Siste Sjanse notat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siste Sjanse notat 2002-1"

Transkript

1

2 Ekstrakt Siste Sjanse har undersøkt fuglelivet på 8 av forsvarets eiendommer i Vestfold og Akershus. Totalt antall fuglearter registrert pr. eiendom varierte fra 18 til 53. Østøya og Mellomøya i Borre har den rikeste fuglefaunaen, men flere av de andre eiendommene har også rikt fugleliv. Noen andre viltregistreringer har vært foretatt og rapporten inneholder enkelte innspill til naturtype (nøkkelbiotop) - registreringen på eiendommene. Nøkkelord Akershus Oslo Forsvaret Fugl Linjetaksering Vestfold Viltkartlegging Siste Sjanse notat Tittel Ornitologiske registreringer på åtte av forsvarets eiendommer våren 2002 Forfatter Arne Heggland Dato 31. juli 2002 Antall sider 22 + vedlegg Økonomisk støtte Oppdraget er utført på oppdrag av Prevista og er finansiert av Forsvarsbygg. Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord Siste Sjanse har våren 2002 kartlagt fuglelivet på 8 av forsvarets eiendommer i Vestfold. Takk til Bjørn Arne Rukke ved Forsvarsbygg for å ha opprettet og formidlet nyttige kontakter slik at jeg fikk adgang til områdene. Takk til Henning Anker Johansen som har bidratt med observasjoner fra Østøya og Mellomøya. Arendal, 31. juli 2002 Arne Heggland Siste Sjanse

4 Sammendrag På oppdrag fra Prevista har Siste Sjanse undersøkt 8 av forsvarets eiendommer (10 lokaliteter) med hovedformål å registrere fuglelivet på eiendommer. Registreringene ble foretatt i tidsrommet 22. mai til 3. juni. Metoder som er benyttet er linjetaksering og mer tilfeldige observasjoner. P.g.a. begrenset tidsramme, har det vært umulig å samle inn like gode data fra alle lokaliteter, men for kun én lokalitet (Seiersten i Frogn) er dataene mindre gode. Totalt antall fuglearter registrert pr. eiendom varierte fra 18 (Seiersten) til 53 (Østøya). Totalt, for alle eiendommene, ble det registrert 85 ulike arter. Østøya og Mellomøya i Borre har den rikeste fuglefaunaen, men også Mellom- og Øst Bolæren, Linderud, Håøya og Hortensskogen har rikt fugleliv. Dataene fra Seiersten er mangelfulle, men fuglelivet her antas å være rikt. Noen andre viltregistreringer har vært foretatt. På to eiendommer (Håøya og Torp) ble det funnet dammer med liten salamander under registreringene. På to andre eiendommer (Linderud og Østøya) er det tidligere registrert liten salamander. Rapporten inneholder også enkelte innspill til naturtype (nøkkelbiotop) registrering på eiendommene.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING METODE FELTARBEID DATABEHANDLING OG PRESENTASJON RESULTATER OPPSUMMERING GJENNOMGANG FOR HVER LOKALITET TORP, SANDEFJORD ØSTØYA, HORTEN MELLOMØYA, HORTEN HORTENSSKOGEN, HORTEN VEST BOLÆREN, NØTTERØY MELLOM BOLÆREN, NØTTERØY ØST BOLÆREN, NØTTERØY FELLESKOMMENTAR FOR BOLÆRNE LINDERUD, OSLO HÅØYA, NØTTERØY SEIERSTEN LITTERATUR VEDLEGG... 23

6 1. Innledning På oppdrag fra Prevista har Siste Sjanse undersøkt 8 av forsvarets eiendommer (10 lokaliteter), 6 i Vestfold og 2 i Akershus. Marit Lie har vært vår kontaktperson i Prevista og Bjørn Arne Rukke har vært kontaktperson i Forsvarsbygg. Registreringene har fokusert på fuglelivet på eiendommene, og feltarbeid har vært lagt opp for å maksimere det ornitologiske utbyttet i forhold til tilgjengelige tidsramme og hensynet til den praktiske gjennomføringen. I tillegg ønsket Prevista og Forsvarsbygg at vi vurderte andre viltverdier på enkelte av eiendommene. Totalt har det blitt brukt ca 9 dagsverk, hvor av 2 dagsverk til rapportering. 2. Metode 2.1. Feltarbeid Det har vært et mål å gjennomføre én linjetaksering pr. eiendom. Linjetaksering ble valgt fordi dette er arbeidseffektiv metode som passer godt med de moderate tetthetene av fugl som finnes på våre breddegrader, kfr. (Bibby m. fl. 1992). Takseringen ble gjennomført i vanlig spasertempo (d.v.s. rolig gange) og kun syngende/territoriehevdende fugler og par i en avstand 50 meter ut på hver side av linja ble talt. Feilkilder med ulike takseringsmetoder er diskutert av bl.a. (Bibby m. fl. 1992). I tillegg har jeg dekket areal som faller utenom linjetakseringene med observasjonsrunder. Til sammen gir dette et godt grunnlag for å vurdere fuglefaunaen på eiendommene, samt å peke ut delområder som er spesielt viktige. Det har vært et mål å gjennomføre linjetakseringene i tidsrommet Tidspunkt på året (ultimo mai primo juni) ble valgt m.h.p. å dekke inn en perioden hvor alle norske hekkefugler kan påtreffes og hvor sangaktiviteten fremdeles er høy. P.g.a. begrenset tidsramme, behov for båtskyss etc., har det blitt en del unntak fra denne metodikken, særlig tidspunkt på døgnet for linjetaksering. Under punktet evaluering (siste punkt under hver lokalitetspresentasjon) har jeg kommentert gjennomføringen av hver enkelt registrering og hvor godt dataene beskriver fuglelivet på lokalitetene. Øvrige viltregistreringer gjelder hovedsakelig eiendommene Østøya og Mellomøya i Borre/Vestfold, men er kommentert for alle eiendommene. Slike registreringer er ikke gjennomført i h.h.t. noen spesiell metodikk og baserer seg på observasjoner i felt. I tillegg til direkte observasjoner, har jeg anvendt ekskrementer, hår, spor, hi og evt. beinrester i registrering av pattedyr. I tillegg har jeg lett etter beiteskader eller tråkkskader. Jeg har forsøkt å undersøke alle dammer i områdene med henblikk på å oppdage salamandere. Underveis har jeg også notert informasjon som kan være av interesse for naturtypekartleggingen på eiendommene. Dette gjelder i hovedsak registreringer av karplanter, sopp og lav samt kommentarer til skjøtsel av eiendommene. Alle registreringer er gjennomført av Arne Heggland Databehandling og presentasjon Alle fugleobservasjoner er lagt inn i et excel-regneark (vedlegg). Jeg har skilt mellom observasjoner fra linjetaksering og arter som kun er registrert utenom takseringene. Noen av -Siste Sjanse-notat , side 5-

