Tabellar og figurar. Tabellar: 1. Befolkningssamansetning. 2. Oppvekst og levekår. 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Transkript

1

2 Tabellar og figurar Tabellar: 1. Befolkningssamansetning Tabell 1.1: Folketalsutvikling i kommunane Tabell 1.2: Folkemengde og endringar i året før. Tabell 1.3: Folketal fordelt på aldersgrupper 1. januar 2014 i kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet. Tabell 1.4: Folketal fordelt på aldersgrupper 1. januar 2014 i kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet i prosent. Tabell 1.5: Kvinner per 100 menn år 1. januar Tabell 1.6: Innvandrarbefolkninga etter kjønn Tabell 1.7: Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal etter alder, 2012, 2013 og Tabell 1.8: Forsørgarbyrde for eldre. Talet på personar 67 år og eldre per 100 personar 20 til 66 år. Tabell 1.9: Type hushald, Møre og Romsdal Kommunevis, fylket og landet 2. Oppvekst og levekår Tabell 2.1: Personar 16 år og over, etter utdanningsnivå i Møre og Romsdal, Tabell 2.2: Sysselsette innvandrarar, år, etter bustadsfylke og landbakgrunn. 4 kvartal Tabell 2.3: Sysselsette etter arbeidsstad og næring per 4. kvartal 2013, absolutte tal. Tabell 2.4: Legemeldt sjukefråvær for 3. kvartal arbeidstakarar (prosent). Tabell 2.5: Hovuddiagnoser for legemeldt sjukefråvær, 1. kvartal, Tabell 2.6: Primærhelsetenesten, brukarar 0-74 år, per 1000 standardisert. Tabell 2.7: Mottakarar av uførepensjon etter kommune, fylke og landet. August Tabell 2.8: Hovudposter frå likninga for busette personar 17 år og eldre i Kommunar. Tabell 2.9: Hovudpostar frå likninga for busette personar 17 år og eldre i Fylke. Tabell 2.10: Vedvarande lavinntekt. Treårsperiode. Barn (prosent), etter mottakargruppe. Tabell 2.11: Del sosialhjelpsmottakarar i løpet av året etter alder, i høve folkemengda i dei aktuelle aldersgruppene år og år. Tabell 2.12: Tal barnehagar og tal barn med plass, og tal tilsette i barnehagar etter kommune, fylke og landet Tabell 2.13: Del 5. og 8. klassingar som har lågaste mestringsnivå i lesing, i prosent av alle 5./8. klassingar som tok nasjonale prøver. Tabell 2.14: Del elevar som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkinga. Tabell 2.15: Trivsel i 7. og 10. klassetrinn i prosent. 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Tabell 3.1: Del personar knytt til vassverk med tilfredsstillande analyseresultat med omsyn til E.coli/koliforme bakteriar. Årlege tal, Prosent. Tabell 3.2: Del personar som er knytt til vassverk med tilfredsstillande vannkvalitet, ikkjetilfredsstillande vannkvalitet eller innen data for 4 utvalgte parametre: E.coli, intesiale enterokokker, farge og ph. Tabell 3.3: Tal heilårsbustader, barnehagar, skolar og helseinstitusjonar med utandørs støynivå over Lden 50 db, Møre og Romsdal. Tabell 3.4: Tal heilårsbustader, barnehagar, skolar og helseinstitusjonar med utandørs støynivå over 1

