Læl om æ e mindreårig Foreldreholdningers betydning for ungdoms rusbruk med et spesielt søkelys på jenter

Transkript

1 Læl om æ e mindreårig Foreldreholdningers betydning for ungdoms rusbruk med et spesielt søkelys på jenter Gunnar Nossum Paula Sofie Haugan Siri Håvås Haugland NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2005

2 Tittel Forfatter(e) NTF-rapport : 2005:1 : LÆL OM Æ E MINDREÅRIG Foreldreholdningers betydning for ungdoms rusbruk med et spesielt søkelys på jenter : Gunnar Nossum Paula Sofie Haugan Siri Håvås Haugland ISBN : ISSN : Prosjektnr. : 1665 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Referat Sammendrag Emneord : Jenter og rus : Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget : Gunnar Nossum : Vi har sett på virkningen av at ungdom får alkohol hjemme, at de får med alkohol på fest og at foreldre ikke reagerer negativt dersom de unge kom hjem full. Alle disse forholdene som går på foreldreholdninger har betydning for ungdoms rusbruk, og virker mer negativt på jenter enn på gutter. At foreldrene kjenner vennene til barna og at samholdet i familien oppfattes som bra har også positive effekter i forhold til de unges rusbruk. : Norsk Dato : Februar 2005 Antall sider : 103 Pris : 125, Utgivere : Rus, foreldreholdninger, kjønnsforskjeller : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon: (+47) telefaks: (+47)

3 i FORORD Innherred samkommune (Levanger og Verdal kommune) gjennomførte våren 2004 en kartleggingsundersøkelse for å finne omfanget av rusbruk blant ungdomsskoleelevene i de to kommunene. Nesten ungdomsskoleelever har deltatt i undersøkelsen, noe som utgjør 88 prosent av ungdomskoleelevene i de to kommunene. I undersøkelsen som ble gjennomført våren 2004 ble det tatt med noen spørsmål i spørreskjemaet knyttet til foreldreholdninger. Etter at datainnsamlingen var gjennomført ble det gjort noen enkle analyser som virket veldig interessante. Denne rapporten er resultatet av den videre analysen. I et slikt datamaterialet er det veldig mye som en kan se på, men i denne rapporten har vi valgt å begrense oss til kun å se på foreldreholdninger, og se på kjønnsmessige forskjeller som foreldreholdningene fører til. Denne rapporten har blitt til i et tett faglig og idémessig felleskap mellom alle forfatterne, og alle står inne for hele rapporten. Hovedansvaret for kapitel 3 og 5 har Haugan og Haugland hatt, mens Nossum har hatt hovedansvaret for kapitel 1, 2 og 4. Elevene og skolene som har deltatt fortjener en stor takk for at de tok seg tid til å gjennomføre undersøkelsen, uten bidraget fra dere ingen rapport! Vi vil også takke Baard Skjørholm ved Innherred samkommune for arbeidet som han hadde med å gjennomføre den praktiske datainnsamlingen. Denne rapporten er utgitt av Nord-Trøndelagsforskning og Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget i felleskap. Steinkjer, februar 2005 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG OG KONKLUSJON i iii v vi ix 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Bakgrunn Problemstilling 1 2. METODE Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Prosedyre Databehandling Kommentar til datakvalitet 5 3. TEORI Bruk av rusmidler i et kjønns- og sosialiseringsperspektiv Endringer av mønstre i forholdet mellom jenter og gutters, kvinner og menns alkoholkonsum Hva påvirker rusmiddelbruk blant ungdom? Sosialisering Venner Kjønn Foreldre Foreldres holdninger, rusbruk, kjønnsforskjeller Foreldre, sosialisering og alkohol Foreldres egen bruk av alkohol Foreldrenes holdninger til ungdommens bruk av alkohol Foreldre og skjenking av alkohol til ungdom 20

6 iv Familieforhold og ungdoms alkoholbruk Foreldres holdninger og kjønnsforskjeller RESULTATER Kjønnsforskjeller i alkoholbruk Foreldreholdninger og alkoholbruk Fått smake alkohol hjemme? Fått med alkohol hjemmefra på fest? Foreldrereaksjon dersom ungdommene drakk seg fulle Vet foreldrene hvem ungdommene er sammen med på fritiden? Samholdet i familien? DISKUSJON 49 LITTERATURLISTE 63 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Tabeller med svar kun fra 10.-klassingene

7 v FIGURLISTE Figur side 3.1: Faktorer som påvirker rusmiddelbruken blant ungdom : Foreldreholdningers betydning for jenter og gutters rusbruk sett i et kjønns- og sosialiseringsperspektiv : Tilbudt narkotika i forhold til å ha fått med alkohol på fest fordelt på kjønn : Narkotikabruk i forhold til å ha fått med alkohol på fest fordelt på kjønn : Andelen 10.-klassinger som ikke har vært fulle i forhold til kjennskapen foreldrene har til barnas venner : Jenters og gutters handlingsrom for akseptabel rusbruk. 56

8 vi TABELLER Tabell side 4.1: Beruselsesdebutalder i forhold til kjønn : Antall ganger full i forhold til kjønn : Tilbudt ulike narkotiske stoff i forhold til kjønn : Bruk av ulike rusmidler i forhold til kjønn : Beruselsesdebutalder i forhold til å ha fått alkohol hjemme, fordelt på kjønn : Beruselseshyppighet i forhold til å ha fått alkohol hjemme, fordelt på kjønn : Tilbudt narkotika i forhold til å ha fått alkohol hjemme, fordelt på kjønn : Brukt narkotika i forhold til å ha fått alkohol hjemme, fordelt på kjønn : Beruselsesdebutalder i forhold til å ha fått med alkohol på fest, fordelt på kjønn : Beruselseshyppighet i forhold til å ha fått med alkohol på fest, fordelt på kjønn : Beruselsesdebutalder i forhold til foreldreholdninger, fordelt på kjønn : Beruselseshyppighet i forhold til foreldreholdninger, fordelt på kjønn : Tilbudt narkotika i forhold til foreldreholdninger, fordelt på kjønn : Brukt narkotika i forhold til foreldreholdninger, fordelt på kjønn : Beruselsesdebutalder i forhold til at foreldrene vet hvem ungdommene er sammen med, fordelt på kjønn : Beruselseshyppighet i forhold til at foreldrene vet hvem ungdommene er sammen med, fordelt på kjønn : Tilbudt narkotika i forhold til at foreldrene vet hvem ungdommene er sammen med, fordelt på kjønn : Brukt narkotika i forhold til at foreldrene vet hvem ungdommene er sammen med, fordelt på kjønn 43

9 4.19: Beruselsesdebutalder i forhold til at samholdet i familien er godt, fordelt på kjønn : Beruselseshyppighet i forhold til at samholdet i familien er godt, fordelt på kjønn : Tilbudt narkotika i forhold til at samholdet i familien er godt, fordelt på kjønn : Brukt narkotika i forhold til at samholdet i familien er godt, fordelt på kjønn 47 vii

