Troms Bonde- og Småbrukarlag

Transkript

1 Troms Bonde- og Småbrukarlag Tangen, SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET MULIGHETENE FOR UNGDOM I TROMSLANDBRUKET Levin Mikkelsen ønsker velkommen til revegården i Kåfjorddalen. Alle foto: Siri Folven Troms Bonde- og Småbrukarlag arrangerte med støtte fra Troms fylkeskommune ungdomssamling /3-15 i Tromsø. Troms Bonde- og Småbrukarlag Troms Bonde- og Småbrukarlag er en faglig og næringspolitisk organisasjon, som arbeider for å fremme jordbruksbefolkningas kulturelle, sosiale, faglige og økonomiske interesser. Fylkeslaget er tilslutta Norsk Bonde- og Småbrukarlag og er partipolitisk uavhengig. Troms Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å skape vilkår for en trygg og stabil matproduksjon i Troms, samt å opprettholde et aktivt jordbruksmiljø og et vakkert kulturlandskap. Troms fylkeskommune Fylkeskommunen arbeider for at hele regionen vil være et attraktivt og godt sted å bo, arbeide og leve i, og at det også vil være et trivelig og spennende reisemål. Økt verdiskaping og bærekraftig utvikling er nøkkelord i denne sammenheng. Troms Bonde- og Småbrukarlag Postadr: Furuvegen 32, 9057 Vikran Telefon: E-post: troms@smabrukarlaget.no Nettside: Leder: Birger Bull Nestleder: Margrethe Wikran birger.bull@bullangus.no margrewi@online.no tlf tlf Kontonr: Organisasjonsnr:

2 Troms fylkeskommune forvalter midler til rekruttering, likestilling og kompetanseutvikling i landbruket. Prioriterte områder for ordningen: Tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til gjennomføring av tiltak innen etter- og videreutdanning Prosjekter/ tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til de offentlige og private naturbrukslinjene i den videregående skole Arbeid knyttet til likestilling i landbruket Innledning Deltakerne får høre om den nye fôrsentralen på Ravra. Bjørn-Inge Mo forteller. Dårlig rekruttering er kanskje den største utfordringa for framtida til Tromslandbruket. Troms Bonde- og Småbrukarlag ønsker å være med å gjøre noe med dette, og vi ville derfor arrangere ei samling for elever på naturbruksskolene, ungdom som vurderer å gå inn i landbruket, og bønder som nettopp har starta opp. Vi ønska å vise mulighetene i Tromslandbruket.

3 Planlegging Fylkesstyret i Troms Bonde- og Småbrukarlag hadde som ønske å få til ei årlig ungdomssamling. Fylkessekretær Chris Dybvad hadde derfor fått i oppdrag som en del av den årlige drifta i fylkeslaget å søke om prosjektmidler til ungdomssamling. Vi hadde første styringsgruppemøte i Tromsø. Til stede var Margrethe Wikran, Berit Nikolaisen, Ragnhild Elvstad, Birger Bull, Per-Arne Slettmo, Saskia Gout og Chris Dybvad. Sistnevnte ble utnevnt til prosjektleder, mens Margrethe Wikran ble valgt til leder i styringsgruppa. Styringsgruppa ville at samlinga helst skulle arrangeres i Harstad/Kvæfjord-området, og helst i slutten av september. Ragnhild Elvestad fikk et særlig ansvar for å følge opp arbeidet videre. Forarbeid Styringsgruppa hadde sitt andre møte i Tromsø. Her deltok Margrethe Wikran, Berit Nikolaisen, Birger Bull, Ragnhild Elvestad og prosjektleder Chris Dybvad. Prosjektleder orienterte om tilsagnet fra Troms fylkeskommune Styringsgruppa diskuterte om vi skulle flytte samlinga til senvinteren eller om vi skulle arrangere på høsten. Det ble foreslått at vi kunne samordne ungdomssamlinga som en del av høstsamlinga, og det ble diskutert fordeler og ulemper rundt dette. Styringsgruppa kom fram til at vi skulle gå for samordning og Birger Bull ble utnevnt til medlem av arrangementskomiteen sammen med Ragnhild Elvestad og Chris Dybvad. Da høstsamlinga skulle detaljplanlegges, kom det fram at det var vanskelig å få til et godt ungdomsarrangement med ei samordning. Ungdomssamlinga måtte derfor utsettes. Styringsgruppa hadde nytt møte i Tromsø Her deltok Margrethe Wikran, Berit Nikolaisen, Birger Bull, Ragnhild Elvestad, Per-Arne Slettmo og Chris Dybvad. Her ble det bestemt at ungdomssamlinga måtte utsettes til senvinteren. Det ble diskutert de økonomiske sidene ved samlinga, og hvilke kostnader fylkeslaget kunne klare. Det ble bestemt å ta kontakt med Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å få til et samarbeid for å få til et best mulig arrangement. Chris Dybvad og Ragnhild Elvestad fikk i oppgave å jobbe opp mot Ungdomsutvalget. I samarbeid med Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble det bestemt at deler av ungdomssamlinga skulle legges sammen med Arktisk lokalmatkonferanse i Tromsø, da det her var mange interessante innledere som var svært aktuelle for ungdom på vei inn i landbruket. Særlig interessant var konfransier Frank Erichsen, kjent som Bonderøven. Han har klart å selge inn viktigheta av landbruk til folk som til vanlig ikke er interesserte i denne næringa. Han er ung og inspirerende, og sjøl om han har valgt ei mer uvanlig tilnærming til landbruket, er han svært bevisst på egne valg og hva han vil med gårdsdrifta si.

