DM REFERAT FRA NIFs LEDERMØTE 2010

Transkript

1 DM REFERAT FRA NIFs LEDERMØTE 2010 Rica Hotel, Tromsø mai 2010

2 INNHOLD Sak: Hilsning til Ledermøtet fra Troms Fylkeskommune... 3 Sak: Presidentens velkomsttale... 3 Sak: Status idrettspolitisk dokument... 3 Sak: Regnskap 2009 Budsjett 2010 og økonomiske vurderinger... 4 Sak: Årsmøte og årsberetning Idrettens Studieforbund... 6 Sak: Statsrådens hilsen til Ledermøtet... 7 Sak: OL og Paralympics... 8 Sak: Status IKT... 8 Sak: Status moms... 9 Sak: Rolle- og arbeidsfordeling Sak: Ungdoms-OL Sak: Lovrevisjon...12 Sak: Tingsammensetning...12 Sak: Idrettspolitisk dokument Sak: Valg av valgkomité...16 Sak: Kommune- og fylkestingsvalget Sak: Utnevelse av nye Æresmedlemmer i NIF Sak: Oppsummering fra Idrettspresidenten Sak: Uttalelse fra Ledermøtet om momsordning for idrettsanlegg Sak: Resolusjon fra NIFs ledermøte

3 SAK: HILSNING TIL LEDERMØTET FRA TROMS FYLKESKOMMUNE Fylkesordfører i Troms, Terje Olsen, ønsket Ledermøtet velkommen til Tromsø. SAK: PRESIDENTENS VELKOMSTTALE Idrettspresidenten, Tove Paule, åpnet Ledermøtet. Hun sa innledningsvis at vi har en idrettsmodell i Norge som vi med rette kan være stolte av. NIF har utviklet et unikt idrettssamarbeid og dette legges det også merke til i utlandet! Vi legger vekt på inkludering og idrettsglede i vårt arbeid, og ser på både barne- og ungdomsidrett som viktige satsningsområder. Idretten bygger på et felles verdigrunnlag, og gjennom idretten med sine ca idrettslag skapes det også viktige samfunnsverdier. Vi satser på integrering av ulike grupper, både innen barn-, ungdoms-, topp- og breddeidretten. Det foregår et løpende faglig-politisk samarbeid med våre myndigheter, sa Tove Paule blant annet. Når vi kan vise til ca 2,4 mill medlemskap i en befolkning på 4,8 mill innbyggere, betyr dette at vi har en fantastisk oppslutning! Idrettens samfunnsansvar er i denne tingperioden blitt et stadig viktigere tema. Vi har i dag et tett samarbeid med en rekke departementer og offentlige organer, og frivilligheten bør fremover få 1 prosent av helsebudsjettet på grunn av de bidrag det aktive organisasjonslivet kan gi til folkehelsen, mente hun. Idrettspresidenten stilte også spørsmål ved om idretten nå har de midler som skal til for å nå målet om Idrettsglede til alle - for alle. Avslutningsvis la hun vekt på at idrettens største utfordring i dag er å få stabile rammevilkår, slik at idretten kan fornye seg i takt med den øvrige samfunnsutviklingen. Idrettsstyret har varslet Kulturdepartementet at det er et mål for Idrettsforbundet å få endret tippenøkkelen. SAK: STATUS IDRETTSPOLITISK DOKUMENT Idrettspresidenten ga en status for arbeidet med det idrettspolitiske dokumentet for tingperioden Det ble poengtert at det er viktig å skape en verdibasert utvikling gjennom en lokal verdidebatt. Ved å vise til ulike prosjekter og tiltak anskueliggjorde hun hvordan idretten i dag arbeider med en verdibasert utvikling. Det gjelder bl.a. gjennom innføringen av politiattest prosjektet «sunn jenteidrett» gjennomføringen av prosjekter mot homohets arbeidet med idrettens barnerettigheter verdiarbeidet i trenerutdanningen integrering av funksjonshemmede prosjektet «Rent idrettslag» kunnskapsturneen sist høst om verdispørsmål, herunder om inkludering 3