10

11 ix SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Denne rapporten har følgende problemstilling: Undersøkelse av sammenhenger mellom foreldres holdninger, ungdoms rusbruk og kjønn. Konklusjon Det er en gjennomgående forskjell i rusbruk mellom dem som aldri har fått alkohol hjemme, og dem som har fått alkohol flere ganger. Det er også en gjennomgående og klar forskjell mellom dem som oppgir å ha fått alkohol kun én gang, og dem som har fått flere. Det å få alkohol hjemme slår klart ut i forhold til økt rusbruk, og spesielt blant dem som har fått flere ganger. Det slår på enkelte punkter likt ut for kjønnene, mens det på andre punkter slår sterkere ut for jenter. Det er klare sammenhenger mellom det å få med alkohol på fest og ungdomsrusbruk. Hyppig beruselse, lav beruselsesdebutalder, tilbud om og utprøving av narkotika er mer utbredt i gruppen ungdommer av begge kjønn som får alkohol med på fest, enn blant dem som ikke får alkohol med på fest. Dette slår sterkere og mer negativt ut for jenter enn for gutter. Det er en klar sammenheng mellom foreldres holdning til beruselse og ungdoms rusbruk. Hyppig beruselse, lav beruselsesdebutalder, tilbud om og utprøving av narkotika er mer utbredt blant ungdom som har foreldre som ikke ville bry seg eller synes det var i orden at de drakk seg full, enn blant ungdommer med foreldre som ville mislikt det. Dette slår spesielt ut for jentegruppen. Ungdoms bruk av narkotika ser også ut til å ha en sammenheng med foreldres holdning til ungdoms alkoholbruk. Det er å ha foreldre som ville mislikt at barna drakk seg fulle ser ut til å senke risikoen for både å drikke seg hyppig beruset og det å prøve narkotika. Dette slår igjen spesielt ut for jenter. Det er en sammenheng mellom det at foreldre vet hvem ungdommen er sammen med på fritiden og rusbruk. Andelen ungdommer som har drukket seg beruset mer enn 10 ganger og som har blitt tilbudt og prøvd narkotika er

12 x høyere blant de som har foreldre som ikke kjenner vennene til de unge enn hos andre. Denne virkningen er sterkere hos jentene enn hos guttene. Det er en sammenheng mellom det å oppleve at samholdet i familien er godt eller ikke, og ungdoms rusbruk. Hyppig beruselse, tilbud om og utprøving av narkotika er mer utbredt i gruppen som ikke opplever samhold i familien som godt, enn blant dem som har et godt samhold. Mangel på godt samhold i familien slår verre ut for jenter enn for gutter. Mange foreldre bekymrer seg, og er redd de mister innflytelse på sine barn. Rett nok er det slik at venner får større betydning enn foreldrene i ungdomsalderen, men også da har foreldre stor betydning. Å legge et godt grunnlag før ungdomstida, eller i "fredstid", vil virke inn på hvordan ungdomstida blir. Vår undersøkelse bekrefter også at foreldres holdninger og handlinger har betydning også i ungdomstiden. Det er beskyttende for ungdommene at foreldre ikke sender alkohol med på fest. Det er beskyttende at foreldre ikke serverer alkohol hjemme. Det er også beskyttende at foreldre er tydelige på at de ikke vil like at ungdommen kommer full hjem. Hva vi sier og gjør er ikke uviktig, selv om vi kanskje vil bli møtt med både protester og argumenter som at "alle de andre får". Det argument stemmer forresten ikke de aller fleste får ikke. Verken alkohol hjemme, alkohol med på fest eller drikke seg fulle. Likedan ser det ut til at å ha en viss oversikt over hvem ungdommene er sammen med på fritida, og å skape en følelse av samhold i familien, også beskytter mot uvøren bruk av alkohol. Å være positivt nysgjerrig, engasjert i ungdoms skolearbeid, fritid og venner, gi oppmuntring, ros og anerkjennelse er alle forhold som er med på å bygge opp en god relasjon og bygge motstandskraft hos ungdom. Vi vil avslutte med å gjøre Arne Klyves ord til våre: Ingen barn eller ungdommer skal gå og legge seg én eneste dag uten å ha bli knepet i å ha gjort noe bra!

13 1 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING 1.1 Bakgrunn Våren 2004 ble det gjennomført en populasjonsundersøkelse om rusbruken blant alle ungdomsskoleelever i Innherred Samkommune (Levanger og Verdal). På bakgrunn av disse dataene har Nord-Trøndelagsforskning (NTF) utgitt et generelt resultatnotat (NTF-arbeidsnotat 2004:7) om ungdommenes rusbruk. Fokuset i dette notatet var å se utviklingen fra tidligere undersøkelser i Verdal og vurdere det i forhold til nasjonale undersøkelser. Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK) finansierte denne undersøkelsen. I forbindelse med forberedelse til et miniseminaret om temaet jenter og rus ved den Nasjonale ruskonferansen i 2004 viste noen analyser interessante kjønnsforskjeller knyttet til foreldres holdninger, rusbruk og kjønn. Det er på bakgrunn av disse funnene, og at to medarbeidere ved MNK arbeider med temaet kjønn og rus, at vi ønsker å undersøke eventuelle sammenhenger nærmere. Det er gjort lite på temaet rus og kjønn i Norge, på tross av at jenters rusbruk har endret seg dramatisk de siste fem til åtte år. Kartleggingsundersøkelsen gjort i Innherred Samkommune viser at jentene er mer utprøvende spesielt i forhold til narkotika enn guttene. Kunnskapen er viktig for å kunne utvikle relevante forebyggingstiltak, nyansert for kjønnene. 1.2 Problemstilling Undersøkelse av sammenhenger mellom foreldres holdninger, ungdoms rusbruk og kjønn.

14

15 3 2. METODE 2.1 Utvalget Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Verdal og Levanger kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Skoleledelsen ved A-skolen og Eli Hu skolen valgte å ikke delta. Begge disse skolene ligger i Levanger kommune. På det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, var det 590 ungdomsskoleelever i Verdal og 765 elever i Levanger, totalt 1355 elever. Vi har svar fra 1194 elever, altså fra 88 prosent. Det antas at frafallet skyldes vanlig fravær, samt at det i noen klasser på noen skoler var andre aktiviteter på den dagen undersøkelsen ble gjennomført. Dette førte til at svarprosenten i enkeltklasser varierer fra 66 prosent til 100 prosent. På de fleste klassetrinn og skoler var svarprosenten mellom 85 og 95 prosent. Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om man ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 prosent. sett må svarprosenten betraktes som meget bra, men et viktig spørsmål er om de 12 prosent som ikke deltok skilte seg vesentlig fra resten. Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt, eller at frafallet er forskjellig fra tidligere undersøkelser. sett var det en overvekt av gutter blant de som svarte, 52,5 prosent av alle svar er fra gutter. Det er i 10. klasse at overskuddet av gutter er størst med nesten 55 prosent, mens det i 8. klasse er samme antall jenter som gutter. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Både i 1997 og i 2004 ble undersøkelsen gjennomført på våren, mens den i 2002 ble gjennomført på høsten. Dette er det viktig å være klar over når en skal sammenligne tallene fra de ulike årene. I forhold til bruk av alkohol skjer det store endringer i løpet av et skoleår, spesielt i 9. klasse ettersom elevene da blir konfirmert. Tradisjonelt har det vært akseptert at de unge da

