Nasjonal nettportal for statisk og dynamisk veg- og trafikkinformasjon

Transkript

1 STF50 A06024 Åpen RAPPORT Nasjonal nettportal for statisk og dynamisk veg- og trafikkinformasjon Grunnlag for et felles norsk nettsted. Børge Bang, Arvid Aakre SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk Mars 2006

2

3

4

5

6

7 3 Sammendrag I mange land har Internett er blitt en viktig distribusjonskanal for veg- og trafikkinformasjon. Flere av landene har etablert nasjonale portaler, som samler denne informasjonen, og gjør den tilgjengelig på en enkel måte. I Norge har vi foreløpig ikke etablert en slik portal, men flere av våre naboland i Norden har hatt slike i drift i flere år. Hovedmålet for dette prosjektet har vært å etablere et grunnlag for et felles norsk nettsted med veg- og trafikkinformasjon. I arbeidet med å etablere dette grunnlaget er det foretatt en gjennomgang av tre ulike kilder: Nordiske portaler med veg- og trafikkinformasjon Eksisterende norske nettsteder med veg og trafikkinformasjon Intern informasjon i vegetaten som ikke er tilgjengelig på internett i dag. Nordiske portaler I samarbeid med oppdragsgiver har vi valgt å legge størst vekt på Sverige og Danmark. For disse to landene er det også gjennomført besøk og samtaler med sentrale personer bak nettportalene. Det er også kun Sverige og Danmark som har eget profilert domene for sin portal. Mens den danske portalen er godt integrert med vegetatens egne sider er dette ikke tilfelle i Sverige, hvor disse kan oppfattes som helt atskilte og konkurrerende nettsteder. Både i Sverige og Danmark pekes det på at organisatorisk og geografisk nærhet mellom vegtrafikksentralene og de som driver nettportalene er en viktig suksessfaktor. Alle de nordiske portalene inneholder informasjon om vær- og føreforhold, veg- og trafikkmeldinger og presenterer noen trafikkdata i sanntid. I Sverige og Danmark gis i tillegg opplysninger om reisetid for enkelte strekninger. Med unntak av Island, er også webkameraer med stillbilder tilgjengelig på portalene. Selv om både den svenske og den danske portalen inneholder noe informasjon om kollektivtrafikk, kan de ikke sies å være multimodale i den forstand at informasjon om biltrafikk og kollektivtrafikk er integrert i ett system. Erfaringene fra Sverige og Danmark er at sanntidsdata om trafikkavviklingen samt bilder fra webkamera er det som er mest etterspurt. Også informasjon om vegarbeid og føreforhold har stor interesse, det siste spesielt i vinterhalvåret. Videre vedsetter brukerne et enkelt og kartbasert brukergrensesnitt høyt. Norske nettsteder I Norge finnes det også ganske mange nettsteder med informasjon relatert til veg og trafikk. Flere av disse inneholder trafikantene veg- og trafikkinformasjon direkte rettet mot trafikantene. Selv om antall sider med informasjon for kollektivtrafikantene ser ut til å være noen mindre enn for bilistene, har vi et inntrykk av at mange av disse har kommet lengre med systematisering og brukervennlighet. For kollektivtrafikantene finnes det dessuten profilerte portaler som for eksempel Det meste av veg- og trafikkmeldinger som formidles på Internett har Statens vegvesen sine vegmeldinger som kilde. Enkelte media, som for eksempel NRK og P4 har imidlertid også egne trafikkredaksjoner som tar i mot og videreformidler trafikkmeldinger. Av andre sider som går direkte på trafikkavviklingen, så finnes en egen side med sanntids reisetider for E6 på strekningen Larvik-Lysaker. En av de sidene som sannsynligvis har mest besøk er Visveg, som er ruteplanleggeren til Statens vegvesen. Også NAF og Gule sider har en tilsvarende tjenester. For egenskapsdata finnes en åpen utgave av Nasjonal vegdatabank tilgjengelig gjennom internettapplikasjonen VisKart.

8 4 I tillegg til informasjon som kan være til direkte nytte for trafikantene finnes det mange sider med mer generell informasjon som er relatert til temaet. Flere mediabedrifter har egne nettsider med bil og trafikk som tema. Dessuten kan vi nevne Samferdselsdepartementet som informerer om lover og forskrifter innen samferdselssektoren. For rutegående transport finnes det to dedikerte portaler for dette: trafikanten.no og ruteopplysningen.no. På disse portalene er det samlet veldig mye nyttig informasjon for kollektivtrafikanter for henholdsvis Oslo/Akershus og hele landet. I tillegg har vi rutebok.no som er en ruteplanlegger for kollektivtransport, og som dekker all rutegående trafikk i landet. I tillegg til de nevnte portalene tilbyr langt de fleste kollektivselskapene informasjon om sitt eget rutetilbud. Intern informasjon Mye av de veg- og trafikkdata som samles inn av Statens vegvesen er tilgjengelig på Internett i dag, enten som rene tekstbaserte sider, eller gjennom internettapplikasjoner som Viskart og Visveg. Når det nye vegmeldingssystemet (VegLoggen) blir tilgjengelig på Internett vil også vegmeldingene få et kartbasert system. Vegvesenet sitter imidlertid også på en del data som i dag ikke er tilgjengelig, men som vil være til nytte for trafikantene. Dette dreier seg spesielt om stillbilder, og noe video, fra klimastasjoner og andre kamera som driftes av Statens vegvesen. Erfaringen fra Sverige og Danmark de andre nordiske landene viser at det er stor etterspørsel etter dette. I tillegg til bilder bør data fra de faste tellepunktene kunne utnyttes bedre, og i bearbeidet form gjøres tilgjengelig på Internett. Nasjonal portal Selv om det finnes mange aktuelle nettsider er det et problem for brukerne at det er vanskelig å få oversikt over hva som finnes og hvor det finnes. Veg- og trafikkinformasjon bør derfor samles på en egen nasjonal portal. Domenet bør ha et navn som primært knyttes til trafikkinformasjon. For eksempel trafikk.no, trafikk.info eller lignende. For å komme i gang kan det være en fordel å starte med å etablere en portal med informasjon om vegtrafikk. På sikt bør det imidlertid jobbes for å få utvidet denne til å bli en multimodal portal. Opplysningene på vegvesenets side med veg- og trafikkinformasjon vil sammen med Trafikanten.no og Ruteopplysningen.no være et godt utgangspunkt for etableringen av en nasjonal portal for veg- og trafikkinformasjon. I tillegg til informasjon og tjenester som i dag er tilgjengelig på internett bør data fra nivå 1 punkt bearbeides og gjøres tilgjengelig. Det samme vil vi anbefale at gjøres med en del av stillbildene som blant annet er tilgjengelig fra mange av klimastasjonene til Statens vegvesen. En stor utfordring vil være å sørge for at portalen får et enkelt og funksjonelt brukergrensesnitt tilpasset brukernes behov. Grensesnittet bør være kartbasert, og gjerne være basert på Visveg, Viskart eller VegLoggen. For å gjøre portalen brukervennlig bør en søke å utvikle et felles grensesnitt for de applikasjonene som skal inngå i portalen.

9 5 Summary Internet is today an important channel to distribute road and traffic information. Several countries have gathered this information using a common national information web portal. Such a portal has not yet been established in Norway, but the other Nordic countries have had these kinds of web sites for some years. The main objective of this study has been to establish a basic framework for a common Norwegian web portal for road and traffic information. The most important sources for this study are: Web portals containing road and traffic information in the other Nordic countries Existing Norwegian web sites with road and traffic information Internal information provided by the Norwegian Public Road Authorities, which is not yet accessible on the Internet Web portals in the other Nordic countries We have reviewed national road and traffic information web portals for all the other Nordic countries; Sweden, Denmark, Finland and Iceland. However, for several reasons we have given most priority to the Swedish and Danish portals. These countries are also visited, and we have had meetings with the people involved in development and management of these sites. Sweden and Denmark have established unique names (web addresses) for their road and traffic information web portals. The Danish portal ( is well integrated with the Public Road Administration web site, but this link is less obvious for the Swedish portal ( A close relationship between web portal management and Road Traffic Control Centres is stressed to be a important success factor when it comes to organization as well as localization. All the Nordic web portals provide information on weather, road conditions, traffic messages and announcements and a certain amount of real time traffic data. In Sweden and Denmark real time information on travel times is given for some road sections. Apart from Iceland, all the Nordic countries present pictures from web cameras in the road network. The Swedish and Danish portal have some information about public transport, but none of the portals is multi modal with information for both individual and public transport integrated in the same system. Real time traffic data and pictures from web cameras are the two most demanded type of information in Sweden and Denmark. But there is also a great interest for information about road work and road conditions, in particular during the winter season. The users of such web portals do also appreciate a user interface which is map based and easy to understand. Norwegian web sites with road and traffic information There are quite a lot of web sites with information related to road and traffic in Norway, and several of these provide information which is directly useful for travelers. Most of the web sites are for drivers and individual transport, but the web sites for public transport seem in general to be more user-friendly and better organized. Public transport information is also available at web portals, and is a good example of a well approved Norwegian web portal for public transport. Most of the Norwegian road and traffic announcements on the Internet are based on information from Public Road Authorities. Some media, as for example NRK and P4, have their own traffic desks which collect traffic information from listeners and pass information on to the public. Another example of a web site with information on traffic flow is a web page which provides real time information on travel times on E18 southeast of Oslo (between Larvik and Lysaker).

10 6 One of the most popular web sites is Visveg (in English: ShowRoad ), which is a map based route planner provided by the Norwegian Public Roads Administration. The Norwegian Automobile Organization, NAF, and Yellow pages do have similar services. Another service which also provide road properties is called Viskart (in English: ShowMap ), and this is a part of the Norwegian road database which is open to the public. There are also a number of web sites with more general road and traffic information. Several newspapers have a considerable amount of traffic related information on their web sites. The Norwegian Ministry of Transport and Communications provides information on traffic related laws and regulations. There are two dedicated web portals for public transport; and These sites provide comprehensive and very useful information for respectively the Oslo/Akershus area and the entire country. Another web site, functions as a public transport route planner for Norway. Most Public transport providers have their own web sites with useful local information about their services. Internal information within the Norwegian Public Road Administration A considerable amount of data from the Public Roads Administration is already accessible on the Internet, partly as text based information or via web applications as Viskart and Visveg. A new traffic message system is under construction, and actual road and traffic messages will within some time be available on the Internet in a map based system (VegLoggen). However, the Public Roads Administration does also have a lot of data which is not available on the Internet even if these data are highly demanded by the travelers. In particular pictures from weather stations and other roadside cameras would be appreciated according to the experiences from Sweden and Denmark. Traffic data (volume, speed etc) from a number of continuous traffic registration points along the main road network should also be presented on the web. This will require some filtering and recalculation. A Norwegian national portal for road and traffic information Even if there already is a lot of traffic information available on the web, the user will meet several problems when he is searching and using this information. Experience from Norway and other Nordic countries has shown that road and traffic information should be gathered at a common web portal. The portal should have a unique name which is directly related to traffic information, for example or similar. The establishment of a national road and traffic information portal is a step-by-step process. It is probably most convenient to start by a road traffic portal, but in the longer term this web site should be extended to a multimodal traffic information portal. The current traffic information on and is useful basis for the new multimodal national traffic portal. The portal should also include on line traffic data and pictures from cameras in the road network. The greatest challenge is most likely to make the portal user friendly according to the user requirements. A common map-based user interface is recommended, and the existing systems Visveg, Viskart and VegLoggen seem to be a logical basis.

