Magasinet Aktualitetsmagasin juni 2010

Transkript

1 Magasinet Aktualitetsmagasin juni Skoler i brann Kan skolebygg sikres bedre? samhandlingsreformen I Indre Østfold har de allerede startet samhandlingen Side 16 KLP-listen KLP har utestengt fire selskaper fra sin investeringsportefølje Side 18

2 Leder Aktuelt Innhold KLPs gode resultater fortsetter inn i 2010 KLP-konsernet leverer et driftsresultat på 3,1 milliarder kroner for første kvartal. KLP Banken ble lansert 1. februar og har fått en god mottakelse i markedet. Bonus og eiermakt Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich Generalforsamlingssesongen er i ferd med å avsluttes for denne gang. Generalforsamlingen er børsnoterte selskapers øverste organ. Det er møteplassen for eierne, styret og administrasjonen, og er i særdeleshet eiernes arena for utøvelse av eierskapet. Likevel er det bare halvparten av eierne som benytter seg av denne retten. Med sine 180 milliarder i verdipapirer er KLP og KLP-fondene betydningsfulle investorer nasjonalt og internasjonalt. Tidligere hadde KLP en nokså passiv eierrolle i de selskapene det ble investerte i. Dette har blitt endret de siste årene. Det er vår ambisjon å stemme for de eierposisjonene vi forvalter i Norge og i utlandet. I fjor stemt KLP på nær 1400 generalforsamlinger verden over. I Norge kommer vi i år til å avgi stemme på nær 100 generalforsamlinger. Det betyr at KLP er en aktiv eier og avgir stemme på de fleste av de norske og internasjonale generalforsamlingene. For å være enda tydeligere med hva vi står for som investor og eier, har vi etablert retningslinjer for vår stemmegivning. Vi ønsker å være langsiktige og forutsigbare eiere, slik at selskapene KLP investerer i vet hvem vi er og hva vi står for. I tillegg er det viktig at våre kunder får vite hvordan vi stemmer og hvordan pensjonsfondene forvaltes. I tillegg til «dei faste postane» som beretning og regnskap, så har det denne våren vært fokus på bonusprogrammer og restruktureringer i næringslivet. KLP og KLP-fondene er positive til at ansatte eier aksjer i bedriften der de er ansatt. Men vi synes aksjerabatter på 50 prosent som i Hydro er for omfattende. Utbetalinger til ansatte til aksjekjøp i selskaper som Yara, Statoil og Telenor er det i og for seg ikke noe i veien for. Men når slike ordninger ikke blir knyttet til prestasjoner, er de fra vårt ståsted ikke ønskelige. Derfor har vi stemt mot slike ordninger. I andre selskaper har KLP stemt mot det vi mener er for gullkantede bonus- og opsjonsprogrammer. «KLP-listen» har etter hvert blitt et begrep. Denne inneholder et femtitalls selskaper som har blitt ekskludert fra våre investeringer, på grunn av brudd på etiske retningslinjer. I KLP mener vi at det ikke er tilstrekklig å begrense engasjementet bare til å foreta ekskluderinger. Vi ønsker dialog om problematiske forhold. Da er generalforsamlingene en viktig arena. 22 Foto: Enrique Riesco Skoler i brann Brannen ved Tårnåsen skole er den dyreste i KLPs historie. Kan skolebygg sikres bedre? Samhandlingsreformen Sykehuset Østfold og åtte kommuner i Indre Østfold har allerede startet samhandlingen. KLP-listen Fire selskaper er utestengt fra KLPs investeringsportefølje. KLP i nytt bygg I slutten av mai flyttet KLP inn i nye lokaler i Bjørvika. Tilbakeføring til kundene KLP tilbakefører 2,4 milliarder kroner av overskuddet til kundene. Forvaltningen av livselskapets midler viser fortsatt gode resultater. Verdijustert og bokført avkastning for kollektivporteføljen endte på henholdsvis 2,2 og 1,2 prosent i første kvartal. Fortsatt styrke i de internasjonale aksjemarkedene bidrar til en god avkastning i kvartalet. Det samme gjør forvaltningen av norske obligasjoner og internasjonale kredittobligasjoner. I tillegg har eiendomsmarkedet utviklet seg positivt for KLP. - Vi gleder oss veldig over at den gode avkastningen fra 2009 fortsetter inn i første kvartal. Vi har kunder og eiere som prioriterer soliditet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Det