7 eiendommene grenser til/inkluderer sjø og her finnes som regel forekomster av sjøfugl. Dominans for de enkelte artene i takseringsdataene er regnet ut på enkleste måte (som andel av totalt antall observasjoner under takseringen). Noen hoveddata fra vedlegget er for enkelhets skyld sammenfattet i tabell 1 i resultatkapitelet. Jeg har gitt en beskrivelse for hver lokalitet. Når jeg har brukt viktig og svært viktig viltområde, er denne begrepsbruken i tråd med intensjonen for verdisetting av viltobjekter i kommunenes viltkartlegging, kfr. DN-håndbok 11 (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). Tilsvarende er begrepene lokalt vikige, viktige eller nasjonalt viktige naturtyper benyttet i tråd med retningslinjene i DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) og brev fra DN våren 1999 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Begrepene signalart og nøkkelbiotop er definert av Siste Sjanse (Haugset m. fl. 1996). Rødlistekategorier omtalt i tekst følger siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Takseringsruter er markert på feltkart (originaler overført til Prevista august 2002, som vedlegg til originalen av dette notatet) med stiplet, blå linje. Inntegninger som er referert til i tekst, er avmerket på de samme kartene. Lokalitetene er ikke konsekvent vurdert eller rangert opp i mot hverandre, i det dette ikke var en del av oppdraget. I enkelte tilfeller har jeg allikevel gjort sammenlikning eller verdivurderinger på tvers av lokaliteter. -Siste Sjanse-notat , side 6-

8 3. Resultater 3.1. Oppsummering Tabell 1, under, oppsummerer rådataene fra de ornitologiske registreringene. Det totale datasettet finnes i vedlegget. Hver enkelt lokalitet er beskrevet i avsnitt 3.2. Tabell 1: Oppsummering av rådataene for de 10 undersøkte lokalitetene. Tid (kolonne 4) er angitt i timer (t) og minutter (m), lengde (kolonne 5) er angitt i meter, OBS/100m (kolonne 7) angir antall observasjoner pr. 100 meter taksert linje. Eiendom Dato Start linje Tid linje Ca. Lengde linje SumOBS linje OBS/ 100m Sum Arter linje Sum Arter Tillegg Sum Arter Sjøfugl Torp t40m Østøya t30m Mellomøya t30m Hortensskogen t30m V. Bolæren M. Bolæren t30m Ø. Bolæren t Linderud t Linderud t Håøya t05m Seiersten Alle eiendommer 85 Sum Arter Totalt Generelt må det sies at mange av de besøkte eiendommene har rikt fugleliv. Dette skyldes deres beliggende i kystnære, varme strøk av landet. I tillegg har det ikke vært drevet ordinært skogbruk på flere av lokalitetene. Særlig slående er forekomsten av herregårdslandskap ; d.v.s. parkaktig landskap med mange meget grove løvtrær, dammer etc, på flere av lokalitetene. Eiendommene Mellomøya og Østøya må trekkes spesielt fram. Disse øyene er spekket med naturverdier og har også et meget rikt fugleliv. Også på alle tre Bolærne-øyene finnes store naturverdier. P.g.a. begrenset tidsramme, har det vært umulig å samle inn like gode data fra alle lokaliteter. Dataene fra Torp, Østøya og Linderud, Mellomøya, Hortensskogen, Østre Bolæren og Håøya er gode (de tre første best, mens de fire siste er relativt gode ). For Vest Bolæren og Mellom Bolæren er dataene middels gode, mens de er mindre gode for Seiersten sitt vedkommende Gjennomgang for hver lokalitet Beskrivelsen av hver lokalitet er skjematisk bygd opp. Fullstendig artsliste finnes i vedlegg, og en oversikt over fuglefaunaen er gitt i tabell 1 rett over. I tillegg til å summere opp registrerte arter, tar beskrivelsene for seg vurdering av hver enkelt eiendom sitt potensiale som fuglelokalitet, spesielt viktige delområder, spesielle arter, andre viltverdier, andre verdier enn vilt (supplement til botaniske registreringer og naturtypekartlegging) og evaluering av egne registreringer. Rådataoversikten og oppsummeringen i tabell 1 inneholder bare observasjoner fra kartleggingen i Dersom jeg har fått tak i eldre observasjoner av interesse (gjelder Mellomøya/Østøya) er disse nevnt i beskrivelsen, men ikke regnet med i den totale artslista. -Siste Sjanse-notat , side 7-

9 Torp, Sandefjord Registrerte arter Totalt ble 43 arter registrert. Linjetakseringen talte 117 observasjoner fordelt på 21 arter. De fem hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Løvsanger (23), bokfink (15), rødstrupe (10) samt rødvingetrost og munk (begge 9). De fem hyppigste artene utgjør tilsammen 66% av observasjonene. Et gammelt reirhull etter svartspett ble funnet (arten ble også hørt i området). Fururyggen rett vest for sørporten ble gjennomgått med tanke på storfuglleik, men med negativt resultat. Det er mitt klare inntrykk at storfuglen så og si er helt borte fra lavlandet rundt Sandefjord, et område hvor arten fantes for år siden. Verdi som fuglelokalitet Fuglelivet på Torp er nokså rikt og dette skyldes nok i hovedsak beliggenheten i lavlandet og med høyt løvinnslag. Tettheten av fugl er høy, og antallet observasjoner pr. 100 meter linjetaksering er høyere her enn på noen annen lokalitet (tabell 1). Imidlertid inneholder utvalget stort sett bare våre aller vanligste arter. 5 på topp lista utgjøres av meget vanlige arter, og disse fem artene står for 2/3 av territoriehevdende fugl observert under linjetakseringen. Området er i en nokså tidlig suksesjonsfase og eiendommen tilbyr ikke egnede levesteder for gammelskogsarter. Et par observasjoner kan trekkes fram: Kjernebiter: Til sammen ca 5 individer ble observert på to forskjellige plasser. Sannsynligvis hekker minst to par. Arten er typiske for bøkeskoger i lavlandet i Vestfold og enkelte andre steder på sør- og østlandet, men er ellers sjelden i Norge. Vendehals: Et syngende individ ble notert. Pardannelse hadde trolig ikke skjedd (ennå). Arten er rødlistet som sårbar (V), men er ingen sjelden fugl innen utbredelsesområdet (norsk hovedutbredelsesområde i sør-norge). Vendehals har vært i sterk tilbakegang, men årsaken(e) er dårlig kjent. Andre viltregistreringer En interessant observasjon er en god stamme av liten salamander Triturus vulgaris, i dammen rett vest for flystripas søndre del (WGS 84: NL ). 22. mai ble hele 54 voksne individer (både hanner og hunner) talt opp langs den vestre langsida av dammen, og det er sannsynlig at dammen huser en produksjonsbestand på flere hundre individer av liten salamander. Dammen er kunstig opparbeidet, men omgivelsene rundt dammen tyder på at den i dag ligger brakk. Dammen er en svært viktig naturtype, i det liten salamander er rødlistet som sårbar (V). For å bevare de biologiske kvalitetene knyttet til dammen, må den bevares med dagens vannstand og gode, intakte kantsoner. I tillegg må fisk eller ender/gjess ikke settes ut, i det dette med all sannsynlighet vil utradere eller, i beste fall, kraftig desimere stammen av salamander. Lokaliteten ble ikke undersøkt med hov, men kan kanskje ha potensielle levesteder for andre rødlistede amfibier og/eller vanninsekter. Fire pattedyrarter ble notert: Hare (obs.), elg (spor), rådyr (obs. bukk og geit) og rev (obs). Området er et egnet leveområde for disse artene, med sine mange kantsoner, gressrike vei- og -Siste Sjanse-notat , side 8-