11 7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og mål Definisjoner og forkortelser Nordiske portaler Sverige Beskrivelse av innholdet på trafiken.nu Beskrivelse av trafikkinfo på Vägverkets sider Trafikkinfo i Sverige Danmark Beskrivelse av innholdet på trafikken.dk Trafikkinfo i Danmark Finland Island Oppsummering Eksisterende norske nettsteder Kategorisering av innhold Vegtrafikk Rutegående transport Andre trafikantgrupper Datatyper Tekst Kart og figurer Bilde Video Statiske og dynamiske data Oppsummering Interne informasjonskilder NVDB NorTraf VegLoggen VTS / Vegveven FSDD Oppsummering Oppsummering med forslag til innhold på nasjonal portal Generelt Tilgjengelighet og brukerbehov Innhold Presentasjonsform Litteratur...94

12 8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mål Det finnes etter hvert mye veg- og trafikkinformasjon på Internett. I mange land er denne informasjonen samlet under en nasjonal inngangsportal slik at den er tilgjengelig på en enkel måte. Norge har foreløpig ikke etablert en slik portal, og formålet med dette prosjektet er å etablere et grunnlag for et felles norsk nettsted med veg- og trafikkinformasjon. 1.2 Definisjoner og forkortelser Ord og uttrykk benyttet i dokumentet. Begrep FSDD IKT ITS NorTraf NVDB Statens vegvesen Forklaring Felles System for Dynamiske Data. Informasjons- og kommunikasjons teknologi Intelligente Transport Systemer Ny trafikkdatabank Nasjonal Veg Data Bank. Statens vegvesen Vegdirektoratet. VBASE Digitalt vegnett for hele landet. Alle kjørbare veger over 50 m. Inneholder også opplysninger om vegreferanse fra VDB og gatekode. VDB VegLoggen Vegdatabanken. Vegvesenets databank for egenskapsdata om vegnettet. (Erstattet av NVDB) Nytt vegmeldingssystem. (Tidligere betegnet NVMS)

13 9 2 Nordiske portaler Vi vil i dette kapitlet gå gjennom de portalene som finnes for veg- og trafikkinformasjon i de øvrige nordiske land. Dette gjelder følgende nettsteder: Sverige Trafiken.nu og Vägverkets trafikkinformasjonssider trafikinfo.vv.se/trinimap/ Kollektivreiser: Danmark Trafikken.dk Finland Vägförvaltningens trafikinformationssidor Island Travel information from the Icelandic Road Administration Figur 2-1 Nordiske portaler Vi har lagt mest vekt på Sverige og Danmark. I begge disse landene har vi vært på besøk og fått en gjennomgang fra de som er ansvarlig for drift av disse nettstedene. På den måten fikk vi en god oversikt over oppbygging, bakgrunn, innhold og drift. Ellers har vi fått oversikt gjennom praktisk utprøving av innholdet på nettportalene. Når det gjelder Finland og Island, er det her visse begrensinger på grunn av språket. Det er derfor sannsynlig at det er en del detaljer vi ikke har fått med oss i gjennomgangen, siden hovedinnholdet naturlig nok finnes på finsk og islandsk. De finske sidene presenterer også en del av informasjonen på svensk og engelsk, og vi har derfor basert oss på dette. På de islandske sidene har vi hovedsakelig basert oss på den engelske versjonen.

14 10 Alle nettstedene eies og drives primært av vegmyndighetene i de ulike land. I Sverige er det i noen sentrale regioner et formalisert samarbeid mellom Vägverket, kommunale myndigheter og kollektivselskap, men det er likevel Vägverket som sitter med hovedansvaret. 2.1 Sverige Sverige etablerte nettstedet i Stockholm i Seinere har dette blitt utvidet til å dekke andre områder, og i dag er trafiken.nu et nettsted med trafikkinformasjon for 4 sentrale regioner i Sverige: Stockholm (2000) Göteborg (2003) Skåne (2003) Kalmar/Øland (2005) Første gang en kommer til trafiken.nu så møter brukeren følgende velkomstside: Figur 2-2 Velkomstside for trafiken.nu Systemet bruker cookies for å lagre brukerens preferanser med hensyn til område. Denne informasjonen lagres på brukerens datamaskin. Dersom brukeren forrige gang avsluttet med området Stockholm, så begynner trafiken.nu neste gang med dette området. Men det er uansett enkelt å gå fra område til område ved hjelp av menyen i topplinjen. Ellers er det lenker til øvrig nettsteder med trafikkinformasjon for Sverige: Vägverket presenterer data om vegtrafikk på adressen Selskapet Samtrafiken i Sverige AB presenterer data om kollektivtrafikk på

15 11 Startsiden på Vägverkets sider på ser slik ut: Figur 2-3Startsiden til Vägverket Dette er ingen enkel, brukervennlig og lettfattelig lenke til trafiken.nu fra Vegverkets velkomstside. Kartet med trafikkinformasjon fører deg videre til men fortsatt er koblingen mot trafiken.nu uklar for en ukjent bruker. På vv.se finnes det en god del informasjon om veg, trafikk og føreforhold, og noe av dette overlapper med trafiken.se. Innholdet på Vägverkets sider blir gått gjennom relativt detaljert i kap

16 12 Startsiden på er vist i bildet under: Figur 2-4 Startsiden til Resplus.se Resplus.se er en kollektivportal for planlegging av kollektivreiser. Portalen dekker først og fremst togreiser, men busstrafikk blir også delvis beskrevet. Liksom for vv.se, så er det heller ikke her klare lenker til nettportalen trafiken.nu. Resplus.se har lenke videre til trafikkinfo, og du kan da få oversikt over om et tog er i rute Beskrivelse av innholdet på trafiken.nu Trafiken.nu dekker fire sentrale områder av Sverige: Stockholm Göteborg Skåne Kalmar/Øland Hvert enkelt av disse områdene har sin egen portal med en relativt lik oppbygging. Men både menysystem og innhold kan variere fra område til område. Videre dekker portalen bare deler av Sverige, og brukeren får bare delvis inntrykk av at dette er en nasjonal nettportal for veg- og trafikkinformasjon.

17 13 Vi har valgt å legge hovedvekten på region Stockholm, og den følgende beskrivelsen tar derfor utgangspunkt i dette området. I Stockholm drives trafiken.nu som et samarbeid mellom Vägverket Region Stockholm Stockholms Trafikkontor Storstockholms Lokaltrafik (SL) Det meste av arbeidet med oppdatering av trafiken.nu skjer i nært samarbeid med vegtrafikksentralen Trafik Stockholm. På Trafik Stockholm sine hjemmesider finnes det en klar og lettfattelig lenke videre til trafiken.nu for trafikkinformasjon: Figur 2-5 Startside for Trafik Stockholm

18 14 Startsiden for region Stockholm av nettportalen Trafiken.nu ser slik ut: Figur 2-6 Trafiken.nu Stockholm Som vi ser så inneholder startsiden en oversikt over siste nytt i trafikken i området. I tillegg er det mulighet til å gå videre i følgende menyer: Trafikkforhold Kamera Reisetider Kollektivtrafikk Parkering Sykkel

19 15 Brukeren kan få hjelp til å komme i gang gjennom menyvalget Om trafiken.nu øverst på sida samt ved å velge snarvegen Hjelp nederst i skjermbildet. Trafiken.nu benytter et kartbasert grensesnitt for en del av informasjonen. Dette kartet er dynamisk og brukeren kan på en relativt enkel måte finne fram til informasjon for et delområde. Menyvalget Trafikkforhold inneholder kanskje det viktigste og mest omfattende innholdet på trafiken.nu. Et typisk skjermbilde kan se slik ut: Figur 2-7 Trafiken.nu - Trafikkforhold

20 16 Gjennom bruk av farger og symboler på kartet, kan brukeren få oversikt over veg, trafikk og føreforhold. Ved å holde muspekeren over en veg eller et symbol kommer det fram en tekst med nærmere beskrivelse. I menyen til venstre er det mulig å slå av og på ulike opplysninger i kartet. Disse valgene kan lagres ved å trykke Lagre knappen. Systemet er relativt brukervennlig, men det hadde kanskje vært en fordel med et noe større kart for å få bedre oversikt. I menyvalget Kamera kan en få bilder fra ca 80 ulike kamera i regionen. Foruten selve kamerabildet så vises det også en skisse som viser kameraets plassering. Kameraene oppdateres typisk med en frekvens på 2-5 minutter. Brukeren har mulighet til å velge og lagre en liste over de mest interessante kameraene. Figur 2-8 Trafiken.nu - Kamera

21 17 I menyvalget Reisetider kan en få oversikt over reisetider på ulike strekninger i regionen. Reistidene presenteres i en tabell med aktuell reistid i minutter, sammenlignet med reistid på tilsvarende tid i forrige uke. Delstrekningene er relativt korte, og det er en forutsetning at brukeren er godt kjent i området for å regne ut aktuell reisetid på en lengre strekning. Reisetiden beregnes for hvert kvarter mellom kl 06 og 22. Grunnlaget er automatsk lesing og gjenkjenning av nummerskilt i en del utvalgte snitt i hovedvegnettet. Figur 2-9 Trafiken.nu - Reisetider

22 18 Trafiken.se inneholder også en reiseplanlegger for kollektivtrafikk under menyvalget Kollektivtrafikk : Figur 2-10 Trafiken.nu - Kollektivtrafikk Menyvalget Parkering gir en oversikt over parkeringshus i området med totalt antall plasser og aktuelt belegg: Figur 2-11 Trafiken.nu - Parkering

23 19 Under menyvalget Sykkel kan en få en oversikt over de viktigste sykkelvegene samt annen informasjon relatert til sykkeltrafikk: Figur 2-12 Trafiken.nu - Sykkel

24 Beskrivelse av trafikkinfo på Vägverkets sider I tillegg til informasjonen på trafiken.nu har Vägverket relativt mye trafikkinformasjon på sine egne sider. Denne informasjonen er i overraskende liten grad samkjørt med det som finnes på trafiken.nu. Vi har derfor valgt å presentere disse to nettstedene hver for seg. Når man velger Trafikkinformasjon på Vägverkets sider kommer man til følgende side: Figur 2-13 Trafikkinformasjon på Vägverkets sider I menyen til venstre kan en velge ulike typer data. Kartet er zoombart og det inneholder symboler som en kan klikke på og få mer informasjon. Til høyre er det tegnforklaring og litt bakgrunnsinformasjon.

