KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ AREALDELEN. DEL I PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ AREALDELEN. DEL I PLANBESKRIVELSE Innhold 1. Innledning Miljøvennlig byutvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Kulturminner og bygningsvern Nye utbyggingsområder og områder båndlagt for OL Bystruktur og arealbruk i bydeler Langsiktig perspektiv TROMSØ Fritidsbebyggelse i Tromsø Vedleggene: 1.Temakart Planprogram ROS analysen Bystruktur og handel revidert Trafikkvurdering for nye utbyggingsområder 18. Konsekvensutredning friluftsområder nye utbyggingsområder nov Landskapsanalyse KU nye utbyggingsområder juli Objektliste kulturminner (foreløpig) KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ AREALDEL. DEL II PLANKARTET. KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ AREALDEL. DEL III PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1. PBL Rettsvirkning 2. Generelle bestemmelser PBL Bestemmelser til hensynssoner PBL Bestemmelser til arealformål Bebyggelse og anlegg 4.2. Samferdsel og teknisk infrastruktur 4.3. Grønnstruktur 4.4. Forsvaret 5. Bestemmelser til arealformål LNFR- områder 5.2. Bruk- og vern av sjø og vassdrag 6. Retningslinjer 1

2 2

3 1. Innledning Kommuneplanens arealdel Utgangspunktet for rullering av kommuneplanen er fastsatt i Planprogram av Planprogrammet fastsetter hva planrevisjonen skal omfatte og hva som ikke skal revideres i denne omgang: Det er slått fast i planprogrammet at de syv hovedutfordringene fra kommuneplanen skal videreføres. Kommuneplanen omfattet både arealdelen og samfunnsdelen av kommuneplanen. Følgende utfordringer var definert i planen og er videreført som utfordringer også for denne planrevisjonen: Videreutvikle kommunens rolle som nasjonalt senter for nordområdene, og som kompetansesenter med regionalt utviklingsansvar. Bidra aktivt til å fremme nyskaping og utvikle et vekstkraftig næringsliv. Videreutvikle de fortrinn som ligger i kommunens tradisjon og egenart som åpen, inkluderende og raus. Legge til rette for en fremtidsrettet miljøvennlig bystruktur. Arbeide for at Tromsø skal være et robust samfunn som kan mestre uforutsette hendelser og situasjoner. Sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen. Utvikle byområdet og sentrum med vekt på økt tilrettelegging for barn, der særlig trivsel og utfoldelse på barns premisser blir ivaretatt. Planrevisjonen omfatter i første rekke arealrelaterte spørsmål. Dette innebærer at kommuneplanen fortsatt gjelder som samfunnsdel. Planbeskrivelsen I kommunestyrets vedtak av planprogrammet , gis en liste med oppgaver som skal følges opp og utbyggingsområder som ønskes utredet. Dette er utgangspunktet for revisjonen av kommuneplanen. Forslaget om å vurdere nye områder til utbyggingsformål medfører krav til konsekvensutredning. Planprogrammet av inneholder en gjennomgang av kapitler og tema i kommuneplan , og slår fast at følgende tematiske områder skal revideres: Drøfting av fremtidige utbyggingskorridorer, utbyggingsområder og båndlagte areal; vurderingene baseres på transportutredninger, kommunalteknisk infrastruktur og tilgjengelige befolkningsprognoser. Jf. vedtatt kommuneplan kapittel 4 og 7. En konkretisering av bestemmelser for handel og avklaring i forhold til bydelsstruktur. Jf. vedtatt kommuneplan kapittel 7 En gjennomgang av kommunens idrettssatsing i ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv; avklare ambisjoner om å arrangere store idrettsarrangementer i fremtiden samt behov for tilstrekkelig areal. Jf. vedtatt kommuneplan kapittel 6 og 4 Kulturminner og bygningsvern 3

4 En gjennomgang av bokvalitet på bydelsnivå; forbedring av fortettingsbestemmelser; ivaretakelse av bokvalitet; vurdering av mulige virkemidler for å sikre andre allmenne interesser tilgang til leke- og rekreasjonsarealer. Jf. vedtatt kommuneplan kapittel 7 Innarbeide nye støysoner i kart og bestemmelser. Avklare konsekvenser for arealbruk og vurdere endringer i bestemmelser. Jf. vedtatt kommuneplan , kapittel 7 Samordne kart og bestemmelser mellom byområdet og distriktet ved å inkorporere distriktsplanen i ett kommuneplandokument. Jf. vedtatt kommuneplanens arealdel for distriktet Risiko og beredskap Hva er utført og hva blir ikke revidert: Vedtatt planprogram er utgangspunktet for arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Hensikten med revisjonen er å oppdatere kommuneplanen i forhold til nye krav og behov. De vedtatte temautredningene er stort sett gjennomført. Det punktet det er gjort minst nytt arbeid på er ivaretakelse av bokvalitet og vurdering av mulige virkemidler for å sikre andre allmenne interesser tilgang til leke- og rekreasjonsarealer. Utredninger og temakart grønt fra kommuneplan er videreført til arealdelen Etter en administrativ gjennomgang av gjeldende kommuneplan , er det valgt å revidere arealdelen av kommuneplanen. Dette betyr at samfunnsdelen av kommuneplanen blir videreført uten endringer. Planens kapittel 3,5,6,9 og 10 videreføres uendret, kapittel 4 tas ut på bakgrunn av vedtak i idrettsstyret om ikke å søke OL2018. Kapittel 7, 8 og 11 i plan er revidert, og utgjør planbeskrivelsen til kommuneplan for Tromsø arealdelen. Kommuneplanens arealdel for distrikt følger som ikke trykt vedlegg. Bortsett fra kapittel 8 i planbeskrivelsen til kommuneplanen , er det ikke gjort endringer i teksten til distriktsdelen. Arealkartet og bestemmelsene er revidert og slått sammen i kommuneplanen Kommuneplanen Tromsø kommune , arealdelen. Planbeskrivelsen: I henhold til Plan og bygningsloven 2008 skal alle arealplaner ha en planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Dersom planen inneholder nye utbyggingsområder, skal det også være gjennomført en konsekvensutredning på overordnet plannivå som sannsynliggjør at området kan utnyttes til byggeområde. Kapittel 2 i planbeskrivelsene har overskriften Miljøvennlig byutvikling og omhandler vedtatte prinsipper for hvordan byveksten i Tromsø kommune kan skje. Kapitlet inneholder føringer for transport, kollektivtransport. Arbeidet med transportplan for Tromsø er koordinert med Statens Vegvesen sin konseptvalgutredning (KVU) Veivalg Tromsø. Resultater fra denne utredningen er omtalt i kapittel 2. Punktet En gjennomgang av bokvalitet på bydelsnivå fra planprogrammet er bare delvis gjennomført, og det er gjort lite i forhold til nye vurderinger og registreringer og kvalitet på utemiljø, tilgjengelighet til markaområder og friluftsområder. Dette punktet er i hovedsak videreført fra gjeldende kommuneplan Vedtatte nye bestemmelser om fortetting, universell utforming parkering i boligområder og støysoner er tatt inn i planen(kommunestyret 48/10). Miljøvennlig byutvikling omhandler også drikkevannsforsyning, overvannshåndtering og avløp. Kommunene har i de seinere år fått et større ansvar for å være føre var når det gjelder områder for utbygging, og temaet er stadig viktigere for Tromsø som kystkommune pga framtidige 4

5 klimaendringer og havnivåstigning. PBL 4-3 stiller krav til utarbeiding av risiko og sårbarhetsanalyse for områder der det er planlagt utbyggingstiltak, og for hele kommunen i forbindelse med utarbeiding av arealdelen. Kapittel 3 i planbeskrivelsen omhandler risiko og sårbarhet. Det er gjennomført en ny og omfattende risiko og sårbarhetsanalyse for hele kommunen med deltakelse fra eksterne og interne fagmyndigheter. Anbefalinger fra analysen er innarbeidet i både plankartet og planbestemmelsene. Kapittel 5 i planbeskrivelsen inneholder en gjennomgang av foreslåtte nye utbyggingsområder i Tromsø kommune. Her er en gjennomgang av resultat og konklusjoner fra gjennomført konsekvensutredning. I tillegg har kapittelet en gjennomgang av arealer som i kommuneplanen var båndlagt til et OL2018 I planens kapittel 6 omhandles bydelene spesielt. Kommunen har gjennomført en handelsanalyse, resultatet fra analysen er lagt inn i plankart og bestemmelser. Arealer til handel er fordelt på sentrum, bydelssenter og avlastningssenter. Her finnes en omtale av de enkelte bydelene med hovedvekt på arealbruk og viktige utfordringer. Det er ikke gjennomført nye befolkningsprognoser i forbindelse med denne revisjonen. Det mangler oppdaterte tall og befolkningsprognoser og analyser for befolkningsutvikling fordelt på skolekapasitet. Det nyeste oppdaterte dokument er siste kommuneplanmelding. Kapitlet har en gjennomgang/opplisting av utfordringer nå det gjelder arealbruk i bydelene. Planer innen vann og avløp og vedtak om arealbruk fra vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv er omtalt. Kapittel 7 er et nytt kapittel om Tromsø i Dette skyldes at noen utfordringer strekker seg langt inn i framtida. Selv om vi ikke vet hva som vil kunne skje i kommunen i et års perspektiv, er det nødvendig å se på mulige utviklingsbaner og stille spørsmål om hvordan en vil at byen skal utvikle seg. I 2009 behandlet kommunestyret en prinsippsak om fritidsbebyggelse i Tromsø kommune. Konklusjonene fra denne saken og vedtak om bestemmelser/retningslinjer for fritidsbebyggelse er tatt inn som kapittel 8 i planbeskrivelsen og bestemmelsene er innarbeidet i planbestemmelsene. Plankartet Kommuneplanens arealdel del 2, er Plankartet. Det er utarbeidet i tråd med forskrift om kart og stedfestet informasjon og i tråd med planloven av Plankartet er oppdatert med nye arealformål og hensynssoner. I plankartet er det lagt inn egen byggegrense i strandsonen der det er forslått å tillate bygging nærmere sjøen enn 100 m. (Nødvendig av hensyn til PBL 1.8 om forbud mot tiltak i strandsonen). Plankartet er utarbeidet som ett kart for hele Tromsø kommune både sjø og landområder som omfatter både distriktet og bynære soner. Det juridisk bindende kartet blir nå den digitale versjonen. Planbeskrivelsen inneholder omtale av endringer og ny arealbruk som er gjort i kartet. Planbestemmelser og retningslinjer Del 3 av planen er planbestemmelser og retningslinjer. Disse er gjennomgått og revidert i tråd med ny planlov, nye arealformål, nye utbyggingsområder og hensynssoner. Planbestemmelsene er en sammenstilling av gjeldende bestemmelser i kommuneplanen for distriktet og bynære områder. Bestemmelsene er felles planbestemmelser for hele kommunen. Vedtatte endringer av bestemmelsene gjort etter at planene var vedtatt i 2007 og 2008(Kommunestyret 48/10, ), er innarbeidet i de felles planbestemmelsene for kommuneplanen