10 hangarkanter, sin lave forstyrrelsesgrad samt høy løvandel. Beiteskader ble ikke observert. For øvrig har jeg ingen kommentarer til forvaltning av vilt på eiendommen. Supplement til naturtyperegistrering 1. Nøkkelbiotop Gjennom bestand 68, 70, 72 og 73 renner det en bekk med en interessant, løvrik kantsone. Bekken begynner vest for veien (bestand 73) og renner nordøstover. Den krysser ut av eiendommen i bestand 68. Området er avgrenset som en nøkkelbiotop. Nøkkelbiotopen har spesielt store verdier i bestand 68, hvor fuktområdet utvides fra å være en smal stripe langs bekken til å bli en sumpskog av noen få måls utstrekning (se kart). Gråor er dominerende treslag (ca 40% av kubikkmassen), men det er også svartor, gran, bjørk, hassel, selje, hegg, rogn, ask og søtkirsebær. På vestsida av veien er det dessuten noe bøk og osp. I feltsjiktet finnes arter som skogsnelle, mjødurt, vendelrot, bekkeblom, firblad, bekkekarse, villrips og skogburkne. På kantene av sumpskogen kommer hvitveis, gjørksyre, kratthumleblom, skogstorkenebb, legeveronika, fugletelg, hengeving, blåbær, engtjæreblom og brennesle inn. På vestsida av veien er det ganske mye strutseving. Vegetasjonstypen på kantene av biotopen er en kulturpåvirket variant av lågurtskog. Småbregneskog danner overgangen mot selve sumpskogen (hvor det også er innslag av storbregneskog). Det finnes noe død ved av gråor (>40 tynne gadd og læger), samt noe død ved av svartor (ca 20 tynne læger og gadd). Noe død ved av bjørk og selje finnes også. Skogen er nokså høyreist, og er naturlig arrondert mot fastmarka. Maksimale tre dimensjoner (dbh): Gran; 50 cm, gråor; 35 cm og svartor; 35 cm. Granene ser en smule vass-sjuke ut, og det er sannsynligvis ingen fare for at gran vil overta dominansen på sikt. På mange oretrær vokste det orekjuke. Nøkkelbiotopen verdisettes til lokalt viktig (verdi C). Det var mye spor etter hjortedyr i biotopen, og området har trolig lokal verdi for hjortedyr (uprioritert i viltkartet). 2. Mulig restaureringsbiotop: Resten av bestand 73 (det som ikke faller inn under nøkkelbiotopen), kan kanskje settes av som restaureringsbiotop for løvsuksesjon. Det er lågurtskog med osp, bjørk, selje, rogn, eik, bøk, gran og noe or på stedet. Det er svært lite død ved på stedet. Fordelen med å sette av dette arealet, er at det ligger rett ved siden av nøkkelbiotopen slik at en oppnår en fortetting av miljøverdier og en god buffersone mot eksisterende nøkkelbiotop. Ulempen er at området har svært liten arealutstrekning. 3. Nye inngrep rett sør for flystripa: Det var bygd ett høyt og kraftig gjerde (omtrentlig lokalisering markert med rødt på kart) gjennom området. På kollen i bestand 82 sto en stor, ny radarinnretning. Det var hogd en del i tilknytning til gata ved gjerdet og radaren. I tillegg var det hogd en del i bestand 89, langs sørsiden av skrenten helt sør på eiendommen. Denne hogsten var en plukkhogst/- vedhogst/-opprydningshogst, og skogen hadde fremdeles mange nokså grove trær av ulike treslag (bl.a. bøk og osp). 4. Skogen rundt dammen: Bøkeskogen rett øst og sørøst for dammen kan vel være en alternativ nøkkel- eller restaureringsbiotop for blandingsskog av bøk og gran, dersom bestand 82/89 etc. skal brukes til andre formål. Dette er vel noe av den mer grovvokste bøkeskogen på eiendommen, selv om den ikke er spesielt gammel. -Siste Sjanse-notat , side 9-

11 Evaluering Sangaktiviteten var høy under tellingen, og observasjonsforholdene gode. Linjen som ble benyttet til taksering ligger sentralt på eiendommen (hovedsakelig langs veien som går tvers gjennom teigen) og var lettgått. I tillegg ble resten av eiendommen godt dekket inn på mange små runder i området. Totalt sett ansees registreringene som gode Østøya, Borre Registrerte arter Totalt ble 53 arter registrert. Linjetakseringen talte 96 observasjoner fordelt på 23 arter. De fem hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Bokfink (22), løvsanger (17), hagesanger (11) samt gulsanger og grønnfink (begge 5). De fem hyppigste artene utgjør tilsammen 60% av observasjonene. Av de 53 artene, er 41 landfugler knyttet til Østøya og 12 arter er sjøfugl. Sjøfuglobservasjoner for Østøya og Mellomøya er slått sammen, i det fuglene i mange tilfeller ikke kan knyttes til én av øyene. Verdi som fuglelokalitet Østøya har et meget rikt fugleliv. Dette kan dels tilskrives mangfold i naturtyper, med løvskog, eng, strandeng, tørrberg og halveksponert strand. Dessuten finnes det gammelskoger av rike skogtyper (svartorsumpskoger og edelløvskoger). Det er verdt å trekke fram at et dvergspettpar trolig hekker på øya (hann og hunn observert ved Mastedammen i egnet hekkeplass). Dvergspett er rødlistet (hensynskrevende, DC). Grønnspett hekker trolig også, i det to individer ble observert. Aktiviteten av sangfugl er meget høy (kfr. også tabell 1), særlig vest på øya. Løvskogsarter som hagesanger og gulsanger er uvanlig rikt representert i lydbildet (begge er inne på 5 på topp fra linjetakseringen). Stillits hekker ganske sikker med flere par. Arten ble stadig observert, men reiret er vanskelig å finne. Skogområdet vest og nord for Mastedammen (se kart) er det viktigste m.h.p. å bevare et rikt fugleliv. Imidlertid er kantsoner, store gamle trær, åpne områder og øvrige skogarealer på øya også med på å sikre et rikt fugleliv. Mastedammen er en svært interessant lokalitet. Her hekker både kvinand (hunn+6 pull) og stokkand (hunn+8 pull). To par kvinand hekket her i 1980 (Henning A. Johansen (HAJ) pers medd). Dessuten fisker det gråhegre i dammen (til tider høye antall; kan muligens hekke? HAJ) og sivspurv synger (og hekker ganske sikkert) i sivbeltet i nordenden av dammen. Rørsanger ble hørt syngende her i 1987 (HAJ). Mastedammen er en aktuell hekkelokalitet og overvintringslokalitet for riksefugler (data fra HAJ); i april 1985 ble sivhøne observert i dammen og sothøne ble sett samme sted i april året før. Vannrikse holdt til i dammen hele våren Det er rike forekomster av sjøfugl utenfor Østøya og Mellomøya. Minst 10 par makrellterne hekker på et navnløst skjær rett vest for den søndre odden (se kart). Flere ærfuglkull ble observert på sjøen nord og sør for øya. Canadagåskull (10 pull) ble observert ved broa over til Mellomøya. Grågås hekker i området (HAJ). Flere måkearter hekker sikkert i området. Konklusjon, fugleliv: -Siste Sjanse-notat , side 10-