25 21 Under menyvalget Trafikkforhold vil en få oversikt over hendelser i trafikken, ulykker og føreforhold: Figur 2-14 Vägverkets sider - Trafikkforhold

26 22 Ved å velge Vegarbeid får en oversikt over alle igangværende vegarbeid med en beskrivelse av arbeidets art, tid for start og slutt samt konsekvens for trafikantene gjennom nedsatt hastighet, reduksjon i antall felt osv: Figur 2-15 Vägverkets sider - Vegarbeid Det er også mulig å få fram kart med planlagte aktiviteter og aksellastbegrensninger.

27 23 Vägverket presenterer også relativt detaljert informasjon om værforholdene langs vegen slik vi ser på disse kartene: Kart med vindstyrke og vindretning Kart over nedbør (regn, underkjølt regn, snøblandet regn eller snø) Temperatur i luft og på vegbanen Denne informasjonen kommer fra ca 700 værstasjoner som Vägverket har utplassert over hele Sverige. Hovedhensikten med værstasjonene er bruk i vegvedlikehold og vinterdrift, men verdiene blir også presentert for publikum gjennom disse nettsidene. Det viser seg at dette er informasjon som er mye etterspurt av brukerne. Figur 2-16 Vägverkets sider - Værforhold

28 24 Ved å velge Ferger får en oversikt over alle fergeruter, og ved å velge et fergesymbol får en informasjon om hvor vidt fergen går som planlagt eller ikke. En kan også få fram rutetabell for vedkommende fergerute. Figur 2-17 Vägverkets sider - Ferger Vägverket har også lagt ut en oversikt over alle punkter der det er satt opp kamera for automatisk trafikkontroll. Ved å velge et kamera får en detaljert oversikt over plassering, fartsretning og hastighetsgrense der kameraet står. Figur 2-18 Vägverkets sider Automatisk trafikkontroll

29 25 Vägverket har ca 250 kamera som brukes til overvåking av vegnettet både av hensyn til føreforhold og trafikkavvikling. Bilder fra disse kameraene er tilgjengelig på Vägverkets nettsider: Figur 2-19 Vägverkets sider - Kamera Det er mulig å få fram bildet i større format, og brukeren kan lagre et utvalg av kamera i en egen liste slik at disse blir lett tilgjengelig for seinere bruk. En kan også velge å se på alle kamera i et område, og en kan velge mellom kamera for føreforhold eller kamera for overvåking av trafikkavvikling.

30 26 Vegmeldingene kan som sagt finnes via det kartbaserte grensesnittet, men det er også mulig å lage sine egne brukerdefinerte rapporter i tekstformat: Figur 2-20 Vägverkets sider - Vegmeldingsrapporter Mye av informasjonen fra Vägverket er også tilgjengelig på mobiltelefon, og dette er beskrevet på Figur 2-21 Vägverkets sider Trafikkinfo via mobile enheter Ellers inneholder Vägverkets sider en del opplysninger om andre muligheter for trafikkinformasjon, for eksempel: RDS-TMC Vinterdrift Regionale trafikkinformasjonstjenester

31 27 Det finnes også et GIS basert informasjonssystem med data om vegdekke og bæreevne. Dette systemet inneholder informasjon om: Spordybde og jevnhet Alder og type dekke Veger for næringstrafikk og bæreevne ÅDT og vegtype Figur 2-22 Vägverkets sider GIS applikasjon med eksempel på info om vegdekke og trafikkmengde

32 28 Data om trafikkmengde på ÅDT nivå kan finnes av dette vegdekkeregisteret. Men mer detaljerte trafikkdata er en abonnementstjeneste. Brukeren må registrere seg og få tildelt brukernavn og passord. Figur 2-23 Vägverkets sider - Abonnementstjenester Etter innlogging er det mulig å få fram data om: Kart med ÅDT ÅDT på tabellform ved å velge punkter i kartet Grafer som viser trafikkvariasjon over året Grafer med gjennomsnittshastighet for fire kjøretøysklasser Foreløpig er denne tjenesten gratis og hvem som helst kan registrere seg som bruker.

33 29 Brukergrensesnittet er noe mer komplisert, og det er relativt lang responstid. Derfor er nok dette systemet i den form det er i dag, først og fremst et verktøy for fagfolk. Brukerterskelen er litt for høy for at systemet bør åpnes for hvem som helst. Dette er nok også grunnen til at det er lagt inn adgangskontroll på sidene. Systemet baserer seg på et GIS basert zoombart kart der en kan få presentert data fra tellepunkter. Det skilles mellom to typer punkter: Punkter med kontinuerlige tellinger ( helårspunkt ) Her skilles det igjen mellom TF-punkt og VS-punkt: TF-punkt: Trafikkendringspunkt (samme punkt brukes år etter år) VS-punkt: Variasjonsstudiepunkt (minst 1 års telling på ett sted) Punkter med periodevise tellinger ( stickprovspunkt ) Disse punktene har ulik farge på kartet avhengig av når siste måling er utført For punkter og strekninger kan en produsere ulike kart, grafer og tabeller for trafikkmengde og hastighet. Vi vil i det følgende vise noen eksempler på dette. Det kan tegnes ut kart med grafikk og tall for ÅDT. Her kan en legge inn ulike filter med hensyn til kjøretøytyper, vegnummer og ÅDT klasser: Figur 2-24 Vägverkets sider Abonnementstjenester: Trafikktall

34 30 Ved å velge ulike punkt kan en også få en framstilling av trafikkutvikling i punktet: Figur 2-25 Vägverkets sider Abonnementstjenester: Trafikkutvikling Det er mulig å legge inn bakgrunnskart slik vi har vist i bildet over. En kan også få beregnet og tegnet en graf for teoretisk beregning av ÅDT fra punktene med periodevise målinger: Figur 2-26 Vägverkets sider Abonnementstjenester: Estimering av ÅDT

35 31 Her har vi vist et eksempel på utskrift av data på timenivå for trafikkmengde og hastighet. Når en har valgt et punkt på kartet, kan en i menyen velge hvilke data som skal presenters ved å angi: Målepunkt Tidsperiode Kjøretøytype Retning Presentasjon i diagram eller tabell Framstillingene under viser i graf og tabellform totalt antall kjøretøy middelhastighet Data er fordelt på timenivå i et døgn for begge kjøreretninger og alle kjøretøyklasser i et registreringspunkt. Figur 2-27 Vägverkets sider Abonnementstjenester: Detaljerte trafikktall

36 32 Den siste muligheten vi tar med er en framstilling av middelhastighet i et punkt for ulike kjøretøytyper: Figur 2-28 Vägverkets sider Abonnementstjenester: Middelhastighet Trafikkinfo i Sverige Idar Bækken, Vegdirektoratet og Arvid Aakre, NTNU/SINTEF deltok på en befaring hos trafiken.nu i Stockholm i juli Fra svensk side deltok prosjektleder Anneli Johansson fra Vägverket, Joakim Barkman fra Vägverket og Henrik Silfverstolpe fra Stockholm stad. En del av opplysningene under og ellers i denne rapporten stammer fra dette møtet.

37 33 Trafiken.nu ble etablert i år 2000, og hovedhensikten var å: Samle all trafikkinformasjon på ett sted Gi trafikanten et bedre beslutningsgrunnlag Informere trafikantene om trafikksituasjonen og påvirke deres valg Bidra til trafikkpolitiske mål Det første av disse målene er bare delvis oppfylt. Selv om Vägverket har en sentral rolle i trafiken.nu, så har de likevel store mengder trafikkinformasjon for de samme områdene på sine egne nettsider. Det er også dårlig med lenker mellom disse sidene slik at den vanlige bruker lett kan oppfatte dette som to helt atskilte og delvis konkurrerende nettsteder. Dette er slik vi ser det en av de største svakhetene ved de svenske sidene med trafikkinformasjon. I 2005 hadde trafiken.nu følgende operasjonelle mål/ønsker: X antall fornøyde kunder. Tallet X er ikke spesifisert, men det skal gjennomføres en måling på slutten av besøkende pr måned, det vil si besøk i Måling i 2004 hadde de besøkende. 35% av innbyggerne i Stor-Stockhom skal kjenne til trafiken.nu Måling i 2004 viste 30%. Trafiken.nu skal ha 100% oppetid Dette ble oppfylt i Etablere samarbeidsprosjekt mellom etatene - minst 3 interne prosjekt pr organisasjon - minst 5 eksterne parter i eksterne prosjekt Trafiken.nu henvender seg til alle trafikanter, men pendlere er en prioritert målgruppe. Det legges også stor vekt på samarbeid med media, næringsliv og turisttrafikken. Kundene ser stort sett ut til å være godt fornøyd med trafiken.nu, og ca 30 % av bilistene og 15% av de kollektivreisende benytter nettstedet for trafikkinformasjon. Den dynamiske informasjonen gjennom bilder fra kamera og data om reisetid og forsinkelser er svært mye etterspurt av brukerne. De setter også pris på et enkelt kartbasert brukergrensesnitt. Det legges stor vekt på å gjøre tjenesten raskere med kort responstid, og forbedre kvaliteten av data som presenteres. Den viktigste informasjonen er informasjon om hendelser, køer og forsinkelser, men føreforhold, vegarbeid og vegvalg er også mye etterspurt. Erfaring har vist at det er viktig å markedsføre trafiken.nu som et eget begrep. Derfor er det satt i gang flere tiltak for markedsføring av nettstedet. De fire ulike områdene for trafiken.nu har sin egen organisasjon, men de har et system for samordning av innhold, utforming og drift av nettstedene. De har en styringsgruppe og en referansegruppe. Selve arbeidet er delt i:

38 34 Forvaltning Marked og evaluering Teknikk Utviklingsprosjekt Samarbeid Det foreligger ingen klare oversikter over ressursbruk, men selve driften koster i størrelsesorden 1-2 millioner kroner pr år. Driften av trafiken.nu gjøres i nært samarbeid med vegtrafikksentralen Trafik Stockholm. Den nære koblingen mellom operativ drift og informasjon er viktig for begge parter. Vägverket i Sverige har også gjennomført et prosjekt der de har undersøkt og belyst ulike trender innen spredning av informasjon via Internet og brukt dette som et utgangspunkt for videre utvikling av nettportaler med trafikkinformasjon. (Planath, 2004). Rapporten gir følgende anbefalinger: Portalen bør dekke både privatbilisme og kollektivreisende. Det er viktig at informasjonen kan bidra til at noen av og til kan velge kollektivtransport foran privatbilisme. Informasjonen må være enkel og lett forståelig. En nettportal for trafikkinformasjon bør bygges opp rundt brukerens behov og ønsker. Informasjonen må være av en slik kvalitet at brukerne får positive erfaringer og kan stole på de data som presenteres. Brukerne ønsker sanntidsinformasjon og bilder. Brukerne ønsker også prognoser selv om dette i en del tilfeller kan være vanskelig å produsere med tilstrekkelig nøyaktighet. Derfor blir det i stor grad bare presentert data, og det er opp til brukeren å vurdere dette og treffe sine beslutninger. Oppdateringsfrekvens vil variere avhengig av type data og vegens rolle. En oppdateringsfrekvens på 2 til 15 minutter kan være ønskelig, og det er særlig bilder som bør ha den hyppigste oppdateringen. Og sist, men ikke minst: Tenk som kunder og ikke som ingeniører.