6 Planprosessen Planprogrammet var utredet og ute på offentlig høring i 2009, og ble fastsatt av kommunestyret 27/ Etter at planprogrammet var fastsatt er det gjennomført følgende møter: - møter med bydelsrådene Kvaløysletta 2/2, Tromsdalen23/1, Sør-Tromsøya26/1, Kaldfjord 3/2,Kroken 17/2, Hamna 16/2 i 2010 og det er avholdt møte om reguleringsplanen for Langnes med Langnes bydelsråd. I tråd med planprogrammet har det pågått flere parallelle prosesser og utredninger både i Tromsø kommune og i samarbeid med Statens Vegvesen. Følgende planer og utredninger har hatt betydning for ny kommuneplanens arealdel: - KVU-en- Veivalg Tromsø (Kommunestyret sak 23/11.) - kommunedelplan for Idrett og friluftsliv delutredning bystruktur og handel. (Vedlagt) - konsekvensutredning for nye utbyggingsområder: Landskap, friluftsliv, transport. (Vedlagt) - innspill til kommuneplanrevisjonen fra Vann og avløp.(vedlagt) - Risiko- og sårbarhetsanalyse.(vedlagt) - Kommuneplanmelding prinsippsak om fritidsbebyggelse (Kommunestyret 60/09) 6

7 2. Miljøvennlig byutvikling Hovedutfordring: Legge til rette for en fremtidsrettet, miljøvennlig byutvikling. Tromsøs byutviklingsstrategi baserer seg på prinsippet om bærekraftig byutvikling gjennom konsentrert arealbruk, transportreduksjon og dermed forurensningsreduksjon. En grunnleggende forutsetning for å utvikle en miljøvennlig by, er at ny utbygging utnytter eksisterende infrastruktur optimalt, og at utbyggingsveksten skjer innenfra og ut. Gjennom deltakelse i det nasjonale prosjektet Framtidens byer er dette arbeidet ytterligere intensivert. Redusert vekst i bytrafikken er det fremste suksesskriteriet for en miljøvennlig byutvikling. Nye utbyggingsområder må lokaliseres slik at de styrker bruksgrunnlaget langs kollektivakser. Trafikkanleggene må gis en design som prioriterer alternativene til privatbil. Knutepunktene i transportsystemet må utnyttes til etablering av privat og offentlig service og næringsvirksomhet. Det er fortsatt viktig å etablere nye virksomheter med god atkomst til hovedvegnettet på begge sider av Tromsøysundet. Området mellom sentrum og Breivika, langs Stakkevollvegen, ønskes ytterligere urbanisert som et sentrumsnært område i byen. Området på fastlandsiden fra brua til Tomasjord avsettes til store byggeprogrammer og parkanlegg for fellesskapet, slik at det blir en oppgradering av området som et attraktivt sted. Områder for boliger skal bygges med gode uteområder med vekt på lekemuligheter og attraktive møteplasser, samt nærhet til grøntområder. Kort og trafikksikker atkomst til skoler og barnehager vil være et vesentlig bidrag til å redusere biltrafikken og øke sikkerheten spesielt for barn. For å utnytte infrastruktur og minimalisere transportbehovet, er det nødvendig med konsentrert bebyggelse og fortetting. Det må legges vekt på god formgiving med universell utforming av bygg, anlegg og uteområder. Bolig og bomiljø Tromsø kommunes viktigste utfordring er å sikre tilstrekkelig areal til bolig og å sikre gode bomiljø. Dette skal gjøres gjennom å utvikle bynære areal, utnytte eksisterende infrastruktur, tilrettelegge for offentlig infrastruktur og stille krav til kvalitet. Strategier: Sikre areal for 5000 boenheter innenfor fastsatt bygrense i planperioden. Sikre gode bomiljø med høyere kvalitet på bygde omgivelser og med universell utforming av bygg og anlegg. Sikre at fortetting i eneboligområder kun tillates der infrastruktur er etablert. Etablere en variert boligsammensetning både i bydeler og nye boligfelt. 7

8 Temakart boligbebyggelse 1. Bygningstyper, og temakart boligbebyggelse 2. Boliger godkjent i ulike tidsrom Boligbygging Da Kommuneplanens arealdel for byområdet og bynære soner ble vedtatt i 2000 og i 2007, var det et mål i planen at: Det skal til enhver tid være tilstrekkelig tilgang på egnede arealer til boligformål. Kommunen beregnet å ha en boligkapasitet på mellom boligenheter. Arealberedskapen ble beskrevet som god, uten å spise av Tromsømarka, fjæreområdene eller bynære soner. Vel 40 % av den totale boligmassen i Tromsø er eneboliger. Andelen eneboliger har gått ned de siste årene pga. stor utbygging av leiligheter. I perioden 2001 til juli 2006 ble det bygget nærmere 4000 boenheter i Tromsø. I perioden juli 2006 til 2011 er tallet bare en tredjedel av dette. Boligbyggingen har i planperioden endret seg til større andel blokk (boligbygg i andre etasje eller mer) og noe rekkeog kjedehus. Boligbehovet vil være betydelig Tromsø har en ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er overrepresentasjon av unge voksne og noe underrepresentasjon i de eldste aldersgruppene. Dette er en naturlig følge av mangeårig sterk netto innflytting og høye fødselstall. Aldersprofilen vil imidlertid endre seg noe i årene framover ved at også Tromsø forventes å få en lang sterkere vekst i antall eldre. En relativt høy andel av husstandene i Tromsø er aleneboende, og det er også høy andel enslige med barn. Det er en utfordring å innrette boligbyggingen slik at også enslige, både med og uten barn, har mulighet for å komme inn på boligmarkedet. Ved denne revisjon av planen er utbyggingsområdene for bolig vurdert ut fra innspill fra utbyggere og tatt inn i planprogrammet etter ønske fra kommunestyret. Denne gangen slår kravet om konsekvensutredning inn for første gang. Kommunen selv har måttet foreta denne analysen hvor vi har lagt vekt på virkning og muligheter for samfunn og byen. Utbyggingsinteressene er bedt om å redegjøre for sine ønsker ved å levere en beskrivelse av utbyggingskonseptet. 8

9 Netto innvandring fra utlandet gir et større innflyttingsoverskudd enn den innenlandske flyttingen. Tromsø har fortsatt et betydeling innflyttingsoverskudd fra resten av Nord-Norge, men potensialet minsker i takt med befolkningsuttynning i landsdelen for øvrig. Det er vanskelig å gi et anslag på framtidig nettoinnflytting. Det samme gjelder vurdering av fremtidig nivå på fødselsoverskuddet, ettersom det er store variasjoner i fruktbarheten. Totalt sett forventer Statistisk sentralbyrå fortsatt befolkningsvekst i Tromsø, men med en noe avtagende veksttakt. Beregnet befolkningsvekst i Tromsø kommune etter Statistisk sentralbyrå sitt middelalternativ utarbeidet i ,5 1,3 1,2 Beregnet folketall Beregnet årlig endring i % 1,6 1,4 1,2 1,1 1,0 1,0 1,0 1, ,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0, ,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0, , , ,2 0, I en prognose for forventet utbyggingstakt er det naturlig å ta utgangspunkt i faktisk boligbygging de siste 15 år. Det vi vet er at boligmarkedet svinger, men et forventet gjennomsnitt på 500 nye boliger pr. år er realistisk ut i fra forventet befolkningsvekst. Det betyr en nødvendig arealreserve i kommuneplanen på 5000 nye boliger fram til 2022 (planperioden). Det antatte boligbehovet er vesentlig lavere enn det tallet for nybygging som fremkommer når kommunen spør utbyggerne og legger sammen deres utbyggingsplaner. Boligbyggingen vil tilpasses etter markedsmessige vurderinger, slik at det som blir realisert er et lavere antall. Framtidig boligpotensial Med grunnlag i oversikten over beregnet boligareal i kommuneplanen og gjennomført boligbygging de siste tre år, kan det settes opp følgende arealpotensial for boliger i denne kommuneplanrevisjonen: 9

10 Boligpotensial i opptaksområder for barneskoler vurdert februar Opptaksområde for barneskole Arealpotensial for antall boliger Merknad Bjerkaker 1000 Forutsetter bl.a. utfylling i sjø og mindre boenheter Gyllenborg 680 Skipsverftet gir usikkerhet i antall Fagereng - Utbygd Prestvannet 170 Bymyra tatt ut i planperioden Borgtun 400 Ramme i kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka Mortensnes Workinnmarka 530 Steinbruddet ligger til rette for økt utbygging Hamna/ Solneset 790 Begrenses pga. manglende infrastruktur Stakkevollan - Ingen nye byggeområder til bolig Skjelnan 300 Gjelder kun nærmest Kroken Krokelvdal 1325 Infrastruktur må sikres Lunheim 550 Flere boenheter enn først anslått Tromsdalen 105 Få nye byggeområder Reinen 1080 Forutsetter bl.a. vegløsning i Tromsdalen Sandnessund - Ingen nye byggeområder bolig Slettaelva Ingen nye byggeområder bolig Selnes 250 Begrensning pga. Sandnessundbrua Storelva 300 Begrensning pga. Sandnessundbrua Kaldfjord - Tatt ut pga. begrensning Sandnessundbrua SUM 8240 Dette betyr at arealreserven til boligformål er langt større enn det beregnede årlige boligbehovet på 500 boliger i planperioden. Hvordan få en variert og god boligsammensetning? Tromsø kommune må ha oppmerksomheten rettet ikke bare på antall boliger det er behov for, men også hvilke typer boliger som kan trenges i ulike områder. I nye boligområder med god kapasitet i barneskolen bør det stimuleres til at det bygges boliger som er attraktive også for småbarnsfamilier. I andre områder kan utfordringen være å stimulere til generasjonsveksling i boligmassen, for på den måten å opprettholde barnetallet i barneskolene. I etablerte boligområder med høy andel eldre kan det bli etterspørsel etter konsentrerte boformer som likevel ivaretar mange av eneboligens kvaliteter. Dersom den gjennomsnittlige familiestørrelsen fortsetter å gå ned og vi får flere enslige, så er det tenkelig at nye boformer med muligheter for fellesfunksjoner/møteplasser vil bli etterspurt i fremtiden. Variasjon i boligsammensetning fører også til mer stabilt og bedre bomiljø. Den generelle brukbarheten til bygningsmassen, og spesielt boligmassen, er vesentlig for mennesker med nedsatt funksjonsevnes deltakelse i samfunnet. Uten bygninger med universell utforming vil 10