gir nå resultater, og et veldig godt utgangspunkt for å oppnå gode resultater fremover, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Samlet eksponering i aksjer inkludert aksjederivater utgjorde 13,1 prosent ved utgangen av første kvartal. De internasjonale aksjemarkedene fortsetter den gode utviklingstrenden, mens oppgangen i det norske markedet var noe mer beskjeden. KLPs verdensindeks steg 5,0 prosent og Oslo Børs 1,4 prosent. KLPs eiendomsinvesteringer utgjorde 11,3 prosent av kundenes pensjonsfond ved utgangen av kvartalet. KLPs eiendomsinvesteringer har utviklet seg positivt i Dette har gitt grunnlag for en oppskrivning av eiendomsverdiene i kvartalet med 499 millioner kroner. Styrket omdømme for KLP Skandiabanken KLP Gjensidige Kilde: TNS Gallup/DN 14.mai 2010 Sparebank1 TrygVesta Nordea Storebrand Postbanken If DnB Nor Vital Terra I en ny omdømmemåling gjennomført av TNS Gallup, tar KLP nok et byks oppover på lista. Vi har nå nest best omdømme av alle aktørene i norsk finansnæring. I målingen «Omdømme blant bedrifter i bank og finans» inntar KLP 2. plassen på lista og passerer blant annet Gjensidige. I år får vi 55 poeng, 7 poeng opp fra i fjor, noe som gjør at vi plasserer oss i kategorien «Sterkt omdømme.» I fjorårets måling fikk KLP 48 poeng, og det gav oss tittelen «årets omdømmevinner». Det innebærer at KLP hadde høyest økning på barometeret fra året før. Skala: Over 70 poeng: Usedvanlig sterkt omdømme poeng: Sterkt omdømme poeng: Sårbart omdømme Under 30 poeng: Dårlig omdømme 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Flere uføre Ved utgangen av 2009 var det uføre i landet. Dette er til sammen 11,1 prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år, og 7000 flere uføre enn på samme tid året før, viser tall fra Nav. Økningen er størst blant de eldste arbeidstakerne. Vil ha oversikt over alternativ behandling Gjennom et EU-prosjekt skal man nå finne ut av hvem som praktiserer alternativ behandling i Europa. Forskere fra 12 europeiske land er med i prosjektet, blant dem forskere fra Universitetet i Tromsø. Kartleggingen skal omfatte alle deler av alternativ behandling, og skal også se på hvem som bruker det, hva de ulike behandlingene innebærer og hvor utbredt de forskjellige behandlingsmetodene er. Hensikten er å samle kunnskap om emne og rydde opp i de begrepene som benyttes, skriver bladet Sykepleien. Seniorene får ikke lære De eldste arbeidstakerne lærer for lite nytt, viser en undersøkelse foretatt av Senter for seniorpolitikk. 20 prosent av arbeidstakerne i alderen 65 til 67 år oppgir at de ikke får lære nye ting i jobben, og hele 41 prosent svarer at de har liten eller ingen mulighet til å få nye arbeidsoppgaver. Det er spesielt i forhold til ny teknologi og dataløsninger det er utfordringer, skriver magasinet Vi over 60. Røyking like dyrt som sykelønn Ett år med pandemi Det er nå litt over ett år siden verden ble klar over at et nytt A(H1N1)-influensavirus med pandemisk potensial spredte seg blant mennesker, skriver Folkehelseinstituttet på sine hjemmesider. Denne første pandemien i det 21. århundret har utløst en enorm respons i norsk helsetjeneste. Hundretusener av pasienter er undersøkt og behandlet, rundt 1300 har fått sykehusbehandling, hvorav nær 200 i intensivavdeling. Om lag 45 prosent av befolkningen er vaksinert i den største vaksinasjonskampanjen i landets historie. Men pandemien er ikke over, mener Folkehelseinstituttet. Som tror det kan komme en ny, mindre bølge til høsten, og det kan også komme sporadiske tilfeller og mindre utbrudd før det. Helsetjenesten må derfor fortsatt ha beredskap for å diagnostisere og behandle denne sykdommen, skriver nettstedet. Røyking blant ansatte koster norske bedrifter like mye som de betaler i sykelønn, skriver magasinet Velferd. Folkehelseinstituttet i Sverige har anslått at ekstrakostnadene ved å ha en ansatt som røyker beløper seg til svenske kroner i året. Dette på grunn av blant annet ekstra