3 Lden 55 db, Møre og Romsdal. Tabell 3.5: Radon målt i Møre og Romsdal pr 1. august Tabell 3.6: Busette i tettstadar med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng (prosent) Tabell 3.7: Elevane har svart på 10 tilhøve vedrørande fysisk læringsmiljø. Skalaspørsmål (1-5) der 5 er eit positivt resultat og 10. trinn. Tabell 3.8: Godkjenningsstatus i Møre og Romsdal for skolar etter forskrift om miljøretta helsevern. Tabell 3.9: Bruk av kulturtilbod. Del (prosent) som har nytta tilbodet minst ein gong. Sju kommunar på Sunnmøre. Tabell 3.10: Vurdering av kulturtilbod. Del (prosent) som har svara «Heilt samd». Kommunar ordna alfabetisk. Sju kommunar på Sunnmøre. Tabell 3.11: Valdeltaking stortingsval. Tabell 3.12: Del som svarar at dei har lite, moderat og sterk støtte i og/eller utanfor familien. 4. Skader og ulykker Tabell 4.1: Spesialisthelsetjenesten, somatikk kjønn samlet, per 1000, standardisert. Tabell 4.2: Personar drept eller skadd i vegtrafikkulykker etter fylke og ulykkestype i Helserelatert åtferd Tabell 5.1: Del fødande som oppgav at dei røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødande med røykeopplysningar. Tabell 5.2: Røykevanar, vaksne dagleg røykarar, kjønn samla, år, del (prosent), standardisert. Tabell 5.3: Del ungdomar som røykjer minst ukentleg. Fylket og landet. Prosent Tabell 5.4: Del ungdomar som snusar minst ukentleg. Fylket og landet. Prosent Tabell 5.5: Fysisk aktivitetsnivå, 2012, år del (prosent) standardisert. Tabell 5.6: Grunn til at du ikkje trenar i idrettslag? Tabell 5.7: Grunn til at du ikkje driv med aktiv trening? Tabell 5.8: Kvalitet på idrettslag og treningar. Tabell 5.9: Skolevegen. Del (prosent). Sju kommunar på Sunnmøre. Tabell 5.10: Friluftsliv. Del (prosent). Sju kommunar på Sunnmøre. Tabell 5.11: Overvekt og fedme, menn ved sesjon overvekt inkl. fedme (KMI over 25), del (prosent). Tabell 5.12: Del 15 åringar som vert klassifisert som undervektige, normalvektige, overvektige eller feite. Prosent. Tabell 5.13: Del vaksne år som svarar at dei et grønsaker og frukt dagleg og Prosent. Tabell 5.14: Del personar som svarar at dei drikk brus eller saft med sukker; dagleg (eit glass eller fleire om dagen), 2-6 glass i veka eller 1 glass i veka eller mindre. Prosent. Tabell 5.15: Oversikt over personar utan karies i enkelte årskull, tannhelsedistrik og kommunenivå Tabell 5.16: Drukke så mykje at ein har følt seg tydeleg berusa. Ungdomsskole og VG Helsetilstand Tabell 6.1: Tal unike personar 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggarar per år for psykiske symtom og lidingar. Møre og Romsdal og landet. 2

4 Tabell 6.2: Brukarar av legemidlar levert ut på resept til personar 0-74 år. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.3: Psykiske plager og symtom etter nivå for utdanning kjønn samla, prosent. Landet. Tabell 6.4: Tal unike personar 0-74 år som har vore i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggarar per år for hjarte- og karsjukdom. Fylkesoversikt. Tabell 6.5: Brukarar av legemidlar utlevert på resept til personar 0-74 år mot hjerte- og karsjukdommar Tabell 6.6: Tal pasientar innlagt (dag- og døgnopphald) i somatiske sjukehus per 1000 innbyggarar per år for hjerte- og karsjukdommar. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.7: Tal døde i aldersgruppa 0-74 år, per innbyggarar per år, alders- og kjønnsstandardisert, hjerte- og karsjukdommar. Tabell 6.8: Nye tilfelle av kreft per innbyggarar per år. Samla alle krefttyper. Tabell 6.9: Nye tilfelle av kreft per innbyggarar per år. Totalt alle krefttypar. Kreft i fordøyelsesorganer, tykk- og endetarmskreft, lungekreft, brystkreft, prostatakreft. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.10: Tal døde i aldersgruppa 0-74 år, per innbyggarar per år, alders- og kjønnsstandardisert. Kreft samla, lungekreft, prostatakreft, brystkreft. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.11: KOLS og astma, legemiddelbrukarar (45-74 år) kjønn samla, per 1000 innbyggarar, standardisert. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.12: Brukarar av legemidlar utlevert på resept til personar med type 2 diabetes år. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.13: Tal unike personar 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggarar per år. Muskel- og skjelettplager. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.14: Tal pasientar innlagt (dag- og døgnopphald) i somatiske sjukehus per 1000 innbyggarar per år. Hoftebrot. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.15: Tal døde i aldersgruppa 0-74 år, per innbyggarar per år, alders- og kjønnsstandardisert. Voldsomme dødsfall. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.16: Tal pasientar innlagt (dag- og døgnopphald) i somatiske sjukehus per 1000 innbyggarar per år. Personskadar og hoftebrot. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.17: Del fødte med høg fødselsvekt. Møre og Romsdal og landet. Tabell 6.18: Del som vurderar eiga helse som meget god eller god etter utdanningsnivå ved inngangen til året. Landet. Figurar: 1. Befolkningssamansetning Figur 1.1: Venta folketalsvekst fram mot 2024 (MMMM mellom alternativ) Figur 1.2: Nettoflytting (all flytting) 2013 Figur 1.3: Venta folketalsvekst i fylket dei neste 10 åra fordelt på aldersgrupper 2. Oppvekst og levekår Figur 2.1: Sysselsette år i prosent av befolkninga, 2013, Møre og Romsdal og landet Figur 2.2: Gjennomsnittsalder for sysselsette etter kjønn, Møre og Romsdal og landet Figur 2.3: Sysselsette kvinner etter avtalt arbeidstid 2013 Figur 2.4: Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken august 2013 og Møre og Romsdal. 3

