Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Vedtatt i Kommunestyret , K-sak 93/12

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Vedtatt i Kommunestyret , K-sak 93/12 åpenhet trygghet mangfold

2 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Innholdsfortegnelse side 1. Organisering av planarbeidet Organisering 1.2 Framdriftsplan 1.3 Utviklingstrekk i kommunen, befolkningsstatistikk, tabell 1 og 2 2 Vurdering av forrige plan Fra politisk behandling av forrige plan Vurdering av gjennomføring av politisk vedtak av forrige plan 2.2 Kommunens idretts- og friluftspolitikk tabell Hensikten med planen Hvorfor kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet? 3.2 Planens status i forhold til andre planer i kommunen 3.3 Definisjoner og begrepsavklaringer 3.4 Overordnede mål og føringer 4. Kommunale mål og føringer for utbyggining av idrettsanlegg Stange kommunes mål 4.2 Planens delmål ved anleggsutbygging 4.3 Økonomiske virkemidler ved anleggsutbygging 5. Friluftsliv Nasjonale mål 5.2 Kommunens rolle og utfordringer Allemannsretten Attraktive arealer Kommunen skal stimulere til friluftsliv Jakt, fangst og fiske 6 Folkehelse kommunens rolle og utfordringer Samhandlingsreformen og Folkehelseloven 6.2 Kommunens ansvar 6.3 Stange kommunes folkehelseprofil 6.4 Kommunal frisklivssentral 6.5 Økonomi er en utfordring figur 1 7 Medlemstall og anleggsbruk Medlemstall i idretts, friluftsorganisasjoner og skytterlag 7.2 Anleggsbruk figur 2 og Utfordringer med dagens spillemiddelordning 7.4 Behov, ønsker og planer for nye anlegg og rehabilitering Vedlegg: Oversikt og kart over eksisterende idrettsanlegg 21 Framsidebildet er fra Undringsstasjonen, klasserommet og naturstien på Nordsveodden. Foto: Johnny Rognlien 2

3 1 Organisering av planarbeidet 1.1 Organisering: Styringsgruppe for planarbeidet er Driftsutvalget. Arbeidsgruppe: Kultursjef og leder for arbeidsgruppa Kommunefysioterapaut, Helse og rehabliltering Virksomhetsleder Barnehager Skolefaglig rådgiver Miljøvernsjef, planavdelinga Kommunegartner, Kommunalteknikk Representant fra Stange Idrettsråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Representant fra HHT, Stange krets, leder Sekretær planarbeidet, førstekonsulent, Kultur og fritid Morten Midtlien Bente Mostuen Knut Bryhni Kristin Schjetne Leif Skar Johnny Rognlien Anne Haugen Mikkelsen Hans Tynnerstedt Aud Nordstad Else Bjørke Informasjon om planarbeidet, og deltakelse i planprosessen fra: -alle idretts- og frifuftsorganisasjoner, samt FAUèr -informasjon om planarbeidet i - Barn og unges kommunestyre - Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Eldrerådet Plandokumentet bygger på Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vedtatt februar 2006 og årlig rullering av handlingsprogrammet, senest desember 2011, årlig innspill fra Stange Idrettsråd, veileder fra Kulturdepartementet 1, Kommunedelplan for folkehelse, vedtatt januar 2009, Strategisk skoleplan, vedtatt mars 2010, Strategisk barnehageplan, vedtatt september 2010, Plan for fysisk aktivitet i Hedmark, vedtatt i fylkestinget mars 2009 Trafikksikkerhetsplan vedtatt august 2007, samt vår kjennskap til temaet. Stange kommunes visjon Vekstkommunen der jord og himmel møtes 1 Veileder: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet Kulturdepartementet, 2007, V

4 1.2. Framdriftsplan Rullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet behandles etter Plan og bygningslovens om oppstart av kommuneplan og utarbeiding av planprogram. Framdriftsplan: vinter 10/ Planprogram vedtatt i Driftsutvalget møte i arbeidsgruppa Informasjon om planarbeidet i Barn og unges kommunestyre, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet Jan Dialogmøte - Lokal kulturkonferanse med Idrettsrådet og med idrettslag og frifuftsorganisasjoner, FAUèr m.fl Nytt utkast til planprogram legges fram for Driftsutvalget til orientering møte i arbeidsgruppa Offentlig høring 6 uker, med høringsfrist: møte i arbeidsgruppa Utkast til plan, behandling i Driftsutvalget Offentlig høring seks uker, med høringsfrist møte i arbeidsgruppa Søknadsfrist for nye spillemiddelsøknader, NY FRIST gangs behandling i Driftsutvalget Sluttbehandling i Kommunestyret *møtet i Driftsutvalget og ble avlyst. Det forskyver framdriftsplanen. menneskets utvikling 2 Planarbeidet ble stoppet våren 2011, med den begrunnelse at det var kommunevalg i september, og at sittende kommunestyre ikke skulle gjøre vedtak som forpliktet det nye kommunestyret. 4

