Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner.
|
|
- Magnhild Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Mest næring i dag. En revitalisering av gamle næringsområder og undersøke muligheter for boliger inn her. Tenker vi tradisjonelt bolig/næring, eller kan vi se andre muligheter? En mer effektiv utnyttelse av disse bynære arealene (beliggende mellom HIL og sentrum) Det er ønskelig at verdien identiteten og omdømmet til området endres som helhet at bydelen blir mer attraktiv. Når vi ser på hvordan området er bebygd i dag, må nok strukturen endres over tid. I dag «punktstruktur» og kjøring/parkering rundt. Mye ledig areal. I det følgende skal vi derfor se på hvilke elementer som kan skape en attraktiv by. 1
2 Jeg skal si noe genereltom hva vi tror er viktig å ta hensyn til når vi skal arbeide med byomforming. Byrommetet viktig fokus. Glasgow. Selv om vi ikke er i bysentrum så dannes det rom mellom husa. Hvordan kan området bli mer bymessig i omformingsprosessen? 2
3 Det skal bygges tettere! Sier regjeringen framtidens byer og erfaringene fra byomformingspilot prosjekter. Av klimahensyn skal tettheten redusere avhengighet av bil, skape bedre sikkerhet og bedre og renere miljøer. Utfordringerved fortetting: Enkeltreguleringer gjør det vanskelig å tenke helhet, tilgang til friområder og sosial og teknisk infrastruktur Få kvaliteter tilføres (butikker, kafeer og kulturtilbud) Arealknapphet, utearealene underbygges med parkeringsanlegg og med trange uterom med skyggefulle arealer I verste fall blir uterommene nakne og golde med lite vegetasjon. Spesielt savnes trær 23 i 2001) (FORTETT MED VETT 2008, eksempelsamling, på bakgrunn av St. melding Også vi tenker i gamle mønsteret. Gjør det samme men bare i ny skala? 3
4 Vi begynner med å se på strukturer.hva er en god bystruktur? Gamle byer har middelalder-struktur. Det ser ut som romma er skjært ut av en solid masse. Små rom men interessante. Organisk. (Split, Kroatia bymodell) Nyere byer har kvartalsstruktur som Kristiansand t.v. Mer regulært, men mange muligheter i strukturen, hvis komponentene er varierte. Begge strukturene har en sterk bymessig helhet og form. 4
5 I byområder finner vi ulike typer strukturer. Teppeform (boliger) åpen (gammel industri) lameller, punkt og lineært strukturert bebyggelse. I transformasjonsområder arbeider man nå med å skape nye gode og tette strukturer av mer oppløste strukturer. I Stavanger (bildet) (som har arbeidet med transformasjon i 10 år nå), finner vi i ett og samme område kan vi finne både punkt-struktur med hus midt på tomta, bebyggelse langs ei linje (her havna) eller lameller. Kvartal hvis det er noen, har forskjellig grad av sluttethet. 5
6 Denne kvartalsstrukturenkjenner vi fra vår egen by. Den er utforsket til å ha store fortrinn for bymiljøet! Kvartalsstrukturen i bygningsutforming gir økt attraktivitet enn for eksempel lamell bygg Den gir tetthet. Tetthet i byrom eren velkjent strategi for attraktivitet, denne typen by gir lett adgang til fasiliteter og service, og i praksis inkluderer kravet om «mixeduse». Dette fremmer sosial interaksjon og det gir igjen dimensjonen om livskvalitet. (Tette eller åpne kvartaler(studie Oxford, Glasgow) gir liten forskjell) 6
7 Kvartalsformenhar altså fordeler med å skape logiske og varierte byrom med lett tilgang til faciliteter. Åpen eller sluttet kvartalsform kan finne et mønster som kan ha ulik grad av sluttethet. 7
8 Ulike bystrukturer gir vidt forskjellige byrom! Attraktive byer er miljøvennlige byer der bilbruk og privatbilisme reduseres til et minimum. Når det gjelder områder som skal transformeres i byens utkant, må man finne et balansepunkt med forstsattnoe bilbruk men øket tilrettelegging for fotgjengere for at dette skalbli mer attraktivt. 8
9 Hva slags rom skapes? Gatene ligger der som et utgangspunkt. Men et hierarki under det overordna mellom husa og i kvartalene. Kan vi gjenåpne bekkeløp? Hvor skal vi ha bilfrie rom? Skal vi ta mer hensyn til sol og skyggeforhold når vi har muligheten til å lage en ny overordna gatestruktur? 9
10 Har tidligere nevnt at utfordringer ved byomforming er ofte høye tomtepriser og det blir for lite byrom til å gi kvalitet. Byrommene blir bygd på dekker, og får for lite grønt. De blir skyggefulle og for små til å innby til aktivitet. IOslo viser mange prosjekter seg som lite bra, normer for felles utearealer er ikke overholdt, og det blir for små utearealer man må bruke offentlige friområder. Men, Pilestredet park prosjektet, viser at det har vært mulig å utvikle et så stort område at det har vært mulig å differensiere tettheten og skape store felles utearealer. 10