5 Figur 2.5: Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken august 2013 og 2014 etter kommune Figur 2.6: Tal pendlarar ut/inn til kommunen 2013 Figur 2.7: Del uføretrygda i prosent av befolkninga i alderen år. Figur 2.8: Samla uføreytingar, kjønn samla, år, del (prosent). Figur 2.9: Median inntekt (hushaldningar) Figur 2.10: Inntektsulikheit P90/P10 Figur 2.11: Vedvarande låginntekt. Barn (Eu-skala 60 prosent). Treårsperiode etter fylke. Figur 2.12: Del elevar og lærlingar som har bestått vidaregåande opplæring i løpet av normert tid. Figur 2.13: Del elevar og lærlingar som har bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Figur 2.14: Mobbing, 7. og 10. klasse 10. trinn, kjønn samla, del (prosent), standardisert. Figur 2.15: Del (prosent) som svarar «Ja, trives svært/nokså godt på skolen». Figur 2.16: Netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjons- og skolehelsetenesta per innbyggar år kroner. Figur 2.17: Meldte lovbrot i Møre og Romsdal etter lovbrotstype Figur 2.18: Meldte lovbrot per 1000 inbygarar (to års gjennomsnitt) 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Figur 3.1: Del personar knyt til vassverk med tilfredsstillande analyseresultat med omsyn til E.coli. Prosent. Figur 3.2: Del utsett for støy over 55 db ved bustad i Prosent. Figur 3.3: Tal bustader med støynivå over 55 og 65 db for kartlagte riks- og fylkesvegar i Møre og Romsdal. Figur 3.4: Kor nøgd er den enkelte med kulturtilbodet i eigen kommune, fordelt etter kvar i fylket ein bur. Prosent. Figur 3.5: Gutar og jenter som har høg deltaking i fritidsorganisasjon. Møre og Romsdal Skader og ulykker Figur 4.1: Spesialisthelsetenesta, somatikk kjønn samla, alle aldre, per 1000 standardisert. 5. Helserelatert åtferd Figur 5.1: Daglegrøykarar og av-og-til røykarar (16-74 år), Møre og Romsdal. Figur 5.2: Daglegrøykarar og av-og-til røykarar år i prosent. Møre og Romsdal. Figur 5.3: Del vaksne som rapporterar at dei snusar dagleg, av og til eller ikkje snusar. Figur 5.4: Trenar sjeldan/aldri og ukentleg. Ungdomsskole. Fylke og landet Figur 5.5: Trenar sjeldan/aldri og ukentleg. VG1. Fylke og landet Figur 5.6: Aktiv form for trening? Ungdomsskole og vidaregåande skole (VG1). Prosentvis fordeling. Figur 5.7: Del 8-åringar som er overvektige (utan fedme), som har utvikle fedme, og summen av desse (overvekt og fedme). Figur 5.8: Del 5-åringar, 12-åringar og 18-åringar utan karies, Møre og Romsdal og landet. 5. Helsetilstand Figur 6.1: Høg grad av depressivt stemningsleie. Ungdomsskole og VG1. Møre og Romsdal og landet. 4

6 OVERSIKT OVER FOLKEHELSA, TABELLER OG FIGURER DEL II 1. BEFOLKNINGSSAMANSETNING Kapittel 1 er knytt til 4.1 i del I Folketalsutvikling og samansetning På fylkesnivå er flyttingar mellom kommunane innan fylket ikkje medrekna. Pga regisreringstidspunkt kan det vere små avvik i flyttetalla på kommunenivå. Tabell 1.1: Folketalsutvikling i kommunane

7 Tabell 1.2: Folkemengde og endringar i året før. 6

8 Kjelde: Panda/SSB Tabell 1.3: Folketal fordelt på aldersgrupper 1. januar 2014 i kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet. 7

9 Tabell 1.4: Folketal fordelt på aldersgrupper 1. januar 2014 i kommunane i Møre og Romsdal, fylket og landet i prosent. 8

10 Figur 1.1: Venta folketalsvekst fram mot 2024 (MMMM mellomalternativ). 9

11 Figur 1.2: Nettoflytting (all flytting)

12 Tabell 1.5: Kvinner per 100 menn år 1. januar

13 Figur 1.3: Venta folketalsvekst i fylket dei neste 10 åra fordelt på aldersgrupper. 12

14 1.2 Innvandrarbefolkninga i kommunane i Møre og Romsdal Tabell 1.6: Innvandrarbefolkninga etter kjønn

