Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla

Transkript

1 Søknad om utslippstillatelse for boring på Bøyla Utvinningstillatelse PL340 Produksjonsbrønner: 24/9-M1 24/9-M2 Vanninjektor 24/9-M3

2 Innledning og bakgrunn I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningloven), datert 13. mars , samt i henhold til Styringsforskriften 25 søker Marathon Oil Norge AS (MONAS) om utslippssøknad for boring av to produksjonsbrønner og en vanninjeksjonsbrønn på Bøylafeltet. Søknaden gjelder følgende brønner: 24/9-M1 - oljeprodusent 24/9-M2 - oljeprodusent 24/9-M3 vanninjektor (produsert vann reinjeksjon) Bøylafeltet er en undervannsutbygning bestående av de tre planlagte brønnene knyttet opp til en bunnramme som igjen vil bli koblet opp til Alvheim FPSO. Bøyla ligger omlag 28 km sør for Alvheim FPSO. Bøylafeltet ble funnet i 2009 (dengang Marihøne). Eierforholdene for Bøylalisensen (PL 340) er følgende: Marathon Oil Norge AS (operatør): 65.00% Core Energy AS 20.00% Lundin Norway AS: 15.00% MONAS planlegger å bruke boreriggen Transocean Winner på Bøyla. For tiden driver Transocean Winner leteboring for en annen operatør. Riggen vil etter planen returnere til MONAS i høst og vil gjennomføre to brønnoverhalinger på Alvheim samt ferdigstille Vilje Sør produksjonsbrønn før riggen skal bore produksjonsbrønnene på Bøyla. Boreaktivitene på Bøylafeltet er estimert å pågå i ca 7 mnd. Formålet med brønnene er å sette feltet i produksjon og er en del av strategien for utnyttelse av infrastrukturen etablert rundt Alvheim FPSO.

3 Figur 1: Oversikt over Bøylafeltet. Volundfeltet i nord. Oversikt over boreoperasjonene Produksjonsbrønnene vil bli boret med pilothull for å best mulig treffe reservoaret. Pilothullet vil bli plugget og forlatt. I 36 -seksjonene vil det bli benyttet sjøvann og høyviskositetspiller uten installert stigerør. 26 -seksjonene vil bli boret med vannbasert borevæske med RMR-systemet. Alle seksjoner vil deretter bli boret med oljebasert borevæske. På produksjonsbrønnene vil 16 seksjonen bli etterfulgt av 9 ½ pilothull som vil bli boret fra ca m til et forventet dyp på ca m. Deretter vil sidesteget på 14 bli boret, etterfulgt av 9 ½ horisontal reservoarseksjon. Total lengde på produksjonsbrønnene M1 og M2 er forventet til henholdsvis ca m. og ca m. I tillegg kommer pilothullene på totalt m. På vanninjeksjonsbrønnen vil det bli boret et 14 pilothull der ca. 300 m hullengde vil bli plugget tilbake. Total borelende er forventet til ca m. Total borelengde for alle 3 brønnene er ca m. Skjematisk oversikt over en av produksjonsbrønnene er vist i Figur 2. Vanninjeksjonsbrønnen er vist i Figur 3. Vanndypet i området er omlag 120 m.

4 Figur 2: Skjematisk oversikt over 24/9-M2 AH Figur 3: Skjematisk oversikt over 24/9-M3 AH vanninjeksjonsbrønn.

5 Figur 4: Transocean Winner Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Winner (Figur 4). Riggen er av type GVA-4000, bygget i 1983 og opereres av Transocean Offshore Norway Ltd. Riggen opereres i henhold til en grønn rigg filosofi med lukkede dreneringssystemer. Øvrige hovedleverandører er følgende: Borevæsker: Sementering: Komplettering: MI Swaco Baker Hughes MI Swaco Planlagte utslipp til sjø Boreoperasjonen vil medføre utslipp av borevæskekjemikalier fra vannbasert borevæske, sementerings- og kompletteringskjemikalier, riggkjemikalier og utboret masse (borekaks). Sammendrag av kjemikalieutslippene Det planlegges å bruke vannbasert borevæske i 36 - og 26 seksjonene i alle 3 brønnene. Det planlegges å bruke oljebasert borevæske i alle seksjoner nedenfor 26 seksjonene. I 16 seksjonene, pilothullene og 14 seksjonene skal det benyttes Versatec som har gul basevæske og kun ett rødt stoff. I de horisontale 9 ½ reservoar-seksjonene vil det bli benyttet borevæskesystemet Warp ved boringen. Borevæsken vil deretter bli skiftet til LSOBM. Det er 4 røde stoffer i Warp og LSOBM borevæskene tilsammen. Både Versatec og Warp har i tillegg tilsammen to gule stoffer med gul sub-klassifisering Y2. Sementeringskjemikaliene består av grønne og gule kjemikalier, det er gul subklassifisering (Y1 og Y2) på 3 produkter.

