RÅDMANNENS FORORD ORGANISERING... 3 Politisk organisering... 3 Administrativ organisering... 4

Transkript

1 INNHOLD RÅDMANNENS FORORD... 2 ORGANISERING... 3 Politisk organisering... 3 Administrativ organisering... 4 ØKONOMISK RESULTAT - ÅRSBERETNING Økonomiske nøkkeltall... 5 Hovedoversikt driftsregnskap... 7 Hovedoversikt investeringsregnskap med finansiering Hovedoversikt balanseregnskap PERSONALRESSURSER Årsverk Overtid Sykefravær Operativ ledelses indeks (OLI) Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) Likestilling FELLESOPPGAVER Miljøpolitikk Informasjon og brukermedvirkning Innføring av nytt styringssystem SENTRALADMINISTRASJONEN PLAN- OG MILJØSEKSJONEN KULTUR- OG NÆRINGSSEKSJONEN TEKNISK DRIFT OMSORGS- OG OPPVEKSTSEKSJONEN Fellesoppgaver og administrasjon Barnehageetaten Grunnskoleetaten Sosial- og familieetaten Omsorgsetaten KIRKEN FINANSFORVALTNING Side 1

2 RÅDMANNENS FORORD Den økonomiske målsettingen for 2005 var klar minimum balanse i regnskapet. Resultatet viser at dette ble oppnådd med et overskudd på 81,8 millioner kroner. Utviklingen gjennom året har også gitt muligheten for noe større inndekking av det akkumulerte underskuddet. Dette er redusert fra 201,0 millioner kroner til 150,3 millioner kroner. Budsjettvedtaket for 2006 forutsetter at oppsamlet underskudd reduseres med ytterligere minimum 10,0 millioner kroner. Budsjettet for 2005 var basert på økning i inntektene med rundt 100,0 millioner kroner gjennom økt eiendomsskatt og gjennomgående effektiviserings-/innsparingstiltak med tilsvarende beløp for å redusere utgiftene. Dette innebar standardreduksjoner i tjenestetilbudet. Virksomhetene har i tillegg klart å spare ytterligere i forhold til budsjettet noe som har bidratt til overskuddet. Etter tre år med underskudd og tomme fondsreserver, var det nødvendig å gjennomføre omfattende tiltak for å kunne tilrettelegge for en bærekraftig framtidig økonomi med balanse mellom tjenestetilbud og økonomi. Den økonomiske politikken som Stoltenberg-regjeringen fører overfor kommunene, tilsier noe større økonomisk handlingsrom framover. Dette er lagt til grunn i den vedtatte handlingsplanen. Kommunesektoren må allikevel belage seg på fortsatt effektivisering og omstilling. Økt etterspørsel etter tjenester vil være større enn veksten i de økonomiske rammebetingelsene. Fredrikstad kommune har fortsatt et oppsamlet underskudd på 150,3 millioner kroner som skal nedbetales innen utgangen av Det er heller ingen disponible driftsfond til å finansiere eventuell inntektssvikt eller uforutsett kostnadsvekst framover samtidig som det er uløste utfordringer i planperioden. I den vedtatte handlingsplanen er det et stort prioritert investeringsvolum som i betydelig grad lånefinansieres. Egenkapitalevnen er fortsatt relativ liten i forhold til finansieringsbehovet. Ut fra rådmannens vurdering må overskuddet disponeres med forsiktighet og med et langsiktig perspektiv. Det økonomiske fundamentet må styrkes gjennom oppbygging av fondsreserver. Et relativt stort akkumulert underskudd som binder handlefriheten, bør også nedbetales før overskudd disponeres til driftstiltak eller reduksjon av inntektene. Stabile driftsforutsetninger bør prioriteres framfor kortsiktige svingninger. Utvikling av styringssystemet med fokus på økonomi, brukere, medarbeidere og samfunn startet opp i Dette er et utviklingsprosjekt som går over de nærmeste par årene. En omfattende medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte i kommunen har målt leder- og medarbeiderengasjement for å utvikle lederrollen og arbeidsmiljøet. Resultatet uttrykkes i en indeks som kalles Operativ Ledelses Indeks (OLI). Gjennomsnittsresultatet for kommunen ble på 3,83 på en fem-punktsskala og tilsier at kommunen er et godt sted å jobbe. Dette følges opp videre i En stor begivenhet i 2005 var Tall Ships Races i august som ble gjennomført på en tilfredsstillende måte både teknisk, kulturelt, profileringsmessig og økonomisk. Rådmannen viser for øvrig til kommentarene i årsrapporten for overordnede resultater, utviklingstrekk og analyser. De enkelte seksjoner utarbeider egne årsrapporter med mer detaljer for den som ønsker å gå i dybden i tjenenesteproduksjonen. Fredrikstad, 31. mars 2006 Kjell Kåresen rådmann Side 2

3 ORGANISERING Politisk organisering Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. Kommunestyret 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partsammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 10 Kommunalutvalget 7 Plan- og byggekomiteen 5 FREVAR KF Styret 7 Arbeidsmiljøutvalget 10 Kultur- og næringsutvalget 9 Klageutvalget 5 Teknisk utvalg 9 Kontrollutvalget (Alkoholloven) 5 Planutvalget (PBL) 9 Eldrerådet 7 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Likestillingsutvalget 7 Oppvekstutvalget 9 Overformynderiet 3 Forliksrådet 3 Skatteutvalget 5 Skattetakstnemda 5 Overskattetakstnemda 6 Råd for funksjonshemmede 7 Flerkulturell kontaktutvalg 8 Primærnæringsutvalget 5 Side 3

4 Administrativ organisering Fredrikstad kommune bestod i 2005 av 5 seksjoner. Seksjonene er igjen inndelt i etater og virksomheter. I 2005 har Seksjon for samfunnskontakt blitt nedlagt som egen seksjon i Sentraladministrasjonen. Arbeidet med Næringsutvikling og internasjonalt arbeid er overført til Kultur- og næringsseksjonen. Informasjonsarbeidet og Servicetorget er nå organisert i Seksjon for økonomi og kommunikasjon. Omorganiseringen trådte i kraft fra 1. juli I løpet av 2005 ble ansvaret for aktivitetstilbud for barn og unge overført fra Omsorgs- og oppvekstseksjonen til Kultur- og næringsseksjonen. Stiftelsen Roald Amundsens Minne søkte opphør og ble tilbakeført til kommunen i Kultur- og næringsseksjonen ivaretar driften inntil videre, mens Teknisk drift er ansvarlig for bygningsmassen. Dette er ikke en egen virksomhet, men det er et regionalt utvalg som arbeider med fremtidig plan for stedet. Torstroll barnehage ligger under Torsnes skole og regnes derfor ikke som en egen virksomhet og er derfor ikke medregnet under fagetat barnehage. I tillegg har det skjedd omorganiseringer internt i seksjonene, og tjenester har blitt flyttet mellom virksomheter. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte seksjoners rapporter. Rådmann Sentraladministrasjon: Seksjon for økonomi og kommunikasjon Organisasjonsseksjonen Kultur- og næringsseksjonen 6 virksomheter Plan- og miljøseksjonen 4 virksomheter Omsorgs- og oppvekstseksjonen Teknisk drift 8 virksomheter Fellesstab Fagetat barnehage 17 virksomheter Fagetat skole 33 virksomheter Fagetat sosial og familie 7 virksomheter Fagetat Omsorg 20 virksomheter Side 4