11 personer med redusert funksjonsevne få begrenset sine valgmuligheter i boligmarkedet, til utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter. Å sikre at bygningsmassen kan brukes av flere, er en kvalitet som vi er overbevist om at samfunnet er tjent med over tid. Hvis kravet til universell utforming av nye boliger blir fulgt vil de neste 5000 boligene i Tromsø (jfr. planperioden) kunne beboes kanskje fem år lengre i en persons livsløp enn tidligere. Dette vil spare samfunnet for store beløp innenfor pleie- og omsorg i framtiden, og er i tråd med eldreomsorgplanens intensjoner. Boligsosiale utfordringer Det er en målsetning at alle skal bo trygt og godt i egen eid eller leid bolig. Dette er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Kommunen har etter lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte, samt å skaffe bolig til husstander som er uten bolig. Kommunestyret reviderte i 2009 Boligsosial handlingsplan. I forkant av planarbeidet ble det gjennomført en kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Det ble avdekket et stort behov for både ordinære boliger og samlokaliserte enheter. Mange av husstandene ble også anbefalt oppfølging fra hjelpeapparatet i boligen. Kommunen har de senere årene etablert boliger til rusmisbrukere/bostedløse og mennesker med psykiske lidelser. De boligsosiale utfordringene er fortsatt store i Tromsø. Strategier: Tromsø kommune vil i arbeide for å etablere flere boliger til vanskeligstilte. Tromsø kommune vil følge opp vanskeligstilte for å gjøre dem i stand til å bo i og beholde en egnet bolig. Estetikk Alle kulturer har gjennom historien søkt å definere hva som er vakkert og hva som er mindre vakkert. Idealene har endret seg både i tid og rom, og har alltid skapt debatt. I henhold til plan- og bygningsloven er kommunens oppgave å sikre at rimelige skjønnhetshensyn blir ivaretatt i alle saker som behandles i henhold til denne loven. Denne funksjonen ivaretas i dag av kommunens byutviklingskomité og i det arbeidet som legges ned i alle plan- og byggesaker. Det er viktig at komiteen har et best mulig beslutningsgrunnlag i slike saker. Samtidig må det være tydelig at beslutningskompetansen ligger til dette organet, og plan- og bygningsmyndigheten. Normer for arkitektonisk utforming kan lett virke konserverende og hemme kreative utvikling av arkitektur for vårt sted og vår tid. Slike normer er tatt inn i kommunedelplanen for sentrum når det gjelder områder for bevaring. Kommuneplanen må sikre at arkitektonisk kvalitet dokumenteres på en slik måte at det kan legges til grunn for vedtak i plan- og byggesaker. Ved utbygging i etablerte miljøer må det legges vekt på at nye bygg tar hensyn til eksisterende bebyggelse. Samtidig må kvaliteten i avvik begrunnes og dokumenteres. Strategier: Kommunen skal arbeide for å heve den estetiske kvaliteten på våre bygde omgivelser. Det utarbeides egne normer og veiledere for utforming av og møblering av offentlige byrom. Arkitektonisk kvalitet skal dokumenteres og begrunnes i regulerings- og/eller bebyggelsesplaner, og i byggesaker hvor det foreslås vesentlige avvik fra byggeskikken i området. Kommunen skal legge til rette for og stimulere til åpne prosesser omkring utbyggingsprogrammer, stedsvalg og arkitektonisk kvalitet. 11

12 Bokvalitet på bydelsnivå I kommuneplanen fokuseres det blant annet på bomiljø i bydelene og fortetting i boligområder. Gode oppvekstvilkår og gode bokvaliteter er et mål for utvikling av bydelene i Tromsø. Intensjonen har derfor vært å få bedre infrastruktur og tydeligere bestemmelser om bokvaliteter i bydelene. Det gjenstår et større samordnende arbeid for å få dette til. Områdeplan for lek og rekreasjon på Sør- Tromsøya (2005), gir en idé om hvilket arbeid som bør gjennomføres for øvrige bydeler. Byens utbyggingsstrategi prioriterer utbygging innenfor allerede bebygde områder. Nye prosjekter medfører en utfordring i forhold til eksisterende bebyggelsesstruktur og på den annen side økt press og behov for grønne arealer, barnehager, skoler og trafikksikkerhetstiltak. Gjennom den enkelte reguleringsplan stilles det rekkefølgekrav om trafikksikring, støyskjerming, etablering av lekeplasser m.m. Det mangler imidlertid en overordnet vurdering av behovene for bydelen under ett. Det er nødvendig for å sikre at nye prosjekter bidrar til å sikre og eventuelt forbedre kvaliteten av området. I denne revisjon av kommuneplanen er noen tema om bokvalitet i bydelene ivaretatt, herunder: fortetting av eneboligområder, støy, parkering i boligområder og universell utforming. Utover dette gjenstår fremdeles et overordnet arbeid for å sette kartlagte indikatorer for bokvalitet i system. Først når ulike forhold sees i sammenheng, kan en få oversikt over bydelens kvaliteter. En romlig analyse vil gi grunnlag for å vurdere hvor det er mulig å fortette uten å miste gode oppvekstvilkår og bokvaliteter. Estetisk utforming og gode uterom er også viktige for bokvalitet, og en gjennomgang av dette tema bør derfor prioriteres i videre planarbeid. Planprogrammet peker på tre arbeidsoppgaver som må videreføres til neste planperiode: Vurdere hvordan beliggenhet av barnehager i bydeler påvirker trafikkmønster og atferd. Utpeke områder for nye barnehager, offentlige institusjoner o.a. Utforme bestemmelser for estetikk og uterom. Per i dag pågår et arbeid med å utvikle en strategi for eiendommer til helse og omsorg i et langsiktig perspektiv, i lys av byutviklingsperspektivet. Dette arbeidet vil gi verdifull kunnskap til utarbeidelsen av kommuneplanen i neste planperiode. Ettersom man i denne revisjonen ikke har oppdatert samfunnsdelen av kommuneplanen, er verken befolkningstall eller boligtall tilstrekkelig oppdatert til at man kan gi et riktig bilde av bruk og behov av offentlige tjenester i bydelene. Behovet for et slikt arbeid blir dermed ytterligere forsterket i neste planperiode. Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg Tromsø kommune står foran en utfordrende prosess med å løse nye og endrede behov innafor helseog omsorgssektoren samtidig som driftsøkonomien må begrenses. For å sikre tilrettelegging for en mest mulig effektiv drift av kommunens virksomheter, tjenester og aktiviteter vil lokalisering, organisering og utforming av eksisterende og ny bygningsmasse bli stadig viktigere. Tromsø kommune har igangsatt et toårig tverrsektorielt prosjekt for å løse utfordringen ( ). Målsetting for prosjektet er å utarbeide en langsiktig strategi for hvordan Tromsø kommune skal møte fremtidige behov innafor helse- og omsorgsektoren; 12

13 hvem skal omsorgen være for i framtida, hvilken omsorgsprofil velger vi og hvilke krav stiller det til fremtidens tjenester og eiendomsmasse? hva skal beholdes og vedlikeholdes, hva skal bygges nytt, og hvor hen investerer vi? hvem skal bygge og hvem skal drive (samarbeid frivillige, private etc)? Utviklingsstrategien skal innarbeides i kommuneplanens planstrategi iht. ny PBL og neste revisjon av kommuneplanen. Fortetting i boligområder Bakgrunn En lang rekke reguleringsplaner for boliger er av eldre dato og mangelfulle i forhold til dagens krav. Siden planverket har utviklet seg over tid og med ulikt syn på hvordan arealer skal disponeres, er det i dag ubegrunnede forskjeller mellom ellers like boligområder. Bestemmelsene er videre av eldre dato og er vanskelig tilgjengelige. Det er derfor et stort behov for nye, oppdaterte og enhetlige regler. Behovet er størst for de eldre boligområdene, men det foreligger også behov for justering av en del nyere planer. Dette for å harmonisere reglene og for å regulere en del forhold som nyere planer utelater. På bakgrunn av dette er nye bestemmelser om fortetting tatt inn i kommuneplanen. Disse bestemmelsene er vedtatt som del av kommuneplanen , i sak 48/10, Temakart boligbebyggelse 3. Fortetting i boligområder. 13