12 Østøya har mange svært viktig fuglelokaliteter og videre registreringer vil utvilsomt forlenge artslista mye. Øya har bare vært besøkt sporadisk av ornitologer tidligere p.g.a. ferdselsforbudet, men de tilfeldige observasjoner som foreligger fyller ut bildet av Østøya som viktig viltlokalitet. I tillegg til de nevnte observasjonene, er også hubro sett her i hekketida (18.mai 1980, Håkon Skjauff pers medd til HAJ). Øya har så stor verdi for fugl (og enkelte andre viltarter, se neste avsnitt) at den i sin helhet kvalifiserer som et svært viktig viltområde i viltkartlegging-sammenheng. Andre viltregistreringer Dammene på Østøya (Mastedammen, samt to andre dammer) ble undersøkt av Dag Dolmen og Leif Åge Strand i 1994 og ved en senere anledning. Dessuten har enkelte andre personer rapportert inn observasjoner av krypdyr på Østøya. I minst en av de små dammene (den sørvestre) finnes salamander. Hoggorm, stålorm, buorm og slettsnok finnes på øya. Registreringer av hepetiler er rapportert til fylkesmannen og gjengis ikke videre her. Alle dammene på Østøya (også Mastedammen) har potensiale for salamander, og må på denne bakgrunn (samt med bakgrunn i mange andre observasjoner for Mastedammen sitt vedkommende) karakteriseres som viktige viltobjekter som styrker inntrykket av Østøya som svært viktig viltområde. Én pattedyrart ble notert her ute under min befaring; rådyr (bukk og geit). Det skal dessuten finnes hare her ute. En del beitespor etter rådyr ble observert, men ikke i et slikt omfang at det kan kalles beiteskader. Det var heller ikke tråkk- eller slitasjeskader på de grunnlendte kalktørrengene på øya. Foryngelsen av rikbarkstrær av alle slag virker god. Barlind har muligens problemer med foryngelse grunnet rådyrbeite, men dette ble ikke dokumentert. Sannsynligvis fører rådyrbestanden til at bestanden av flått ( skaubjønn ) holder seg på et jevnt høyt nivå. Det er uklart hvor stor reduksjon i flått-plagen en kan oppnå ved en total nedskyting av rådyr på øya. Sannsynligvis vil rekolonisering av rådyr fra fastlandet og Mellomøya/Løvøya skje nokså raskt. Det virker fornuftig med et jevnt uttak av rådyr på Østøya og Mellomøya, men ambisjonen bør ikke være å holde øyene rådyr-frie, i dette er et urealistisk mål. Supplement til naturtyperegistrering Østøya er spekket med viktige naturtyper, og den vestlige halvdelen av øya er spesielt interessant med sine grovvokste edelløvskoger med misteltein samt med Mastedammen og tilhørende rike sumpskoger. Noen interessante registreringer: 1. Orkidéen vårmarihand ble funnet på 6 ulike lokaliteter, markert med runding og pil på kartet. 2. Den rødlistede sopparten ruteskorpe (hensynskrevende, DC) ble funnet på død grein på et stort eiketre i veikanten rett øst for Mastedammen (kommentert på kart). 3. Tre signalarter blant makrolav ble funnet i løvskogene vest for Mastedammen: Kystnever (1 lønn, ca plassering markert med k på kart, 1 bergvegg (mye), kk på kart) Sølvnever (2 eiketrær), ca plassering markert med s på kart Lungenever (2 eiketrær, de samme som har sølvnever) Noen eksemplarer av barlind ble notert på den vestlige delen av øya. Det største eksemplaret har brysthøydediameter ca 25 cm. -Siste Sjanse-notat , side 11-

13 Som for Mellomøya, er det en god mulighet for at det kan finnes sjeldne forekomster av vedlevende sopp knytta til kjempe-eiker samt mykhorriza-sopp knyttet til rotkontinuitet i rik edelløvskog. Begge disse gruppene bør undersøkes i tidsrommet august-oktober. Blant disse artsgruppene kan det ligge uoppdagede bomber som ytterligere er med på å befeste lokalitetsverdien. Skjøtsel av gjenvokningsmark bør vurderes. Dette er trolig ikke et problem på de kalkrike strandbergene, men f.eks. på den store enga rett vest for Mastedammen. Dersom det er gjennomførbart, vil jeg foreslå slått (med fjerning av alt plantemateriale) her. For de skogdekte arealene, har mye preg av å være et gjenvoksningsstadium fra tidligere parklandskap. Dette parklandskapet har inneholdt mange grove edelløvtrær (særlig mange eik) og kratt/holt. Jeg foreslår fri utvikling av skogen på Østøya, i det landskapet i dag har mer preg av skog enn av park/kulturlandskap. Det er viktig av døde trær og greiner ikke fjernes og at all sumpskog heller ikke røres. Evaluering Sangaktiviteten var høy under tellingen, og observasjonsforholdene gode. Linjen som ble benyttet til taksering dekker det meste av øya og var lettgått (langs sti/vei). I tillegg ble resten av eiendommen godt dekket inn på mange små runder i området. Totalt sett ansees registreringene som gode og som representative for fuglelivet på eiendommen Mellomøya, Borre Registrerte arter Totalt ble 47 arter registrert. Linjetakseringen talte 49 observasjoner fordelt på 21 arter. De fire hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Bokfink (24), løvsanger (18), munk (10) og hagesanger (6), mens hele fem arter delte 5. plassen (4% hver): Grønnfink, gulsanger, møller, rødstjert og rødstrupe. De fire hyppigste artene utgjør til sammen 58% av observasjonene, mens hele 78% av observasjonene er dekket inn når vi tar med de fem artene på delt 5. plass. Av de 47 artene, er 35 landfugler knyttet til Mellomøya og 12 arter er sjøfugl. Sjøfuglobservasjoner for Østøya og Mellomøya er slått sammen, i det fuglene i mange tilfeller ikke kan knyttes til én av øyene. Verdi som fuglelokalitet Mellomøya har et meget rikt fugleliv, og har mange av de samme ornitologiske kvalitetene som Østøya. Det rike fuglelivet kan dels tilskrives mangfold i naturtyper, med løvskog, eng, strandeng, tørrberg og halveksponert strand. Dessuten finnes det gammelskoger av rike skogtyper (sumpskoger og edelløvskoger). Grønnspett ble observert her, og hekker muligens både på Øst- og Mellomøya (2 ind. obs på Østøya). Svartspett ble også observert, og dette kan kanskje være det samme individet som ble observert på Østøya tidligere i år (Henning Anker Johansen, pers. medd). Mellomøya er en god hakkespettlokalitet og har også egnede hekkeplasser for dvergspett. Det ble gjort hekkefunn av rødlistearten gråspett (hensynskrevende, DC) på Mellomøya i 1979 (Jan Erik Sørensen, rapportert til LRSK). Aktiviteten av -Siste Sjanse-notat , side 12-