røykepauser, ekstra sykedager og produktivitetstap, skriver magasinet. Omregnet i norsk valuta tilsvarer dette kroner, og med en halv million røykere blant norske arbeidstakere blir den samlede økonomiske belastningen på hele 18 milliarder. Flere ansatte i pleie og omsorg Antall sysselsatte i pleie og omsorg i kommunene økt. Fra 2005 til 2008 har antall sysselsatte innen kommunal pleie og omsorgssektor økt fra om lag til over , og antall årsverk fra om lag til , viser rapporten «Evaluering av Kompetanseløftet 2015». Målet i Omsorgsplan 2015 om å rekruttere nye faglærte pleieårsverk i perioden 2005 til 2009 er dermed klart innen rekkevidde, konkluderer rapporten. Det skriver bladet Sykepleien. Håndvask reduserer sykedager Systematisk håndvask gir en markant nedgang i sykefraværet hos skolebarn, viser en studie av en dansk sykepleier. Det skriver bladet Sykepleien. Barn ved to ulike skoler ble fulgt opp i tre måneder, den ene skolen med beskjed om å vaske hendene tre ganger i løpet av skoledagen. I tillegg til undervisning om håndvask. Resultatet var at elevene som ble oppfordret til håndvask hadde 22 prosent færre sykeperioder enn barna på den andre skolen. De hadde 26 prosent færre sykedager. Svekket tro på Navreformen Norske ordførere og rådmenn har mindre tiltro til Nav-reformen i dag enn da reformen startet i 2001, viser en undersøkelse Nav har gjennomført. Det skriver magasinet Velferd. I 2006 mente 97 prosent av ordførerne at det var en riktig beslutning å slå sammen Aetat, trygdeetaten og sosialkontorene til Nav. I 2009 mener kun 85 prosent det samme. Mens 86 prosent av rådmennene ga sin tilslutning til reformen i 2006, er dette tallet nå nede i 76 prosent, viser undersøkelsen. Automatisk ferievanner Vil plantene dine overleve mens du er på ferie? Med Oasis automatisk ferievanner kan du vanne inntil 20 av plantene dine i 10, 20, 30 eller 40 dager mens du er borte. Ferievanneren er svært enkel å bruke og tar bare noen minutter å sette sammen før man drar på ferie. Kr 744,- Ekte eldreomsorg Sju pensjonister har tatt vakter på Vaksdal Sjukeheim i sommer. Den eldste er 82 år, i følge Kommunal Rapport. Sykehjemmet har hatt store problemer med tilstrekkelig bemanning i sommer, og løsningen er altså blitt å hente inn pensjonister. Britiske sykepleiere på randen Den britiske sykepleierorganisasjonen sier at medlemmene deres er på randen av sammenbrudd fordi de må jobbe i et klima drevet av målstyring og finansiell kontroll. Det skriver bladet Sykepleien. Deler av problemet skyldes at opptil 16 prosent av stillingene holdes ubesatte for å spare penger, samtidig som etterspørselen etter helsetjenester har økt med ni prosent. For noen sykepleiere blir resultatet at arbeidsmengden dobles, skriver Sykepleien. Superenkel mobiltelefon For første gang i Norge lanseres en enkel mobiltelefon med tydelige taster som, i tillegg til å være god å ringe med, kan brukes til å sende og motta tekstmeldinger. Det er første gang en slik mobiltelefon er tilgjengelig på det norske markedet. Kr 1395, KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Det er tidlig kveld den 16. mars i Oppegård kommune. Noen gutter har forklart at de lekte med ild ved inngangspartiet til Tårnåsen skole. Det tar fyr, og i følge politiet forsøker guttene og slukke selv men mister raskt kontrollen. Hele skolens østlige fløy antennes og brannvesenet har en vanskelig jobb med slokningsarbeidet. De taper kampen mot flammene alle skolens undervisningsrom brenner ned. Ute av 2700 kvadratmeter skole er totalskadd - bare kontorfløyen og gymsalen står igjen. kontroll Tekst: Linda Nilsen Methi og Bente Bang Ødegård Foto: Bjørn Sandness/Østlandets Blad