4 retningslinjene for ungdomsidretten innsatsen for likestilling (kjønnsrettigheter) innsatsen rettet mot seksuell trakassering idrettens utviklingssamarbeid miljøsertifisering av NIF tiltakene «Hvit vinter» og «Etisk handel» Videre understreket idrettspresidenten betydningen av de mange tiltakene som pågår på området kompetanseutvikling. Skal idretten kunne nå lengre i å nå sine mål, må det fremover gis en økt ramme av «friske midler» til idretten, ble det uttalt. Etter idrettspresidentens mening trenger vi en form for regnskap som til fulle kan vise idrettens betydning for det norske samfunn. Her vil innføringen av nøkkeltallsrapportering kunne gi et viktig grunnlagsmateriale. Som et apropos ble det til slutt nevnt at om lag av tipperne i Norsk Tipping i fjor støttet idretten med sine grasrotandeler. Det kom ingen spørsmål fra delegatene til denne innledningen. SAK: REGNSKAP 2009 BUDSJETT 2010 OG ØKONOMISKE VURDERINGER Generalsekretæren, Inge Andersen, redegjorde for regnskapet for 2009, som ble avsluttet med en positiv egenkapital på 26,9 mill kr, hvorav 2 mill kr er øremerket til vedlikehold, 0,8 mill kr er avsatt til IT-utvikling og 2,7 mill kr til arbeidet med funksjonshemmede. Egenkapital til fri bruk er pr på 21,4 mill kr. NIFs årsresultat av ordinær drift i 2009 viser et overskudd kr NIF har i 2009 disponert kr av egenkapital med selvpålagte restriksjoner. Regnskapet før disponeringer viser et resultat på minus kr Generalsekretæren redegjorde så for budsjettet for 2010 og omtalte de økonomiske vurderinger som var knyttet til budsjettarbeidet. Det ble bl.a. redegjort for følgende områder: Hovedfordelingen for 2010 og overskuddet fra Norsk Tipping til idrettsformål NIF-fordelingen på poster i 2010 Budsjett 2010 Ansatte i NIF og særforbundene (årsverk) Overføringer til særforbundene og øvrige formål - herunder utviklingen på de ulike tildelingspostene Pengestrømmene innen toppidretten Overføringer til idrettskretsene Det ble videre redegjort for en del viktige forutsetninger for idrettens forventninger til fremtidige rammevilkår. Blant annet ble det vist til at «Frivillighetsmeldingen» (St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle) sier at «Måltallet for samlet utdeling over tippenøkkelen i 2009 og årene framover vil ligge i størrelsesorden 3,4 milliard kroner per år, noe som vil sikre at eksisterende overskuddsmottakere opprettholder sine tilskudd, 4

5 samtidig som de nye overskuddsmottakerne fra 2009 får full kompensasjon». Det ble sagt at beregninger fra Norsk Tipping tilsa at innføringen av Grasrotandelen ikke ville påvirke overskuddet i Norsk Tipping til idrett og kulturformål. Ledermøtet ble så presentert for ulike scenarioer for idrettens andel av overskuddet i Norsk Tipping for 2011 og årene fremover, hvor det fremkom at idrettens andel av overskuddet bør etter en endring av tippenøkkelen, være på 60 prosent, dvs. opp fra dagens 45,5 prosent, for å få den fordeling som idretten har hatt som mål; 2 milliarder av spillemidlene til idrettsformål. Generalsekretæren redegjorde til slutt for Idrettsstyrets strategi for arbeidet med en forutsigbar økonomi for idretten, som ble oppsummert i følgende fire punkter: 1. Prinsipielt grunnlag Støtte den statlige spillpolitikken. Spillemidlene skal være idrettens primære finansieringskilde. 2. På kort sikt Kreve at løftene i Frivillighetsmeldingen oppfylles 3. På mellomlang sikt Kreve at tippenøkkelen økes til 60 prosent for idretten Arbeide for gode ordninger for alle frivillige organisasjoner 4. På lang sikt Arbeide for gode rammer og en god utvikling i Norsk Tipping Møteleder åpnet deretter for spørsmål fra salen. Det ble stilt spørsmål om antall årsverk i NIF sentralt. Generalsekretæren svarte at det har vært en virksomhetsoverdragelse fra både NFI og Edda Media i perioden siden 2006, som har resultert i flere midlertidige og fasteansatte. Det har også vært en økning i personale i Olympiatoppen. I tillegg har NIF arbeidsgiveransvar for Kompetanseenheten, Idrett og Ledelse, som særforbundene initierte for noen år siden. Tilførte prosjektmidler fra bl.a. Helsedirektoratet, Helsedepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet har også medført flere lønnede personer fra NIF. Idrettens Regnskapskontor (IRK) har fått flere oppdrag de siste årene, og dette gjør at IRK bemanner ressurser etter etterspørsel. I en replikk fra salen fra spørsmålsstilleren ble det hevdet at det har vært en reell økning av antall ansatte. Videre ble det hevdet at det som NIF ser som ekstern finansiering av fellestjenester fra særforbundene, for en stor del kan anses som spillemiddelfinansiert. Det ble så spurt fra salen om hvordan Idrettsstyret fulgte opp saken fra forrige Idrettsting om definisjon av «idrett», og hvordan en arbeidet med å få representasjon av særforbund uten særkrets eller region på idrettskretsenes ting. Idrettspresidenten svarte at arbeidet med definisjon av idrett er iverksatt. En idrettskretsrepresentant orienterte om at det arbeides i flere idrettskretser for å endre representasjonsordningen, slik at særforbund uten særkrets eller region vil kunne bli representert. Det ble fremhevet at det bør arbeides med en lovendring på neste idrettsting for å få mer like representasjonsregler i alle idrettskretser. 5

