Forberedte innlegg Byen Vår Drammen

Transkript

1 Drammen kommune REFERAT BYDELSKONFERANSE 2015 BYDEL: Bragernes Sted/tid: Børrensen Skole Antall 39 (inkl. politikere og administrasjon) deltagere: Politikere: Masud Garahkhani (Ap), leder Nicoline Bjerge Schie (Ap) Billy Taranger (Krf) Tove Paule (H) Christine Ax (H) Lavrans Kierulf (Frp) Adm.: Kristina, Anne, Viktoria, Ingeborg, Anders (ref.) Forberedte innlegg Byen Vår Drammen Fokus på sentrum når det gjelder arealplanen. Jobber også med BYLIV program for sentrum. Åpnes ikke for økt høyder på Bragernes: det er både bra og utfordrende: - Bra for bevaring, kvartalsstruktur, solforhold, historisk perspektiv. - Utfordring fordi Bragernes trenger utvikling, flere arealer som er utbenyttet, bruk av midlertidig overflateparkering på tomter som ikke er utnyttet. Arealplanen som helhet åpner for utvikling av sentrum, spesielt på Strømsø. Noe mer utfordrende for Bragernes fordi begrensning kan føre til at utviklingen stopper noe opp. Skulle ønske arealplanen ikke var så detaljert, for det kunne bidra til større grad av fleksibilitet. Utfordring for sentrum er bilkø. Resultat av flere mennesker på kort tid. Beste grunnlaget for et levende sentrum er at flere bor og jobber i sentrum og enkelt kommer seg til sentrum. Må planlegges sentrumsnære boliger, effektivt kollektiv og veinett, knutepunktsutvikling. Arealplanen: Helhetlig, godt gjennomarbeidet og dokumentert. Tar vare på kvaliteten i Bragernes sentrum, tar vare på byens historie, dagens strukturer skaper trivsel. Men Bragernes trenger også utvikling. Mange arealer er ubenyttet, og flere arealer kunne gjerne hatt en annen bruk. Grunneier finner det ikke lønnsomt å bygge opp noe nytt. Initiativer faller fordi de ikke er innenfor regelverk selv om de kunne bidratt til et sterkere byliv. Fare for at det blir mindre utvikling på Bragernes. Planen kunne vært mindre detaljert og dermed mer fleksibel. Mindre fokus på enkeltsteder. Drammen ballklubb Drømmer om et aktivitetssenter.

2 Bra at det tilrettelegges for nærmiljøanlegg hvor både eldre, barn i alle aldre kan møtes og være i aktivitet. Drømmer om et tilbud også for de eldre. Da gjerne en felles arena med barna. Det foregår mye bra folkehelsearbeid (psykisk og fysisk) på Øren. Vi ønsker å skape gode opplevelser og aktivitet. Kunstis på Øren er et fantastisk tilbud. Ikke innledning fra Drammen omegn tros- og livssyn grunnet frafall. Plenumsdiskusjon fordelt på tema 1. Samferdsel 50 % vekst virker for ambisiøst, et ubegrunnet drømmemål. Kommunen tar bare tall fra løse luften og bruker det som sin målsetning. Kan man sammenlikne med andre byer som har lagt opp til noe tilsvarende for å se hvordan de har taklet det og hva det vil innebære? Hvor skal folk kjøre i fremtiden? Svar: Basert på prognoser er veksten realistisk. Men spørsmålet er vel heller om vi vil ha denne veksten? Rosenkrantzgata hva skjer? Ønskelig at man så på hvor mye av trafikken på Bragernes er gjennomfartstrafikk? Kunne mye av denne trafikken gått andre steder? Bør man tenke litt utradisjonelt for å løse trafikkorkene som oftere oppstår. Vi som bor her sykler og går, dumt at folk fra andre bydeler forventer å kjøre helt frem til butikkdisken. Vi trenger ikke sentrumsutvikling med full biltilgjengelighet. Er det målt luftforurensning i Rosenkrantzgata? Og hva sier evt. disse målingene i forhold til planlagt utvidet 4 felts vei? Holmen er en del av Bragernes og bedrifter som er der er ikke fornøyd med dette lenger. Det bør tenkes mer langsiktig når det planlegges for fremtidig vekst, hva med nye tunnelløsninger for å få unna trafikken, det vil også kunne løse utfordringer i forhold til luftforurensning? Vi må tenke langsiktig når det gjelder trafikk og tunnel var en god idé. Luftforurensning florerer i Drammen, dette må tas alvorlig for å få til trivsel. Høyre: Vi har utfordringer knyttet til transport, men vi kan ikke løse dette alene, vi er avhengig av penger fra staten. Vi som bor på Bragernes er opptatt av hvordan bydelen er å bo i. Vi har mulighet til å gå og sykle til sentrum, hvorfor må det slippes så mye gjennomgangstrafikk (bil) inn i området. Bekymret for satsning på E134, hvordan skal vi på Bragernes komme oss dit. Vi kommer oss ikke til den gaten og vi kommer oss ikke engang over elva for å hente folk på stasjonen.