5 I 2010 har vi allerede sett to store skolebranner, der verdier for flere titalls millioner av kroner er gått tapt. I avisene har vi lest om småbarn som står i pysjen og ser på flammene, mens tårene triller. Når en skole brenner Intervjuer med triste og sjokkerte skoleledere, kommunetopper, foreldre, lærere, elever og andre som fortviler over at skolen har brent ned, viser at en skolebrann har langt mer enn økonomiske konsekvenser. For midt i sjokket over beskjeden om at skolen brenner og i de fleste tilfeller allerede før flammene er slokket melder spørsmålet seg: Hvor skal elevene gå på skole i morgen? Omfattende konsekvenser For hva skjer når en skole brenner? De samfunnsmessige konsekvensene er større enn vi er vant til å tenke på og kommer på toppen av de materielle tapene. - En skolebrann er veldig tragisk, sier mangeårig rektor ved Tårnåsen Skole i Oppegård kommune, Elisabeth Knoff. Verst for henne var det at det er skolens egne elever som forårsaket brannen. Men fra sitt kontorvindu der hun har «god» utsikt til de forkullede restene av undervisningsfløyen, finner hun trøst i at så mange har bidratt til å finne raske løsninger, fortalte hun til «Lokalavisen Oppegård» rett etter brannen. - I tillegg til all organisering i forbindelse med vanlig drift, kommer store saker som planlegging av brakker på skoletomta fra høsten av, og planlegging av nytt skolebygg, noe hele lokalsamfunnet skal involveres i, sier Knoff. Videre skal branntomta ryddes, med de sikkerhetsforanstaltninger som kreves. Inventarlister må skrives for forsikringsselskapet en større og vanskeligere jobb enn en skulle tro, i følge Knoff. I tillegg er det mange som har mistet arbeidsplassen sin. Elevene mange av dem knapt seks år gamle har mistet skolen som de akkurat har blitt trygg på. Det oppstår, bokstavlig talt over natten, et kjempeproblem: Hvor skal barna gå på skolen? Hvilke lokaler kan vi ta i bruk? Har vi i det hele tatt noen egnede lokaler? Hvilke andre skoler kan ta inn elever og hvor fort kan vi være i gang med såkalt «normal» drift igjen? Dette er spørsmål kom- muneledelsen og skoleledelsen må ta stilling til omtrent før flammene er slukket. Utfordrende Kreativiteten har vært stor i slike saker. Viljen til å hjelpe likeså. I Oppegård kommune brant skolen ned rett før påske. I løpet av et par dager var de nær 470 elevene plassert på fire andre skoler i kommunen. - Utfordringen nå er å drive en skole med elever, lærere og materiell spredt rundt på fire undervisningssteder, sier Elisabeth Knof. Busser til elevene skal organiseres. Lærere og innkallingsvikarer som skulle ha jobbet med flere elever og klasser, er spredt rundt på de midlertidige undervisningsstedene, forteller Knoff fra den hverdagen hun står midt oppe i. Hun beskriver løsningen som tilfredsstillende, men skolens ledelse har i informasjon til elevenes foreldre vektlagt at de håper på å få satt opp undervisningslokaler i brakkerigger på skolens tomt og en tomt i nærheten fra skolestart i Planleggingen av Nye Tårnåsen skole er i gang og man håper å kunne ta i bruk et nytt skolebygg ved årsskiftet Man kan ha flaks I Horten kommune brant Åsgården skole ned i april, også dette etter ungdommers lek med ild. Der hadde man likevel hell i uhell : Hvor mange kommuner er det som har en tom skole stående? Ikke mange. Men i nabokomunen Tønsberg stod nedlagte Klokkeråsen skole i Slagendalen tom og elevene fra Åsgården kunne troppe opp på ny skole bare et par dager etter brannen. Fungerende rektor Arne Eggum sa til Tønsbergs Blad at han trodde det ble en god erstatning, etter å ha gått en runde i det nye skolebygget. Totalt 243 elever og 29 ansatte ble flyttet. Det blir en noe haltende skolehverdag den nærmeste tiden. Mye må på plass før alt blir som normalt. Blant annet mangler vi en del bøker og materiell, sa kommunalsjef Magnus Andersen i Horten kommune på et informasjonsmøte med elever og foreldre. Kommunaldirektøren regner med at det vil ta halvannet år før et nytt skolebygg er på plass, og han avviser ikke at Åsgården skole blir på Klokkeråsen til den nye skolen står klar. Det må vi komme tilbake til når vi har fått samlet oss litt, men jeg forstår det sånn at Klokkeråsen skole er ledig for utleie også neste år, sier han. Og det er en stor fordel å ha skolen samlet, sier kommunaldirektøren til