5 ØKONOMISK RESULTAT - ÅRSBERETNING 2005 Driftsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på kroner. Tabell 1 viser utviklingen i akkumulert underskudd fra tidigere år og nedbetaling i Tabell 1: Status underskudd (i kroner) Akkumulert underskudd per Bevegelser 2005: Budsjettert inndekking Disposisjoner regnskap/årsrapport 2004 (k-sak 05/50) Økt inndekking Underskuddsinndekking Status per I handlingsplanen for perioden er det lagt til grunn en underskuddsinndekking på 60,5 millioner kroner i Kommunestyret har vedtatt følgende inndekking av akkumulert underskudd (i millioner kroner) for å komme ut av ROBEK-registeret: , , ,8 140,3 Gjennom den politiske behandlingen av årsberetning, årsrapport og regnskap, vil rådmannen foreslå disponering av overskuddet. Minimum 10,0 millioner kroner av overskuddet fra 2005 må benyttes til nedbetaling av underskuddet for at inndekkingsplanen skal tilfredsstille forskriftenes krav. Dette er forutsatt i vedtatt budsjett for 2006/handlingsplan Økonomiske nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Figur 1: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller til sparing. Nøkkeltallet -netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter bør minimum være 3,0 prosent for å kunne klassifiseres som tilfredsstillende. Kommunens resultat for 2005 er på 5,4 prosent og er en kraftig resultatforbedring i forhold til de foregående årene. Dette er et nødvendig resultat i forhold til inndekking av akkumulert underskudd, og det finnes ingen opparbeidede reserver til å møte de fremtidige utfordringene. 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0-50,0-100,0-150,0 Netto driftsresultat i kroner Figur 2: Netto driftsresultat i kroner. Nettodriftsresultat har økt fra -45,0 millioner kroner i 2004 til +166,0 millioner kroner i Se for øvrig kommentar til figur 1. Netto driftsresultat viser resultatet før det er tatt hensyn til bruk av og avsetninger til fond, overføring til investeringsregnskapet og dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk. Når disse tas hensyn til blir årsresultatet 81,8 millioner kroner. Side 5

6 Rente- og avdragsutgifter netto, i prosent av brutto driftsinntekter Figur 3: Netto finansposter i prosent av brutto driftsinntekter. Nøkkeltallet viser hvor stor del av brutto driftsinntekter som er bundet opp til å betjene lån. Nøkkeltallet viser fortsatt en positiv utvikling. Dette skyldes hovedsakelig et relativt lavt rentenivå for gjeld og god avkastning på langsiktig likviditet. Brutto driftsinntekter har økt fra 2 787,5 millioner kroner til 3 072,9 millioner kroner (10,2 prosent). Tabell 2: Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter Tabell 3: Fordeling av inntekter i prosent av totale inntekter Lønn 62,8 62,4 Skatteinntekter 42,8 41,7 Ordinære driftsutgifter 12,6 12,2 Rammetilskudd 16,7 17,7 Overføringer 11,7 12,1 Salgs- og leieinntekter 16,6 18,1 Renter og avdrag 7,0 7,8 Refusjoner og overføringer 20,7 18,9 Kjøp av tjenester 5,9 5,6 Renter, utbytte og mottatte avdrag 3,2 3,6 SUM 100,0 100,0 SUM 100,0 100,0 Tabell 2 og 3 viser at det er små endringer mellom de to årene. Økningen i skatteinntekter skyldes økt eiendomsskatt og at skatteinntektenes andel av de frie inntekter øker. Sistnevnte er i samsvar med statlig politikk. Reduksjonen i salgs- og leieinntekter skyldes blant annet at det ved årets begynnelse ble vedtatt reduserte gebyrer for vann, avløp og renovasjon. I oversikten er det ikke tatt hensyn til at bruk av vikarer fra kommunens interne vikarordning VIKOM føres som kjøp av tjenester og ikke som lønn. Figur Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Netto finansposter Netto driftsresultat Figur 4 viser utviklingen i hovedpostene i regnskapet. Det er 2005 som skiller seg ut med sterkere vekst i inntektene enn i utgiftene (tall millioner kroner). I forhold til 2004 er det veksten i de frie inntektene pluss eiendomsskatteinntektene som gir størst utslag. Sistnevnte var budsjettert. For øvrig er det vekst i forhold til tilskudd og refusjoner (blant annet til ressurskrevende brukere). Utgiftene følger stort sett samlet lønns- og prisvekt Side 6