15 Tabell 1.7: Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal etter alder, 2012, 2013 og

16 1.3 Forsørgarbyrde for eldre Tabell 1.8: Forsørgarbyrde for eldre. Talet på personar 67 år og eldre per 100 personar 20 til 66 år. 1. Forsørgerbyrda for eldre er definert som del eldre 67 år og over per 100 personar i alderen år. Forsørgerbyrda blir høgare jo fleire eldre det er, samanlikna med personar i yrkesaktiv alder. 2. Føresetnadene for denne utviklinga i fylket er at den følgjer SSB sitt mellomalternativ (MMMM), som er definert som middels nasjonal vekst med middels fødselstal, middels levealder, middels innenlandsk mobilitet og middels nettoinnvandring. Samtidig er det viktig å understreke at det er usikkert om framskrivingane gir eit godt bilde av utviklinga framover. Den usikre faktoren er i særleg grad innvandringa, då den er avhengig av den økonomiske situasjonen framover. 15

17 1.4 Åleinebuande Tabell 1.9: Type hushald, Møre og Romsdal Kommunevis, fylket og landet. 16

18 2. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Kapittel 2 er knytt til 4.2 i del I. 2.1 Utdanningsnivå Tabell 2.1: Personar 16 år og over, etter utdanningsnivå i Møre og Romsdal,

19 2.2 Arbeid Figur 2.1: Sysselsette år i prosent av befolkninga, 2013, Møre og Romsdal og landet. Figur 2.2. Gjennomsnittsalder for sysselsette etter kjønn, Møre og Romsdal og landet. 18

20 Figur 2.3: Sysselsette kvinner etter avtalt arbeidstid

21 Tabell 2.2: Sysselsette innvandrarar, år, etter bustadsfylke og landbakgrunn. 4. kvartal Figur 2.4: Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken desember 2013 og Møre og Romsdal. 20

22 Figur 2.5: Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken desember 2013 og desember 2014 etter kommune. Kjelde: NAV 21

23 Figur 2.6: Tal pendlarar ut/inn til kommunen

24 Næringsstruktur Tabell 2.3: Sysselsette etter arbeidsstad og næring per 4. kvartal 2013, absolutte tal. 23

25 2.3 Sjukefråvær og uføretrygd Tabell 2.4: Legemeldt sjukefråvær for 3. kvartal arbeidstakarar (prosent). 24

26 Tabell 2.5: Hovuddiagnosar for legemeldt sjukefråvær, 3. kvartal Kjelde: NAV Tabell 2.6: Primærhelsetenesta, brukarar 0-74 år, per 1000 standardisert. Landet, Møre og Romsdal. Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. 25

27 Uføretrygd Tabell 2.7: Mottakarar av uførepensjon etter kommune, fylke og landet. August

28 Figur 2.7: Del uføretrygda i prosent av befolkninga i alderen år. Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Figur 2.8: Samla uføreytingar, kjønn samla, år, del (prosent). Kjelde: Norgeshelsa. Folkehelseinstituttet. 27

29 2.4 Inntekt Bruttoinntekt Tabell 2.8: Hovudpostar frå likninga for busette personar 17 år og eldre i Kommunar. 28

30 Medianinntekt Tabell 2.9: Hovudpostar frå likninga for busette personar 17 år og eldre i Fylker. Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Figur 2.9: Median inntekt (hushaldningar). Median inntekt i hushaldningar (etter skatt). Med inntekt vert meint yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringar i ei hushaldning i løpet av kalenderåret. Studentar er ikkje inkludert. Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 29

31 Inntektsulikhet Figur 2.10: Inntektsulikheit P90/P10 P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste). Folkehelseinstituttet. 30

32 Låginntekt og barnefattigdom Tabell 2.10: Vedvarande lavinntekt. Treårsperiode. Barn (prosent), etter mottakargruppe. Figur 2.11: Vedvarande lavinntekt. Barn (EU-skala 60 prosent) Treårsperioden etter fylke. Statistisk sentralbyrå om vedvarende lavinntekt «Inntektsbegrepet som benyttes, omfatter alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar. Dette betyr at inntekten ikke omfatter for eksempel verdien av ulike offentlige tjenester, ubetalte omsorgstjenester i hjemmet og verdien av boligtjenester. I inntektsbegrepet gjøres det heller ikke fratrekk for husholdningenes renteutgifter. Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra inntektsstatistikken for husholdninger. For å ha vedvarende lavinntekt må en person i denne statistikken ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen. I andre sammenhenger defineres vedvarende lavinntekt over en lengre periode enn tre år. Ved bruk av EUs definisjon får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden var på kroner i gjennomsnitt per år, omregnet til 2011-kroner. Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være kroner, omregnet til 2011-kroner». 31