4 Gjennomføring Rakel Nystabakk, leder i Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, hadde hovedansvaret for ungdomssamlinga under Lokalmatkonferansen. Ungdommen satt samla under foredraga på konferansen, men også under matservering og på kvelden. Dette for at ungdommene skulle få være del av et tettere fellesskap, og dermed bygge nettverk med andre i samme situasjon. Det blir også lettere å få til debatt og spørsmål i mindre grupper der en er blant jevnaldra. De fleste deltakerne har funnet plassene sine før middagen med arktisk lokalmat. Etter registrering på fredags formiddag var det lunsj med lekre lokale arktiske godbiter. Etter en trivelig lunsj der deltakerne fikk møte hverandre og bli kjent, åpna ordfører i Tromsø, Jens Johan Hjort lokalmatkonferansen med å ønske velkommen til byen. Første innlegg var ved Rune Arctander i FN-sambandet som fortalte om FNs internasjonale år for jordsmonn. Jordsmonnet er grunnlaget for alt liv på jorda, og mange er trua av sult pga tap av jordmonn ved erosjon, men også fordi mye jordsmonn blir ødelagt av forurensing og forsaltning ved bruk av grunnvann. Camilla Helgesen, siviløkonom med spesialisering i økologisk økonomi, forklarte om denne økonomien en finner i skjæringsfeltet mellom økonomi, natur og kultur. For å møte utfordringene i dagens samfunn må vi få til areaner med dialog mellom mennesker med ulike interesser og perspektiv.