7 Hovedoversikt driftsregnskap Tabell 4: Intern hovedoversikt Regnskap 2005 Budsjett 2005 Regnskap 2004 (Tall i millioner kroner) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Skatt 0, , ,8 0, , ,7 0, , ,9 Eiendomsskatt 0,0 189,1-189,1 0,0 191,7-191,7 0,0 83,6-83,6 Rammetilskudd 0,0 550,9-550,9 0,0 547,7-547,7 0,0 511,6-511,6 Renter 105,1 67,7 37,4 118,3 45,0 73,3 127,3 84,7 42,7 Utbytte 0,0 29,5-29,5 0,0 29,2-29,2 0,0 16,2-16,2 Avdrag 112,1 0,0 112,1 121,1 0,0 121,1 109,5 0,0 109,5 - Dekket av andre 0,0 71,7-71,7 0,0 71,1-71,1 0,0 68,7-68,7 Til disposisjon drift 217, , ,6 239, , ,9 236, , ,9 Kirken 28,4 4,4 24,0 28,9 5,8 23,1 25,8 4,1 21,8 Næringsmiddeltilsynet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre fellesutgifter 15,9 56,6-40,7 21,5 65,8-44,2 22,7 68,8-46,0 Sum fellesutgifter 44,3 61,0-16,7 50,4 71,5-21,1 48,5 72,8-24,3 Sentraladministrasjonen * 184,2 80,4 103,9 179,4 70,3 109,1 172,7 71,6 101,1 Plan og miljø 57,6 26,9 30,6 56,3 24,3 32,1 55,2 25,1 30,1 Kultur og næring 88,3 42,5 45,9 86,1 39,0 47,1 86,7 45,0 41,8 Teknisk drift 725,7 551,2 174,5 718,8 535,4 183,4 686,0 506,1 179,9 Stab omsorg og oppvekst 30,1 23,0 7,1 34,2 22,3 11,9 33,2 1,7 31,5 Oppvekst 810,3 337,9 472,4 796,0 316,6 479,4 763,6 310,6 453,0 Familie og sosial 534,6 169,8 364,8 493,1 131,6 361,5 510,8 150,5 360,3 Omsorg 690,9 145,0 545,9 687,3 127,1 560,2 682,6 143,4 539,2 Sum seksjoner 3 121, , , , , , , , ,9 Internt resultat 3 383, ,5-130, , ,5-48, , ,4 63,6 Herav interne finanstrans. 114,8 79,0 35,8 84,9 82,4 2,5 106,0 87,4 18,7 Netto driftsresultat -166,0-50,8 45,0 Anvendt slik: Avsatt Brukt Netto Avsatt Brukt Netto Avsatt Brukt Netto Overført til investeringer 9,4 0,0 9,4 9,4 0,0 9,4 8,3 0,0 8,3 Disposisjonsfond 8,9 3,6 5,3 4,3 4,4-0,1 0,3 0,3 0,0 Virksomheters over/underskudd 17,7 17,7 0,0 17,7 17,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Bundne driftsfond 24,7 6,0 18,7 0,1 9,3-9,3 28,8 18,4 10,4 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Inndekking tidligere års u.skudd 50,8 0,0 50,8 50,8 0,0 50,8 0,0 0,0 0,0 Årets resultat 81,8 0,0 81,8 0,0 0,0 0,0 0,0 63,7-63,7 Sum interne finanstrans. 193,3 27,3 166,0 82,2 31,4 50,8 37,3 82,3-45,0 Note Avskrivninger 114,7 114,7 0,0 0,0 0,0 0,0 92,9 92,9 0,0 * Inklusiv VIKOM og Prosjekt ansatt Skatt Skatteinntektene har økt med 4,9 prosent fra 2004 og er i samsvar med budsjett med en marginal merinntekt på 0,1 millioner kroner. Rammetilskudd Regnskapsført rammetilskudd viser en merinntekt på 3,3 millioner kroner etter en budsjettjustering på 30,0 millioner kroner. Sistenevnte er benyttet til økt inndekking av akkumulert underskudd. Tabell 5: Merinntekt rammetilskudd (i kroner) Korreksjoner i forhold til mva-kompensasjonstrekk ,0 Økt inntektsutjevning (i forhold til skatteinngangen) 4 622,0 Befolkningsvekst (551 innbyggere) ,0 Merinntekt før budsjettjustering ,0 Budsjettjustert til underskuddsinndekking ,0 Merinntekt 3 267,0 Side 7

8 Eiendomsskatt Eiendomsskatten viser en mindreinntekt i forhold til budsjett med 2,6 millioner kroner. Inkludert i dette avviket er 2,3 millioner kroner som skal tilbakebetales som et resultat av klagebehandlinger. Finansposter Resultater og beholdninger utdypes i eget kapittel. Nedenfor kommenteres hovedresultatene. Tabell 6: Resultat finansposter Regnskap Budsjett Avvik Renteutgifter lån , , ,0 Renteutgifter - diverse 353,0 0,0-353,0 Overføring til inv.fond (prisjustering) 4 500, ,0 0,0 Avdrag , , ,0 Gebyrer og lignende 1 364, ,0-364,5 Sum finansutgifter (netto) , , ,5 Renteinntekter (netto) , , ,9 Rentekompensasjoner - stat , , ,7 Kalkulatoriskposter - VAR (merinntekt) 647,0 0,0 647,0 Utbytte (ØE og FEAS) , ,0 353,2 Overskudd FREVAR KF , ,0 0,0 Sum finansinntekter (netto) , , ,3 Renteutgiftene viser en relativt stor innsparing i forhold til budsjett. Hovedsakelig skyldes dette et lavere rentenivå enn forutsatt for de flytende rentene samtidig som fastrentene også har vært lave. Fokus i 2005 har vært å utnytte de lave rentene samtidig som rentebindingen har økt for å redusere noe av framtidig renteusikkerhet. Dette omtales nærmere i forbindelse med balansen. I gjeldende handlingsplan er det tatt høyde for et økende rentenivå. Ekstraordinære innbetalinger fra lånekunder (startlån/formidlingslån) til og med 2004 er benyttet til nedbetaling av lån i Husbanken med 56,7 millioner kroner. I tillegg er 1,1 millioner kroner fra ekstraordinære innbetalinger i 2005 benyttet til samme formål. Nedbetalingen har gitt kursgevinster på 0,3 millioner kroner i tillegg til at ordinære avdrag har blitt lavere enn budsjettert. Øvrig innsparing på avdrag skyldes utsatte låneopptak. De totale avdragene er større enn forskriftenes beregning av minste avdrag. Etterkalkulasjon av selvkostregnskapet for vann, avløp, renovasjon og feier har medført økte utgifter i dette regnskapet med i overkant av 0,6 millioner kroner. Merutgiften skyldes at investeringsforbruket har vært noe større enn forventet i forhold til forutsetningen som er innarbeidet i kalkylegrunnlaget for beregning av varf-gebyrene. Dette blir en merinntekt i kommuneregnskapet og dekkes over selvkostfondene. Renteinntektene har gitt merinntekter som skyldes avkastningen på den langsiktig forvaltede porteføljen. Bankrentene og flytende renter har vært lave, men avkastningen på Oslo Børs og internasjonalt har gitt tilfredsstillende resultater. Rentekompensasjoner følger Husbankens flytende renter og har derfor vært lave gjennom året. Fredrikstad Energi as (FEAS) delte ut et utbytte på 10,2 millioner kroner og Østfold Energi as (ØE) et utbytte på i underkant av 17,2 millioner kroner. Kommunen kan neppe regne med tilsvarende utbytte inntekter fra ØE framover. Overskudd fra FREVAR KF er disponering av årsresultatet fra 2004 som ble inntektsført i kommunens regnskap i Dette ble vedtatt av Kommunestyret ved behandlingen av regnskapet for Side 8