5 1.3 Utviklingstrekk i kommunen Tabell 1. Befolkningsutvikling i Stange 1998 til 2004 til 2011 Skolekretser: Arstad Ottestad Hoberg ungdomskolekrets 35% 36% 38% Stange Stange Tangen ungdomskolekrets Stenby % 30% 29% Breidablikk Solvin Vallset Åsbygda Stange Romedal ungdomskolekrets % % % kommune Kilde: SSB Tabell 1 viser befolkningsutviklingen i Stange kommune fra 1998 til 2004 og til , pr. barneskolekrets og ungdomsskolekrets i antall og prosent. Folketallet er jamt stigende, det har steget 9,2 % i denne 13-års perioden og øker mest i Ottestad. Tabell 2 Aldersammensetting i Stange kommune fra 1998 til 2004 til år 6-12 år år år år 80 år+ I alt Kilde: SSB Tabell 2 viser utviklingen i alderssammensettingen i Stange kommune fra 1998 til 2004 og til Vi ser at det har blitt færre førskolebarn (0-5 år), barneskolebarn (6-12 år) og pensjonister (67-79 år), mens antall ungdomsskoleelever (13-15 år), voksne (16-66 år) og gamle (80 år og eldre) har økt. 5

6 2. Vurdering av forrige plan Fra politisk behandling av forrige plan Vedtak: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet fra 22. februar Stange kommunestyre slutter seg til komiteens forslag om å øke den kommunale overføringen til anleggsutbygging til kr pr. år fra og med Det arbeides videre med sikte på realisering av et Åpen hall- prosjekt i Stangehallen fra Stange kommunestyre ønsker at kommunen skal søke om status som FYSAKkommune fra og med Stange kommunestyre ber om at virksomhetene rapporterer om planens gjennomføring og oppfølging i kommunens årsmeldinger. Kultur og fritid er ansvarlig for samordning av disse rapportene. 5. Det arbeides videre med kommunestyrets vedtak under budsjettbehandlingen og økonomiplanen om å realisere en framtidig idrettshall i Ottestadområdet Vurdering av gjennomføring av politisk vedtak av forrige plan Status av ovenstående fem punkter våren 2012: punkt 1 Summen som har blitt satt av i budsjettet til kommunal andel av anleggsutbygging har økt med kr i året, som er litt i underkant av prisstigning ellers. I 2010 var det satt av til dette. (se tabell 5, andre kolonne) Punkt 2 Kommer igjen som tiltak i Kommunedelplan for folkehelse, kostnadsberegnet til ca. kr årlig, men har ikke blitt prioritert ved budsjettbehandlinger. Står som udekket behov. Punkt 3 Stange kommune er Partnerskapskommuner for Folkehelsearbeid i Hedmark, og het FYSAK-kommune de første årene. Fysisk aktivitet, psykisk helse og universell utforming er våre fokusområder. Punkt 4 Se årsmeldinger Punkt 5 Idrettshall i Ottestad har vært i fokus hele perioden. Hallen er kostnadsberegnet til 48 millioner, med byggestart høsten 2012 ifølge kommunens økonomiplan. Stange kommunes hovedmål: Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for utvikling - i arbeid og fritid Et delmål i kommuneplanen for Stange: Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår 6

7 2.2 Anleggsutbygging i perioden Søknader om spillemidler for utbygging av ordinære idrettsanlegg Tabell 3: Søknader om spillemidler for utbygging av ordinære idrettsanlegg Nr Tiltak Ansvarlig utbygger Byggestart Kostnad Finansiering spillemidler Finansiering kommunen 1. Temmen skytebane, rehabilitering Stange Jeger og Fisk Skytehall, Brynitjennet Stange og Romedal skytterlag Bjørkholsbakken,miniatyrskytebane rehabilitering Stange sportsskyttere Skianlegg, garasje Åsbygda IL O-kart, Bergsjøen Hamar o-klubb Kunstgras 7-erbane Stange Sportsklubb Kunstgras 7-erbane Vallset IL Kunstgras 7-erbane Tangen IL Kunstgrasbane, ny hovedbane, Stange Stange Sportsklubb Kunstgras, teningsfelt v/ Ottestadbana Ottestad IL Kunstgras, Ottestadbana Ottestad IL Orient.-kart, Brynsåsen sør OL. Vallset/ Stange Grasbana, rehabilitering Ilseng Il SUM Vedtatt i kommunestyret , K-sak 96/ Søknader om spillemidler for utbygging av nærmiljøanlegg Tabell 4: Søknader om spillemidler for utbygging av nærmiljøanlegg Finansiering spillemidler Finansiering kommunen Nr Tiltak Ansvarlig utbygger Byggestart Kostnad 1. Stange kommune, Hinderløype Stange skole Ballbinge Åsbygda Il Ballbinge Arstad skole Skileikanlegg, del 2 Åsbygda Il Skateanlegg Åsbygda Il SUM Vedtatt i kommunestyret , K-sak 96/11 Bildet er fra sittegruppa på Nordsveodden, etter kreativ skogsrydding. Foto: Johnny Rognlien 7