6 I kompletteringsfasen vil det bli benyttet et smøremiddel (grease) med rød klassifisering. I tillegg benyttes det to kjemikalier med gul sub-klassifisering (Y1 og Y2). Hjelpekjemikaliene består av et rødt kjemikalie til smøring av BOP. Forøvrig benyttes grønne og gule kjemikalier, alle gjengefett er gule. Det er gul sub-klassifisering (Y1 og Y2) på 3 produkter. Tabell 1 og 2 viser en oppsummering av omsøkte kjemikalier fordelt på fargeklassifisering og bruksområde. Tabell 1: Oppsummering av omsøkte kjemikalier Svart Stoff Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Sporstoffer Totalt Rødt Stoff Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske 0 0 Oljebasert borevæske 109,031 0 Hjelpekjemikalier Sementering 0 0 Komplettering Sporstoffer Totalt 109,585 1 Gult stoff Bruksområde Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske 222,750 Oljebasert borevæske 0 Hjelpekjemikalier 5,182 Sementering 78,188 Komplettering 117,264 Sporstoffer 0 Totalt 423,384 Tabell 2: Oversikt over omsøkte kjemikalier per fargekategori og bruksområde Bruksområde Forbruk GULE kjemikalier [kg] Utslipp GULT stoff [kg] Forbruk RØDE Utslipp RØDT kjemikalier [kg] stoff [kg] Forbruk SVARTE kjemikalier [kg] Utslipp SVART stoff [kg] Forbruk GRØNNE kjemikalier [kg] Utslipp GRØNT stoff [kg] Vannbasert borevæske 222, , ,998,350 2,998,350 Oljebasert borevæske 5,545, , ,557,300 0 Hjelpekjemikalier 8,208 5, ,142 31,778 Sementering 388,875 78, ,667, ,547 Komplettering 175, , ,461,304 2,434,215 Sporstoffer TOTALT 6,340, , , ,716,826 5,923,889

7 Borevæskekjemikalier Vannbasert borevæske: 36 -seksjonene vil bli boret med sjøvann og høyviskøse piller for hullrenskning. Kun PLONOR-kjemikalier inngår i hullrenskepillene. 26 -seksjonene vil bli boret med installert RMR og vannbasert borevæske bestående av PLONOR-kjemikalier og et gult stoff. RMR benyttes i 26 seksjonen på grunn av problemer med hullkollaps i Utsirasanden i flere tidligere brønner i Alvheim- og Volundområdet. Utslipp av kaks og kjemikalier fra 26 - seksjonene på disse brønnene vil således være fra riggen i vannsøylen. Utslippene fra vannsøylen vil bli raskt fortynnet i vannmassene og tunge uorganiske stoff som barytt vil synke til bunns. Grunnet dypet kan det forventes at disse spres over relativt store områder og ikke vil påvirke bunnlevende organismer. Oljebasert borevæske: Utenom 36 - og 26 -seksjonene vil øvrige seksjoner bli boret med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske brukes for å redusere sannsynligheten for å fastkjøring av rør i de reaktive og ustabile leirelagene i Hordaland- og Balderformasjonene, modellering av borehullstabilitet på det nærliggende Volundfeltet viser at disse leirelagene er sensitive for vann, og oljebasert borevæske er nødvendig for å motvirke hydrering. Operasjonelle erfaringer fra Alvheimfeltet, der det var nødvendig å foreta et bytte fra vannbasert borevæske til oljebasert borevæske, støtter opp under denne konklusjonen. Versatec borevæske vil bli benyttet unntatt i den horisontale 9 ½ seksjonen som vil bli boret med Warp oljebasert borevæske for å minimalisere bunnhullstrykket. Borevæsken i 9 ½ -seksjonen vil deretter bli fortrengt til en væske med lavt faststoffinnhold (LSOBM) for å hindre formasjonsskade og plugging av sandskjermer i kompletteringen. De fleste kjemikaliene i den oljebaserte borevæsken er grønne og gule (henholdsvis 57.2 % og 42.0 % av estimert forbruk). Andelen røde kjemikalier er begrenset til ca. 0.8 % av forbruket. Versatrol brukes i alle oljebaserte seksjoner og består av gilsonitt som er en naturlig forekommende asfalt som brukes for å begrense væsketapet i oppsprekkede formasjoner med lavt trykk som det forventes på Bøyla. Produktet bidrar også til bedre emulsjonsstabilitet og øket viskositet. Det er ikke tilgjengelige erstatninger i gul eller grønn kategori. Det skal brukes ytterligere to røde produkter (Versapro P/S og Bentone 128) for å sikre tilstrekkelig hullstabilitet og hullrensking. Oversikt av alle kjemikaliene som inngår i vann- og oljebasert borevæske er vist i henholdvis Tabell 5 og Tabell 6 i vedlegg 1. Sementeringskjemikalier Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule. Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra hvert foringsrør og lederør, samt fra noe vasking av sementutstyr. I oljebaserte seksjoner vil det ikke forekomme utslipp. Størsteparten av utslippet vil være til sjøbunn. Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av

