PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING"

Transkript

1 LARVIK KOMMUNE DETALJERT REGULERINGSPLAN Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning: xx.xx.xxxx PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Dagens brudd i Håkestad, oversikt fra Storås mot NØ Larvik

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Formål og bakgrunn Planens innhold Planområdet Dagens virksomhet Drift Tidsperspektiv, volum og areal, utvidet uttak Plan for uttaket Plan for istandsetting Tekniske innretninger og byggverk i uttaket Arbeidskraftsbehov Strømforsyning Vannkilder og vannbehov Overordnede rammer og premisser Føringer Planstatus Eiendomsstatus Noen sentrale problemstillinger Endringer i arealbruk Endringer i det lokale landskapsbildet Endringer i trafikkforholdene Endringer i driftsgrunnlaget for berørte landbrukseiendommer Markedssituasjonen Organisering av planarbeidet Medvirkning Saksbehandling og framdrift Planprogram Oppstart og varsling Innspill og merknader Framdrift HOVEDGREP I PLANEN Beskrivelse av planforslaget Steinbrudd og massetak Grønnstruktur Veg KONSEKVENSUTREDNING Metodikk Avgrensning av temaer og problemstillinger Influensområde Alternativer Skalering av verdi og konsekvenser Generelt om virkninger av planen Side 2 av 52

3 3.2.1 Arealforbruk, arealendringer og virkninger av planen Forurensing Transport Utredningstemaer - konsekvenser for natur, miljø og samfunn Naturverdier, biologisk mangfold Naturressurser (jordbruk og skogbruk) Naturressurser - steinressurser Naturressurser - vannressurser Landskap Kulturminner og kulturmiljø Forurensning (støy, støv og utslipp til vann) Folkehelse Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetning Trafikksikkerhet Teknisk infrastruktur Barn og unge Konsekvenser - oppsummering Sammenstilling av konsekvenser Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser - oppsummering Naturverdier biologisk mangfold Naturressurser jord og skogbruk Landskap Forurensning Friluftsliv og rekreasjon SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (ROS-ANALYSE) REFERANSER Rapporter WEB-baserte innsynsløsninger Side 3 av 52

4 1 INNLEDNING 1.1 Formål og bakgrunn Reguleringsplanen fremmes av Feste Grenland AS på vegne av Tønsberg Granitt AS. Planen er en detaljert reguleringsplan. Hovedformålene for reguleringsplanen er massetak (uttak og deponi) og grønnstruktur (vegetasjonsskjerm). Målet med planarbeidet er å legge til rette for utvida uttak av larvikitt. Dette vil opprettholde sysselsettingen i bruddet, og dekke etterspørselen i markedet etter den steinkvaliteten som finnes i Håkestadbruddet. Det er en larvikitt med store, sølvfarget enkeltkrystaller. Reguleringsplanen tilrettelegger for utvidelse av dagens massetak i Håkestad. Det er foreslått å utvide eksisterende brudd mot vest og nord. Driveren i Håkestad, Tønsberg Granitt AS, har inngått en avtale med grunneieren av landbrukseiendommen Skuggedal, gbnr. 2033/1 for å kunne utvide uttaksområder mot sørvest. Dette området grenser inn mot eksisterende brudd i vest. Dagens reguleringsplan omfatter ca. 304 daa. Området som nå ønskes regulert omfatter ca. 705 daa. Larvik kommune har utarbeidet en kommunedelplan (KDP) for steinressurser i kommunen (planen er under behandling) som senere skal tas inn i kommuneplanens arealdel. Den foreslåtte reguleringsplanen for utvidelsen av Håkestad steinindustriområde er i tråd med kommunedelplanen og er en del av dette arbeidet. 1.2 Planens innhold I henhold til planprogram for kommunedelplan for steinressurser for Larvik, er det utarbeidet detaljreguleringsplan for Håkestad steinindustriområde med konsekvensutredning. Planen inneholder følgende formål: Steinbrudd og massetak (416 daa) Grønnstruktur (278 daa) Vei (9 daa) Frisiktsone Planbeskrivelsen har følgende vedlegg: Vedlegg 1. Plankart (juridisk bindende) Vedlegg 2. Utfyllende bestemmelser (juridisk bindende) Vedlegg 3. Illustrasjonsplaner og snitt Vedlegg 4. Opplegg for medvirkning Vedlegg 5. Referat fra oppstartsmøte med kommunen. Vedlegg 6. Innkomne merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanprosessen 1.3 Planområdet Håkestad steinindustriområde ligger øst i Larvik kommune, ca. 5 km vest for grensen mot Sandefjord kommune. Bruddet ligger langs Håkestadveien (Fv 163) mellom Verningen og Tjølling. Håkestad grenser til Stålaker larvikittbrudd som drives av Lundhs. Sammen utgjør Side 4 av 52

5 disse to bruddene et sammenhengende regulert steinindustriområde. Stålaker vil fortsatt drives i henhold til gjeldende godkjent reguleringsplan. Begge bruddene har adkomst fra Håkestadveien. Det vedlagte forslaget til reguleringsplan omfatter et område på totalt 710 daa. Innenfor planområdet ligger det eksisterende regulerte området for masseuttak og deponi (304 daa) i tillegg til den foreslåtte utvidelsen mot nord og vest (406 daa). Den foreslåtte utvidelsen består av nytt uttaksområde på ca. 180 daa og nytt skjermingsbelte på ca. 225 daa. Figur 1 Kartutsnitt som viser plangrensen for foreslått reguleringsplan i forhold til dagens godkjente reguleringsplan (den delen som ligger innenfor ny plangrense for Håkestad). Innebefatter også sonen med skjermingsvegetasjon. 1.4 Dagens virksomhet Drift Den godkjente reguleringsplanen for bruddet innebefatter både Håkestad og Stålaker steinbrudd (drives av Lundhs), med en godkjent utvidelse fra Forslag til utvidelse vil ikke medføre endringer i eksisterende reguleringsplan for Stålaker eller koordineringen mellom Stålaker og Håkestad som ligger i denne planen. Dagens drift er i henhold til godkjent reguleringsplan og driftsplan for uttaket. Det foreligger konsesjon for drift datert Side 5 av 52

6 Uttaket gjøres i hovedsak med driftsretning mot vest. Bruddet drives med palletrinn på ca m høgde. De senere år er det lagt ned store ressurser for å få større plass på hvert palletrinn, både for ivareta sikkerheten og effektiviteten i bruddet. Ferdigblokker blir også skåret med wiresag, noe som gir god kvalitet på blokkene samtidig som den totale støyen fra steinbruddet reduseres vesentlig. Med den relativt store utnyttelsesprosenten og det begrensede inngrepet har området stor verdi som steinressurs Tidsperspektiv, volum og areal, utvidet uttak Regulert område for planlagt uttak av blokker er på ca. 285 daa. Som grunnlag for volumberegning er det tatt utgangspunkt i at det drives ned til kote 0. Dersom steinkvaliteten og driftsmuligheter tilsier at det er økonomisk forsvarlig å gå dypere, kan uttaket fortsette nedover uten nedre grense. Samlet volum ned til kote 0 er beregnet til å være ca.14 mill m 3. Med en utnyttelsesgrad på ca. 10 %, gir dette 1,4 mill m 3 salgbar blokk. Årlig salg er i dag ca tusen m 3. Antatt driftstid innenfor regulert areal er ca. 100 år basert på uttak ned til kote 0, og at salget pr. år opprettholdes med samme volum. Årlig uttaksvolum, og dermed samlet driftstid, vil kunne endre seg i forhold til etterspørselen i markedet. Skrotsteinen brukes i dag til å fylle og forme det eksisterende uttaksområdet og til utskiping for det internasjonale markedet Plan for uttaket Det vil bli utarbeidet en driftsplan for uttaket etter retningslinjer i mineralloven. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin), som også skal følge opp planen og drifta i bruddet. Det er laget en prinsipplan med tilhørende snitt for 3 uttaksfaser for å vise en mulig utvikling i bruddet. (vedlegg 3c) Plan for istandsetting Dagens uttak i Håkestad drives effektivt. Samtidig som uttak av blokkstein foregår, utføres arbeidet med istandsetting av de delene av bruddet som er avsluttet i øst. Dette er med på å skjerme uttaket fra omgivelsene både visuelt og støymessig fra driften i bruddet. Skrotmasser vil fortsatt bli brukt til istandsetting av de delene av bruddet som er avsluttet. I vegetasjonsskjermen som ligger mellom uttaket og FV 163 vil den påbegynte skråningen som fylles med skrotmasser videreføres og ferdigstilles med vegetasjonsetablering. Deponiene skal ferdigstilles etter hvert og med tilføring av toppmasser og etablering av naturlig vegetasjon. Deponiene kommer etter hvert til å bli oppfattet som naturlige terrengformer (jf. Figur 3 til Figur 11) Tekniske innretninger og byggverk i uttaket Byggverk i uttaket er i dag et verkstedbygg bestående av spisebrakke, skiftebrakke, kontor og verksted. Byggverket dekker behovet for opptil 20 mann i produksjonen. Bygget er byggeanmeldt og godkjent, og det vil ikke være behov for nye byggverk. Det er vaskeplass for anleggsmaskiner og diesellager tilknyttet godkjent oljeutskilleranlegg. Sprengstofflager er etablert i henhold til godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Vann, vei og avløp er også etablert og tilknyttet offentlige nett. Nødvendig tilførsel for kraft er også etablert. Det er opparbeidet nødvendig riggplasser for bearbeiding og lagring av blokker Side 6 av 52

