Svar på spørsmål om Statpeds (manglende) ivaretakelse av tegnspråk som minoritetsspråk og stimulerende språkmiljøer

Transkript

1 Norges Døveforbund Aina Fossum Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/641-3 / SMH Svar på spørsmål om Statpeds (manglende) ivaretakelse av tegnspråk som minoritetsspråk og stimulerende språkmiljøer Vi viser til e-post fra 7. mai d.å. der Norges Døveforbund ønsker svar på følgende to spørsmål: 1) Ivaretar Statped [med dette] sitt ansvar for å styrke og videreutvikle minoritetsspråket tegnspråk, slik stortingsmelding 35 «Mål og meining» ( ) påpeker at det offentlig har et særlig ansvar for? 2) Hvordan vil Språkrådet definere et robust, stimulerende tegnspråkmiljø? Disse to spørsmålene formuleres med utgangspunkt i sitater fra St.meld. nr. 18 ( ) Læring og felleskap og St.meld. nr. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (språkmeldingen), og vedlagte prosjektplan for hørselsfaglige styrkingstiltak i Statped nord av Statped. Bakgrunn Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Språkrådet arbeider for å styrke norsk tegnspråk, blant annet gjennom å informere om bruk av tegnspråk i ulike sammenhenger, om opplæring i tegnspråk og om tegnspråkbrukernes språklige rettigheter. Språkrådet har fått utvidet arbeidsfeltet til flere språk enn norsk og skal uttale seg om spørsmål som gjelder andre språk enn norsk, og engasjere seg mer aktivt i slike spørsmål. Språkrådet skal følge opp språkpolitiske mål og strategier som blir fastlagt av Kulturdepartementet og Stortinget. Flere POSTADRESSE Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO KONTORADRESSE Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO TELEFON TELEFAKS E-POST post@sprakradet.no Org.nr INTERNETT

2 steder i språkmeldingen blir det understreket at språkarbeid, inkludert samisk, de nasjonale minoritetene og norsk tegnspråk, er tverrfaglig og sektorovergripende. Det legges til grunn at alle departementer og fagetater skal ta språkpolitiske hensyn ved utforming og gjennomføring av egen sektorpolitikk. Språkmeldingen sammenligner det å ta språkpolitisk ansvar med å ta miljøansvar og likestillingsansvar, et ansvar alle i den offentlige forvaltningen har. I forbindelse med politikken knyttet til norsk tegnspråk slås det fast at: [Det] språkpolitiske perspektivet [på teiknspråk som] står i framgrunnen. Med utgangspunktet i eit slikt perspektiv må vi slå fast at teiknspråk har ein grunnleggjande verdi i seg sjølv, mellom anna som identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for ein språkleg minoritet i det norske samfunnet. Det norske teiknspråket er også eit genuint norsk språk, ein del av den norske kulturarven og ikkje minst ein del av det språklege mangfaldet i landet som vi alle har ei særleg plikt til å ta vare på. (S. 233 og vår utheving) I Språkstatus 2012 som er skrevet av Språkrådet på oppdrag fra Kulturdepartementet og som tar for seg tilstanden for språk og språbruk på ulike samfunnsområder, står det: «Det vert ei utfordring å skapa gode teiknspråklege arenaer. [ ] Nokre stader har kommunar gått saman om interkommunale fulltidstilbod for døve elevar, men desse ser ut til å vera sårbare. Kunnskapsdepartementet ( ) slår fast at den eksisterande ordninga med at teiknspråklege elevar ved kommunale skular kan koma saman på deltidsopphald på kompetansesenter, skal styrkjast, og dette har vist seg å vera ein særs viktig arena for fleire elevar.» Språkrådet har definert særlig tre områder som utfordrende i forbindelse med arbeidet med å ta vare på og styrke norsk tegnspråk og med det den tospråkligheten som tegnspråkbrukere lever i. Disse er: levende og sterke tegnspråklige arenaer, kompetanse knyttet til norsk tegnspråk og språkholdninger. 2