6 Det ble også spurt fra salen om det vil være mulig å få momsrefusjon på idrettsutstyr. 2. visepresident Børre Rognlien bekreftet at det vil være rett til refusjon på alt utstyr til drift av idrettsaktivitet. Men dette vil inngå i vare- og tjenestemomsordningen. I denne saken var det fire innlegg fra salen. SAK: ÅRSMØTE OG ÅRSBERETNING IDRETTENS STUDIEFORBUND Generalsekretær Inge Andersen åpnet årsmøtet i Idrettens studieforbund (ISF) og redegjorde for årsberetning og regnskapet for Regnskapet viste et resultat lik null, og ISFs frie egenkapital pr er uendret, dvs. kr Han understreket at for styret er det viktig å opprettholde idrettens tilgang til voksenopplæringsmidler. Videre nevnte han at sekretariatet for ISF er det samme som NIFs sekretariat for å unngå dobbeltadministrasjon. Bemanningen er begrenset til 3,5 årsverk, og virksomheten er i hovedsak basert på voksenopplæringsmidler og tilskudd fra NIF. ISF fikk i 2009 tildelt kr ,- til kursvirksomhet fra voksenopplæringsmidlene, og det ble gjennomført 1354 støtteberettigete kurs med til sammen deltakere. Det ble også sagt at ISF i 2009 hadde en økning i antall godkjente kurs på 21 prosent i forhold til Fra 2010 kommer det nye offentlige forskrifter, som vil gjøre flere kurs støtteberettiget. Det kom ingen kommentarer fra salen i denne saken. 6