7 1.4.6 Arbeidskraftsbehov Arbeidskraftsbehovet vil variere i forhold til etterspørselen etter denne steinkvaliteten. Med den erfaringen bedriften har fra markedet i dag, vil behovet for arbeidskraft ligge mellom 12 og 16 årsverk Strømforsyning Det er ført høyspentstrøm fram til riggområdet. Dagens strømforsyning dekker behovet på ca kwh. Dette forbruket er fordelt på verksted, kompressorer, pumper, oppvarming og lys Vannkilder og vannbehov Vann er ført fram til brakkerigg fra offentlig nett. Vann til saging tas fra overflatevann (regnvann) samlet opp i sedimentasjonsbassenget. Vannbehovet for en wiresag er ca. 10 liter/min. Det sages ca timer hvert år, og totalt forbruk av resirkulert vann forventes å være på ca m 3. Årlig forbrukes ca m 3 til vasking av ferdige produkter, samt renhold av maskiner og utstyr. Det er etablert egen vaskeplass med oljeutskiller for maskiner og utstyr. Overskuddsvann fra bruddområdet (inkludert kjølevann for sager) ledes til sedimentasjonsbasseng på nedre uttaksnivå. Herfra pumpes vannet videre sammen med overflatevann fra deponiområdet for øvrig, videre til kulvert under tilliggende landbruksareal. 1.5 Overordnede rammer og premisser Føringer Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredning Konsesjonsloven Forurensningsloven Vannressursloven Drikkevannsforskriften Vannrammeforskriften Naturmangfoldloven Nasjonale retningslinjer RPRO Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen RPR for samordnet areal og transportplanlegging RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen RPR for vernede vassdrag Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Retningslinjer for industristøy Retningslinjer for veitrafikkstøy- planlegging og behandling etter pbl. Retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Side 7 av 52

8 Retningslinjer for fylkesmannens medvirkning som statlig fagmyndighet for støy ved planer etter bygningsloven og vegloven. Regionale og lokale føringer Fylkesplan for Vestfold Fylkesplan for samordnet arealbruk og transportsystem Fylkesplan for kystsonen i Vestfold Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunens strategidokument Kommunedelplan for steinressurser Planstatus I den gjeldende kommuneplanen for Larvik er området for den foreslåtte utvidelsen vist som LNFR-A område. Steinbruddet drives i dag etter vedtatt reguleringsplan. Arbeidet med ny kommunedelplan (KDP) for steinressursene i Larvik har foregått parallelt med utarbeidelsen av denne reguleringsplanen for Håkestad steinindustri, hvor området er ett av innspillsområdene for kommunedelplanen for stein, fase 2. Vedtak av denne reguleringsplanen forutsetter at kommunedelplanen vedtas først Eiendomsstatus Grunneiere i området er Harald Håkestad for eiendommen 1053/2 og Håke Håkestad for eiendommene 1055/5 og 1055/13. Det foreligger avtale om uttak av stein med de aktuelle grunneierne. 1.6 Noen sentrale problemstillinger Endringer i arealbruk Området som nå foreslås regulert til steinbrudd og masseuttak med deponiområder er allerede for en stor del gjennom eksisterende reguleringsplan regulert til steinbruddsvirksomhet med uttaksområde, massetipper, lagerområder og transportareal. På disse arealene pågår det steinbruddsvirksomhet iht. dette. Den foreslåtte utvidelsen utover eksisterende regulering er vist som LNFR-A område i gjeldene kommuneplan, men skal etter ny kommunedelplan for steinressurser som er under utarbeidelse vises som område for steinindustri. En stor del av de nye arealene som blir regulert vil bli regulert til områder for skjermvegetasjon. Endringene i arealbruk vil også omfatte områder som er registret i Naturbasen som områder med verdifull vegetasjon (rik edelløvskog). Noen av disse områdene er allerede avklart i gjeldene plan, mens noen områder blir liggende dels i bruddområder og dels i skjermingsområder i den ny planen Endringer i det lokale landskapsbildet/driftsfaser Prinsippet for uttaket i Håkestad er vist i snitt S02, datert , (vedlegg 3d). Uttak av stein og oppbygging av deponi er vist i tre faser. Uttaket vil gå trinnvis ned og innover i bruddet og skje innenfor skjermende vegger i forhold til støy og innsyn. Oppbyggingen av Side 8 av 52

9 massedeponiet er vist i tilsvarende trinn. Deponiet vil bygges opp gradvis i takt med uttaket. Reguleringsplanen legger opp til at skjermingsvollen mot øst mot Håkestadveien og de lavere landbruksområdene skal bygges opp videre slik det blir gjort i dag. Samtidig blir toppen av åsen senka som en del av uttaket. I løpet av relativt kort tid vil det derfor ikke bli innsyn til bruddet fra øst. Mot nord vil bestående skog i skjermingsbeltet hindre innsyn fra Verningenområdet. Mot sør grenser området inn mot Stålaker, slik at det heller ikke blir innsyn til uttaket. Mot vest og det lavereliggende jordbrukslandskapet vil drifta skje fra øst. Det vil derfor hele tida være et urørt skjermingsbelte med påstående skog mot jordbrukslandskapet i vest. Støy fra bruddet vil også reduseres stadig mer etter hvert som uttaket senkes og skjer bak høge fjellvegger Endringer i trafikkforholdene Håkestad steinindustriområde har som nevnt adkomst til bruddet fra Håkestadveien (Fv 163). 5-6 lastebillass med stein transporteres i gjennomsnitt daglig (hverdager) ut fra området via Håkestadveien og sørover ned til Tjølling. Blokkstein og storstein eksporteres ut over Larvik havn (Revet). Transporten utføres pr. i dag av lokale transportfirmaer som kjenner de lokale trafikkforholdene. I avtalene mellom brudd og transportør er det også satt krav til på hvilke veier transporten skal gå for å redusere miljøulempene. Det er spredt boligbebyggelse langs Håkestadveien. Det er ikke gang- og sykkelvei langs Håkestadveien. Det er skoleskyssordning for de elevene som har Håkestadveien som skolevei. Det foreligger ikke rapporter om trafikkulykker i tilknytning til steintransporten. Den nye planen vil ikke endre dette bildet i vesentlig grad med hensyn til transporten av stein over Larvik havn Endringer i driftsgrunnlaget for berørte landbrukseiendommer Uttak av stein vil legge beslag på eksisterende skogsareal. Leieinntektene av arealene vil imidlertid gi vesentlig større inntekter enn skogsdrift. Uttak av stein vil styrke gårdens totale driftsgrunnlag. Dyrka mark berøres ikke Markedssituasjonen Markedet er positivt og det er stigende etterspørsel etter den kvaliteten larvikitt som finnes Håkestad. Med den relativt høye utnyttelsesprosenten og et uttak som er begrenset i areal, er dette et svært gunstig uttak. 1.7 Organisering av planarbeidet I forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen har flere vært involvert. Larvik kommune har i forbindelse med arbeidet av kommunedelplanen for steinressursene hatt god dialog med driverne av de enkelte bruddene og deres konsulenter. Larvik Granite AS ved Even Hansen og Stephan Kleive representerer tiltakshaver. Larvik kommune ved Hanne Holmen og Tore Stafne har vært involvert i kommunedelplanarbeidet og således også med arbeidet for denne reguleringsplanen. Konsulentene for reguleringsplanarbeidet har vært Feste Grenland AS ved Jan Feste, Therese Hagen og Stina Lindland Østevik i samarbeid med Golder Associates AS ved Rolf E. Andersen og Ånund Skomedal (Akustik-konsult AS) på støy. Konsulentgruppen Civitas var engasjert av Larvik kommune for Side 9 av 52