14 Nærmere om bestemmelsene: Bestemmelsene omhandler i all hovedsak de sentrale, planmessige bestemmelsene for utnyttelsen av en eiendom. Dette er: høydebestemmelser i form av tillatte gesims- og mønehøyder, regler om utnyttelsesgrad for eldre planer, regler om et maksimalt antall boenheter, regler om krav til utearealer (MUA), bestemmelser om høyder og størrelser på garasjer og andre uthus. Bestemmelsene gjelder for nybygg, påbygg, tilbygg, underbygg, fradelinger og bruksendringer. Bestemmelsene kommer ikke til anvendelse på områder som er regulert til rekkehus eller blokkbebyggelse. Generelt foreslås det felles regler for alle områder som er underlagt planer eldre enn Den tidsmessige grensen er satt både fordi man etter dette tidspunktet fikk nye og oppdaterte regler som langt på veg er sammenfallende med dagens regler samt at man etter 1986 hadde et fortettingsprogram for Tromsø, som fastsatte en høyere utnyttelse enn tidligere. Det er tatt inn en bestemmelse om at byutviklingssjefen gis anledning til å nekte et tiltak, dersom det vil vesentlig vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden. Bestemmelsen er ment å fungere som en sikkerhetsventil for det tilfelle at de nye reglene medfører en utbygging i strid med hva som anses forsvarlig ut fra områdets egenart. For de eldre planene gis det felles regler om høyder. Bestemmelsene åpner for en bolig med to normalplan, eventuelt med en mindre sokkel. I en del nyere planer er det gitt høydebestemmelser for bebyggelsen både i form av gesimshøyder og i form av etasjebestemmelser. Etasjebestemmelsene er nå erstattet av konkrete høydebestemmelser. Krav om minste uteareal (MUA) gjelder generelt. Nytt i denne revisjonen er at bestemmelsene om minste uteareal ikke kommer til anvendelse i byggeområder hvor det i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er vist tilfredsstillende uteoppholdsareal. Innenfor fortettingsområdet tillates inntil tre boenheter på en tomt (Se temakart boligbebyggelse). Utenfor fortettingsområdet tillates inntil to boenheter på en tomt. Hensikten er å legge til rette for fortetting der nødvendig infrastruktur allerede er på plass. Det er tatt inn nye bestemmelser om høyder, plassering og utforming av garasjer og andre uthus. Parkering i boligområder Kommunen har tidligere kun hatt krav til garasje for boliger. Ut over dette har kommunen ikke hatt fastsatte bestemmelser om parkering utenfor sentrumsområdet. Nye bestemmelser om parkering nedfeller dagens praksis, men gir en formell hjemmel for bl.a. å kunne fastsette antall parkeringsplasser i tilknytning til boligformål. Etter plan- og bygningsloven 69 kan kommunen gi vedtekter om parkering. Tromsø kommune fastsatte slike vedtekter i Vedtektene inneholdt krav til antall biloppstillingsplasser for forskjellige typer virksomheter, samt krav til å avsette plass til garasje for boliger. 14

15 I 1988 ble det gitt vedtekter for Tromsø sentrum. Ved en inkurie ble de gamle vedtektene opphevet. Formelt sett har derfor kommunen ikke fastsatte bestemmelser om parkering utenfor sentrumsområdet. Det gjelder imidlertid et generelt krav i 69 om parkering på tomta, og kommunen har langvarig praksis for å følge de opphevede vedtektene i forhold til det generelle kravet. Det er derfor tatt inn parkeringsbestemmelser i kommuneplanen. Bestemmelsene ble vedtatt som del av kommuneplanen , i sak 48/ Bestemmelsene nedfeller dagens praksis. Tidligere parkeringsvedtekter er dermed opphevet. Nytt i denne revisjonen er en presisering av at bestemmelsene om parkering ikke kommer til anvendelse i byggeområder hvor det i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er vist tilfredsstillende parkerings- og garasjedekning på tilknyttet fellesområde/ offentlig areal. Universell utforming Bestemmelsene om universell utforming er endret for å tydeliggjøre dagens lovverk for reguleringsplanlegging. Bestemmelsene er vedtatt som del av kommuneplanen i sak 48/10, Universell utforming er et førende prinsipp ved utforming av planer i Tromsø kommune. Hovedregelen forblir at gjeldende lover og veiledere følges. Avviksbestemmelsene er et unntak fra regelen og kan komme til anvendelse når universell utforming vil medføre bl.a. urimelige kostnader. Begrepet urimelig er juridisk sett et sterkt begrep og tolkes som en svært snever unntakshjemmel. Urimelige kostnader tolkes som kostnader i en størrelsesorden som kan velte et prosjekt. Unntak på grunn av uheldig terrengtilpasning anses som nødvendig å kunne gi i Tromsø. Det samme gjelder mulighet for dispensasjon fra universell utforming mht. estetikk f.eks. ved kulturminner. Støy og arealbruk Bakgrunn I Tromsø er det støy fra vegtrafikk og flytrafikk som plager flest. Impulsstøy fra industri og anleggsvirksomhet kan imidlertid oppfattes vel så sjenerende som støy fra veg- og flytrafikk. Impulsstøy må ikke undervurderes selv om færre berøres av støykilden. Tromsø kommune ønsker gjennom kommuneplanen å synliggjøre støy som tema i arealplanleggingen, og vil jobbe for å begrense støyplager og sikre stille områder. Basert på nasjonal retningslinje for støy (T-1442), er fly- og vegstøysoner med respektive bestemmelser revidert. I tråd med retningslinjen er det utarbeidet støysonekart for både veg- og flytrafikk, som deler støysonen inn i en gul og en rød sone. Til de to sonene er det knyttet konkrete støygrenser (se tabell i bestemmelsene), som varierer avhengig av type støy (støy fra veg, fly, havn, osv.). De beregnete støysonene er lagt inn som hensynssoner over gjeldende arealformål i arealplankart. Hensynssoner er et nytt begrep i ny plan- og bygninglov ( 11-8), som det også kan knyttes bestemmelser til. Hensynssoner markeres med skravur på toppen av plankartet, og underliggende arealformål er fortsatt gjeldende. 15

16 Bestemmelser om støy er vedtatt som del av kommuneplanen , i sak 48/10, Nærmere om bestemmelsene: Den røde sonen defineres i Tromsøs kommuneplan som forbudssone for støyfølsom bebyggelse. Det er allikevel mulig å bygge støyende virksomheter i rød sone f.eks. industrivirksomhet. Den gule sonen er derimot en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres under visse betingelser. En betingelse er at det blir foretatt en avveining mellom støy og andre miljøfaktorer som f.eks beliggenhet, som vil vise om det foreligger en interesseovervekt til fordel til utbygging. Dersom det åpnes for utbygging må en del krav innfris, som at støyfølsom bebyggelse må ha en stille side som tilsvarer den nedre støygrensen i gul sone. Siden Tromsø har flyplassaktivitet på vestsiden av Tromsøya ligger store deler på denne siden i gul sone for flystøy. Sørvestvendte uteoppholdsareal er nesten ikke mulig å skjerme mot flystøy. For å kunne tillate utbygging i gul flystøysone avviker bestemmelsene fra retningslinjens vær-varsomholdning til fordel for utbygging. I tillegg til gul og rød sone legges det en grønn sone over alle gravlunder i kommunen. I motsetning til gul og rød sone, som er støyfaglig beregnet, uttrykker grønn sone rundt gravlunder et kommunalt ønske om å gi disse stedene den stillheten de trenger. Støybestemmelser innfører også krav om en støyfaglig utredning, som blir et viktig redskap i saksbehandlingen for å ta hensyn til støy i planleggingen på et tidlig tidspunkt. De nye støybestemmelsene omfatter i tillegg støy i bygg- og anleggsfasen som er en aktuell problemstilling i områder som er tett bebygd og har pågående byggearbeider. 16

17 Temakart transport, Flystøy og vegstøy. Landskap og grønnstruktur, marka og fjæra Tromsø har naturgitte gode forutsetninger for friluftsliv og opplevelser i naturen. Byen har store friluftsområder i nærhet til bydelene og tilgjengelige grønne arealer nært der folk bor. Grønstruktur er viktig for fysisk aktivitet, helse, undervisning, rekreasjon og stillhet. Viktige elementer i grøntområdene er utsiktspunkter, spesiell vegetasjon, dyreliv, bekker og elver, sjøen, kulturlandskap og kulturminner. Tilrettelegginger og informasjon gir områdene forskjellig grad av brukbarhet. Det skal etableres et program for å sikre flere av byens grønne områder i kommunalt eie. Sør- Tromsøya, øvrige strandsoneområder på øya samt Tromsdalen/Tromsdalstinden prioriteres. Søknader til fylkesmannen utarbeides årlig. I Tromsø har de fleste innbyggere større grønne områder mindre enn 500 meter fra boligen. Både byens befolkning, skoler og barnehager bruker naturen, både marka og fjæra, sommer og vinter. Det å ha et forhold til å være ute til alle årstider er vesentlig. Mange velger også å etablere seg i Tromsø fordi de ser muligheter for friluftsliv nært byen. Mange mennesker oppsøker naturen for å komme unna uønsket lyd. Stillhet i bynære områder er i ferd med å utvikle seg til et knapphetsgode. Tromsø vil være bevisst i sitt arbeid for å bevare stillesoner. I Tromsø kan langt de fleste fjellområdene karakteriseres som stille soner, mens byparker og fjæra er mer støybelastet. Grensen for de nære grøntområdene betraktes som endelige fortsatt. Byens vekst øker behovet for 17

