for ekspressbuss i eller ved hovedinnfarten til Hamar by og med gode muligheter for overgang til lokalbuss. Legge til rette for utvidelse av Rv 25 fra to til fire felt inn til Ringgata. Legge til rette for realisering av Ringgatas forlengelse mellom CC Mart n og Stangevegen. Utvikle ordninger som bidrar til å realisere felles anlegg for parkering i sentrum. Med krav til økt arealeffektivisering i byen, skal parkeringen i større grad skje i parkeringshus ved innfartsvegene nær byens sentrum. Sikre gode muligheter for varelevering og korttidsparkering i sentrum. Etablere ladestasjoner for elbiler på strategiske steder. Bynært kulturlandskap - vern av dyrkingsjord og tilrettelegging for friluftsliv Dyrkingsjorda på Hedmarken er av de mest verdifulle produksjonsressursene i landet. Dette må naturlig føre til sterke restriksjoner på den geografiske byveksten og tettstedsutviklingen. Men kulturlandskapet ved Hamar er også en ressurs for opplevelse og rekreasjon, og det gir byen en vakker ramme med historisk dybde. Dette betyr at kommunen skal: Opprettholde det bynære landbruket med en variert produksjon som i seg selv bidrar til en bedre markedsføring av landbruket overfor lokalbefolkningen og ytterligere tilførsel av kortreist mat. Bidra til at det bynære kulturlandskapet kan tilrettelegges bedre for opplevelser og friluftsliv, i samarbeid med landbruksnæringen. Spesielt ønsker Hamar kommune å få tilrettelagt turvegforbindelser langs de større vassdragene og i ytterkant av byvekstgrensa, i samarbeid med grunneierne og nabokommunene

16 Foto: Trond Lillebo Foto: Ellen M VANGSBYGDA åpner seg Langt har je vøri, og mangt har je sett, og mangt sku je likt å sjå. Paris og Berlin, Warzawa og Wien, en tur over Atlanteren og. Du kjæm att en kveld dit du høre tel og fra Stangelændet du ser: Det lyse på Hjellum, det stråle mot by n, det blink mellom jorder og trer. Vangsbygda åpne seg, tek deg i mot, har en plass åt deg. Vondt kæn det vara når vegen blir lang, men du finn hem i Vang. Langt kæn du aka og langt kæn du gå i bygda du ser som di. Fra Europaveg går ulike steg tel Raufjellets smaleste sti. Og stænse du nå og kvile litt på i Kjørkjebylia, du ser mot fem brennerier og sju kjørkjespir som kvile blænt jorder og trer. Vangsbygda åpne seg, tek deg i mot har en plass åt deg. Vondt kæn det vara når vegen blir lang, men du finn hem i Vang. Langt reste noen, ja - lengre enn langt, i blænt kjæm det fløttelass. Så vælkømmin da, her får du det bra, i Vangsbygda har vi da plass. Ja, her kæn du bli og etter ei tid når du kjæm i orden og ser ut vindu mot bygda, du vet at du har ei framtid blænt jorder og trer. Vangsbygda åpne seg, tek deg i mot, har en plass åt deg. Vondt kæn det vara når vegen blir lang, men du finn hem i Vang. Vangsbygda åpne seg av Tor Karseth 32 33

17 Foto: Ellen M Det var en gang.. I årene var Hamar de 6000-borgeres by da grunnen ikke tillot mer vekst. Det var kommunene i omegnen, Furnes, Vang og Stange som fikk nyte godt av Hamars sentralfunksjoner gjennom økte folketall i grensedistriktene rundt byen. Hamars politikere forsøkte derfor å få bygrensene utvidet, et forsøk som bare lyktes delvis i 1947, da deler av Furnes og Vang ble innlemmet. Det var først i 1992 at kommunene Vang og Hamar, sammen med en liten del av Furnes ble slått sammen til storkommunen Hamar med ca innbyggere. Stedsutvikling i Øvre Vang og på Hjellum Hamar kommune har bidratt til gjennomføringen av et stedsutviklingsprosjekt i Øvre Vang. Det er vedtatt at Hjellum er neste sted som skal få drahjelp for å bli et enda bedre sted å bo. Med gode tettsteder Mens kulturlandskapet rundt Hamar tettsted skal ha et sterkt vern, har øvre deler av Vangsbygda ikke like sterke jordverninteresser knyttet til seg. Området kan dermed gi plass for eneboligbygging i landlige omgivelser. Det er lagt til rette for boligutvikling bl.a. i Vangseterlia sør for Gåsbuvegen og på Greftenmoen hvor det finnes store planavklarte områder for ny feltutbygging. Planavklaringen av Greftenmoen ligger om lag tretti år tilbake i tid. Kommunens vurdering i dag er at det vil være bedre å satse på en videre utbygging med basis i Slemsrudområdet som bygdesenter, før det