8 2.2.3 Fordeling kommunale tilskudd til utbygging av anlegg, perioden Tabell 5: Fordeling kommunale tilskudd til utbygging av anlegg, perioden Disponibelt Prioriteringer Kommunalt År beløp tilskudd: Stange sportsskyttere: Rehabilitering skyteanlegg Tangen IL: 7-erbane Tangen skytterlag: Rehabilitering skyteanlegg Stange SK: Ballbinge, nærmiljøanlegg Ottestad IL: Rehabilitering klubbhus kr kr kr kr kr Ottestad IL: Rehabilitering av klubbhus Stange SK: Ballbinge, nærmiljøanlegg Stange SK: Multianlegg, nærmiljøanlegg kr kr kr Ottestad IL: Rehabilitering klubbhus Stange SK: Multianlegg (lys), nærmiljøanlegg Stange kommune: Ballbinge Hoberg skole, nærmiljøanlegg kr kr kr * Ottestad IL: Rehabilitering klubbhus Stange og Romedal Skytterlag, rehabilitering Ilseng Il, ballbinge på Ilsengbanen Vallset Il. Ballbinge, nærmiljøanlegg kr kr kr kr Stange kommune: Ballbinge Hoberg skole, nærmiljøanlegg Stange kr kommune: Ballbinge Breidablikk skole, nærmiljøanlegg kr Ilseng IL: Fotballanlegg med kunstgras (ballbinge) Stange kommune ballbinge Breidablikk skole, nærmiljøanlegg Ottestad Turstier, nærmiljøanlegg Ilseng IL: Klubbhus, rehabilitering kr kr kr kr * Ilseng IL: Klubbhus, rehabilitering (rehabilitert i 2008) kr Romedal og Vallset JFF: Rehabilitering skytteranlegg Lisetra (2006) kr Åsbygda IL: Ballbinge nærmiljøanlegg (bygget 2011) kr Ilseng IL: 7-erbane (bygget 2007) kr Ilseng IL: Garasje og bod (bygget 2007) kr Arstad skole, Ballbinge nærmiljøanlegg (bygges 2012) kr Ilseng IL: Garasje og bod Stange JFF: Rehabilitering anlegg Sandvika Vel, rehabilitering av skøytebane Åsbygda IL, Skileikanlegg, del 2 - nærmiljøanlegg kr kr kr kr Stange JFF: Rehabilitering anlegg Stange og Romedal skytterlag, skytehall, Brynitjernet Åsbygda IL, Skileikanlegg, del 2 - nærmiljøanlegg Åsbygda IL, skateanlegg, nærmiljøanlegg kr kr kr kr Stange og Romedal skytterlag, skytehall, Brynitjernet Lierberget hoppanlegg Åsbygda IL, skateanlegg, nærmiljøanlegg kr kr kr *Det ble avsatt kr. 1 mill. i 2009 og kr i 2011 til byggetilskudd idrettsanlegg fra kommunens overskudd året før. Til sammen kr i kommunalt tilskudd på ti år, à jour pr , K-sak 96/11. I tillegg har Stange kommune i denne perioden bygd ny svømmehall til 35 mill. (inkl. 8 mill i spillemidler), gitt tilskudd 3,2 mill. til kunstgrasbane på HIAS, bygd nytt skateanlegg i betong, nye uteområder på Arstad og Stange skoler, to nærmiljøanlegg ved Åkershagan, samt gjort vedtak om kr 5,4 mill. til Grønt Gras-prosjektet og Idrettshall i Ottestad til kr 48 mill. med planlagt byggestart høsten I F-sak 12/10, den , gis det i tilsagn om følgende tilskudd: Lierberget hoppanlegg: til sammen kr (gjenstår kr etter 2015) Stange og Romedal skytterlag, Skytehall, til sammen kr (gjenstår kr ) Det er et stort etterslep på utbetaling av kommunal andel. Dette vil ofte bety økte renteutgifter for utbygger. Mange av investeringene er dugnadsbasert. Det frivillige Stange tilfører lokalsamfunnet betydelige resurser i form av nye og moderne anlegg. Stange kommune har i perioden mottatt kr i spillemidler til anlegg i Stange 8

9 3 Hensikten med planen 3.1 Hvorfor kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet? Denne planen avløser tidligere Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt i kommunestyret , K-sak 14/06. Planen skal bidra til å: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett, friluftsliv og annen fysisk aktivitet. Vedtatt Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en forutsetning for tildeling av spillemidler. Klargjøre mulighetene for finansiering av utbyggingskostnader. Avklare kommunens, andre institusjoners og organisasjoners oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Avklare kommunens og andre aktørers ansvar for tilrettelegging for fysisk aktivitet. 3.2 Planens status i forhold til andre planer i kommunen Planen er en tematisk kommunedelplan, dvs. at de forhold som omtales i planen, må innarbeides i kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del. Arealbruk innarbeides i arealdelen i kommuneplanen og delplanens handlingsprogram i økonomiplanen. I tillegg må arealbruken innarbeides i regulerings- og bebyggelsesplaner der slike finnes. Et satsingsområde i kommunedelplan for Folkehelse er: Fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO. Et annet er Fysisk aktivitet for flere. Et annet fokusområde, som kommer fram i kommunens trafikksikkerhetsplan, er trygge skoleveger. Lisa gikk til skolen. Bildene viser Skute med klatrevegg og armgang Gravika, Tangen, ulike årstider. Foto Johnny Rognlien 9

10 3.3 Definisjoner og begrepsavklaringer (Definisjonene er hentet fra Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, veileder, s. 12f) Idrett, mosjon og friluftsliv Idrett: Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv: Miljødepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Folkehelse: Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Fra Helse- og omsorgsdepartementet Ulike anleggstyper Ordinære idrettsanlegg vil si anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Rehabilitering av anlegg er istandsetting av anlegg som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig i tilknytting til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes bare utendørsanlegg. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg er nærmiljøanlegg med godkjent kostnad på minimum kr og utbygget kan motta inntil 50% det anlegget koster, inntil kr Det er ingen søknadsfrist og ikke krav om at slike enkle anlegg skal være prioritert i denne Kommunedelplanen, for å få tildelt spillemidler. Friluftsområder og friområder er en fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelig for allmennhetens frie ferdsel. Tegninga viser Nordsveodden med badebrygge, flytebrygge og rasteplass. 10