Tønsberg Blad. Ungdommer siktet Fire gutter på 15 og 16 år er siktet for grovt skadeverk i forbindelse med brannen i Horten. I følge politiet skal en av dem skal ha innrømmet at de tente på noe papir i skolegården. Alle fire er over den kriminelle lavalder og kan bli holdt ansvarlige for brannen. Voldsforsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, mener det er viktig å undersøke oppfølgingen etter brann nærmere. I et intervju med Aftenposten nylig, sier hun: Jeg vil tro oppfølgingen etter brannstiftelse er noe variabelt på skolene. Men det er ikke undersøkt grundig, og dermed vet vi lite om hvem det er som tenner på, eller hvorfor, sier Bjørnebekk. Hun mener hvert tilfelle av brannstiftelse på en skole må ses i sammenheng, og det er viktig å forsikre seg om at de som tenner på forstår konsekvensene av slike handlinger. Vi vet lite om motivene. Men dette er voldshandling mot skolen, og noe vi må ta mer alvorlig, sier hun. «Utfordringen nå er å drive en skole med elever, lærere og materiell spredt rundt på fire undervisningssteder» Elisabeth Knoff, rektor ved Tårnåsen skole! Siste skolebranner! Brenner for en milliard i Sverige Tirsdag 16. mars brant Tårnåsen skole i Oppegård ned. Politiet mener skolen ble påtent og avhørte blant annet gutter i alderen 11 til 13 år. Tårnåsen skole brant også i Søndag 4. april brant Åsgården skole i Åsgårdstrand ned. To 16 år gamle gutter er siktet for grovt skadeverk. Vårt nærmeste naboland har en dyster statistikk i fjor brant det skolebygninger for over en milliard i Sverige. Der har man daglige branntilløp i skolen og trenden er økende. I Norge er det ingen som fører statistikk over hvor mye det brenner for i norske skoler hvert år. 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Kan skolebygg sikres bedre? Ja, mener fagsjef i KLP Skadeforsikring Geir Grønsholt: Uten klare ansvarsforhold og mål, styres sikkerheten av tilfeldigheter. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Bjørn Sandness/Østlandets Blad Fagsjefen i KLP skadeforsikring har i en årrekke kurset kommunale ledere og øvrig personell i skadeforebygging. Han ser hva som hjelper men ser dessverre også utallige eksempler på store skader som kunne vært unngått hvis man bare hadde vært føre var. - Hvem er det som tenner på en skole? - Tradisjonelt har det vært ungdom i alderen 11 til 16 år, som har tilknytning til skolen og/ eller nærmiljøet rundt skolen. Hva som eventuelt ellers kjennertegner personer som tenner på skolene er vanskelig å si, da det ikke finnes noen god dokumentasjon på dette, sier Grønsholt. Skoleområdene er ofte et egnet samlingssted for lek om ettermiddager og på kveldstid. Det hevdes at mange av skolebrannene har blitt påsatt som en impulshandling i forbindelse med lek. - At selve påtenningen er en impuls er nok sant i de aller fleste tilfellene. Og det er nok også riktig at de ofte ikke er klar over hvilke konsekvenser brannutviklingen får. Kanskje er de på jakt etter spenning i form av en liten, begrenset brann, men at situasjonen kommer helt ut av kontroll. På den annen side, så har det nå vært såpass mange branner. Noe som skulle tilsi at konsekvensene også burde være kjent i slike miljøer. Og det må vel være grunn til å anta at i alle fall åringer har et begrep om hvilke konsekvenser det har når man tenner på en container inntil en trevegg, mener Grønsholt. Likhetstrekk - Ser man noen likhetstrekk ved skolebrannene? Finnes det forvarsel eller hendelser som bør føre til ekstra sikkerhetstiltak? - I de fleste tilfellene hører vi at det er en søppelcontainer eller annet brennbart materiale som er tent på, og at dette har medført at selve bygget har tatt fyr. Det bør i alle fall være et greit varsel til bygningseier om at containere og annet brennbart materiale fjernes vekk fra bygningskroppen. Man bør jo ikke legge forholdene til rette for de som vil tenne på, sier Grønsholt. Men kommer en skolebrann som lyn fra klar himmel? Som regel ikke. - Ofte ser vi at det har vært tilfeller av hærverk og mindre innbrudd i forkant. Det kan være et tegn på at det er behov i miljøet for å ha stadig større «utfordringer» i hva de driver med. Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis sånn at slike handlinger resulterer i en brann, men det kan være greit å være oppmerksom på slike hendelser, slik at man kan ta tak i miljøet før det går helt galt, råder Grønsholt. - Hvordan ser man på utviklingen fremover? - Om historien gjentar seg, eller om det skjer endringer i risikobildet for skolebranner er ikke gitt. I Norge har skolene blitt tent på når det ikke er folk i bygget. Det har da medført at brannen ofte har fått utviklet seg da det tar tid for andre å oppdage den. Noe som har resultert i at skadene har blitt store, sier Grønsholt. På den annen side, så har risikoen for personskader vært fraværende da byggene har stått tomme. - Går vi til vårt naboland i øst, så ser vi en annen tendens. For det første har antall branner vært adskillig høyere. Og for det andre har mange av brannene vært påsatt mens byggene var i bruk. Konsekvensene kan da naturlig nok bli helt annerledes enn hva vi hittil har vært vant til. Mitt poeng er at vi bør være oppmerksom på at slike hendelser kan inntreffe hos oss også, sier Grønsholt. Forebygging - Hva kan man gjøre for å sikre selve bygningen mot brann? - Det er naturlig nok trebygninger som er mest utsatt for påtenning. Mange av disse skolebygningene er av enkle, lette konstruksjoner. I tillegg finnes åpne loft, eller store flate tak med brennbar isolasjon, sier Grønsholt. - Vi vet også at påtenningen i det alt vesentlige skjer på utsiden av bygget. Brannen følger da veggen til taket, og vi får fort en overtenning av loft eller selve takkonstruksjonen. Får vi en slik overtenning er katastrofen et faktum. Når vi vet hvordan et sannsynlig brannforløp er og kjenner bygningskonstruksjonen, så bør det ikke være noen overraskelse at brannomfanget blir så stort, mener Grønsholt. - Er det noe man kan gjøre for å redusere omfanget av skade når det først brenner? - Sannsynligvis kan man redusere omfanget vesentlig. Hvilke tiltak som kan være effektfulle kan nok variere fra sted til sted, men eksempelvis vet vi at brannvesenet er avhengig av en rask varsling, slik at de får startet slukking så fort som mulig. Et brannalarmanlegg må da ha detektorer som raskt oppdager branntilløpet og gir varsling til brannvesenet. Dersom detektorene kun er montert innvendig, så kan bygget være overtent før alarmen går. Da er det ofte for sent, sier Grønsholt, og legger til: - Selve bygningskonstruksjonen sier oss hvor stort omfang en brann vil få dersom den først får utvikle seg. Skal man komme dette til livs, må man vurdere bedre seksjonering eller sprinkling. Kombinert med bedre alarmanlegg for utsatte deler av bygget, så kan dette gi gode resultater, sier han. Geir Grønsholt har også en oppfordring til eierne av skolebygningene: - Eier må foreta en vurdering av hvilke konsekvenser en brann vil få, både med hensyn til størrelse og andre driftsmessige forhold. Deretter må de vurdere om det risikobildet er til å leve med, eller om de vil redusere den. Har man foretatt slike vurderinger, er man uansett bedre rustet til å møte konsekvensene av en skolebrann dersom den først rammer, sier Grønsholt.! Visste du at Mange er påtent 190 branntilløp på skoler i snitt per år Påtente branner blir oftest store Barne- og ungdomsskoler mest utsatt Sentrale tettsteder og utbyggingsområder kan virke mest utsatt Tips for brannsikring Sørg for tidlig varsling, her kan utplassering av detektorer være et viktig redskap Hold fasader opplyst og mest mulig synbare fra omverdenen Seksjonering av bygget Sprinkelanlegg i bygget Fjern brennbart materiale i nærheten av skolebygget Avfallscontainere stilles på låsbart rom/ skjul langt unna selve skolebygget Hold best mulig oversikt over utfordringer i miljøet rundt skolen Foreta en risikokartlegging av virksomheten og omliggende faktorer KLP Magasinet 11