3 I Rosenkrantz gata er det kø kontinuerlig Problemet er at vi ikke har en fullført sentrumsring i Drammen. Bybane høres fornuftig ut og fint med sykkelveier. Drammensere er treige, kan vi ikke bare komme i gang med noe? Tenke litt utover kroner og øre. Alt koster, begynn med noe enkelt og kom i gang med noe. Det er bare prat i mange år. Holmenbrua: Hvis den blir stengt for trafikk da kan vi gå og sykle der. Trafikk er den største utfordringen vi har. Det er ingen transportplan og klar beskjed om hva som skal skje. Helt umulig å lese planene. Sykkel: det må være trygt å sykle der det er sykkelanlegg, nå er det flere steder hvor dette ikke er tilfellet. Drammen er ikke en sykkelby, det blir satset for lite på dette, men dalen er formet slik at de fleste kunne syklet. Vintervedlikehold er et problem. Snø legges på fortau og sykkelstier som gjør det umulig å sykle. Bli inspirert av Ørebro, der blir sykkelstiene brøytet først og syklene får kjøre først ved grønt lys. Sykkel er et av feltene der politikerne ikke er troverdige. Det er ikke god og tydelig nok satsning på sykkel det er ikke helhetlig system og løsninger, det gjør at det føles utrygt.. Stort sykkelprosjekt som er lagt ned. Ingen mobilisering ingen bruk av lokale krefter. Jeg sykler hele vinteren, jeg utsetter meg for fare. Om vinteren kan jeg ikke se sykkelstripen på Landfalløybrua. Frykten gjør at folk kjører bil og ikke sykler. Vi trenger en egen sykkelvei slik som i København. Der skal det mye til for å kjøre inn og knerte en syklist! Det virker ikke som om det er noen politisk vilje i Drammen til å satse på sykkel. Det er bare mas om mer veier, mer biler, dere må snu litt på politikken. 2. Skole/Idrett/Natur Vi er nødt til å ha arealer for også å kunne drive aktivitet. Bragernes har for lite områder hvor det tilrettelegges for fysisk aktivitet. Barn må ha områder å utvikle seg på. Øren er i utkanten av bydelen, vi må ha arealer for å drive fysisk aktivitet også i sentrum. Bragernes kommer dårligst ut når det gjelder idrettsanlegg. Sykkelstier er veldig bra, men ikke i rundkjøringene på Gulskogen. Skjønner at det er begrenset plass, men ønsker flere aktivitetsflater. Holmenbrua er en del av turveissystemet, men denne er svært lite attraktiv å ferdes på som fotgjenger og syklist. Jeg ønsker meg et alternativ til Holmenbrua for å komme fra den ene eller den andre siden. Øvre Sund er fin i forhold. Holmen: oppfylling av masser: hvordan påvirker dette strømningsforhold, fisk, alger osv. forventer at det vil bli gjort utredninger om dette. Drammen sportsfiskere om utfylling på Holmen: Det stemmer ikke at det ikke er noen LNF-områder som bygges ut på Bragernes. Holmen er et stort LNF-område som fylles ut. Vi synes ikke det er bra å utvide Holmen hva med naturmangfold, fisk ++ Brukerne av vannet må spørres når det gjelder inngrep i vannområder. Alle må være klar over at tidligere utfylling som var ulovlig ikke er fjernet. Vi har allerede levert inn et langt dokument med innspill til utvikling av holmen, ikke fått noe tilbakemelding på dette. Vi

