Landbruket i et endret klimahvilke utfordringer vil vi møte?
|
|
- Margrethe Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landbruket i et endret klimahvilke utfordringer vil vi møte? Lillian Øygarden Bioforsk
2 Endret klima nytt fokus på landbruket: Hvordan brukes jordbruksarealene- hva dyrkes - og hva skjer i jord og landskap - hvordan påvirker dette klima? Er landbruket en del av løsningen eller? Landbruk: WTO, inntektsutvikling, t ikli politiske prioriteringer Landbruket skal produsere mer mat - 20 % økning (I Norge?) -HVA skal vi spise og -HVOR MYE og HVOR skal det produseres?: -rødt kjøtt -Hvitt kjøtt -Vegetarmat -økologisk mat -KLIMAEFFEKTER???? -Miljø og klimamerking Landbruket skal redusere egne utslipp av klimagasser - metan -lystgass -CO2 Landbruket skal utnytte POSITIVE effekter av endret klima: - LENGRE vekstsesong, høyere temp -større avlinger, flere høstinger -nye arter, sorter - Utvidet dyrkingsområde HVA må til? HVOR? Hvem? Landbruket skal binde mer karbon i jord og biomasse for å redusere effektene av CO2 utslipp. Biogass- husdyrgjødsel Jordbruket må tilpasses endret klima:, nye utfordringer, - produksjonssystemer -Vekstvalg -Jordarbeiding -Gjødsling -Avrenning -Plantevern -Innhøsting
3 Endret klima endring for bonden - kan ikke gjøre som mor og bestefar - endring for veiledningstjenesten - råd fra i går er utdatert - endring for forskningen er på etterskudd eller i forkant? STORT behov for NY kunnskap: Endringer i dyrkingsforholdene jord-plante-vann- landskap- jordbrukets grunnkompetanse * forventede endringer av klima regional nedskalering, lokale varsler * effekter på landbruket * tilpasninger * raskere formidling av resultater - varslingsbehov som VIPS? Større behov for lokaltilpasning Behov for : Forskning for endringer i Nord Norge, arktis Eksempel : WINSUR- Sårbarhetsprosjektene Sortsutvikling Men er det nok?
4 Virkning av klimaendring på arealbruk Hovedpunkter fra Bioforsk rapport 109/2009. Arne Grønlund Mest positive effekter Lengre vekstsesong, større avlinger, flere avlinger, mer beite, andre arter og sorter mer dyrkingsareal- myr? Usikkert, utfordringer: * Klimatilpassede sorter * Økende behov for plantevern * Problem vinterherdighet, vekstavslutning * Åkervekster- innhøsting, jordarbeiding? * Våtere klima- innhøsting? Og hva så???? Fra 2010 må vi----??
5 Klimaendringer og landbruk Landbruk- klimagasser- utslipp og tiltak Landbruk- effekter- positive og negative Landbruk- tilpasninger og tiltak Tidsperspektiv? Vente og se eller Beredskap, risikoplanlegging g Kortsiktig: ekstremvær, Langsiktige endringer: Endring - produksjonssystemer Endringer kulturlandskapet Økt interesse fra forvaltningen om effekter og gpraktiske tiltak
6 Jordbrukets klimagassutslipp, CO 2 -ekv. Ca 7 Mt CH 4 : 2,2 Mt N 2 O: 2,1 Mt CO 2 : ca 2,7 Mt Drøvtyggere:1,9 Mt Husdyrgjødsel:0,3 Mt Kunstgjødsel:0,6 Mt Husdyrgjødsel:0,6 Mt Dyrket myr:0,3 Mt Avrenning: 0,3 Mt N-fiksering:0,1 Mt Restavlinger:0,1 Mt NH 3 -nedfall:0,1 Mt Fossilt:0,4 Mt Åkerdyrking: 0,5 Mt Dyrket myr:1,8 Mt Inngår ikke i de ofisielle i utslippene tli e. Arne Grønlund, Bioforsk Stor usikkerhet. Forbedring av estimatene like viktig som å redusere utslippene.