8 bunnforholdene, men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer. Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten, vil synke til bunn. Grunnet det store dypet kan det forventes at disse spres over relativt store områder og ikke vil påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før det rekker å herde i ledningene. Vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil da lekke ut til omliggende vannmasser og raskt fortynnes av omkringliggende vann. Oversikt over alle sementkjemikalier er vist i Tabell 7 i vedlegg 1. Riggkjemikalier Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler, og BOP-væsker. Det vil bli benyttet et rødt smøremiddel til stigerør/slipjoint. Smørefettet er ikke vannløselig men det antas at utslipp av fett ved vannkontakt kan forekomme. Det antas et konservativt utslipp på 10% av forbruket i tråd med bransjestandarden som brukes på gjengefett. Begrunnelsen for å bruke dette smørefettet er å sikre integriteten til sikkerhetskritisk utstyr (stigerør/slipjoint /BOP). Transocean har gode erfaringer med dette smørefettet og man har foreløpig ikke kunnet kvalifisere gule eller grønne erstatningsprodukter. Forøvrig er alle riggkjemikaliene gule, inkludert gjengefett. Det vil ikke være utslipp av gjengefett i seksjoner som bores med oljebasert borevæske. For øvrige kjemikalier er utslipp lik forbruk. På grunn av de relativt små mengdene som slippes ut ved og den høye fortynningen i vannmassene er det ikke forventet noen målbare negative miljøeffekter fra noen av de riggspesifikke kjemikaliene som slippes ut. Oversikt over alle riggkjemikalier er vist i Tabell 8 i vedlegg 1. Kompletteringskjemikalier Mesteparten av kompletteringsvæskene består av saltlake av natriumklorid (PLONORlistet) som brukes som pakningsvæske. I tillegg brukes det mindre mengder kjemikalier til viskositetsformål, brønnrenskning, hydraulisk kontrollvæske etc. Det brukes også flere tilsetningstoffer i kompletteringsvæsken som korrosjonshemmer. Deler av kompletteringskjemikaliene vil bli igjen i brønn, ilandført som slop eller tilbakeprodusert til Alvheim FPSO ved produksjonsoppstart. Det brukes mindre mengder av et rødt produkt som smøremiddel for kabeloperasjoner. Smøremidlet brukes kun i fasen der brønnvæskene vil enten bli igjen i brønn, ilandført som slop eller tilbakeprodusert til Alvheim FPSO ved produksjonsoppstart. Smørefettet vil således ikke gå til utslipp. Begrunnelsen for å bruke dette smørefettet fremfor et gult er usikkerhet om pumpekapasitet med tanke på viskositet og kulde. Grønne kjemikalier utgjør