10 utarbeidelse av konsekvensutredningene i kommunedelplanen som også er benyttet som grunnlag for konsekvensutredningene i foreliggende forslag til reguleringsplan Medvirkning For å sikre medvirkning i planprosessen er oppstarten av planarbeidet varslet til berørte myndigheter og naboer slik at de skal kunne uttale seg om saken. Planprogrammet for kommunedelplanen innebefatter også denne reguleringsplanen, og det har derfor ikke vært behov for å utarbeide eget planprogram. Det har vært arrangert befaring av innspillsområdet med Larvik kommune, Fylkesmannen og Vestfold Fylkeskommune ( ) og med politikere og planutvalget ( ). Det har også vært åpent infomøte om kommunedelplan for stein arrangert av Larvik kommune. Møtet ble holdt i Bøndenes hus i Tjølling( ). Det har i tillegg vært avholdt åpent møte med velforeningen på Verningen og berørte naboer ( ). 1.8 Saksbehandling og framdrift Planprogram Det har som nevnt over, ikke vært utarbeidet et eget planprogram for denne reguleringsplanen. I forbindelse med kommunedelplanen (KDP) for steinressurser ble det laget et planprogram som ble politisk vedtatt den Denne reguleringsplanen forholder seg til dette planprogrammet. Dette er også avklart med regionale myndigheter Oppstart og varsling Oppstartmøte ble avholdt med kommunen I oppstartsmøte ble det klargjort at planprosessen med reguleringsplan for Håkestad kan kjøres parallelt med kommunedelplanen. Det ble også avklart før varsling av oppstart om planarbeid, at planprogrammet som ble vedtatt i forbindelse med kommunedelplanen for stein også kan benyttes til denne planen. Igangsatt planarbeid med reguleringsplan for området ble varslet av Feste Grenland AS med annonse i Sandefjord blad og Østlandsposten den Frist for merknader ble satt til Innspill og merknader Det kom inn 8 merknader i forbindelse med varslingen, hvorav 6 kom fra offentlige instanser og 2 fra berørte naboer. Merknadene er oppsummert under. 1. Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen skal ivareta nasjonale og sterke regionale interesser innenfor sine ansvarsområder. Fylkesmannen viser til uttalelse ifb. med kommunedelplanen for steinressursene i Larvik der det fremmes innsigelse mot at de foreslåtte områdene tas inn i arealplankartet med begrunnelse i at konsekvensene av områdene ikke var godt nok utredet. Fylkesmiljøvernsjefen vil varsle at det kan være aktuelt å fremme innsigelse mot planen dersom saken fremmes uten at nødvendig avklaringer er gjort på overordnet nivå Side 10 av 52

11 Etter innspillene til kommunedelplanen oppfordrer fylkesmiljøvernsjefen til å klargjøre konsekvensene for de ulike innspillsområdene. - Støv og støy - Tur-, leke- og friluftsområder, herunder barn og unges interesser (Timbobakken). - Vilttrekk og viltoppholdsområder. - Naturverdier og beslaglegging av skog med høy bonitet. - Forurensning til vann forholdet til forskrift om rammer for vannforvaltningen. - Trafikale spørsmål, herunder transport over Tjølling/Verningen. - Landskapsinngrepet tiltaket representerer. - Akutte utslipp/akutt forurensning. - Nye og snillere driftsmetoder/-utstyr. - ROS-vurderinger knyttet til det enkelte brudd med forslag til avbøtende tiltak. Fylkesmannen er positiv til et møte sammen med de andre regionale myndighetene for å klargjøre problemstillingene nærmere. Kommentar: Merknadene fra fylkesmannen i Vestfold avklares gjennom felles møter med fylkesmannen og fylkeskommunen. Konsekvensene for innspillsområdene vil dels bli avklart i kommunedelplanen og på et mer detaljert nivå i reguleringsplanen. 2. Vestfold fylkeskommune Fylkeskommunen skal ivareta nasjonale og regionale interesser innenfor sine ansvarsområder. Vestfold fylkeskommune viser til innsigelse til alle de 4 nye steinindustriområdene i kommunedelplanen der de anser at spesielt landskapspåvirkning og støy er mangelfullt utredet. De anbefaler å ta saken opp i regionalt planforum. Vestfold fylkeskommune peker på at planen er svært utfordrende i forhold til tettstedet Verningen, slik at det vil kreves grundige utredninger for å få frem nødvendige avklaringer. Det legges også ved tilbud på arkeologisk registrering og viser til at en slik registrering må foreligge før fylkeskommunen kan gi sin endelige uttalelse til planen. Kommentar: Merknadene fra Vestfold fylkeskommune avklares gjennom felles møter med fylkesmannen og fylkeskommunen. Konsekvensene for innspillsområdene vil dels bli avklart i kommunedelplanen og på et mer detaljert nivå i reguleringsplanene. 3. Direktoratet for mineralforvaltning Siden det er snakk om utvidelse av pågående drift vil den planlagte bruddvirksomheten falle inn under overgangsreglene i 69 pkt. 6 i loven, som bla sier at det skal sendes inn driftsplan til direktoratet. De gjør oppmerksom på at det skal foreligge driftskonsesjon innen fem år etter mineralloven trådte i kraft 1. januar Direktoratet gjør også oppmerksom på at det ikke vil være nødvendig å ta inn krav om driftsplan i reguleringsbestemmelsene da dette blir ivaretatt gjennom mineralloven. Kommentar: Tas til orientering Side 11 av 52

12 4. Statens vegvesen De viser til sine kommentarer gitt til kommunedelplanen, og mener det vil være fornuftig å avvente reguleringen til etter kommunedelplanen er behandlet. Det påpekes også at de trafikale virkningene av planforslaget må redegjøres for og at det må vurderes å ta med konkrete krav til utkjøringen fra bruddområdet til fylkesvegen. Kommentar: Trafikale virkninger utredes i kommunedelplanen. Utkjøringen fra bruddområdet avklares i reguleringsplanen. 5. Skagerak Energi De viser til sitt elanlegg i planområdet. Dersom disse må flyttes på som en følge av reguleringen, må dette bekostes av utbygger. Eventuelle nye strømtilførsler må avtales i hvert tilfelle. Skagerak Nett må kontaktes i god tid før framføring av strøm til nye uttak. Kommentar: Tas til etterretning. 6. Kristin og Ole Harald Monsen, nabo til bruddet i vest De er bekymret for rystelser, steinsprut og generell støy. De ønsker et bredere skjermingsbelte (minst 100 m), og vil at arealet til dette skal tas av eiendommen som har inntekten fra bruddvirksomheten. Slik det er vist på foreløpig planskisse vil skogdrifta på deres eiendom reduseres. De viser også til mulig erstatningskrav på kylling-/kalkunproduksjon som følge av ev. hysteriutbrudd og dårlige produksjonsresultater som følge av støy, rystelser og steinsprut. De er også opptatt av at steinbruddindustrien må følges opp og kontrolleres av ansvarlige myndigheter med tanke på opprydding og miljøhensyn. Kommentar: Minste avstand fra bruddkanten til driftsbygningen er 210 m. Minste avstand mellom regulert bruddkant og eiendomsgrense (skjermingsbeltet i planen) er 25 m. Minimumskrav til bredde av skjermingsbelte i mineralloven er 20 m. Ved sprengning og spesielt støyende arbeider vil de nærmeste grunneierne bli varslet. Det vil ikke bli utført sprengning i retning av driftsbygningen. Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for kontroll og oppfølging av bruddvirksomheten. 7. Elin og Øystein Winnem De gjør oppmerksomme på at området som vurderes regulert til steinutvinning er mye i bruk til friluftsliv og rekreasjon. De påpeker også at skogen her har et rikt fugle- og dyreliv og er bekymret for at en forminsket avstand til steinbruddet vil gjøre at det blir mindre hekking av spennende hekkearter. De er også bekymret for dårlig avskjerming fra bruddkant til det tilstøtende turområdet med tanke på at det leker barn ned til førskolealder i skogen. Nå er det trygg avstand, men denne blir mindre ved utvidelsen som foreslås. Kommentar: Timbobakken blir ikke berørt. Det er avsatt et bredt skjermingsbelte mot nord ( m), og avstanden fra bruddkant til Timbobakken vil på det minste være ca. 200 m. Stier Side 12 av 52

13 nord og vest for bruddet vil bli tilpasset framdriften (utviklingen) av bruddet, avskjæring av bruddkanten avklares gjennom driftsplanen. Grensen mellom turområdene i skjermingssonen og bruddet vil bli tydelig markert med (anleggs)gjerder Framdrift Reguleringsplanen for Håkestad steinindustriområde har vært utsatt i påvente av kommunedelplanen for steinressurser i Larvik, men forutsettes ferdigstilt før vedtak av kommunedelplanen slik at den inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for kommunedelplanen Side 13 av 52