9 Pensjonsutgifter Fredrikstad kommune regnskapsførte i 2005 følgende pensjonskostnader til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK): Tabell 7: Pensjonsutgifter Utgiftstype (tall i millioner kroner) KLP SPK Ordinær premie 111,5 42,4 Reguleringspremie 43,0. Årets premieavvik 29,4-3,2 Amortisert premieavvik for ,4 0,6 Tilbakeført overskudd 2004 til premiefond - 18,9. Egenkapitalinnskudd 7,4. Note: I tillegg kommer arbeidsgiveravgift med unntak av på egenkapitalinnskuddet. At premieavviket til SPK har et negativt fortegn betyr at det er en inntektsføring. I desember 2005 endret Kommunal- og regionaldepartementet de økonomiske forutsetningene for beregning av årets premieavvik (årets pensjonskostnad). Dette medførte at varslet merutgift til pensjon på i overkant av 20 millioner kroner ikke ble realisert. Det tilbakeførte overskuddet for 2004 til premiefondet er ikke utbetalt til kommunen, men har gått til å redusere de ordinære premieinnbetalingene som kommunen mottar gjennom året. Dersom overskuddet hadde blitt utbetalt ville ordinære premier blitt tilsvarende høyere, slik at samlet kostnad hadde blitt den samme. Det innbetalte egenkapitalinnskuddet til KLP på i underkant av 7,4 millioner kroner er belastet kommunens investeringsregnskap og finansiert over det frie investeringsfondet. Seksjonenes resultater I tabell 8 vises innsparing eller merforbruk for de enkelte seksjonene i forhold til tildelt budsjettramme. Utdypende kommentarer, innarbeidede omstillings- og effektiviseringstiltak og resultater framkommer i omtalen på de enkelte tjenesteområdene. Tabell 8: Økonomiske resultater Innsparing/ (i millioner kroner) merutgifter Sentralaladministrasjonen 5,2 Plan og miljøseksjonen 1,4 Kultur og næring 1,2 Teknisk drift 8,9 Omsorg og oppekst : 22,7 39,4 O-O spesifisert: - Fellestjenester 4,7 - Barnehager 6,2 - Grunnskoler 0,8 - Sosial og familieetaten -3,3 - Omsorgsetaten 14,3 22,7 Over- og underskudd virksomheter Ved utløpet av 2005 har virksomhetene opparbeidet et samlet overskudd på 72,7 millioner kroner og tilsvarende underskudd 107,4 millioner kroner. Det foreslås å bruke 30,4 millioner kroner av opparbeidet overskudd i 2006 og dekke inn 8,1 millioner kroner av underskuddene. For å dekke opp for differansen mellom bruk og inndekking, foreslår rådmannen at noe av overskuddet fra 2005 benyttes til å styrke fondet for over- og underskudd. Østfold Mat- og miljølaboratorium AS (ØMM AS) og Næringsmiddeltilsynet i Borg IKS (NiB IKS) Næringsmiddeltilsynet i Borg IKS (NiB) ble vedtatt avviklet i Virksomheten i NiB ble videreført i det statlige Mattilsynet og laboratoriedriften i det kommunale aksjeselskapet Østfold Mat og miljølaboratorium as. Sistnevnte ble vedtatt avviklet sommeren 2005 og avviklingsprosessen er formelt avsluttet vinteren Side 9

10 Kommunenes eierandeler fra NiB ble videreført i ØMM. Fredrikstad kommune hadde en eierandel på 46,6 prosent i disse selskapene. Restverdiene i NiB består av opparbeidet overskudd og omstillingsmidler fra staten, og Fredrikstad kommunes andel av dette utgjør cirka 4,3 millioner kroner. Omstillingsmidlene skulle blant annet dekke framtidige husleieforpliktelser siden omorganiseringene kom som en følge av statlig reform. Husleieforpliktelsene til NiB ble delt mellom eierkommunene og staten. Restfondsmidlene fra NiB er inntektsført i kommunens regnskap og avsatt til fond for å finansiere avviklingskostnadene for ØMM og finansiere framtidige husleieutgifter og pensjonsrettigheter for de tidligere ansatte i ØMM. Driftsutgiftene i avviklingsperioden for ØMM er dekket av eierkommunene og avregnet mot ovennevnte fondsmidler fra NiB. Aksjekapitalen er tapt og avskrevet. Kommunens andel av avviklingskostnadene ble på 0,8 millioner kroner og cirka 0,1 millioner kroner dekker utlån fra kommunen til selskapet. De resterende fondsmidlene på cirka 3,4 millioner kroner er satt av på fond i kommunens regnskap. Ved stiftelsen av ØMM ble det vedtatt at aksjekapitalen skulle tilbakebetales til kommunens frie investeringsfond dersom det var midler igjen etter oppgjøret fra NiB. I henhold til dette skal det tilbakeføres kroner til kommunens frie investeringsfond Siden det er eierkommunene som har leid lokalene med framleie til ØMM, er leieforholdet videreført. De mottatte fondsmidlene fra NiB er som nevnt avsatt til fond for blant annet å dekke eventuelle framtidige husleieforpliktelser. Utfordringen blir å utnytte arealene for å få dekket mest mulig av utgiftene gjennom økte framleieinntekter utover inntektene fra dagens leietaker. Det er også igangsatt en forhandlingsprosess med huseier for å prøve å få avsluttet leieforholdet innenfor en akseptabel kostnadsramme. Forhandlingene har foreløpig ikke gitt noe resultat og videreføres. For øvrig så er kompetanse og deler av årsverkene fra ØMM videreført i nytt aksjeselskap som er eid av en gruppe av de tidligere ansatte. Side 10

11 Hovedoversikt investeringsregnskap med finansiering Tabell 9: Intern hovedoversikt - investeringsregnskap (tall I 1000 kr) Regnskap 2005 Justert bud Oppr. bud Regnskap 2004 Administrasjon og fellesutgifter Oppveksttjenester Omsorgstjenester Helse- og sosialtjenester* Næringsområder og miljø Boligområder Kultur Kirke Vann, avløp og renovasjon Samferdsel og andre tekniske tjenester Sum investeringsutgifter Avdrag på lån til videreutlån Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års merforbruk i investering Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Styrking av likviditetsreserven Sum finansieringsbehov Overføring fra årets driftsregnskap Tilskudd og refusjoner Salg av fast eiendom Andre inntekter Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk i inv Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Bruk av lån Sum finansiering Regnskapsmes.merforbruk i inv *Regnskapsmessig korrigering Investeringer Fredrikstad kommune har tidligere finansiert hvert anlegg for seg. Ved regnskapsavslutningen er finansieringsmetoden endret i samsvar med forskriftene. Generell finansiering av investeringer med lån og fritt investeringsfond er nå finansiert samlet. Unntaket fra dette er investeringer som har en konkret finansieringskilde knyttet til seg som for eksempel tilskudd og forutbestemte salgsinntekter. Alle anlegg avsluttes enkeltvis eller samlet av Kommunestyret i egne saker. Noen anlegg som har blitt avsluttet før regnskapsavslutningen, er derfor finansiert i sin helhet på anlegget. Som det framgår av tabell 9, har Fredrikstad kommune et investeringsvolum på over 358,8 millioner kroner. Følgende oversikt viser noen av de forskjellige anleggene siste år (forbruk isolert til 2005): Skolelokaler 73,0 millioner Trollhettaveien omsorgsboliger 14,7 millioner Lundheim omsorgsboliger 8,7 millioner Kjøp av eiendommen Fredrikstad Guttehjem 5,2 millioner Hurrød Gymsal 22,9 millioner Tilrettelegging og bistand for næring 18,9 millioner Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 5,7 millioner Asfaltering 7,5 millioner Vann 36,7 millioner (tallene er inklusiv utgifter i forbindelse med utbyggingsområder) Side 11