16 4 får sin festdebut, og for mange også alkoholdebut. Kanskje hadde det enkleste og mest effektive alkoholdebututsettende tiltaket vært å utsette konfirmasjonen ett år? 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres jevnlig av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Etter hvert som vi har gjennomført flere undersøkelser har mange av spørsmålene blitt endret. En god del har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk). Narkotiske stoff (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, problemer i forhold til bruk). Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål". 2.4 Prosedyre Spørreskjemaene ble distribuert ved at en person fra Innherred samkommune kom inn i klassene. Fagpersonen var i klassen den tiden det tok elevene å svare på spørreskjemaet, og svarte på eventuelle spørsmål elevene hadde. Skjemaene ble samlet inn, og sendt til NTF for analyse. Dette ble gjennomført i alle klasser og skoler unntatt fire klasser ved Vuku ungdomsskole. Disse fire klassene gjennomførte undersøkelsen uten at det var en person fra Innherred samkommune tilstede. Vi har sett på svarene og det er likevel ingen ting som tyder på at svarene fra disse klassene avviker fra de andre. Det største problemet var imidlertid at undersøkelsen ble gjennomført med en tidlig versjon av skjemaet, hvor spørsmålene ikke var med. På spørsmål 5 og 6 ble det i den endelige versjonen av skjemaet føyd til alkoholholdig cider og rusbrus som alkoholmuligheter, disse 116 elevene har dermed ikke svart på disse spørsmålene.

17 5 Vuku ungdomskole ønsket ikke å gjennomføre undersøkelsen på nytt i de aktuelle klassene, og oppdragsgiver besluttet at det var bedre å ta med disse skjemaene uten disse spørsmålene, enn å ikke ha dem med. 2.5 Databehandling Ved NTF ble spørreskjemaene dataregistrert og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet Statistical Package of the Social Sciences (SPSS). 2.6 Kommentar til datakvalitet I undersøkelser av denne typen er både over- og underrapportering potensielle trusler mot kvaliteten på de dataene man innhenter. Overrapportering innebærer at informantene gir uttrykk for at hendelser forekommer oftere enn de i realiteten gjør. I vår sammenheng vil dette være særlig aktuelt i forhold til at man sier man bruker alkohol og narkotika uten at man egentlig gjør det. Bakgrunnen for overrapportering kan være feil utfylling og misforståelser av spørsmål, men den mest relevante årsaken i denne aldersgruppa vil nok være bevisst useriøs utfylling fra respondentenes side. En måte å ha en viss kontroll på overrapporteringsproblemet på, kan være å spørre om informantene har brukt et oppdiktet stoff. I ESPAD 2003 ble ungdommene spurt om de hadde hørt om og om de hadde brukt et slikt stoff (Relevin). Blant alle deltakende land var det i snitt ni prosent av elevene som hadde hørt om dette stoffet, mens det bare er 0,4 prosent som hadde brukt dette stoffet. Svært få oppgir å ha brukt dette oppdiktete stoffet, det er imidlertid mange vanskelige navn på ulike narkotiske stoffet og det kan være grunnen til at så mange mener at det har hørt om stoffet. I Norge var det også 0,4 prosent som oppga at de hadde brukt "Relevin", dermed bør de første 1/10 som oppgir bruk av et stoff brukes med forsiktighet. Dette er grunnen til at tallene for de "harde" stoffene blir usikker. Etter en gjennomgang av spørreskjemaene fra undersøkelsen, var hovedinntrykket at de aller fleste hadde vært seriøse i utfyllingen av skjemaene. Det var to skjema fra Levanger som ble fjernet fra datamaterialet fordi det var helt åpenbart at informantene ikke hadde fylt ut skjemaet etter beste evne. Underrapportering eller at respondentene unnlater å rapportere hendelser som i realiteten har skjedd vil sannsynligvis være et større problem i

18 6 undersøkelser som omhandler sensitive tema, som bruk av alkohol og narkotika jo er. Dette er atferd som man vil ha all mulig grunn til å holde skjult fordi det kan få direkte konsekvenser for enkeltpersoner dersom det blir kjent. Å sikre at respondentene har tillit til egen anonymitet vil være det viktigste tiltaket for å begrense problemet med underrapportering. Vi har ikke noen indikasjoner på at verken overrapportering eller underrapportering er noe stort problem i denne undersøkelsen. Alt i alt vil vi konkludere med at datakvaliteten er god i denne undersøkelsen. Noen svakheter Selv om datamaterialet gjennomgående er bra, er det alltid rom for forbedringer. Under vil vi kort liste opp de svakhetene ved skjemaet/spørsmålene vi har registrert gjennom dette arbeidet. Spørsmål 6 (hvor mye en drakk av de ulike alkoholsortene sist) er for mange av respondentene vanskelig å forholde seg til. Det spørres etter desiliter, men mange forholder seg vel som oftest til mengder målt i glass eller flasker. For brennevin har en også problemstillingen med blandede drinker kontra ren vare. Enkelte svarte både 40 og 50 dl brennevin og da er det ganske klart at det ikke er ren vare. Det var også en del mer og mindre vittige kommentarer om at dette var vanskelig å både huske og regne ut. Spørsmålet er det klart dårligst utfylte i hele skjemaet. Svarene på spørsmål 15 (antall av de nærmeste 10 venner "en tror har prøvd hasj/marihuana") må også tas med en klype salt. Her er det problemer både med hvem som er nærmeste venner/bekjente og dessuten noe som ligner antakelser om seksuell debut. En tror gjerne (ut fra skryt) at andre har prøvd mer enn de virkelig har.