14 2 HOVEDGREP I PLANEN 2.1 Beskrivelse av planforslaget Forslag til ny reguleringsplan for Håkestad steinindustriområde innebærer en utvidelse av eksisterende brudd mot nord og vest. Rundt hele uttaket foreslås det å etablere et bredt skjermingsbelte. Adkomstveien fra Håkestadveien foreslås også utbedret. Godkjent reguleringsplan fra 2007 for Håkestad steinindustriområdet, er på ca. 304 daa. Utvidelsen av planområdet som foreslås nå er på 396 daa, totalt areal for ny reguleringsplan er ca. 710 daa. Av dette er ca. 225 daa regulert til skjermingsbelte Steinbrudd og massetak Det foreligger som nevnt, en godkjent reguleringsplan fra 2007 i østre del av den foreslåtte reguleringsplanen (se kartutsnitt Figur 1). Dagens drift viser stein av god kvalitet og relativt høy utnyttelsesgrad, og at dette fortsetter sør- og vestover. Det er derfor viktig at uttaket kan fortsette i disse retningene for å utnytte den forekomsten som er i området optimalt. Dette vil sikre sysselsetningen og leveranser til markedet som er opparbeidet i et langsiktig perspektiv. Drifta skal skje innenfor akseptable rammer for omgivelsene. Reguleringsplanen skal sikre uttak av masser samtidig som den også skal sikre at driften ligger innefor akseptable rammer for omgivelsene i henhold til lover og forskrifter. Dette gjelder bl.a. forhold som grenseverdier for utslipp til luft og vann og landskapstilpasning Grønnstruktur Området for uttaket ligger sentralt i det området som omfattes av reguleringsplanen. Bruddområdet blir kontinuerlig istandsatt med deponimasser i tillegg til at det bygges opp en voll med vegetasjonsetablering i store deler av det som reguleres til vegetasjonsskjerm øst i planområdet (videreføring av dagens skjerming). Videre er det regulert vegetasjonsskjerm med eksisterende skog omkring hele uttaksområdet. Skjermingsbeltet har furu med noe gran som hovedtreslag. Landskapsmessig vil derfor hele området få en god skjerm i forhold til omgivelsene Veg Eksisterende adkomstvei fra Håkestadveien beholdes i stor grad uforandret, men skal tilrettelegges bedre (veilinja vil legges noe om) for å få bedre stigningsforhold. Utvidelsen vil ikke føre til endringer i trafikken verken internt i bruddet eller ut fra/til bruddet Side 14 av 52

15 3 KONSEKVENSUTREDNING 3.1 Metodikk Avgrensning av temaer og problemstillinger Konsekvensutredningens avgrensning av temaer og problemstillinger er basert på det vedtatte planprogrammet for kommunedelplan for steinressursene i Larvik (datert , vedtatt ). Planprogrammet gir generelle føringer for KU-arbeidet, men i kap. 7.2 er det i tillegg gitt spesifikke føringer også for utredninger for de enkelte områdene for råstoffutvinning (innspillsområdene). Med unntak av kulturminneundersøkelser etter kulturminneloven 4 er det forutsatt at det ikke er behov for feltundersøkelser. Situasjonsbeskrivelser, verdivurderinger osv. er basert på tilgjengelig informasjon i databaser (webbaserte innsynsløsninger) og litteratur. Det er i perioden gjennomført utredninger for et utvalg av fagtemaer på overordnet nivå (kommunedelplannivå) og detaljnivå (reguleringsplannivå) For disse temaene (landskap, kulturminner og kulturmiljø, naturmiljøet, naturressurser, vannressurser og forurensning, støy og luftforurensning, nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon og trafikale forhold) bygger foreliggende beskrivelser og vurderinger i stor grad på disse rapportene. I tillegg er det hentet inn informasjon fra offentlige dokumenter, bl.a. KOU-en "Steinressurser i Larvik kommune og kommunens arkiver samt lokalkjente. Larvikitt ble i 2008 kåret til Norges nasjonalbergart, og i den anledning er det skrevet en egen bok om bergarten. Boken gir sammen med KOU-en et godt grunnlag for å forstå steinindustriens historie og betydning i larvikdistriktet som et bakteppe i arbeidet med konsekvensutredningene Influensområde Under hvert tema er det redegjort nærmere for influensområdene, dvs. innenfor hvilke geografiske områder det antas at det vil kunne oppstå vesentlige (beslutningsrelevante) konsekvenser. For noen temaer vil dette i all hovedsak være begrenset til planområdet (f.eks. jord- og skogbruk), mens for andre temaer/interesser vil vesentlige konsekvenser også kunne oppstå i betydelig avstand fra planområdet (f.eks. støy, trafikk, utslipp til vann) Alternativer Det foreligger to alternativer, O-alternativet og Reguleringsplanen. Med 0-alternativet forstås her at dagens reguleringsplan gjennomføres, og med Reguleringsplanen at foreslått regulering nå gjennomføres. I praksis betyr dette for mange temaer at virkningene blir de samme (forlenget driftsperiode), og at det derfor også vil være marginale eller små forskjeller i konsekvensene. For andre temaer vil økt arealbeslag og kortere avstand til f.eks. bebyggelse og frilufts-/rekreasjonsområder føre til endringer som også blir gjenspeilet i størrelsen på konsekvensene. Der det ikke er funnet hensiktmessig (virkningene er de samme), er ikke konsekvensene beskrevet separat for de to alternativene Side 15 av 52

16 3.1.4 Skalering av verdi og konsekvenser For vurdering (skalering) av verdier og konsekvenser er det lagt til grunn et system hvor liten/små referer til lokal/lokale (dvs. kommunalt nivå), middels referer til regional/regionale (dvs. fylke/region) og stor/store referer til nasjonal/nasjonale. Meget stor/meget store er reservert for verdier og konsekvenser på internasjonalt nivå. Dette systemet er gjort for å gjøre vurderingene etterprøvbare og lettere kunne veie ulike temaer/interesser opp mot hverandre. Konsekvensgraden framkommer ved å "legge oppå" planens ulike virkninger på de registrerte forekomster/interesser. De registrerte forekomsters/interessers verdi og sårbarhet for de aktuelle virkninger og omfanget av disse, vil avgjøre konsekvensgraden. Til grunn for vurderingene er det lagt to alternativer; "0-alternativet" (sammenlikningsalternativet) og "Reguleringsplanen" (utbyggingsalternativet). Med 0-alternativet forstås forventet situasjon/utvikling i planområdet basert på gjeldende planer og forventet utvikling i områdene rundt i et mellomlangt perspektiv (20 år). Med Reguleringsplanen forstås forventet situasjon og utvikling/arealbruk planen legger til rette for basert på plankart med utfyllende bestemmelser. Ved oppsummering av verdier og konsekvenser i tabellform, er det tatt utgangspunkt i et system i henhold til Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger (jf. Tabell 1). Tabell 1 System for angivelse av verdi og konsekvenser Verdivurdering 1) Konsekvensvurdering 1) Verdien vises med 1 til 4 asterisker * = Liten ** = Middels *** = Stor **** = Meget stor Konsekvensene vurderes fra -4 til +4-4 = Meget store negative - 3 = Store negative - 2 = Middels negative - 1 = Små negative 0 = Ingen +1 = Små positive +2 = Middels positive +3 = Store positive +4 = Meget store positive 1) Kommentar Liten og små vil som regel referere til forhold av lokal betydning Middels vil som regel referere til forhold av regionale betydning (ev. av spesielt viktige lokal betydning) Stor/store vil som regel referere til forhold av nasjonale betydning (ev. av spesielt viktig regional betydning) Meget stor/store vil som regel referere til forhold av spesielt viktig nasjonal betydning (ev. internasjonal betydning). 3.2 Generelt om virkninger av planen I det følgende er det gitt noen beskrivelser av typiske virkninger av steinbruddsvirksomheten (eksisterende og slik planen legger til rette for). Omfanget av disse virkningene blir nærmere diskturet under det enkelte tema der det er relevant. Det vises også til kap. 1.6 hvor noen sentrale problemstillinger er diskutert Side 16 av 52