14 sangfugl er meget høy, men suboptimalt registreringstidspunkt senker trolig registrert tetthet av territorier en del (kfr. tabell 1; observasjoner pr. 100 meter linje, som er mye lavere enn for Østøya. Se f.ø. evaluering). Løvskogsarter som hagesanger og gulsanger er godt representert i lydbildet. For uten de 2 gulsangerne som kom med under takseringen, ble ytterligere 3 individer hørt syngende på øya, og høy tetthet av denne arten er en indikasjon på tette og frodige løvskoger. Bøksanger ble hørt i sump/edelløvskogen som ligger i hoveddalgangen nord på øya og representerer en edelløvskogsart som ikke ble registrert på Østøya. Stillits hekker ganske sikker med flere par. Arten ble observert, men reiret er vanskelig å finne. Nok en varmekjær og sørlig art, nattergal, sang på Mellomøya våren 2001 (Henning Anker Johansen, pers. medd). Lerkefalk (rødlistet som sjelden, R) ble observert i lav flukt over supmskogen nord på Mellomøya 23. mai. Arten ankommer hekkeområdene i Norge seint, og denne fuglen kan ha vært på vårtrekk. Imidlertid har lerkefalk blitt observert jevnlig i Hortensområdet de siste vårene og det er ikke utenkelig at denne sjeldne falken kan hekke i distriktet. Det er dog ingen spesiell grunn til å anta at Mellomøya kan være hekkeområde for arten. Et par (grøftede) sumpskoger er viktige fuglebiotoper på Mellomøya (se kart; i nord er også en skrent med grov edelløvskog med innenfor avgrensnignen). For øvrig står det spredte holt med grovvokste eiker og bryn med edelløvskog på hele øya og, som for Østøya, er det riktig å si at helheten med kantsoner, store gamle trær, åpne områder og alle skogarealer på øya er med på å sikre det rike fuglelivet. Det er rike forekomster av sjøfugl utenfor Østøya og Mellomøya. Flere ærfuglkull ble observert på sjøen nord og sør for øya. Canadagåskull (10 pull) ble observert ved broa over til Mellomøya. Grågås hekker i området (HAJ). Flere måkearter hekker sikkert i området, selv om bare gråmåke ble konstatert rugende. Konklusjon, fugleliv: Mellomøya har mange svært viktig fuglelokaliteter og må sees i sammenheng med Østøya, som den likner. Videre registreringer vil utvilsomt forlenge artslista mye. Øya har bare vært besøkt sporadisk av ornitologer tidligere p.g.a. ferdselsforbudet, men de tilfeldige observasjoner som foreligger fyller ut bildet av Mellomøya som viktig viltlokalitet. Øya har så stor verdi for fugl at den i sin helhet kvalifiserer som et viktig/svært viktig viltområde i viltkartleggings-sammenheng. Andre viltregistreringer Når det gjelder pattedyr, ble det ikke gjort observasjoner, men rådyr finnes på Mellomøya. Når det gjelder forvaltningen av rådyr, gjelder de samme kommentarene for Mellomøya som for Østøya (se beskrivelsen for denne). Supplement til naturtyperegistrering Mellomøya har mange viktige naturtyper, bl.a. edelløvskog med misteltein, holt med kjempegrove eiketrær og rike sumpskoger. Noen interessante registreringer: 1. Orkidéen vårmarihand ble funnet på 8 ulike lokaliteter, markert med runding og pil på kartet. -Siste Sjanse-notat , side 13-

15 2. Den rødlistede sopparten eikeildkjuke (hensynskrevende, DC) ble funnet på stammen av en levende, grov eik sør-øst på øya. Som for Østøya, er det en god mulighet for at det kan finnes sjeldne forekomster av vedlevende sopp knytta til kjempe-eiker samt mykhorriza-sopp knyttet til rotkontinuitet i rik edelløvskog. Begge disse gruppene bør undersøkes i tidsrommet august-oktober. Blant disse artsgruppene kan det ligge uoppdagede bomber som ytterligere er med på å befeste lokalitetsverdien. Skjøtsel av gjenvokningsmark bør vurderes. Dette er trolig ikke et problem på de kalkrike strandbergene. Dersom det er gjennomførbart, vil jeg foreslå slått (med fjerning av alt plantemateriale) her. For de skogdekte arealene, har mye preg av å være et gjenvoksningsstadium fra tidligere parklandskap. Dette parklandskapet har inneholdt mange grove edelløvtrær (særlig mange eik) og kratt/holt. Jeg foreslår fri utvikling av skogen på Mellomøya, i det landskapet i dag har mer preg av skog enn av park/kulturlandskap. Det er viktig av døde trær og greiner ikke fjernes og at all sumpskog heller ikke røres. Grøfter i sumpskoger kan med fordel demmes opp i eller kastes igjen (gjelder begge sumpskogene som er avmerket på kartet) Evaluering Observasjonsforholdene var gode, men sangaktiviteten var middels, grunnet observasjonstidspunkt (midt på dagen). Linjen som ble benyttet til taksering dekker det meste av øya, men var i partier (i nord) mindre lettgått. Resten av øya ble godt dekket inn på mange små runder. Totalt sett ansees registreringene som relativt gode. Det er grunn til å anta at de fleste artene som hekker eller har tilhold på Mellomøya har blitt observert, selv om linjetakseringen trolig har underestimert antallet sangfugler Hortensskogen, Borre Registrerte arter Totalt ble 28 arter registrert. Linjetakseringen talte 42 observasjoner fordelt på 13 arter. De fem hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Rødstrupe (17), løvsanger og munk (begge 14), svarttrost (12) og kjøttmeis (10). De fem hyppigste artene utgjør til sammen 53% av observasjonene. Av de 28 artene, er 22 landfugler knyttet til Hortensskogen og 6 arter er sjøfugl (måker, ender, vadefugl etc.). Verdi som fuglelokalitet samt skjøtelsforslag Fuglelivet i Hortensskogen må karakteriseres som rikt og typisk for rike løvskoger i lavlandet. Antall hekkende fuglepar i området er etter alt å dømme nokså høyt, men takseringstidspunkt var ugunstig og gjenspeiler ikke den reelle tettheten av territorier. Allikevel er tettheten av fugl uttrykt som territorier pr. 100 meter takseringslinje høyt sammenliknet med flere av de andre lokalitetene (se tabell 1). Tre gulsangere ble hørt syngende under linjetaksering og ytterligere ett individ ble notert utenom takseringen. Gulsanger er en typisk art for sommervarme og løvskogsrike lokaliteter. Det ble ikke observert sjeldne fuglearter i området. -Siste Sjanse-notat , side 14-

