Møteinnkalling. Utvalg: Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: Dale-Gudbrands gard, Sør Fron Dato: Tidspunkt : 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: Dale-Gudbrands gard, Sør Fron Dato: Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til nasjonalparkforvalter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgs - saksnr ST 33/2013 ST 34/2013 Innhold Lukket Ar kiv - saksnr Godkjenning av protokoll fra siste møte Referatsaker RS Dispensasjon fra vernevedtak for motorferdsel - Forvaltningsmyndighet og praksis ST 35/2013 DS 9/2013 ST 36/2013 ST 37/2013 ST 38/2013 ST 39/2013 ST 40/2013 ST 41/2013 Delegerte vedak Delegert vedtak - Tillatelse til preparering og stikking av skiløyper i områdene Mysuseter, Trolløypa, Raphamn og Kringseter Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Graving ifm. sikring av gravfunn - Mesætre gnr. 86/1 - Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av bu ved Måsåhusan / Vegaskilet - Marit og Trygve Hovde Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Klage på vedtak - Merking av turrute Tollevshaugen - Nygruva - Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Platting/lavvo ved Rondvassbu - DNT Oslo og omegn 2013/ / / / / /4243 Bestillingsdialogen 2014 Rondane-Dovre 2013/8029 Eventuelt Side 3

4 ST 34/2013 Referatsaker Dispensasjon fra vernevedtak for motorferdsel - Forvaltningsmyndighet og praksis 2013/7550 Side 4

5 ST 35/2013 Delegerte vedak DS 9/2013 Delegert vedtak - Tillatelse til preparering og stikking av skiløyper i områdene Mysuseter, Trolløypa, Raphamn og Kringseter 2013/ :00:00 Side 5

6 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utval g Utval gssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 36/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Graving ifm. sikring av gravfunn - Mesætre gnr. 86/1 - Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Nasjonalparkforvalters innstilling Etterbehandling: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gir med dette Kulturhistorisk museum tillatelse til gjennomført utgraving i og ved gravhaug ved Mesetra i Grimsdalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 48 i naturmangfoldloven. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Inngrepene skal begrenses til et minimum og overflaten skal restaureres etter avsluttet undersøkelse. Kulturhistorisk museum skal sende en skriftlig rapport om utgravingen til nasjonalparkstyret innen 31. desember Denne tillatelsen gjelder kun i forhold til verneforskriften og tiltakshaver er selv ansvarlig for å innhente andre nødvendige tillatelser. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Kulturhistorisk museum datert Side 6

7 Saksopply sninger Om søknaden Til informasjon om bakgrunnen for søknaden: Nasjonalparkforvalter så en artikkel med overskriften «Fant sverd og spenne fra vikingtiden» på nettsidene til Gudbrandsdølen Dagningen den 4. september Artikkelen skildrer utgraving av en gravhaug der det bl.a. ble funnet en øks, et sverd, spenner, pilspisser, bryne og fragmenter av bein fra dyr eller mennesker. Det viste seg at funnet var gjort av arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved Mesetra i Grimsdalen landskapsvernområde. Ettersom det ikke forelå noen tillatelse til slik aktivitet i området prøvde nasjonalparkforvalter å kontakte de navngitte arkeologene direkte på telefon den 5. september Da dette ikke lykkes ble det til slutt oppnådd kontakt med seksjonsleder Margrete F. Simonsen ved Kulturhistorisk museum. Forvalter gjorde oppmerksom på at den aktiviteten som foregikk i Grimsdalen var søknadspliktig etter verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde, og at det i denne saken ikke hadde blitt mottatt noen form for søknad. Det ble gjort en avtale med Kulturhistorisk museum over telefon om at søknad for etterbehandling av tiltaket ble sendt omgående, og at arbeidet som var i sluttfasen i Grimsdalen kunne sluttføres for å sikre funnene. Nedenfor gjengis søknaden som var dater i sin helhet: Søknad om gravetillatelse i forbindelse med sikring av gravfunn, Mesætre 86/1, Grimsdalen statsal lmenning, Dovre kommune Det vises til telefonsamtale med Stein Grevrusten i dag. Gravearbeidene gjelder etterundersøkelse av et funnsted hvor det tidligere er innsamlet flere gjenstander fra yngre jernalder blant annet øks, pilespiss, smedtang mfl., som antas stamme fra en grav (aks. Nr. 2012/70). Etter vår anbefaling ga Riksantikvaren midler til å sikre funnstedet og grave frem gjenstandene, over Statsbudsjettet 2014 Kap Post 78, i brev datert Gravingen gjøres for hånd med spade, krafse og graveskje. Etter uttak av funnene blir området dekket til igjen med stedegne masser og torv. Ved en feil, har Kulturhistorisk museum utelatt å søke om gravetillatelse for ovennevnte tiltak. Dette beklager vi sterkt, og ber med dette om at undersøkelsen som startet mandag 2. september kan gjennomføres som planlagt og avsluttes innen uke 36. Verneforskrift Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkt tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Etter verneforskriftens 3 pkt. 1.1 er området vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, herunder graving av grøfter, graving og påfylling av masse med mer. Under den generelle dispensasjonsbestemmelsen ( 48 i naturmangfoldloven) kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til Side 7