17 3.2.1 Arealforbruk, arealendringer og virkninger av planen Arealbruken styres i rom og tid hovedsakelig av reguleringsplanen (arealbruksformålene) med utfyllende bestemmelser og driftsplanen (inkl. plan for avslutning). Grovt sett kan planområdet deles i "aktive" og "passive" områder. Med aktive områder menes områder for uttak og håndtering av stein, permanent deponering av stein og avdekkingsmasser samt trafikk og riggarealer. Med passive områder menes arealer uten steinbruddsaktivitet som er regulert til skjermingssoner og/eller formål som hovedsakelig er ment å sikre andre interesser enn steinindustrien i driftsfasen (f.eks. friluftsliv og ulike typer verneformål - kulturminner/naturvern). Karakteristisk for steinindustrien i larviksområdet til nå (og også antatt framover i overskuelig framtid) er at bruddene er dagbrudd og har vært/er lokalisert til ås- og kolleformasjoner. Ved at skrotstein planmessig blir benyttet til å bygge opp nye landskapsformer i uttaksområdene, kan en unngå at uttakene fører til en generell senking og "utflating" av landskapet. Det er også viktig å opprettholde skjermingsbelter med eksisterende skog som naturlig skjerm omkring uttaksområdene. Utviklingen av bruddområdene og deponiområdene (de aktive arealene), vil medføre midlertidig tap av arealene for andre interesser (f.eks. naturvern og kulturvern) og også for en lang periode gjøre dem utilgjengelige for allmennheten (f.eks. med hensyn til friluftsliv og rekreasjon), og barrierevirkninger kan oppstå (f.eks. med hensyn til vilttrekk og landbruksdrift for naboeiendommer). I skjermsonene nord og vest rundt bruddene vil det ikke oppstå arealbeslag eller fysiske barrierevirkninger Forurensing Selv om råstoffet (larvikitten) ikke inneholder miljøgifter, og produksjonen heller ikke er spesielt forurensende, stilles det krav til utslippstillatelse etter forurensningsloven for alle larvikittbruddene i Larvik. Dette vil også gjelde nye områder og utvidelser av eksisterende brudd. Hovedsakelig omfatter tillatelsene utslipp til vann (finstoff) og luft (støy og støv), samt bestemmelser om håndtering av avfall og krav til miljøovervåkingsprogram. De viktigste kildene til finstoffavrenning er saging av stein, splitting av blokker, nedknusning til pukk i de interne veiene i bruddene samt avrenning fra deponiene og eroderbare avsetninger av steinslam på åpne flater. Hovedsakelig er det siltfraksjoner og finere partikler som følger avrenningen fra bruddene og ut til resipientene (bekker/elver/innsjøer/fjorder). Selv om mengdene ikke er så store, vil de fineste partiklene kunne holde seg svevende i vannet lenge og gi opphav til en karakteristisk "blakking" av vannet. Grad av blakking kan måles med et turbidimeter og oppgis som regel med enhetene FTU eller NTU 1. Mengden av transportert materiale (suspendert stoff) kan måles ved uttak og tørking/veiing av vannprøver. Ved samtidig måling av turbiditet er det så mulig å etablere en sammenheng mellom turbiditet og transportert mengde dersom en også kjenner vannføringen. Gjennom prosjektet "Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien i Larvik, er det gjort omfattende undersøkelser av dette, og disse resultatene kan brukes til å vurdere utslippskrav for de enkelte virksomhetene avhengig av lokale forhold og resipientinteresser. Naturlig nok er avrenningen størst i nedbørperioder med saging og samtidig avrenning fra alle flater i bruddet (og ev. tilgrensende områder). Ved driftsstans, f.eks. ved ferier avtar avrenningen markant ved normale værforhold. Undersøkelser utført av nedlagte brudd (som en del av Samlet plan) viser at avrenningen i løpet av noe få år tilsvarer forventet naturlige forhold. Undersøkelser av biotilgjengelighet (eutrofieringsvirkninger) viser at biotilgjengeligheten er lav. 1 FTU = Formazin turbidity unit, NTU = Nephelometric turbidity unit Side 17 av 52

18 3.2.3 Transport Blokkstein og storstein fra brudd nordøst for byen, eksporteres ut over Larvik havn (Revet). Ut av bruddene fraktes steinen med lastebil (trekkvogn og henger) som vanlig transport på offentlig vei. Typisk nyttelast er ca. 30 tonn. Trafikken fordeler seg ikke likt over året eller arbeidsdagen, men er avhengig av markedssituasjon, mellomlagringsplass på havna og båtanløp. Noen dager er det ingen trafikk, mens det i intense perioder kan være opptil transporter pr. dag. Transporten utføres pr. i dag av lokale transportfirmaer som kjenner de lokale trafikkforholdene. I avtalene mellom brudd og transportør er det også satt krav til på hvilke veier transporten skal gå for å redusere miljøulempene Etterbruk For etterbruken av området er det mulig at både uttaksområder og deponiområder tilbakeføres til naturområder med blanda skogsbestand. I planene for uttak og etterbehandling er det vist at uttaksområdet kan tilbakefylles med slake skråninger og god tilslutning til sideterreng. Prinsippsnittene gjennom uttaksområdet kan viser tre mulige alternativ for etterbruk. Det vil være gjenfylling til et visst nivå med skjermer av fjellskjæringer eller voller av vrakstein, oppfylling til maksimumnivå med skogetablering og gjenfylling til et planlagt nivå med tanke på å tilrettelegge for utbygging. Etterbruken av området vil være avhengig av grunneiers og kommunens ønsker og planer. Etterbruken av området vil også bli tatt hånd om i utarbeiding av driftsplaner for virksomheten. Det er fastsatt i bestemmelsene at kommunen skal varsles i rimelig tid før avslutningen av uttaket, slik at etterbruken av uttaksområdet også kan avklares gjennom kommunens rullerende arealplanarbeid Side 18 av 52

19 3.3 Utredningstemaer - konsekvenser for natur, miljø og samfunn Naturverdier, biologisk mangfold Influensområdet Influensområdet er avgrenset til planområdet og de nærmeste tilgrensende områdene hvor det kan ses/antas en økologisk forbindelse med planområdet. For naturverdier knyttet till vassdrag vises det til kap Dagens situasjon - registreringer Det er ikke registrert områder som er vernet eller regulert for vern innenfor planområdet. I Naturbasen er det registrert 10 forekomster innenfor influensområdet. I Tabell 2 er det gitt en oversikt over de registrerte forekomstene med opplysninger om type, størrelse, angivelse/vurdering av verdi og sårbarhet samt beliggenhet i forhold til det nye planområdet. Med unntak for en trekkvei for hjortevilt, dreier samtlige lokaliteter seg om rik edelløvskog (bøkeskog og bøkeskog med innslag av gran). Forekomstene er vist i Figur 2. Det har også i forbindelse med høring av kommunedelplanen framkommet opplysninger om hekking av musvåk innenfor influensområdet, og at det i Tjøllingområdet også hekker hønsehauk Side 19 av 52

20 Tabell 2 Registrerte forekomster i Naturbasen natur innenfor planområdet og influensområdet (jf. Figur 2) Identifikasjon BN Skuggedalsåsen BN Storås BN Storås BN Storås BN Ødegården BN Håkestadåsen BN Håkestadåsen BN Håkestadåsen Type (natur/vegetasjon) Rik edelløvskog/bøk Rik edelløvskog/bøk og gran Rik edelløvskog/bøk og gran Rik edelløvskog/bøk og gran Rik edelløvskog/fattig eikeskog Rik edelløvskog/bøk Rik edelløvskog/bøk Rik edelløvskog/bøk Areal (daa) Verdi Sårbarhet Merknad * ) SV (NR) SV (NR) SV (NR) SV (NR) 5 LV (L) SV (NR) SV (NR) SV (NR) Arealbruk, gjenfylling Arealbruk, gjenfylling Arealbruk, gjenfylling Arealbruk, gjenfylling Arealbruk, gjenfylling Arealbruk, gjenfylling Arealbruk, gjenfylling Arealbruk, gjenfylling Ca. 25 % berøres av areal til bruddområde Ligger innenfor allerede regulert område Ligger i sin helhet innenfor areal til bruddområde Ca. 50 % berøres av areal til bruddområde Utenfor planområdet Utenfor planområdet Utenfor planområdet Utenfor planområdet BA Trekkvei for viltet - Utenfor planområdet Vekting Elg (2) og rådyr (1) **) *) SV (NR) = Svært viktig (nasjonal og regional verdi). L = Lokalt viktig (lokal verdi). **) Vekting: 1 = Registrert viltområde. 2 = Viktig viltområde. Vekttall 1 og 2 representerer lokalt viktige områder Side 20 av 52

21 Konsekvenser 0-alternativet Eksisterende reguleringsplan berører forekomst BN Storås og så vidt forekomst BN Storås med naturtypen rik edelløvskog av bøkeutforming med noe gran verdsatt som svært viktig (nasjonal og regional verdi). Figur 2 Temakart naturverdier, biologisk mangfold Side 21 av 52