7 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i jord og biomasse Produsere bioenergi og trematerialer for å erstatte fossilt karbon Utnytte fotosyntesen
8 Eks: Pågående utredninger for KLIMAKUR 2020 (SFT). Hvordan redusere jordbrukets utslipp med 2 mill tonn CO2? Lystgass: Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for gjødsel- utslippsreduksjon og kostnader ut fra et samfunnsperspektiv. Mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal (mer presis gjødsling og optimalisering av dyrkingsforhold ). Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall - i biogassanlegg. Binding av karbon i jordbruksjord: Delutredning : Tiltak - oppdyrket myr Delutredning: Binding av karbon i eng Delutredning: Økt karbonbinding i åkerjord ved tilførsel av biokull Delutredning: Bakkeplanert åkerjord i spesielt erosjonsutsatte områder (SLF) Husdyrmiljøet; Fokus metangass- muligheter for reduksjoner UMB: 3.nov: Odd Magne Harstad: Økt produksjon pr dyr, kan gi reduserte klimagass utslipp HOLOS modellen- startet forskning og utviklingsarbeid for tilpasning til norske forhold
9 Potensial for C-binding i norsk jordbruksjord j d (Grønlund m fl.2009) Tap ved Mill. Reduksjon /binding Mill. dagens tonn tonn drift CO 2 CO 2 Dyrket myr 1,8 Restaurering myr 0,2-0,4 Åkerdyrking 0,5 Redusert jordarb.+fangvekst Gras på planert jord 0,2-0,4 0,1 Biokull fra halm 1,1 Sum tap 23 2,3 Sum potensial ,6 2,0 jordbrukstiltak Biokull fra skog 1,0? Totalt potensial 2,6-3,0? Redusert utslipp Rd Redusert utslipp Husdyrgjødsel til biogass: utredes 30 % - 60 % av husdyrgjødsel mengden (Briseid mfl. 2009)
10 Tiltak for reduksjon av lystgass Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel: -Bruk av stripespreder, nedfeller -Tilsetning av vann -Økt lagerkapasitet (1,25 % av tilført mengde N) -Bedre gjødselplanlegging: -Unngå overforbruk- gjødsle til norm -Både eng og åker -Endre gjødselplanprogrammer (gjennomsnitt av oppnådd avling ) -Kontroll gjødselplaner -Redusert jordpakking -Bedre drenering økt utnyttelse av nitrogengjødsel, mindre lystgass -Total reduksjon: 0,285 mill tonn CO2. Kostnader kr /tonn CO2 (gjødsellager kr /tonn CO2 ). (Nesheim m.fl2009)
11 Hvordan kan vi øke C- opptaket? Omlegging fra åker til gras Endret praksis i myrdyrking Bruk av biokull llij jord
12 Omlegging fra åker til gras Gras gir større C-binding enn åker Kan bare utnyttes av drøvtyggere Åpen åker fører til større C-tap enn vegetasjonsdekt jord M Mat og konsentrert fôr
13 Landbrukets miljødilemma Positive miljø- effekter Negative miljøeffekter Åkerareal Mat som kan konsumeres direkte og konsentrert fôr som kan gi stor energiutnyttelse Øker med økt produksjon Erosjon, utvasking av næringsstoffer, bruk av plantevern-midler, karbontap fra jord Øker med økt åkerareal Grasareal Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding Øker med økt grasareal Metanutslipp fra drøvtyggere Øker med økt produksjon Vi ønsker: Mer åkervekster, men ikke større åkerareal Større grasareal, men ikke mer gras Ekstensivering av grasdyrking og intensivering av åkerdyrking: Den mest produktive jorda til åker, den minst produktive til gras
14 Reduksjon av klimagassutslipp fra myr Unngå nydyrking av myr Forventet areal av dyrket myr, km 2 Årlig nydyrking
15 Restaurering av myr Utfordring: Øke C-bindingen Begrense B CH 4 -tap Tilbakeføring til naturtilstand Tiltetting av grøfter og heving av vannstand Gjeninnføre myrvegetasjon Mest aktuelt for areal som tas ut av produksjon på grunn av: Grunn myr over fjell Lite fall for drenering Problemer med pakking og dårlig bæreevne
16 Eksempel: Biokull fra halm (per dekar og år) Pyrolyse: Termisk nedbryting av biomasse under begrenset O 2 -tilgang (T <700 o C). 400 kg biomasse 160 kg C Nedmolding i jord Pyrolyse CO 2 -utslipp fra jord: 50 kg C Alt nedbrutt etter 100 år Ca 50 kg C i olje (50 % drivstoff) Ca 80 kg C i biokull Total C-effekt: >100 kg >dobbelt så stor som CO 2 -utslipp fra jord
17 Potensialet for biokull Jordas lagringskapasitet Tilgjengelig biomasse Opp til 9 % C fra biokull i naturlig jord 1 mill. tonn halm ubegrenset kapasitet 0,44 mill. tonn C Effekt (70 %): 0,3 mill. tonn C=1,1 1 mill. tonn CO 2 (15 % av landbrukets utslipp) Like store mengder fra skogsavfall? Kostnader?