11 3.4 Overordnede mål og føringer Nasjonale føringer for statlig idrettspolitikk Generelt Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer (RPR), rundskriv og bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Det er et overordnet mål i forbindelse med fysisk tilrettelegging av anlegg for idrett og friluftsliv at alle grupper i befolkningen får gode muligheter til fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder friluftsliv, mosjonsidrett og konkurranseidrett Sentrale planer og meldinger Statlig idrettspolitikk Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. I Stortingsmelding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring er det fremhevet at staten gjennom sin idrettspolitikk bør ha et særlig ansvar for gruppene barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) og at dette er de viktigste målgruppene. Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet er en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom fysisk aktivitet. Handlingsplanen er utformet av åtte departementer. Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser (St. meld 16, Resept for et sunnere Norge). Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Hedmark fylkeskommune vedtok mars 2009 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Planen har fem satsingsområder: Fysisk aktivitet i forhold til - 1. partnerskap for folkehelse 2. idrett 3. friluftsliv 4. skole 5. idrett og friluftsliv Under hvert av punktene er det lagt opp en strategi, foreslått en del tiltak og gitt noen råd til kommunene. Disse rådene er tatt hensyn til i utarbeidelsen av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Stange kommune. Statlig friluftslivspolitikk, se del 5, side om Friluftsliv. 11

12 4. Kommunale mål og føringer for utbyggining av idrettsanlegg 4.1 Stange kommunes mål Stange kommunes primære mål er å sikre befolkningen en variert mulighet for sunn fysisk utfoldelse i anlegg tilpasset de aktiviteter som etterspørres. Kommunen vil også legge vekt på idrettsanleggenes betydning enkeltvis og samlet i profileringen av kommunen i næringslivssammenheng, som bokommune og som reiselivsmål. 4.2 Planens delmål ved anleggsutbygging Det må skaffes tilstrekkelig med arealer for formålet, basert på reelle, dokumenterte behov. Utbygging av nærmiljøanlegg og lekeplasser i nye boligområder gis høy prioritet, jmf. Retningslinjer i Kommuneplanens arealdel. Ved bygging av nye anlegg og rehabilitering av eldre anlegg, må prinsippet om universell utforming følges. Dette er et krav for å få spillemidler. 4.3 Økonomiske virkemidler ved anleggsutbygging Stange kommune yter fortsatt kommunale tilskudd til utbygging av anlegg i regi av idrettslag og andre organisasjoner. Det kommunale tilskuddet til utbygging av idrettsanlegg/ nærmiljøanlegg er på inntil 33% av kostnaden til idrettsanlegg og inntil 50% til nærmiljøanlegg men ikke høyere beløp enn det som blir utbetalt i spillemidler til anlegget. Stange kommune vil ikke gjøre vedtak om kommunalt tilskudd utover 3 millioner til sammen i et femårsperspektiv. Dette tilsvarer kr i året i tillegg til det året vedtaket blir gjort. Søknader med lavere prioritet vil ikke bli godkjent med kommunal finansiering. Søknader som ikke forutsetter kommunalt byggetilskudd vil likevel kunne prioriteres. Prosjekter som alene søker om kommunalt tilskudd over kr (som er maks tilskuddsbeløp fra spillemiddelordningen, der ikke annet er bestemt) skal kvalitetssikres utover vanlig idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Stange kommune har et særlig ansvar for å ta vare på eldre anlegg. Den kommunale potten på kr for 2013 fordeles etter følgende prinsipp: kr til nærmiljøanlegg, resten fordeles likt på følgende møte: kr til rehabilitering kr til nye idrettsanlegg Dersom det ikke er søkere innen en av kategoriene, fordeles midlene likt på de to andre kategoriene. 12

13 5. Friluftsliv 5.1 Nasjonale mål Nasjonale mål for friluftslivet framgår bl.a. av St.meld.nr.39 ( ) Friluftsliv (Friluftslivsmeldingen) og av St. meld. nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Målene er formulert som ett strategisk overordnet mål og fire resultatmål. Strategisk mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. 5.2 Kommunens rolle og utfordringer Kommunens ansvar er særlig knyttet til oppgaver innenfor å ivareta allemannsretten og å sikre attraktive arealer. Kommunen bør imidlertid også ta ansvar sammen med lokale organisasjoner for å stimulere til friluftsliv. Utfordringene i arbeidet med friluftsliv er i første rekke knyttet til å opprettholde friluftsliv som viktig del av Norges kulturarv som aktivitet for glede, livskvalitet og god helse for befolkningen og som grunnlag for å skape forståelse for å ta vare på naturen. I arbeidet med å opprettholde friluftslivet - er det viktig og legge vekt på å stimulere til et helsefremmende og miljøvennlig friluftsliv der friluftslivsaktivitetene i minst mulig grad kommer i konflikt med hverandre eller med hensynet til biologisk mangfold og ivaretakelse av vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyreliv i sårbare områder Allemannsretten 22 i Lov om friluftslivet slår fast at alle friluftslivsorganer, herunder kommunen har et generelt ansvar for å fremme allmennhetens friluftslivsinteresser. Kommunens sentrale oppgave blir å ivareta allemannsretten og friluftslivet i kommunens arealplanlegging. Kommunen har mulighet til å fastsette atferdsregler på mye brukte områder ( 15). Med hjemmel i friluftslivlovens 40 kan kommunen stanse arbeidet med ulovlige stengsler, eller fjerne allerede oppsatte ulovlige stengsler. Om nødvendig kan de be om assistanse fra politiet ved brudd på friluftslivlovens 39. Kommunen har et ansvar for at kommunens befolkning får kjennskap til allemannsretten. 13