22 Konsekvenser 0-alternativet Eksisterende reguleringsplan berører forekomst BN Storås og så vidt forekomst BN Storås med naturtypen rik edelløvskog av bøkeutforming med noe gran verdsatt som svært viktig (nasjonal og regional verdi). I et litt større perspektiv er dette en naturtype som forekommer mange steder i Larvik og Vestfold, og da gjerne med like store eller større naturfaglige kvaliteter. På bakgrunn av dette vurderes konfliktgraden som middels stor til liten (lokal til liten regional konfliktgrad). Reguleringsplanen Den nye reguleringsplanen berører ca. 50 % av forekomst BN Storås med naturtypen rik edelløvskog av bøkeutforming med noe gran verdsatt som svært viktig (nasjonal og regional verdi), og ca. 25 % av BN Skuggedalsåsen med naturtypen rik edelløvskog av bøkeutforming verdsatt som svært viktig (nasjonal og regional verdi). I et litt større perspektiv er allikevel dette som nevnt over, en naturtype som forekommer mange steder i Larvik og Vestfold, da gjerne med like store eller større naturfaglige kvaliteter. På bakgrunn av dette vurderes konfliktgraden for dette alternativet som middels stor. En registrert trekkvei for elg (lokalt viktig trekkvei) og rådyr (registrert trekkvei) i nordvest (BA ) vil så vidt bli berørt av den nye planen. De negative konsekvensene vurderes som små isolert sett for elgtrekket, men i en større sammenheng vil sumeffekten av arealinngrep i denne typen landskap, redusere livsmulighetene for elg. I en samlet vurdering i både lokal og landskapsøkologisk skala settes allikevel konsekvensgraden for elg til liten negativ konsekvens (lokal konfliktgrad). Forslag til avbøtende tiltak Reetablering av terrengformer og tilplanting med stedegne arter vil etter avslutning av bruddene redusere konfliktgraden på lang sikt, spesielt dersom dette planlegges ut i fra forutsetninger for å ivareta biologisk mangfold. Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen Naturressurser (jordbruk og skogbruk) Influensområdet Influensområdet er avgrenset til planområdet for berørte eiendommer og de nærmeste tilgrensende eiendommene med hensyn til mulighetene for driftsmessige ulemper (endret adkomst til deler av eiendommen som følge av barrierevirkning). Registreringer - dagens situasjon Innenfor planområdet er det ikke dyrka eller arealer med dyrkbar mark av betydning. Kun utmarksarealer blir berørt, i all hovedsak skogområder med varierende bonitet. I området for selve uttaksområdet er det for det meste grunnlendt mark med middels og lav skogbonitet og med furu som det dominerende treslaget. Arealet på vestsiden av Storås har mager mark og lav skogbonitet. I deponiområdet (bortsett fra i noen koller helt i nord), er Side 22 av 52

23 det høy skogbonitet med gran som dominerende treslag. Det er her lette skoglige driftsforhold. I Feil! Fant ikke referansekilden. er det gitt en oversikt over skogarealer og boniteter innenfor ny plan. Tabell 3 Bonitet for berørte skogarealer innenfor ny plan (daa) Svært høy og høy Middels Lav Sum skogareal Skjermingsbelter Bruddområde (inkl. deponier, veier og riggområder) Sum Konsekvenser Etablering av bruddet skjer i forståelse med grunneierne og etter privatrettslige avtaler mellom grunneierne og tiltakshaver. Areal til nytt uttaksområde for blokkstein ligger i søndre del i den resterende del av Storås hvor det er middels/lav skogbonitet. Så lenge steinbruddaktiviteten holdes i tilfresstillende avstand til høyproduktiv skogsmark vil det skogbruksmessige tapet være lite her. I uttaksområdets midtre og nordre del derimot vil aktiviteten beslaglegge en god del høyproduktiv skogsmark. Det samme vil skrotsteindeponeringen og riggområdet i nordre del gjøre. Vegetasjonsbeltet som er lagt rundt uttak-, deponi- og riggområdet består i stor grad av høyproduktiv skogsmark. Det blir her lagt begrensninger for landbruksmessig utnyttelse ved at flatehogst ikke tillates. Det vil imidlertid tillates uttak av enkelttrær som en del av skjøtselen. Etter at driften er avsluttet og bruddet revegetert, vil begrensningene for skogsdriften kunne oppheves. Steinbruddsaktivitet vil i dette område kunne endre vann- og fuktighetsforholdene for skogen i buffersonene. Dette kan medføre dårligere vekstbetingelser for skogen på nedsiden av bruddkanten. I 2008 var produktivt skogareal i Larvik ca daa (kilde: SSB). Ca. 170 daa med skog på middels til svært høy bonitet må avvirkes ved gjennomføring av planen. Dette arealet (0,04 %) må konservativt anses som tapt for videre skogproduksjon. Med bakgrunn i områdets verdi for skogbruket isolert sett og omfanget av endringen for ressursen, vurderes tiltaket samlet å ha liten negativ konsekvens, selv om det for eiendommen 1055/5 er snakk om nesten 45 % av eiendommens skogareal. Avkjørsel til bruddet flyttes noe nordover for å unngå inngrep på naboeiendommen i sør og for å gi en bedre avslutning av skjermingsvollen ved innkjøringen til bruddet. Dette vil beslaglegge noe dyrka mark mot nord, men tilsvarende areal i sør vil frigis og tilbakeføres til dyrka mark fra området for eksisterende avkjørsel. Gjennomføring av planen vil totalt sett, styrke det totale driftsgrunnlaget for de tre berørte gårdsbrukene og oppfattes som positiv utvikling Side 23 av 52

24 Bruddriften vil ikke medføre særlige ulemper for utnyttelse av de omkringliggende landbruksområdene utenfor buffersonen og vil heller ikke medføre driftsmessige begrensninger for disse. I forbindelse med høringen av kommunedelplanen er det uttrykt bekymring fra en kylling- /kalkunprodusent vest for bruddet, for at rystelser, steinsprut og generell støy skal føre til hysterieutbrudd i besetningen og tap av dyr/produksjon. Minste avstand fra foreslått regulert bruddkant til driftsbygningen vil være 210 m. Minste avstand fra regulert bruddkant til eiendomsgrense (skjermingsbeltet i planen) vil være 25 m. Minimumskrav til bredde av skjermingsbelte i mineralloven er 20 m. Ved sprengning og spesielt støyende arbeider vil de nærmeste grunneierne bli varslet spesielt og det vil ikke bli utført sprengning i retning av driftsbygningen. Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for kontroll og oppfølging av bruddvirksomheten i tillegg til bedriftens egen kontroll iht. utslippstillatelse og internkontroll. Forslag til avbøtende tiltak Tiltaksområdet i nord planlegges brukt til skrotsteinsdeponi. Selve bruddområdet kan etter avsluttet drift, dersom det ikke skal brukes til andre arealformål enn skogbruk, tildekkes med jordmasser og tilbakeføres til skogsmark. Store deler av arealene kan etter at de er ferdig fylt og arrondert, tilrettelegges for ny skogproduksjon. Hvor stor skogbruksmessig verdi arealene vil få etter avslutning av driften, vil avhenge av terrengforming og mengde og kvalitet av tilført vekstjord. Ved god avgrensning av skjermingsbeltet og tilpassing kan en oppnå en mer rasjonell skjøtsel og drift av skogarealene omkring. Forslag til oppfølgende undersøkelser Ingen Naturressurser - steinressurser Markedet er positivt og det er stigende etterspørsel internasjonalt etter den kvaliteten larvikitt som finnes Håkestad. Med den relativt høye utnyttelsesprosenten og et uttak som er begrenset i areal, er dette et svært gunstig uttak Naturressurser - vannressurser Temaet behandles under kap Forurensning (støy, støv og utslipp til vann) Landskap Influensområdet Planområdet og tilgrensende områder som sammen med planområdet utgjør en landskapsmessig helhet (nærvirkning), samt områder lengre unna hvor planområdet er synlig og kan sies å ha en vesentlig betydning for landskapsopplevelsen der (fjernvirkning). Dagens situasjon - registreringer Side 24 av 52

25 De digitale 3D-modellene over Håkestad (jf. Figur 2 til Figur 9), der kart og flyfoto er brukt som grunnlag, viser dagens situasjon (og hvordan området vil framstå i ulike faser i drifta av bruddet). NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) har gjort en nasjonal klassifisering av landskapet og delt det inn i 45 landskapsregioner basert på likhetstrekk i landskapet. Håkestad ligger innenfor regionen Skagerakkysten som strekker seg fra svenskegrensen til Hidra i Vest-Agder. Videre ligger planområdet innenfor kategorien 1T9: Raets ytre jordbruksbygderterrasselandskapet. Landskapstypen består av flatelandskap, brutt av små, bratte knatter og koller. Bebyggelsen er spredt og består først og fremst av gårdsbruk. Landskapet i Tjølling preges av frittliggende åsrygger som ligger i åpne jordbrukslandskap. Åsene ligger i nord-sør retning og utstrekning. Det drives jordbruk mellom kollene med barskog og løvskog som gir landskapet et frodig preg. Åsene og kollene i landskapet danner landskapsmessige rom i det store åpne landskapet. Landskapstypen er sjelden, også nasjonalt. Tiltak som reduserer åsrygger og skogkorridorer vil forringe landskapstypen. Landskapets verdi og sårbarhet er redusert på grunn av steinbruddvirksomheten i området. Steinbruddene er dels eksponert mot omgivelsene, spesielt gjelder dette Storås, som er en dominerende ås i området og som kan sees fra Sandefjord. Området vurderes til å ha lokal verdi og dermed liten verdi. Ut fra hvordan landskapet tåler ulike tiltak og inngrep, kan vi vurdere sårbarheten for et område. Eksponering av tiltakene er da en viktig faktor. Håkestad steinindustriområde har i lengre tid drevet uttak av blokkstein og det opprinnelige landskapet er allerede forandret. Området vurderes som middels sårbart. Skjermingen av bruddet mot øst er allerede kommet godt i gang. Dette gjøres ved å forme nytt landskap av skrotstein. Revegetering av det nye landskapet gjør at eksponeringen av bruddet mot øst reduseres. Tabell 3 Registrerte forekomster i Naturbasen - kulturlandskap Identifikasjon Type Verdi Sårbarhet Merknad KF Roligheten - Rauan Klart avgrenset landskapsrom Nasjonalt viktig. Verdifullt kulturlandskap Stor Ligger ca. 0,5 km fra planområdet Konsekvenser De digitale 3D-modellene over Krukåsen, der kart og flyfoto er brukt som grunnlag, viser dagens situasjon og hvordan området vil framstå i ulike faser i drifta av bruddet (jf. Figur 2 til Figur 9) 0-alternativet Sammenligningsgrunnlaget (0-alternativet) er at dagens massetak avsluttes i henhold til vedtatt reguleringsplan fra Vesentlig innsyn av eksisterende drift begrenser seg til gårdstuna i øst. Eksisterende brudd gir mest innsyn nå. Når høyeste del av Storås er tatt i bruk og senket, vil ikke bruddet være så synlig i terrenget. Å senke toppen av Storås ligger inne i eksisterende reguleringsplan. Videre drift innenfor eksisterende reguleringsplan tillater at det blir stående igjen en tilnærmet loddrett bruddvegg omgitt av naturlige Side 25 av 52