3 Tegnspråklige arenaer For at et språk skal trives og utvikle seg, er det helt avgjørende at det finnes arenaer der det blir brukt. Dette skjer ved at eldre generasjoner bruker språket og overfører det til den yngre generasjonen. Videre er det på slike arenaer at de yngre seg imellom skaper mening og læring gjennom å oppleve meningsfull kommunikasjon med hverandre. Språkmeldingen slår fast «at for dei som er meir eller mindre avhengige av dette språket, er tilgangen til informasjon på teiknspråk og at dei skal ha sjanse til å gjera seg forstått på teiknspråket, ein grunnleggjande føresetnad for tilgjenge til og deltaking i samfunnet.» (S. 233) Da tre av de statlige spesialskolene for døve ble lagt ned høsten 2014, ble stillingen til norsk tegnspråk enda mer sårbar. Tilgangen til et godt tegnspråkmiljø har nå blitt redusert, og norsk tegnspråk står i fare for å miste skoledomenet på grunn av dette. A.C. Møller skole har allerede få elever og kan ikke sies å være et robust tegnspråkmiljø slik det er i dag. For oss fremstår det som en ytterligere svekkelse av norsk tegnspråk dersom Statpeds prosjektplan for hørselsfaglige styrkingstiltak gjennomføres ved å dele opp den allerede sårbare tegnspråkarenaen ved A.C. Møller skole. Å dele opp et allerede lite bærekraftig språkmiljø i to mindre enheter fremstår ikke som noe språkstyrkingstiltak eller styrking av deltidsopplæringen, slik det bl.a. slås fast i St. meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap: «Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring og at denne opplæringen blir styrket og videreutviklet ( )» og «[t]egnspråkkompetansen i Statped må også fortsatt sikres.» (S.122) Ved å splitte opp tegnspråkarenaen vil også bieffekten være at kompetansen forsvinner, og kompetansen blir heller ikke robust nok til å «spres» nordover. St.meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap sier videre at «[d]epartementet vil opprettholde ett statlig grunnskoletilbud for å sikre et robust fagmiljø for utvikling av tegnspråkkompetanse.» (ibid.) (Vår utheving) 3

4 Vi vet at det er små eller få tegnspråkmiljøer med voksne førstespråksbrukere i nord, og avstandene mellom dem er i tillegg store. Tegnspråklige søker seg ofte sørover for å kunne leve med andre tegnspråklige og ha muligheter for jobbskifte underveis i sitt arbeidsliv. Tegnspråklig kompetanse Vi vet at mange hørselsfaglige fagfolk ofte forveksler norsk tegnspråk med spesialpedagogisk metode og ser på dette som en kommunikasjonsmetode eller et språk som kan erstatte norsk. En som bruker tegn og tale / NMT, dårlig norsk tegnspråk, eller en som har lært norsk tegnspråk som voksen, må ikke forstås som en person som ivaretar den intergenerasjonelle overføringen av norsk tegnspråk til et barn. Tilgang til tegnspråklig førstespråkskompetanse er avgjørende for at et barn skal tilegne seg norsk tegnspråk på en naturlig måte. Denne språkdimensjonen kan ikke undervurderes. For å tilegne seg et språk på en naturlig måte og ikke i en undervisningsstituasjon er det helt avgjørende at det snakkes flytende tegnspråk med kulturelle koder og interaksjon. Denne dimensjonen har lett for å bli glemt fordi de fleste vokser opp i et samfunn med et majoritetsspråk og utsettes for et språkbad 24 timer i døgnet. Det snakkes norsk på radio, det snakkes hjemme (vanligvis), det snakkes norsk i skolen, det snakkes norsk i butikken. I all denne interaksjonen får en tilgang til språk og øvelse i språkbruk, tilgang til kulturelle koder og øvelse i disse. En kan med andre ord ikke unngå norsk. Hørselshemmede som går på hjemskolene, har varierende tilgang eller ingen full tilgang til dette språkbadet. Derfor er et stort og kvalitativt godt tegnspråkmiljø svært viktig for denne gruppen slik at de kan bade i et tegnspråkmiljø de ukene de er på deltidsopphold. Det er på grunn av denne dimensjonen vi mener at «[d]en videre organisering av Statped ( ) [må] bidra til å opprettholde gode tegnspråkmiljøer.» (St.meld. nr. 18 ( ) Læring og felleskap s. 122) 4

5 Videre sies det at «[d]et er viktig at Statped har ansatte med tegnspråkskompetanse på førstespråksnivå og andre fagpersoner med høy tegnspråkkompetanse for å ivareta et tegnspråklig miljø i regionsentrene» (ibid.) Alle disse momentene som er nevnt i St.meld. nr. 18 ( ) Læring og felleskap, knyttet til norsk tegnspråk, er således også viktig språkstyrking og en sikkerhet for tilgang til et naturlig språkmiljø og mulighet til språktilegnelse for hørselshemmede barn. Språkmeldingen sier også at «i forlenginga av dette ligg det også i høg grad ein språkpolitisk dimensjon. Det grunnleggjande innhaldet i denne dimensjonen handlar om formelle rettar og reelle sjansar til å kunna bruka teiknspråket, dessutan at ingen skal diskriminerast på grunn av det språket dei bruker.» (S. 233) Vi ønsker å advare mot at det kan bli forskjellsbehandling/diskriminering ved å splitte tegnspråkmiljøet i to (til Statped nord og Statped midt) fordi barna ikke vil ha likeverdige sjanser til å kunne tilegne seg et språk på en naturlig måte slik andre barn har rett til i Norge. Språkholdninger I Språkstatus 2012 står det: «Rett til opplæring i og på teiknspråk vert gjeve på bakgrunn av sakkunnig vurdering, noko som er ein risikofaktor fordi slik vurdering ofte vert gjord av spesialpedagogar med mangelfull kompetanse om teiknspråk.» (S. 11) Vi har dokumentert grunnlag for at dette ennå skjer på flere steder i Norge, og da spesielt i nord. Det er viktig at de hørselsfaglige fagfolkene som arbeider med tegnspråklige hørselshemmede, vet hvordan den tospråkligheten de lever under er, og videre hvilke tospråklige livsbetingelser tegnspråklige barn sosialiseres til. Et av språkpolitikkens hovedmål formuleres slik i språkmeldingen: «Alle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileigna seg det norske språket, bokmål og nynorsk, å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk, inkludert teiknspråk, ( )» Det kan ikke være slik at språklige rettigheter og et av hovedmålene til norsk språkpolitikk baseres på negative språkholdninger knyttet til norsk tegnspråk som dessverre fremdeles eksisterer i samfunnet og formidles i flere av de hørselsfaglige utdanningene. Språkmeldingen slår 5