7 SAK: STATSRÅDENS HILSEN TIL LEDERMØTET Kulturminister Anniken Huitfeldt annonserte i sin tale at hun hadde satt i gang arbeidet med en ny idrettsmelding. Jeg inviterer Idrettsforbundet til en dialog rundt arbeidet med stortingsmeldingen, slik at vi i samarbeid kan finne frem til gode modeller for et samarbeid, sa Huitfeldt, og hun pekte på at det nå er over ti år siden sist det var en bred gjennomgang av den statlige idrettspolitikken i form av en stortingsmelding. Statens idrettspolitikk har som mål å legge til rette for at befolkningen som helhet kan gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Et kjernepunkt i meldingen vil derfor være å vurdere hvordan dette best kan oppnås, fremholdt Huitfeldt blant annet. «Idrettsministeren» tar sikte på å legge den nye idrettsmeldingen frem for Stortinget i I årene som har gått siden forrige melding, har det skjedd betydelige endringer både i samfunnet, i norsk idrett og i forutsetningene for den statlige idrettspolitikken. Et viktig utgangspunkt for en ny stortingsmelding om den statlige idrettspolitikken vil derfor være å se på hvordan samfunnet i enda større grad kan nyttiggjøre seg idrettens kompetanse og kraft for å møte samfunnets utfordringer i vid forstand, sa Huitfeldt. Det ble uttalt at det alt nå er klart at idretten fremover vil få større oppgaver i et helse- og sosialpolitisk perspektiv. Det vil for eksempel være svært bra om vi kan skape ordninger med støttekontakter for vanskeligstilte barn med basis i idrettsarbeidet. De som slutter med idrett, kan lett falle ut av skolen også. En av idrettens viktigste oppgaver må være å inkludere barn i et sosialt fellesskap, understreket Huitfeldt. Det ble pekt på at dette er problemstillinger som idretten selv har adressert i Idrettspolitisk dokument. Her står det at «samfunnet står overfor store utfordringer innenfor arbeid, inkludering, utdanning, helse, fritid og livsstil» - og videre at «idretten ønsker i fellesskap med myndighetene å sette i verk tiltak som kan styrke idrettens sentrale rolle som virkemiddel for en positiv samfunnsutvikling.» Jeg er glad for at idretten på denne måten selv erkjenner sitt samfunnsansvar. Vi vet at idretten har et betydelig potensial for å bidra til en positiv utvikling på bl.a. de områdene som er nevnt i Idrettspolitisk dokument. Et viktig utgangspunkt for arbeidet med den nye idrettsmeldingen vil derfor være å utforske hvordan dette potensialet kan utnyttes gjennom et mer formalisert samarbeid, sa Huitfeldt. Ministeren kommenterte også idrettens ønsker om å arrangere store mesterskap, og pekte på at det foreligger en stram økonomisk situasjon, og at idretten selv må prioritere mellom de ønskede tiltakene. Det ble videre pekt på at Kulturdepartementet har meget god tradisjon i å forholde seg til paraplyorganisasjonen NIF, og at hun som kulturminister vil fortsette denne tradisjonen. Maktfordeling er viktig gjennom gode demokratiske systemer. Kulturdepartementet forholder seg til at idrettens felles prioriteringer skjer gjennom NIF Huitfeldt kom til slutt inn på spørsmål om merverdiavgift på varer og tjenester innen idretten. Det ble opplyst at det er gitt ca 450 mill kr i momskompensasjon til frivilligheten i 2010, i tillegg er det et mål at det skal i 2014 være ca. 1,2 milliarder til vare- og tjenestemomskompensasjon til frivillighet. Det arbeides nå med søknadsskjema og annet materiell vedr. merverdiavgift, og dette vil foreligge til bruk i løpet av høsten, sa Huitfeldt ved slutten av sin hilsen til Ledermøtet. 7

8 SAK: OL OG PARALYMPICS Toppidrettssjef Jarle Aambø ga Ledermøtet en orientering om saken. Han innledet med å peke på de identifiserte forbedringsområdene etter OL i Torino og gjennomgikk så planleggingen og forberedelsene til Vancouver-lekene og selve gjennomføringen der. «Resultatene speiler forberedelsene», ble det her blant annet sagt, med henvisning til de gode resultatene ved det siste OL og Paralympics. Toppidrettsjefen orienterte deretter om arbeidet innen følgende områder: målprosessen coaching lagbygging boforhold langrenn helse Paralympics-satsing Avgjørende suksessfaktorer for resultatene i OL og Paralympics var at deltakerne hadde god helse og unngikk sykdom og skader. Det har foregått i etterkant av lekene en omfattende evaluering. Samlingene for toppidrettsutøvere blir nå formet etter et nytt konsept,og de blir gitt et utvidet innhold, bl.a. ved at det trekkes inn i arbeidet ressurspersoner fra andre områder, for eksempel bl.a. fra kulturområdet, ble det sagt. Avslutningsvis ble det gjort opp en status for toppidretten i relasjon til målene i Idrettspolitisk dokument om at Norge skal være blant de tre beste europeiske nasjonene. Etter innlegget til toppidrettsjefen tok flere fra salen ordet og ga sin støtte til hvordan OLT samarbeider med særforbundene. Dette ble av flere relatert til den dagsaktuelle offentlige diskusjonen, hvor Johan Olav Koss hadde kritisert både toppidrettssjefen og Olympiatoppen for ikke å ta nok ansvar i konflikten som hadde pågått i Norges Skøyteforbunds landslagsmiljø.. I denne saken var det åtte innlegg fra salen. SAK: STATUS IKT Leder for NIFs IKT-forvaltning, Gry Torp, redegjorde for status på området IKT. Det ble innledningsvis redegjort for organisatoriske endringer som er blitt gjennomført i tråd med vedtatt IKT-strategi ved at en: har skilt forvaltningsansvaret fra leverandørrollen har skilt ut Idrettens IKT forvaltning fra 1. mars 2010 rendyrker leverandørrollen i NIF IT med egen daglig leder har innført en ordning der IKT forvaltningen også har tatt over rådgiverrollen på fagfeltet 8