18 tilgjengelige friareaarealer. Friarealene kan derfor ikke betraktes som mulige framtidige ekspansjonsområder for vekst. Veksten må realiseres ved fortetting og eventuell videre bygging langs kollektivaksene. I videre arbeid må det utvikles klare prinsipp for utnytting av nærsone mot friareal /grønnstruktur. Tromsø kommune ønsker å sikre sammenhengende grønnstrukturer. Gode lekearealer er også viktige kvaliteter for byen. I Grønn plakat for Tromsø er det lagt inn en registrering av viktige landskapskvaliteter. Dette samsvarer i stor grad med områder som inngår i marka eller fjæra. Å hindre bygging i disse områdene vil delvis sikre landskapsverdiene i byområdet. Strategier: Sikre gode grøntområder nært alle sentrale boligområder, mindre enn 500 meter til marka. Sikre alle skolene i sentrum god tilgang til grøntområder. På fastlandet og Kvaløya må atkomsten til fjellområdene gjennom grønne korridorer gis høy prioritet. Status grønne områder Markaområder er definert som større sammenhengende naturområder for friluftsliv, turgåing, skiaktivitet med mer, nært tettsteder og byer. Tromsø definerer områdene ovenfor bebyggelsen på Tromsøya, Kvaløya og fastlandet som marka. Marka inneholder turstier, lysløyper, skileikanlegg, idrettsanlegg og andre tilrettelegginger for allmennheten. I LNF-områder som ligger innenfor markagrensa, er landbruksdrift fortsatt tillatt. Opprettholdelse av skogbruk og beitebruk er også fordelaktig for å unngå gjengroing. Marka på Tromsøya er definert i kommuneplanens arealdel 2000: Markagrensa avgrenser arealet som omfatter regulerte friområder, friluftsområder og LNFR-områder på toppen av Tromsøya, og dette ble videreført i planen av I denne revisjonen av arealdelen defineres markaområdene som grønnstruktur, som er et nytt arealformål i PBL Markagrensa er beholdt som illustrasjon i plankartet. Marka og fjellet på fastlandet omfattes av områder ovenfor bebyggelsen nord og sør for Tromsdalen. Arealet er avsatt grønnstruktur og LNFR-områder. Regulert friområde og friluftsområde i Tromsdalen inngår i marka og er grønnstruktur i planen. Området er avgrenset mot utbyggingsområder med markagrense. Markagrensa er flyttet for å åpne for nytt byggeområde nord for Kroken. Marka og fjellet ovenfor Kvaløysletta er i planen satt av som grønnstruktur og LNFR-områder, markert med Markagrense i plankartet. Markagrensa er fra Slettaelva til og med Åsland lagt i overgangen mellom regulert byggeområde, friområde, friluftsområde eller LNF. I de områdene hvor det ikke er utarbeidet reguleringsplan, kan markagrensa tas opp til vurdering i forbindelse med framtidig regulering. Fjæra er innført som begrep i kommuneplanen. Dette fordi det er viktig å markere fjæra sin betydning for friluftsliv, bading, turgåing og opplevelser for Tromsø sine innbyggere. 18

19 Fjæra på Tromsøya omfatter de gjenværende naturlige fjæreområdene på Tromsøya: Sydspissen, Telegrafbukta, Hamna, Langnes med mer som er regulert til friområder. Arealene inngår i grønnstrukturen. I tillegg avsettes Nordspissen og fjæra ved Holt Åsgård til framtidig grønnstruktur. For å øke tilgjengeligheten må det etableres en sti langs fjæra for allmenn ferdsel i fjæreområdene. Fjæresonene bevares slik de ligger i dag. Områder med naturlig fjære settes av som grønnstruktur, og i tillegg settes sjøområdet av til friluftsområde i sjø. I helt spesielle unntakstilfeller skal minimum 20 meter sikres for allmenheten og ha reguleringsformål grønnstruktur. Gangstier etableres for å markere skille mellom private områder og friområder. For fjæra gjelder tilsvarende bestemmelser som for markaområdene. For områder uten naturlig fjære (utfyllinger, næringsområder m.m.) må det sikres strandpromenader tilgjengelig for allmennheten. Tiltakene er markert i temakart grønt. Unntatt fra dette blir områder regulert til havnevirksomhet hvor adkomst til sammenhengende gang- og sykkelnett må sikres. På fastlandet er fjæra i stor grad fylt ut og redusert i kvalitet i forhold til den opprinnelige fjæra. De korte strekningene med naturlig fjære, nord på Tomasjordneset og sør for Kroken, sikres som grønnstruktur i plankartet og det settes av areal til friluftsområde i sjø. Nord for Kroken finnes naturlig fjære, og disse områdene er satt av til grønnstruktur og med friluftsområde i sjø. Dette gjelder også arealene sørover mot Berg. For områder uten naturlig fjære (utfyllinger, næringsområder m.m.) må det sikres strandpromenader tilgjengelig for allmennheten. Tiltakene er markert i temakart 2. Fjæra på Kvaløya er bevart som naturlig fjære uten store inngrep og utfyllinger, og sikres i plankartet. Området er regulert til grønnstruktur, LNFR og friluftsområde i sjø. Noen arealer er regulert til byggeformål. Fjæraområdet er et viktig kulturlandskap som bør sikres mot utbygging. Det er viktig å etablere en sti langs fjæra for allmenn ferdsel. Det er også foreslått bydelspark i fjæreområdet. 19

20 Temakart grønnstruktur 1. Temakart 1 er utarbeidet for grønnstrukturen som viser viktige markaområder og fjæreområder. I kartet er det vist sammenhenger mellom de store marka- og fjæreområdene, og adkomster fra skolene og boligområdene til disse områdene. Dette utgjør grønnstrukturen. Det blir en utfordring å gjøre grønnstrukturen og korridorer til marka og fjæra grønnere, og også bedre tilgjengeligheten for alle brukere. I temakart 2 er det vist mulige bydelsparker og nærmiljøparker i alle bydeler, og det er vist mulige fjærestier og strandpromenader. 20

21 Temakart grønnstruktur 2. Foreslåtte tiltak. 100-meterssone mot sjø Med bakgrunn i lov om byggeforbud i 100-meterssone mot sjø er det i plankartet fastsatt byggegrense mot sjø for hele kommunen, der bebyggelse, anlegg og/eller spredt bolig- og fritidsbebyggelse kan bygges nærmere sjøen enn 100 meter. Transport Transport er ikke noe mål i seg selv, men er et svært viktig virkemiddel for å oppnå en ønsket byutvikling. Kommunen ønsker å: Legge til rette for miljøvennlige transportformer slik at transportetterspørselen kan håndteres på en mer miljøvennlig måte. Legge til rette for sikker sykling på sammenhengende sykkelvegnett som er avskilt fra andre trafikantgrupper. Redusere reisetiden, samt heve standarden på kollektivtrafikken. 21

22 Legge til rette for at den gjennomsnittlige reisetiden for gods- og varetransport mellom viktige logistikknutepunkter på hovedvegene (E8 og rv. 862) er minst like god som i dag. Samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med samordnet areal- og transportplanlegging er å legge til rette for et utbyggingsmønster som er arealeffektivt og som genererer minst mulig motorisert transport. Fremtidig utbygging av arealer og infrastruktur skal ta hensyn til sammenhengen mellom ulike funksjoners transportkrav og lokalisering. Dette omtales i prinsippet som rett virksomhet på rett sted, og betyr at foretninger og servicetilbud med høy intensitet av besøkende og ansatte skal lokaliseres i tilknytning til selve kjernen av byen og områder som er lett tilgjengelig til fots, med sykkel eller med kollektivtransport. Bedrifter og servicetilbud med moderat besøksintensitet og bilavhengighet bør lokaliseres i randsonen av sentrumskjernen. Foretninger og servicetilbud som har få besøkende og ansatte, men med store behov for motorisert transport og store areal bør lokaliseres i utkanten av byen. Det vil også være viktig med boligfortetting tilknyttet områder med høy intensitet av ansatte og viktige kollektivtraseer. Konseptvalgutredningen viktige føringer for transportsystemet Tromsø kommune har i arbeidet med transportplanen gjort et vedtak om at klimastrategien skal være en fremtidig utviklingsstrategi for transport. Det vil si at CO 2 -utslippene skal reduseres, veksten i biltrafikken bremses, mens det tilrettelegges for kollektivreisende, gående og syklende. De siste 20 årene har biltrafikken i Tromsø økt i takt med befolkingsveksten, samtidig som andelen kollektivtrafikk fortsatt er relativt stabil og andelen gående er høy. Både for kollektiv, gang og sykkel er infrastrukturen til dels mangelfull, og har et stort forbedringspotensial. Investeringsbehovet som blir utløst av behovet for å gjennomføre tiltakene er så store at det foreligger et krav fra Samferdselsdepartementet om at Statens vegvesen skal gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU). Konseptvalgutredningen for Tromsø har fått navnet Vegvalg Tromsø og gir et bilde av hvilket behov det er for utvikling av transportsystemet Tromsøs byområder de neste 20 årene. Resultatene fra utredningen gir viktige føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging på kommunenivå. Utredningen bygger på nasjonale, regionale og lokale målsetninger for utvikling av transportsystemet, og har kartlagt hvilke behov som vil prege utviklingen av vegnettet i Tromsøs byområder de neste 20 årene. Basert på definerte effektmål(se tabell) anbefaler Vegvalg Tromsø en utbedring av kollektivtransporttilbudet, utbygging av gangveger og sammenhengende sykkelvegnett, samt utbedring av de største trafikale knutepunktene i Tromsø. Effektmål i KVU 1 Halvparten av alle reiser skal i 2030 foregå med miljøvennlige transportformer: 20 % kollektiv 30 % gang/sykkel 2 Mulighet for sikker sykling på sammenhengende sykkelvegnett i hastighet opp til km/t. 3 Reisetid for kollektiv skal reduseres med 20 % på viktige ruter (Sentrum, Breivika og 22

23 Gjæverbukta). 4 Gjennomsnittlig kjøretid for gods- og varetransport mellom viktige logistikknutepunkter på hovedvegnettet (E8 og rv. 862) skal være minst like god som i dag. Vegstrekninger med behov for utbedring Konseptvalgutredningen for Tromsø legger rammene for hva slags infrastruktur som bør planlegges. I det videre arbeidet med utformingen av vegsystemet er det viktig at det etableres robuste og langsiktige løsninger som ivaretar hovedvegnettets funksjon for alle trafikantgrupper. Forbindelsen mellom Tromsø lufthavn Langnes, Breivika (Universitetet, sykehuset og Breivika havn) og sentrum skal ha prioritet. Høyt prioritert er også forbindelsen ut av Tromsø langs E8. Dersom det er fare for kø på kort eller lang sikt, er det disse forbindelseslinjene som skal prioriteres foran sidevegene med tanke på trafikkflyt. Den fysiske utformingen må være deretter. Det skal etableres separate løsninger for kollektivtransporten i de mest trafikkbelastede områdene. Dette vil også være til nytte for taxi og utrykningskjøretøyer. Vegsystemet skal utformes på en slik måte at det kan legges til rette for en mest mulig rasjonell arealbruk, best mulig bymiljø og gode forbindelser for kollektivtransport og myke trafikanter. Utviklingen av transportsystemet i Tromsø må i stor grad finansieres gjennom lokale ordninger for brukerbetaling. Med bakgrunn i dette vil det være viktig og riktig at Tromsø kommune tillegges en avgjørende rolle når det gjelder hva slags alternativer som utredes, velges og finansieres. Tilrettelegging for gående å syklende Tromsø ligger fortsatt et stykke etter det ideelle når det gjelder tilrettelegging for gående og syklende. De indre delene av byen er godt egnet for trafikk til fots og på sykkel. Disse trafikantgruppene skal prioriteres og tilretteleggingen skal bli bedre. Dette gjelder spesielt mot viktige målpunkter som Tromsø sentrum, Langnes handelspark og UNN/UiT. I tråd med nasjonal sykkelstrategi skal det i løpet av kommuneplanperioden etableres seks sammenhengende sykkelruter i Tromsø. Sykkelrutene skiller seg fra øvrig tilrettelegging for sykling ved skilting og mer helhetlig tenking i traseer som binder byen sammen. I tillegg til det foreslåtte sykkelnett skal det kartlegges flere muligheter for sykkeltraseer på tvers og på langs av Tromsøya. Et tettere sykkelnett vil gi økt tilgjengelighet og reduserte avstander. Ved utforming av sykkelanleggene bør det fokuseres på å legge til rette for traseer som er atskilt fra andre transportgrupper inkludert gående. Dette vil øke effektiviteten til syklisten og redusere konflikter mellom syklister og andre trafikantgrupper. Det skal også legges til rette for flere gangveier og fortau. Spesielt tilknyttet skoler, sentrum og trafikkbelastede områder i Tromsø. 23