19 7 3. TEORI 3.1 Bruk av rusmidler i et kjønns- og sosialiseringsperspektiv Endringer av mønstre i forholdet mellom jenter og gutters, kvinner og menns alkoholkonsum. De siste årenes rusforskning i Norge har vist en endring i alkoholkonsumet blant både kvinner og jenter. Resultatene fra den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen, ESPAD, blant åringer, 1995, 1999, og 2003, viser at det i 1995 var lik fordeling mellom kjønnene. Hovedpunktene i ESPAD-undersøkelsen fra 2003 er at: Flere jenter enn gutter som har drukket noen gang, Flere jenter enn gutter som har vært beruset Flere jenter enn gutter som oppga å ha drukket fem drinker eller mer ved samme drikkesituasjon og Guttene drakk i gjennomsnitt mer ved siste drikkesituasjon enn det jenter gjorde. (ESPAD 2003) I Oslo har andelen jenter som har vært beruset mer enn 50 ganger økt fra noe over fem prosent i begynnelsen av 70-tallet til prosent på tallet (SIFA 2000). I 2003 ble nordmenn behandlet på sykehus for alkoholforgiftning. Det er 50 prosent flere enn i Tallene er de høyeste som er registrert noen gang. Særlig stor økning finner vi blant kvinner i aldersgruppen år, der det har vært en økning på 63 prosent (Sosial- og helsedirektoratet 2004). Forskjellene mellom gutter og jenter i forhold til alkoholkonsum og beruselsesfrekvens er altså blitt mindre. Med økende interesse og bekymring om rusmisbruk, er det nødvendig å bedre forstå de underliggende årsakene til disse fenomenene i kontekst av kjønn.

20 8 Kjønnsrelaterte faktorer er i rusforskningen dessverre viet lite oppmerksomhet. På 80-tallet ble det gjort en undersøkelse som viste at kvinner utgjorde mindre enn ti prosent av datagrunnlaget innen rusmiddelforskningen. Kari Lossius (2000) hevder at dette bildet ikke har endret seg vesentlig det siste tiåret. ("Ja visst er det forskjell på jenter og gutter". Artikkel i ). I den grad forståelse av rusproblematikk er tufta på kunnskap, er det altså kunnskap om menns rusing som ligger til grunn. Forskere har påpekt at tidligere studier av alkoholbruk vektla mannlig drikkeatferd og generaliserte disse resultatene til den kvinnelige befolkning på en måte det kan stilles spørsmålstegn ved (Bailly, R.C., Carman, R.S., Forslund, M.A, 2000 ). Fremdeles drikker menn mer, og flere får alkoholproblemer. (NOU 2003:4) Biologiske forklaringer om at kvinner tåler mindre alkohol har blitt brukt for å forklare slike forskjeller. Sosiokulturelle forklaringer, særskilt den påvirkning normer om kjønnsroller har, ser ut til å være tydeligere predikatorer for alkoholbruk og alkoholproblemer (Huselid & Cooper 1992) Hva påvirker rusmiddelbruk blant ungdom? Knut Inge Klepp ved HEMIL-senteret har laget følgende modell som viser at det er et konglomerat av faktorer som i større og mindre grad påvirker ungdoms bruk av rusmidler.

21 9 Figur 3.1: Faktorer som påvirker rusmiddelbruken blant ungdom. Kilde: ( ) Selv om nasjonal rusmiddelpolitikk gjennom regulering av tilgang, pris og aldersgrenser har betydning for ungdoms bruk av alkohol og andre rusmidler, er det andre faktorer som har større betydning i den enkeltes forbruk. Barne- og familiedepartementet ga i 2004 ut et hefte som heter "Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid ærlighet, humor og utholdenhet". Der skriver Arne Klyve bl.a. følgende: "Det kan derfor konkluderes med å si at tenåringer i vår vestlige kulturkrets etablerer sine rusvaner i et komplekst samspill, hvor forbindelsene til venner og foreldre står som de mest sentrale". Vår rapport tar utgangspunkt i data om mulige sammenhenger mellom foreldres holdninger og ungdoms bruk av rusmidler, og analysen av disse data kan illustreres ved følgende modell:

22 10 Figur 3.2: Foreldreholdningers betydning for jenter og gutters rusbruk sett i et kjønns- og sosialiseringsperspektiv Vi ønsker altså å se nærmere på mulige sammenhenger mellom foreldres holdninger og ungdoms rusbruk. For å belyse dette tar vi i bruk sosialiserings- og kjønnsperspektiver Sosialisering Sosialisering omfatter både den målrettede (oppdragelse) og den ikke-målrettede påvirkningen av individet. Barneoppdragelse er en av familiens mest sentrale oppgaver, hvor foreldre/foresatte er helt sentrale i forhold til sosialiseringsprosessen til barna. Selve sosialiseringen omhandler både ubevisst tilegnelse av diffuse og uuttalte normer, og direkte opplæring og instruksjon (Aasen 1995). Vi finner at Klepps modell også er anvendbar i forståelse av kompleksiteten i sosialiseringsprosessen, men har her ikke rom for å gå inn på alle de nivåer modellen omfatter. Vi vil derfor konsentrere oss om foreldre og venner. Sosialisering kan deles inn i primær- og sekundærsosialisering, hvor den primære er den første og mest gjennomgripende oppdragelsen og påvirkningen som former personligheten. Sekundærsosialisering er senere påvirkningsprosesser som bygger på det primære, og som har til formål å styre individet inn i nye roller og funksjoner (Imsen 1998).

23 11 Sosialiseringens funksjon er å forme barn og unge til samfunnsmennesker. Det substansielle innholdet i oppdragelsen utgjør et bredt spekter av kulturverdier som språk, skikker, atferdsmønstre, normer og verdier (Imsen 1998). Sosialiseringsprosessen fører individet inn i et verdifellesskap. Denne prosessen innebærer at individet identifiserer, tolker og tilpasser seg de samfunnsmessige normer og handlingsmønstre, og et viktig mål er å etablere egen identitet (Aasen og Haugaløkken 1994). På samme vis sosialiseres enkeltindividet inn i mer og mindre tydelige roller, det være seg rollen som skoleelev, venn, datter og etter hvert som voksen, arbeidstaker, far osv. Dette er temaer og roller som hele tiden er under endring, noe som betyr at sosialisering og oppdragelse også endres og justeres. Forenklet handler sosialisering i stor grad om å oppnå aksept hos andre, både sitt eget og det annet kjønn, men måten dette skjer på er forskjellig hos jenter og gutter. Overgang til voksen status er et sentralt prosjekt i ungdomstida, men også dette gir seg ulike utslag for jenter og gutter. "Alle de sentrale forholdene for ungdomstida regulerer inntredenen til voksenverdenen og strukturerer ungdomstida" (Frønes 1994). Mens jentene har et sterkt ønske om å bli oppfattet som voksne, er det viktigere for guttene å bli anerkjent som fryktløse og nonkonforme ungdommer. Bruk av alkohol i ungdomstida blir gjerne sett på som en del av sosialiseringa, både inn i vennegjengen og inn i voksenverdenen. "De (rusmidlene) utgjør i vår kulturkrets om en liker det eller ikke et symbol på at barndommen er over. De markerer for en selv og omgivelsene at en har erobret et nytt sett normer. De representerer sosialitet, stil og frihet og er samtidig en sterk markør av jevnaldergruppas viktige fellesskap" (Pedersen 1998). Et annet viktig aspekt i sosialiseringsprosessen inn mot det voksne liv, er tilnærmingen til det annet kjønn. Både jenter og gutter opplever at alkohol