9 Videre ble det redegjort for følgende områder: nye IKT-avtaler fra 2011 kostnadsreduserende tiltak tydeligere fokus på og rydding i egen virksomhet status på systemleveranse Det ble i tillegg gitt en status for Idrettens nasjonale medlemsregister og den store kompleksiteten i dette. Avslutningsvis ble det gitt status for arrangementsløsningene, som brukes av 18 særforbund og NIF. I en periode på fire måneder ble det registrert 2200 arrangementer og påmeldinger via IT-systemet «Min idrett». Det ble så åpnet for spørsmål. Fra salen ble det uttalt fra en delegat at IT er et vanskelig område innen idretten, og at det særforbundet denne representanten kom fra, ønsker å se fremover mot nye IT-løsninger sammen med Idrettsstyret. Vi har størst behov for å løse utfordringer med aktivitet etc., ble det hevdet. Vi har liten tid, vi må oppleve at tjenestene er gode, ellers får vi vurdere å bytte leverandør, ble det her bl.a. uttalt. Generalsekretæren repliserte at en vil følge opp felles IT-strategi, avgrense tjenestespekteret og redusere kostnader er, som alle er kjent med, et overgangsår. Det arbeides med en ny modell for finansiering av IT-tjenester. En annen delegat uttrykte ønske om å få mulighet til å kunne møtes via video-konferanser for å spare tid, penger, miljø osv. Lederen for NIFs IKT-forvaltning, Gry Torp, sa at en holder på å vurdere muligheten for økt bruk av video-konferanser. I denne saken var det to innlegg fra salen. SAK: STATUS MOMS 2. visepresident Børre Rognlien innledet denne saken. Han fastslo at kompensasjonsordningen for merverdiavgift representerer en viktig rammebetingelse for idretten. Han redegjorde for tre ordninger: kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester høringsforslag fra Finansdepartementet om utvidet merverdiavgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg Momskompensasjon for varer og tjenester i 2010 er på 396 mill kr. Ordningen har vært på høring, den er forenklet og bygger på dokumentasjon av utgifter, og det gis bare refusjon i organisasjoner der frivilligheten utgjør en vesentlig del av aktiviteten. 9

10 Det ble så åpnet for innlegg fra salen der det bl.a. ble fremhevet at momssystemet må gi forutsigbarhet. I denne saken var det tre innlegg fra salen. SAK: ROLLE- OG ARBEIDSFORDELING Stig Nilsen og Cecilie Lund, medlemmer av utvalget som ble oppnevnt av Idrettsstyret for å vurdere rolle- og arbeidsfordelingen i organisasjonen, innledet saken. De gjennomgikk først mandatet og bakgrunnen for utvalgets arbeid. Deretter fremla de hovedkonklusjonen i utvalgets rapport: Generelt kan det konstateres at det er tilfredshet med både rolle- og arbeidsdelingen og med samarbeidsrelasjonene innen de fleste konkrete arbeidsområdene. Avslutningsvis redegjorde de to medlemmene for de generelle anbefalingene til Idrettsstyret om forbedringer: 1. Utarbeide en intern informasjons- og kommunikasjonsstrategi rettet mot organisasjonsleddene på særforbundssiden for å bedre mulighetene for samarbeid og forankring 2. Bedre forankringsprosesser fra NIF sentralt i idrettspolitisk arbeid overfor særforbundssiden 3. Gjennomgå bruken av IKT og elektroniske medier for å styrke kommunikasjon og samhandling med politisk og administrativ ledelse i idrettskretsene og særforbundene 4. Bedre kommunikasjon og koordineringsarenaer og bedre verktøy, herunder: a. Forbedre NIFs informasjon på samt Intranett b. Evaluere og forbedre fysiske møteplasser 5. Fortsette arbeidet med klargjøring av ansvar og roller mellom de ulike organisasjonsleddene ved utarbeidelsen av neste idrettspolitiske dokument for tingperioden Der flere organisasjonsledd har et ansvar, må dette følges av et forpliktende samarbeid, jf. retningslinjer for samarbeid på kompetanseområdet 7. Utvalget mener at ressurser må følge oppgaver. Det kom ingen spørsmål eller kommentarer fra salen til denne saken. 10