legges til rette for en videreutvikling av Greftenmoen. Det må også sies at stedsutviklingsprosjektet for Øvre Vang har vært og er en kime til en positiv utvikling i dette området, som det er verdt å bygge videre på. Det er et generelt mål å utvikle de bosettingene som har samfunnsmessig infrastruktur som skole, barnehage, butikk og friarealer, uten at tettstedene flyter utover i landskapet. Hamar kommune har i flere sammenhenger løftet fram ønsket om utvikling av Ingebergområdet. Jordverninteresser og rikspolitiske retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging står her mot behovet for å styrke kollektivaksen langs Gåsbuvegen og legge til rette for et boligtilbud som ikke kan dekkes innenfor bygrensen. Revidert SMAT-plan gir nå en åpning for at Ingeberg-området kan bygges ut. Kommunen ønsker å vurdere nærmere hvordan dette kan gjøres gjennom en områderegulering for Ingebergområdet. Den flotte utsikten i Vangseterområdet og tilgjengeligheten til Gåsbu og Hedmarksvidda er en attraksjon for mange. Hamar kommune tror at disse områdene kan ha et utviklingspotensial med tanke på hyttemarkedet og turistvirksomhet, i tillegg til boligutvikling. Dette betyr at kommunen skal: Legge til rette for at Ridabu, Hjellum, Ilseng, Ingeberg og Slemsrud kan styrkes med servicefunksjoner og detaljvarehandel hvor lokalsamfunnet er målgruppe, samtidig som tettstedene skal ha et godt kollektivtilbud og utvikles som boområder. Sikre at ny bebyggelse på gardsbruk tilpasses byggeskikken på stedet. Legge til rette for hytteutvikling og virksomheter som tilbyr overnatting og aktiviteter i Vangseterområdet ovenfor Gåsbuvegen. Dette forutsetter noen grep for å finne gode trafikale løsninger i området. Vangsåsen og Hedmarksvidda skogbruk, natur og friluftsliv Vangsåsen og Hedmarksvidda er av regionens viktigste områder for rekreasjon. Samtidig er hensynet til villreinens leveområder, viltbestandene generelt, områder for natur og kulturvern og hensynet til landbruksnæringa premissgivende for utnyttelsen av disse områdene. Det vurderes å være tilstrekkelig med ledige hyttetomter i planavklarte utbyggingsområder på Gåsbu, ved Brumundkampen og St. Olav for kommuneplanperioden. Ved denne revidering av kommuneplanen legges det derfor ikke til rette for hytteutbygging ut over det som allerede er planavklart gjennom kommunedelplanen for Vang allmenning (2005). Dette betyr at kommunen skal: Samarbeide med Vang allmenning og med nabokommunene om langsiktig planlegging og forvaltning av området. Skjerme villreinens leveområder fra utbygging og forstyrrende aktivitet. Legge til rette for at Vangsåsen og Hedmarksvidda kan beholde og få videreutviklet sine kvaliteter som friluftslivsområde. Prioritere tiltak mot gjengroing av setervoller og kulturlandskap. En felles fylkesdelplan for Rondane og Sølnkletten vil gi føringer for arealbruken i fjellområdene med et mål om å skjerme villreinens leveområder fra forstyrrelser

18 Handlingsdel Kommuneplanens handlingsdel skal i hht ny plan og bygningslov 11-3, gi grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. I lovkommentarene til den nye loven sies at Det kan være hensiktsmessig å integrere arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. Prioritering av tiltak og tidsplan for gjennomføring konkretiseres gjennom økonomiplan og ved revidering av kommuneplanens handlingsdel. Hamar for barn og unge Kommunen skal: Videreutvikle ungdomsrådets deltakelse i kommunens virksomhet. Utrede konsekvenser for barn og unge i alle kommunale saksutredninger. Legge til rette for gjennomføring stemmerett for 16 åringer fra Fremskaffe og tilgjengeliggjøre fakta om barn og unges levekår. Synliggjøre kommunens helhetlige barne- og ungdomspolitikk. Videreutvikle tilbud til barn og unge gjennom kulturskolen, den kulturelle skolesekken, fritidsklubber og støtte til frivillige. Videreutvikle ordninger med ungdomsrabatt på kino, treningsstudio og idretts- og kulturarrangementer gjennom kulturkortet eller tilsvarende. Bidra til at ungdom kan få arbeidserfaring gjennom sommerjobb i kommunen. Hamar er medvirkning Kommunen skal: Arbeide for å øke det deltagende demokratiet. Søke et tettere samarbeid