24 12 gjør det enklere å nærme seg det annet kjønn (Pape 1996). For jenter er en side ved bruk av alkohol knytta til det heteroseksuelle prosjektet; flørting og forhold til gutter. For gutter derimot handler det mer om å finne sin plass i det maskuline hierarkiet Venner Venner og jevnaldrende får gradvis større betydning for ens utvikling. Det ser ut til at ett viktig skille mellom jenter og gutter er at det for jenter er de nære vennene og relasjonene som betyr mest, mens det for guttene er gjengens normer som er viktigst. Allerede i tidlig barndom ser vi at jenter gjerne leker to og to, mens guttene leker i større grupper. Jentene hvisker og prater sammen, de knytter bånd og i den grad de leker i grupper blir ofte gruppen en ramme for lek mellom to. Guttenes lek er mer prega av konkurranse og de inkluderer gjerne flere i leken. For jentene er aktiviteten underordna relasjonen og intimiteten. Dette går også igjen i ungdomstida. Jentene er opptatt av nære relasjoner, de fortsetter å hviske sammen, de forteller hverandre hemmeligheter og er mer ekskluderende i forhold til andre. De nære vennene blir viktige og er med på å sette grenser for akseptabel atferd. Dette gjelder også for bruken av alkohol. Alkohol blir et middel for å forsterke eksisterende bånd og trene seg på voksenlivet, og jenter drikker når de er akseptert blant venner. Jenters identitet er sammenvevd med relasjoner til andre, de får bekreftelse gjennom intimitet og betroelser (Bjerrum Nielsen, Rudberg 1990). Av den grunn er de også mer bevisste på gjengens normer og sin egen tilpasning til dem. Hvis nære venner har et moderat forbruk av alkohol, vil det være mer styrende for eget forbruk enn gjengens eventuelle høyere forbruk. Jenter som ikke er gode på relasjoner, som ikke har disse ferdighetene med seg fra foreldrene, vil risikere å bli stående utenfor de nære venninnerelasjonene. De må finne andre måter å knytte seg til en vennegjeng, og for mange går da veien via alkohol. De mangler også den nære venninnen som kan korrigere alkoholforbruket.

25 13 I "Unge jenter, status, rykte og konfliktløsning" sier jentene at de vektlegger popularitet som venninne og som mulig kjæreste høyt. Sanksjoner som virker inn på dette er dermed veldig effektive, og rykte er sentralt i denne forbindelse. Jentenes handlingsrom begrenses av rykte, status og venner (Flekkøy 2000). For guttenes del er gjengens normer viktigst, og de har en tendens til å tenke at alle i gjengen har samme normer som de selv. De tilpasser seg normene mer ureflektert enn jentene gjør. I motsetning til jentenes intimitet og nærhet, har relasjonen guttene imellom mer preg av aktivitet, konkurranse og egenmarkering. Utfordringen handler om å overskride gjengens vanlige praksis og grenser. Bruk av rusmidler får her et preg av å være et middel for å oppnå målet om å være mest grenseroverskridende (Bjerrum Nielsen, Rudberg 1990). I tillegg gjelder det å være mest grenseoverskridende i bruken av alkohol. Vi hører ofte gutter overgår hverandre i å skryte av hvor mye de drakk i helga og hvor fulle de var. Guttene får bekreftelse ved at prestasjoner blir sett og applaudert. Denne holdningen kan også støttes opp av foreldre. Mye (dum)dristig aktivitet i fylla vil kunne glattes over med holdninger som kommer til uttrykk i f.eks. "gutter vil alltid være gutter", " det er en periode de må gjennom" og lignende utsagn. Det er utsagn og holdninger vi sjelden møter på overfor jenter. Jenter har i ungdomstida ofte eldre kjærester, noe som kan føre inn i en annen alkoholkultur enn de er vant til i egen venninnekrets. Vi ser at jenter kan adoptere kjærestens drikkemønster og med det øke eget forbruk. Foreldres holdninger til bruk av alkohol vil her også kunne være en beskyttende faktor. En undersøkelse gjort av nasjonalsenteret for avhengighet og rusmisbruk ved universitetet i Colombia i USA viser at 58 prosent av jentene som hadde en kjæreste som var to år eldre eller mer drakk alkohol, sammenlignet med 25 prosent blant jenter som var sammen med en gutt på deres egen alder eller ikke hadde kjæreste ( ). Foreløpige analyser av UngHuntdata tyder på at jenter med kjæreste drikker mer enn jenter uten kjæreste. Vi har her ikke alder på kjæresten (Haugan og Haugland 2004) Vi har ikke funnet empiri på hvorvidt en kjæreste for guttene har innvirkning på hans konsum.

26 14 Et annet aspekt ved å ha eldre kjæreste er at jentene kan tenkes å utsettes for et økt seksuelt press, og dermed er i faresonen for overgrep. Pedersen og Skrondal (1996) fant i en undersøkelse av unge jenter som har opplevd seksuelle overgrep at 64 prosent av foreldre med en aksepterende holdning i forhold til mindre atferdsproblemer i motsetning til 24 prosent av ikke-ofre. Dette var blant unge som hadde opplevd overgrep i alderen år. Disse jentene hadde også lavere debutalder på alkohol enn ikke-ofre. Det vanligste overgrepet var "samleie etter press". Gjennomsnittsalderen på overgriper var 18,3 år, og mer enn halvparten av overgriperne var jevnaldrene, mens en av fem var kjærester. Pedersen og Skrondal fant også at alkoholkonsumet hadde en direkte effekt på å det å bli utsatt for overgrep. De viser også til andre undersøkelser som viser at tung alkoholbruk ser ut til å være en stor risikofaktor for å oppleve voldtekt. Rus kobles (også) til seksualitet og en beruset kvinne fremstilles som seksuelt tilgjengelig (Hammer 1992). I en undersøkelse av 10.-klasseelever (Haugland 2005) viser det seg at 59 prosent av guttene mener at jenter som drikker alkohol virker og oppfattes som lett på tråden og billige, mens det var kun 35 prosent av guttene som mente at gutter som drikker alkohol virker lett på tråden og billige. Dette illustrerer at jenters alkoholbruk i større grad assosieres med seksuell løssluppenhet enn gutters Kjønn Ivar Frønes skriver i "De likeverdige" (1994): "Sosialisering som dannelse av mening er en samhandlingsprosess hvor en rekke faktorer spiller sammen." Videre skriver han at kjønnene ofte ledes i ulike retninger. " dette må forstås innenfor lokale kulturelle rammer, og kan ikke gripes med allmenne utsagn om kjønnsrollemønstre, selv om stereotypiske forventningsmønstre finnes. Ulike miljøer påvirker dem som vokser opp på ulike måter, som når bymiljøet på slutten av syttitallet ledet både gutter og jenter mot utdanning, mens enkelte bygdemiljø skjøv jenter mot en "kvinnerolle", med særegne forpliktelser i hjemmet".