39 Danmark Det danske Vejdirektoratet driver tre nettsteder med veg og trafikkrelatert informasjon: Vejdirektoratet.dk Dette er Vejdirektoratets offisielle nettsted med informasjon om etaten, organisering, arbeidsoppgaver, aktuelle vegprosjekt, forskning og utvikling etc. Du kan også finne statistikk, pressemeldinger, publikasjoner og mye annet veg- og trafikkrelatert stoff. Vejsektoren.dk Dette er et nettsted med informasjon for fagfolk innen veg- og trafikksektoren. Her finner en vegdata, lover, normaler, regler samt data for drift, vedlikehold og planlegging av vegnettet. Det er også lagt ut en del data om trafikksikkerhet og samarbeid innen veg- og trafikksektoren. Trafikken.dk Figur 2-29 Nettsteder med veg- og trafikkinformasjon i Danmark Dette nettstedet er en samling av all publikumsrettet veg- og trafikkinformasjon. Her vil en finne veg- og trafikkmeldinger, samt opplysninger om veg, føre, kjøre og trafikkforhold. En finner også oversikt over avstander i vegnettet, hjelp til ruteplanlegging og informasjon om sykkelruter, ferger, trafikkregler, skilt, oppmerking mm. Denne tredelingen ser ut til å fungere bra, Nettstedene henger godt sammen, samtidig som de har sin identitet. Selvfølgelig vil det bli en del informasjon som ligger i grenseland mellom nettstedene, men det ser ut til at det danske Vejdirektoratet har klart å løse dette på en god måte. I tillegg til disse tre nettstedene har de også et overliggende nettsted (vejportal.dk) som er et samarbeid mellom vegmyndigheter innen stat, fylke og kommune. Dette er et godt utgangspunkt for å søke etter informasjon knyttet til veg og trafikk i Danmark. Vi vil i det følgende først og fremst se på nettstedet trafikken.dk.

40 Beskrivelse av innholdet på trafikken.dk Trafiken.dk drives av Vejdirektoratet uten noe formelt samarbeid med fylker, kommuner eller kollektivtrafikken. Det er nok en av grunnene til at trafikken.dk først og fremst omhandler individuell transport. Det er imidlertid en bra oversikt over ferger som er en viktig del av vegnettet i Danmark. Trafikken.dk har en del lenker til buss, tog og fly, men nettportalen kan ikke sies å være multimodal. På hovedsiden til trafikken.dk er det en hovedmeny med følgende valg: Trafiken nu Vintertrafik Vinterinformasjon Europatrafikk Verdt å vite om trafikk Pendlere og samkjøring Vegene Skilt og informasjonstavler Syklister Næringstransport Buss, fly ferger og tog Figur 2-30 Trafikken.dk - Hovedside Vi skal nå se nærmere på de ulike valgene med hovedvekt på trafikkinformasjon. Det meste av informasjonen presenteres gjennom et kartbasert grensesnitt. Det er to ulike kartbaserte grensesnitt: Et statisk kart som fungerer på alle maskiner Et dynamisk og zoombart kart som forutsetter installasjon av en spesiell plug-in i nettleseren.

41 37 Ved å velge Trafikken nu i hovedmenyen får en fram følgende side: Figur 2-31 Trafikken.dk Samleside for aktuell trafikkinformasjon Her kan det velges mellom veg- og trafikkmeldinger, diverse dynamisk trafikkinformasjon, webkamera mm. Dersom en velger det zoombare kartet, så kan en få det meste av informasjonen via et grafisk grensesnitt: Figur 2-32 Trafikken.dk Kartgrensesnitt zoombart kart

42 38 I kartet er det enkelt å zoome seg inn og velge mer informasjon ved å peke på symboler for trafikkmeldinger, vegarbeid, webkamera osv: Figur 2-33 Trafikken.dk Kartgrensesnitt med informasjon i kartet

43 39 Her er et eksempel på et skjermbilde etter at brukeren har klikket på et av webkameraene: Figur 2-34 Trafikken.dk Kamera Her har brukeren klikket på et symbol om vegarbeid og opplysninger om vegarbeidet kommer fram ved siden av kartet: Figur 2-35 Trafikken.dk Vegarbeid

44 40 Aktuelle trafikkmeldinger kan hentes fram i et eget vindu som brukeren bestemmer størrelse og plassering på: Figur 2-36 Trafikken.dk Trafikkmeldinger Det er også mulig å få fram såkalte kart som viser aktuell trafikkavviklingskvalitet. Disse kartene kalles TRIM Trafikkort, og på bildet under ser vi et eksempel fra Stor-København: Figur 2-37 Trafikken.dk Aktuell trafikkavvikling

45 41 På kartet blir det brukt ulike farger (rød, gul og grønn) for å illustrere avviklingskvalitet og grad av kødannelse på hovedvegnettet. For å få inntrykk av hvordan trafikkforholdene endrer seg over tid, så er det mulig å benytte en TRIP avspiller. Vi kan da velge start og sluttpunkt samt hastighet for avspillingen og få et godt inntrykk av hvordan trafikkforholdene endrer seg: Figur 2-38 Trafikken.dk Historisk trafikkavvikling Det er egne knapper med snarveier for å spille av situasjonen for siste time, siste morgenrush eller siste ettermiddagsrush.

46 42 Det er også mulig å framstille reisetid mellom to punkter i vegnettet. Brukeren velger start og sluttpunkt, og det beregnes reisetid på strekningen slik vi ser på følgende figur: Figur 2-39 Trafikken.dk Reisetid og forsinkelse Denne informasjonen om reisetid gjelder bare en liten del av vegnettet, men brukerne er meget interessert i slik informasjon. Derfor er det planer om å utvide dette til å gjelde en større del av vegnettet.

47 43 Trafiken.dk har ingen ruteplanlegger, men det er en mulighet til å finne avstand mellom ulike steder basert på navn eller postnummer. På sikt er det imidlertid planer om å utvikle en dynamisk ruteplanlegger. Dagens tekstbaserte system er vist på figuren under: Figur 2-40 Trafikken.dk Kjøreavstander i vegnettet Det er også mulig å få værutsikter fra Danmarks metrologiske institutt. Disse værmeldingene kommer i et eget vindu: Figur 2-41 Trafikken.dk Værmelding

48 44 Til tross for at Danmark vanligvis har mindre problemer med vinterdrift enn i Norge, så har de relativt mye informasjon omkring vinterdrift. Denne informasjonen ligger på vintertrafik.dk som er et samarbeid mellom vegmyndighetene i stat, fylker og kommuner. Vintertrafik.dk er nå en integrert del av trafikken.dk, og for brukeren ser dette ut som ett system: Figur 2-42 Trafikken.dk Vintertrafikk Her kan en også få opplysninger om tidspunkt for siste salting av vegnettet: Figur 2-43 Trafikken.dk Vintertrafikk, Informasjon om salting

49 45 Trafiken.dk drives i nært samarbeid med informasjonsavdelingen i Vejdirektoratet som også gir ut en del publikasjoner og videreformidler trafikkinformasjon. Det er derfor naturlig at Trafiken.dk inneholder opplysninger om og mulighet for å bestille disse publikasjonene. Det er en egen trafikkbutikk knyttet til nettstedet: Figur 2-44 Trafikken.dk Tilgjengelige publikasjoner Trafikkinfo i Danmark Idar Bækken, Vegdirektoratet og Arvid Aakre, NTNU/SINTEF deltok på en befaring hos trafikken.dk i København i juli Fra dansk side deltok prosjektleder Charlotte Holstrøm og Dorte Mogensen, begge fra Vejdirektoratet. En del av opplysningene under og ellers i denne rapporten stammer fra dette møtet. Formålet med trafikken.dk er å samle inn og publisere relevant informasjon om veg- og trafikkforhold i Danmark. God informasjon skal føre til forbedring av både trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Trafiken.dk ble etablert i 2001, og allerede første året hadde de besøkende. I 2004 var dette tidoblet til 3 millioner besøkende, og i 2005 var det over 2 millioner besøkende de 4 første månedene. Dette viser at det er meget stor interesse for nettstedet og den informasjonen som presenteres her. Selv om trafikken.dk ble etablert i 2001, var det først i 2003 at dette ble en felles portal for trafikkinformasjon. Nettstedet vintertrafik.dk ble da integrert i trafikken.dk. Brukerne har ønsket et kartbasert dynamisk grensesnitt, og i oktober 2004 ble det innført et zoombart kart med full integrasjon av ulike tema. Både brukerne og de ansvarlige for driften av trafiken.dk er meget fornøyd med denne løsningen, selv om det er en ulempe at dette krever at brukeren installerer en såkalt SVG viewer plug-in på sin maskin. Mange er skeptiske til å installere slike program, og i dag er det stort sett mulig å finne den samme informasjon både med og uten det zoombare kartet. Men brukervennligheten blir ansett som langt bedre dersom en

50 46 installerer dette tilleggsprogrammet. Ca 50 % av dagens brukere velger å benytte løsningen med zoombart kart, mens resten bruker det gamle statiske kartbaserte grensesnittet. Det er også viktig at informasjonen er integrert i et felles system uavhengig av type data og hvor disse kommer fra. Brukerne vil helst unngå å hoppe fra sted til sted ved å gå inn i ulike kart og applikasjoner. Erfaring fra brukerne viser også at de særlig er interessert i sanntidsdata om trafikkavvikling og bilder fra webkamera. Om vinteren er det stor interesse for opplysninger om føreforhold og vinterdrift. Informasjon om reisetider har også vært en nyttig utvidelse, og dette kan bli videreført til å dekke en større del av vegnettet. Videre er det ønske om å utvikle og integrere en dynamisk ruteplanlegger, og å gjøre data tilgjengelig på mobiltelefon (mobil.trafikken.dk). I en større brukerundersøkelse svarte 90 % av brukerne at de var godt, meget godt eller utmerket fornøyd med tjenesten. Men denne undersøkelsen ble gjort blant eksisterende brukere som frivillig tok seg bryet med å svare på en del spørsmål. Svarene må derfor tolkes på bakgrunn av at dette ikke gjelder et representativt utvalg av befolkningen. Over halvparten av brukerne besøker trafikken.dk ofte (tilnærmet hver dag). Ca halvparten av brukerne søker opplysninger med bakgrunn i private gjøremål, mens vel en tredjedel har tilknytning til arbeid. Liksom i Sverige så er den geografiske og organisatoriske nærheten mellom Vegtrafikksentralen og trafiken.dk en viktig suksessfaktor.