9 95.2 % av forbruket, gule kjemikalier bidrar med 4.8 % av forbruket. Røde kjemikalier bidrar marginalt. Oversikt over alle kompletteringskjemikalier er vist i Tabell 9 i vedlegg 1. Sporstoffer MONAS har gode erfaringer med bruken av sporstoffsystemer fra Resman på eksisterende produksjonsbrønnene på Volund og denne bruken ønskes videreført på 24/9-P6. Bruken av sporstoffer er begrunnet med et ønske om bedre kontroll under oppstarten av oljeproduksjonen. På denne måten kan oljen spores og kartlegges fra hvilken sone oljen har sitt opphav. I tillegg kan det også benyttes som et system for å overvåke vannproduksjonen fra de ulike brønnene og dermed optimalisere olje- og vann-produksjon fra ulike brønner og soner. Systemet som Resman har utviklet er et trådløst nedihulls brønnmonitorering system, basert på kjemisk frigivelse av sporstoffer fra en polymermatriks som gir operatøren en mulighet til å avgjøre fra hvilken sone olje- og vannproduksjonen kommer fra ved produksjonsoppstart, og under normal drift av brønnen. Ved å bestemme konsentrasjoner av frigitte sporstoffer får en økt kunnskap om strømningsprofiler for de enkelte væsketyper. Denne kunnskapen er grunnleggende for å evaluere brønnens dreneringsevne. Informasjonen man får fra monitoreringssystemene kan brukes til å foreta tiltak for å optimalisere brønnens funksjon (via fjernopererte enheter eller intervensjoner), eller man kan bruke kunnskapen til å optimalisere brønner neste gang man borer i området. Det er rimelig å anta at en god innstrømningsmonitor, i grensesjiktet mellom brønn og reservoar, vil gi gevinster i størrelsesorden minst 5 prosent (både på aksellerert produksjon og total utvinningsgrad). En slik antagelse støttes ved at bedre monitorerte plattformbrønner (oftere produksjonslogging ved tørre brønnhoder) gjennomsnittlig har over 10 prosent bedre utvinningsgrad enn undervannsbrønner. Når en betrakter produksjonsprosessen isolert vil ethvert tiltak som øker utvinningsgraden av hydrokarbonfelter være en miljøgevinst da mengde produsert olje i forhold til den totale miljøbelastning ved utbyggingen øker. I tillegg vil intervensjon i form av å stenge av en vannproduserende sone/brønn basert på innstrømningsinformasjonen man får fra systemene, gi miljøgevinster i forhold til å redusere mengden produsert vann. For begge produksjonsbrønnene ved Bøyla er det planlagt å installere ulike sporstoffsystemer for å overvåke oljeoppstart og for å følge vannproduksjonen. Sporstoffene blir innkapslet i en inert matriks. Alle Resmans sporstoff for Bøyla er basert på at kjemikaliet lekker ut ved diffusjon, og stoffene blir tilpasset den enkelte brønns strømmingsegenskaper. Matriksen er stabil og vil etterlates i brønnen. Ved Bøyla blir levetiden for det oljemonitorerende systemet satt fra komplettering og ett år frem i tid, mens det vannmonitorerende systemet skal ha en levetid på opptil 10 år. Forbruket av oljesporstoff og vannsporstoff vil ligge på totalt ca kg. Utslippsandelen til sjø av vannsporstoffene er antatt til 10 % basert på et konservativt estimat for regularitet på produsertvanninjeksjonssystemet for Bøyla og Volund og vanndeponeringen på Alvheim. Sporstoffsystemet er integrert i en matrix og består av et såkalt intelligent materiale, som blir fremsilt på en slik måte at det endrer oppførsel etter hvordan dets omliggende medium vil være. På denne måten kan sporstoffene diffundere ut i ønsket medium (olje eller vann).