i regionrådet og med fylkeskommunen for å realisere målene og tiltakene i de regionale strategi- og handlingsplanene. Øke samhandlingen med personer og miljøer utenfor kommuneorganisasjonen for å finne nye strategier i realiseringen av kommunens mål. Gjennomføre undersøkelser for å skaffe bedre oversikt over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester. Gi gode arbeidsbetingelser for råd og utvalg som er opprettet spesielt for å ivareta innbyggergruppers interesser. Videreutvikle bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å - bedre kvalitet på tjenestetilbudet, - frigjøre tid til tjenesteproduksjon, - skape en enklere hverdag for kommunens innbyggere og medarbeidere, - klargjøre kommunens strategier. Godt miljø og livskvalitet for alle Kommunen skal: Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen Utarbeide ENØK-analyse og gjennomføre ENØK-tiltak i kommunale bygg og anlegg, inkl. bygninger som planlegges bygd, innen Bruke parkeringsbestemmelsene for å begrense langtidsparkering i sentrum. Legge til rette for ladepunkter for elbiler. Etablere sammenhengende sykkelveger og gode muligheter for sykkelparkering og stimulere til økt sykkelbruk (sykkelbyprosjektet). Stimulere til at flere reiser kollektivt. Ivareta utvalgte kulturminner og kulturmiljøer som er av lokal, regional og nasjonal betydning. Sørge for at sentrumsplanlegging og utvikling skjer med respekt for byplanen av 1848 ved å utnytte og evt. gjenopprette den opprinnelige kvartalsstrukturen. Utbedre og utvikle Ankerskogen svømmehall med lavterskel trenings- og helsetilbud. Følge opp Idrettsmeldingen Hele Hamar i bevegelse hver dag, og sørge for at arbeidet med å utvikle idrettsanlegg fortsetter. Videreutvikle og prioritere arbeidet med mangfoldspolitikken. Utvikle og gjennomføre en inkluderingsplan med mål og tiltak for tjenestetilbudet for minoritetsspråklige som gir innvandrerne mulighet for å bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Ha en oppdatert beredskapsplan. Kartlegge kommunens eiendommer med tanke på hvorvidt bygg og uteområder har en universell utforing og evt. hvilke tiltak som må settes i verk for å oppnå dette. Informere og være pådriver for universell utforming av uteområder og bygg. I samarbeid med Hias sørge for levering av miljøvennlige VAR-tjenester. Iverksette stimuleringstiltak for redusert bruk av fossile energibærere. I verksette bevisstgjøringstiltak om klima og miljø i hverdagen. Bygge nytt kulturhus innen Støtte og inspirere til etablering av nye kulturnæringer og kulturprosjekter. Videreføre arbeidet med Den kulturelle spaserstokken. Følge opp plan for kulturskolen. Videreføre samarbeidet om det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. Følge opp frivillighetsmeldingen og bidra til å stimulere frivillighetsarbeidet. Gode botilbud og tjenester Kommunen skal: Invitere til boligpolitisk samarbeid i regionrådet. Legge til rette for utbygging av nye boliger på Ingeberg og Hjellum. Sørge for endelig klarering for å iverksette utbygging på Espern, Martodden og Vold/Lund. Bidra til kvalitet i nye boområder og variasjon i boligtyper. Sikre strategisk bruk av tomter og arealer gjennom utbyggingsavtaler og reguleringsplaner. Sikre nødvendige boliger for å løse boligsosiale utfordringer. Arbeide for at flest mulig kan eie egen bolig, og gjennom Husbankens- og kommunale virkemidler og i samarbeid med boligbyggerlaget, sørge for at målene i den boligsosiale handlingsplanen nås. Innen 2012 utarbeide utviklings- og strategiplan for barnehagesektoren fram mot Prioritere arbeidet med lese- og regneferdigheter i skolen for å oppnå økt læringsutbytte. Fortsatt styrke de lokale satsningsområdene i skolen; fysisk aktivitet, kosthold, kreativitet og samfunnsengasjement. Styrke kompetanse og resultatet gjennom satsing på lærerne og forskningsbasert utvikling av skolene. Gjennomføre utbedringsarbeider ved skolene på Børstad, Rollsløkken, Storhamar og Ingeberg. Videreføre og utvikle nye tiltak for å avhjelpe fattigdom blant barn og ungdom. Innen 2012 vedta ny utviklings- og handlingsplan for barnevernstjenesten, der tjenesten settes inn i en helhetlig sammenheng i samsvar med nasjonale