11 SAK: UNGDOMS-OL Idrettsstyremedlem Karette Wang Sandbu innledet saken om å arrangere Ungdoms-OL på Lillehammer i Hun sa at Ungdoms-OL er et olympisk arrangement over 10 dager for ungdom mellom 14 og 18 år med over 1000 utøvere og om lag 500 trenere/ledere. Hun vektla at Ungdoms-OL også er et kultur- og utdanningsprogram med søkelys på fem temaer: 1. Olympisme og olympiske verdier 2. Utvikling av ferdigheter 3. Helse og sunn livsstil 4. Sosialt ansvar 5. Ferdigheter i å bruke digitale medier, herunder til idrett- og kulturformidling Wang Sandbu gikk nærmere inn på hvorfor en ønsker å arrangere et ungdoms-ol ved blant annet å vise til at både norsk idrett og IOC ønsker å satse på ungdom. I ungdoms-ol blir også flere nye idretter prøvd ut, og også konkurranser for jenter og gutter på samme lag. Gjennom et slikt arrangement vil vi også få rik anledning til å vise hvordan den norske idrettsmodellen blir gjennomført i praksis, ble det sagt. Arrangementet gir dessuten en god mulighet til å trekke et stort antall unge med som frivillige, både i planleggingsfasen og under gjennomføringen, og lekene blir derved også en læringsarena for bl.a. unge ledere. Avslutningsvis ble flere av idrettens gevinster ved å gjennomføre et slikt arrangement trukket frem, herunder at det kan bidra til å løse utfordringene knyttet til anlegg og etterbruk vedr. OL-anleggene på Lillehammer, samt gi en enda bedre kobling mellom utdanning og idrett. Et slikt arrangement vil øke kompetansen hos norsk idrett til å arrangere store mesterskap, samtidig som den nasjonale ungdomsidretten kan få et løft, ble det uttalt. Det ble så åpnet for innlegg fra salen. En representant satte spørsmålstegn ved om norsk idrett bør delta i Ungdoms-OL uavhengig av om Norge er arrangør eller ikke. Flere fremhevet de positive sidene og at en i større grad må se mulighetene og ikke bare problemene. Det ble også fremhevet at lekene kan bidra til å gi ungdom mer erfaring i å arrangere store mesterskap. Flere av de små særforbundene ga uttrykk for at et slikt arrangement kunne gi viktige stimuli til rekrutteringsarbeidet og til den utviklingsorienterte ungdomsidretten i særforbundene. Det ble fra et av sommeridrettsforbundene formidlet om et felles nasjonalt junior- og ungdomsstevne som skulle arrangeres på Lillehammer i mai 2011 for og av 15 særforbund. Denne særforbundsalliansen kan også profitere på en satsing i Lillehammer-regionen med tanke på å bygge en ny arrangementskompetanse, ble det sagt. I denne saken var det åtte innlegg fra salen. 11