10 Matriksen i seg selv er inert og sporstoffene vil lekke ut i henholdvis vann eller oljen. Matriksen vil etterlates i brønnen. Matriksen består av kjente polymerer som stammer fra et bredt anvendelsesområde. Ingen av polymerene er klassifisert som miljøskadelige, og de er ikke løselige i vann. Dette sporstoffsystemet blir betraktet å ligge i et område mellom et kjemikalie og et utstyr. Sporstoffene blir integrert i sandskjermene som skal installeres i brønnene våren/sommeren MONAS har som målsetning å unngå bruk og utslipp av sorte kjemikalier, men siden sporstoffsystemet med sorte kjemikalier går i et lukket system, og i tillegg gir store sikkerhetsmessige og tekniske fordeler, ønsker vi å få tillatelse til å benytte sorte kjemikalier. Tabell 3: Oversikt over samlet mengde forbruk og utslipp av sporstoff Type sporstoff Forbruk Sort Stoff (kg) Forbruk Rødt Stoff (kg) Utslipp Rødt Stoff (kg) Vannsporstoff Oljesporstoff Oversikt over sammensetning av sporstoffene er vist i Tabell 10 i vedlegg 1. Kjemikalier i lukkede system Det er ikke identifisert kjemikalier i lukkede systemer med årlig forbruk over 3000 kg i bruk på Transocean Winner. Borekaks Det vil bli sluppet ut kaks på havbunnen ved boring av 36 -seksjonene. Estimerte utslipp av kaks på havbunnen er 105 m 3. Ved boring av 26 -seksjonen med RMR vil det bli sluppet ut et estimert kaksvolum på 825 m 3 i vannmassene. Utslipp av kaks på i vannmassene vil ha en meget begrenset lokal tildekningseffekt over et større område enn ved tradisjonell topphullsboring uten RMR. Utslipp av kaks fra riggen vil distribueres i vannmassene og fortynnes til lave konsentrasjoner som det ikke er forventet vil ha negative effekter på det marine miljø. Drenasjevann Det finnes både åpen og lukket drenasjevannssystem ombord. Regnvann fra områder uten fare for forurensning ledes til åpne dreneringer med avløp til sjø. Drenasjevann fra områder med fare for kontakt med maskinrom, oljebasert borevæske, kjemikalier og hydraulikkvæsker går i et lukket dreneringssystem. Vann som går til utslipp er renset til et oljeinnhold under 15 mg/l. Vann som ikke oppnår spesifikasjonen på 15 mg/l vil bli ført tilbake til tank og eventuelt ilandført som farlig avfall.

11 Planlagte utslipp til luft Transocean Winner er utstyrt med 4 Nohab dieselmotorer (3060 hk) for hovedkraft, I tillegg leveres varme av kjeler. Nødkraft leveres av en MAN dieselmotor. Det er gjennomført målinger av NO X utslippene på hovedmotorene på Transocean Winner. Spesifikke NO X -utslipp er 43 kg/tonn. Det skal benyttes diesel med lavt svovelinnhold under operasjonene på Transocean Winner. Forøvrig benyttes standardfaktorer fra NO X - reguleringens samt OLFs utslippsfaktorer. Totalt estimeres det med forbrenning av inntil ca tonn diesel som vil gi følgende utslipp: Tabell 4: Planlagte utslipp til luft fra forbrenning Dieselforbruk CO 2 NO X NMVOC SO X tonn tonn 378 tonn 44 tonn 9 tonn Avfall Avfallshåndtering vil følge retningslinjer og prinsipper for avfallshåndtering beskrevet i OLFs retningslinjer for avfallshåndtering. Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde, gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering strategien. Et system for avfallsbehandling er allerede implementert slik at maksimal gjenbruk og gjenvinning oppnås. Dette oppnås ved god planlegning av arbeidet ombord, ved reduksjon av innpakningsmateriale, ved god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren. For næringsavfall vil det bli tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige containere ombord. Norsea er ansvarlig for logistikk og basetjenester som innebære håndtering av avfall fra offshore til land. Maritime Waste er underleverandør til Norsea på land og står for mottak og håndteringen av avfallet. Avfall fra byssa og generelt industrielt avfall vil bli sendt til et godkjent fyllplass. Farlig avfall vil bli levert etter gjeldende regler til godkjent mottak. Slopvann fra boreoperasjonene samt borekaks vil bli håndtert av MI Swaco, mens alt øvrig avfall blir håndtert av Maritime Waste. Utslippsreduserende tiltak Kjemikalieutvelgelse og substitusjon: Det kun planlagt brukt mindre mengder røde kjemikalier som hovedsaklig ikke vil gå til utslipp. Røde kjemikalier benyttes kun i mindre mengder i oljebasert borevæske som ikke går til utslipp samt som smøremidler for sikkerhetskritisk utstyr. Videre er