24 Temakart transport, Gående og syklende langs hovedårene 24

25 Temakart transport, Grovt sykkelvegnett. Trafikksikkerhet Det har vært en økning i antall trafikkulykker i Tromsø i perioden Ulykkene har økt med % fra første femårsperiode til siste femårsperiode. Antall skadde/drepte har økt med 7-8 % i den samme perioden. De fleste ulykkene skjer i september og oktober. Den største økningen ulykker med tanke på trafikantgrupper er antall skadde syklister. Økningen i trafikkulykker er meget alvorlig, men ikke ulik utviklingen i andre større bykommuner sett i forhold til antall skadde/drepte per 1000 innbygger. Det vil likevel være svært viktig å fortsette arbeidet for å redusere antallet trafikkulykker. Fokuset vil ligge på utbedring av krysningspunkt og hastighetsreduserende tiltak i de mest ulykkesbelastede områdene. Drift og vedlikehold Det er viktig å se sammenhengen mellom trafikksikkerhet/fremkommelighet og drift/vedlikehold av vegnettet. Det kommunale vegnettet er nedslitt. Dette gir vegfarende dårlig framkommelighet, spesielt for myke trafikanter. Det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep de siste årene. En tilfredsstillende framkommelighet fordrer både planlagt drift og vedlikehold som bevarer vegkapitalen. Det er to begreper som brukes om hverandre og som har ulik virkning på vegen og det er drift og vedlikehold. Drift sikrer tilgjengelighet på vegnettet, for eksempel brøyting, strøing, feiing. Vedlikehold er tiltak som motvirker forfall av vegen som f.eks. asfaltering og grøfterensking. Begge er tiltak som er en forutsetning for å opprettholde planlagt kapasitet. 25

26 Kommunen har hatt problemer med å sette av tilstrekkelig midler til drift og vedlikehold. Som en konsekvens av dette vil det være nødvendig å begrense ny utbygging, og designe vegsystem for begrenset bruk. Strategi: Kommunen legger opp til en utbyggingsstrategi som ikke krever mye nye veganlegg. Vegsystem skal gis en design som reduserer bruken ved å generer mindre trafikk. Miljø og bymiljø Kunnskapen om miljøsituasjonen i Tromsø med tanke på trafikk og vedtatte grenseverdier for luftkvalitet er mangelfull. Det er problemer tilknyttet både støy og luftforurensing, men en komplett kartlegging har kun vært gjennomført for støy. Støysoner for vegtrafikk er kartlagt og presisert i kart og bestemmelser. Barrierevirkninger og arealbeslag er dermed godt belyst med hensyn til støy. Et paradoks i dag er imidlertid at noen av de mest kompakte områdene av Tromsø også er de mest trafikkbelastede, og også de mest belastede med tanke på støy og luftforurensing. I Tromsø er det bygater først og fremst i sentrum, men både Strandvegen og Stakkevollvegen er eksempler på veger som er under transformasjon til gate. Dette gir utfordringer med tanke på utformingen. Gatene er en del av det offentlige rom som også kan ha en positiv virkning på bymiljøet. Biltrafikk kan også fungere som en motor i utviklingen i et område. Denne balansen kan imidlertid forrykkes dersom biltrafikken blir for stor. Etablering av kollektivfelt i køsituasjoner gjør at bussen kan komme fortere fram. Det utvikles en egen miljøstrategi for bilparken. Tromsø kommune besitter betydelig infrastruktur i form av mindre biler i hjemmetjenesten, varebiler og anleggsmaskiner. Det er en klar målsetting for kommunen at ny teknologi skal tas i bruk så snart denne er anvendelig og har god driftsøkonomi. Også utprøving av ny teknologi, drivstoff-typer etc. kan skje i samarbeide med næringslivet. Kollektivtransport Tromsø er godt egnet for kollektivtransport. Store deler av byen, spesielt i korridorene som ligger i smale striper langs sundene, er i prinsippet enkle å betjene med busslinjer. Det gir mulighet for akseptable gangavstander til holdeplassene fra boliger, arbeidsplasser, viktige målpunkter og servicetilbud. Breivika, Langnes og Sentrum danner også tre større arbeidsplasskonsentrasjoner som bidrar til å legge grunnlaget for en tydelig rutestruktur. På noen tidspunkt av døgnet har Tromsø et kollektivt reisetilbud som i frekvens kan måle seg med det beste i atskillig større byer. Bybusstilbudet utgjør et ypperlig grunnlag for videre arbeid med busstrafikken i Tromsø, og er relativt langt fremme når det gjelder å etablere egne prioriterte traseer for bussene. Dessverre har ikke bussene tilstrekkelig prioritering i de mest trafikkerte områdene. Det fremtidige kollektivsystemet i Tromsø skal være raskt, enkelt og helhetlig. Reisetiden skal reduseres ved å etablere egne kollektivfelt eller bussgater og ved å innføre aktiv signalregulering i kryss med blandet trafikk. Det skal etableres høyere standard på holdeplasser og 26

27 avstanden mellom holdeplassene skal optimaliseres slik at det blir færrest mulig stopp, men akseptabel gangavstand. Rutene skal også samordnes i kollektivgater ved det viktige knutepunktene slik at rutetilbudet blir mer oversiktelig. For å styrke kollektivtransporten er det også viktig at utbyggingen av bystrukturen sees i sammenheng med kollektivsystemets stamnett. Kommune skal også jobbe for å øke frekvensen, legge til rette for faste avgangstider og bedre trafikantinformasjon på rutene for å gi et bedre og mer oversiktlig rutetilbud. Det må fortsatt arbeides for å sikre distriktene et godt kollektivtilbud. Flyplassen Flyplassen på Langnes er stamlufthavn og har hovedsakelig innenlands rutetrafikk. Trafikken ventes å stige i tiden som kommer og i den forbindelse er det utarbeidet ny masterplan som forutsetter utvidelse av rullebanen sørover. Økning i næringsaktiviteten på Langnes kombinert med planer for utvidelse av flyplassen vil føre til trafikkavviklingsproblemer i Giæverbukta. Vegtrase og arealbehov vil bli avklart i arbeidet med områdereguleringsplan for Langnes. Teknisk infrastruktur Temaene som er tatt opp i dette delkapitlet dekker viktige deler av kommunens ansvarsområder. Både vannforsyning, avløpshåndtering, overvannshåndtering, renovasjon, energiløsninger og infrastruktur for IKT er viktige premisser i forbindelse med vurdering av nye utbyggingsområder og utbyggingsrekkefølge. Vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering Infrastruktur for vannforsyning og avløps- og overvannshåndtering etableres med utgangspunkt i egne hovedplaner. Som grunnlag for økt utskiftingstakt på den framtidige ledningsnettfornyelse utarbeides det i tillegg områdevise VA-planer for byområdet og de bynære soner. Områdevis VA-planlegging skal utvikles til å bli et verktøy for helhetlig fornyelses-planlegging gjennom bl.a. samordnet planlegging/utbygging mot øvrige infrastrukturaktører, helhetlige systemløsninger for håndtering av overvann og reduksjon av overløpsdrift. Tromsø kommune har de siste årene gjort betydelige investeringer for å oppfylle kravene til primærrensing i EUs avløpsdirektiv. Utfordringene i planperioden er todelt: Gjennomføre resipientundersøkelser i Tromsøysundet og Sandnessundet for å dokumentere at vannmiljøet ikke har en negativ utvikling som vil kunne føre til krav om sekundærrensing. Dokumentere at renseanleggene som faller inn under forurensningsforskriftens bestemmelser overholder kravene til primærrensing. Byvannverket har tilstrekkelig kilde- og overføringskapasitet til å møte etterspørselen som befolkningsveksten og boligutbyggingsområdene representerer. Imidlertid er det gjennom bruk av vannettmodellering blitt avdekket en del flaskehalser som må utbedres for å sikre at det øvrige 27