18 PERMASOM: Organic matter in permafrost molecular l composition and associated response to increasing temperature Neiden, Finnmark Neiden 1 Neiden 1: Palsa; Cryic fibric Histosol; Neiden 2 frozen layer appears at 55 cm Neiden 2: Collapsed palsa; Fibric Histosol; Bioforsk and UMB (Daniel P. Rasse, Katrin Knoth de Zarruk, and Line Tau Strand )
19 Adventdalen, Svalbard Advent 2 Advent 2 Adv1: fluvial and eolian sediments, dry, no cryotrubation, permafrost at 70 cm, WRB: Haplic Cryosols Adv2: Polygonal structure, fluvial and eolian sediments, moist, no cryoturbation, permafrost at 50 cm, WRB: Haplic Cryosols Advent 1 Advent 1
20 Vorkuta, Russia WRB Classification: Vorkuta 1:Thixotropic Turbic Cryosol, permafrost at 37 cm Vorkuta 2: Stagnic Regosol, no permafrost Vorkuta 3: Cryic Histosol, permafrost at 51 cm Vorkuta 4: Thixotropic Turbic Cryosol, permafrost at 70 cm
21 Andøya: Målinger- Flux av CO2, metan Andøya: Ecosystem CO2 flux measurements Methane. First in Norway. Possible; link- ICOS Established 2008 LMT stations Cooperation Smithsonian Environmenta l Research center Bert Drake Norwegian Institute for Air Research NILU, Andøya Rocket Range..
22 Målinger av lystgass (N 2 O) 2 -sesong variasjoner fra ulike produksjonssystemer New project 2009: Creating a scientific basis for an integrated evaluation of soil-borne GHG emissions in Norwegian agriculture. Mitigation strategies UMB. Lars Bakken, Peter Dorch, Marina Bleken Bioforsk; Daniel Rasse, Katrin K. de Zarruck, Sissel Hansen Audun Korsæth Link to Holos project. Odd Magne Harstad, UMB
23 Naurstadbekken, Bodø Overvåking, vannkvalitet, driftsformer, jordbruksaktivitet. Grasproduksjon Effekter av endret klima: -Vekstsesong -Vekster Vkt -Gjødsling -Jordarbeiding- husdyrhold -Avrenning, vannkvalitet -?? - f k no/jova. -
24 35 3,5 20 Mineralgjødsel Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager 3,0 Husdyrgjødsel fra beitedyr 2,5 15 2,0 10 Tilførsel av P (kg/daa) Tilførsel av N (kg/daa) 1,5 1,0 0, ,
25 Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger
26 Lengre vekstsesong- kan utnyttes? Håp om større avling Gjødselbehov? Utnytte økt temp, hva med daglengde? Riktige sorter- sortsforedling Kritiske perioder risikoplanlegging: g Knoppfrost- Overvintring høstsådde vekster Overlevelse vinterperioden og før det? Snømugg- overvintringsopper Høst: Innhøsting- avlingsikkerhet- avlingskvalitet Jordarbeiding- våte høster- risiko for avrenning( Nitrogen, erosjon, fosfor, plantevernmidler ) - risiko for soppsykdommer- konflikt med redusert jordarbeiding (fusarium ) Mulighet for tilsåing høstkulturer- værforbehold?
27 Hvordan vil dette jordbrukslandskapet se ut om et par tiår? Nye muligheter Lengre vekstsesong Større avlinger Nye sorternye kulturer mat, energi, andre formål Økt utbredelsesområde noen vekster Bedre kvalitet Miljø og klimamerking
28 Nye muligheter??? men var de gode?s Sortstilpassing i?
29 Noen nye muligheter Og i Nord Norge.?
30 Planteskadegjørere i et endret klima Generelt: Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet
31 Etablering av fremmede arter Klimaet i Norge er i dag mildt nok for mange arter til å etablere seg bare de blir introdusert Et fremtidig varmere klima vil gi gode forhold for nye skadegjørere En økt planteimport vil gi større muligheter for introduksjoner
32 Plantevern- Tørråte på Kjerringøy, Bodø e. Atle Hauge, Bioforsk Behov for økt varsling om plantevern: -Nettbaserte tjenester som VIPS. - Indikatorer - risiko modeller -råd om tiltak -beredskap
33 Økende nedbør- Innhøsting? Potetene regner vekk September har vært en eneste lang regnbyge. Vestlandet, Trøndelag, dl deler av N-Norge. NN 210 % av normal mengde Foto: Arnulf Gresseth Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt, 2 mnd. Potet og kornavlingene regner bort.