12 SAK: LOVREVISJON Fungerende leder av NIFs lovutvalg, Harald Tronvik, redegjorde for prosessen med lovrevisjonen frem til Idrettstinget Det er opprettet tre lovrevisjonsgrupper som arbeider med følgende områder: Kapittel 11 og 12: Straffe- og dopingbestemmelsene Kapittel 13 og 14: Avtaler med næringslivet og rettighetsbestemmelser Øvrige kapitler Innlederen sa videre at hensikten med denne lovrevisjonen er å modernisere loven for å møte dagens utfordringer i idretten ved å lovregulere gjeldende praksis, systematisere språkbruken mv. og involvere både særforbund og idrettskretser så tidlig som mulig. Han avsluttet med å gjennomgå en del prinsipielle spørsmål som skal avklares i lovrevisjonen i den hensikt å få et klarere skille mellom sanksjonene, rettighetsbestemmelsene, idrettens kontroll med sine egne arrangementer, private lag, kontroll med idrettens rettigheter ved private sponsoravtaler, valgbarhetsbestemmelsene og allianseidrettslagsmodellen. Det kom ingen spørsmål eller kommentarer fra salen til denne saken. SAK: TINGSAMMENSETNING Behandlingen av saken var delt over to dager. Om ettermiddagen fredag 28. mai gjennomgikk 2. visepresident Børre Rognlien og idrettsstyremedlem Geir Kvillum hovedpunktene i rapporten «Sluttrapport fra arbeidsgruppe for å utrede alternativ sammensetning av Idrettstinget (Tinggruppa)», avgitt av den Idrettsstyre-oppnevnte arbeidsgruppen Mandatet for gruppen ble innledningsvis referert. Hoveddelen av presentasjonen var konsentrert om de tre modellene for alternativ sammensetning av tinget som arbeidsgruppen hadde kommet frem til, og de pro- et contra-argumenter som gruppen hadde oppstilt for hver av de tre modellene. Dagen etter ble det som første punkt på dagsordenen åpnet for en debatt om saken. Bl.a. de følgende synspunkter fremkom: HVORFOR ENDRINGER NÅ? I flere av innleggene ble det pekt på at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tok opp grunnlaget og argumentene for en endret tingsammensetning nå. Hva vil vi oppnå med en ny sammensetning, ble det spurt. Det ble pekt på at bl.a. idrettens utfordringer fremover burde vært klargjort sammen med de overordnede mål for idrettstinget før man falt ned på forslag om bestemte løsninger. Først gjennom en slik klargjøring kan en få det nødvendige grunnlaget for å vurdere gruppens forslag. Det ble hevdet at de fremlagte forslagene kun går ut på å «klatte på» en gammel modell. Vi har nå muligheten til å tenke fritt og prinsipielt, ble det bla. uttalt. 12

13 Alle organisasjoner bør med visse mellomrom se på sine egne oppgaver og måten de best kan løses på. Derfor ligger det ikke noe dramatikk i det forhold at forslag om en endret tingsammensetning nå kommer opp, ble det hevdet. Vi må ta som utgangspunkt at alle vil det beste for idretten. Spørsmålet er hvordan vi oppnår de optimale løsningene. Fra noen av deltakerne i arbeidsgruppens side ble det sagt at man startet med en prinsipiell tilnærming, men at en trolig for tidlig gikk i gang med å skissere konkrete løsninger. Gruppen er klar over at ingen av forslagene er 100 prosent vellykket, og at man derfor så debatten på Ledermøtet som svært viktig for Idrettsstyrets videre arbeid med saken. SÆRFORBUNDENE ER PÅDRIVER Flere innlegg viste til at det var dannelsen av Særforbundenes fellesorganisasjon (SFF) i juni 2009 som hadde ført til at Idrettsstyret i oktober samme år tok opp arbeidet med alternative modeller for tingsammensetning. I dag er 45 særforbund tilknyttet SFF, ble det opplyst. Flere forbund ga under debatten klart til kjenne at de stiller seg bak SFFs synspunkter i denne saken. ARGUMENTER FOR ENDRINGER Flere særforbund la vekt på at de har det aktivitetsmessige ansvar for arbeidet i sine idretter, både topp og bredde, og at de derfor må sikres en innflytelse i idrettens øverste organ som samsvarer med dette faktum. Det ble bl.a. pekt på at dagens sammensetning gir for dårlig uttelling for særforbundene, og at dagens ordning er komplisert å forstå, selv innad i idretten. Det hevdes fra noe hold at særforbundenes forslag gang på gang blir nedstemt på Tinget, slik det skjedde sist, ble det her uttalt. Ingen av talerne dokumenterte noe realitet bak denne påstanden. Den «aktivitetslinjen» som går gjennom særforbundene, må derfor gis flertall på Idrettstinget, ble det bl.a. sagt. Det ble pekt på at særforbundene også er opptatt av breddeidrett, og at et skarpt skille mellom de ledd som arbeider med toppidrett og dem som er konsentrert om breddeidrett, ikke speiler dagens virkelighet. I debatten kom det frem at særforbundene ikke samlet står bak krav om endringer av tingsammensetningen: Flere mindre særforbund føler sine interesser godt ivaretatt innenfor dagens ordninger. Det ble bl.a. antydet at et lite særforbund i visse situasjoner kunne føle at det ble utilbørlig «brukt» av de store særforbundene, og at det skortet på medinnflytelse på de aktuelle beslutningsarenaer, også innenfor den nyetablerte interesseorganisasjonen SFF. Forslaget om å gi idrettslagene en egen representasjon og derved skape mulighet for å løse opp den «blokkdannelsen» som i dag kan oppstå, ble av enkelte omtalt som et viktig element i arbeidsgruppens rapport, men det ble også stilt spørsmålstegn ved det praktiske av å gi direkte representasjon til lagene. 13