5 Administrerende dirketør i Matmerk, Nina Sundquist, innleda om norsk mattrygghet og stilte spørsmålet om vi skal tørre å si at norsk mat er tryggere enn importert mat. Og hun fikk møteforsamlinga med seg på at vi faktisk må kunne si det vi står for! Etter ei lita kaffepause der ungdommene fikk hvila tankene etter mange lærerike foredrag erklærte Gunnar Jensen, kjøkkensjef og medeier av Mathallen i Tromsø, at det nordnorske matfatet fortjener å bli lagt merke til! Hele ideen bak Mathallen hadde utspring i gleden over de nordnorske råvarene og ønsket om å dele denne gleden med andre. Steve Saltermark, bonde og bærentusiast, misjonerte sterkt for alle fordelene med nordnorske bær dyrka under midnattssola. Markedet er villig til å betale godt for nordnorske bær av høy kvalitet, så her er det muligheter for dem som er villige til å satse på ei kompetansekrevende nisjenæring. Utvalgte deltakere ble bedt opp på scenen for å være smaksdommere for de nordnorske bærdelikatessene, og de kunne bekrefte at dette var bær med en helt utrulig smak. Årets bygdeprofil kåra av avisa Nationen, Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, innleda om hvorfor lokalmat er så viktig. Lokalmat er kortreist, miljøvennlig og knytter kontakter mellom bonden og forbrukeren. Til slutt holdt Frank Erichsen innlegget sitt før han runda av første dag av konferansen. Han fortalte om bruket sitt, og hva han ønsker med drifta der. Han prøver å være sjølforsynt i størst grad for å vise hvordan en kan utnytte egne lokale ressurser, og dermed unngå et industrilandbruk der en er avhengig av mange innkjøpte innsatsmidler. Erichsen trollbandt konferansedeltakerne med idylliske bilder, artige historier og viktige tanker rundt lokal matproduksjon. Under festmiddagen på kvelden ble deltakerne samla rundt et eget ungdomsbord, og det var trivelig sosialt samvær etter en lærerik dag. Etter frokost på lørdag starta andre dag med debattinnlegg om lokalmat og arktisk landbruk og deretter åpen debatt om samme tema. Forsamlinga var enig om at lokalmat er en god måte å komme i direktekontakt med forbrukeren, og at det er gjennom kort vei fra bonde til forbruker en kan gi arktisk landbruk størst innhold. Så var det å hoppe i minibussen for å sette kursen mot Kåfjorddalen i Nord-Troms for å besøke revegården til Levin Mikkelsen mens det var mest mulig dagslys. De færreste av deltakerne hadde vært på pelsdyrgård før, så dette var de fleste veldig spente på. Levin Mikkelsen ønska velkommen til pelsdyrgården som han i en mannsalder har bygd opp til en fulltidsarbeidsplass, med en deltidsansatt i store deler av året. Han fortalte at de tidligere var flere reveholdere på det samme området, men at det nå bare var han igjen. Mikkelsen viste rundt på gården og deltakerne fikk se på forskjellige krysninger og fargevarianter, og fikk lære om markedsmulighetene for de forskjellige pelssortene. Pelsdyrnæringa er ei eksportnæring som er avhengig av verdensmarkedspriser og valutakurser.

6 Mikkelsen legger stor vekt på at dyra skal ha godt lynne og være vandt med mennesker. Han har ofte besøk av interesserte som ønsker å oppleve en pelsdyrgård og lære om næringa. Han har også hatt besøk av aksjonister som bryter seg inn på natta, og han fortalte at hadde de kommet på dagtid kunne de fått sett seg rundt istedenfor å skremme opp dyra når de kommer midt på mørkeste natta. Sia det ikke er pelsdyrfôrlag i nærheten, må Levin Mikkelsen produsere fôret sjøl til dyra. Han bruker ca 100 tonn slakteavfall hvert år som han henter på Nortura sitt anlegg på Andslimoen. Dette er avfall som han betaler for, og som ellers hadde vært et avfallsproblem og en kostnad for Tromslandbruket. Mikkelsen fortalte også om historia til pelsdyrholdet fra da innfanga dyr ble holdt i dyr på bakken der det var mye sjukdom, og fram til i dag der det er svært lite sjukdom og medisinbruk, og dyra har blitt tamme. Deltakerne hadde mange spørsmål, og alle fikk svar på det de lurte på. Etter ei lang og grundig omvisning på pelsdyrgården inviterte Levin deltakerne med hjem der kona Marit hadde stelt i stand karbonader med speilegg. Etter mange timer ute var det godt å komme inn i varmen og få i seg varm mat og kaffe. Levin Mikkelsen forteller om reveholdet til interesserte ungdommer. Nå bar det til Bjørn-Inge Mo på Ravra i Manndalen. Han og kona driver melkeproduksjon på ku og har nettopp bygd nytt fjøs og ysteri. De har satt inn melkerobot, og har fått til ei rasjonell drift med gode løsninger.