51 Finland Det finske vegdirektoratet (Vägförvaltningen eller Tiehallinto) har sine hjemmesider på adressen Sidene finnes både på finsk, svensk og engelsk, men innholdet kan variere noe avhengig av språket. De finske og svenske sidene er tilnærmet like, mens den engelske startsiden har et noe mer statisk preg uten så mye lokal informasjon. På bildene under ser vi den svenske og engelske versjonen: Figur 2-45 Tiehallinto.fi Engelsk og svensk startside Det er relativt enkelt å finne fram til siden med trafikkinformasjon som også kan nås direkte på adressen Figur 2-46 Trafikkinformasjon Finland - Startside

52 48 De benytter et grafisk menysystem med 6 valg slik vi ser på bildet til høyre: Føreforhold (Väglag) Ferger Variabel styring Vegarbeid Trafikk Kameraer I tillegg er det mulig å gå til Hovedsiden for trafikkinformasjon ved å velge senter i menyhjulet Hovedsiden for Vägförvaltningen ved å velge logoen øverst Et spesielt geografisk område ved å velge i kartet Menysystemet er oversiktlig og enkelt å bruke. I tillegg er det et relativt bra system for å hjelpe brukeren videre. Ved å velge hjelp (spørsmålstegnet) så får en opp følgende side: Figur 2-47 Trafikkinformasjon Finland - Hjelpesystem

53 49 Menyvalget Føreforhold (Väglag) gir oss en tabell med oversikt over temperatur i luft og på vegbane, eventuell nedbør og en kort beskrivelse av føreforholdene. En kan velge ulike områder på kartet til venstre, men det er ingen kartbasert presentasjon av dataene i tabellene. Det er også mulig å få fram en prognose for vær og føreforhold de neste 6 timene. Figur 2-48 Trafikkinformasjon Finland - Føreforhold Figur 2-49 Trafikkinformasjon Finland Føreforhold: prognose

54 50 Ved å velge Ferger i hovedmenyen, så får en fram en oversikt over ulike fergeruter og en kan videre velge å se ruteplaner for de ulike fergene. Figur 2-50 Trafikkinformasjon Finland - Ferger Menyvalget Variabel styring gir for tiden bare en tekst med informasjon om slike tiltak. Det blir ikke presentert noen direkte trafikkinformasjon på denne siden: Figur 2-51 Trafikkinformasjon Finland Variabel styring

55 51 Siden med Vegarbeid finnes bare på finsk. Den gir en kort beskrivelse av hvert enkelt vegarbeid, og det kobling mellom symbolene på kartet og teksten som presenteres under kartet: Figur 2-52 Trafikkinformasjon Finland - Vegarbeid

56 52 Den mer dynamiske trafikkinformasjonen presenteres under menyvalget Trafikk. Her presenteres det informasjon om trafikken akkurat nå i enkelte punkt på de viktigste vegene. Brukeren kan velge ulike områder, og aktuelle punkt i området vises på kartet. Tabellen presenterer data for hver kjøreretning i hvert punkt: Trafikkmengde i kjt/t Verbal beskrivelse av denne trafikkmengden Gjennomsnittshastighet i km/t Verbal beskrivelse av trafikksituasjonen Mulighet for grafisk framstilling av trafikkmengde og hastighet i dag og i går Figur 2-53 Trafikkinformasjon Finland Trafikk: Oversikt Brukeren kan få en mer detaljert beskrivelse av trafikkforholdene i hvert enkelt punkt ved å velge punktet i tabellen eller ved å velge direkte på kartet.

57 53 I den grafiske framstillingen kan brukeren endre tidsoppløsning for grafene og velge mellom graf og tabell: Figur 2-54 Trafikkinformasjon Finland Trafikk: Graf Figur 2-55 Trafikkinformasjon Finland Trafikk: Tabell

58 54 I menyvalget Kamera er det mulig å se bilder fra ca 100 ulike kamera rundt om kring på det vegnettet i Finland. En kan velge område og kamera direkte i kartet eller en kan velge fra en liste med oversikt over de ulike kamera. Figur 2-56 Trafikkinformasjon Finland Kamera: Oversikt Kameraene har fokus på føreforhold, men de gir også et godt inntrykk av trafikkforholdene på stedet. For hvert enkelt kamera kan en få fram bilder for hvert 10.minutt, og en kan bla i historiske bilder. Under bildet blir det gitt en kort beskrivelse av føreforholdene. Figur 2-57 Trafikkinformasjon Finland Kamera: Eksempel

59 Island Vegdirektoratet i Island (Vegagerdin) har sine hjemmesider på Sidene er stort sett på islandsk, men en del av det stoffet som er interessant for dette prosjektet finnes også på engelsk. I den engelske utgaven kommer en direkte til siden med trafikkinformasjon: Figur 2-58Trafikkinformasjon Island Engelsk startside Hovedmenyen har følgende valg: Opplysninger om vær, trafikk og føreforhold Data fra værstasjoner Plassering av værstasjoner Kart med veger, service og historiske steder Forhold på høyfjellsveger Åpning av høyfjellsveger Islandske trafikkskilt Informasjonen er altså i stor grad knyttet til vær- og føreforhold samt turistinformasjon. Oppe i venstre hjørne på hver side er det mulighet for å ta en snarveg til informasjon fra ulike områder. Dette systemet kalles Webtree. Vi skal i det følgende se litt mer detaljert på innholdet av sidene.

60 56 Menyvalget Opplysninger om vær, trafikk og føreforhold inneholder sanntidsinformasjon fra over 70 punkter fordelt over hele det islandske hovedvegnettet. Hovedsiden inneholder litt generell informasjon og brukeren kan velge et av de sju områdene som landet er delt inn i. Når en velger et delområde, får en fram et kart med opplysninger fra de ulike punktene i området: Figur 2-59 Trafikkinformasjon Island Vær, trafikk-, og føreforhold Følgende opplysninger finnes for hvert enkelt punkt: Navn på punktet og plassering på kartet Tidspunkt for når opplysningene er samlet inn Vindretning, vindstyrke og temperatur Trafikk siste 10 minutt (antall biler) Trafikk siden midnatt (antall biler) Det blir også gitt opplysninger om snøfall, tåke, stormvarsel osv. Fargen på de ulike vegene beskriver føreforholdene etter følgende skala: Enkelt framkommelig Stedvis glatt Glatt vegbane Svært glatt vegbane Snø Vanskelige kjøreforhold Vanskelige vegforhold Ikke kjørbart

61 57 Opplysningene oppdateres manuelt i perioden 07:30 til 18:00. Etter dette er det ingen oppdatering og opplysningene slettes etter midnatt. Ved å trykke på aksellastsymbolet, får en opplysninger om eventuelle aksellastbegrensninger på et eget kart: Figur 2-60 Trafikkinformasjon Island - Aksellast

62 58 Ved å velge Alle værstasjoner får brukeren et kart med data fra alle værstasjoner i Island: Figur 2-61 Trafikkinformasjon Island - Værdata Opplysningene er navn på værstasjonen, tidspunkt, vindretning, vindstyrke og lufttemperatur. Disse dataene er også tilgjengelig i kartene med opplysninger fra hvert delområde. Kartet inneholder ca 70 værstasjoner og ca halvparten av disse eies og drives av Vegagerdin. For disse stasjonene kan brukeren gjennom et eget menyvalg få opplysninger om nøyaktig plassering ved hjelp av breddegrad, lengdegrad og høyde over havet slik som i tabellen til høyre:

63 59 Sidene med trafikkinformasjon inneholder også et zoom- og søkbart kart med oversikt over vegnett, service langs vegen, severdigheter, rasteplasser osv. Figur 2-62 Trafikkinformasjon Island Kartapplikasjon Gjennom menyvalget Forhold på høyfjellsveger får en fram et kart med oversikt over alle høyfjellsveger: Figur 2-63 Trafikkinformasjon Island Oversikt over høyfjellsveger

64 60 Kartet inneholder først og fremst en oversikt over fjellvegsystemet og statisk informasjon. Trafikantene blir bedt om å ringe 1777 for aktuell informasjon. Det er også mulig å laste ned en brosjyre i pdf-format med generelle opplysninger om høyfjellsveger og når disse vanligvis åpnes. Brosjyren er imidlertid fra 2003 og ser ikke ut til å være oppdatert. Figur 2-64 Trafikkinformasjon Island Brosjyre med informasjon om høyfjellsveger

65 Oppsummering Vi har i dette kapitlet gjort en relativt detaljert gjennomgang av innholdet på de nordiske portalene for veg- og trafikkinformasjon. Det er store forskjeller i hvordan de ulike land har lagt opp og presentert denne informasjonen. Men det er samtidig en del fellestrekk, og vi skal nå forsøke å gi en oppsummering av inntrykkene. Tabell 2.1 Oversikt over nordiske nettportaler med veg- og trafikkinformasjon Sverige Danmark Finland Island Hovedansvar Vegetaten Vegetaten Vegetaten Vegetaten Samarbeidspartnere Eget profilert domene Språk Landsomfattende system Metrologisk inst Bykommuner Kollektivselskap Trafik Stockholm Ja (trafiken.nu), men bruker også vegetatens sider Svensk Engelsk (delvis) Nei (trafiken.nu dekker bare 4 områder, men vegetaten har full info på sine sider) Metrologisk inst Metrologisk inst Metrologisk inst Ja, trafikken.dk Dansk Engelsk (delvis) Nei Bruker vegetatens generelle sider Finsk Svensk Engelsk (delvis) Ja Ja Ja Vær- og Ja Ja Ja Ja føreforhold Trafikkdata i Ja Ja Ja Ja sanntid Historiske Litt Litt Litt Nei trafikktall Reisetid Ja Ja Nei Nei Veg- og Ja Ja Ja Delvis trafikkmeldinger Webkamera Ja Ja Ja Nei Kartbasert Ja Ja Delvis Delvis brukergrensesnitt Kollektivtrafikk Delvis Lite Nei Nei Multimodal info Nei Nei Nei Nei Brukervennlighet Nei Bruker vegetatens generelle sider Islandsk Engelsk (delvis) Koordinering med vegetatens egne sider Begrenset God (bruker vegetatens sider) (bruker vegetatens sider)