8 vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det foreligger en godkjent forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane, og i denne fremheves kulturminner fra forhistorisk tid i Grimsdalen som spesielt viktige. I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jf. 7. Vurdering Det er uheldig at det i denne saken ikke er innhentet tillatelse fra nasjonalparkstyret på forhånd, og at tiltakene «oppdages» gjennom media. Kulturminnene i Grimsdalen er en viktig del av verneformålet og har en sentral plass i kulturlandskapet. Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet i verneområdene og har ansvaret for å gjennomføre en helhetlig forvaltning av disse betydningsfulle natur- og kulturområdene. Det er derfor viktig at alle søknadspliktige tiltak går gjennom nasjonalparkstyret for behandling før de gjennomføres i praksis. Overtredelse av verneforskriften er også i følge 75 i naturmangfoldloven straffbart. I 2011 ble det av privatpersoner funnet en øks i denne gravhaugen. Dette gjorde at det var behov for å sikre funnstedet med tanke på eventuelle andre gjenstander som kunne ligge høyt oppe i jordmassene. Gravhaugen ligger på kanten ut mot en veiskjæring og kan være utsatt for erosjon. Riksantikvarens database Askeladden viser at området er rikt på kulturminner og det er gjort ulike funn tidligere også. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Grimsdalen landskapsvernområde er godt. Ulike databaser gir godt grunnlag for å vurdere om tiltaket vil komme i konflikt med verneverdiene. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger data fra GPS-prosjektet i perioden fra 2009 og fram til nå. Riksantikvarens databaser viser at området har mange registrert kulturminner, og i tillegg er det sannsynlig at mange kulturminner enda ikke er oppdaget i området ( 8). Det er ikke trolig at det gjennomførte tiltaket vil komme i nevneverdig konflikt med verneverdiene i området, med unntak av at det blir gjort mindre inngrep i ett eksisterende kulturminne. Fordelen ved å gjøre inngrepet må veies opp mot ulempene inngrepet medfører. I dette tilfellet vil kunnskapsinnhentingen og sikring av eventuelle gjenstander som ligger utsatt til bli tillagt stor vekt i forhold til inngrepet. Det vil i dette tilfellet ikke bli vurdert å ta i bruk føre-var-prinsippet ( 9). Den samlede belastningen på lignende kulturminner i området blir vurdert som akseptabel, da det sjelden er snakk om tiltak som berører kulturminner av denne type etter at områdene ble vernet. ( 9). 11 anses ikke relevant. Utgravingen vil i følge Kulturhistorisk museum bli gjennomført med håndmakt (spade, krafse og graveskje), noe som er ansett som den metoden som gir minst negative effekter på omgivelsen ( 12). Nasjonalparkforvalter mener på bakgrunn av dette at tiltaket ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig, og at det ikke strider mot vernevedtakets formål. Utført tiltak kan derfor godkjennes uten videre oppfølging. Konklusjon Rondane-Dovre nasjonalparkstyre etterbehandler saken og gir tillatelse til gjennomført tiltak. Gjennomføringen av tiltaket uten nødvendig tillatelse vil i dette tilfellet ikke bli forfulgt videre, men det oppfordres til at rutinene for innhenting av tillatelse i verneområdene innskjerpes slik at lignende sak unngås i framtiden. Side 8

9 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utval g Utval gssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 37/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av bu ved Måsåhusan / Vegaskilet - Marit og Tryg ve Hovde Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 29. november 2013 avslått søknaden fra Trygve Hovde om oppføring av bu ved Vegaskillet i Grimsdalen landskapsvernområde. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Dokumenter oversendt av Dovre kommune datert 7. oktober 2013 med søknad, tegninger, kart osv. fra Trygve Hovde. Hovde sin søknad er stilet til Gråsidefeltet sameie og datert 16. november Saksopply sninger Om søknaden Marit og Trygve Hovde søker om å få tildelt tomt til ei bu med uthus ved måsåbuene ved Vegaskillet i Grimsdalen landskapsvernområde. Ønsket plassering er markert på vedlagt kart i søknaden, og det er ønske om å benytte eksisterende adkomstvei som er anlagt i området. Bakgrunnen for ønsket om å bygge ei bu i området er at søker ser behov for at senere generasjoner kan benytte denne i driften av gården Øverjordet, herunder også ved utøvelse av rettigheter tilknyttet jakt og fangst. På gården har det vært drevet med sau i perioden 1967 og fram til I tillegg skriver søker: «Da en var aktiv som saubruker, hvor storparten av sauene om sommeren gikk inne ved Storberget i Side 9

10 Grimsdalen, så var det mange gonger en ønsket seg et krypinn ved Måsåhusan når en holdt på med sauesankinga». Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Stedet der det søkes om å få tildelt tomt ligger i Grimsdalen som ble vernet som landskapsvernområde den 24. oktober Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Etter verneforskriften er områdene vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3 pkt I dette ligger det bl.a. at det er forbud mot inngrep som veibygging, oppføring av bygninger eller anlegg med mer. I følge forskriftens 3 pkt. 1.3 c kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger til jordbruks- og seterformål. Dette skal knyttes opp mot et reelt behov i forhold til aktiv drift av seter med tilhørende landbruk i verneområdet. Med bakgrunn i informasjon i søknaden blir det lagt til grunn at det her er snakk om et gårdsbruk som ikke er i aktiv drift da saueholdet ble avviklet i Gården har også sæter på Tollevshaugen og plasseringen av omsøkt bu tilsier at det ikke er snakk om bu i tilknytning til sæterdriften. Dette gjør at søknaden pr. nå må behandles som oppføring av ny bygning i forbindelse med fritidsøyemed. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane er bygging av nye bygninger omtalt som følger: Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter 4, med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie. I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter 7 i naturmangfoldloven om prinsipper for offentlig beslutningstaking, herunder de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Vurdering I søknaden er det opplyst at saueholdet på gården opphørte i 2008, og i søknaden beskriver søker at omsøkt bu er tiltenkt et framtidig behov for senere generasjoner sin bruk av gården. Oppføring av nye bygninger i Grimsdalen landskapsvernområde er som tidligere nevnt i utgangspunktet forbudt, med visse unntak som eksempelvis nødvendige bygninger i forbindelse med jordbruks- og seterformål, uthus og andre mindre bygninger. I dag er det flere fritidsboliger rundt Vegaskillet samt to måsåbuer. Disse ble etablert før området ble vernet i Nasjonalparkforvalter er av den oppfatning at søknaden ikke kan vurderes ut fra et reelt behov i forbindelse med seter- eller jordbruksformål da søker sin seter ligger ca. 2,3 mil lenger øst i Grimsdalen. At området tidligere har blitt brukt som beite for sau tilsier heller ikke at omsøkt tiltak kan betraktes som et ledd i jordbruks- eller seterformål. Søker skriver også i sin søknad at utøvelsen av rettigheter til jakt og fangst er en medvirkende årsak til at det er ønske om oppføring av bu ved Vegaskillet. Side 10