11 Herer det grønne rom på liteplass. Gode solforhold. Nybygg kombinert med ombygging. Erfaringene viser at planlegging på områdenivå er en forutsetning for vellykket fortetting der grønnstruktur og byrom må legges til grunn før boligene planlegges. 11
12 Også, -jo mer sammenkoblet gatenett jo mer attraktivt! (se eksempel på dette) fra København Gjerne lange gater med tverrgater og med blandet trafikk. Andre elementer som blir viktig å se på dersom vi skal ha boliger inn er: nærhet til sentrum, ok kollektivholdeplasser, ok byens kuturtilbud, handel (i sentrum) og grøntområder vist seg å være viktig. Grøntområder må nok kobles inn her. Tilgang på større parker er mer attraktivt enn små grøntområder. 12
13 Gatene kan være en slags parker og grøntområder. Her ser vi en blanding av ulike virksomheter på gateplan som øker attraktiviteten. Ill. Great streets Roma,Via Cola di Rienzo 13
14 Nestunved Bergen, sharedspace Går det an å tenke nytt på strøksgatermed biltrafikk? Mer plass for gående og syklende gjør en bydel mer attraktiv. Romslige fotgjengersoner. Legge til rette for mer byliv, og byen blir mer attraktiv. 14
15 Nye byrom harde parker, gangveier osv. Kulturaksen Stavanger eksempel på at det er tilrettelagt for fotgjengere. Opplevelse av en større sammenhengende park selv om dette er bare delområder som forbindes som en gangvei. 15
16 Kanten mot hovedgata Jan Gehl prinsipper Deter den varierte miksen som er heldig for bylivet og byrommene Den monotone avblendafasaden må henvende seg mot de sidene av bygningene som ikke henvender seg til fotgjengerne. I en romdannende kvartalstrukturkan dette gå an. I en punktstrukturder rommene er lite definert, og der alle sider av bygget framtrer som fasader, er det vanskeligere! Gehl jobber med skala og rytme, transparens og opplevelsesrikdom når gode/dårlige byrom analyseres. 16
17 Tekstur og detaljer Blandede funskjoner Rytme The edge myk eller hard Mot de ulike sidene av tomta 17
18 En kant mot byrommet som er innbydende og variert gir et godt byrom. Å sette møbler ut hele året har blitt vanlig. Dette er en av de enkleste måtene å skape om et byrom på til å bli attraktivt. Men det bør være sol der!sol og skyggeforhold er et viktig tema i Lillehammer. Kan byen i nord ta bedre vare på dette enn i den gamle strukturen i storgata? Hvordan bør strukturen være da? Ikke alle kanter av bebyggelsen trenger å være slik. Men noen soner bør det være der det er boliger. 18
19 I hvilken grad er det valgt en god skala for bebyggelsen? Etasjehøyden må tas hensyntil terrengforholdene. Stavanger maks 5 etasjer av hensyn til eksisterende bebyggelse og stedskarakter. Høyde og terrengtilpassningmå vurderesi de ulike delområdene. 19
20 Trenger ikke være så høyt for å ha bymessig karakter, Notting Hill London. Tett lav bebyggelse har vist seg å gi flere enheter prdekar enn høyhus. Bygger man høyt må det være større arealer mellom husen. Det kan oppstå klimamessige uheldige løsninger (støy, støv, kulde, skygge) 20
21 Eksempel på skala tilpasning. Bergen Georgernesverft. Bebyggelsens høyde er her tilpasset de store gamle verftsbygningene og bergformasjonen i bakkant. Beliggenhet mot sør. Annet eksempel: Aker brygge, balanse med høyde og byrom på tross av tetthet og mange etasjer. Her er bygningen mot gaten med færre etasjer enn gaten bak. 21
22 Aktiviteter the Battle i Lillehamemr i fjor høst, skaper liv på en parkeringsplass Litt mer enn noen benker i sola. Større events. På en parkeringsplass.. Legge til rette for byliv kan være temporære anlegg for kortere og lengre perioder. Slike områder kan skape aktivitet for barn og unge (skate, ) i mangel av stor fin ny park opparbeidelse. Dette vil kunne gi ny attraktiv identitet til et område mens man venter på transformasjonen. Muligheter til å bevege seg. 22
23 Selve bebyggelsen kan også bidra til å høyne områdets attraktivitet. Rock heim - mellageret som ble rockemuseum Også her må man gjøre et valg skal ikke ha alle tomtene utviklet mot å spille førstefiolin 23
24 Jo det har skjedd her også. F.eks Mølla. (Landemerke) Transformerte industribygg i Lillehammer, her ved eksempler Pynten og Bryggeriet. Ombygde gode eksemplerpå transformasjon av bebyggelse. 24