27 15 Kjønn og kjønnsrolle er altså ikke noe entydig, universelt. I "Bittersøtt" (1998) skriver Willy Pedersen om kjønn som dels et biologisk, dels et sosialt og dels et psykologisk fenomen. Biologisk kjønn trenger vel ikke nærmere forklaring, mens sosialt kjønn og i alle fall psykologisk kjønn kanskje er mer ukjente termer. Sosialt kjønn kan sies å være sammensatt av de forventninger, rammer og innhold omgivelser (samfunn, venner, familie, kultur) gir for menn og kvinners utøvelse av sine roller, og hvordan fortolkningen av dette gir seg utslag. Opp gjennom historien har det vært stilt ulike krav og forventninger til menn og kvinner, og sosialt kjønn har vært under en rivende utvikling de siste åra. Sosialt kjønn dannes, gjendannes og omdannes. Mange vil hevde at dette i særlig grad gjelder for kvinnene, men også mannsrollen er i endring. De forventninger og muligheter som dagens unge står overfor er altså noe annet enn de var for foreldrene til dagens ungdommer. I de senere år har det også vært et øket fokus på psykologisk kjønn. Feminitet og maskulinitet ses ikke lengre på som to motpoler, men som to dimensjoner. Et individ har altså både innslag av feminitet og maskulinitet, i større og mindre grad. (Pedersen 1998) Som tidligere nevnt er kjønnsrollene under konstant endring, særlig kvinnerollen. Det har vært og er mindre akseptert at jenter drikker alkohol enn at gutter gjør det. Enda verre er det dersom jentene/kvinnene blir beruset. Dette har også preget og preger jentenes egne holdninger til drikking. Jenter anser ikke drikking som så sosialt akseptert som gutter gjør. (Huselid & Cooper 1992) Vi kan ennå høre både unge og voksne si at det er mye verre å se fulle jenter enn fulle gutter. Dette understøttes også av en undersøkelse gjort i Nord-Trøndelag og Aust-Agder i Der ser det ut til at jenter hadde strenger normer, at de brydde seg mer om hva vennene mente, og at de trodde de kom til å få skarpere reaksjoner fra vennene hvis de drakk seg fulle, enn det guttene trodde de kom til å få. Det kan se ut til at drikking var mindre akseptert blant jentene (UiO 1999). Likevel er dette ikke noe nytt fenomen: I Thalmud, (jødisk skriftsamling fra år 200 e.kr.) står det at "En kopp vin har kvinnen godt av. To kopper vin er fornedrende. Tre kopper vin får henne til å oppføre seg som en umoralsk

28 16 kvinne. Fire kopper vin får henne til å miste all selvrespekt og skamfølelse." Det er med andre ord tunge tradisjoner og normer dagens unge jenter bryner seg på. Det er en annen standard for jenter en for gutter, noe som nok vil gjenspeiles i foreldres oppdragelse og holdninger. Steget fra normal bruk til avvik er derfor mye kortere for jenter enn for gutter. (se figur 5.1) Vi snakker her om et dobbelt avvik, ettersom jentene bryter både med forventninger til kjønnsrollen og til drikkeatferd. Opplevelsen av avvik kan forsterkes av foreldrenes handlinger og holdninger. F.eks. vil det å sende med ungdom alkohol kunne ha ulike konsekvenser for jenter enn for gutter, rent bortsett fra at det er uklokt i forhold til ungdommens totale bruk av alkohol her og nå og fram i tid. For noen vil det oppleves som et større avvik for en jente å ha med "medbrakt" inn i en jentegjeng enn for en gutt inn i en guttegjeng. Avviket kan tenkes å bli større jo sterkere alkohol som bringes med en flaske vin kan aksepteres, mens det kanskje vil reageres mer på en halv flaske heimbrent. Hva som er avvikende vil avhenge av lokale tradisjoner, kultur og normer. Det viktige her er at foreldres holdninger og handlinger har ringvirkninger inn i samspillet mellom de jevnaldrende Foreldre Det ser også ut til å være bred enighet om at det fundamentet primærsosialiseringen gir barna har betydning for hvor sårbare de er for ytre påvirkning i ungdomsperioden. Dette fundamentet bør være preget av en positiv identitetsutvikling basert på involvering og anerkjennelse. W. Glasser (1974) sier at en positiv identitetsutvikling skjer gjennom at vi involveres med andre mennesker, og videre at involvering innebærer at det utvikler seg et sterkt følelsesmessig forhold mellom de som er i relasjon til hverandre. Et annet viktig element er anerkjennelse, en opplevelse av å være anerkjent som person. At man får positive tilbakemeldinger, at man blir "knepet i" å ha gjort noe bra hver dag, slik Arne Klyve formulerte det på et foredrag i Levanger 25/ Han trakk i samme foredrag fram flere forhold ved familien som kan gjøre unge mindre sårbare i forhold til alle typer rusmidler: At de unge føler seg forstått av mor og far, at de vurderer mor og far som

29 17 kompetente rådgivere i livet, at de merker at mor og far følger skolearbeidet med interesse, at de unge deltar i felles fritidsaktiviteter med foreldrene og at de opplever familieklimaet som samarbeidende og harmonisk. Som vi ser er ikke dette elementer eller faktorer som vi ved et trylleslag kan hente fram i ungdomstida. Tvert imot er det et grunnlag som må bygges opp fra barnsben av og vedlikeholdes gjennom oppveksten. Slik vil foreldre bidra til å styrke ungdom i møtet med rusmidler og andre påvirkningskrefter, selv om deres egen påvirkningskraft skulle bli noe redusert under ungdomstida. Barn og ungdom påvirkes imidlertid ikke bare gjennom holdning, foreldrenes handling har også betydning. Foreldres egne drikkevaner, at man får servert alkohol hjemme før fylte 18 år og får sendt med alkohol på fest før fylte 18 år øker risikoen for å utvikle eget problematisk bruk av både alkohol og andre rusmidler. (Barne- og familiedepartementet 2004, Henriksen 2000) Jenter med rusproblemer rapporterer hyppigere om dårlige familieforhold preget av enten overdreven autoritet eller total mangel på interesse. Gutter rapporterer i mindre grad om slike forhold. (Bjerrum-Nielsen og Rudberg, 1992). Vi vil nå se nærmere på hva tidligere forskning sier om mulige sammenhenger mellom foreldres holdninger og ungdoms rusbruk. 3.2 Foreldres holdninger, rusbruk, kjønnsforskjeller Foreldre, sosialisering og alkohol. Bruk av alkohol formes i en sosial og kulturell kontekst, og man påvirkes av nære personer rundt seg (Pedersen 1998). Påvirkningen skjer på ulike måter. En form for påvirkning skjer ved en modelleffekt hvor man har en annen som forbilde for selve drikkingen. Ungdom oppgir ofte at drikking handler om å feire sosiale begivenheter, om å ha det hyggelig og morsomt sammen med venner, og om å bli i godt humør (Pape 1996). Dette er motiver som like gjerne er beskrivende for voksnes bruk av alkohol. I tillegg har normer og verdier knyttet til alkohol blant foreldre og venner påvirkningskraft.