11 Nasjonalparkforvalter vil påpeke at utøvelsen av denne retten ikke utløser noen rettighet til å oppføre egen bu til dette formålet. Med bakgrunn i dette, og at husdyrholdet på gården er lagt ned, må søknaden behandles som et ønske om oppføring av nytt bygg i forbindelse med det som forvaltningsplanen definerer som fritidsformål. I den forbindelse er forvaltningsplanen tydelig på at nye hytter/buer til fritidsformål ikke er tillatt oppført i verneområdene. Søknaden må også vurderes etter naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til i dag. Området for omsøkt tiltak er viktig i forhold til høst-, vinter- og vårbeiter for villreinen i Rondane, og dette er perioder der villreinen er ekstra sårbar for forstyrrelser. Området fungerer også som trekkområde mellom arealene nord og sør for Grimsdalen. Økt ferdselen generelt kan på sikt påvirke villreinens arealbruk og trekkmønster ytterligere. Tilrettelegging for bygging av flere hytter/buer i et slikt område er derfor ikke i tråd med føringer i gjeldende regelverk ( 8). En eventuell dispensasjon fra vernevedtaket vil føre til at denne saken vil få en uheldig presedensvirkning for dette og andre tilsvarende verneområder, og den samlede belastningen på området kan bli negativ på sikt. Nasjonalparkforvalter mener derfor at føre-var-prinsippet må tillegges stor vekt i saken og søknaden anbefales derfor ikke innvilget ( 9-10). Med bakgrunn i dette vil derfor vurderinger etter naturmangfoldlovens falle ut. Konklusjon Søknaden er av nasjonalparkforvalter sin oppfatning ikke knyttet opp mot reelle landbruks- eller seterformål. Det konkluderes med at omsøkt tiltak ikke er i tråd med gjeldende forskrift og føringer i gjeldende forvaltningsplan, og tiltaket kan dermed ikke gjennomføres som omsøkt. Det anbefales derfor at nasjonalparkstyret avslår søknaden. Side 11

12 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utval g Utval gssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 38/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Klage på vedtak - Merking av turrute Tollevshaugen - Nygruva - Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 29. november 2013 tatt klagen til vilreinnemnda for Rondane og Sølnkletten til følge, og omgjør vedtak datert 28. juni Merking av sti mellom Tollevshaugen og Nygruva må fjernes, og forvaltningsmyndigheten bekoster i dette tilfellet utgiftene til fjerning av merking. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Klage fra villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten datert Vedtak Rondane-Dovre nasjonalparkstyre fra styremøte den E-post fra nasjonalparkforvalter til villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten datert Uttale på e-post fra Folldal fjellstyre datert Søknad pr. e-post fra Folldal turlag, Dovre kommune og Folldal kommune datert Saksopply sninger Om klagen Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten har med bakgrunn i vedtak fattet av arbeidsutvalget for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre den 28. juni 2013, sendt inn klage på vedtak angående merking av tursti mellom Tolleveshaugen og Nygruva i Grimsdalen landskapsvernområde. Nemnda sin klage er omfattende og kan leses i vedlagt vedlegg. Et utdrag av de viktigste punktene gjengis punktvis her: Side 12