6 fast at norsk tegnspråk ikke skal sees på som en kommunikasjonsmetode, og heller ikke at det skal sees på som et erstatningsspråk. Dette er en endring som Statped må ta hensyn til både i utførelsen av sine tjenester og ved utvikling av hørselsfaglige styrkingstiltak i nord. Et robust, stimulerende tegnspråkmiljø På spørsmål om hvorledes Språkrådet vil definere et robust, stimulerende tegnspråkmiljø, legger vi til grunn at et språkmiljø skapes av mange barn og voksne som er førstespråksbrukere. Språk tilegnes i samhandling med andre mennesker. Dette krever samhandling med deltagere på samme språk, at deltagerne er oppmerksomme på hverandre og på hva det blir samhandlet om. Blant annet når vi forteller, lytter, leker, ser på videobøker, krangler, diskuterer, etablerer vennskap, utveksler meninger og hemmeligheter. Å kunne velge hvem en vil interagere med på tegnspråk er viktig. Denne sosiale dimensjonen må forstås som språkmiljø. Det er i interaksjon med andre at barn plukker opp ord/tegn, uttrykk og grammatiske konstruksjoner. Senere tids språkforskning har vist at det er spesielt i den tidlige samhandlingen med andre at barn lærer språklige konvensjoner og regler. Det språket som barnet skal lære, må verdsettes positivt av omgivelsene. Barnet som tilegner seg språk, lærer uttrykk og betydninger uanstrengt i forskjellige naturlige kontekster. Barnet må tilegne seg korrekt uttale/tegnbevegelser, grammatisk kompetanse og pragmatisk kompetanse, for eksempel lære å forstå når en kan ta ordet/tegnet i en adekvat språksituasjon. Språkforskere er enige om at for å tilegne seg språk må barna bli eksponert for språket. Språkflyten må være av en viss kvalitet og være tilgjengelig for barnet. Eksponeringen må også oppleves som adekvat og meningsfull for at barnet skal tilegne seg språket. Å bli eksponert for og få mulighet til å teste ut innlærte vendinger og fraser på andre, bidrar til å gjøre et barn til en mer kompetent og bevisst språkbruker. Barn lærer språk mens de bruker det. Det gode språkmiljøet skapes når alle slipper til og samhandler på like premisser. Et positivt språkmiljø bidrar til trygge og kompetente barn som over tid utvikler en trygg identitet. 6

7 Konklusjon og tilråding For å nå det språkpolitiske målet vil vi heller anbefale å opprettholde og styrke tegnspråkmiljøet for fremtiden på A.C. Møller skole ved at tilgangen til voksne med tegnspråkskompetanse på førstespråksnivå og andre fagpersoner med høy tegnspråkkompetanse økes. Videre anbefaler vi at flest mulig barn samles i et miljø slik at et språkbad blir mulig, ved at kulturkompetanse tilføres og kunnskap om tegnspråk og døves historie bygges opp. Vi anbefaler også å systematisere gammel kunnskap om døveundervisning slik at den visuelle pedagogiske fagkompetansen ikke forsvinner ved nedleggelsen av de andre skolene. Norges Døveforbund spør om «Statped ivaretar sitt ansvar for å styrke og videreutvikle minoritetsspråket tegnspråk slik [Språkmeldingen] påpeker at det offentlige har et særlig ansvar for». Vi må på bakgrunn av språkpolitiske forhold uttale at dersom norsk tegnspråk skal fremmes og styrkes, vil det ikke være tilrådelig å dele opp tegnspråkmiljøet, slik planene er fremlagt til nå. Vennlig hilsen Daniel Gusfre Ims seksjonssjef Sonja Myhre Holten seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. 7