16 Den høyreiste løvskogen gir assosiasjoner til skogtyper i land på sørligere breddegrader. År om annet må en regne med at sjeldne gjester fra sør (f.eks. pirol) kan slå seg ned på lokaliteten. Området består av høyreist løvskog som har preg av gjenvokst parkskog. For fuglelivet er det vanskelig å peke ut noen avgrensede områder med spesielt stor verdi, i og med at området har så pass liten utstrekning. Gjenvoksningen har i dag kommet så langt at det synes mest naturlig å la (det meste av) området gå tilbake til skog, i steden for å iverksette storstilt og ressurskrevende skjøtselstiltak. Av hensyn til fuglefaunaen, vil fri utvikling med en gradvis overgang til sjiktet edelløvskog være det beste. Bevaring av grove edelløvtrær, hule trær og dødt trevirke er viktige momenter for å optimalisere betingelsene for et rikt fugleliv. Dersom det er et ønske om å skjøtte deler av området, vil jeg foreslå at området rundt festningsanlegget i nord og området i overgangen mot åpen mark i sør-øst settes av til slik park-aktig skjøtsel. Kantsonen mot sjøen (i øst), samt partiet sør for bygningen til Sjømilitære samfunn (rett sørover og vest til kanalen) er et område hvor det ikke bør foretas parkaktig skjøtsel. Andre viltregistreringer Når det gjelder pattedyr, ble det ikke gjort noen observasjoner. Supplement til naturtyperegistrering Skjøtsel er kommentert høyere opp i teksten. For øvrig ingen kommentarer. Evaluering Observasjonsforholdene var gode, men sangaktiviteten var middels, grunnet observasjonstidspunkt (midt på dagen). Linjen som ble benyttet til taksering dekker det meste av eiendommen og var lettgått. Resten av lokaliteten ble godt dekket utenom linjetakseringen. Totalt sett ansees registreringene som relativt gode, selv om en gjentakelse av registreringene på et mer gunstig tidspunkt trolig ville gitt både flere arter og definitivt et riktigere bilde av territorietettheten Vest Bolæren, Nøtterøy Registrerte arter Totalt ble 25 arter observert på selve øya. I tillegg kommer 13 arter av sjøfugl (felles for sjøområdene ved alle øyene i gruppa). Ingen linjetaksering ble gjennomført. Verdi som fuglelokalitet Av de 25 artene finnes både arter fra barskog og løvskog. Størst aktivitet av sangfugl ble registrert i de løvrike brynene langs vestre del av øya (inkludert begge sider av enga nordøst på øya). Her finnes både arter fra skog og kant/åpent landskap. En gulsanger ble registrert i dette området. I barskogen sentralt på øya var det nokså liten aktivitet. Fuglekonge og trekryper ble notert her. Store mengder dødt trevirke setter sitt preg på skogen. Trekryper finner trolig egnede hekkeplasser her. Totalt sett har Vestre Bolærne få overraskelser å by på når det gjelder fugleliv. Forekomsten av gammel barskog skiller øya fra de andre to øyene i øygruppa, og legger til rette for at noen fuglearter kan finne bedre livsrom her enn på de andre to øyene. -Siste Sjanse-notat , side 15-

17 Andre viltregistreringer Ingen registreringer. Supplement til naturtyperegistrering Kantkonvall (se kart, markert med kk ) og maria nøkleblom (se kart, markert med mnb ) ble funnet nord på øya. Evaluering Jeg hadde begrenset tid til disposisjon på Bolærne, og minst tid ble brukt på Vest Bolæren. Registreringene er av middels kvalitet p.g.a. liten tid, at linjetaksering ikke ble gjennomført og fordi værforholdene ikke var gode Mellom Bolæren, Nøtterøy Registrerte arter Totalt ble 41 arter registrert Mellom Bolæren, men av disse er 13 sjøfugl som ble observert i tilknytning til Bolærne-gruppa. Linjetakseringen gav bare 32 observasjoner fordelt på 17 arter. De fem hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Bokfink (19), svarttrost (16), hagesanger (13), grønnfink og gulsanger (begge 6). De fem hyppigste artene utgjør til sammen 60% av observasjonene. Verdi som fuglelokalitet Mellom Bolæren er en stor øy med stor variasjon i naturtyper og påvirkningsregimer. Fuglelivet er klart rikest i løvskogene sentralt på den østre halvdelen av øya (d.v.s. rundt Grevestuen og i kløfta rett vest for denne). Dette området er et regionalt viktig viltområde og er markert på kartet. Gulsanger, hagesanger og rosenfink er karakterarter i området. For øvrig er det åpne området ved skytebanen midt på øya et viktig fugleområdet. Her finnes det en grunn bukt (næringsområde for vadefugl) og åpne enger med spredte busker og treklynger. Tornskate er en karakterart for dette landskapet (ett par hekker trolig). En musvåk ble observert jaktende over Mellom Bolæren hele dagen og arten kan kanskje hekke på øya. For øvrig ble det observert vanlige og forventede arter. Et gammelt svartspetthull ble funnet og dette tyder på at arten kan hekke på øya. Andre viltregistreringer Ingen spesielle. Supplement til naturtyperegistrering Et par forekomster av storklokke ble funnet midt på øya (markert med s ). Ved den østligste forekomsten var det også tannrot. Barlind ble funnet i en kløft sørvest på øya (2 små eksemplarer) og i sumpskogen ved storkonvall og tannrot (6 eksemplarer). I kløfta sørvest på øya (avgrenset og markert med pil) finnes en uryddig edelløvskog med enkelte hule trær og litt død ved. Nøkkelbiotop? -Siste Sjanse-notat , side 16-

18 Evaluering Observasjonsforholdene var middels p.g.a. mindre gode værforhold og ugunstig tidspunkt (midt på dagen). Linjen som ble benyttet til taksering dekker på langt nær hele øya, men krysser gjennom et representativt utvalg av naturtyper. Den vestre delen av linja var mindre lettgått. Jeg besøkte ikke den nordvestre og den østre kollen på Mellom Bolærne, men resten av øya ble godt dekket inn på mange små runder. Totalt sett ansees registreringene som middels gode. Linjetakeringen underestimerer antallet territorier av sangfugl på øya. Bedre registreringsforhold/tidspunkt ville trolig avdekket noen flere arter. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at bildet av viktige fuglebiotoper vil endres med nye registreringer Østre Bolæren, Nøtterøy Registrerte arter Totalt ble 36 arter registrert på Østre Bolæren, men av disse er 13 sjøfugl som ble observert i tilknytning til Bolærne-gruppa. Linjetakseringen talte 38 observasjoner fordelt på 14 arter. De to hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Løvsanger (24) og hagesanger (18). Deretter følger fire arter som alle hadde 8% av registrerte observasjoner; bokfink, gulspurv, kjøttmeis og svarttrost. Disse seks hyppigste artene utgjør til sammen 76% av observasjonene. Verdi som fuglelokalitet Sammenliknet med Vestre Bolæren og Mellom Bolæren, er det lite høyvokst vegetasjon på øya. Det er langt lavere tetthet av typiske fuglearter fra skog her ute enn på noen av de andre øyene. Allikevel ble det registrert flere fugleobservasjoner pr. 100 meter linje her enn på Mellom Bolæren (tabell 1), noe som trolig skyldes tilfeldigheter i det Mellom Bolæren ankakeligvis er et rikere fugleområde enn Østre Bolæren. Det finnes et belte med frodig, løvdominert kratt oppunder (øst for) skrenten som løper nord-sør på øya. Her ble rosenfink (2) og nattergal (2) observert. Nattergal er en karakterart for løvskogsholt med tett undervegetasjon og ble ikke registrert på de øvrige øyene i Bolærne-gruppen. I det åpne landskapet rundt om på Østre Bolæren ble flere tornskater observert. Rødstilk ble observert på strandengene og gruntvannsområdene nord for hovedbrygga, og kan kanskje hekke her ute. Andre viltregistreringer En rev ble observert her ute av personell på festningen. Reven bør avlives, i og med at den er syk. På de mange små øyene (og i mindre grad på de store) i Bolærne-gruppa hekker det mye sjøfugl. Av hensyn til hekkende sjøfugl, bør rev som kommer seg ut hit avlives. Supplement til naturtyperegistrering Flere verdifulle naturenger/strandenger finnes på vestsiden av øya: 1. Det mest verdifulle området ligger nord for bukta ved hovedbrygga (se kart, heltrukken linje) og omfatter dels skogbryn, dels åpen mark. Lokaliteten har dels tynt jordsmonn og tørrbakkepreg. Her finnes mye vårmarihand, marianøkleblom, masseforekomster av blodstorkenebb samt rødknapp, stor blåfjær, engtjæreblom og gjeldkarve. -Siste Sjanse-notat , side 17-