34 Vått og trått for bønder med slått Foto: Bjørn Asle Grimstad Om det ikke blir en bedring kommende uke er det slutt på håpet om å få inn graset. Vi slår nedbørrekordene d til enhver tid
35 Jordbruk i bratte fjellsider ; bekker i fjellsider, vannmettet, ras.. Jordbruk på elvesletter - flomutsatt.kartlegge ulike typer risikoareal vannets strømningsveier? i
36 Endret vinter, endret nedbør, temperatur, endret avrenning og miljøeffekter
37 Ekstremepisoder - ustabilitet, effekter i mange år? ØKT FOKUS PÅ HYDROTEKNIKK.og jordpakking drenering
38 Profilering, Andøy
39 Prinsipp for profilering
40 Er de gamle rørene godt nok dimensjonert? Fornying av grøfter- behov allerede nå Endret nedbør- større Fornying av grøfter- behov allerede nå. Endret nedbør- større behov drenering- både vår og ved innhøsting?
41 Flomdam/rensedam i Bodø
42 Flom og ekstremvær Flomsikring- flomsonekart store elver tilpasning aktivitet flomvarsling bruk av vegetasjonssoner for å kontrollere inn og utløpsarealer ved kontrollert neddemming
43 Høstkorn- Østlandet - stor avling, beskyttende plantedekke? - lengre vekstsesong-utvidete dyrkingsmuligheter? - erosjon ved ulike jordarbeidingsmetoder?
44 Høstkorn- beskytter mot partikkeltransport?
45 Øsaker Rute 2: Høstharvet + sådd høstkorn SS-kons: 1110 mg/l Rute 3: Direktesådd høstkorn SS-kons: 5 mg/l Rute 4: Høstpløyd + sådd høstkorn SS-kons: 5820 mg/l (Foto: R. Skjevdal) 105 mm nedbør (16 sept- 5 okt) Sådato : 10 Sept
46 Høstkorn direkte grensende til bekk
47 Høsth ete med Høsthvete med buffersoner
48 Risikoarealer Dersom: Mildere høster, økende nedbør, mer ekstremvær Mildere vintre med vekslende fryse og tineepisoder: Hvilke arealer anbefales/prioriteres/tillates til høstkorndyrking?? Arealer med ulik erosjonsrisiko arealer direkte grensende til vannforekomster, bekker, vann, restriksjoner på jordarbeiding der høstkorn prioriteres? Eller vil det bli så mye mildere og lengre vekstsesong at høstkorn blir en reell erosjonsbeskytter? Tidshorisont??
49 Spesielle utfordringer for økologisk? Næringstoffutnyttelse ved våte høster og økt avrenning- bruk av husdyrgjødsel, grønngjødsel Økt mineraliseringsrate, frigjør næring, utvasking *Ugras mekanisk bekjempelse- erosjonsrisiko også vurdert for økologisk drift? Regionale miljøprogram. Våtere jord- mekanisk bekjemping- jordpakking Skadegjørere- større problem, flere nye Overvintring av eks rødkløver Tilpasset sortsmateriale
50 Er det behovet for klimatiltak som endrer miljøpolitikken Husdyrgjødsel- biogass- Forurensning- spredearealkravet (fosforbasert). Husdyrområdene bl.a Jærenhøye fosforverdier- avrenning- eutrofiering. Husdyrgjødsel til biogass- 30 % foreslått, økende? Transporteres tilbake til gårdsbrukene eller ut av området? Kan ta inn flere dyr? Spredearealkrav- vil fosforverdiene gå ned? Tilsetting av nitrogen- pelletert ny fullgjødsel? Fokus lystgass- ny fokus på total gjødsling i jordbruket- nitrogentap både med avrenning og gasstap ) Ønske om økt karbonbinding- økt fokus på redusert jordarbeiding- nytt fokus jordarbeiding og soppsykdommer (fusarium )- økende ved endret klima?