66 62 3 Eksisterende norske nettsteder Det finnes etter hvert en god del nettsteder med veg- og trafikkinformasjon. En del av disse er har innhold som er rettet direkte mot trafikantene, for eksempel informasjon om hendelser og forsinkelser. En del andre har nyheter og informasjon relatert til veg og trafikk, som kan være av interesse for trafikantene. Så langt vi har oversikt over finnes det pr i dag ingen offentlige eller kommersielle nettportaler som er etablert spesielt for å gi bilister veg- og trafikkinformasjon, tilsvarende portalene som er omtalt i forrige kapittel. Statens vegvesen har en egen nettside for vegmeldinger, men tilgangen til denne går via vegvesenets sin portal Selv om Statens vegvesen står bak mye av veg- og trafikkinformasjon som er tilgjengelig via Internett i dag, er det også en god del andre aktører, blant annet innen media, som har egne sider med slik informasjon. Felles for disse er at vei- og trafikkinformasjon utgjør en relativt liten del av innholdet på deres portal. Antall sider med trafikkinformasjon for rutegående transport kanskje er noe mindre enn hva som er tilfelle for vegtrafikk. Likevel har vi et generelt inntrykk av at enkelte av disse på en del områder har kommet noe lenger med hensyn til systematisering og det å gjøre informasjonen tilgjengelig for publikum på en enkelt og lettfattelig måte. For rutegående transport finnes det dessuten flere rene trafikkportaler. For eksempel og for henholdsvis Østlandsområdet, og hele landet. I tillegg har alle de store kollektivselskapene egne nettsider med informasjon for trafikantene. Nettstedene som presenteres i dette kapittelet er ikke ment å gi en full oversikt over alle nettsteder med veg- og trafikkinformasjon, men mer som eksempler på type informasjon og nettsteder som er tilgjengelig. 3.1 Kategorisering av innhold Det er mange ulike former for informasjon som kan være av interesse for bilister og andre trafikanter. En del kan være nyttig i forbindelse med selve reisen, mens annen informasjon er mer generell. Et eksempel på det siste kan være lover og forskrifter. Under er det beskrevet ulike kategorier som veg- og trafikkinformasjon på Internett kan deles inn i. Det er også vist eksempler på informasjon tilhørende de ulike kategoriene. Følgende inndeling er brukt: Vegtrafikk o Veg- og trafikkmeldinger o Reisetid/Forsinkelse o Vær- og føreforhold o Ruteplanlegging o Vegnettsegenskaper o Andre trafikkrelaterte tjenester Rutegående transport o Trafikkmeldinger o Reisetid/Forsinkelse o Billettkjøp / Takster o Ruteplanleging / Rutetabeller o Generell informasjon og nyheter Til tross for at flere av kategoriene er ganske like, har vi valgt å skille mellom vegtrafikk og rutegående transport. Begrunnelsen for dette er at de pr i dag stort sett presenteres på forskjellige nettsider, og på litt ulike måter.

67 Vegtrafikk Veg- og trafikkmeldinger Flere nettsteder har informasjon om trafikkavviklingen i form av korte meldinger om hendelser som betydning for fremkommelighet og/eller rutevalg for bilistene. Dette kan for eksempel være melding om veier eller kjørefelt som er stengt på grunn av trafikkuhell. I en del tilfeller gis det også informasjon om køsituasjonen som følge av disse hendelsene. Til denne kategorien hører også meldinger om planlagte hendelser, som for eksempel vegarbeid eller nattestengte veier. I tillegg til Statens vegvesen er det i hovedsak ulike media som presenterer denne type informasjon. Kilden til trafikkmeldingene er i de fleste tilfellene enten Statens vegvesens egne vegmeldinger, eller trafikanter som har gitt informasjon til den enkelte trafikkredaksjon, for eksempel P4 eller NRK. Et eksempel på hvordan slike trafikkmeldinger presenteres er vist i figuren under: Figur 3-1 Trafikkmeldinger på NRK sine nettsider Reisetid/Forsinkelse Informasjon om aktuell reisetid på en strekning kan være svært nyttig for trafikantene. Slik dynamisk trafikkinformasjon, er imidlertid lite utbredt i Norge i dag. Dette er langt mer vanlig i andre nordiske og europeiske land, men forventes også å bli mer vanlig her hjemme.

68 64 Pr i dag er sanntidsinformasjon om reisetiden kun tilgjengelig for strekningen mellom Lysaker og Larvik. Denne informasjonen finnes på Statens vegvesen sine sider med vegog trafikkinformasjon. Løsningen er utviklet gjennom forskningsrådsprosjektet DynamIT (Dynamiske Informasjonstjenester for Transportsektoren). Prosjektet inngikk i etatsprosjektet ITS på veg, og har hatt utvikling av verdiøkende informasjonstjenester for transportsektoren som hovedmål DynamIT. Figur 3-2 Dynamisk trafikkinformasjon for E18 Meldinger eller informasjon i denne kategorien er kvantifisert i form av angivelse av reisetid eller forsinkelse, i motsetning til de mer generelle veg- og trafikkmeldingene som er beskrevet i avsnitt. Vær- og føreforhold Meldinger og informasjon om vær- og føreforhold vil i mange tilfeller inngå i kategorien Veg- og trafikkmeldinger, spesielt dersom ugunstige vær- og føreforhold medfører stenging av veger. Det finnes imidlertid noen nettsider som kun har fokus på vær- og føreforhold. Dette gjelder for eksempel Statens vegvesen sine sider for fjelloverganger i Norge.

69 65 Figur 3-3 Veg- og føremeldinger fra Statens vegvesen I denne kategorien har vi også inkludert nettsider som gir varsler om været. Disse kan ha stor nytte for trafikantene, spesielt ved lengre reiser som inkluderer fjelloverganger. Figur 3-4 Værvarsel fra TV2/Storm

70 66 For et par områder, (Vestlandet og Nord-Norge) finnes også klimadata fra Statens vegvesen sine klimastasjoner tilgjengelig på Internett. For noen stasjoner har man i tillegg til vanlig tekst også tilgang til bilder som oppdateres regelmessig. Under er det vist et eksempel på data og bilde som er hentet fra en slik klimastasjon. Data og bilder fra klimastasjonene er blant annet tilgjengelig via VisKart som er omtalt senere. Figur 3-5 Bilde og data fra en av Statens vegvesen sine klimastasjoner (VisKart) I tillegg til varsler og melding om vær finnes det også varsler og målinger av luftkvaliteten i de største byene. Selv om slik informasjon kanskje er av størst interesse for gående og syklister, vil de også kunne ha interesse for bilister. Figur 3-6 Eksempel på informasjon om luftkvalitet (

71 67 Ruteplanlegging Det finnes flere nettsteder som kan hjelpe trafikanten med å finne beste kjørerute i vegnettet. Slike løsninger er blant annet tilgjengelig hos NAF og Gule sider Den mest profilerte er imidlertid Statens vegvesens egen Visveg. Besøkstallet for juni 2004 var 19 millioner treff, noe som viser at tjenesten er veldig etterspurt. (Statens vegvesen 2004). Pr i dag baserer alle disse løsningene seg på statiske data. Det vil si at reisetiden er beregnet ved å bruke fartsgrensene på veglenkene, og ikke tar hensyn til eventuelle forsinkelser i vegnettet. For enkelte av løsningene kan brukeren spesifisere kriterier for rutevalget, og også angi punkter som ruten skal innom på veien. Figur 3-7 Eksempel på ruteplanlegging i Visveg En ny versjon av Visveg er under utvikling. I denne versjonen vil det være mye bedre muligheter for å tilpasse rutevalget etter eget behov ved å angi kriterier for dette. Det er også meningen at den nye utgaven skal kunne bruke dynamisk trafikkinformasjon der dette er tilgjengelig, for å gi bedre estimat på reisetiden. Den skal dessuten være integrert med VegLoggen, som er vegvesenets nye vegmeldingssystem. Dermed kan rutevalget også ta hensyn til sanntidsinformasjon om hendelser i vegnettet. Det er også planlagt en utvidelse av Visveg til også å omfatte rutegående transport. Da vil man kunne bruke Visveg til å beregne beste reiserute enten man ønsker å reise med bil, kollektivtransport, eller kombinasjon av begge. Denne siste utvidelsen er planlagt gjennomført i samarbeid med forskningsrådsprosjektet MultiRIT, som vil bli ferdigstilt i Vegnettsegenskaper Med vegnettsegenskaper menes i denne sammenheng statiske data som fartsgrenser, trafikkvolum, bomstasjoner, fergestrekninger osv. Denne type data ligger i Nasjonal vegdatabank (NVDB). En del av innholdet i NVDB er tilgjengelig for publikum via VisKart (

72 68 Etter hvert er det meningen at flere egenskapsdata skal bli tilgjengelig via VisKart. Dette gjelder blant annet tillatt aksellast, høydebegrensninger og svingerestriksjoner. Disse data vil kunne ha betydning for trafikantens rutevalg, spesielt for tungtrafikken. På VisKart ligger det også informasjon om tunneler med sykkelforbud, som kan være av interesse for syklister. Figur 3-8 Publikums brukergrensesnitt mot NVDB (VisKart) Annen trafikkrelatert informasjon I tillegg til nettsteder som har veg- og trafikkinformasjon finnes det svært mange internettsider med informasjon innenfor ulike tema med relasjon til vegtrafikk som kan være av interesse for bilister og andre trafikanter. I tillegg til en del offentlige etater, herunder selvsagt Statens vegvesen, gjelder dette for eksempel aviser og media, foreninger og forskjellige organisasjoner med tilknytning til bil og trafikk. Flere av disse sidene omhandler spesielle tema som for eksempel o Nyheter relatert til veg og trafikk o Trafikksikkerhet o Lover og forskrifter o Statistikk o Næringstransport o FoU o Turistveger o Annet

73 69 Ofte presenteres denne type informasjon på startsiden for veg- og trafikkinformasjon. Dette gjelder spesielt på nettsider fra for mediebedrifter, som for eksempelet Bergens Tidende, som er vist i figuren under. Figur 3-9 Startside for veg- og trafikkinformasjon fra BT I de neste tre figurene er det vist tre andre eksempler på nettsider med mer generell informasjon. Eksemplene er hentet fra henholdsvis PROSAM, Samferdselsdepartementet og IKT-portal for transport.