33 Sosialhjelp Tabell 2.11: Del sosialhjelpsmottakarar i løpet av året etter alder, i høve folkemengda i aldersgruppene år og år. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. Gjennomsnitt for overlappande 3-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 2.5 Barnehage Tabell 2.12: Tal barnehagar og tal barn med plass, og tal tilsette i barnehagar etter kommune, fylke og landet

34 2.6 Skole Mestringsnivå i lesing Tabell 2.13: Del 5. og 8. klassingar som har lågaste mestringsnivå i lesing, i prosent av alle 5./8. klassingar som tok nasjonale prøver. Omfattar elever som går på skole i kommunen. Statistikken syner 2 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 2-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Mobbing Figur 2.12: Mobbing, 7. og 10. klasse 10. trinn, kjønn samla, del (prosent), standardisert. Del elevar i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing dei siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkinga. Omfattar elevar som går på skole i kommunen. Statistikken syner 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 33

35 Trivsel på skolen Tabell 2.14: Del elevar som trivst godt på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkinga. Fylka sine tal omfattar elevar som går på skole i fylket. 7. og 10. klasse. Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Figur 2.13: Del (prosent) som svarar «Ja, trivs svært/nokså godt på skolen». Kjelde: Ungdata, NOVA. 34

36 Tabell 2.15: Trivsel i 7. og 10. klassetrinn i prosent. Lenke til Kommunehelsa statistikkbank, FHI 35

37 Vidaregåande skole Figur 2.14: Del elevar og lærlingar som har bestått vidaregåande opplæring i løpet av normert tid. Figur 2.15: Del elevar og lærlingar som har bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år. 36

38 2.7 Helsestasjon og skolehelseteneste Figur 2.16: Netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjons- og skulehelsetenesta per innbyggar 0-20 år i kroner. 37

39 2.8 Lovbrot Figur 2.17: Meldte lovbrot i Møre og Romsdal etter lovbrotstype Figur 2.18: Meldte lovbrot per 1000 innbyggarar (to års gjennomsnitt). 38

40 3 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Kap. 3 er knytt til 4.3 i del I 3.1 Drikkevatn Figur 3.1: Del personar knyt til vassverk med tilfredsstillande analyseresultat med omsyn til E.coli. Prosent. Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 39

41 Tabell 3.1: Del personar knytt til vassverk med tilfredsstillande analyseresultat med omsyn til E.coli/koliforme bakteriar. Årlege tal, Prosent. Lenke til Kommunehelsa statistikkbank, FHI 40

42 Tabell 3.2: Del personar som er knytt til vannverk med tilfredsstillande vannkvalitet, ikkjetilfredsstillande vannkvalitet eller ingen data for 4 utvalgte parametere: E. coli, intestinale enterokokker, farge og ph. Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. «E. coli er tarmbakterie som indikerer fersk fekal forurensing, og er en indikatorbakterie for bedømming av hygienisk vannkvalitet. Intestinale enterokokker er bakterier fra fekal forurensing med lang overlevelsestid i vann, og er også en indikatorbakterie for bedømming av hygienisk kvalitet. Farge på vannet forteller om desinfeksjonsprosesser fungerer optimalt (grenseverdi for høyt fargetall er 20). ph angir vannets surhetsgrad». 41

43 3.2 Støy og luftforureining Støy langs riks- og fylkesvegar Figur 3.2: Del utsett for støy over 55 db ved bustad i Kjelde: Folkehelseinstituttet. Figur 3.3: Tal bustader med støynivå over 55 og 65 db for kartlagte riks- og fylkesveger i Møre og Romsdal. Kjelde: Statens vegvesen. 42

44 Tabell 3.3: Tal heilårsbustader, barnehagar, skolar og helseinstitusjonar med utandørs støynivå over Lden 50 db. Møre og Romsdal. Kjelde: Statens vegvesen. Tabell 3.4: Tal heilårsbustader, barnehagar, skolar og helseinstitusjonar med utandørs støynivå over Lden 55 db. Møre og Romsdal. Kjelde: Statens vegvesen. 43