13 Nemnda er ikke hørt med en fastsatt frist i denne saken. Området har en viktig funksjon for villrein. Den lange fangstgroprekka ved Fallet/Folldal viser at området har et potensial for utveksling mellom Rondane nord og Sølnkletten. Villreinen bruker områder syklisk. Viktig å sikre sammenhengende gode beiteområder. Forvente at FOU-prosjektet for Rondane vil gi oss økt kunnskap om forholdet mellom menneskelig ferdsel og villrein og områdenes kvalitet. Begrenset beitetilbud sommerstid i villreinområdet. Relativt stor menneskelig aktivitet i området. Bør være tilbakeholden med å tilrettelegge for nye ferdselsårer. Villreinnemnda sin konklusjon gjengitt ordrett fra klagen: o o o o Villreinnemnda mener at vi må høres før det fattes vedtak i slike saker. Tiltaksområdet inngår som en del av et større viktig leveområde for villrein. Vurdering av og tilrettelegging for nye ferdselsårer må gjøres helhetlig for et større område ut fra fylkesdelplanens retningslinjer, villreinens arealbruk og menneskelig aktivitet i området, og basert på den kommende kunnskapen via FOU-prosjektet. Vi viser til at det i Grimsdalen er relativt stor menneskelig aktivitet sommerstid, og det fører til forstyrrelser og fortrenging, og gir liten beitetid der. Nye ferdselsårer representerer ytterligere uønsket belastning for villreinen. Dispensasjon burde derfor ikke vært gitt, og vedtaket må endres. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Grimsdalen ble vernet som landskapsvernområde den 24. oktober Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Etter verneforskriften er områdene vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3 pkt I dette ligger det bl.a. at det er forbud mot inngrep som oppsetting av skilt, merking av stier og løyper med mer. I følge verneforskriftens 3 pkt k kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til opparbeiding og merking av nye turstier og løyper. For å kunne forene målet om å ivareta verneverdiene og samtidig sikre allmenn ferdsel er kanaliseringstiltak et viktig verktøy for mest mulig å unngå konflikt mellom ferdsel og villrein. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane er det pekt på følgende prinsipper for ferdsel: én hovedferdselsåre i Dovre-Rondane som følger nord-sør retning redusere antallet merka stier/skiløyper, blant annet ved bare å tillate én merka sti/trase mellom to turmål/turisthytter sommersti og vinterløype skal som hovedregel følge samme korridor stimulere de besøkende til å følge merkete stier og løyper ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til utkanten av verneområdene, eller til randsonen utenfor I tillegg er bl.a. følgende retningslinje for stier og løyper gjeldende i alle verneområder: Hvis eksisterende stier eller løyper kommer i konflikt med villreinens arealbruk, eller på andre måter kommer i konflikt med verneformålet, kan forvaltningsmyndigheten kreve at den som er ansvarlig for stiene eller løypene iverksetter skadereduserende tiltak i tråd med anbefalinger fra forvaltningsmyndigheten. I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter 7 i naturmangfoldloven om prinsipper for offentlig beslutningstaking, herunder de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet Side 13

14 belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Vurdering Vurdering av klagerett Bakgrunnen for villreinnemnda sin klage er vedtak gjort av arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre den 28. juni På bakgrunn av vikarierende nasjonalparkforvalter sin innstilling i saken fattet arbeidsutvalget positivt vedtak i sak angående merking av turrute mellom Tollevshaugen (Dovre kommune) og Nygruva (Folldal kommune). Vedtaket lyder som følger: Under forutsetning av villreinnemnda ikke har innvendinger, gir arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre dispensasjon fra verneforskrift for enkel merking av stien fra Tollevshaugen i Dovre kommune til Nygruva i Folldal. Dispensasjon blir gitt i medhold av verneforskriften 3 pkt 1.3. k) Merking skal skje som beskrevet i søknaden, med ca 20 cm høge pinner påført rødt merke på toppen, som markører i stideler og der stien er lite synlig i terrenget Det vil være behov for et retningsskilt i begge ender. Vedtaket er i forhold til verneforskrift for landskapsvernområdet. Villreinnemnda sin klage kom inn til nasjonalparkstyret nøyaktig 2 mnd. etter at vedtaket ble fattet. I følge forvaltningslovens 29 er normal klagefrist på et slikt vedtak tre uker etter at underretning om vedtak er kommet fram til vedkommende part. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Villreinnemnda står på kopilista på vedtaket og skal ha mottatt kopi av dette den 4. juli 2013 da vedtak ble sendt ut. I sin klage påpeker villreinnemnda at de ikke er hørt i saken før vedtak er fattet av nasjonalparkstyret. Vikarierende nasjonalparkforvalter på den tiden har i den forbindelse journalført en e-post som er stilet til villreinnemnda den 19. juni 2013, der det er vist til søknaden fra Foldal turlag m.fl. og etterspurt om dette var en sak som måtte behandles i villreinnemnda før behandling i nasjonalparkstyret. Respons på denne henvendelsen ble ikke registrert. Selv om villreinnemnda har oversittet klagefristen kan nasjonalparkstyret ta opp igjen saken og behandle klagen som er mottatt. I forvaltningslovens 31 om oversitting av klagefristen står det: Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Med bakgrunn i ordlyd i tidligere vedtak og at ett av hovedmomentene i verneformålet i Grimsdalen landskapsvernområde er å sikre viktige og mye brukte trekkområder for villrein, blir det vurdert at det er rimelig at klagen vil bli prøvd selv om ordinær klagefrist er oversittet. Saken ble drøftet på styremøte den 26. september Det er i forhold til forvaltningslovens 31 andre ledd ikke vurdert at en eventuell endring av vedtak vil få nevneverdig ulempe for andre. Vurdering av saken Folldal turlag m.fl. søkte forvaltningsmyndigheten om å etablere enkel merking langs stien mellom Tollevshaugen og Nygruva. Det ble i AU-møte den 28. juni i år gitt tillatelse til enkel merking av en sti som vist i kart nr. 1. Det er fra før etablert to naturstier i området ved Tollevshaugen som ligger i nord-sør retningen (se kart 1). Flere eldre stier uten merking går på tvers av området mellom Tollevshaugen og Nygruva, og det er langs en av disse stiene merkingen har blitt utført. Området som ligger mellom Tollevshaugen og Nygruva blir mye brukt som turområde i dag. Ett av turmålene her er Streitkampen, og turboka på toppen viser at det i perioden fra 16. juni 2012 til 22. september 2013 var det 967 personer som har signert i boka. En etablering av en merket sti i området kan være positivt ved at man samler Side 14