28 fordelingssystemet kan levere drikkevann med tilfredsstillende mengde og trykk. Per i dag er ikke alle utbyggingsområder sikret forskriftsmessig brannvannsforsyning. Hovedplan vannforsyning vil bli gjenstand for en etterfølgende revisjon, der vedtatte utbyggingsområder i kommuneplan vil være sentrale parametere i arbeidet med å videreutvikling av hovedforsyningssystemet til Tromsø vannverk. Avhengig av utbyggingsrekkefølge og utbyggingsretning for framtidige bolig- og næringsområder, vil byens vekst kunne utløse behov for økte investeringer både knyttet til nyanlegg og fornyelsestiltak for bl.a. å løse opp identifiserte flaskehalser. Gjennom hovedplanrevisjonen for vann og avløp vil kommunen være i stand til å presentere ulike løsninger for en framtidig forsyningsstruktur på fastlandet. Når det gjelder borttransportering av avløpsvann, er fortetting innenfor eksisterende områder uproblematisk. Utfordringene knytter seg til håndtering av overvann som følge av at utbygging gir økt areal av harde flater og dermed en mye raskere avrenning av overflatevann. Strategier: I vurderingen av utbyggingsrekkefølge legges det vekt på at nye utbyggingsområder i størst mulig grad skal ta i bruk ledig restkapasitet i eksisterende infrastruktur for vannforsyning og avløps- og overvannshåndtering. Utvikle tekniske og administrative løsninger som sikrer god samordning av infrastrukturaktørene i veg. Renovasjon Avfall i Tromsø leveres til Tromsø Miljøpark (TMP) på nordøya, som er et fremtidsretta anlegg for mottak og automatisk sortering av husholdningsavfall. Det skal etableres energigjenvinningsanlegg i tilknytning til Tromsø miljøpark. Per i dag mangler Tromsø kommune sluttbehandlingsløsninger for avfall, og restavfallet sendes enten til deponering eller forbrenning i utlandet. Utvikling av TMP inkluderer overflytting av alle eksisterende aktiviteter, samt en mulig etablering av et anlegg for energigjenvinning av avfall. Henteordningene er omlagt til optisk sortering, i tillegg er det etablert flere sugesystem for avfall. Det tas sikte på å etablere avfallssug i alle nye boligområder. Bringepunkt er et supplement til henteordningene hjemme hos husholdningskundene. Avfallshåndtering skal ha universell utforming med vekt på høy servicegrad og tilgjengelighet for brukere med ulik funksjonsevne. Avfallssystem under bakken er både av hygieniske og estetiske grunner den beste løsningen for innhenting av avfall. Derfor må etablering av avfallssug vurderes tidlig i planlegging av nye områder. Der avfallssug vil være en god og rasjonell løsning skal dette etableres. Kommunestyret har vedtatt at all renovasjonsvirksomhet skal samles i TMP. Uten frivillige avtaler er det vanskelig å flytte virksomhet som i dag er etablert lovlig uten omregulering og ekspropriasjon. I tillegg til TMT er det behov for større kastestasjoner som ligger nærmere forbrukerne. Fortrinnsvis er det behov for to slike stasjoner lokalisert til fastlandsiden og Langnes / Kvaløya. Arealbehovet er anslått til 3-5 daa. Disse bør plasseres med god tilknytning til hovedvegsystemet og fortrinnsvis nær etablerte bydels- eller avlastingssentra. Strategier: Minske de miljømessige ulempene av og fra avfall. 28

29 Innsamlingssystemene for avfall skal planlegges med fokus på universell utforming. Oppnå best mulige tekniske løsninger innen sortering og sluttbehandling. Det skal vurderes å etablere energigjenvinningsanlegg i tilknytning til Tromsø Miljøpark. Det skal etableres avfallssug i alle utbyggingsområder hvor det ligger til rette for det. Lokale kastestasjoner etableres i tilknytning til bydels-/avlastningssentra på fastlandet og på Langnes. Energi I klima- og energiplan for Tromsø kommune, vises det til at energiforbruket er i sterk vekst. Det er flere områder som nærmer seg kapasitetsgrensa som følge av elektrisitetsbruken i kommunen. Boligbygging uten alternative energikilder bidrar til å forverre situasjonen. Energiforsyning og framtidig bystruktur er et sentralt tema både med tanke på energi fra ulike energikilder og nye behov. Det drives i dag fjernvarmeanlegg i Breivika. Dette kan utvides, først og fremst for større boligblokker, næringsbygg og offentlige bygg. Strategier: Legge til rette for vannbåren varme og stimulere til overgang til andre energikilder og energiboliger. Utnytte fallrettigheter i forbindelse med uttak av vann fra Kvaløya og Simavika til framtidig energiproduksjon. Utnytte spillvarme fra avløpsrenseanleggene for framtidige fjernvarmenett. Kartlegge forsyningssoner og tilrettelegge for varmegjenvinning. Infrastruktur for IKT Utviklingen innen IKT har de senere år gått svært raskt, og dramatisk endret måten folk kommuniserer og samhandler på. Det er ingenting som tyder på at utviklingen vil gå saktere i årene som kommer. På lik linje med infrastruktur som veier, vann, strøm osv, er høykvalitets bredbånd blitt en forutsetning for etablering av næringsaktivitet. Verdiskapning gjennom innovasjon og konkurransekraft vil i framtiden ikke være mulig uten tilgang på dette som også kalles NGA (Next Generation Access). I tillegg er høykvalitets bredbånd i ferd med å bli en forutsetning for utnyttelse av digitale tjenester i hjemmet, og dermed også en forutsetning for folks bokvalitet. Tromsø kommune vil aktivt bidra til at neste generasjons bredbånd, fiber, gjøres tilgjengelig i hele kommunen. Spesielt vil innsatsen økes i de områder som defineres som ikke kommersielt utbyggbare. Strategi: Høykvalitets bredbånd skal ved utgangen av planperioden være på plass i hele Tromsø kommune. Digitalt førstevalg Statlige myndigheter har slått fast at elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og offentlige virksomheter. Denne politikken omtales som Digitalt førstevalg. Tromsø kommune har i tråd med dette som målsetting å etablere stadig flere døgnåpne elektroniske publikumstjenester. Samtidig skal tilknyttede interne prosesser effektiviseres. 29

30 De elektroniske tjenestene skal være av en så god kvalitet at publikum velger disse som førstevalg i sin kommunikasjon med kommunen. Strategi: Innen planperiodens utløp skal Tromsø kommune tilby gode elektroniske publikumstjenester i alle sammenhenger der det er hensiktsmessig. Gravlund Planlegging av gravlunder bør ha et framtidig perspektiv på år. Dersom en følger dødelighetsfrekvenser utarbeidet av Statistisk sentralbyrå kan en i kommuneplanperioden få behov for opp mot 6000 gravplasser. Nye Sandnessund gravlund er beregnet til å skulle dekke dette behovet, og de fleste fremtidige begravelsene i Tromsøs sentrale områder vil derfor foregå her. Dette innebærer at folk ikke kan velge hvor de skal gravlegges. Kommunen må legge til rette for både kistegraver og urnegraver. Gjennom økt kremasjon kan det oppnås en langt mer effektiv utnyttelse av gravlundenes arealer, og det vil også være gunstig for den totale arealprioriteringa. Når det fortsatt ikke er etablert krematorium i Tromsø, er Harstad nærmeste krematorium. Det er viktig å se på gravlunder som en verdi i et område; en grønn lunge, parkmessig opparbeidet og vedlikeholdt, et sted for fred og refleksjon. Det er derfor knyttet særskilte bestemmelser om støynivå til gravlunder. Det er kommunens ansvar å anlegge gravlunder. Strategier: Arbeide for at det etableres krematorium i Tromsø kommune. Arbeide for arealberedskap for fremtidig gravlund. Det må bygges livssynsnøytralt seremonirom. 30

31 3. Samfunnssikkerhet - arealaspekter Hovedutfordring: Arbeide for at Tromsø skal være et robust samfunn som kan mestre uforutsette hendelser og situasjoner. Beredskap og krisehåndtering Kommunens overordnete mål er å sikre innbyggerne trygge leve- og oppvekstvilkår. Kommunen må derfor være i stand til å forebygge og håndtere alvorlige, uforutsette hendelser som kan true liv, helse og store materielle verdier. Målet er at kommunen, både som organisasjon og lokalsamfunn, skal stå best mulig rustet til å håndtere ekstraordinære situasjoner. For å kunne løse denne oppgaven er det viktig at kommunen har god oversikt over de viktigste risikomomentene som kan skade liv og helse. Se vedlegg et for risiko og sårbarhetsanalyse av kommuneplanen. Risikofaktorene kan deles i to hovedgrupper: Naturgitte trusler og menneskeskapte trusler. Klimaendringer kan påvirke risikofaktorene, ved å endre sannsynlighet og konsekvens. Dette gjelder bl.a. skred. To målsetninger framtrer som særlig viktige i det videre arbeidet med beredskap og krisehåndtering. 1. Unngå å bygge inn ny risiko, særlig i utbyggingsområder. 2. Identifisere og redusere eksisterende risiko. Den overordna planen for beredskap og krisehåndtering ble sist revidert i november Etter dette har kommunestyret vedtatt tre tematiske beredskapsplaner for henholdsvis brannvern, vannforsyning og helsemessig og sosial omsorg. Samfunnssikkerhet som ivaretas i kommuneplanen har hovedfokus på arealrelaterte utfordringer. I tillegg til Brann og rednings hovedstasjon på Stakkevollvegen omfatter brannberedskapen én deltidsstasjon og elleve branndepoter i distriktet. Gjeldende statlige krav til innsatstid vil bestemme hvor yttergrensene for det sammenhengende byområdet i framtida kan gå, uten at det vil bli reist krav om nye brannstasjoner. 31

32 32

33 Beregnet innsatstid fra hovedbrannstasjonen (kilde: Geodata Byutvikling) Den kommunale vannforsyningen i Tromsø er i sin helhet basert på overflatekilder og rørledninger som krysser flere sund. Forsyningssikkerheten regnes i dag som god og både med hensyn til mengde og kvalitet. Undersøkelse av grunnvann i løsmasser bør sikres. I en gitt krisesituasjon vil helse- og sosialtjenesten ha en tosidig rolle. Dels vil det være behov for nødvendige tjenester til de som er direkte rammet, dels vil utfordringen være å ivareta resten av befolkningen med nødvendige tjenester og tilstrekkelig informasjon. Helsemessig beredskap krever at kommunen holder seg oppdatert på nye trusselbilder og innarbeider disse i de aktuelle beredskapsplanene. Oppfølgingen vil kreve samarbeid og samordning mellom mange aktører innad i kommunen og med flere eksternt, som for eksempel Avinor Tromsø lufthavn, Mattilsynet og UNN. Kommunens ansvar for beredskap og krisehåndtering er nedfelt i den overordnede beredskapsplanen, i noen tilfeller også gjennom interkommunalt samarbeid, slik det i dag skjer når det gjelder akutt forurensing (for eksempel oljeforurensning ved havari) og overvåking av snøskredfare. Ansvaret gjenspeiles i kommunens planverk og gjennom å styrke generell informasjonsberedskap. Strategier: Sikre en sterk beredskapsorganisasjon med rutiner for informasjon til innbyggerne i berørte områder. Utarbeide lokal forskrift om branntekniske sikringstiltak. Sikre dagens vannforsyning gjennom bl a. oppdaterte beredskapsplaner. Kartlegge grunnvannsforekomster i løsmasser, og sikre at potensielt viktige drikkevannskilder beskyttes for fremtiden. Klimaendringer og stigning i havnivå Pågående klimaendringer vil bl.a. påvirke hyppighet av ekstreme værfenomener (nedbør, storm, ) og vil gi havnivåstigning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått beregnet økt havnivå ved stormflo for forskjellige norske byer. Tallene er bl.a. innarbeidet i risiko- og sårbarhetsanalysen som Fylkesmannen i Troms har gjort. 33