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2016/3084 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 25.03.2019 A-sak. Fastsetting av planprogram - Forslag til reguleringsplan Hurum Pukkverk - Hurum Pukk AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak sett fra sør mot sjøen utenfor Meisalnesset og Fv. 62 nedenfor uttaket Sist revidert: 24-11-15

Detaljer

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Behandles i: Plan- og miljøutvalget VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Kommentarer til forslag til planprogram fra Direktoratet 05.12.2013 PLM for mineralforvaltning

Detaljer

Kunngjøring om oppstart av planarbeid

Kunngjøring om oppstart av planarbeid Til Offentlige instanser, berørte grunneiere, naboer og organisasjoner. Dato 25.01.2019 Kunngjøring om oppstart av planarbeid RÅDE KOMMUNE: Detaljregulering for Gnr/bnr. 82/1, 85/1, 82/6, 84/95, 85/19

Detaljer

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR Detaljreguleringsplan Granmo sandtak Forslag til planprogram August 2013 FORORD har avtale med grunneier Tom Grohs, og vurderer flytting av sin virksomhet fra Porsgrunn til

Detaljer

Reguleringsplan for Kleiva Masseuttak 8146 Reipå

Reguleringsplan for Kleiva Masseuttak 8146 Reipå Reguleringsplan for Kleiva Masseuttak 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 18.05.2014 Planbeskrivelse Kleiva Masseuttak, 8146 Reipå Side 1 av 8 Reguleringsplan for felt: Kleiva

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 15/30 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /58 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 15/30 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /58 Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 29.04.2015 Referanse: 10067/2015 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Alvar Verdugo Detaljregulering av Høgåsen massetak - 2. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato 15/30 Hovedutvalg

Detaljer

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak Kommune: Steinkjer Driftsselskap: TG Grus AS Planlegger: Trønderplan AS Dato: 17.11.15 2 DRIFTSPLAN ROKKBERGET MASSEUTTAK INNHOLD 1. TILTAKET........... 3 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE...

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 04.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Målselv kommune, Plan ID 19242011005 Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd Mobil 95 45 45 77 E-post: kjersti@kjerark.no

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Per Otto Kaurstad, 2630 Ringebu. Plankonsulent:

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring PLID , GBNR- 75/2, GBNR- 75/16, GBNR- 75/27, HIST- 17/583

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring PLID , GBNR- 75/2, GBNR- 75/16, GBNR- 75/27, HIST- 17/583 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA-L13, PLID- 20180002, 75/2, 75/16, 75/27, HIST- 17/583 18/692 Revidert planprogram for detaljregulering for Vamma Miljøpark

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk

Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk Saksansvarlig Tormod Osen Formannskapet 28.03.2017 PS 47/17 Innstilling Melhus kommune vedtar å fastsette planprogram

Detaljer

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post: 24.01.19 Planinitiativ Detaljregulering for Tjennheia boligfelt Generell informasjon: Kontaktinformasjon oppdragsgiver Kontaktinformasjon konsulent Forslag til navn på plan Fagbo Eigedom AS Tlf: 90542823

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret Saksdokument Saksmappenr: 2014/552 Saksbehandler: Mette Kinderås Arkivkode: L12 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 26.05.2016 Kommunestyret 09.06.2016 REGULERINGSPLAN FOR BLOMJOTEN

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6 REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE arkitektbua a/s dato 24.2.2012 side 1 av 6 1.0 GENERELT 1.01 BAKGRUNN På vegne av Tollef Mykleby foreslås en revisjon av

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/16 Utval for tekniske saker og næring 01.03.2016 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 15/386-16/4887 Plan 1153 - Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på plankartet i målestokk 1:2000.

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på plankartet i målestokk 1:2000. PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak: 12/04101 Arkivkode: Planid 1110 Sakstittel: Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd Reguleringsbestemmelser vedtatt av Bystyret 13.06.13, sak 58/13 REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram INNHOLD 1. Planarbeidet... 1 1.1 Bakgrunn og formål... 1 1.2... 1 2. Krav om konsekvensutredning... 1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning... 2 3. Planens geografiske avgrensning... 2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. 1 Meråker kommune Arkiv: 2012003 Arkivsaksnr: 2012/788-8 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/13 03.10.2013 PlanID 2012003 Reguleringsplan for Tømmeråsegga

Detaljer

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 REGULERINGSPLAN for Berg steinbrudd Øvre Ogndal Steinkjer kommune Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 Landsem Plan & Bygg Stjernavegen 9 7790 Malm Side 1 av 6 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN I gjeldene kommuneplanens

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA-L12 18/646. Reguleringsplan for Stikla Pukkverk - Fastsetting av planprogram

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA-L12 18/646. Reguleringsplan for Stikla Pukkverk - Fastsetting av planprogram Trøgstad kommune Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA-L12 18/646 Reguleringsplan for Stikla Pukkverk - Fastsetting av planprogram Saksnr Utvalg Type Dato 12/19 Teknikk- og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/363 Privat detaljreguleringsplan - Pukkverk ved Holo Saksbehandler: Vidar Østenby Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 81/13 Plan- og miljøutvalget 03.12.2013

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak 16/1804 MASSEUTTAK PÅ MURTNES GÅRD - EGENGODKJENNING AV DETALJREGULERINGSPLAN Saksbehandler: Alf Thode Skog/Espen Glosli Arkiv GBR 126/1 Saksnr. Utvalg Møtedato 55/17 Formannskapet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG ENDRING AV REGULERINGSPLAN OG NY DRIFTSPLAN - SKØIEN MASSETAK

SAKSFRAMLEGG ENDRING AV REGULERINGSPLAN OG NY DRIFTSPLAN - SKØIEN MASSETAK SAKSFRAMLEGG Ark: L12 Arkivsaksnr.: 13/707 l.nr. 15/9484 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Formannskapet Rådhuset 23.09.15 Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: ENDRING AV

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4 Planforslag, beskrivelse og bestemmelser Reguleringsplan for Gravikstrøm, del av gnr: 109, bnr 6, Øygardsgrend, Nore og Uvdal kommune. Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

UTKAST TIL PLANPROGRAM

UTKAST TIL PLANPROGRAM Henningsmoen Øst, DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING (KU) UTKAST TIL PLANPROGRAM HØRINGSFRIST 19.09.14 August 2014 FORORD Feste Grenland As har på vegne av Ole Henningsmoen startet arbeidet med å

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN HEGGLIA PUKKVERK GNR/BNR 86/1, 86/3 OG 86/2-3

SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN HEGGLIA PUKKVERK GNR/BNR 86/1, 86/3 OG 86/2-3 Skaun kommune Arkivkode: L13 &88 Arkivsaksnr.: 15/768 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 52/15 Plan og miljøutvalget 02.06.2015 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR KORTUNGEN MASSETAK I GRAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Plan ID: E-248 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Bestemmelsene er datert: 13.09.2016 Sist revidert / endret: 05.04.17

Detaljer

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE Arkivsak: 14/970 Arkivkode: Planid 012220140004 Dato siste revisjon: 26.01.17 Sakstittel: Områdereguleringsplan for Mona Vest OMRÅDEREGULERING FOR MONA VEST REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Leif A. Lie Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Dato: 30.10.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Leif A. Lie Tittel: Planinitiativ Oppdragsnavn: Detaljregulering

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

OMREGULERING AV VAMNES MASSEDEPONI SKIPTVEDT KOMMUNE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE. Planområdet