15 trafikken til hovedsakelig en sti. Undersøkelser viser at så mange som 95 % av turgåere bruker merkede stier i fjellet, og dette betyr at områdene utenfor stiene blir forholdsvis rolige med tanke på menneskelig ferdsel. Tidligere etablert natursti Ny sti Kart 1. Kart viser ny sti samt to tidligere etablerte stier i området. Det lille bildet viser merkene som er brukt på stien. Dovre nasjonalpark med større deler av Grimsdalen landskapsvernområde er spesielt viktige områder for villrein. Her skjer bl.a. kalvingen i Rondane Nord villreinområde. Dette betyr at disse områdene har en helt spesiell fokus i forhold til villrein, og områdebruken vil kunne endre seg over tid, da villreinen bruker leveområdene syklisk. Området der omtalt tursti ligger er bl.a. i Naturbasen illustrert som en av trekkveiene for villreinen mellom områdene sør og nord for Grimsdalen. I tillegg har området tidligere fungert som trekkvei over riksvei 27 mot Sølnkletten (markert med blå piler i kart 2). Omfanget på over 200 fangstgroper langs riksvei 27 og inn i Grimsdalen viser også viktigheten av trekkorridorene fra tidligere tider. Området er i regional plan for Rondane og Sølnkletten definert som nasjonalt villreinområde sone 1 og er spesielt viktige arealer for villrein. I denne sonen skal tiltak og aktiviteter vurderes i forhold til villreinens områdebruk og sårbarhet til ulike tider av året. Kart 2. Blå piler viser noen av de potensielle trekkveiene for villrein i området. Rød strek viser ny merket sti. Side 15

16 I forvaltningsplanen er reduksjon av antall merkede stier/løyper og kanalisering av ferdsel ut til randsonene av verneområdene noen av hovedprinsippene for ferdsel i verneområdene. I tillegg skal hovedferselsåren gå i nord-sør retningen, og de besøkende skal stimuleres til å bruke de merkede traseene. Spesielt for Grimsdalen sier forvaltningsplanen at merkede stier bør etableres i dalen slik at dette kan bidra til å minke ferdselen innover fjellet som er viktige arealer sommerstid for reinen. I tillegg bør påtenkte stier utredes nærmere før det gis tillatelse, jf. innspill om mulig konflikt med villrein i høringsprosessen når forvaltningsplanen ble utarbeidet. I en uttale fra Folldal fjellstyre blir området rundt Streitkampen beskrevet som viktige arealer for små villreinflokker om våren, sommeren og høsten. I samme uttale er det skrevet at de senere årene har det vært mer sjelden at reinen har fulgt disse trekkene. En av de store utfordringene med forvaltningen av Rondane-Dovre området er å ivareta villreinens mulighet til syklisk bruk av området i fremtiden. Det at villrein kanskje ikke bruker et område i dag, behøver ikke å bety at området er uten verdi for villreinen i et lengre tidsperspektiv. Tiltaket må vurderes etter naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til i dag. Området for merket sti er pr. i dag viktige i forhold til vår-, sommer- og høstbeiter for villreinen i Rondane ( 8). En etablering av merkede turstier/løyper på tvers av potensielle trekkveier for villreinen, som i dette tilfellet, kan på sikt være uheldig. Selv om en merket tursti bidrar til å kanalisere trafikken vil man kunne få en barriereeffekt i perioder ved at stort sett alle bruker det samme råket. Dette vil ha en negativ effekt når ferdselen skjer på tvers av villreinens trekkretninger som i dette tilfellet. Merking og informasjon av stier vil også føre til en økning i bruken av et område. Økt ferdsel generelt kan på sikt påvirke villreinens arealbruk og trekkmønster ytterligere i negativ retning. På bakgrunn av dette mener nasjonalparkforvalter at den samlede belastningen på villreinen i området vil påvirkes i negativ forstand, og føre-var-prinsippet bør tillegges størst vekt i dette tilfellet. Det anbefales derfor at nasjonalparkstyret omgjør arbeidsutvalgets vedtak datert 28. juni 2013 og trekker tilbake tillatelsen til merking av tursti mellom Tollevshaugen og Nygruva ( 9-10). Med bakgrunn i dette vil derfor vurderinger etter naturmangfoldlovens falle ut. Da tiltakshaver ikke kan lastes for at merkingen er foretatt vil forvaltningsmyndigheten bekoste fjerningen av merkingen. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at en etablering av en merket sti på tvers av potensielle trekkveier for villreinen vil være negative på sikt. Villreinnemnda sin klage bør tas til følge, og forvalter anbefaler derfor at tidligere vedtak omgjøres og merkingen av turstien fjernes. Side 16