12 den vannbaserte borevæsken, sementeringskjemikaliene og riggkjemikaliene utelukkende bestående av grønne og gule kjemikalier. Utslipp til luft: Det benyttes lavsvovelholdig diesel. Dieselen som skal leveres til Transocean Winner vil ha et svovelinnhold på inntil 0.05 % mot standard marin diesel som har 0.14 %. Spesifikke NO X utslipp fra hovedmotorene på Transocean Winner er målt og dokumentert ca. 38 % lavere enn standard. Det planlegges ikke med brønnopprenskning over brennerbom. Hindre uønskede utslipp 1. Riggen har plugger i alle åpne dreneringspunkt og det kreves arbeidstillatelse for å åpne disse. 2. MONAS har gjennomført en tett rigg verifikasjon over kritiske systemer og rutiner på riggen for å hindre akutte utslipp. Bruk av sporstoff for reservoarovervåkning Som beskrevet ovenfor vil bruk av små mengder sporstoff potensielt kunne optimalisere feltutbyggingen og dermed utslipp per produsert enhet. Miljørisikoanalyse for boring av brønner på Bøylafeltet Miljørisikoanalysen i for Alvheim inkluderer satelittfeltene Vilje og Volund men adresserer ikke produksjonsboring ii. Det er derfor gjennomført en tilleggsanalyse iii. Tilleggsanalysen ble gjennomført i forkant av boringen av produksjonsbrønnene på det nærliggende Volundfeltet i En gap-analyse viser at tilleggsanalysen for Volund også kan gjøres gjeldende for brønner på Bøyla, Vilje og Alvheim, de vil være i det samme geografiske området innenfor +/- 30 km (se Figur 6). Dimensjonerende for oljevernberedskapen for Alvheimområdet er en undervannsutlåsning med en rate på Sm 3 /dag i inntil 52 dager fra det tilknyttede Viljefeltet (som ligger nordøst for Heimdal og nærmest land). Utblåsningsrater og varigheter er lavere på Bøyla, samt tid for å drepe brønnene. Utblåsningsstudien iv for Bøyla produksjonsboring (Acona, 2012) viser at Bøyla har en vektet rate for undervannsutbåsning fra den brønngreinen med høyest volum på Sm 3 /dag i en veid varighet på 14.3 dager. I tillegg er Bøyla lengre fra land enn Vilje som drivbaneberegningen for Alvheimanalysen tar utgangspunkt i. Drivbaneberegningene med utgangspunkt i Vilje viser at det er lav sannsynlighet for stranding av olje ved et overflateutslipp. Ved et undervannsutslipp vil oljen ikke nå land.

13 Figur 5: Sannsynlighet for stranding av olje fra overflateutslipp og undervannsutslipp i en 10x10 km celle. Sannsynlighet relateres til 900 ulike scenarier og treff på mer enn 5 % av disse.(dnv, 2008) Figur 6: Geografisk lokasjon av Bøyla, Vilje, Alvheim og Volund. Avstand mellom Bøyla og Alvheim er ca 28 km. Miljørisikoen for boring på Bøyla er estimert omtrent lik den for de øvrige boreoperasjoner i Alvheimområdet. Miljørisikoen ved boring på Bøyla er dermed beregnet til i størrelsesorden 1% av akseptkriteriet for moderat miljøskade, tilsvarende som for Volund som vist i Figur 7. Miljørisikoen for den samlede aktiviteten på Alvheimfeltet inkludert produksjonsboring er beregnet til < 2 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade (Figur 8).

14 Figur 7: Årlig miljørisiko for produksjons boring på Bøyla/ Volund /Alvheim /Vilje oppgit t som % av akseptkriteriet. Figur 8:Samlet årlig miljørisiko for Alvhei m, Vilje og Volund inkludert produksjonsboring oppgi tt som % av akseptkriteriet Boring av brønnene på Bøyla vil medføre ca. 7 mnd operasjonstid vinter, vår og sommer. Dette er en periode da tetthet av sårbare sjøfugler varierer. Sjøfugl i denne delen av Nordsjøen er normalt spredt over store geografiske områder, og det er lite sannsynlig å skade store mengder fugl med et oljeutslipp. Når det gjelder fiskeyngel er deler av perioden sårbar. Fiskeyngelen i dette området av Nordsjøen er imidlertid spredt over store områder og det er lav risiko for å skade bestander