14 5.2.2 Attraktive arealer Kommunen skal ivareta attraktive arealer for friluftsliv i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven håndter motorferdselloven ta en aktiv rolle i forhold til å sikre områder til friluftsliv, jfr. tema økonomiske virkemidler (se under). Dette vil særlig være aktuelt for by- og tettstedsnære områder. Kommunen skal tilrettelegge for friluftsliv Ved å legge til rette for, bidra til eller i egen regi opparbeide turveier og grøntområder i nærmiljøet, skiløyper, fiskeplasser, merkede stier osv. og at befolkningen er kjent med tilbudene som finnes bidra til etablering av nye gang og sykkelveger i samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner i kommunen som turlag, jeger- og fiskerforening, idrettslag m.fl. på en naturvennlig måte og at universell utforming vektlegges Utfordringer Frilustsmeldinga peker på fire arealkategorier som særlig viktige i forhold til å ivareta attraktive arealer for friluftsliv. grønnstrukturen - i alle kommuner med tettsteder som vokser blir grøntstrukturen kartlagt og verdivurdert innen utgangen av 2006 markaområder - at alle kommuner med tettstednære markaområder har markagrense og en plan for forvaltning av marka innen 2006 strandsone (særlig sjø, men også vann og vassdrag) store, urørte naturområder Tiltak Håndheve motorferdselloven Gjøre turtilbud kjent for befolkningen ved god hjemmesideinformasjon Tilrettelegge for friluftsliv i samarbeide med frivillige organisasjoner og grunneiere Lage en oversikt over friluftsområder og anlegg som har universell utforming eller god tilgjengelighet. Oversikten gjøres kjent bl.a. på kommunens hjemmeside Kommunen skal stimulere til friluftsliv Å stimulere befolkningen til å utøve friluftsliv har tradisjonelt vært en oppgave for de frivillige organisasjonene eks Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO og Friluftsrådenes landsforbund, FL. Som følge av generelt økende inaktivitet og økende grad av mistrivsel/psykiske lidelser i befolkningen er det imidlertid i økende grad nødvendig at også kommunene og da særlig helsetjenesten tar ansvar for å stimulere til friluftsliv. Undersøkelser viser at natur og friluftsliv har positive effekter både på fysisk og psykisk helse. Friluftsliv er en lavterskelaktivitet (lite utstyrskrevende og lite økonomisk krevende) som kan og bør være et viktig element i en helsefremmende livsstil. Ikke bare fritiden, men også arbeidsplasser, skoler og barnehager er sentrale arenaer i denne sammenheng. Utfordringer Utfordringene knyttet til å stimulere befolkningen til friluftsliv har nær sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen som i økende grad gir oss mulighet til å leve et fysisk inaktivt liv med liten kontakt med naturen. Denne utviklingen gjør at behovet for 14

15 å stimulere til friluftsliv i større grad enn tidligere må ses i et helseperspektiv, at behovet kan bli større på sikt og at det bør legges hovedvekt på tiltak rettet mot barn og unge for å motvirke denne utviklingen. Dette må også ses i sammenheng med at barn, i enda større grad enn voksne har behov for allsidig bevegelse. Tiltak Kommunene bør arbeidet tett med lokale organisasjoner for å stimulere til friluftsliv for å sikre at organiserte aktiviteter, kurs/utvikling av ferdigheter, informasjon m.m. inngår i en helhetlig satsing. Arbeidet bør inkludere flere ulike typer tiltak. Tilretteleggingstiltak og temaet attraktive arealer bør ses i sammenheng med dette arbeidet. Informasjon av aktuelt lovverk, turmuligheter og stoff som kan stimulere til økt fysisk aktivitet og naturopplevelser på kommunens hjemmeside: egen friluftsside. Naturlos, turposter, oppturer (for alle 8.klassinger) og oppdaterte friluftskart er viktige stikkord i denne sammenhengen. Tilrettelegge for friluftsliv i samarbeide med frivillige organisasjoner og grunneiere. Barn og unge i Stange kommune skal gjennom barnehage og skole, jevnlig og systematisk, få delta og medvirke i kvalitativt gode friluftskvaliteter Jakt, fangst og fiske Ved endring av viltloven 30. juni 2000 ble kommunenes ansvar og rolle i viltforvaltningen betydelig styrket. Kommunen skal også arbeide for en fornuftig ressursforvaltning og for allmennhetens adgang. Det er derfor i kommunens interesse at utmarksarealene organiseres på en hensiktsmessig måte. Tiltak Beholde vilt og innlandsfiskenemnda slik det er i dag Arbeide for å beholde/utvikle grunneierorganiseringen. Sikre en god oversikt over de vilt og fiskeressurser som det i dag høstes av. Håndheve viltlovens og laks og innlandsfiskelovens bestemmelser Arbeide for bærekraftig bruk av vilt og fiskeressursene Foto: Bildet: Ottetsadstien mellom Mjøslivegen og Nordsveodden. Johnny Rognlien 15