30 18 Kommunikasjon om rus skjer både implisitt og eksplisitt mellom foreldre og barn (Henriksen 2000). Det implisitte omhandler både verbal og nonverbal kommunikasjon. Det skapes for eksempel forestillinger og forventninger om rusmidlers virkning gjennom fortellinger fra festlige lag, ritualer som knytter rus og fellesskap sammen. I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen tidlig. Det ser ut som barns alkoholforventninger utvikler seg til mer stabile mønstre allerede rundt klasse (Aas, Klepp, Laberg og Aarø 1995). Et symbol er et sosialt objekt som representerer noe annet, og kommuniserer mening (Charon 1995). Alkohol symboliserer mange ting, deriblant er alkohol som festsymbol sterkt etablert i mange fellesskap. Dette synliggjøres også gjennom språket, hvor begrepet fest og alkohol kan være sammenfallende. "Jeg skal ut i helgen, men jeg skal ikke feste" Dette er et sitat fra en ung kvinne som snakket om å dra ut på byens utested. Hva menes med dette? Hadde hun tenkt å gå ut uten antydning til glede og hygge? Det hun antagelig mente var at hun ikke hadde tenkt å drikke alkohol, eller ikke tenkt å drikke mye alkohol. Begrepet "å feste" er i denne sammenhengen synonymt med å drikke alkohol, eller å drikke mye alkohol. Dette er eksempel på implisitt kommunikasjon om rusmidler. Et annet eksempel er når alkohol blir et symbol som markerer seier. Gjennom tv-skjermen observerer vi stadig at f.eks. skiløpere, Idol-vinnere og vinnere av racerbilløp markerer seieren gjennom å sprette champagneflasken. Ulike typer alkohol har ulik mening som symbol, innenfor ulike kontekster. Bruk av sterk hjemmebrent kan symbolisere mandighet, dyre viner stil og intimitet og champagne fest. I en fiskerbygd i Nord-Norge var polvarer et symbol på væreieren, altså han som eide sted, bygninger, rorbuer. Han drakk tradisjonelt importert vin og brennevin, mens fiskerne drakk hjemmebrent. Klassemotsetningene ble på et vis materialisert gjennom to ulike drikkekulturer (Henriksen og Sande 1995).

31 19 Bruken av rusmidler formes altså i en kulturell kontekst (Pedersen 1998). Det alkoholbruk symboliserer gis mening innenfor en viss kontekst. Foreldre og andre knytter mening til alkoholbruk gjennom implisitt kommunikasjon. Parallelt med den implisitte kommunikasjonen formidler foreldre og andre voksne et eksplisitt budskap om at det er mange farer knyttet til rusmidler. Gjennom samtaler og diskusjoner med ungdom understrekes den negative siden med rusbruk (Henriksen 2000) Foreldres egen bruk av alkohol Forskning både på høyrisiko og generell befolkning støtter synet på at foreldres drikkemønster påvirker barnas drikkemønster (Aas, Jakobsen, Andersen 1996). Det er i denne sammenhengen mer avgjørende hvordan barna oppfatter foreldrenes drikkemønster enn hvordan mønsteret i realiteten er (Bandura 1986). Barn av rusmisbrukere har økt risiko for selv å utvikle rusproblemer (Haugland, 2003, Hansen 1994), men også foreldre med gjennomsnittsbruk påvirker barnas drikkemønster Foreldrenes holdninger til ungdommens bruk av alkohol En undersøkelse gjort i Nord-Trøndelag i 1999 (NTF-notat 1999:7) viser at de ungdommene som hadde foreldre som de opplevde var liberale i forhold til barnas alkoholbruk, drakk over dobbelt så mye som dem som opplevde at foreldrene var restriktive. Blant de barna som opplevde at foreldrene var liberale i forhold til barnas alkoholbruk, var andelen som hadde prøvd narkotika mye høyere (42 %) enn hos de andre (8 %). Det er sterkere sammenheng mellom den restriktivitet som ungdommen oppfatter at foreldrene har eller ikke har, sammenlignet med restriktivitet foreldrene selv rapporterer at de har (Aas, Jakobsen, Anderssen 1996). Det er altså av betydning at foreldre klarer å være tydelige på sine holdninger slik at barn og unge oppfatter dem.

32 Foreldre og skjenking av alkohol til ungdom Tilgang på alkohol fra foreldre bidrar til økt konsum. Foreldre bør derfor skape et miljø hjemme med en restriktiv tilgang på alkohol for de unge (Klepp, Aas, Waahlberg 1996). Øystein Henriksen og Allan Sande skriver i boken "Rus, fellesskap og regulering" (1995) at det laveste alkoholforbruket finner man hos ungdom som er mye hjemme hos mor og far, og som ikke får servert alkohol hjemme. De som er mye borte fra hjemmet og tidlig får servert alkohol hjemme drikker mest. Willy Pedersen (Schancke (red) 2004) refererer til norske undersøkelser som viser at påvirkningen varer over tid. De som ofte fikk alkohol hjemme tidligere, hadde ved 21 års alder omtrent dobbelt så høyt konsum som andre ungdommer. Han påpeker at særlig gutter ser ut til å være utsatt for denne påvirkningen Familieforhold og ungdoms alkoholbruk Forskning gir støtte for at forhold i familien kan virke beskyttende eller skape økt sårbarhet i forhold til utvikling av rusproblemer blant ungdom. Et eksempel på en viktig faktor er at ungdommen opplever støtte fra familien. Manglende familiestøtte øker risikoen for utvikling av rusproblemer (Klyve 2004). Hvis barn vokser opp med foreldre som har rusproblemer, øker dette risikoen for at de selv skal utvikle rusrelaterte problemer (Haugland, 2003, Hansen 1994). Også innenfor denne gruppen barn er det imidlertid store forskjeller på konsekvensene for barna. Det at familien for eksempel klarer å opprettholde en form for struktur og ritualer er positivt for barn i familier der en eller flere av foreldrene misbruker rusmidler (Haugland 2003). Måten foreldre oppdrar på i forhold til å utøve kontroll og vise omsorg på ser også ut til å påvirke. En analyse av data fra en ungdomsundersøkelse i Asker og Bærum (Sæther 1996) viste at ungdom som opplever en oppdragelsesstil som er preget av "kald kontroll" er særlig utsatt for å utvikle alkoholvaner tidlig. Oppdragelsesstilen er målt gjennom et spørsmålsbatteri kalt "Parental Bonding Instrument" (PBI). Denne formen for oppdragelse skiller seg klart