17 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Rondane Dovrenasjonalparkst yre Deresref: Vår ref: Arkiv: Dato: ML 2013-K-F M ERKING AV TURRUTE FRA TOLLEVSHAUGEN TIL NYGRUVA DOVRE/FOLLDAL Vi visertil samtalemednasjonalparkforvalterenog til nedenforståendevedtak. Rondane Dovrenasjonalparkst yre gjordei møteprimo juli følgendevedtak: Underforutsetningav villreinnemndaikkehar innvendinger,gir arbeidsutvalgeti Rondane-Dovre nasjonalparkstyredispensasjonfra verneforskriftfor enkelmerkingav stienfra Tollevshaugeni Dovrekommunetil Nygruvai Folldal. - Dispensasjonblir gitt i medholdav verneforskriften 3 pkt 1.3.k) - Merkingskalskjesombeskreveti søknaden,medca 20 cmhøgepinnerpåførtrødt merkepå toppen,som markøreri stidelerogderstiener lite synligi terrenget - Det vil værebehovfor et retningsskilti beggeender. Vedtaketer i forhold til verneforskriftfor landskapsvernområdet Det etterpåopplyst fra nasjonalparkforvalterenat merkingener utført. Villreinnemndaønskerå uttalesegtil sakenmedbakgrunni styretsvedtak.nemndaer ikke hørt medenfastsattfrist i dennesaken.sakener tatt opptil behandlingi vårt AU då. Forholdettil villreinensarealbruk Vurderingeri dennesammenhengenmågjøresut fra kjent arealbruk og potensiellarealbrukoveret størreområdeennbarenærområdet til tiltaket. Detteer nødvendigut fra reinensomfattende arealbruk. I henholdtil NINA-rapport339(2008)ligger detaktuelleområdetinnenforvillreinensbiologiske leveområde.denne delener sammenhengende i forhold til områdenevestoveri Dovrenasjonalpark og søroverellersi Rondane.Det er påvisttrekkområderovergrimsdalenmellomtollevshaugenog Falleti Folldal. Villreinnemndafor Rondaneog Sølnkletten,er et statligpolitisk forvaltningsorganfor RondaneogSølnklettenvillreinområder.Nemndaer opprettet i medholdavgjeldendeforskrift. Denbestårav ett politisk valgt medlemfra hverav de13 kommunenei villreinområdene. Leder: PerOlav Mathisen Nestleder:ElisabethHaugom Sekretær: MortenLiebe Unset,2485Rendalen Gamlevn.87, 2636Øyer pb. 172,2659Dombås Tlf Tlf Tlf: Mob: e-post:perolavma@gmail.com e-post:ekhaugom@hotmail.com e-post: mli@nasjonalparker.org Side 17

18 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Bådevestog østfor detaktuelleområderligger detstoresammenhengendefangstanleggfor rein dvs.oppfor Mesetermyreneog vedfallet/folldal.detteviserat områdetharenviktig funksjonfor villrein. I områdetvil derforreinenogsåtrekkeøst vest.denlangefangstgroprekkaved Fallet/Folldalviserat området haret potensialfor utvekslingmellomrondanenordog Sølnkletten. En slik utvekslinger megetviktig i enregionalsammenheng. Villreinen brukerområdersyklisk. Overmangeår harområdenefra Grimsdalshytta og vestover værtsentrale.detteskifter imidlertid,ogvi måklart forventeendringeri dettebildetovertid. Vi viserdessutentil uttalelsefra fjelloppsyneti Folldal. Områdenenordfor Grimsdalenharrelativt høyprimærproduksjongrunnetnæringsrik berggrunn pga.trondheimsfeltetstrekkersegsøroverdit. Detbetyr atområdenesamletsetti framtida vil bli sværtviktigefor reinensetti lys av at deter mangelpågodesommerbeiteri Rondanenord. Deler av Rondanenordvillreinområdeharendel menneskeligferdselsomkanføretil at reinenfortrenges fra viktige beiter.det er dermedviktig å sikresammenhengende godebeiteområder. Forholdettil forvaltningsplanenfor verneområdene Verneforskrifterog forvaltningsplanenfor Dovrenasjonalparkleggeropptil at fjelløkosystemet skalhaprioritet. Deter lagt inn bareensammenhengende nord sørforbindelsemellom Grimsdalshytta og Hageseter.Sjøl om detaktuelleområdetligger i et landskapsvernområde østenforbørnye nord sørforbindelservurderessværtnøye i detteområdetogså,jfr. vurderingene gjort for arealbruk over. Vi måforventeat FOU-prosjektetfor Rondanevil gi ossøkt kunnskapomforholdetmellom menneskeligferdselog villrein og områdeneskvalitet for villrein generelt,og i dettedelområdet spesielt.naturmangfoldlovenleggervekt påat kunnskapskalleggestil grunnfor vedtak,og vedtakeneskalbegrunnes.det synesderforuheldigat detgis dispensasjonårrapporteringenfra FOU-prosjektetkommeri førstehalvår2014. Miljødirektoratetharnylig sendtut et brevom meraktiv besøksforvaltningi våreverneområder.ut fra detteligger detmangeutfordringermht. å finne denrettebalansenmellombevaringav naturkvaliteteneog menneskeligaktivitet. Det er derforbehovfor revisjonav forvaltningsplaneri lysav dette. Forholdet til fylkesdelplanfor Rondane Tiltaket ligger innenforleveområdetfor villreinen i gjeldendefylkesdelplan.i retningslinjenestår detatlokaliseringavferdselsårermåskjeut fra hensynettil villreinensarealbruk.ferdselsårerskal inngåi ensamletplanfor ferdseli denenkeltekommuneog overkommunegrensenesomher.det betyr at lista for å gi endispensasjonmåligge høyt.og detmåværeopptil deto kommuneneog tiltakshaverå leggefram ensamletvurderingav ferdselsmønsteret framover.detteer ikke gjort i dennesaken. Villreinnemndafor Rondaneog Sølnkletten,er et statligpolitisk forvaltningsorganfor RondaneogSølnklettenvillreinområder.Nemndaer opprettet i medholdavgjeldendeforskrift. Denbestårav ett politisk valgt medlemfra hverav de13 kommunenei villreinområdene. Leder: PerOlav Mathisen Nestleder:ElisabethHaugom Sekretær: MortenLiebe Unset,2485Rendalen Gamlevn.87, 2636Øyer pb. 172,2659Dombås Tlf Tlf Tlf: Mob: e-post:perolavma@gmail.com e-post:ekhaugom@hotmail.com e-post: mli@nasjonalparker.org Side 18