16 6. Folkehelse i Stange 6.1 Samhandlingsreformen 3 og Folkehelseloven Som en del av samhandlingsreformen, vedtok Stortinget Lov om Folkehelsearbeid, gjeldende fra Lovens formål er å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 6.2 Kommunens ansvar Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Dette skjer først og fremst gjennom planlegging på ulike områder, som for eksempel trygge skoleveger gjennom Trafikksikkerhetsplanen utforming av boligområder gjennom reguleringsplaner og ved tilrettelegging for utbygging av anlegg til idrett og fysisk aktivitet, som er omtalt ellers i denne planen. Økt bevissthet om barn og unges forhold til mat og drikke ved å tilrettelegge/ stimulere skolens kantiner til sunn og sukkerfri mat og drikke. I Kommunedelplan for folkehelse ( ) er det beskrevet tre satsingsområder: Utjevne sosial ulikhet bedre psykisk helse blant barn og unge fysisk aktivitet for de som trenger det mest 6.3 Stange kommunes folkehelseprofil 4 Folkehelseprofilen viser en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Utdrag fra Stange kommunes Folkehelseprofilen omhandler befolkningssammensettingen, levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom. Det er verdt å merke seg følgende registreringer for Stange kommune: en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultat mhp E. coli, i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være lavere enn ellers i landet. Kan skyldes manglende rapportering andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet for øvrig færre fullfører videregående skole enn det som er vanlig i landet for øvrig. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). 3 Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Helse og omsorgsdepartementet 4 Fra Folkehelseinstituttet. 16

17 6.4 Kommunal frisklivssentral Fysisk aktivitet er, sammen med kosthold og røyking, en av de avgjørende faktorene for god helse. 15-åringer er i dag mindre aktive enn 70-åringer, og bare 20 % av befolkningen fyller helsemyndighetenes anbefaling om minst 30 minutter daglig aktivitet for voksne, 1 time for barn. Å endre levevaner kan være en krevende prosess, men å delta i et fellesskap kan være inspirerende. Mange som er fysisk inaktive, vil ikke uten videre oppsøke idrettslag eller friluftsaktiviteter på egen hånd. På frisklivvsentralen skal deltakerne få hjelp til endring gjennom metoder som har dokumentert effekt. En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen skal ha et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. I tillegg kan frisklivssentralen fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Tiltak: Stange kommune fikk i juni 2012 innvilget kr ,- i tilskudd for samhandlingstiltak fra Helsedirektoratet. Midlene skal brukes til prosjektet "Etablering av frisklivssentral i Stange kommune - samordne, utvide og strukturere frisklivstilbudet". Prosjektet har et resultatmål om at frisklivssentral er etablert og i drift i Stange kommune innen En forutsetning anses å være at driftsmidler til frisklivssentral innarbeides i budsjett Figur 1 viser sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og helsegevinst. Figuren viser at vi har stor helsegevinst av å følge anbefalt aktivitetsnivå som er på 30 minutter pr. dag for voksne. All aktivitet er bedre enn ingen, og det er aldri for sent å starte! 17

18 7. Medlemstall og anleggsbruk 7.1 Medlemstall i idrettslag, friluftsorganisasjoner og skytterlag i Stange 2011 Lag/ forening Ant. medlemmer medl. under 19 år Medl.tall 2005 Ottestad IL Ski Håndball Fotball sykkel Stange sportsklubb Svømming Skøyter Fotball Idrettsskole Vallset il Fotball, yngres Ski Idrettsskole Tangen il Fotball Idrettsskole -- --, ungdom Åsbygda il ski fotball Idrettsskole Espa il Romedal IL Ilseng il Tangen skytterlag Stange og Romedal Skytterlag Romedal og Vallset Jeger og fisk Stange Jeger og Fisk Idrettsskole Stange rideklubb O-laget Vallset og Stange Stange Sportsskyttere Hamar Curlingklubb 18 4 Ajer Innebandyklubb Atlungstad Golf Bekkelaget Bowling klubb 20 HHTuristforening, Stange krets Ottestad kast og løft Stange Badmintonkl Stange håndballkl Stange karateklubb (2007) Østre Mjøsen trekkhundklubb (2006) Informasjon om medlemstall er hentet fra årsmelding for Stange idrettsråd, og fra lagenes søknad om kulturmidler og fra HHT`s årsmelding

19 7.2 Anleggsbruk Følgende to figurer viser hva slags anlegg og arenaer som brukes til trim og trening. Figur 2 viser at flest voksne (over 15 år) bruker turstier og turveger til fysisk aktivitet, deretter kommer treningssenter. Videre kan vi se av figuren at stadig flere benytter akkurat disse anleggene til trim og trening. Det forteller oss at mange voksne trimmer på egenhånd, eller på kommersielt treningssenter framfor i regi av et idrettslag. Hvis vi hadde gjort en undersøkelse over anleggsbruk i Stange, ville den ha vist at f.eks skytteranlegg brukes mer enn det som kommer fram i figur 2. Figur 2: Andel av den voksne befolkning (over 15 år) som brukte ulike anleggstyper en gang pr. uke eller oftere Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet, Gunnar Breivik m/flere, s 57 Figur 3: Hvilke idrettsanlegg har du brukt i 2009? Prosentdel av befolkningen 8-24 år. Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet, Gunnar Breivik m/flere, s 51 Figur 3 viser at flest barn og ungdom bruker anlegg der det drives organisert trening og aktiviteter. I ballbingene er det flest i ungdomsskolealder. Disse to figurene er ikke helt sammenlignbare, siden det ikke er de samme anleggstypene det er spurt etter, men figur 2 er den eneste tilgengelige om barns bruk av anlegg. 19