OMREGULERING AV VAMNES MASSEDEPONI SKIPTVEDT KOMMUNE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE. Planområdet OMREGULERING AV VAMNES MASSEDEPONI SKIPTVEDT KOMMUNE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE Planområdet 27.11.2018 Planinitiativ Omregulering av Vamnes massedeponi Side 2 av 8 1. Bakgrunn Skolt

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

Drangedal kommune. Sluttbehandling av detaljregulering for Tømmeråsen massetak

Drangedal kommune. Sluttbehandling av detaljregulering for Tømmeråsen massetak Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 17/02627-29 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Sluttbehandling av detaljregulering for Tømmeråsen massetak Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for plan,

Detaljer

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE Saken gjelder Stedsnavn, tema for plan Strand hyttegrend Gnr/bnr /28 og deler av Forslag til plantype Forslag til plannavn Temaer som ønskes diskutert Detaljregulering

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

NANNESTAD KOMMUNE Reguleringsplan for utvidelse av Tangen masseuttak Del av gbnr: 135/3 m/flere

NANNESTAD KOMMUNE Reguleringsplan for utvidelse av Tangen masseuttak Del av gbnr: 135/3 m/flere NANNESTAD KOMMUNE Reguleringsplan for utvidelse av Tangen masseuttak Del av gbnr: 135/3 m/flere FORSLAG TIL PLANPROGRAM April 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK 0-2 Planens navn Detaljregulering for Lišmmajohka Massetak Tana Kommune Arkivsak Planid 20252010008 Vedtatt Arbeidsutkast, datert

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid andre gangs behandling

Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid andre gangs behandling RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 11/252-19/1214 FA-L12 Vår saksbehandler: Wenche Hagestuen Dale tlf. 61 28 30 96 Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid 0520201105 - andre gangs behandling Utvalg Utv.saksnr.

Detaljer

REGULERINGSPLAN MASSEUTTAK EIENDOMMEN VØLSET GNR 55 BNR 1 SELBU KOMMUNE

REGULERINGSPLAN MASSEUTTAK EIENDOMMEN VØLSET GNR 55 BNR 1 SELBU KOMMUNE 1 REGULERINGSPLAN MASSEUTTAK EIENDOMMEN VØLSET GNR 55 BNR 1 SELBU KOMMUNE 06.01.2011 2 1 Bakgrunn, forhold til annet planverk... 3 2 Eiendomsforhold... 3 3 Beskrivelse av planområdet... 3 4 Planprosess...

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

Øversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum

Øversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum Øversvea Næringspark Hamar kommune Presentasjon av prosjektet Planforum 21.08.2013 BAKGRUNN Planområdet ligger i et område som er preget av eksisterende næringsarealer, og hvor Hamar kommune gjennom kommuneplanen

Detaljer

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Etter adresseliste. DERES REF: VÅR REF: 10204128 Fredrikstad, 29. november 2018 DOKUMENTKODE: 10204128-PLAN-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING VARSLING

Detaljer

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002 Sist revidert 17.07.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker

Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker PLANNAVN - Solnes - Arkiv: detaljregulering, GBNR - 427/1/2, FA - L13 Arkivsak: 17/187-1 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Dato: 06.01.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø-

Detaljer

Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID:

Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID: ELVERUM KOMMUNE 28.01.2019 Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID: 2018010 Planområdets beliggenhet er markert med rødt 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og hensikt Formålet med planen er å legge tilrette

Detaljer

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune Rælingen kommune Saksbehandler: Mai-Lin Rue Telefon: 908 08 783 E-post: mlr@p1.no Dato: 02.07.2018 Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune På vegne av Tjonåsen Utvikling

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato. 78/19 Utvalg for drifts- og utviklingssaker gangs behandling - reguleringsplan for Teplingan grustak

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato. 78/19 Utvalg for drifts- og utviklingssaker gangs behandling - reguleringsplan for Teplingan grustak Nærøy kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2018/147-14 Saksbehandler: Ragnhild W. Melgård Dato: 20.08.2019 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 78/19 Utvalg for drifts- og utviklingssaker 03.09.2019 Sak:

Detaljer

Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling. Beliggenhet

Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling. Beliggenhet Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner Vår saksbehandler: hege@arealpluss.no Vår ref.:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning GBNR: 2082/8/1 2082/7m.fl. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning NÅVÆRENDE FORMÅL: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF-område) ØNSKET FORMÅL: Råstoffutvinning

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Sneiåsen i Meråker kommune

Sneiåsen i Meråker kommune Omsøkt konsesjonsområde 7032000,000000 Sneiåsen i Meråker kommune 84 DAA 7031500,000000 Under behandling Tegnforklaring Konsesjonsområder GeocacheBasis ± 0 0,2 0,4 Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF);

Detaljer

Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune

Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Eiendomsforhold... 3 3. Beliggenhet... 3 4. Planstatus... 4 5. Tillatelse til fremtidig drift... 5 6. Geologi

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer. Detaljregulering for Øvre Klokkerhaugen steinbrudd. Plan.ID

Bestemmelser og retningslinjer. Detaljregulering for Øvre Klokkerhaugen steinbrudd. Plan.ID og retningslinjer Detaljregulering for Øvre Klokkerhaugen steinbrudd Plan.ID 20022018001 0-2 Planens navn Detaljregulering for Øvre klokkerhaugen steinbrudd Vardø kommune Arkivsak 17/01230 Plan.id 20022018001

Detaljer

Forslag til planprogram konsekvensutredning

Forslag til planprogram konsekvensutredning Forslag til planprogram konsekvensutredning Detaljregulering av område for masseuttak stein, samt utvidelse av eksisterende område for verksted/lager Eiendom Gnr. 13 bnr.4 Adresse Dønnaveien 947 Kommune

Detaljer

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (18) Oppdragsgiver Stange Asfalt AS Rapporttype Planprogram Dato 2011-06-09 Revidert 2012-08-27 BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (18) FORSLAG TIL PLANPROGRAM BAKKEBERGET

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERING SOLBAKKMOEN

PLANPROGRAM DETALJREGULERING SOLBAKKMOEN PLANPROGRAM DETALJREGULERING SOLBAKKMOEN 04.04.17 2 (14) 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet... 3 1.2 Om planprogrammet og konsekvensutredning... 4 1.3 Utredningsplikt... 4 1.4 Konsekvensutredning...

Detaljer

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje. 91/16 Formannskapet

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje. 91/16 Formannskapet Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2 Formannskapet Møtedato: 22.09.2016 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet 22.09.2016 Formannskapets vedtak

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

PLANINITIATIV OG BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE FOR UTVIDELSE AV BERGERSJØEN SØR, ELVERUM KOMMUNE

PLANINITIATIV OG BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE FOR UTVIDELSE AV BERGERSJØEN SØR, ELVERUM KOMMUNE Arealplanlegging - Prosjektering VVA - Landskapsarkitektur - Kart og oppmåling ELVERUM KOMMUNE V/ plan, bygg og eiendom postmottak@elverum.kommune.no Lillehammer: 09.04.2018 Vår saksbehandler: Andreas

Detaljer

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 816 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Planbeskrivelse 71/8 Øra, 816 Reipå Side 1 av 7 7. oktober 2010 Reguleringsplan for

Detaljer

Særutskrift - Planident Kommunestyrets egengodkjenning av detaljregulering Rognmogruva masseuttak gnr 26 bnr 2

Særutskrift - Planident Kommunestyrets egengodkjenning av detaljregulering Rognmogruva masseuttak gnr 26 bnr 2 Målselv kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbeh.: L12 2013/219 Aud Nystad Saksfremlegg Særutskrift - Planident 19242013001 - Kommunestyrets egengodkjenning av detaljregulering Rognmogruva masseuttak gnr 26 bnr

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HÅKESTAD - POLITISK SLUTTBEHANDLING

DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HÅKESTAD - POLITISK SLUTTBEHANDLING ArkivsakID.: 11/2121 Arkivkode: FA-L12, PLANID-201107 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 103/12 Planutvalget 08.05.2012 048/12 Formannskapet 09.05.2012 072/12 Kommunestyret 23.05.2012 DETALJERT REGULERINGSPLAN

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR AMSRUD MASSEUTTAK. Plandato: (plankart datert) Sist revidert: 6. juni 207 Godkjent: Plan ID:

DETALJREGULERINGSPLAN FOR AMSRUD MASSEUTTAK. Plandato: (plankart datert) Sist revidert: 6. juni 207 Godkjent: Plan ID: BESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR AMSRUD MASSEUTTAK Plandato: (plankart datert) 1.6.2017 Sist revidert: 6. juni 207 Godkjent: Plan ID: 05020352 1 PLANENS FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er

Detaljer

Reguleringsplan med Konsekvensutredning

Reguleringsplan med Konsekvensutredning Reguleringsplan med Konsekvensutredning Plan ID 2017002 Forslag til planprogram for planområdet «Vermundsberget» Planen utarbeidet for Roys vedsalg AS av Bygg-Team AS v/ Line Nordholm Karlstad Planen utformes

Detaljer