45 3.3 Radon Tabell 3.5: Radon målt i Møre og Romsdal per 1. august

46 3.4 Nærturterreng og rekreasjonsareal Kjelde: SSB Tabell 3.6: Busette i tettstadar med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng (prosent) Rekreasjonsareal: Naturområde større enn 5 dekar i tettstader eller som grensar til tettstader, inkludert parkar og dei fleste idrettsanlegg Nærturterreng: Nærturterreng er naturområder større enn 200 dekar i tettstader eller som grensar til tettstader, inkludert parkar og dei fleste idrettsanlegg 3.5 Gang- og sykkelvegar Lenke til kommunekart: 45

47 3.6 Fysisk læringsmiljø i skolen Tabell 3.7: Elevane har svart på 10 tilhøve vedrørande fysisk læringsmiljø. Skalaspørsmål (1-5) der 5 er eit positivt resultat og 10. trinn. Kjelde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. 3.7 Miljøretta helsevern i barnehagar og skoler I 2013 vart det gjennomført ei kartlegging av skolane sin godkjenningsstatus og kommunane sin tilsynspraksis etter regelverket om miljøretta helsevern og barns skolemiljø. Alle kommunane i landet vart spurte og i Møre og Romsdal kom det inn svar frå 212 av 244 skolar (svarprosent på 87). Ja, er godkjent 51 % (58 %) Nei, ikkje endeleg godkjent 34 % (28 %) Ja, men tilfredsstillar for tida ikkje forskrifta sine krav 7 % (8 %) Skolen er lagt ned 5 % (4 %) Veit ikkje 3 % (2%) Tabell 3.8: Godkjenningsstatus i Møre og Romsdal for skolar etter forskrift om miljøretta helsevern. Tal total står i parentes. Kjelder: Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. 46

48 3.8 Kultur- og fritidstilbod Figur 3.4: Kor nøgd er den enkelte med kulturtilbodet i eigen kommune, fordelt etter kvar i fylket ein bur. Prosent. Kjelde: Båtevik Barn og unge Totalt VG1 Totalt Jenter Gutar Ungdomsskolen Figur 3.5: Gutar og jenter som har høg deltaking i fritidsorganisasjon. Møre og Romsdal

49 Tabell 3.9: Bruk av kulturtilbod. Del (prosent) som har nytta tilbodet minst ein gong. Sju kommunar på Sunnmøre. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr Tabell 3.10: Vurdering av kulturtilbod. Del (prosent) som svara «Heilt samd». Kommunar ordna alfabetisk. Sju kommunar på Sunnmøre. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr

50 3.9 Valdeltaking Tabell 3.11: Valdeltaking stortingsval. 49

51 3.10 Sosial støtte Tabell 3.12: Del som svarar at dei har lite, moderat og sterk støtte i og/eller utanfor familien. Sosial støtte, år, prosent (standardisert) Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. 50

52 4. SKADER OG ULYKKER Figur 4.1: Spesialisthelsetenesta, somatikk kjønn samla, alle aldre, per 1000, standardisert. Tal pasientar innlagt (dag- og døgnopphald) i somatiske sjukehus per 1000 innbyggarar per år. Dersom ein person vert innlagt fleire gonger i løpet av eit kalenderår med same sjukdom/liding, vert personen talt ein gogn. Kjelde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. 51

53 Tabell 4.1: Spesialisthelsetjenesten, somatikk kjønn samlet, per 1000, standardisert. 52

54 Trafikkulykker Tabell 4.2: Personar drept eller skadd i vegtrafikkulykker etter fylke og ulykkestype i

55 5 HELSERELATERT ÅTFERD 5.1 Tobakk Tabell 5.1: Del fødande som oppgav at dei røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødande med røykeopplysningar. Lenke til kommunehelsa statistikkbank, FHI Tabell 5.2: Røykevanar, vaksne dagleg røykarar, kjønn samla, år, del (prosent), standardisert. Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. 54

56 Figur 5.1: Dagleg røykarar og av-og-til-røykarar år, Møre og Romsdal. Kjelde: SSB Figur 5.2: Daglegrøykjarar og av-og-til røykjarar år i prosent. Møre og Romsdal. 55

57 Figur 5.3: Del vaksne som rapporterar at dei snusar dagleg, av og til eller ikkje snusar. Statistikken syner 5 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 5 års periodar). Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. Bruk av tobakk og snus hos ungdom Tabell 5.3: Del ungdomar som røykjer minst ukentleg. Fylket og landet. Prosent Tabell 5.4: Del ungdomar som snusar minst ukentleg. Fylket og landet. Prosent

58 5.2 Fysisk aktivitet Tabell 5.5: Fysisk aktivitetsnivå, 2012, år del (prosent), standardisert. Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. 57