føringer. Gjennomføre politiske prosesser med tema Levekår for mennesker med redusert funksjonsevne som trenger tjenester fram mot Innen utgangen av 2011 vedta utviklings- og handlingsplan for helse- og omsorgstjenester i Hamar. Gode rammer for næringslivet Kommunen skal: Strategisk næringsplan (vedtatt 2010) skal revideres hvert fjerde år. Sikre næringsarealer etter behov, med rett virksomhet på rett sted. Utvikle rollen som næringsaktør og eier/medeier i næringsselskaper og Hamarregionen utvikling. Markedsføre Hamarregionen som bo-, arbeids-, lærings- og næringsregion overfor næringsliv, offentlige institusjoner og samfunnet ellers. Tilby rask og fleksibel behandling av saker som angår næringslivet. Bidra til å skape miljøer for næringsutvikling ved å bistå i utvikling av næringsklynger der regionen har spesiell kompetanse og fortrinn, slik som Biohuset. Stimulere og bidra til utvikling av gode miljøer for forskning og utdanning der vi vektlegger ungt entreprenørskap gjennom bl.a. elevbedrifter

19 Bidra til at Hamar utvikles enda sterkere som handelsby med godt tilgjengelige arealer for handel, service og industriell virksomhet i og utenfor sentrum. Stimulere samarbeidet mellom kommunene i regionen og landbrukets fagorganer om landbruksforvaltning og med høgskolemiljøet på Blæstad. Etablere et samarbeidsforum på tvers av kommunens avdelinger for å skape gode rammer for utvikling av kommunens næringsarealer og tilrettelegge for riktig lokalisering av næringsvirksomheter i hht kommunens målsettinger. Etablere dialogfora med oppsittere i næringsområdene om løsning av felles oppgaver. Heve standarden på Trehørningen næringsområde ved å etablere fortau, gang/sykkelveger og trerekker i tråd med vedtatte planer for området. Senter for kompetanse og utdanning Kommunen skal: Sikre arealer og tilrettelegge for utbygging av skoler og universitet. Bidra til at studentene tilbys gode bomuligheter og omgivelser i studietiden og at de kan tilbys gode jobber og muligheter for å bosette seg i kommunen ved endt utdanning. Være en aktiv medspiller for forskningsmiljøer og støtte utdanningspolitiske initiativ som har betydning for regionen. Videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Studentskipnaden og Statsbygg om utvikingen av Campus Hamar i et byutviklingsperspektiv, og for utvikling av kompetanseinstitusjonen fra høgskole til universitet. Medvirke til økt kapasitet og variasjoner i utdanningstilbudet slik at eleven kan få sine førstevalg. Bidra til at frafallet av elever i videregående opplæring reduseres. Bidra til at videregående opplæring i størst mulig grad kan oppfylle arbeidslivets behov for ulik kompetanse, spesielt innenfor yrkesorienterte fag. Tilby flere lærlingplasser i kommunen. Videreføre og utvikle Trainee-ordningen og hospitantordninger og delta i prosjekter som gir studenter attraktive jobber i regionen. Bidra til å avklare forventninger, roller og kapasitet i Kunnskapsparken Hedmark. Følge opp sitt engasjement for å styrke bioteknologimiljøet. Innlandets hovedstad Kommunen skal: Bidra til bedre regionalt samarbeid for utvikling av Hamar stortettsted. Arbeide for å opprettholde eksisterende og etablere nye samfunnsinstitusjoner i Hamarregionen. Profilere og synliggjøre Hamar som senter for handels- og næringsutvikling, kultur og opplevelser, for utdanning, finansforvaltning og offentlig administrasjon. Utnytte mulighetene byen har med sin nærhet til vannet og ta i bruk og utvikle de bynære strandområder med urbane kvaliteter. Utnytte mulighetene for sentrumsutvikling i lys av ny dobbeltsporet jernbane, ny firefelts E6 og ny riksvei 25. Vurdere næringsplanens analyser og konklusjoner for mulighetene og begrensningene i sentrum. Internasjonalisering Kommunen skal: Aktivt bruke og videreutvikle Hamars etablerte internasjonale kontaktnett som kan gi impulser og styrke kommunens og regionens utdanningsmiljø og næringsliv. Formidle kunnskap om internasjonale spørsmål til innbyggerne, og gjennom dette gjøre kommunen mer attraktiv for innflyttere fra andre land. Videreutvikle samarbeidet med våre vennskapskommuner. Styrke den politiske og administrative kompetansen om rammebetingelser og muligheter