12 Avløp 73,7 millioner (tallene er inkl utgifter i forbindelse med utbyggingsområder) Brygger og sikring av elvebredder (Bellevue) 9,5 millioner Servicehall Tomteveien 3,0 millioner Høyderedskap Brann 4,5 millioner Innenfor virksomhet Bygg- og eiendom er følgende anlegg avsluttet (tall i tusen kroner): Tabell 10: Ferdigstilte investeringsprosjekter i 2005 Investeringsprosjekt (tall i tusen kroner) Budsjett Akkumulert forbruk* Trollhettaveien omsorgsboliger 13 enheter Lundheim omsorgsboliger 8 enheter Rød skole Onsøy Lunde skole Ambjørnrød skole HC-paviljonger Smertulia barnehage Hurrød idrettshall Servicehallen Tomteveien *Byggene er ferdigstilte, men ikke alt av fakturaer er belastet og inntekter ført per ,3 km kjøreveier har fått nytt asfaltdekke inkludert forsterkninger av bæreevnen og utbedring av dreneringssystemet. I tillegg har 0,3 km gang- og sykkelvei, 0,7 km fortau og 0,7 km grusveier blitt asfaltert. Innen vann- og avløpssektoren er det ringledningen i Vesterelva og kulverten i Nygaardsgata som har krevd mye ressurser. Det er for øvrig regnskapsavsluttet 42 anlegg innenfor dette området med en total investeringssum pålydende cirka 173,0 millioner kroner i Det er overført 9,4 millioner kroner fra driftsregnskapet som egenfinansiering av investeringene. For øvrig er investeringsvolumet hovedsakelig finansiert med lån. Det er ryddet opp i tidligere bruk av likviditetsreserven i forhold til i påvente av salgsinntekter, tilskudd og lignende. Tilskudd og refusjoner viser et stort avvik i forhold til budsjett og regnskapet for Dette skyldes hovedsakelig mottatte oppstartingstilskudd for omsorgsboligprosjektene Kjølberg øst, Prestegårdsjordet, Nabbetorp og rehabiliteringen av Borge sykehjem. Dette er anlegg som hovedsakelig har belastet foregående års regnskaper, men har utløst statlige tilskudd for drøye 35,0 millioner kroner i Kommunen har mottatt 7,0 millioner kroner i henhold til budsjettet for boligutviklingsprosjektet for vanskeligstilte. Øvrige tilskudd gjelder veianlegg, trafikksikkerhetstiltak, idrettsanlegg og frikjøp av parkeringsplasser. Salg av bolig- og næringsarealer utgjør 34,4 millioner kroner. Det resterende gjelder blant annet salg av Øraveien 23 med 12,8 millioner kroner og salg av utleieboliger. Netto salgsinntekter fra kommunalt eiendomssalg er satt av til ubundne investeringsfond. Deler av inntektene fra salg av boliger har kommunestyret vedtatt skal gå til finansiering av boligsatsingen for vanskeligstilte. Avsetning til ubundne investeringsfond gjelder blant annet avsatte salgsinntekter, prisjustering (styrking) av fond etter kapitaluttak fra Fredrikstad Energi as og mottatte ubrukte tilskudd. Av større beløp som er belastet ubundne investeringsfond kan nevnes delfinansiering av Kulturhus Blå Grotta/Speilet med 15,0 millioner kroner og egenkapitalinnskudd i KLP med 7,4 millioner kroner. Startlån/utlån Det er lånt ut 48,9 millioner kroner i Startlån. Det totale lånevolumet er på 201,8 millioner kroner. Avdrag i forhold til innlånet for denne porteføljen føres i investeringsregnskapet, mens renter og gebyrer føres i driftsregnskapet. Kommunens lånekunder har i perioden innbetalt 56,7 millioner kroner i ekstraordinære avdrag som skal gå til nedbetaling av lån. Avdragene er avsatt til bundne investeringsfond fram til 2004 og benyttet til innløsing av lån i I 2005 er det tilsvarende innbetalt 33,3 millioner kroner i ekstraordinære avdrag som settes av til fond. Av dette er 1,1 millioner kroner benyttet til nedbetaling av gjeld i 2005, mens det resterende er avsatt til fond for senere nedbetaling av gjeld. I hovedoversikten er denne nedbetalingen på lån ført som avdrag på lån til videreutlån og finansiert med bruk av bundne investeringsfond. Side 12

13 Hovedoversikt balanseregnskap Tabell 11: Hovedoversikt balanseregnskap EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Restanser Restanser på skatt og avgifter er redusert fra 5,11 prosent til 4,47 prosent. For kommunale krav er restansene redusert fra 2,48 prosent til 2,28 prosent. Gjeldsutvikling Kommunens totale låneportefølje er på 2 790,2 millioner kroner. Tabell 12 viser utviklingen i Tabell 12: Utvikling i langsiktig gjeld (i millioner kroner) Saldo ,5 Nytt gjeldsbrevlån 200,0 Nytt Startlån 50,0 Ekstraordinære avdrag -57,8 Avdrag i investeringsregnskap (formidlingslån) -3,4 Ordinære avdrag i driftsregnskap -112,1 Netto økning ,7 76,7 Saldo ,2 Likviditetsmessig stod det ved årsskiftet igjen 100,0 millioner kroner av det nye gjeldsbrevlånet. Dette er plassert i bank med netto renteinntekt. Side 13