51 Bruk av scenarier -utvikling i ulike typer landskap -grunnlag gfor tilpasning. -Kan velge tilpasning! -Men trenger kunnskap k
52 Apelsvoll Behov for forskning og overvåking av dyrkingssystemer Vekster- jordarbeiding- gjødsling- avlinger- Miljøeffekter, Effekter av endrer klima- tilpasning Utslipp klimagasser- binding av karbon Bærekraftige dyrkingssystemer
53 St.meld. nr. 39 ( ) 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord og biomasse. Økt fokus JORD Husdyrgjødsel til biogass
54
55 PERMASOM Organic matter in permafrost: molecular composition and associated response to increasing temperature Formål: 1. to characterize the molecular composition of the soil organic matter (SOM) contained in selected arctic and permafrost soil profiles. 2. to analyze relationships between SOM molecular composition and potential mineralization rates. 3. to determine temperature sensitivity functions (TSF) for SOM mineralization across ranges of unfrozen arctic soils and permafrost soils, through incubation experiments. 4. to test the improved temperature sensitivity parameters in terms of GHG production in the land scheme of an earth system model. Ongoing g incubations, first results expected in fall Bioforsk and UMB (Daniel P. Rasse, Katrin Knoth de Zarruk, and Line Tau Strand )
56 Synlig overflateavrenning om høsten- ofte på felter med høstkorn. Oktober episoder Kontroll med overflateavrenning -høstkornareal
Landbruket i et endret klimahvilke utfordringer vil vi møte?! Lillian Øygarden Bioforsk!
Landbruket i et endret klimahvilke utfordringer vil vi møte?! Lillian Øygarden Bioforsk! Klimaendringer og landbruk Landbruk- klimagasser- utslipp og tiltak Landbruk- effekter- positive og negative Landbruk-
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerKlimaendringer - effekter på avrenning og forurensning fra jordbruksarealer. Lillian Øygarden, Johannes Deelstra, Bioforsk
Klimaendringer - effekter på avrenning og forurensning fra jordbruksarealer Lillian Øygarden, Johannes Deelstra, Bioforsk Vannkvalitetjordbruksområder St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerKlimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020
Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk Etatsgruppen KLIMAKUR 2020 St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerKLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund
KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel
DetaljerVerdens energikilder. Prognose forbruk IEA
Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
Detaljer12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0
Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerEndret klima- avrenning i jordbrukslandskapetmiljø og klimatiltak sammenfallende?
Endret klima- avrenning i jordbrukslandskapetmiljø og klimatiltak sammenfallende? Lillian Øygarden, Bioforsk Johannes Deelstra, Audun Korsæth, Atle Hauge, Sigrun Kværnø Landbruk og miljø fokusert i: RMP:
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
Detaljer1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?
! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Disposisjon Hva er lystgass (N 2 O) og hvor dannes den? N-effektivitet en nøkkel til reduserte utslipp N-regnskap
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerPOTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT
1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner
DetaljerNASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerKlimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/
Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan
DetaljerForventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerKLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerKlimagassregnskap for JOVA-felter
.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 135 2012 Klimagassregnskap for JOVA-felter Beregning av klimagassutslipp på grunnlag av data fra JOVA-programmet Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde
DetaljerKommentarer til Grønlund Lovelock s alternativ Kjøp tid; la Norge gro igjen! Det nitrøse alternativ redusert N 2 O utslipp
Kommentarer til Grønlund Lovelock s alternativ Kjøp tid; la Norge gro igjen! Det nitrøse alternativ redusert N 2 O utslipp Forskningsresultater Bioforsk C-tap fra dyrket myr: 2-3 tonn CO 2 /dekar og år
DetaljerGir økt temperatur økt matprodukjon?
Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerLandbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,
Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm, 17.10.2016 Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene
DetaljerVurdering av klimatiltak i jordbruket
Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 24 2015 Vurdering av klimatiltak i jordbruket Beregnet reduksjon av klimagassutslipp av ulike tiltak innen 2050 Arne Grønlund Bioforsk Miljødivisjonen Hovedkontor/Head office
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerKlimatiltak i landbruket
Klimatiltak i landbruket Kalnes 31.10.2018 Svein Skøien, prosjektleder NLR Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk.
DetaljerMetode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerBioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research
Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerJordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
DetaljerAGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.
AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerMat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene
DetaljerDriftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning
Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerMILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerBiokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar
Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerFrivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef
Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerTilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting
Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
DetaljerForringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø
Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerTilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
Detaljer