59 Barn og ungdom Gutar Jenter Totalt Trener sjeldan/aldri fylket Trener ukentleg fylket Trener sjeldan/aldri fylke Trener ukentleg fylket Figur 5.4: Trenar sjeldan/aldri og ukentleg. Ungdomsskolen. Fylke og landet Kjelde: Ungdata, NOVA Gutar Jenter Totalt Trenar sjeldan/aldri fylke Trenar ukentleg fylke Trenar sjeldan/aldri landet Trenar ukentleg landet Figur 5.5: Trenar sjeldan/aldri og ukentleg. VG1. Fylke og landet Kjelde: Ungdata, NOVA. 58

60 Figur 5.6: Aktiv form for trening? Ungdomsskole og vidaregåande skole (VG1). Prosentvis fordeling. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr Tabell 5.6: Grunn til at du ikkje trenar i eit idrettslag? Prosentvis fordeling for dei som svara «Særs viktig» + «Litt viktig». Rangert frå høgast til lågast. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr

61 Tabell 5.7: Grunn til at du ikkje driv med aktiv trening? Prosentvis fordeling for dei som svara «særs viktig». Ungdomsskole og vidaregåande skole. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr Tabell 5.8: Kvalitet på idrettslag og treningar. Prosentvis fordeling som svara «Høver svært godt» og «Høver ganske godt». Ungdomsskole og vidaregåande skole. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr

62 Tabell 5.9: Skolevegen. Del (prosent). Kommunar ordna alfabetisk. Sju kommunar på Sunnmøre. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr Tabell 5.10: Friluftsliv. Del (prosent). Kommunar i alfabetisk rekkjefølgje. Sju kommunar på Sunnmøre. Kjelde: Ung på Sunnmøre. Høgskulen i Volda. Møreforsking. Nr

63 5.3 Overvekt og fedme Tabell 5.11: Overvekt og fedme, menn ved sesjon overvekt inkl. fedme (KMI over 25), del (prosent). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 62

64 Barn og ungdom Figur 5.7: Del 8-åringar som er overvektige (utan fedme), som har utvikla fedme, og summen av desse (overvekt og fedme). Basert på fysiske målingar og klassifisering av overvekt og fedme etter International Obesity Task Force (IOTF) grenseverdier (Cole's indeks). Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. Tabell 5.12: Del 15 åringar som vert klassifisert som undervektige, normalvektige, overvektige eller feite. Prosent. Høgde og vekt er objektivt målt, og overvekt og fedme er klassifisert etter International Obesity Task Force (IOTF) sine grenseverdiar (Cole's indeks), medan undervekt er klassfisert etter grenseverdiar utarbeida av Cole et al Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. 63

65 5.4 Kosthald Tabell 5.13: Del vaksne år som svarar at dei et grønsaker og frukt dagleg og Prosent. Lenke til Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet 64

66 Tabell 5.14: Del vaksne som svarar at dei drikk brus eller saft med sukker: dagleg (eit glas eller fleire om dagen), 2-6 glas i veka eller 1 glass i veka eller mindre. Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. Ungdom Kantineundersøking i vidaregåande skole. 65

67 5.5 Tenner og tannhelse Tabell 5.15: Oversikt over personar utan karies i enkelte årskull, tannhelsedistrikt og kommunenivå

68 Figur 5.8: Del 5-åringar, 12-åringar og 18-åringar utan karies, Møre og Romsdal og landet. 67

69 5.6 Alkohol Ungdom Tabell 5.16: Drukke så mykje at ein har følt seg tydeleg berusa. Ungdomsskole og VG Kjelde: Ungdata, NOVA. 68

70 6 HELSETILSTANDEN 6.1 Psykiske lidingar Tabell 6.1: Tal unike personar 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggarar per år for psykiske symtom og lidingar. Møre og Romsdal og landet. Dersom ein person har vore i kontakt med fastlege eller legevakt fleire gonger i løpet av kalenderåret med same sjukdom/liding, vert vedkommande talt bare éin gong. Statistikken syner 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Tabell 6.2: Brukarar av legemidlar levert ut på resept til personar 0-74 år. Møre og Romsdal og landet. Brukarar definerast som personar som har henta ut minst éin resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel vert vedkommande telt som bruker bare éin gong. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3- årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 69

71 Tabell 6.3: Psykiske plager og symptom etter nivå for utdanning kjønn samla, prosent. Landet. Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. 6.2 Hjerte- og karsjukdommar Tabell 6.4: Tal unike personar 0-74 år som har vore i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggarar per år for hjarte- og karsjukdom. Fylkesoversikt. Dersom ein person har vore i kontakt med fastlege eller legevakt fleire gonger i løpet av kalenderåret med same sjukdom/liding, vert vedkommande talt bare éin gong. Statistikken syner 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 70

