Høringsuttalelse Forslag til ny folkehelselov

Transkript

1 Att: Helse - og omsorgsdepartementet Vår referanse: v1 Deres referanse: Dato: 14. januar 2011 Høringsuttalelse Forslag til ny folkehelselov Regjeringens oppfølging av Samhandlingsreformen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) viser til høring på Nasjonal helse og omsorgsplan, forslag til ny folkehelselov og forslag til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. NIF mener det er en viktig presisering at folkehelsen er et statlig ansvar, men at de frivillige organisasjoner kan bidra ut fra sin egenart, sitt særpreg og sine ulike formål. NIF mener de foreslåtte planer og lover er et skritt i riktig retning for å bedre folkehelsen, men mener at staten i mye større grad må tilrettelegge for, støtte og samarbeide med de frivillige organisasjoner i arbeidet med dette. 1. Hvorfor blir mennesker syke? Et viktig spørsmål i utforming av en fremtidig helsepolitikk er Hvorfor mennesker blir syke? NIF er kjent med at Helsedirektoratet og friluftsorganisasjonene har sterk fokus på det samme spørsmålet, og NIF vil understøtte dette. Helsedirektoratet er i denne sammenheng svært klare i sin oppfatning om at fysisk inaktivitet er en av vår tids viktigste årsaker til sykdom, og kanskje den største enkeltfaktoren som vil kunne påvirke den fremtidige veksten i helsekostnadene. Manglende fysisk aktivitet er i dag en større risikofaktor for sykdom og helseproblemer, enn både kosthold og tobakk. Det må derfor til en ny erkjennelse og bevisstgjøring i det norske samfunn om betydningen av en mer fysisk aktiv hverdag og livsstil. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Det må være et mål å sette folk i bedre stand til å ta kontroll av egen helse og til å mestre egen livssituasjon. 2. En bred og forpliktende samfunnsallianse Høringsdokumentet synliggjør meget høye ambisjoner i folkehelsepolitikken. Formålet om en folkehelsepolitikk som skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller, krever et mye sterkere samspill mellom befolkningen og alle samfunnsaktører. 1

2 NIF mener det er behov for å etablere nye konstellasjoner og løsninger i samfunnet, for å møte den negative samfunnsutviklingen med stadig større inaktivitet og med store helseforskjeller mellom kjønn, sosiale lag og etniske grupper. Å handle klokt i dag er bedre enn å møte uhåndterlige problemer i fremtiden. Å bruke positive og håndterbare virkemidler i dag, er bedre enn å bruke sterke restriksjoner, forbud og påbud i fremtiden. Helseutfordringene er av et omfang som de fleste frivillige organisasjoner er ydmyke for, forstår og hvor man stiller seg solidariske overfor utfordringene. Frivillige organisasjoner har EN historisk tradisjon i å bidra i samfunnsbyggingen. Idretten ble blant annet brukt som operatør i den sosiale oppbygging i de harde 1930-åra og i oppbyggingen av landet etter annen verdenskrig. I dag er idrettsorganisasjonen, med våre idrettslag på grasrotplan, samt 380 idrettsråd, 19 idrettskretser og 54 særforbund, fundamentalt viktig og uvurderlig i fysisk aktivisering av det norske folk, men idrettsarenaen er også en smeltedigel for sosial tilhørighet i et samfunn hvor mange mennesker stadig blir mer ensomme og alene. Gjennom dette er idrettens tusenvise møtesteder landet rundt viktig for mange menneskers psykososiale helse. Idrettsorganisasjonen har i dag et stort forbyggende og helsefremmende potensial, som kan brukes direkte inn i en større helsepolitisk sammenheng. Dette understrekes også i høringsdokumentene. Å utnytte dette potensialet krever en forståelse av forskjellige roller, og at det sikres langsiktige og forutsigbare samarbeids- og partnerskapsmodeller. NIF ønsker å gi sin støtte til de foreslåtte strategier (punktene nedenfor) for å utnytte dette potensialet bedre: Gode resultater krever systematisk innsats og langsiktige løsninger. Vi må videreutvikle strategier og handlingsplaner som verktøy for å forankre helse i ulike sektorer. Flere virkemidler må benyttes samtidig for å endre folks levevaner. Strukturelle virkemidler må i større grad tas i bruk. Folkehelsearbeidet må skje der barn og unge oppholder seg, og en må i støtrre grad tenke forebygging. Det må settes klare mål for informasjons og kommunikasjonstiltak og for å bedre kompetansen. Samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor må forenkles og støtten må vris fra prosjektmidler til frie midler. NIF savner flere og mer konkrete, forpliktende og overordnede aktivitets- og samfunnsmål for den fysiske aktiviteten og tilretteleggingen av denne, som de nevnte strategiene skal etableres på. NIF foreslår følgende målområder: Lavterskeltiltak skal etableres i alle kommuner overfor målgrupper som trenger det spesielt. En time kroppsøving hver dag med kompetante lærere. Mer naturlig lek og fysisk aktivitet i barnehager og skolefritidsordninger. Minst en time hver dag. Alle barn som går ut av grunnskolen skal kunne svømme. Utbygging og bedre tilrettelegging av arbeids- og skoleveier, sykkelstier, stier etc. Mer nære, åpne og familievennlige arenaer og anlegg Verne om allemannsretten. Økt tilrettelegging for lavterskelaktivitet i naturen. Sikre arealer og grøntområder i tettbebygde strøk. 2