74 70 Figur 3-10 PROSAM Figur 3-11 Informasjon om lover og forskrifter fra nettsidene til Samferdselsdepartementet

75 Figur 3-12 IKT-portal fra Transportbedriftenes Landsforening 71

76 72 Turister tilhører en gruppe trafikanter som ofte har et spesielt behov for veg- og trafikkinformasjon. Dette både fordi de som regel er ukjent i det området de skal besøke, samt at de kan ha spesielle ønsker om attraksjoner og severdigheter de ønsker å se nærmere på. Turistenes rutevalg vil derfor ofte kunne avvike betydelig fra for eksempel er arbeidsreise til/fra jobb. Turistene vil også kunne være aktive brukere av internettløsninger i forbindelse med planleggingen av reiser. Dette er sikkert noe av bakgrunnen for at Statens vegvesen sammen med en andre partnere har etablert en egen portal for nasjonale turistveger. Det finnes også en egen utgave av Visveg (Via turistveg) hvor turistvegene fremgår spesielt. Figur 3-13 Nasjonale turistveger presenteres av Statens vegvesen.

77 Rutegående transport Trafikkmeldinger Trafikkmeldinger for rutegående transport presenteres i noen tilfeller sammen med tilsvarende meldinger for vegtrafikk. Dette gjelder imidlertid stort sett kun flyavganger og fjerntogene til NSB. På noen av nettsidene finnes det imidlertid også slike meldinger om planlagte og tilfeldige forsinkelser. Dette gjelder for eksempel for Trafikanten ( men også enkelte kollektivselskap har tilsvarende informasjon tilgjengelig på Internett. Med unntak av Trafikanten omfatter dette i de fleste tilfeller planlagte hendelser, slik som for eksempel omlegging av trase på grunn av vegarbeid og lignende. Figur 3-14 Eksempel på trafikkmeldinger. ( Reisetid/Forsinkelse For rutegående transport finnes det også tilgjengelig sanntidsinformasjon om reisetid og forsinkelser. Et slikt sanntidsinformasjonssystem er under utbygging i Oslo og Akershusregionen, og er etter hvert tilgjengelig for en god del kollektivruter. Tjenesten gir konkret informasjon om ankomsttid til holdeplass. Foruten Internett er tjenesten også tilgjengelig på utvalgte holdeplasser.

78 74 Figur 3-15 Sanntids ruteinformasjon fra Trafikanten Billettkjøp / Takster Flere kollektivselskap tilbyr bestilling og kjøp av billetter via Internett. Det gjelder i første rekke for regionale reiser. Etter hvert blir det mulig å kjøpe mange forskjellige typer kort og billetter, også for lokale kollektivturer. Dette siste tilbudet gjelder spesielt for Stor-Oslo, men tilbys også enkelte andre steder. Figur 3-16 Eksempel på nettbutikk for kjøp av billetter og rabattkort

79 75 De aller fleste kollektivselskap som er tilgjengelig på Internett tilbyr også informasjon om deres takstsystem. Rutetabeller / Ruteplanlegging Rutetabeller er en obligatorisk tjeneste for kollektivselskapene på Internett. Noen tilbyr dette som nedlastbare rutetabeller, mens andre har utviklet mer interaktive løsninger. Blant de mer innovative løsningene er bussorakelet som tilbys av Team-Trafikk i Trondheim. Her kan trafikanten spørre om rutetider på samme måte som om han snakker med en konduktør på bussen. Figur 3-17 Bussorakel med informasjon om rutetabell (Team-Trafikk, Trondheim) Mange kollektivselskap tilbyr nettsteder med hjelp til å planlegge reisen. På portalen (Elektronisk utgave av Rutebok for Norge) finnes den mest komplette oversikten over rutegående transport. Her er rutetabeller samlet for alle kollektivruter i Norge, og tjenesten tilbys som et ruteplanleggingsverktøy der man angir fra og til, samt hvilke transportmidler man ønsker å bruke. Tjenesten er gratis, men ved å abonnere på tjenesten kan man også få tilgang til prisen på de ulike rutealternativene.

80 76 Figur 3-18 Ruteplanlegging ved bruk av Rutebok.no er en annen portal som tilbyr ruteopplysninger på Internett. I motsetning til de andre portalene som har vært omtalt tilbyr ikke Ruteopplysningen egne løsninger, men er mer en samling av linker til andre nettsteder hvor man kan finne ruteopplysninger. Figur 3-19 Ruteopplysningen 177

81 77 Annen kollektivrelatert informasjon For kollektivtrafikk finnes det også ganske mye generell informasjon og nyheter tilgjengelig på Internett. Disse presenteres i hovedsak av kollektivselskapene selv, men også Trafikanten og de andre kollektivportalene presenterer en del nyhetsstoff om kollektivtrafikk. Trafikanten har en egen kolonne på sin forside med linker til nyhetsoppslag om kollektivtrafikk fra andre nettsteder. De fleste av disse nyhetsoppslagene går videre til ulike aviser og media for øvrig. I tillegg til nyhetsstoff presenteres også mer generell informasjon om kollektivsystemet. Dette kan for eksempel være planer, statistikk og beskrivelse av nye tjenester og løsninger. Slik informasjon presenteres både av kollektivportalene og kollektivselskapene selv. Figur 3-20 Eksempel på generell informasjon og nyheter (Oslo Sporveier) Andre trafikantgrupper Andre trafikantgrupper enn bil- og kollektivreisende vil selvsagt også kunne ha stor nytte av informasjon og tjenester som er omtalt over, selv om disse ikke er laget spesielt med henblikk på disse gruppene. Det finnes også en del informasjon tilgjengelig på Internett for disse andre trafikantgruppene, men dette er stort sett generell informasjon med liten vekt på veg- og trafikk. Innhold og omfang synes også å være litt mer tilfeldig. Vi har i forbindelse med beskrivelse av kategorier for vegtrafikk tidligere vist eksempel fra IKT portalen for transport, som er spesielt ment for næringstransport.

82 78 Som et annet eksempel på nettsider for andre trafikantgrupper har vi under tatt med et eksempel på nettside for reisende med taxi. Figur 3-21 Eksempel på nettsider for andre trafikantgrupper (Oslo Taxi) 3.2 Datatyper Veg- og trafikkinformasjon på Internett presenteres på mange ulike måter, fra ren tekst til sanntids video. Det siste er dog foreløpig ikke tilgjengelig i Norge. I det påfølgende er det gitt en kort beskrivelse av ulike datatyper, med enkelte eksempler på disse Tekst Tekst er fremdeles den mest brukte datatypen, selv om kart og bilder tas stadig mer i bruk. Tekst brukes i form av tabeller, statistikk og rapporter. Alle vegmeldinger presenteres dessuten som ren tekst, eventuelt sammen med symboler. Tekst benyttes også ved kommunikasjon med brukerne. For eksempel gjennom dialogbokser eller tilsvarende, der brukeren må spesifisere hva han er på jakt etter. Selv om det i en del av rutevalgsapplikasjonene er mulig å angi start- og målpunkt ved å peke i et kart, er det vanligste å benytte tekst til å angi disse Kart og figurer Fordelen med kart til presentasjon av data og informasjon som kan stedfestes er at det er svært enkelt for publikum å kunne kjenne seg igjen, slik at de lett oppfatter hvilket område eller sted informasjonen gjelder. Kart er brukt i en del sammenhenger i forbindelse med formidling av veg- og trafikkinformasjon. For eksempel er både ruteplanleggeren til Statens vegvesen, Visveg, og publikumsgrensesnittet mot Nasjonal vegdatabank, Viskart, tilgjengelig som kartapplikasjoner. Foruten rene kartillustrasjoner brukes også en del andre figurer til å forklare og illustrere veg og trafikkdata.

83 79 Den eneste nettsiden med dynamisk trafikkinformasjon som pr i dag er tilgjengelig, presenteres også i form av en kartskisse. For rutegående transport er bruk av kart langt mindre i bruk enn for biltrafikk. I den grad det brukes, er dette gjerne i forbindelse med presentasjon av rutetilbudet, og da ofte i form av enkle statiske kartskisser Bilde Ved å vise bilder i tilnærmet sanntid, kan trafikantene selv se hvordan føre- eller trafikkforhold er på et aktuelt sted. Dermed unngår man en verbal beskrivelse som kan oppfattes forskjellig fordi ulike personer har ulike preferanser. Uttrykket stor trafikk vet vi kan oppfattes svært forskjellig fra trafikant til trafikant. Flere nettsider presenterer stillbilder som oppdateres regelmessig. Disse bildene kan være tatt spesielt for å vise trafikksituasjonen, vær- og føreforhold m.m. I enkelte tilfeller benyttes det vanlig webkamera for å vise hvordan det ser ut på stedet akkurat i øyeblikket. Uansett vil alle disse kunne gi veldig nyttig informasjon til trafikantene. Bergens Tidende er et fint eksempel som har tatt i bruk bilder for å vise både trafikk- og værforhold (Figur 3-22). I tillegg har Statens vegvesen også satt opp egne kamera for å formidle aktuell informasjon for utvalgte steder. Det finnes også egen internettportaler med samling av flere webkamera. For eksempel som har samlet over 400 webkamera i Norge. Disse har i utgangspunktet ingen relasjon til vær- og trafikkforhold, men kan likevel gi trafikanter nyttig informasjon Video I tillegg til stillbilder som er omtalt over, vil levende video i sanntid kunne gi ytterligere informasjon til trafikantene, og gjøre det enda enklere for disse å gjøre seg opp en egen oppfatning om situasjonen på stedet. Som et alternativ til live-video kan man tenke seg at videosnutter kan brukes til å forklare begreper som for eksempel liten trafikk og stor trafikk, slik at slike begrep kan oppfattes entydig. Så langt vi har oversikt over finnes det pr i dag ingen nettsider i Norge som viser video av væreller trafikkforhold, men vi vet at flere slike er tilgjengelig internt i vegvesenet. Når det gjelder overføring av video (og bilder) i sanntid bør det kanskje utarbeides noen kontrollrutiner, slik at en unngår overføring ved ulykker og lignende. Dette av hensyn til personvernet.

84 80 Figur 3-22 Eksempel på vær- og trafikkamera (Bergens Tidende) 3.3 Statiske og dynamiske data Flere typer av veg- og trafikkinformasjon kan presenteres med ulik tidsakse og/eller tidsoppløsning. For eksempel kan man gi opplysninger om vær- og trafikkforhold som gjelder i øyeblikket, eller man kan presentere prognoser for hvordan man forventer at disse vil utvikle seg i nærmeste fremtid. Under er det gitt en kort beskrivelse av ulike begrep som er knyttet til veg- og trafikkdata og hvilken tidsperiode disse er knyttet til. Statiske data Statiske data er data som ikke endres, eller som sjelden endres. Egenskapsdata som hastigheter, skilt og holdeplassdata er typiske eksempler på statiske data. I dagens versjon av Visveg brukes statiske data i forbindelse med beregning av rutevalget.