19 2. Sørover fra dette området strekker det seg åpne områder med naturbeitemarkspreg. Her finnes mer vårmarihand og fremdeles mye blodstorkenebb. Ved befalsmessa ble det funnet storkonvall. Evaluering Observasjonsforholdene var middels p.g.a. mindre gode værforhold og ugunstig tidspunkt (midt på dagen). Linjen som ble benyttet til taksering dekker det vesentligste av øya og går for det meste langs gode stier. For øvrig ble hele øya gjennomgått. Totalt sett ansees registreringene som relativt gode. Linjetakeringen underestimerer antallet territorier av sangfugl på øya. Imidlertid er øya så oversiktlig at jeg ikke kan ha gått glipp av mange arter her ute Felleskommentar for Bolærne Landfugl Mellom Bolæren er mer påvirket av hogst enn Vestre Bolæren, og har derfor lavere naturkvaliteter enn Vestre Bolæren m.h.p. gammel barskog. Østre Bolæren mangler de høyreiste løvskogene som finnes på Mellom Bolæren, og mister trolig en del fuglearter på dette. Østre Bolæren har partier med natureng/strandeng og tette, lave bryn med krypende løvskog. Dette er naturtyper som er ikke er så godt representert på Mellom- og Vest Bolæren. Alt i alt er det noe ulikt naturgrunnlag på de tre øyene, noe fugleregistreringene gjenspeiler. Sjøfugl Totalt 14 arter av sjøfugl ble registrert i sjøområdene like ved Bolærne, hvor av én (rødstilk) bare ble sett i tilknytning til én øy (Øst Bolæren). Alle artene er sannsynlige hekkefugler i området og totalt sett er det en betydelig hekkebestand av sjøfugl i området. For uten rødstilk er grågås er en av ikke-trivielle artene som hekker i skjærgården ved Bolærne. Forekomstene av sjøfugl er et viktig trekk ved fuglefaunaen i området og dette bør vektlegges når beslutningen om videre arealbruk i området skal treffes. Registreringene i 2002 fokuserte på fuglelivet på land. Dersom det finnes tidligere registreringer av sjøfugl (i regi av Fylkesmannens Miljøvernavdeling?), bør disse innhentes. Andre viltregistreringer Under feltarbeidet 24. mai, ble minst 46 steinkobber ble observert på liggeplass på skvalpeskjær mellom Kultene og Østre Bolæren. Det er kjent at steinkobber holder til i området Linderud, Oslo Registrerte arter Observasjonsforholdene var svært dårlige ved første besøk (28.05) og derfor ble et nytt besøk avlagt. Resultater fra linjetakseringen skriver seg fra det andre besøket. Totalt ble 27 arter registrert. Linjetakseringen talte 52 observasjoner fordelt på 19 arter. De fem hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Løvsanger (23), bokfink (15), hagesanger og rødvingetrost (begge 8) og kjøttmeis (6). De fem hyppigste artene utgjør til sammen 60% av observasjonene. -Siste Sjanse-notat , side 18-

20 Verdi som fuglelokalitet Fuglelivet på Linderud må karakteriseres som rikt og dette skyldes utvilsomt kombinasjonen av rike løvskoger og åpent kulturlandskap. Sangaktivitet og mange observasjoner langs den relativt korte takseringsruta vitner om høyt antall hekkende fuglepar i området. Tetthet av territorier uttrykt ved antall observasjoner pr. 100 meter linje ligger under Østøya og Mellomøya, men over Bolærne. Både gulsanger (1) og bøksanger (1-2) ble registrert (og hekker sannsynligvis). Dette er typiske arter i frodige løvskoger. Nokså høy tetthet av hagesanger er også en indikator på løvskogsrike skogtyper. Tornsanger og tornskate ble observert. Dette er arter som er typiske for varme, åpne kulturlandskap med busker, tornekratt etc. Slike arter vil forsvinne dersom lokaliteten vokser igjen. For å maksimere områdets verdi for biologisk mangfold er det viktig å hindre gjenvoksning av de åpne partiene, og å bevare et kulturlandskap med busker, kratt og intakte kantsoner. De ornitologisk rikeste delene av området er bekkedalene (ravinene) med løvskog, små sumpskoger og kulturlandskapene mellom disse (inkl. alle kansoner mot kulturlandskapet). De ornitologisk fattigste områdene er kollene vest og sørvest i området. Andre viltregistreringer Rådyr ble observert. Tidligere undersøkelser nevner forekomst og mulig forekomst av liten salamander i smådammene i området. Dette er viktige viltobjekter. Supplement til naturtyperegistrering Skjøtsel er kommentert høyere opp i teksten. Evaluering Observasjonsforholdene ved siste registrering var gode, og sangaktiviteten høy. Linjen som ble benyttet til taksering dekker de sentrale delene av eiendommen, men ikke de fattigste områdene, og var lettgått. Resten av lokaliteten ble godt dekket utenom takseringslinja. Totalt sett ansees registreringene som gode Håøya, Nøtterøy Registrerte arter Totalt ble 36 arter registrert på Håøya, men av disse er 8 sjøfugl. Linjetakseringen talte 38 observasjoner fordelt på 12 arter. De fem hyppigste artene registrert i linjetakseringen var (% i parentes): Løvsanger og bokfink (begge 21), hagesanger (13) samt rødstrupe og svarttrost (begge 8). De fem hyppigste artene utgjør til sammen 71% av observasjonene. I tillegg til hørsels- og synsobservasjoner, ble sportegn (fjær) etter kattugle funnet. Håøya er egnet leveområde for kattugle. Det er en ganske stor sjøfuglkoloni på Håholmen rett sørvest for Håøya. Dette er også en del av Forsvarets eiendom, ble avlagt et kort besøk. -Siste Sjanse-notat , side 19-