15 (RKU Nordsjøen 2009). MONAS vurderer den økte aktiviteten, til å utgjøre en akseptabel og lav økning i miljørisiko. Anbefalt oljevernberedskap Råoljene i Alvheimområdet er relativt lette og er velegnede for kjemisk dispergering under forhold med brytende bølger (10 m/s vind). Råoljene danner stabile emulsjoner som er velegnet for mekanisk opptak fra 1 time på sjøen, avhengig av værforhold og årstid. Det forventes at oljetypen på Bøyla er av tilsvarende kvalitet som øvrige oljer på de nærliggende feltene Volund/Vilje og Alvheim. Dimensjonerende rate for oljevernberedskapen på Alvheim er en undervannsutblåsning på m 3 olje per dag. Som beskrevet over er vektet utblåsningsrate for Bøyla lavere enn dette. Det er ikke sannsynlig med stranding av olje basert på det dimensjonerende scenariet for Alvheim (Figur 5). Maksimalt kapasitetsbehov er for vinter- og vårforhold; 4 mekaniske NOFO-systemer i barriere 1, og 2 systemer i barriere 2. I forhold til den regionale beredskapsplanen for region 2 er Balder dimensjonerende. Barriere 1 og 2 vil fullt utbygget kunne samle opp all emulsjon når denne er viskøs nok. Dersom det skulle være mye sårbar sjøfugl på havet vil man ha kapasitet til å bygge ut barriere 2 med flere systemer. Barriere 3 beskrives ikke siden sannsynligheten for stranding av emulsjon er lav. Boring av produksjonsbrønnene på Bøyla vil etter operatørens vurdering ikke medføre miljørisiko som tilsier behov for ytterligere beredskap enn det som er tilgjengelig i regionen. Dersom dersom den oppdaterte miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen for stor - Alvheim viser redusert systembehov og dette aksepteres av Miljødirektoratet vil MONAS i henhold til dette også redusere systembehovet for boreoperasjonen på Bøyla tilsvarende. For tiden gjelder følgende responstider for 6 systemer: Responstider: Barriere 1: 1 system fra Balder - 5 timer 1 system fra Oseberg 7 timer 1 system fra Troll 9 timer 1 system fra Sleipner - 12 timer Barriere 2: 1 system fra Stavanger - 19 timer 1 system fra Mongstad - 20 timer

16 Systemer for å oppdage utslipp: Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dette overvåkes kontinuerlig av to uavhengige personer. Dersom man har indikasjoner på avvik i volumkontrollen settes ROV på sjøen for å sjekke om det er lekkasjer. Et svakt punkt på riggens systemer med tanke på uønskede utslipp er slip-joint. Denne inspiseres daglig. Når det gjelder en utblåsning vil den være enten gjennom borestreng, ringrom eller åpent hull. Et eventuelt brønnkontrollproblem vil være oppdaget lenge før oljen eventuelt kommer på sjøen gjennom riggens overvåkningssensorer (med back-up av boreslamloggingssystemene). Følgende hjelpemidler tilgjengelig: Satelittovervåkning NOFO vil varsle MONAS om potensiell oljeutslipp Visuell observasjon fra riggen i dagslys Visuell observasjon fra stand-by båten i dagslys Visuell observasjon fra forsyningsbåter Visuell observasjon fra helikoptertrafikk Alvheim FPSO er fra sommeren 2012 utstyrt med oljedetekterende radar, men Bøyla vil være utenfor rekkevidde for denne. Konklusjon MONAS vurderer miljørisikoen ved en utblåsning til å være akseptabel, uten at det er forventet skadelige langtidsvirkninger på det ytre miljø, hensynstatt anbefalt oljevernberedskap. Miljørisikoen fra operasjonelle og mindre akutte utslipp er lav, og det forventes ikke skadelige langtidsvirkninger. Operasjonelle utslipp til luft er ikke forventet å gi lokale forurensningseffekter, men vil bidra til utslipp av klimagasser. i Environmental Risk Analysis for Operating Field Alvheim with the tie-ins of Vilje and Volund, DNV Report , Rev 1 ii Miljørisikoanalysen for Alvheim, Vilje og Volund er for tiden under oppdatering. iii Environmental Risk Analysis for Development Drilling at Volund, DNV Report App-B iv Blowout and Dynamic Wellkill Simulations, Pilot Well and Production Well M1 AH Bøyla West Single, Block 24/9, PL 340, Rev 1, Acona Flow Technology, 2012