85 81 Dynamiske data Dynamiske data er data som endrer seg med tiden. Slike data kan gjelde for fortid (historiske data), nåtid (sanntid) eller fremtid (prognoser). Historiske data Dersom man har samlet inn data over lengre tid kan man for eksempel lage statistikk over hvordan trafikken forventes å bli på en fredag ettermiddag. Slike historiske data kan være nyttig både for å beskrive hvordan situasjonen er i øyeblikket, ved å sammenlikne med historiske data, men også i forbindelse med prognoser som skal knyttes til ruteplanlegging. Sanntid Registrering eller observasjon av hvordan situasjonen er i øyeblikket. Dette gjelder for eksempel reisetidene som presenteres for E18 i Vestfold, Buskerud og Akershus, som er omtalt tidligere. Prognoser Ved hjelp av ulike metoder kan man på bakgrunn av informasjon man har om nåsituasjonen, og data for tidligere situasjoner, lage prognoser for hvordan situasjonen vil utvikle seg. Dette kan for eksempel gjelde trafikken på hovedveiene inn og ut av sentrum. I en enkel form kan slike prognoser angi om situasjonen ser ut til å bli bedre eller dårligere. 3.4 Oppsummering I Tabell 3.1 er det vist en oversikt over kategorier og datatyper for de ulike typer av nettsteder. Som nevnt tidligere er dette ikke en komplett oversikt over nettsteder med veg- og trafikkinformasjon. Oversikten dekker imidlertid alle typer nettsteder og bør være representativ for hva som finnes av slike data på Internett i dag.

86 Tabell 3.1 Oversikt over et utvalg av nettsteder med veg- og trafikkinformasjon 82 Vegvesen portal Veg- og trafikkinformasjon Visveg VisKart Nasjonale turistveger P4 Trafikksentral NRK Trafikk Bergens Tidende Rutebok.no Trafikanten (Oslo) Ruteopplysningen Oslo Sporveier TIMEkspressen Oslo Taxi Luftkvalitet.info TV2/Storm NILU PROSAM Samferdselsdepartementet AVINOR IKT-portalen for transport Webkameraer i Norge Innhold: Tema og datatype Vegtrafikk Veg- og trafikkmeldinger X X X X Reisetid/Forsinkelse X X Statens vegvesen Media Kollektivtransport Vær, klima og miljø Annet offentlig Vær- og føreforhold X X X X X X X X Annet Ruteplanlegging X X X Vegnettsegenskaper X Annen trafikkrelatert informasjon X X X X X X X X X X X X Rutegående transport Trafikkmeldinger (X) X (X) X X X Reisetid/Forsinkelse X X X Billettkjøp / Takster (X) X X X Ruteplanleging / Rutetabeller X X X X X Annen kollektivrelatert informasjon X X X X X X X X X X X Datatype Tekst X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Kart/Figurer X X X X X X X X Bilder X X X X Video Statiske data X X X X X X X X Sanntid X X X X X Prognoser X X Historiske data X

87 83 4 Interne informasjonskilder Statens vegvesen har flere systemer som inneholder veg- og trafikkinformasjon, men som i dag kun er tilgjengelig internt i etaten. I dette kapittelet vil vi gjennomgå de viktigste av disse systemene, og til slutt kommet med forslag til data som er egnet for å gjøres tilgjengelig for publikum via Internett. I løpet av det siste året har vegvesenet innført flere nye systemer for veg- og trafikkdata. Blant disse er Nasjonal vegdatabank (NVDB) som har erstattet Vegdatabanken (VDB) og VegLoggen som har erstattet MERKUR og EVITA. I tillegg er det startet et arbeid med utvikling av Felles System for Dynamiske Data (FSDD). Vi har konsentrert vår gjennomgang til disse systemene, samt en del av de hjelpemidlene som er tilgjengelig for vegtrafikksentralene (VTS). Når det gjelder systemene for VTS er dette i hovedsak basert på samtaler med personer ved VTS i Trondheim. Omtalen en de ulike systemene gir ikke en fullstendig oversikt over muligheten og data som ligger i disse, men er ment å gi en generell oversikt. Det er gitt kommentarer til hvilke av disse som kan være til nytte for publikum dersom de gjøres tilgjengelig på Internett. 4.1 NVDB Nasjonal vegdatabank åpnet i april i år, og erstattet da den gamle Vegdatabanken. NVDB er en veg- og trafikkdatabase som inneholder en mengde fagdata om vegnettet. Systemet er laget for å styre, planlegge, drifte, vedlikeholde og utvikle det offentlige vegnettet. NVDB består av en rekke standardverktøy for å redigere, presentere og analysere data fra databasen. To av disse er VisVeg og VisKart som er tilgjengelig via Internett, og er omtalt tidligere i rapporten. Det finnes to utgaver av VisKart. En som er åpen for publikum, og en for autoriserte brukere. Pr i dag er det et noe begrenset utvalg av data som er tilgjengelig for publikum gjennom VisKart. I presentasjoner og omtaler av NVDB er det imidlertid angitt at flere datatyper vil bli tilgjengelig etter hvert. Figur 4-1 Standardverktøy i NVDB

88 84 Av data som vil være av interesse og nytte, men som pr. i dag ikke er tilgjengelig for publikum kan vi spesielt nevne tillatt aksellast, høydebegrensninger og svingerestriksjoner. I tillegg vil data fra tellepunkt være av interesse for enkelte. I dag er trafikkmengder tilgjengelig, men da kun som fargekoder på veien. I et av de andre verktøyene i NVDB, VisBilde, kan autoriserte brukere få tilgang til bilder av vegen for hver 20 meter i begge retninger. Disse bildene vil kanskje ikke være av så stor nytte for vanlige trafikanter, men vil kunne være av interesse for enkelte i en del tilfeller. Nylig er det etablert en tjeneste på Internett (Virtual Travels, som bruker disse bildene for en begrenset vegstrekning (140km) i Tingvoll kommune. Tjenesten gjør det mulig å gjøre en virtuell biltur ved at bildene spilles av fortløpende. Denne tjenesten er et eksempel på hvordan disse data kan anvendes dersom de gjøres tilgjengelig. Figur 4-2 Virtual Travels lar deg kjøre en virtuell biltur ved å spille av stillbilder fra NVDB 4.2 NorTraf NorTraf har erstattet den gamle trafikkdatabanken, og brukes ved innsamling og bearbeiding av trafikkdata. NorTraf benyttes også til beregning av luft- og støyforurensning. NorTraf benyttes både av Statens vegvesen og kommunene, men er ikke tilgjengelig for publikum. Selv om noen trafikktall er tilgjengelig i VisKart er informasjon i NorTraf i liten grad tilgjengelig for publikum i bearbeidet form gjennom andre applikasjoner eller systemer. Det finnes generelt lite trafikktall tilgjengelig på Internett i dag. Det ligger svært store mengder data tilgjengelig i NorTraf, og mye av dette vil ikke være av nytte eller interesse for vanlige trafikanter. En del gjennomsnittstall, både når det gjelder trafikkvolum og hastighet vil imidlertid kunne være til stor nytte. Både ÅDT-tall og timetrafikk vil i den sammenheng være av interesse.

89 85 Det burde være mulig å få trafikktall fra nivå 1 punkt ut på Internett i tilnærmet sanntid. For eksempel slik at trafikantene kan følge trafikkutviklingen i de enkelte tellesnitt i form av både gjennomsnittsvolum og gjennomsnittsfart. I første omgang kanskje med en tidsoppløsning på en time, men gjerne en enda finere oppløsning der dette er mulig. I en enkel form kan disse presenteres som punktdata. Det finnes imidlertid metodikk for å gjøre om punktdata til strekningsdata, noe som vil være av større nytte for trafikantene. Spesielt der hvor det ikke er for lang avstand mellom tellesnittene vil dette kunne gi relativt pålitelige strekningsdata. Slike data kan gjerne også presenteres sammen med historiske data, slik at trafikanten selv kan sammenligne situasjonen i øyeblikket med det som er normal situasjonen. Figur 4-3 Skjermdump fra NorTraf 4.3 VegLoggen VegLoggen er et helt nytt system i vegvesenet for å registrere og distribuere vegmeldinger og hendelser i vegnettet. Systemet erstatter begge de gamle systemene EVITA og MERKUR. En vesentlig forbedring fra de gamle systemene er at VegLoggen er kartbasert og at den vil lagre historiske data. Dessuten er det i VegLoggen mulig å registrere planlagte hendelser (for eksempel stengte veger pga vegarbeid), noe som ikke var mulig i EVITA.

90 86 VegLoggen vil bli tilgjengelig for publikum via Internett, men er ikke det pr i dag. Operatørene av systemet har mulighet til å angi hvilke meldinger som skal distribueres på Internett. Det er kun meldinger som omfatter kolonnekjøring, vegarbeid, stengte veier og føreforhold som vil bli distribuert på Internett. VegLoggen vil bli integrert med NVDB, og ny versjon av VisVeg vil ta hensyn til hendelser ved beregning av rutevalg. I og med at webløsningen pr dato ikke er tilgjengelig for publikum er det vanskelig å si om det er data i VegLoggen som kan være av interesse, men som ikke vil bli distribuert. I utgangspunktet ser det ut til at all nyttig informasjon for publikum vil bli distribuert på en brukervennlig måte. Figur 4-4 Skjermdump fra VegLoggen 4.4 VTS / Vegveven Via vegvesenets intranett har ansatte i vegvesenet tilgang til en god del nettsider med veg- og trafikkinformasjon. Mye av dette er samlet og laget med tanke på operatørene ved de ulike vegtrafikksentralene. Dette gjelder spesielt trafikkdata (volum og hastighet) samt en del klimadata og værprognoser. En del eksempler på slik informasjon er vist i Figur 4-5, Figur 4-6 og Figur 4-7. Alle disse data vil ha interesse og nytte for publikum dersom de blir distribuert på Internett. Eventuelt i et litt mer publikumsvennlig format for de to siste eksemplene.

91 87 Når det gjelder klimadata og værprognoser er mye av dette produkter og tjenester som vegvesenet selv abonnerer på, blant annet fra Meteorologisk institutt, og disse kan derfor ikke uten videre distribueres eksternt. I tillegg til de omtalte data har vegtrafikksentralene tilgang til en rekke kamera med både video og stillbilder. Enkelte av kameraene med stillbilder er tilgjengelig på Internett. Langt flere burde vært gjort tilgjengelig, da disse vil ha stor nytte for trafikantene. Videobilder er, etter det vi har klart bringe på det rene, kun tilgjengelig via Intranett. Disse kan imidlertid også ha være svært nyttige for trafikantene. Figur 4-8 viser et eksempel på videobilder fra en klimastasjon fra E6 ved Fåberg. Figur 4-5 Eksempel på kart som viser tellepunkt med visning av hastighet Figur 4-6 Eksempel på trafikkdata med historikk (Rv4 Slattum)

92 88 Figur 4-7 Eksempel tellepunkt med trafikkdata fordelt på kjørefelt (E18 Festningtunnelen) Figur 4-8 Eksempel på videobilde fra klimastasjon (E6 Fåberg)