14 Noen fremhevet betydningen av å skape en god «maktbalanse» i idretten, som kan utløse ny energi, i stedet for å virke hemmende. Et tredje ben på idrettstinget gjennom lagsrepresentasjon, ville fremtvinge et åpnere og riktigere idrettsdemokrati, ble det hevdet av noen delegater. I ett innlegg ble behovet for et eget nasjonalt organ for toppidrett fremholdt. IDRETTSKRETSENES OG IDRETTSLAGENES REPRESENTASJON Idrettskretsenes betydning for norsk idretts hverdag ble gjennomgående positivt omtalt. Også særforbundene er enig i at idrettskretsene gjør en viktig jobb, men de trenger ikke derfor å ha halvparten av representantene på Tinget, ble det sagt med referanse til dagens ordning. Særforbundene sier at de ønsker en dialog der partene viser vilje til både å gi og ta. I flere debattinnlegg ble det understreket at idrettskretsene sammen med idrettsrådene representerer idrettens hverdag og dens medlemsmasse, bl.a. gjennom med den nære kontakten de har med idrettslagene. Hvem er best skikket til å representere lagene, ble det bl.a. spurt. Kanskje idrettslagene er best tjent med å bli representert ved erfarne idrettspolitikere i særforbund og kretser heller enn ved egne representanter? For tinget må det også være viktig at kretsene, som i praksis har det tetteste samarbeidet med fylker og kommuner, er godt representert, ettersom de tilfører Tinget viktig sakkunnskap og erfaring. Det ble presisert at idrettskretsene representerer anleggs- og tilretteleggingslinjen i norsk idrett på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I tillegg er kretsene sentrale i idrettens lovarbeid, samt at idrettskretsene bistår idrettslagene i konflikthåndtering og ved økonomiske krisesituasjoner. Representasjon av idrettskretsene på Tinget sikrer dessuten den geografiske spredningen som er nødvendig å ha i et langstrakt land som Norge, ble det påpekt. Dette er også i tråd med hvordan Stortinget er satt sammen og blir valgt hvert fjerde år. Kretsrepresentasjonen gir også bedre muligheter for å sikre at pengestrømmene i norsk idrett blir riktigere fordelt og kommer hele nasjonen til gode: Alle store arrangementer er i sør og blir derfor favorisert, ble det hevdet fra en kretsrepresentant. Det ble også etterlyst hvordan særforbundene anvender og utlyser post 3-midlene lokalt. En fordeling av representanter der særforbundene har 2/3 flertall er ikke aktuell og helt uakseptabelt for mange av idrettskretsene. Det var også enkelte særforbund som støttet idrettskretsene i dette synet. IDRETTEN MÅ HOLDES SAMMEN Mange av innleggene la vekt på at det ikke må velges en modell for tingsammensetning som fører til splittelse i idretten. Bare unntaksvis kom det frem forslag om å gå tilbake til løsningen fra før 1996 med to adskilte organisasjoner, NIF og NOK. Det må følgelig kunne leses ut av debatten at det finnes et tydelig ønske om å finne frem til løsninger som kan sikre et fortsatt sterkt samhold i idretten, og at mange mener det fremover 14