17 Tabell 5: Oversikt over vannbasert borevæske Kjemikalie-navn (Vannbasert borevæske) Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Barite PLONOR 1,395,000 1,395,000 1,395, ,395, Soda Ash PLONOR 8,100 8,100 8, , OCMA Bentonite PLONOR 90,000 90,000 90, , CMC EHV PLONOR 15,300 15,300 15, , KCl salt PLONOR 1,341,000 1,341,000 1,341, ,341, Flowzan PLONOR 40,050 40,050 40, , Glydril MC Gul 222, , , ,750 0 Polypac ELV PLONOR 108, , , , Sum 3,221,100 3,221,100 2,998, , ,998, ,750 0 Tabell 6: Oversikt over oljebasert borevæske Kjemikalie-navn (Oljebasert Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) borevæske) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Barite PLONOR 4,680, ,680, CaCl2 PLONOR 432, , EDC 99 DW Gul 5,103, ,103, Fordacal PLONOR 121, , G-seal PLONOR 31, , Lime PLONOR 199, , One-mul Gul Y2 195, , Paravis Gul Y2 180, , Versatrol Rød 100, , Bentone p128 Rød 4, , CaBr2 Brine PLONOR 2,092, ,092, Versapro P/S Rød 71, ,919 4, Sum 13,211, ,557,300 5,545, ,

18 Tabell 7: Oversikt over sementkjemikalier Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Sementkjemikalier) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Cement Class "G" PLONOR 2,383, ,350 2,383, , FP-16LG Gul Y2 9,000 1, , ,875 0 A-3L PLONOR 87,300 15,000 87, , A-7L PLONOR 20,550 9,000 20, , CD-34L Gul Y1 5, ,775 2, R-12L PLONOR 11, , R-15L PLONOR 17,850 3,150 17, , BA-58L PLONOR 91,200 7,650 91, , FL-67LE Gul Y2 13,800 1,350 2, Buffer 4 PLONOR 1, , GW-22 PLONOR 19,350 1,500 19, , KCl PLONOR 5, , Barytt PLONOR 2, , MCS-J Gul 5, , Sum 2,674, ,850 2,646,430 17, ,897 2,888 0 Tabell 8 Oversikt over hjelpekjemikalier Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Hjelpekjemikalier) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Aqueous 2000NW Gul 15,750 15,750 14,238 1, ,238 1,512 0 Stack Magic ECO-F Gul Y2 10,500 10,500 7,004 3, ,004 3,497 0 Bestolife 3010 NM Special Gul 1, Jet Lube NCS 30 EFC Gul Y1 1, , MEG PLONOR 10,500 10,500 10, , Seal-Guard ECF Gul Y1 1, , Jet Lube Alco EP 73 Plus Rød Sum 40,350 36,960 32,142 8, ,778 5,182 0

19 Tabell 9 Oversikt over kompletteringskjemikalier Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Kompletteringskjemikalier) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød NaCl Brine 1.13 MI Swaco 680, , , , NaBr 1.13 MI Swaco 680, , , , KCOOH 1.13 MI Swaco 680, , , , CaCl 1.13 MI Swaco 680, , , , CaBr 1.13 MI Swaco 680, , , , Safe Core E MI Swaco 4,500 3,015 3, , Safe Solve 148 MI Swaco 67,500 45, , ,225 0 EDC 99 MI Swaco 60,000 40, , ,200 0 Flowzan MI Swaco 3,000 2,010 3, , Safe Surf Y MI Swaco 45,000 30, , ,150 0 MEG MI Swaco 45,000 30,150 45, , Ammonium Bisulpite MI Swaco Nobug ( EMI-1729) MI Swaco Baraklean dual Halliburton N-Flow 325 Halliburton Polybutene multigrade Halliburton Sum 3,454, , ,314, ,437 0 Tabell 10 Oversikt over sporstoffer Kjemikalie-navn Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) (Sporstoffer) Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart RGTW-001Y Rød RGTW-002Z Rød RGTW-003A Rød RGTW-003Z Rød RGTO-003Y Svart RGTO-004Y Svart RGTO-005A Svart RGTO-005Y Svart Sum