21 Verdi som fuglelokalitet Fuglelivet på Håøya er nokså rikt, men kun vanlige arter ble registrert her ute. To hakkespettarter ble funnet hekkende (grønnspett og flaggspett) og øya er trolig egnet som leveområde for både dvergspett og svartspett. Det finnes en del dødt trevirke og mange egnede reirtrær for hakkespetter på øya. De rike og varierte naturtypene på øya burde gi en høy tetthet av hekkende fugl på øya, men resultatene fra linjetakseringen har ikke fanget opp dette: Territorietetthet uttrykt som antall territorier pr. 100 meter linje er lavere enn for noen av de andre lokalitetene (se f.ø. evaluering ). De viktigste fuglelokalitetene for skoglevende fuglearter finnes i løvskogene sør og sørvest på øya (se kart, heltrukken linje). Dessuten er innslag av rike løvskoger øst på øya, med potensiale for rikt fugleliv (se kart, stiplet linje). Det er sjøfuglkoloni på Håholmane (holme rett sørvest for Håøya). Et rask befaring gav følgende resultater: Fiskemåke (ca 100 ad obs., flere titalls reir funnet. Anslått hekkebestand: 50 par), gråmåke (hekker kanskje), tjeld (hekker trolig), siland (hekker trolig), ærfugl (flere reir funnet), knoppsvane (ett reir funnet, ungene allerede flydd ut 3. juni). Konklusjonen er at Håholmane er en lokalt viktig hekkeplass for sjøfugl. Andre viltregistreringer En interessant observasjon er en god stamme av liten salamander Triturus vulgaris, i dammen nord på øya (WGS 84: NL ). 3. juni ble minst 10 voksne individer (3 hanner, 3 hunner og 4 ubestemte) talt opp langs den østre og søndre delen av dammen. Produksjonsbestanden av liten salamander teller trolig mange flere individer, i det dammen ikke ble undersøkt med hov eller vannkikkert. Dammen er kunstig opparbeidet, men ligger brakk. Dammen er en svært viktig naturtype, i det liten salamander er rødlistet som sårbar (V). For å bevare de biologiske kvalitetene knyttet til dammen, må den bevares med dagens vannstand og gode, intakte kantsoner. På øst- og vestsida er dammen avgrenset av bratte knauser. På nordsida er det et parti med myr og sumpvegetasjon. Dette partiet er tatt med i avgrensningen av den svært viktige naturtypen (se kart). Trolig er dette fuktpartiet viktig for salamander i den tørre delen av livssyklusen. Fisk og ender/gjess må ikke settes ut i dammen, i det dette med all sannsynlighet vil utradere eller, i beste fall, kraftig desimere stammen av salamander. En platting med hekkemulighet for stokkand sør i dammen må ikke forbedres eller vedlikeholdes. Lokaliteten ble ikke undersøkt med hov, men kan kanskje ha potensielle levesteder for andre rødlistede amfibier og/eller vanninsekter. Mye libeller og vannymfer av flere ulike arter ble observert ved dammen. Av vannplanter ble det registrert sverdlilje, hesterumpe og bredt dunkjevle. Rådyr ble observert på øya, men stammen kan pr ikke være stor, i det få beitespor ble observert. Det ble heller ikke observert mye flått her ute, og rådyrbestanden synes altså ikke å være problematisk på noen måte. I følge oppsynsmannen på Håøya, skal det være observert mår, grevling, rev, mink og elg på Håøya (Bjørn Kaltvedt, pers. medd). Supplement til naturtyperegistrering Håøya har mange nøkkelbiotoper/viktige naturtyper. Noen supplement (?) til eksisterende registreringer: -Siste Sjanse-notat , side 20-

22 1. Orkidéen nattfiol ble funnet flere steder (den er funnet tidligere), og lokalitetene er markert med rød runding på kartet ( O ). 2. Den rødlistede sopparten svartsonekjuke (hensynskrevende, DC) ble funnet på sterkt nedbrutte nedfalne stammer av gran to steder; markert med firkant og runding. Den sørlige forekomsten ligger rett ved en registrert nøkkelbiotop. Den nordlige (rett nord for dammen) ligger, så vidt jeg kan se, ikke i nøkkelbiotop. Lokaliteten ved den nordre forekomsten har nøkkelbiotopkvaliteter, med eldre blandingsskog med gran, lind, osp, bjørk m.fl. (foreslått avgrensning markert på kartet). Lokaliteten ligger i en svakt markert kløft, rett øst for en bratt skrent. 3. Den rødlistede sopparten begerfingersopp (hensynskrevende, DC), ble funnet i en av de store kløftene sør på øya (markert med B på kartet). 4. Det foregår sauebeite på en del av øya, og dette er for å hindre gjenvoksing av gammel innmark. Kanskje kan slått vurderes på enkelte arealer. 5. Et felt med edelgran (sør for bebyggelsen midt på øya, markert med E på kart) bør fjernes før arten sprer seg. Evaluering Observasjonsforholdene var gode, men sangaktiviteten var middels, grunnet observasjonstidspunkt (formiddag). Linjen som ble benyttet til taksering dekker inn mye av øya, og var lettgått. Ruta ble bevisst unngått lagt i de høyeste kollene, p.g.a. at disse er mindre tilgjengelige enn resten av øya. Resten av øya ble godt dekket inn på mange små runder. Totalt sett ansees registreringene som relativt gode. Det er grunn til å anta at de fleste artene som hekker eller har tilhold på Mellomøya har blitt observert, selv om linjetakseringen helt sikkert har underestimert antallet sangfugler Seiersten, Frogn Registrerte arter Bare 18 fuglearter ble registrert. Ingen linjetaksering ble gjennomført, i det værforholdene og tidspunkt (ettermiddag) tilsa lav sangaktivitet. Kun trivielle arter ble notert. Verdi som fuglelokalitet Selv om det i stor grad mangler registreringsdata, er det mulig å peke ut løvskogene sør-øst i området (nord og sør for Seiersten skanse) som spesielt rike fugleområder. En del store edelløvtrær, samt hule osper (bl.a. med flaggspettreir og stærkoloni) er viktige elementer i dette landskapet. Andre viltregistreringer Ingen registreringer. Supplement til naturtyperegistrering Ingen registreringer. -Siste Sjanse-notat , side 21-

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke

Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke Naturmangfold i to planområder ved Nesodden kirke Anders Thylén BioFokus-notat 2012-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Follo prosjekt kartlagt naturverdier i to planområder rundt Nesodden kirke. Det

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Naturverdier i Strømsdalen i Rælingen. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat

Naturverdier i Strømsdalen i Rælingen. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat Naturverdier i Strømsdalen i Rælingen Øivind Gammelmo & Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-24 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo og Terje Blindheim, har på oppdrag for Eiendomsgruppen Oslo AS vurdert

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2014-15 1.1.1.

Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2014-15 1.1.1. Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2014-15 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved planavdelingen,

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Ullensaker kommune Postboks 470 2051 Jessheim postmottak@ullensaker.kommune.no Anne.Catherine.Ekroll@ullensaker.kommune.no leder@nofoa.no Medlemsrelatert:

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks

NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks Oppdragsgiver: Bø kommune Oppdrag: 523 888 Detaljregulering Evjudalen Del: Naturmiljø Dato: 2010-07-15 Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Mette Gundersen INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Metode...

Detaljer

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Skjøttelvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat BioFokus-notat , side 1

Kartlegging av naturverdier ved Skjøttelvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat BioFokus-notat , side 1 BioFokus-notat 2016-35, side 1 Kartlegging av naturverdier ved Skjøtt telvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-35 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Areal Viken AS kartlagt naturverdier øst for

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen 5 1441 Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den 7.8.2013 befart et område

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune

Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2014-22 - 1 - Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber Prosjekt AS ved Dag Rieber kartlagt naturverdier i Tuterud-ravinen.

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2016-20 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve har på oppdrag for Ann- Cathrin Torp foretatt en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Rapport Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016

Rapport Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016 Rapport 5-2016 Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016 Skien, 11. august 2016 Bakgrunn og observasjoner Side 2 av 5 I forbindelse med en planlagt utvidelse av Håkestadbruddet ønsket Feste

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-18 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Follo prosjekt undersøkt potensial for biologisk mangfold

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag

Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2007 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Siste Sjanse Notat 2003-6

Siste Sjanse Notat 2003-6 Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdrag fra SB SKOG utført en kartlegging av biologisk mangfold i skog. Ved utvalg av biologisk viktige områder har det blitt anvendt Siste Sjanse metodikk. Dette notatet dokumenterer

Detaljer

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Siste Sjanse notat 2004-21

Siste Sjanse notat 2004-21 Ekstrakt Stiftelsen Siste Sjanse har foretatt viltkartlegging i Vestby kommune. Arbeidet har bestått av innhenting og sammenstilling av eksisterende informasjon samt noe nytt feltarbeid. All viltinformasjon

Detaljer

BioFokus-notat Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune

BioFokus-notat Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2018-41 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Multiconsult

Detaljer