19 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN Vi viserogsåtil at deter totalt settet begrensetbeitetilbudsommerstidi villreinområdet.i Grimsdalener detrelativt stormenneskeligaktivitet,og detførertil forstyrrelserog gir liten beitetid der.dermedmåenværetilbakeholdenmedå tilretteleggefor nye ferdselsårer. Konklusjon Villreinnemndamenerat vi måhøresfør detfattesvedtaki slike saker. Tiltaksområdetinngårsomendel av et størreviktig leveområdefor villrein. Vurderingav og tilretteleggingfor nye ferdselsårermågjøreshelhetligfor et størreområdeut fra fylkesdelplanens retningslinjer, villreinensarealbrukog menneskeligaktivitet i området,og basertpådenkommende kunnskapenvia FOU-prosjektet. Vi visertil at deti Grimsdalener relativt stormenneskeligaktivitet sommerstid,og detførertil forstyrrelserog fortrenging,og gir liten beitetidder.nye ferdselsårerepresentererytterligere uønsketbelastningfor villreinen. Dispensasjonburdederforikke værtgitt, og vedtaketmåendres. Med hilsen PerOlav Mathisen Leder Sign. MortenLiebe Sekr. Sign Kopi: Fylkesmanneni Oppland. Fylkesmanneni Hedmark Dovrekommune Folldal kommune Rondanenordvillreinutvalg Folldal fjellstyre Villreinnemndafor Rondaneog Sølnkletten,er et statligpolitisk forvaltningsorganfor RondaneogSølnklettenvillreinområder.Nemndaer opprettet i medholdavgjeldendeforskrift. Denbestårav ett politisk valgt medlemfra hverav de13 kommunenei villreinområdene. Leder: PerOlav Mathisen Nestleder:ElisabethHaugom Sekretær: MortenLiebe Unset,2485Rendalen Gamlevn.87, 2636Øyer pb. 172,2659Dombås Tlf Tlf Tlf: Mob: e-post:perolavma@gmail.com e-post:ekhaugom@hotmail.com e-post: mli@nasjonalparker.org Side 19

20 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Raymond Sørsensen Dato: Utval g Utval gssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 39/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Platting/lavvo ved Rondvassbu - DNT Oslo og omegn Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 29. november 2013 avslått søknaden fra DNT Oslo og omegn om oppsetting av plattinger for lavvo ved Rondvassbu. Det gjennomførte tiltaket må reverseres/rives innen 4. juli Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Uttalelse fra villreinnemnda i Rondane og Sølnkletten datert Uttalelse fra Statskog ved eiendomskonsulent Trond Berger datert Uttalelse fra Sel fjellstyre i møtereferat fra fjellstyremøte datert Søknad fra DNT Oslo og omegn ved driftssjef Jan Erik Reiten datert Rapport fra befaring på Rondvassbu ved Finn Bjormyr, SNO Saksopply sninger Om søknaden Til informasjon om bakgrunnen for søknaden: Det er satt opp 2 plattinger ved Rondvassbu med ca. diameter på 5 meter. Disse er tenkt brukt som bunn for 2 lavvoer. SNO og vikarierende nasjonalparkforvalter var sammen med DNT på befaring og det var her enighet om at byggingen var søknadspliktig etter verneforskriften. Arbeidsutvalget for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gav i telefonmøte sin tilslutning til at plattingene kunne bli stående inntil en eventuell dispensasjonssøknad var behandlet. I brev av til DNT fremgikk det at det ble satt en frist til 20. august for å fremme en søknad, samt at søknaden måtte beskrive Side 20

21 planlagt bruk, størrelsen, samt nødvendig minimumsstørrelse for å fylle funksjonen som golv i lavvo jf. dialog med bestyrer under befaring ved Rondvassbu 20. juni. Nedenfor gjengis søknad datert i sin helhet: I fjor sommer ble det bygd to plattinger ved Rondvassbu for å plassere lavvoer på. I vår ble dette tatt opp med DNT Oslo av SNO og Nasjonalparkforvalterne, og i vedlagte rapport ble det konkludert med at vi burde ha søkt om å montere plattingene og at de på gitte betingelser kunne stå til en evt. søknad var vurdert av Nasjonalparkstyret. Gjennom denne henvendelsen ber vi om tillatelse til at det kan være plattinger ved Rondvassbu. At du alltid får en plass å overnatte når du kommer til en av DNTs hytter har vært et viktig særpreg i alle år, og selv om det nå er delvis åpnet for å bestille seng er det fremdeles slik at dette er et viktig tilbud. Det gir oss også noen utfordringer både mht til å skulle servere et ukjent antall gjester og så skulle finne overnatting til alle de dagene det er flere gjester enn sengeplasser. Dette blir oftest løst ved ekstra madrasser på soverommene og i stuer og ganger mv, men Rondvassbu er av de mest krevende mht å håndtere overbelegg fordi hytta er spesielt populær enkelte helger for å bla. bestige 2000 meters toppene. Å bruke lavvo til noen av gjestene «tar derfor toppen» av problemene de dagene det er flest gjester. På Gjendebu har det vært tilbud om å overnatte i lavvo som står på plattinger i noen år. Dette har vært avklart med forvaltningen uten egen søknad, har fungert godt på Gjendebu og dette var noe av bakgrunnen for at vi ikke søkte for plattinger på Rondvassbu. Noen av innvendingene mot plattingene har vært at de synes godt og at de er vanskelige å ta opp og ned siden de ikke skal være permanente. Dersom det gis tillatelse til ha plattinger på Rondvassbu kan vi se på å redusere størrelsen slik at de er tilpasset størrelsen på lavvoene, og de kan bygges om slik at det er elementer som er lett å demontere og lagre i perioder de ikke er i bruk. Plankene vil bli grå og mindre synlige etter hvert, men de kan evt. males. Hensikten med lavvoene er ikke at det skal være en ekstrakapasitet som markedsføres, men en løsning de dagene det er veldig mange gjester på Rondvassbu. Vi beklager at vi ikke søkte på forhånd om å bygge plattingene, men håper dette kan være en løsning som kan bidra til at de som besøker Rondvassbu og Rondane får et litt bedre tilbud enn en madrass i en gang el.l. Hvis det er ønskelig å drøfte ulike tilpasninger eller betingelser er vi åpne for det, og det kan i så fall tas kontakt med undertegnede. Verneforskrift Området for omsøkte tiltak ligger i Rondane nasjonalpark og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging I verneforskriftens paragraf 5.7 står det at Telting utover en uke på samme sted krever særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplan I forvaltningsplanens kapittel 4, Brukerinteresser, status, utfordringer, retningslinjer og tiltak, Delkap. 4.2 Bygninger, står det følgende om turisthytter: For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i fylkesdelplanen for Rondane. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i fylkesdelplanen. Det skal ikke bygges nye turisthytter. Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. Side 21