25 Transformerte bygninger som landemerker. Når en kornsilo kan bli hybler, hva kan ikke vegvesenensbygg bli når vesenet flytter ut? Høy utnyttelse. Enkelte slike anlegg kan aksepteres men avhengig av sted. Er vi for bundet av hvordan det ser ut i dag? Tenke nytt også med hensyn på innhold. Stiavhengighet i næringsutviklingen. Kopier fra fortida er mer vanlig enn nyskaping for framtida. Blir kanskje ikke så mye transformasjon når vi gjør mer av det samme som før, bare større og for større biler. 25
26 Noen byer har arbeidet spesielt med belysning. Tenkt gjennom helheten. UniversitetetGrimstad. Mange muligheter når det gjelder belysning man må velge hva som er viktig Først ha en helhetlig forståelse av området (så det ikke blir helt sirkus) 26
27 Helhetlige planer for belysning, Stavanger 27
28 Ulike belysningsprinsipper for å gi liv og skape trygghet uten at de opplyste objektene (hus) slåss om oppmerksomheten Til venstre øverst: regningsendring kan vises med nye lyspunkt, overraskende lyssetning. Til høyre øverst: identitet for gata: varmere farge og bedre atmosfære, grafisk virkning på gategulvet (filter) Til venstre nederst: i parker kan lys gi god oversikt over parken og man kan lyssette kanter og andre ting som kan være farlig i mørket Til høyre nederst: lekenhet, dynamisk lek med lys og skygge. Opplevelse og variasjon. 28
29 Byrom for liv og aktivitet, mer detaljert møteplasser og byrom Kulturaksen, Stavanger I et transformasjonsområde ved gamle tou bryggeri og andre typer områder Kulturaksen Stavanger Kulturaksensvisjon er å skape en grønn forbindelse i byen fra vannet og inn i bystrukturen, et landskapelig bindeledd by-sjø-park. Kulturaksen består av tre områder, byparken, sjøparken og aksen. Byparken og sjøparken har samme grønne bunn, bølgende gressflate, spredte trær, nye så vel som gamle, og felter til bruk for rekreasjon. I sjøparken etableres kontakt med sjøen -bading, kajakking, fisking med mer. Aksen er et "teppe" som spenner fra fasade til fasade og samtidig samler de forskjellige grønne rom og parker. Areal cirka kvadratmeter. 29
30 Kulturaksen knytter sammen områder mellom sentrum og havna Før situasjonen 30
31 Uteoppholdsrom trenger ikke ha plen! Her er flere små arealer hektet sammen langs en gangakse Det grønne er gjort grønt og kraftfullt med enkel nøktern standard 31
32 Nye uformelle soner som gangstrøk som henger sammen og ikke er restareal. Innbydende steder å oppholde seg i sola. Steder å gå! 32
33 Den røde fingeravtrykk malingen går igjen i prosjektet. Forbindelsen går ned til sjøen. 33
34 Terrengformingskaper gode lunende rom i stedet for øde og golde flater mellom den mangeartige bebyggelsen. 34
35 Oppsummert: En definert og bevisst bystruktur bygger opp gode rom et plass og gatehierarki. Logisk og funksjonelt bygd opp for alle trafikanter. Det er tilpasset myke trafikanter. Bebyggelsens struktur og skala er godt tilpasset stedet, og gjennomtenkt for et større område. Det er planlagt for en utvikling som er tilpasset omgivelsene. Kanten mot det offentlige gaterommet/plassen er myket opp. Kanten er viktig for å gi byen en menneskelig skala.det er definert hvor det skal være oppholdsrom (offentlig) og hvor det kan være private soner(ved boligene). Bebyggelse som er blitt uhensiktsmessig kan bygges om. Nybygg gir muligheter for å skape nye landemerker eller bebyggelse som harmonerer godt med strøket og som viser sin funksjon på en klar og god måte. Det er skapt gode kvaliteter i uterommene, som gir området en positiv og ny identitet. Dette krever helhetlige plangrep og samarbeid. 35
GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerBYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER
BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER Tove Nordgaard, Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL, Levanger kommune Per Anders Røstad, Fagansvarlig plan-og miljø, Innherrred samkommune Ti byutviklingsråd 1. Menneskene er
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerKVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
Detaljer1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...
Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerStrategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE
Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart
DetaljerOverordnede føringer for byomforming
Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
Detaljerhttps://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata
https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
DetaljerUtbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
DetaljerOslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
DetaljerFortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR
Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene
DetaljerKva skaper levande sentrumsgater? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU
Kva skaper levande sentrumsgater? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU Workshop BØ 06.11.2015 Vegsystemet R e g u l e r t U p e r s o n l i g T o d i m e n s j o n a l t E n s i d i g f u n
DetaljerVarelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug
Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerKDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse
DetaljerFredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010
N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter
DetaljerInnhold. Bakgrunn. Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder. Analyse - Uteområder
27.11.2017 Innhold Bakgrunn Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder Analyse - Uteområder Landskap Klima Grønne & harde flater Mobilitet Byrom Analyse - Bebyggelse
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerErfaringer fra Brøset
Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utvikling for Tou Park trinn 7 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
DetaljerPop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
DetaljerGLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke
GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,
DetaljerFortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs Lene Schmidt
Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 20.09.2016 Lene Schmidt Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerLOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK
Oppdragsgiver: Oppdrag: 610369-01 Lokalklimavurdering Grandkvartalet Notat Dato: 28.09.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Else Bingen Sande LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune 23.4.2018 Kommunedelplan 3 - byplangrep «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere
DetaljerVarsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring
Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerPOTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerSARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
DetaljerOPPSTARTSMØTE - PLANSAK
OPPSTARTSMØTE - PLANSAK 1. Forslagstillers redegjørelse for ønsket tiltak Planinitiativ a) Formålet med planen Næring i form av hotell, med annen næring mot miljøgaten i første etasje. Det er planlagt
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utviklingen i Støperigården 39 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
DetaljerOmråderegulering for Nøsted og Glassverket
Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede
DetaljerOslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd
Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerSJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER
SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen
Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer
DetaljerTrondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling
Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerStrategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder
Strategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder Vurderinger på ulike nivåer: Overordnet (tettstedsnivå) Bystruktur og overordnede kvaliteter Relativt kompakt by, men småhusområder tett på sentrum
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
DetaljerMedvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs
Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne
DetaljerOmrådeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194
Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser
DetaljerBærum kommune Postboks Sandvika
Bærum kommune Postboks 700 1304 Sandvika (post@baerum.kommune.no) Drammen, 22.06.17 Merknad til Områdeplan for stabekk sentrum (PlanID 2014007) Vi viser til forslag til områderegulering for Stabekk sentrum
DetaljerInnlandsbykonferansen 2012
Innlandsbykonferansen 2012 Presentasjon av fortettingsstudie Lillehammer Nord - «Lillehammers nye bydel» v/gunhild Stugaard Kommuneplanen 2011-2024 Boligbygging i planperioden Kommunens totale boligbehov
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerBERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN
DetaljerCecilie Thoresens vei
1 mad.no 24.04.2017 Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging.
DetaljerFortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR
Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,
DetaljerBoliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09
Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk
Detaljerarkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger
Midtveiseminar arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger Jorbrukskommune Sandane Breim Byrkjelo Nordfjord Fjordkommune Innviksfjorden Breimsvatnet Den Urbane Fjordlandsbyen AMBISJON #1 Vi vil
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum.
Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR
DetaljerSjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.
Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerKommuneplan 2015 Oslo mot Estate media
Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
DetaljerMulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015
MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt
DetaljerREVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET
REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget
DetaljerEVANGERVEGEN 4 by DARK
EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerLEVANGER SØR. Arkidéco AS. Illustrasjoner til reguleringsplan. - Nyskapning og utvikling
LEVANGER SØR - Nyskapning og utvikling Illustrasjoner til reguleringsplan 11.05.2012 ELDRE MØTESTED HANDEL KREATIVITET UTVIKLING NÆRHET OPPLEVELSE INTIMITET UNIVERSELL UTFORMING KVALITETSTID REKREASJON
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerSTEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78
STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser
DetaljerOverordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?
Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier
DetaljerFortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad
Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett
DetaljerBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR
BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50
Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn
DetaljerInnledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:
Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom
DetaljerHOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud
HOSPITALSLØKKAN 22 Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud Situasjonskart I skrivende stund er dette ikke et komplett arbeid. Det vil bli redigert og utdypet innen sensurering. Dette prosjektet tilbyr
DetaljerTANGEN GRØNN_STREK 2010
TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:
DetaljerBO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN
BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et
DetaljerNy arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerSkisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:
Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som
DetaljerB r ø s e t. en fremtidsrettet miljøbydel. v/ Merete Wist, Byplankontoret
B r ø s e t en fremtidsrettet miljøbydel v/ Merete Wist, Byplankontoret prosjektleder utarbeidelse områdeplan s t e d e t B r ø s e t Beliggenhet 4 km fra sentrum Omgitt av varierte byområder: boliger,
DetaljerStrategihefte. Hilde Nessa og Anette Helstad
Strategihefte Hilde Nessa og Anette Helstad ANALYSE STRATEGI BY- GREP STRATEGIAR INTRO 1) FORBINDELSAR langsgåande tverrgåande 2) ENDRE TRAFIKKFOKUSET tilrettelegging for mjuke trafikkantar bil og parkering
DetaljerUtskrift A3 Arealplankart
Kommuneplan: Tegnforklaring Reguleringsplan: 0 200 m Utskrift A3 Arealplankart Med forbehold om feil i kartgrunnlaget. Produktet er etablert med data fra Skedsmo kommune og Geovekst. Kartet kan ikke brukes
DetaljerNOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert
NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2022 (2030) Sist revidert 10.12.18 1 Innhold 1. Hvorfor revidere parkeringsbestemmelsene?... 2 2. Hvordan kan parkeringsbestemmelser brukes som virkemiddel
Detaljer