14 Utlån Fredrikstad kommune har totalt lånt ut 201,8 millioner kroner i form av etableringslån/startlån. Sist år ble det lånt ut 48,9 millioner kroner som er en nedgang på 2,7 millioner kroner i forhold til Regnskapet viser ubrukte lånemidler med 55,6 millioner kroner. I tillegg kommer tidligere års innbetalinger som kan lånes ut på nytt, med i sum 25,3 millioner kroner. Den videre etterspørselen etter lån vil styre eventuelle nye behov for låneopptak i Det er opparbeidet fond på 3,5 millioner kroner for å dekke eventuelle tap. Fondsutvikling Tabell 13: Status fond Netto endring Bundne driftsfond Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond* Bundne investeringsfond * Herav fritt disp. inv.fond Av større ubundne investeringsfond kan blant annet nevnes: Kapitaluttak fra Fredrikstad Energiverk as styrket med 4,5 millioner kroner (prisjustering) til 231,2 millioner kroner. Fritt disponibelt investeringsfond er økt til 49,1 millioner kroner blant annet som følge av salg av kommunal eiendom. Det største salget er Øraveien 23 med 12,0 millioner kroner. Av fondet benyttes netto 2,2 millioner kroner i investeringsbudsjettet for I 2004 er det lånt ut 10,6 millioner kroner som forskuttering av spillemiddeltilskudd til Gaustadhallen og Hurrødhallen. Fondet styrkes tilsvarende når tilskuddene mottas. Investeringsfond til kulturhus med 51,7 millioner kroner. Næringsfond med 10,3 millioner kroner Bolig- og næringsfond etter salg av tomtearealer som i sum utgjør 66,2 millioner kroner. Av dette benyttes 16,5 millioner kroner i finansiering av investeringsbudsjettet for Bundne investeringsfond består hovedsakelig av fond knyttet opp mot utlånsvirksomheten (etableringslån/startlån). Økningen i driftsfond gjelder restfond etter avvikling av Næringsmiddeltilsynet i Borg IKS og Østfold Mat og miljølaboratorium as. Dette er omtalt tidligere. Resterende gjelder ubrukt bevilgning i forhold til eiendomsskattearbeidet som vil bli brukt i Bundne driftsfond består av ubrukte øremerkede tilskudd og fond innen vann, avløp, renovasjon og feier. Disse skal benyttes innenfor en periode på 3-5 år og har utviklet seg på følgende måte gjennom året: Tabell 14: Utvikling i fond for vann, avløp, renovasjon og feier (Tall i kroner) Endring Overført fra FREVAR KF Vann Avløp Renovasjon Feier Likviditet Kommunens likviditet er tilfredsstillende. I tillegg til fondsbeholdningen, har kommunen disponible lånerammer som ikke er tatt opp. Dette gjelder lånerammen for 2005 på drøye 313,0 millioner kroner. Likviditetsgrad 1 og 2 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og forteller om kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene og bør være over 2, mens likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i mest likvide omløpsmidler og bør være over 1. Side 14

15 Tabell 15: Likviditetsgrader Likviditetsgrad 1 2,80 2,44 2,57 Likviditetsgrad 2 2,35 1,96 2,04 Når det gjelder beholdningen på likviditetsreserven i balansen per så består den av tidligere års prinsippendringer knyttet til overgang til anordningsprinsippet for feriepenger, merverdiavgiftskompensasjon, periodisering av renter, samt en tidligere avsatt (positiv) likviditetsreserve knyttet til investeringer. Side 15

16 PERSONALRESSURSER Årsverk Tabell 16: Budsjetterte årsverk, brukte årsverk, avvik og antall ansatte Seksjoner/etater 2005 Budsjett Brukt 1) Avvik 2) Ansatte 3) Sentraladministrasjonen 173,40 169,50-4, Plan og miljø 78,40 80,00 1,60 85 Kultur og næring 88,22 86,07-2, Teknisk drift 477,87 473,74-4, Omsorg og oppvekst 3 047, ,35-79, Herav: - Barnehageetaten 289,49 278,96-10, Skoleetaten 1 085, ,85 0, Sosial- og familieetaten 381,69 388,59 6, Omsorgsetaten 1 237, ,16-71, Fellestjenester 53,30 48,79-4,51 55 I alt 3 865, ,66-88, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Fredrikstad kommune brukte 88,5 årsverk færre enn budsjettert i Reduksjonene er i stor grad relatert til behov for økonomisk innstramming. Avvikene for Teknisk drift, Plan- og miljøseksjonen, Kultur- og næringsseksjonen og Sentraladministrasjonen relateres i stor grad til vakanser av ulike årsaker hvor det ikke er blitt satt inn vikar. For Omsorg- og oppvekstseksjonen varierer avviket mellom etatene. Avviket for fellestjenester er en følge av at ledige stillinger ble holdt vakante mens skoleetaten kun har et lite merforbruk. Mindreforbruket for barnehageetaten er knyttet til at det ikke fullt ut er iverksatt utvidelse av plasser, samt at plasser i enkelte familiebarnehageavdelinger og naturavdelinger er ledige. For omsorgsetaten skyldes mindreforbruket midlertidige vakanser og at vikarbruk på timebasis ikke synliggjøres i brukte årsverk. Sosial- og familieetaten har et merforbruk på 6,9 årsverk. Deler av merforbruket er planlagt blant annet på sosialkontorene for å redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp/støtteordninger. Øvrig merforbruk relateres blant annet til høyt antall influensavaksinasjoner og legionella-epedemien. Overtid Tabell 17: Overtid Seksjoner/etater Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Sentraladministrasjonen ,1 Plan og miljø ,0 Kultur og næring 2) ,6 Teknisk drift 3) ,4 Omsorg og oppvekst ,3 Herav: - Barnehageetaten ,5 - Skoleetaten ,3 - Sosial- og familieetaten ,8 - Omsorgsetaten ,4 - Fellestjenester ,5 I alt ,1 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. 2) Tallene for Kultur- og næringsseksjonen er eksklusiv næringsavdelingen (199 timer, kroner). 3) For Teknisk drift er tallene eksklusiv overtid ved brannutrykning. Side 16