33 21 negativt ut spesielt for jenter og alkoholbruk, sammenlignet med andre oppdragelsesstiler. Dette fant man ikke like klart for guttene. Jenter også ser ut til å være mer sårbare for konflikt og mangel på omsorg enn gutter (Pedersen 1988) Foreldres holdninger og kjønnsforskjeller Foreldres holdninger er viktig for begge kjønn. Det finnes imidlertid undersøkelser som tyder på noen kjønnsforskjeller knyttet til i hvilken grad holdningene påvirker. Pedersen og Skrondal (1998) fant at foreldrenormer hadde effekt på jenters alkoholkonsum og alkoholdebut, men ikke i forhold til gutters debuttidspunkt og konsum. Venners normer hadde imidlertid effekt for gutter, men ikke for jenter. Samtidig viser undersøkelsen blant 21-åringer at det å få alkohol hjemme ofte, spesielt øker guttenes forbruk (Schancke (red) 2004). En ungdomsundersøkelse gjort i Lindesnes kommune (Borgestadklinikken, Rogaland A-senter (2004) viser at foreldrenes grenser og handlinger knyttet til dette har betydning for begge kjønn, men litt større grad for jentene enn for guttene. En av de viktigste handlingene som reduserte alkoholinntaket var at foreldrene hentet ungdommene på fest hos venner. Det at foreldrene ventet med å legge seg til ungdommene kommer hjem, eller ber dem si i fra at de har kommet hjem har også stor effekt.

34

35 23 4. RESULTATER 4.1 Kjønnsforskjeller i alkoholbruk Det som kanskje er det mest påfallende, er at det ikke er de store kjønnsforskjellene dersom en ser på hele gruppen. Denne likheten er det som er endringen fra tidligere, da det vanlige var at gutter drakk mye mer enn jentene. Tabell 4.1 viser beruselsesdebutalder i forhold til kjønn, og den viser at det er en større andel jenter som har debutert enn blant guttene. Når vi snakker om debut så mener vi i denne undersøkelsen beruselsesdebutalder, andre undersøkelser viser at den i gjennomsnitt er ca. 6 mnd. senere enn alkoholdebuten. Tabell 4.1: Beruselsesdebutalder i forhold til kjønn Beruselsesdebutalder Kjønn Jenter Gutter Ikke vært full 61,1 % 63,3 % 62,3 % 13 år og yngre 17,0 % 18,3 % 17,7 % år 21,9 % 18,3 % 20,1 % (558) (611) (1169) Det er en større andel som har drukket seg full dess eldre ungdommene er, f.eks. er det blant 10.-klassingene over 60 prosent som har vært fulle. I vår gruppe er guttene litt eldre enn jentene i gjennomsnitt, forskjellen er imidlertid under en måned. Blant alle ungdomskoleelevene er det over 60 prosent som aldri har drukket så mye at de har vært fulle, men dersom en ser på 10.-klassingene er bildet at over 60 prosent har vært fulle. Forskjellene mellom kjønnene er, nesten påfallende små.

36 24 Tabell 4.2: Antall ganger full i forhold til kjønn Ganger full Kjønn Jenter Gutter Aldri drukket så mye 61,6 % 62,8 % 62,2 % Full 1 5 ganger 19,6 % 20,0 % 19,8 % Full 6 10 ganger 6,2 % 5,3 % 5,7 % Full ganger 5,7 % 5,1 % 5,4 % Full ganger 4,6 % 3,8 % 4,2 % Full over 40 ganger 2,3 % 2,9 % 2,6 % (562) (624) (1186) I tabell 4.2 ser vi at over 60 prosent aldri har drukket så mye at de har vært fulle, 20 prosent har vært full 1 5 ganger, mens nesten seks prosent har vært fulle mellom 6 og 10 ganger. I de andre tabellene, hvor vi presenterer beruselsesfrekvens, har vi presentert det med en tredeling; aldri full, full inntil 10 ganger og full mer enn 10 ganger. Tabell 4.3: Tilbudt ulike narkotiske stoff i forhold til kjønn Tilbudt ulike narkotiske stoffer Kjønn Jenter Gutter Cannabis 8,3 % 6,3 % 7,3 % Amfetamin el.l 3,7 % 2,3 % 3,0 % Heroin el.l 3,0 % 1,8 % 2,4 % Ecstasy 4,1 % 3,9 % 4,0 % Hasj og marihuana er det narkotiske stoffet som de fleste har vært tilbudt, men det er heller ikke mer enn sju prosent som samlet sett har blitt tilbudt cannabis. Jentene er mer utsatt for å bli tilbudt narkotiske stoff enn guttene. Kanskje er en del jenter mer sammen med eldre personer, noe som fører til at de blir mer eksponert for narkotika enn guttene. Den største økningen av alkoholbruk skjer mellom 9.- og 10. klasse, mens den største økningen i tilbudt narkotika skjer mellom 8.- og 9. klasse. Da øker f.eks. andelen som

37 25 har blitt tilbudt cannabis fra fire prosent til over åtte prosent. I 10. klasse er det litt større andel, men totalt sett er det under ti prosent som har blitt tilbudt hasj. Blant guttene er det ingen økning mellom 9.- og 10. klasse, mens jenteandelen øker til over 12 prosent. I de andre tabellene, hvor vi sett på om ungdommene er tilbudt narkotika, har vi laget en ny variabel som bare forteller om de har blitt tilbudt narkotika eller ikke. Da vet vi ikke hvilket narkotisk stoff de har blitt tilbudt eller om de har blitt tilbudt flere stoffer. Av samtlige ungdomsskoleelevene i Levanger og Verdal er det 9,8 prosent som hadde blitt tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer. Andelen var litt større for jenter (10,4 %) enn for gutter (9,2 %). Tabell 4.4: Bruk av ulike rusmidler i forhold til kjønn Bruk av ulike rusmidler Kjønn Jenter Gutter Brukt alkohol 58,9 % 61,8 % 60,4 % Cannabis 3,7 % 2,2 % 2,9 % Amfetamin el.l 1,1 % 1,1 % 1,1 % Heroin el.l 1,4 % 0,6 % 1,0 % Ecstasy 1,2 % 0,6 % 0,9 % Brukt sprøyte 0,5 % 0,3 % 0,4 % Brukt beroligende (ikke fra lege) 2,1 % 1,1 % 1,6 % Det er få ungdommer som har brukt narkotiske stoff. I tabell 4.4 ser vi at det bare er rundt en prosent som har brukt andre narkotiske stoff enn hasj. Det er totalt 26 ungdomsskoleelever i Verdal og Levanger som også har brukt andre stoff enn hasj, i tillegg er det 17 som kun har brukt hasj. Av "hardbrukerne" på 26 er det 16 jenter og 10 gutter. Vi har også tatt med andelen som har "brukt alkohol" i tabellen over. Ettersom vi i spørreskjemaet ikke hadde spurt konkret om de hadde drukket eller ikke, ble vi nødt til å konstruere en variabel på basis av andre variabler. Vi tok utgangspunkt i spørsmålene 5, 6, 7 og 9 i spørreskjemaet. Dersom de hadde svart bekreftende på en av disse variablene om alkohol, ble de definert