3 Tilrettelegge tilbud for barn og ungdom som supplement og alternativer til pc, tv og den teknologiske hverdag. Økt fysisk aktivitet i arbeidstiden minst 2 timer hver uke. Særskilt styrke arbeidet med idrett for funksjonshemmede, og bidra til å tilrettelegge for å skape en mer aktiv og treningsmessig hverdag for funksjonshemmede. Langsiktige og forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner som idretten og friluftslivet. Kryssfinansiering av arbeid mellom ulike aktører må stimuleres og honoreres, slik at flere evner å samhandle og samarbeide målrettet i praksis mot felles mål. 3. De fire grunnprinsippene i folkehelsearbeidet NIF ønsker å gi sin støtte til de fire grunnprinsippene, som legges til grunn både i det nasjonale og internasjonale folkehelsearbeidet. De er et viktig grunnlag å bygge folkehelsepolitikken på, også for frivillige organisasjoner. De utfordrer oss på å tenke folkehelse i et bredt perspektiv. Utjevning: Ingen skal redusere sitt helsenivå til fordel for andre, men de med dårligst helse skal løftes opp. Helse i alt vi gjør: Alt vi foretar oss i politikk og forvaltning på alle nivåer skal ha en helsemessig betydning. Bærekraftig utvikling: En utvikling som imøtekommer dagens behov, uten at det ødelegger mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Føre-var prinsippet: Der det er usikkerhet og årsakssammenhengene er ukjente, trer føre-var prinsippet inn. NIF mener at all virksomhet i alle sektorer i samfunnet må konsekvensvurderes opp mot de effekter dette har i forhold til folkehelsen og de fire grunnprinsippene ovenfor. Dette gjelder enten en bygger veier, produserer varer og tjenester eller tilbyr friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett. 4. Folkehelsearbeidet i kommunen NIF er positive til at det etableres et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. For NIF er det meget positivt at lovgrunnlagene foreslår at kommunene får et økt ansvar på folkehelseområdet gjennom: 1. At ansvaret for folkehelsearbeid skal legges til kommunene som sådan ikke bare helsetjenesten - og at alle sektorer i kommunene skal bidra til å fremme folkehelse. 2. Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal forankres i planprosesser etter plan - og bygningsloven. 3. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorene skal bli konkretisert slik at det fremkommer tydelig hva som er de lokale helseutfordringene. 4. De lokale helseutfordringene skal blant annet danne grunnlaget for den lokale planstrategien. NIF mener det er meget positivt og viktig at folkehelse nå er blitt et tverrsektorielt område i kommunene, ikke bare et ansvar for helsetjenesten. Dette innebærer at alle sektorer må vurdere sine mål og virkemidler i forhold til hvordan de kan bidra til å styrke folkehelsen bl.a. gjennom økt fysisk aktivitet og en mer aktiv livsstil. Dette er et mål idretten har kjempet for i mange år, og som vi fortsatt ønsker sterkt velkommen. 3