17 Fredrikstad kommune reduserte forbruket av overtid i antall timer med 18,1 prosent i forhold til For noen av seksjonene/etatene vil det være vanskelig å sammenligne med 2004 på grunn av endret organisering. Økningen av bruk av overtid i Plan og miljøseksjonen har i hovedsak vært knyttet til prosjektet nytaksering eiendomsskatt, bevisst bruk av overtid for å få ned saksbehandlingstiden og redusere restansene og møteaktivitet på kveldstid (spesielt faggruppene lokalsamfunn og landbruk/naturforvaltning). Det har også vært økt overtid knyttet til legionellautbruddet og i forbindelse med eksterne prosjekter, ferdigstillelse av planregister og gårdskartopprettinger. For Omsorg- og oppvekstseksjonen skyldes reduksjonen et mer bevisst fokus på bruk av overtid i virksomhetene for å redusere kostnader samt at det i barnehagehageetaten og omsorgsetaten har vært brukt VIKOM. Kostnadene for VIKOM er ført på kjøp av tjenester og ikke via lønnssystemet. Sykefravær Tabell 18: Sykefravær Seksjoner / virksomheter Prosent Sentraladministrasjonen 5,0 6,7 Plan og miljø 8,0 7,3 Kultur og næring 6,0 6,6 Teknisk drift 11,1 10,5 Omsorg og oppvekst 10,6 9,8 Herav: - Barnehageetaten 11,3 11,1 - Skoleetaten 8,4 7,3 - Sosial- og familieetaten 10,1 8,6 - Omsorgsetaten 12,7 11,8 - Fellestjenester 3,9 5,7 I alt 10,3 9,3 Fredrikstad kommune har redusert sykefraværet i Det er god grunn til å anta at reduksjonen kan relateres til godt BIA (bedriftsintern attføring)-arbeid, vellykkede omorganiseringstiltak og gode prosesser i arbeidsmiljøet på alle nivåer. For noen av seksjonene/etatene vil det være vanskelig å sammenligne med 2004 på grunn av omorganiseringer med flytting av virksomheter. Det vises for øvrig til eget kapittel om HMS-arbeid. Operativ ledelses indeks (OLI) Fredrikstad kommune har gjennomført en stor medarbeiderundersøkelse, som har vært en viktig milepel i innføringen av et helhetlig styringssystem hvor medarbeider er et av fire fokusområder. Medarbeiderundersøkelsen har målt leder- og medarbeiderengasjement ved hjelp av en indeks som kalles Operativ Ledelses Indeks (OLI). Hensikten med OLI-undersøkelsen er å kartlegge hvordan man best utvikler lederrollen og arbeidsmiljøet i kommunen. Undersøkelsen skal være en plattform for videre utvikling. Arbeidet har vært prosjektorganisert i Av ansatte deltok (63,9 prosent) av arbeidsstokken i undersøkelsen. Dette er et veldig høyt tall, særlig når en tar med i betraktning at bare halvparten av de ansatte jevnlig arbeider ved en dataskjerm. Undersøkelsen var nettbasert. Med et OLI-gjennomsnitt på 3,8 på en fem-punkts skala er Fredrikstad kommune et godt sted å jobbe. Med resultatene fra undersøkelsen skal lederne involvere sine medarbeidere for å utvikle sitt lederskap og nærmeste arbeidsmiljø. Side 17

18 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) Systematisk HMS Fredrikstad kommune satser systematisk på utvikling av arbeidsmiljøet i alle deler av organisasjonen. Overordnet styringsverktøy er Fredrikstad kommunes HMS - system. Nytt elektronisk avvikssystem er tatt i bruk i Arbeidet med kvalitetssikring av rutiner for håndtering av personopplysninger er videreført. Viktige aktører i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er sentralt Arbeidsmiljøutvalg og seksjonenes Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg. I tillegg er det etablert HMS grupper. Tydeliggjøring av lederrollen, avklaring av samarbeidsformer og utvikling av det psykososiale arbeidsmiljøet har hatt stor oppmerksomhet. Operativ Ledelses Indeks (OLI) er introdusert og tatt i bruk som verktøy for kartlegging av medarbeidertilfredshet i alle deler av organisasjonen. Dialogkonferanser, HMS-runder, idé myldring og yrkeshygieniske målinger er gjennomført for kartlegging av arbeidsmiljøet og tiltaksplaner er utviklet. Mange virksomheter har iverksatt arbeidsmiljøprosesser i samarbeid med kommunens egne ressurspersoner, HMS - avdelingen eller eksterne krefter for å sikre et godt arbeidsmiljø. Sykefraværsoppfølging og vurdering av risiko er godt integrert i alle seksjoner. Teknisk Drift har etablert en godt utviklet Kvalitetshåndbok for HMS - området som er elektronisk tilgjengelig for alle ansatte. Helsefremmende arbeidsplasser To prosjekter med sikte på utvikling av helsefremmende arbeidsplasser er videreført. HEFA prosjektet (helsefremmende arbeidsplasser) er videreført med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Østfold. HERA prosjektet (Helse Ergonomi Ressurs Arbeid) er videreført med egne midler. Begge prosjekter er gjennomført i Barnehageetaten. Fokus har vært på nærværsfaktorer og kompetanse for å bruke kroppen som arbeidsredskap på en god måte. Det er gitt bred informasjon til alle virksomheter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen om faktorer i arbeidsmiljøet som stimulerer nærværet og hvordan dette kan påvirkes gjennom ledelse og samarbeid. Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) Løsningsfremmende kommunikasjon har fått stor oppmerksomhet i Opplæring i LØFT som metode er gjennomført for et stort antall ledere og er også i bruk i prosesser etter OLI medarbeiderundersøkelsen. HMS - prisen 2005 Borge skole ble tildelt Fredrikstad kommunes interne HMS - pris som æresbevisning for godt og effektfullt HMS - arbeid i Borge skole kunne dokumentere at kriteriene for å få HMS prisen var oppfylt på en god måte. I tillegg er det gjennomført trivselsundersøkelser ved skolen de siste tre årene, noe som har bidratt til bevisstgjøringsprosesser i hele personalet. Prinsippene for løsningsfokusert tilnærming (LØFT) er brukt ved utarbeidelse av mal for dette. Skolen har et inkluderende miljø og arbeider systematisk for utvikling av det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet. Satsing på rusforebyggende arbeid Forebyggende tiltak mot rusmisbruk og oppfølging av medarbeidere som sliter med rusproblemer har hatt høy prioritet. Seksjoner og virksomheter har gjennomført opplæring i vedtatte prosedyrer og forebyggingsstrategier i tråd med AKAN - utvalgets handlingsplan. Skader uønskede hendelser Det ble i 2005 registrert 197 alvorlig uønskede hendelser med personskader mot tilsvarende 126 i I tillegg kommer et betydelig antall registrerte uønskede hendelser uten alvorlig personskade. Alle uønskede hendelser følges opp med melding til virksomhetens egen HMS - gruppe slik at gjennomføring av forebyggende tiltak kan vurderes. Bedriftshelsetjeneste HMS - avdelingen har gjennomført lovpålagte helseundersøkelser hos ansatte i Teknisk Drift, FREVAR KF og Omsorgs- og oppvekstseksjonen. Fysiske tester og sertifisering av personell ved Brannvesenet er også utført. Kartlegging av arbeidsmiljø, arbeidsplassveiledning og interne revisjoner av virksomhetenes HMS arbeid er gjennomført. Kurs- og opplæringsaktivitetene har favnet et vidt faglig spekter; lovpålagt grunnopplæring i arbeidsmiljøarbeid for alle nyvalgte verneombud, Lykkebergseminaret for langtidssykmeldte og forflytningsteknikk. Side 18