20 Hvis vi hadde gjort en tilsvarende undersøkelse i Stange, ville vi tatt med skytteranlegg i fig. 3, fordi det er mange unge som er aktive skyttere. 7.3 Utfordringer med dagens spillemiddelordning 1. Det er ei utfordring for de som bygger idrettsanlegg at særforbundene stiller stadig strengere krav til anlegg som blir dyrere å bygge, men spillemiddelsatsene og det kommunale tilskuddet har stått stille i mange år. Det er også et problem med tre til fem års etterslep på utbetaling av spillemidler og enda lengre med det kommunale tilskuddet. Det gjør at utbygger må ta opp lån og pådrar seg ekstra utgifter til renter. Staten gir 1/3 i spillemidler, men tar 25% av investeringa i moms. Nytt fra 2010 er at utbygger kan kreve momskompensasjon, men størrelsen på tilbakebetaling av moms er svært usikker og avhengig av hvor mange som søker akkurat det året og hvor mye som er avsatt i statsbudsjettet. 2. Ei anna utfordring er kravet om at idrettsanlegg skal være i drift og vedlikeholdes i 40 år, som er urealistisk lang tid for mange anleggstyper. Mange anlegg holder ikke så lenge med vanlig godt vedlikehold, og andre anlegg er umoderne etter så lang til. Trender skifter. Eks. etter mindre enn 20 år med asfalt håndballbaner var all håndball flyttet innendørs. 7.4 Behov, ønsker og planer for nye anlegg og rehabilitering Anlegget som skal få godkjent spillemiddelsøknad de neste fire årene må være nevnt her eller på side 7. Stange kommune skal bygge flerbrukshall ved Ottestad ungdomsskole ca m2, med spilleflate for håndball og slik at hallen kan deles i tre, tilhørende tre garderobesett, styrkerom (150m2), tribuner og øvrig publikumsarealer. Kartplan for OL Vallset og Stange: Sprint O-kart, Stange sentrum, 2,0 km miljømidler Skogskart Grevskapet/Ihleberget 6,0 km spillemidler Sprintkart Åkershagan 1,5 km nærmiljømidler Skogskart Tangen øst 2,8 km2 2014/15 spillemidler Skogskart Stange øst 5-6 km spillemidler Kartplan for Hamar Orienteringsklubb (for tildelt terreng i Stange) Skogskart Bergsjøen 8 km spillemidler Skogskart Gamlesaga 8 km spillemidler Det er behov for rehabilitering av klubbhus på Tangen, i Vallset og i Romedal. Planer om BMX-bane i Ottestad og Åsbygda. Ridehall Stange Sportsskyttere har behov for nye innendørs lokaler til trening, som i dag foregår i E-verkskjelleren. Ottestad Il planlegger sandvolleyball og sandhåndballbane på HIAS-stranda. Åsbygda Il skal utvide skileikanlegget bygge utedo og ny skistue/ Pruterudkoie. Sandvika Vel ønsker seg sammenhengende Mjøsnær tursti fra Autostrada A/S i nord til Gillundstranda, og en tursti mellom Slettavegen og Sandvikavegen, som vil binde sammen Mjøsnær sti og Fjetreskogen. Flere har ytret ønske om anlegg for motorsport. Det er behov for og planer om Ballbinge ved Espa skole og barnehage. 20

21 VEDLEGG Oversikt over eksisterende idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Stange kommune. Alle opplysninger er hentet fra Kulturdepartementets idrettsanleggsregister: For at oversikten skal inneholde riktige opplysninger, må kulturkontoret fortløpende få inn oppdatert informasjon fra idrettslag, nærmiljøer og lignende. Kontakt kulturkontoret på mail: else.bjorke@stange.kommune.no 1. Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, eksisterende, fra okt Oppsummert oversikt: Anleggstype antall anlegg aktivitetsanlegg 79 aktivitetssal 14 bad- og svømmeanlegg 5 flerbrukshall 1 fotballanlegg 30 friidrettsanlegg 6 friluftsliv 35 Golfanlegg 1 hestesportsanlegg 7 idrettshus 10 isanlegg 1 kart 29 Kulturbygg 7 Skianlegg 17 Skyteanlegg 16 Til sammen 259 Opplysningene i ruta over er det som er registrert på Temmen elgbane (som eksempel) i Idrettsanleggsregisteret på Det er tilsvarende opplysninger på alle de 259 anleggene i Stange. Stange kommune, 21

22 Anleggsnavn Anl.nr. anleggskategori anleggstype Universell utforming Trollparken Aktivitetsanlegg Hinderløype Ja Åkershagan aktivitetspark Aktivitetsanlegg Hinderløype Ja Stange skole, hinderløype Aktivitetsanlegg Hinderløype Nei Breidablikk skole Ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Nei Stange ungdomsskole aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Hinderløype Nei Ottestad ungdomsskole Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Nei Midthagan kvartalslekeplass/aktivitetsanlegg Åkershagan Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Skaunvegen balløkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Skaunvegen håndball løkke Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Tangen skole, ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ikke vurdert Solvin skole, aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Nei Hoberg skole ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Skolevegen balløkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Emil nordbys veg ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Bjørnholvegen ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Arstad skole aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Vestadvegen/ Høgda ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Nei Hoberg skole, klatrestativ Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Nei Hoberg skole, ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja Høgvollvegen ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Langmyrvegen ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ja Enervegen ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Hesteskoen ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Vallset skole, ballbane grus Aktivitetsanlegg Balløkke Nei Hulda Garborgsveg ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Hagelundvegen ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Stange skole, ball /isbane Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Stange ungdomsskole Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Åsen skole Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Åkershagan håndballbane Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Nordsveodden aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Bottenfjellet nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Breidablikk skole, ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Ottestad u skole/arstad skole, ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ikke vurdert Stenby skole og barnehage, aktivtetsanle Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Romedal ungdomsskole Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Kvernhusbråthen ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Solvin skole/romedal stadion ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ikke vurdert Ottestad ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Ottestad ungdomsskole Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Ottestad ungdomsskole Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Hoberg skole Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Stange vest ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Breidablikk skole Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Tøstilia ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Arstads skole hinderløype Aktivitetsanlegg Hinderløype Nei Gravika friområde, Tangen Aktivitetsanlegg Hinderløype Nei Åkershagan, Trollparken hinder klatre og balanseløype Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ja Stange skole, klatretårn Aktivitetsanlegg Utendørs klatreanlegg Nei Åsbygda skole aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Nei Vallset skole, Hinderløype Aktivitetsanlegg Hinderløype Nei Anleggsnavn Anl.nr. anleggskategori anleggstype Universell utforming Tangen skole, ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Solvin skole, sandvolleyballbane Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Ikke vurdert Vallset skole, hinderløype Aktivitetsanlegg Hinderløype Nei Breidablikk skole, aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Åsbygda skole, ball /isbane Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Foss ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert

23 Steinerskolen, Stange Balløkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Steinerskolen, aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Rabbsletta, aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Ottestad håndballbane Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Ottestad skileikanlegg Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Ikke vurdert Roa ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Nordstad nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Ikke vurdert Sandvika ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Åsbygda ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja Starhellinga aktivitetsanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Åsvang ball løkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Stange idrettspark skateboardanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Ikke vurdert Stange Idrettspark, ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ikke vurdert Vestadvegen/ Høgda Ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ikke vurdert Fjordvegen lekeplass Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Haraset gressbane Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Haraset håndballbane Aktivitetsanlegg Ballbane Ikke vurdert Ilsengbanen Ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ikke vurdert Råsunda idrettsanlegg, ballbinge Aktivitetsanlegg Ballbinge Ikke vurdert Rådyrvegen balløkke Aktivitetsanlegg Balløkke Ikke vurdert Jønsberg sandvolleyballbane Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Ikke vurdert Rosehagen Aktivitetspark Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Herredsvang Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen Nei Stangehallen Aktivitetssal Trimrom/helsestudio Ikke vurdert Stangehallen Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Nerby Aktivitetsbarnehage gymsal Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Nordvang samfunnshus Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Tangen samfunnshus Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Breidablikk skole Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Solvin skole, gymsal Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Romedal ungdomsskole Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Stange skole Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Åkershagan aktivitetsbygg Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Åsbygda skole, gymsal Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Vallset skole Aktivitetssal Gymnastikksal Nei Ottestad ungdomsskole Aktivitetssal Gymnastikksal Ikke vurdert Ottestad ungdomsskole Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Nei Romedal ungdomsskole Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Ikke vurdert Stange skole Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Ja Østlandske vanførehjem Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Ja Nerby Aktivitetsbarnehage svømmebasseng Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Ikke vurdert Anleggsnavn Anl.nr. anleggskategori anleggstype Universell utforming Ilseng 7er gressbane Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Råsunda gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Råsunda grusbane Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Ilseng gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Stange Sportsklubb kunstgrasbane hovedbane Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ja Stange Sportsklubb kunstgras 7 erbane Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ja Stange Idrettspark gras minibaner Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Stange Idrettspark lysanlegg Fotballanlegg Fotball ubestemt Ikke vurdert Stange Idrettspark. Minibaner grus Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Stange Idrettspark, stadion Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Stange idrettspark fotballbane grus Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Stange idrettspark Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Dammen gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ja

24 Jønsberg gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Vallset il kunstgras 7 erbane Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ja Romedal grusbane Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Romedal gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Romedal gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Tajet grusbane Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Rabbsletta, 7'er bane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Rabbsletta gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Gildbana Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Åsbygda gressbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Åsbygda grusbane Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Ottestad grasbane Fotballanlegg Fotball gressbane Ja Ottestad treningsfelt Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Ottestadbanen, minibane gras I Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Ottestadbanen minibane gras II Fotballanlegg Fotball gressbane Ikke vurdert Åkershagan gressbane Fotballanlegg Fotball grusbane Ikke vurdert Hias kunstgressbane Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ikke vurdert Stangehallen Flerbrukshall Flerbrukshall, storhall Ikke vurdert Atlungstad Golf Golfanlegg Golfbane 18 hull Ikke vurdert Stange ungdomsskole Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Ikke vurdert Ottestad friiidrettsanlegg Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Ikke vurdert Åsbygda sprintbane Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Ikke vurdert Romedal fridrettsanlegg Friidrettsanlegg Friidrett Kunststoffbane Ikke vurdert Tajet friidrettsanlegg Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Ikke vurdert Stangehallen Friidrettsanlegg Friidrettshall Ikke vurdert Anleggsnavn Anl.nr. anleggskategori anleggstype Universell utforming Breidablikk skole Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Geitholmsjøen badeplass Friluftsliv Badeplass Ikke vurdert Solvin skole, tursti Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Granerud sjøen badeplass Friluftsliv Badeplass Ikke vurdert Kjeverud arstad hoberg skole Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Sandvika badeplass Friluftsliv Badeplass Ikke vurdert Stange skole Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Bergsjøen badeplass Friluftsliv Badeplass Ja Gammelsaga Friluftsliv Overnattingshytte Ikke vurdert Vallset kulturstier Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Rasan feriested og leirskole Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Vallset skole Friluftsliv Tursti Nei Åsbygda skole tursti Friluftsliv Tursti Nei Gillundstranda badeplass Friluftsliv Badeplass Ikke vurdert Tangenodden badeplass Friluftsliv Badeplass Ikke vurdert Harasjøen badeplass Friluftsliv Badeplass Ikke vurdert Tangen stenby skole Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Romsetra romsetervarden Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Nilsberg romsetra Friluftsliv Tursti Ikke vurdert Svartdalen knukberget Friluftsliv Tursti Ikke vurdert