i EU og EØS. Delta i utvalgte EU-programmer og prosjekter. Bidra med relevant kompetanse i internasjonalt bistandsarbeid og gjennom politisk og administrativ utveksling. Gjennomføre en mangfoldspolitikk som skaper tillit, motvirker diskriminering og forskjellsbehandling, og kommunen skal gå foran med et godt eksempel som arbeidsgiver. Gi nødvendig utdanning og språkopplæring til innvandrere. Tilby innvandrere gode basisforutsetninger med gode botilbud og boforhold. Sikre samarbeidsformer mellom arbeidslivet, NAV og seg selv som ivaretar en helhetlig gjennomføring av integreringsarbeidet. Kommuneorganisasjonen Kommunen skal: Innen 2012 foreta en vurdering av kommuneorganisasjonens strategier for ledelse og oppgaveløsninger fram mot 2020 og fremme forslag til nødvendige endringer. Vurderingen skal ivareta - gjennomføringsevne - den demografiske utvikling - kommunens og regionens omdømme - konkurransekraft i kampen om arbeidstakere - bruk av teknologi - samarbeid med frivillige, næringslivet og andre eksterne aktører, i et innovativt perspektiv Langsiktig arealstrategi Kommunen skal: Videreføre stedsutviklingsprosjektet for Hjellum og utarbeide kommunedelplan for Hjellum-området i samarbeid med Stange kommune (jf. SMAT). Evaluere og evt. revidere kommunedelplan for sentrum. Utarbeide felles utviklingsplan for Nydal/Olrud/Trehørningen-området i samarbeid med Ringsaker kommune (jf. SMAT). Utarbeide områderegulering Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru. Utarbeide områderegulering for Vestre torg og Kokeriområdet. Utarbeide områderegulering for Ingeberg-området. Utarbeide områderegulering for Midtstranda. Oppgradere strandsonen fra Koigen via Åttemetersplanet til Espern med sikte på å gjennomføre årlige tiltak, herunder omforme ytre del av Åttemetersplanet fra parkering til friområde. Oppruste områdene på Tjuvholmen i tråd med formannskapets vedtak fra og forprosjekt/ utviklingsplan for Tjuvholmen. Oppruste Strandgata. Oppruste Stortorget. Oppruste Håkons gate (Vei og transportplan). Påse at utbygging og opprusting av Briskeby-området ferdigstilles. Realisere parkeringsløsninger for sentrum. Utarbeide mulighetsstudie for Campus Hamar i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Statsbygg og Studentsamskipnaden og bidra til å realisere tiltak på Campus. Regulere og kjøpe areal for friområde/lekeplass i by-/tettstedsområder som ikke har tilfredsstillende dekning av slike arealer. Bruke strategisk oppkjøp som virkemiddel for å oppnå en utvikling i tråd med overordna mål. Utarbeide håndbok for utforming av byrom i Hamar, inkl. veiledning/retningslinjer for bl.a. universell utforming, belysning, infoskilting, uteservering, fargebruk. Gjennomføre tiltak innen universell utforming i sentrale byområder. Tilrettelegge for inkluderende møteplasser og aktivitetsfremmende tiltak i nærmiljøet

20 Nøkkeltall for Hamar 2011 Areal: 351 km 2 Vann 14 km 2 Tettsteder 12 km 2 Annet 12 km 2 Kart over Hamar kommune Myr og snaufjell 104 km 2 Jordbruksareal 46 km 2 Skogbruksareal 163 km 2 Innbyggere antall % ,5 Foto: Terje Løchen Befolkningsstruktur Hamar hadde innbyggere pr. 1/ Hvis Hamar besto av 100 personer ville 6 gått i barnehagen, 8 i barneskolen, 4 på ungdomsskole og 5 i den videregående skolen. 61 personer ville ha vært i aldersgruppen år, 10 ville vært fra år og 6 personer ville ha vært over 80. Hamar har flere eldre enn landsgjennomsnittet, mens vi har litt færre barn og unge. Hamar blir mer og mer et internasjonalt samfunn. Innvandring til kommunen har de siste årene vært om lag 300 personer årlig, og med det sørget for en positiv netto folketilvekst. Arbeidsplasser i Hamar Hamar er fylkeshovedstad og administrasjonssted for bl.a. kommune, fylke, statlige etater og helseregionen Helse Sør-Øst. Sysselsettingen bærer naturlig nok preg av dette. Hamar som handelssentrum har en stor andel tjenesteytende næringer som sysselsetter over 40 % av arbeidsstokken, helse- og sosialtjenester nesten 20 % og offentlig administrasjon i overkant av 10 %. Til Hamar kommune pendler ca arbeidstakere, mens i underkant av pendler ut av kommunen for å jobbe. I Hamar sysselsettes , og av disse bor også i kommunen