72 Tabell 6.5: Brukarar av legemidlar utlevert på resept til personar 0-74 år mot hjerte- og karsjukdommar. Brukarar vert definert som personar som har henta ut minst éin resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel vert vedkommande telt som brukar bare éin gong. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3- årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Tabell 6.6: Tal pasientar innlagt (dag- og døgnopphald) i somatiske sykehus per 1000 innbyggjarar per år for hjerte- og karsjukdommar. Møre og Romsdal og landet. Dersom ein person vert lagt inn fleire gonger i løpet av kalenderåret med same sjukdom/liding, vert vedkommande talt bare éin gang. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 71

73 Tabell 6.7: Tal døde i aldersgruppa 0-74 år, per innbyggarar per år, alders- og kjønnsstandardisert, hjerte- og karsjukdommar. Statistikken syner 10 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 6.3 Kreft Tabell 6.8: Nye tilfelle av kreft per innbyggarar per år. Samla alle krefttyper. Statistikken syner 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperiodar). Siste året i statistikken er Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 72

74 Tabell 6.9: Nye tilfelle av kreft per innbyggarar per år. Totalt alle krefttypar. Kreft i fordøyelsesorganer, tykk- og endetarmskreft, lungekreft, brystkreft, prostatakreft. Møre og Romsdal og landet. Statistikken syner 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 73

75 Tabell 6.10: Tal døde i aldersgruppa 0-74 år, per innbyggarar per år, alders- og kjønnsstandardisert. Kreft samla, lungekreft, prostatakreft, brystkreft. Møre og Romsdal og landet. Statistikken syner 10 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 6.4 Kols og astma Tabell 6.11: KOLS og astma, legemiddelbrukarar (45-74 år) kjønn samla, per 1000 innbyggarar, standardisert. Møre og Romsdal og landet. Brukarar vert definert som personar som har henta ut minst éin resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel, vert vedkommande telt som brukar berre éin gong. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3- årsperiodar) og 2012 er siste året i statistikken. Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 74

76 6.5 Type 2 diabetes Tabell 6.12: Brukarar av legemidlar utlevert på resept til personar med type 2 diabetes år. Møre og Romsdal og landet. Brukarar vert definert som personar som har henta ut minst ein resept i kalenderåret. Dersom ein brukar hentar ut fleire reseptar på same legemiddel vert vedkomande telt som brukar berre ein gong. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 6.6 Muskel og skjelett Tabell 6.13: Tal unike personar 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggarar per år. Muskel- og skjelettplager. Møre og Romsdal og landet. Dersom ein person har vore i kontakt med fastlege eller legevakt fleire gonger i løpet av kalenderåret med same sjukdom/liding, vert vedkommande telt berre éin gong. Statistikken syner 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperiodar). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 75

77 Tabell 6.14: Tal pasientar innlagt (dag- og døgnopphald) i somatiske sjukehus per 1000 innbyggarar per år. Hoftebrot. Møre og Romsdal og landet. Dersom ein person vert lagt inn fleire gonger i løpet av kalenderåret med same sjukdom/liding, vert vedkommande telt berre éin gong. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 6.7 Ulykker Tabell 6.15: Tal døde i aldersgruppa 0-74 år, per innbyggarar per år, alders- og kjønnsstandardisert. Voldsame dødsfall. Møre og Romsdal og landet. Statistikken syner 10 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 10-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa. Folkehelseinstituttet. 76

78 Tabell 6.16: Tal pasientar innlagt (dag- og døgnopphald) i somatiske sjukehus per 1000 innbyggarar per år. Personskadar og hoftebrot. Møre og Romsdal og landet. Dersom ein person vert lagt inn fleire gonger i løpet av kalenderåret med same sjukdom/liding, vert vedkommande telt bare éin gong. Statistikken syner 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 6.8 Fødselsvekt Tabell 6.17: Del fødte med høg fødselsvekt. Møre og Romsdal og landet. Delen er berekna i prosent av alle fødte med fødselsvekt > 500 gram. Statistikken syner 10 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 10-årsperioder). Kjelde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. 77

79 6.9 Eigenvurdert helse Tabell 6.19: Del som vurderar eiga helse som meget god eller god etter utdanningsnivå ved inngangen til året. Landet. Kjelde: Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet. Subjektiv helse og velvære hos ungdom Figur 6.1: Høg grad av depressivt stemningsleie. Ungdomsskole og VG Møre og Romsdal og landet. Kjelde: Ungdata, NOVA. 78