4 er en kompetansegruppe på 500 medlemmer og det er ingen som er interessert i å bruke oss. Det er en kultur i Drammen på at man ikke svarer, ikke fører dialog, vi vil bare gi innspill på det vi mener er fornuftig, nemlig å ikke skade miljøet og naturen. Det er et høyverdig biologisk miljø der ute og nå legges det opp til å bare kjøre over det. Vi håper på en dialog når vi leverer et høringsinnspill. Det skjer aldri. Brukerne av vannet må spørres når det gjelder inngrep i vannet. Vannet er et friluftsområde, hvorfor skal private kunne bygge ut her, for eksempel med brygger? 3. Senterstruktur og næring Konkurransen mellom Gulskogen senter og handelslivet i sentrum. Det er viktig å tilrettelegge for og jobbe videre med attraktivt handelssenter i sentrum. Føler at det er nødvendig å reise til Gulskogen senter for å få tak i det man trenger. Sentrum er ikke en statisk enhet, den utvikler seg. CC kan etter oppussingen regnes inn i sentrumshandelen. Sykehusutbyggingen vil også gjøre at det kommer handel rundt dette. Jeg har gangavstand til sentrum og vil støtte sentrum. Jeg har finner alt jeg ønsker i Drammen sentrum, der finner jeg sjelen!! Den finnes ikke Gulskogen senter. Og hvorfor sitte en time i kø når jeg har alt jeg trenger i Sentrum. Jeg føler at jeg må reise til Gulskogen for å handle. Jeg synes det er en ustyrt utvikling. Hvor skal vi på Bragernes gå og handle? Vi ønsker en gratis bussring som kan gå til Gulskogen. Sentrumsdannelser i ulike bydeler, gjør at BVD bare blir en konkurrent fra Bragernes. Kan jeg påregne at vi kan handle i sentrum eller må jeg over på andre siden av elva. Når skal bystyret sørge for gratis buss til Gulskogen? Men det blir en katastrofe for handelen i sentrum. Vi har alle forutsetningene som skal til for å skape et levende sentrum. Det er en del tomter på Bragernes som man kan gjøre noe med, men de eies av private og da skjer det ikke noe. Sats heller på å forbedre sentrum med de mulighetene som allerede er her i dag. 4. Andre bydelsspesifikke tema eller andre momenter: Kulturminner: Jeg bor i et Drammenshus og lurer på hva dere tenker på med bevaring? Hvordan skal dere bevare karakteristiske hus i sentrum og viktige miljøer? Bekymret over at det er for enkelt å rive bevaringsverdig bebyggelse. Vi som eier bevaringsverdige hus har behov for mye større forutsigbarhet. Vern: et problem at man kan kjøpe en eiendom og så bare la den stå og forfalle. Kanskje det er mulig å legge noen kriterier/bestemmelser om at man må ta vare på det. En beboer har et Drammenshus og kan ikke påberegne en forutsigbarhet i forhold til bevaring. Opplever at politikerne mener at C-lista hus bare kan rives. Folk som eier eller kjøper disse husene trenger en større forutsigbarhet. Bekymret for gamle nabohus når et byggeprosjekt fører til senking av vannstanden og setninger i grunnen. Nytt Eiendomsselskap:

5 Siden det skal bygges så mye skal det nå bli et nytt eiendomsselskap. Hva slags type eiendomsselskap er dette? Svar: Formålet er todelt, DE er sentrert rundt sosial infrastruktur, i hovedsak et forvaltningsselskap. Det nye eiendomsselskapet vil i større grad ta en aktiv del i byutviklingsprosjektet. Kan gå inn og kjøpe opp et område sammen med private aktører og drive utvikling, kjøp og salg.