4 NIF har i dag idrettspolitiske organisasjonsledd i alle kommuner (idrettsrådene), som vil bli viktige samarbeidsaktører for kommunene med tanke på å nyttiggjøre seg idrettslagenes tilbud og kompetanse. NIF skal blant annet drøfte temaet folkehelse med idrettsrådene på en nasjonal konferanse i april 2011, der også Helse - og omsorgsdepartementet er invitert. 5. Vi skal gjøre det vi allerede gjør enda bedre Idretten er en troverdig leverandør av fysisk aktivitet. Gjennom idrettens mangfoldige og allsidige aktiviteter som svømming, ski, snowboard, skøyter, klatring, turn, gymnastikk, dans, løp, gang, golf, ridning roing, seiling orientering, padling, ballspill, lagsaktiviteter og racketidretter etc. bidrar idretten godt på vei til å tilfredsstille helsemyndighetenes anbefalinger om minimum 30 minutters fysisk aktivitet daglig for store deler av befolkningen, særlig barn og unge. Det viktigste bidraget til folkehelsen fra idretten er å gjøre aktivitets- og kompetansemessig det vi allerede gjør enda bedre! Å styrke kjerneaktiviteten (egenverdien) er altså idrettens viktigste bidrag til folkehelsen. Vår største felles utfordring er å opprettholde, eller å styrke, vårt eget tilbud til ungdom. Dersom vi i fellesskap med det offentlige evner å gi tilbud som de unge vil ha, slik at de forblir aktive innen idrettsbevegelsen, har vi styrket både idretten og folkehelseperspektivet. En langsiktig og forutsigbar grunnfinansiering fra det offentlige til de aktuelle frivillige organisasjoner, og gode rammevilkår for det frivillige og medlemsbaserte virke t i samfunnet, vil styrke dette bidraget. Idrettens styrkede arbeid innenfor folkehelseområdet må derfor finansieres utover spillemidlene fra Norsk Tipping, som er forbeholdt idrettens daglige og frivillige kjernevirksomhet og styrke idrettens aktivitetsskapende egenverdi. Gjennom å styrke og utvide idrettens arbeid vil samfunnet også oppnå andre gevinster som økt inkludering, etikk- og holdningsarbeid overfor rus, tobakk og ernæring, integrering av mennesker med minoritetsbakgrunn, utvikling av gode og trygge lokalsamfunn osv. I tillegg til kjerneaktiviteten kan organisasjoner i frivillig sektor inngå et mer verdibasert samvirke med det offentlig på alle nivåer, der felles mål og virkemidler er utgangspunktet. Denne form for samvirke er særlig viktig for å redusere de store sosiale helseforskjeller i samfunnet. Idretten har gjennom de siste 20-årene årene utviklet en rekke tiltak og modeller i partnerskap med det offentlige, som kan bidra sterkt til å redusere disse helseforskjellene. Eksempler på dette er Aktiv på dagtid og etablering av lavterskeltilbud i idrettslag for særskilte grupper på kveldstid, styrket arbeid for funksjonshemmede samt aktivitets- og kompetansehevende tiltak inn mot skolene på alle plan. Utfordringene i idretten er å få synliggjort og etablert disse modellene i alle kommuner og idrettslag i landet, slik at de blir varige og bærekraftige tiltak overfor målgruppene det gjelder. Det må nå skapes en utvikling fra prosjektorientering til varige aktivitets-, utviklings-, etablerte driftsformer innenfor idrettens folkehelsearbeid. 6. En time om dagen NIFs visjon for folkehelsearbeidet er i dag Én time om dagen. Visjonen omfatter organisasjonens arbeid både innad i medlemsorganisasjonen og overfor skolehverdag, arbeidsliv og fritid. Målet er å skape økt fysisk aktivitet for de som er minst aktive, og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller gjennom å mobilisere idrettsbevegelsen i et tydelig samarbeid og partnerskap med andre organisasjoner og med myndighetene. Arbeidet er konkretisert i en plan, som ble vedtatt i Idrettsstyret i 2009 og med følgende mål: Norge skal bli et foregangsland når det gjelder fysisk aktivitet. Én time om dagen skal styrke idrettens rolle i samfunnet. 4