19 Likestilling Tabell 19: Fordeling på stillingsstørrelser faste arbeidsavtaler Stillingsstørrelse i prosent Inntil 39,5 39, Sum Antall kvinner Antall menn Sum ,4 prosent av kvinnene har små deltidsstillinger (stillingsstørrelser mindre enn 40 prosent) som ikke gir rett til KLP-pensjon. For menn er tilsvarende tall 13,7 prosent. Når det gjelder større stillinger ( prosent) er tallene henholdsvis 40,9 prosent og 71,1 prosent. Det viser en tydelig overrepresentasjon av kvinner i små deltidsstillinger. Validiteten i materialet kan være noe redusert siden ansatte kan ha flere deltidsstillinger. Det er en erklært målsetting å redusere antallet uønskede deltidsstillinger. Tabell 20: Årslønn i noen utvalgte faste hele stillinger med tradisjonell kjønnsprofil Antall Gjennomsnittlig årslønn Kvinner Menn Kvinner Menn Rektor Virksomhetsleder barnehage Lærer Ingeniører Pedagogisk leder Sosialkonsulent Sykepleiere Omsorgsarbeidere Hjelpepleiere Renholdsoperatør Assistenter Lærerne er lønnsledende blant høyskoleutdannede. Marginene mellom kjønnene er minimale og antakelig mer grunnet ansiennitet enn andre forhold. Innenfor ledergruppen er rektor betydelig høyere lønnet enn styrer i barnehager, selv om den siste gruppen har fått en betydelig økning i forhold til andre grupper de kan sammenligne seg med. Innenfor de respektive yrkesgruppene er det nærmest full likestilling når det gjelder gjennomsnittlig årslønn. Avtaleverk og rekrutteringspolitikk i kommunen synes å virke positivt i forhold til likestillingshensynet. Tabell 21: Fordeling etter lønnsnivåer faste hele stillinger. Andelen er regnet ut innenfor hvert kjønn. Antall Andel Kvinner Menn Kvinner Menn kroner ,0 13, kroner ,5 33, kroner ,0 25, kroner ,7 17, kroner ,2 6, kroner ,5 2,0 > kroner ,2 1,4 Kvinnene dominerer generelt i de lavere lønnsjikt og menn motsatt. Det er begrenset hvordan kommunen kan regulere det som er hovedårsaken til de generelle lønnsforskjeller: Det er kvinner som besitter jobbene innen assistent-, hjemmehjelp- og renholdsyrkene og i noen grad fagarbeideryrkene. Disse er de lavest lønnede og utgjør den store majoriteten ansatte i kommunen. Det viser også at i kommunal virksomhet er det den enkeltes yrkesvalg, utdanningsnivå og karriereplaner som i stor grad avgjør lønn, mens kjønnstilhørighet har liten virkning med mindre det påvirker disse forholdene. Hovedtariffavtalen foreskriver moderat kjønnskvotering, og at hovedvekten Side 19

20 skal legges på kvalifikasjonsprinsippet jfr Fredrikstad kommunes likestillingspolitikk er basert på dette og utlysningstekstene reflekterer det. Beskrivelse av iverksatte tiltak Det er nedsatt en prosjektgruppe som utarbeider lønnspolitisk plan. Et av målene er å gjennomføre en harmonisering av lønn mellom ledere i myk og hard sektor som eksempel mellom ingeniører og førskolelærere. Harmonisering mellom styrere i barnehage og rektorer er to andre grupper hvor det arbeides for mer harmonisering. Som et resultat av denne politikken fikk blant annet styrere i barnehager et lønnstillegg på rundt kroner ved siste lokale forhandlinger. Førskolelærere har med noen få unntak, blitt innplassert som pedagogiske ledere, og gitt bedre lønnsbetingelser enn hovedtariffavtalen krever som følge av bevisste arbeidsgiverpolitiske valg. Generelt kan det sies at likestillingslovens grunnprinsipper ivaretas i arbeidsgiverpolitikken. Det er lagt stor vekt på prinsippet om likelønn. Det er vedtatt i arbeidsgiverpolitiske styringsdokumenter at antall uønskede deltidsstillinger skal reduseres. Side 20

21 FELLESOPPGAVER Dette kapitlet omhandler miljøpolitikk, informasjon og brukermedvirkning som er gjennomgående for hele organisasjonen og som alle nivåer i organisasjonen skal forholde seg aktivt til. Hovedansvaret for overordnet miljøpolitikk har Plan- og miljøseksjonen. Kapitlet omtaler også kort innføring av nytt styringssystem. Miljøpolitikk Mål/tiltak LA-21 prosessen videreføres gjennom et samarbeid mellom kommunen, befolkningen og næringslivet. Tilrettelegge for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Ta i bruk konseptet Forslag til en konkretisering av bærekraftsperspektivet i lokalsamfunnsarbeidet i alle lokalsamfunnsutvalgene. Miljøsertifisere arrangementet Tall Ships Race. I denne sammenheng også formidle informasjon til aktørene om andre relevante miljøtiltak disse kan gjennomføre. Større miljøbevissthet også i små og mellomstore bedrifter. Kommentarer på måloppnåelse Utføres kontinuerlig. Er gjennomført. De 10 valgte målene er retningsgivende for lokalsamfunnenes valg av tiltak. Gjennomført. 8 nye miljøfyrtårnsbedrifter i tillegg til 3 kommunale virksomheter i Resertifisering skjer etter behov. Redusert utslipp av klimagasser. Videreføre energireduserende tiltak i kommunens egen organisasjon i tråd med klima- og energiplanen. Økt bruk av sykkel som transportmiddel til/fra skoler og fritidsaktiviteter, samt inn til byens sentrum. Tilrettelegge for sykling fra sentrumsnære områder til sentrum gjennom et tverrsektorielt samarbeid i forbindelse med Tall Ships Races. Økt andel kollektivreisende, spesielt med hensyn til arbeidsreisende. Videreføre kommunens deltagelse i det regionale arbeidet for å øke kollektivandelen. Forbedret støy- og luftforurensing for personer som utsettes for høye forurensningsnivåer langs det eksisterende veinettet. Videreføre målinger av svevestøv langs de mest trafikkerte veiene i Fredrikstad kommune. Utføres kontinuerlig. Gjennomført. Gjøres gjennom deltagelse i Regionrådet og arbeidsgruppe for Areal- og transportplan for Nedre Glomma. Utført i noe mindre omfang enn i Samarbeider med Sarpsborg og de har målt mer i I 2006 vil målingene i Fredrikstad økes igjen. Videreføre kartlegging og iverksette tiltak mot lokal luftforurensning i tråd med Forskrift om lokal luftkvalitet. Gjennomført og vil fortsette. Kartlegging gjennomføres fortløpende. Oppsummering og vurdering av resultatene er foreløpig ikke foretatt. Videreføre samarbeidet med industrien om bruk av miljøovervåkingssystemet AirQuis for å kartlegge og redusere utslipp av luftforurensninger. Oppdatere og tilgjengeliggjøre værstasjonen på Øra. Bedre trafikksikkerhet og redusert antall trafikkskader. Gjennomføre tiltak i vedtatt trafikksikkerhetsplan og knytte disse til folkehelsearbeidet. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført og vil fortsette i Side 21