34 I fremtiden kan man vente klare konsekvenser av klimaendringene som er i utvikling. Ekstreme værsituasjoner ventes generelt å øke både med hensyn til hyppighet og styrke. Klimascenarier antyder at vinteren vil bli vesentlig mildere og at høsten vil bli vesentlig våtere i Nord-Norge. En følge er at antall dager med snødekt mark vil bli langt færre, en annen at høstflom kan bli et større problem enn vårflom. Hyppigere ekstremværsituasjoner, særlig stormflo, vil kunne gi høyere og kraftigere oppskylling som kan resultere i omfattende ødeleggelser av bygninger og anlegg i og nær tidevannssonen. Sammen med større nedbørmengder vil høyere havnivå også kunne får innvirkning på eksisterende avløpssystemer. Økte nedbørsmengder og større intensitet vil gi større belastninger på eksisterende avløpsnett. Dette vil medføre større fare for kjelleroversvømmelser og økt overløpsdrift ved pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg. Overløpsdrift vil kunne medføre økt forurensningsbelastning i resipienten. Kombinasjonen av klimaendringer og økt urbanisering i form av tette flater vil resultere i økte overvannsmengder. Dette stiller kommunen overfor nye utfordringer knyttet til framtidig overvannshåndtering. God overvannshåndtering innebærer at metodene tilpasses lokale forhold og behov. Det er derfor lagt vekt på å unngå tette flater for å tillate mer drenering i terrenget. Havnivåendringer vil utgjøre en trussel for infrastruktur i kystsonen med generelt økt fare for oversvømmelse av lavtliggende områder og lavtliggende veger, hus med mer. Større nedbørmengder antas også å kunne påvirke risikoen for ulike former for skred. Utbyggingsområder langs havet, men også bebygde områder med fare for skred eller med overvannshåndteringsutfordringer, er særlig utsatt. 34

35 Strategi: Fremskaffe bedre oversikt over hvilke geografiske områder som vil bli berørt av klimaendring og havnivåendring og hvilke konsekvenser dette vil ha for bebyggelse og infrastruktur. Flomfare Tromsø kommune har hittil vært lite berørt av flom, erosjon og isgang. Dette henger sammen med topografiske forhold, begrensa nedslagsfelt og moderat årsnedbør. Rask snøsmelting og/eller særlig store nedbørsmengder vil kunne føre til kraftig belastning på kort tid på eksisterende systemer, slik at flom kan bli en realitet dersom systemene ikke er dimensjonert for dette. Også mindre bekkefar kan utløse flom/oversvømmelse ved tilstrekkelig nedbør og snøsmelting. I området mellom Kroken og Movika er det en rekke små bekkefar som ved slike situasjoner kan føre til flomlignende forhold. NVE gjennomfører en detaljert flomsonekartlegging, og har begynt med de største vassdragene i fylket. Flomsonekartlegging er ikke gjennomført i Tromsø. Kommunen har derfor ikke gode nok grunnlagsdata til å lage spesifikke temakart for flom. Når det foreligger detaljert flomsonekartlegging, skal disse innarbeides i fremtidig kommuneplan. Der det er risiko for flom skal flomfare analyseres, og for utbygging innenfor hensynssone skal det gis bestemmelser om krav. På grunnlag av erfaringer fra andre deler av landet, vil det ved framtidig arealbruk være viktig å se til at naturlige vannveger ikke tilstoppes. Strategi: Forebygge flomskader ved å ta hensyn til naturlige vannveger Sikre buffersoner /naturlig kantsoner i utbyggingsområder som kan være utsatt for flom. Kommunen vil kreve at tiltakshavere som ønsker å regulere områder der det er grunn til å tro at området er utsatt for flom, erosjon eller isgang, skal ivareta problematikken gjennom ROS-analyser i reguleringsplaner. Analysene skal forholde seg til NVEs retningslinjer 1/2007, jf. tabell A for sikkerhetsnivå som anbefales ved ulike typer arealbruk ved fare for flom, erosjon og isgang. Tabell A. Sikkerhetsklasser i områder med fare for flom (NVEs retningslinjer) 35

36 Merk: Sikkerhetsklassene gjelder ikke jernbane og veganlegg når forhold knyttet til funksjonskrav og sikkerhet mot naturfarer er regulert i særskilte forskrifter, retningslinjer/standarder forvaltet av Jernbaneverket eller Statens Vegvesen. Skredfare Skred av ulike typer forekommer i deler av kommunen. Mest vanlig er snøskred. Snøskredfaren er detaljkartlagt i enkelte områder, både i byområdet og i distriktet. Den mest eksponerte bebyggelsen finner man i de ytre områdene. Tromsø kommune utvikla i 1997 et særskilt program for overvåking av snøskredfare mot bebygde områder. Programmet er senere videreutvikla og omfatter i dag 15 nordnorske kommuner som representerer 29 overvåka områder. Også Statens vegvesen og Troms Røde Kors er tilslutta samarbeidet. Faren for løsmasseskred av stein, jord og leire, er i mindre grad kartlagt. I hovedsak er slik risiko bare vurdert for de områdene hvor snøskredfaren er kartlagt. Siden 2006 deltar kommunen i et prosjekt for overvåking av fjellskredfare. Prosjektet omfatter fem kommuner i fylket og tar sikte på å identifisere de alvorligste truslene knyttet til utglidning av fjellmassiver med påfølgende flodbølger. Særlig utsatt er Nordnesfjellet i Kåfjord. På bakgrunn av betydelige bevegelser i fjellgrunnen og faren for et større fjellskred, har Fylkesmannen i Troms nylig initiert et omfattende arbeid med beredskapsplanlegging for de berørte områdene. De mest skredutsatte områdene sentrumsnært i Tromsø er lokalisert mellom Solligården og Skjelnan. I Tromsdalen, Lunheim og Kroken har det gått gjentatte snøskred. Flere personer har mistet livet i snøskred det siste århundret. Tromsø topper lista over tettstedsareal innenfor potensielt skredfarlig område. For Tromsø kommune sin del er det viktig å få en oversikt over hvordan skredfaren vil endre seg, særlig med tanke på arealplanlegging og beredskapsarbeid. I dag er det først og fremst behov for å fremskaffe en oppdatert, helhetlig skredfarevurdering for fastlandssida. Mer nedbør som følge av klimaendringer tilsier at en etter hvert bør styrke og komplettere kartleggingsarbeidet for ulike naturfarer, og skjerpe praksis med hensyn til byggevirksomheten i enkelte brattlendte områder. Det nasjonale forskningsprosjektet GeoExtreme ble gjennomført i perioden 2005 til Prosjektet 36

37 undersøkte sammenheng mellom skred og klima, og hvordan utviklingen kan bli de neste 50 årene. Det forventes bl.a. hyppigere jordskred. Ett av områdene i landet som ble nærmere undersøkt, var fastlandsdelen av Tromsøs byområde. Problemstillinger har bl.a. vært knyttet til behovet for mer detaljert skredkartlegging på fastlandsida. Kartlegging av potensielle fareområder skjer bl.a. basert på aktsomhetskartlegging. Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred, som vist på skrednett.no, viser potensielt skredutsatte områder basert på en landsdekkende terrengmodell. Detaljert faresonekartlegging gjennomføres for bestemte områder. Der det finnes slike detaljerte faresonekart erstatter disse aktsomhetskartene. Det er likevel behov for revurdering av faresonen i området mellom Tromsdalselva og Krokelva, som er fra 1973/74. I aktomshetsområder for skred kreves det for utarbeidelse av reguleringsplaner og søknad om byggetillatelser etter nærmere undersøkelser. I Tromsø kommune er det registrert flere mindre områder med marine avsetninger. Det foreligger ikke en kartlegging av kvikkleire for Tromsø. Det forventes at aktsomhetskart foreligger i løpet av 2011, utarbeidet av NVE. Når disse foreligger skal disse brukes i planbehandling og bør innarbeides som hensynssone i kommuneplan. I påvente av slik kartlegging brukes temakart som viser marine avsetninger (kvartærgeologisk kartlegging). Alle marine avsetninger kan potensielt utløse kvikkleireskred, pga. utvaskning av saltmolekylene (økt nedbør, terrenginngrep, ). Temakart over marine avsetninger er ikke uttømmende, da de kun viser marine avsetninger slik de fremstår på et kvartærgeologisk kart. Dette innebærer at det kan ligge marine avsetninger under andre sedimentlag (f. eks. elveavsetninger). Alle områder i Tromsø kommune som ligger under marine grense kan bestå av lag med marine avsetninger. Marin grense (MG) vil kunne variere ulike steder i kommunen, og fagfolk må vurdere på hvilken kote MG er. NVE har utgitt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder (Retningslinjer ) som erstatter tidligere retningslinjer. I tillegg har NVE utgitt en geoteknisk veileder om utredning av områdestabilitet i områder med kvikkleire og andre jordarter med tilsvarende egenskaper. Tabell B. Sikkerhetsklasser i områder med fare for løsmasse- og flomskred (TEK 7-3) Ved alle typer terrenginngrep og utbygging må en vise aktsomhet overfor mulig skredfare. Dette gjelder spesielt ved graving og utfylling av masser (grøfting, bakkeplanering, vegbygging herunder også skogsveier) samt oppsett av bygninger eller andre konstruksjoner Kommunen vil kreve at tiltakshavere som ønsker å regulere områder der det er marine avsetninger, og dermed implisitt en potensiell fare for kvikkleire, må dokumentere 37