7 Bjørn-Inge Mo forteller om ysteriet på Ravra. Deltakerne ble først vist rundt i ysteriet der de fikk smake den tradisjonelle kaffeosten. Bjørn-Inge Mo fortalte om seterdrifta og kafédrift og servering. De legger stor vekt på å ta vare på gamle mattradisjoner og matkultur, og det er en svært viktig grunn til at de satser på eget ysteri. Sjøl om ysteriet allerede hadde vært i bruk i to år, så det helt nytt ut. De produserer også spekemat på gården, også det for å ta vare på lokalmattradisjonene. Ved å ta vare på den gamle møkkakjelleren når de satt opp nyfjøset, har de spart gode penger, og de unngår også kravet til gasstett kjeller. Dette gjør at de kan bruke spalteplank, og dermed slipper de plager med skrapeanlegg som ikke fungerer, og de får også drenert bort urin mye bedre. De har bygd en stor fôrsentral der de kan ta inn rundballer for tining før de fôrer med minilaster. Det var svært interessant for ungdommene å se at det går an å bygge en merkevare på tradisjonell matkultur samtidig som en har et toppmoderne fjøs med driftssikre løsninger. Nå var det blitt langt på kveld, og det bar tilbake til Tromsø for ei god natts søvn etter en lang dag. Siste dag var det landbrukspolitikk og framtida til landbruket som stod på dagsorden. Rakel Nystabakk dro i gang debatten på mange tema. Deltakerne diskuterte de kommende jordbruksforhandlingene, og de ønska seg oppstartstøtte for unge

8 brukere. Det kreves mye kapital i oppstarten. Utgiftene til innkjøp og investeringer er store samtidig som inntektene ligger fram i tid. Oppstartsstøtte for nye unge brukere ville ha hjulpet på dette, samtidig som det ville vært et signal til ungdom om at samfunnet ønsker å satse på landbruket. Det var også ønske om å ta bort bunnfradraget i produksjonstilskuddet. Dette rammer de minste bruka hardest, og disse er svært viktige for å utnytte fôrressursene i hele landet. Deltakerne fikk lære om hvor viktig det er å påvirke lokale politikere om landbrukets utfordringer. Både kommune- og fylkespolitikere har stor makt i lokale saker som er viktig for landbruket, som arealplanlegging, bemanning av landbrukskontor og landbruksutdanning. Samtidig har de innflytelse på rikspolitikerne og kan dermed være med på å påvirke den nasjonale landbrukspolitikken. Rakel Nystabakk fortalte om ungdomsarbeidet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og det arbeidet som Ungdomsutvalget gjør der. Det er dessverre ikke så mye ungdomsarbeid i lokallaga rundt om, men Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er bindeleddet for all ungdom i hele organisasjonen. Deltakerne ønska seg flere slike ungdomssamlinger der de får mulighet til å treffe andre i samme situasjon. Til slutt var det diskusjon rundt kompetansekrav i landbruket, landbruksutdanning generelt og særlig agronomutdanninga. Deltakerne ønska ei landbruksutdanning som er på samme måte som anna fagutdanning der en går ut i lære som lærling, og at utdanninga dermed blir et fireårig løp. Alle var enige om at det var viktig å heve statusen til agronomtittelen og til bonden. Klokka to på ettermiddagen var samlinga over, og alle måtte dra hjem til sitt. Det hadde vært ei interessant og lærerik samling, og alle var enige om at det er store muligheter for ungdom i Tromslandbruket. Vurdering Deltakerne var fornøyde med ungdomssamlinga. De fikk treffe andre i samme situasjon, bygge nettverk og se mulighetene som ligger i Tromslandbruket. Bedre markedsføring ville ha gitt flere deltakere. Måloppnåelse, resultater og effekter Vi fikk fire færre deltakere enn budsjettert. Deltakerne var ungdom på vei inn i næringa eller nyoppstarta bønder og de fikk knytta kontakter og bygd nettverk med andre i samme situasjon. De fikk høre om og ble inspirert til å gripe mulighetene som ligger i landbruket. De lærte om det å være bonde og bedriftseier, og fikk god innføring i både ei eksportretta næring som pelsdyrhold og i lokalmat basert på samisk og kvensk kultur på et utbyggingsbruk. Vi oppnådde gode resultater i og med at deltakerne fikk et mer positivt syn på landbruknæringa, og et ønske om å gå inn i næringa.

9 For få deltakere gjorde at vi ikke fikk full effekt av prosjektet. Oppsummert er vi fornøyde med prosjektet. Til slutt Rapporten ligger også på nettsida vår: Vi vil takke Troms fylkeskommune som gjorde ungdomssamlinga Mulighetene i Tromslandbruket mulig, og dermed bidro til framtidig rekruttering i landbruket! Med vennlig hilsen, Margrethe Wikran (sign.) styringsgruppeleder Chris Dybvad (sign.) prosjektleder