5 Én time om dagen skal styrke skolens posisjon i lokalsamfunnet, og lokalsamfunnets plass i skolen. Norsk idrett skal være den foretrukne samarbeidspartner når det gjelder fysisk aktivitet. Det skal lønne seg å holde folk friske! Det skal lønne seg å holde mange i aktivitet! Planen har følgende hovedmålgrupper: Inaktive voksne Passive eldre Skoleelever som ikke finner at idrettens tilbud i dag passer dem Barn og ungdom som har valgt bort idrett etter å ha vært aktive Særskilte målgrupper (funksjonshemmede, innvandrere, arbeidsløse, trygdede, pensjonister, rusavhengige) 7. Et tilbud til det norske samfunnet - Resolusjon fra Idrettstinget 2007 På Idrettstinget søndag 13. mars 2007 i Skien, ble det gjort et historisk vedtak, som signaliserer at en samlet norsk idrettsbevegelse er villige til å ta et krafttak for folkehelsen. Vedtaket lød som følger: Norsk idrett, samlet til ting i Skien 11. til 13. mai 2007, har en enstemmig henstilling om og tilbud til det norske samfunn. Tinget har vedtatt et Idrettspolitisk dokument med En åpen og inkluderende idrett som hovedutfordring for idrettspolitikken framover. Norsk idrett er klar til å ta et utvidet samfunnsansvar. Norsk idrett inviterer myndighetene til samarbeid for å fremme god helse i befolkningen. Vi foreslår at det i løpet av tingperioden 2007 til 2011 settes av tilsvarende 1 % av dagens helsebudsjett til frivillige organisasjoner som jobber med helsefremmende tiltak. En samlet norsk idrettsorganisasjon har god kompetanse og gode verktøy for å jobbe med helsefremmende tiltak, og vi er beredt til å gjøre vår del av jobben sammen med myndighetene til beste for samfunnet. I dag koster det samfunnet nesten 600 millioner hver dag å reparere helsen. Å øremerke årlige midler tilsvarende 1 % av helsebudsjettet til helsefremmende og helseforebyggende tiltak gjennom de frivillige organisasjoner vil være et stort gjennombrudd i helsepolitikken. Skal det ha noen funksjon må tilskuddet være langsiktig og forutsigbart. Tilskuddet vil være Et lite steg for staten men et gigantisk steg for folkehelsen. 8. Oppsummering NIF ser frem til behandlingen av Nasjonal helse og omsorgsplan, forslag til ny folkehelselov og forslag til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester i blir et viktig år for idretten, og det forebyggende og rehabiliterende folkehelsearbeidet. I tillegg fremmer Regjeringen en ny Stortingsmelding om idrett, og Norges idrettsforbund skal gjennomføre Idrettsting i mai 2011, hvor nytt Idrettspolitisk Dokument skal vedtas for perioden

6 NIF foreslår at staten etablerer en bred og forpliktende samfunnsallianse med de aktuelle frivillige organisasjoner. Formålet med alliansen er å styrke folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller gjennom idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. NIF foreslår at det utformes en nasjonal handlingsplan for idrett, friluftsliv og folkehelse i et 8 til 12 års perspektiv der grunnlaget er Nasjonal helse - og omsorgsplan, Idrettsmeldingen 2011, Idrettspolitisk dokument ( ) vedtatt på Idrettstinget 2011 samt Friluftslivets mål. Planen kan være en modell for å bygge på de planer som i dag vedtas i kommunene for idretten og friluftslivet m/areal og anleggsdeler, men med de tillegg som vil måtte komme som en konsekvens de nye folkehelselovene. Idretten har de siste årene i tillegg til midler fra andre departement enn Kulturdepartementet, prioritert egne midler til en utvidet folkehelsesatsing. Erfaringene fra disse pilotprosjektene er at der en har kryssfinansierings- og partnerskapsmodeller samordnes pengestrømmene i kostnadseffektive tiltak som gir en fokusert og forsterket effekt. Eksempel på en vellykket kryssfinansieringsordning er Aktiv på Dagtid, som flere steder i landet gjennomfører tiltak for fysisk aktivitet for personer, som av ulike årsaksforhold er trygdet. Her benytter man ledig kapasitet i idrettsanlegg på dagtid. Deltakerne får en mer fysisk aktiv hverdag i tillegg til at de opplever mestring og et sosialt fellesskap, basert på idrettens kompetanseplattform. Dette er en måte å utjevne sosial ulikhet i helseområdet på en kostnadseffektiv måte. Aktiv på Dagtid er et konsept der idretten og det offentlige samhandler. Idretten bidrar med kunnskap, anlegg, utstyr og aktivitetsledere. Et mål er også at brukere kan fortsette videre i aktivitet i regi av idrettslaget som medlemmer og ikke som brukere. Å få til varige finansieringsordninger av denne type tiltak, som kan vise til svært gode resultater, er noe som bør få høy prioritet når den nye folkehelseloven operasjonaliseres. NIF ønsker lykke til med arbeidet og inviterer herved helsemyndighetene til å videreutvikle et fremtidig aktivt og konstruktivt samarbeid til beste for folkehelsen. Hilsen Tove Paule Idrettspresident Inge Andersen Generalsekretær 6

7 7