22 Rondvassbu DNT Oslo og Omegn ga i sin høringsuttalelse til planen signaler om et behov for å utvide/bygge ny garasje, samt en ny bestyrerbolig. Det kan i utgangspunktet ikke påregnes tillatelse til utvidelse av bygningsmassen på Rondvassbu, og i den grad det er behov for endringer må disse søkes løst innenfor eksisterende bygningsmasse/bygningsareal. Naturmangfoldloven I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplanen må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økostsytemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jmf. 7. Vurdering Tiltaket som er utført ved Rondvassbu er etter gjeldende regelverk søknadspliktig. Det er uheldig at DNT i dette tilfellet har bygd installasjoner som kan øke overnattingskapasiteten, uten å søke nasjonalparkstyret først. Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet i verneområdene og har ansvaret for å gjennomføre en helhetlig forvaltning. Det er derfor viktig at alle søknadspliktige tiltak går til nasjonalparkstyret for behandling. Det utførte tiltaket vurderes som en utviding av overnattingskapasiteten utenfor eksisterende bygningsmasse. Ved å øke overnattingskapasiteten legges det til rette for økt ferdsel i denne delen av villreinens leveområde. Rondvassbu ligger i et sentralt område for villreinen i Rondane Nord som i dag er delt opp i 2 delstammer, en stamme nord for aksen Høvringen-Peer Gynt-Rondvassbu og en stamme i Vulufjell. Det pågående FoU-prosjektet med GPS-merking av villreinsimler viser at det ikke er utveksling av fostringsflokker mellom disse stammene, og at dette sannsynligvis skyldes en barriere pga høy menneskelig ferdsel (NINA Temahefte 51 side 83: Vi bygger våre vurderinger på resultater som er presentert i kapittel 3.2 og en lignende situasjon som den tydelige barrieren ferdsel har ført til langs vegen inn til Rondvassbu.) Dette området er også utpekt som et fokusområde i det pågående forskningsprosjektet. Økt ferdsel i området vil kunne være forsterkende på denne fragmenteringen/oppdelingen av området, noe som igjen er negativt for villreinen. Det påpekes i søknaden at det på Gjendebu i Jotunheimen har vært tilbud om å overnatte i lavvo som står på plattinger i noen år, og at dette har vært avklart med forvaltningen uten egen søknad. I den forbindelse er det viktig å påpeke at Jotunheimen nasjonalpark ikke har villrein med i verneformålet, selv om Vest-Jotunheimen villreinområde ligger innenfor den vestlige delen av nasjonalparken (lenger vest enn Gjendebu). I Rondane er villrein en viktig del av verneformålet, og dette gjør områdene ulik på dette punktet. Verneforskriften har en paragraf hvor det står at Telting utover en uke på samme sted krever særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, og denne paragrafen er mer utdypet i forvaltningsplanen. Nasjonalparkforvalter tolker denne paragrafen som ikke relevant i denne saken, da det i forskriften er snakk om teltleirer som ikke ligger i tilknytning til turisthytter, og denne saken kan sees på som utvidet overnattingskapasitet ved bruk av en reiselivsbedrifts egen lavvo. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er godt ( 8, NML). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde, og beskriver resultater fra det pågående FoU-prosjektet per NINA Temahefte 51 (Horisont Snøhetta, 2013) er sluttrapporten fra et FoU-prosjekt i Snøhetta villreinområde som også har overføringsverdi til problemstillinger i Rondane. I tillegg foreligger data fra GPS-prosjektet i perioden fra 2009 og fram til i dag. Ved å gi tillatelse til tiltaket, vil dette kunne få en presedensvirkning i forhold til andre områder og andre reiselivsbedrifter. Det er naturlig å tenke seg at også andre kan være interessert i å utvide overnattingskapasiteten. Den samlede belastningen på villreinen i dette området er allerede stor og hvis en ser for seg en utviding av overnattingskapasiteten i flere områder, vil den samlede belastningen bli enda større ( 10, NML). Antallet sengeplasser på Rondvassbu ble i sin tid begrenset ut fra nettopp Side 22