7 Halv milliard opp i røyk Siden 1999 har KLP utbetalt over 470 millioner kroner i erstatning etter skolebranner. Tekst: Linda Nilsen Methi Skadeoppgjøret for skolene i Oppegård og Horten er ennå ikke avgjort. Men brannen ved Tårnåsen skole ser ut til å bli den dyreste skolebrannen i KLP noensinne. - Disse skadene er fortsatt under behandling hos våre jurister, sier avdelingsleder Lars Wiig i KLP Skadeforsikring. Også ved påsatte branner er det vanlig at forsikringsselskapet og deres reassurandører dekker verdiene som er gått tapt innenfor rammene av forsikringsavtalen. Det er imidlertid et par forhold som vurderes i saksbehandlingen: Det er vanlig prosedyre at forsikringsselskapet som har forsikret skolen, vurderer om de kan få dekket deler av sine utlegg, ved en såkalt regress. - Hvis en brann er påtent av et barn, og man finner at barnet har opptrådt grovt uaktsomt, kan det ende med en sak mot foreldrenes hus- eller innboforsikring. Denne inneholder en ansvarsdel som i de fleste tilfeller dekker skade forvoldt av medlemmer av husstanden, sier avdelingsleder Lars Wiig i KLP Skadeforsikring. Flere branner = dyrere premier Enkelt forklart vil et økende antall store branner kunne føre til økte forsikringspremier. Kommunene betaler derfor mer premie for en risiko de i mange kan begrense med relativt enkle tiltak. På bakgrunn av det store antallet branner og branntilløp på skoler og barnehager, besluttet KLP for noen år tilbake å ta inn en bestemmelse om sikring av søppelcontainere som et krav i forsikringsavtalen. Brudd på slike bestemmelser kan føre til avkortning i erstatningsutbetalinger i de fleste forsikringsselskap. Store skolebranner målt i erstatningsbeløp: 2003 Hjartdal Kommune Gvammen skule 5 mill 2003 Bø Kommune i Nordland Bø Ungdomsskole 32,6 mill 2005 Sarpsborg Kommune Hafslund barneskole 12,6 mill 2005 Sel Kommune Sel ungdomsskole 7,3 mill 2005 Volda Kommune Austefjord skule 20,9 mill 2006 Ski Kommune Mørk skole 11,4 mill 2007 Nannestad Kommune Preståsen skole 13 mill 2008 Skien Kommune Kongerød skole 31,5 mill 2009 Meløy Kommune Glomfjord skole 5 mill 2010 Oppegård Kommune Tårnåsen skole Ikke fastslått 2010 Horten Kommune Åsgården skole Ikke fastslått En av fire skoler påtent En fersk undersøkelse fra Norsk brannvernforening viser at nesten hver fjerde skole i Norge har opplevd minst en påsatt brann, eller forsøk på dette de siste tre årene. Det rapporteres om minst 320 tilfeller årlig. - Denne undersøkelsen bekrefter funn vi har gjort i tidligere undersøkelser, og viser at påsatt brann i skolebygg er et stort og økende problem, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening av i alt 3347 skoler har deltatt i undersøkelsen. Det gir en oppslutning på hele 55 prosent. Den viser at det har vært minst 959 branntilfeller i løpet av de tre siste årene det vil si minst 320 tilfeller per år. - Dette er urovekkende høye tall og viser at de ansvarlige for skolebygg i kommunene ikke gjør nok for å hindre påsatte branner, påpeker Kalheim. Så langt i år har det vært to store påsatte skolebranner. Tårnåsen skole i Akershus ble totalskadet i brann like før påske. Kort tid etter fikk Åsgården skole i Vestfold flere av sine bygninger totalskadet. Felles for de to brannene var at de startet som små branntilløp. - Undersøkelsen viser at slike tilfeller skjer nesten daglig og at det i stor grad er nåværende eller tidligere elever som står bak. De fleste tenker ikke over hvilke konsekvenser dette kan få. I de verste skolebrannene går store verdier opp i røyk. Hele lokalsamfunn blir sterkt berørt av slike omfattende skolebranner, understreker Kalheim. Store variasjoner Ungdomsskoler med mange elever i de store byene er helt klart mest utsatt for påsatt brann. Og det er store variasjoner. 32,3 prosent av skoler med over 300 elever har opplevd en eller flere påsatte branner siste 3 år. Små skoler har betydelig mindre risiko for å oppleve påsatt brann, da bare 3,2 prosent av skoler med færre enn 50 elever har opplevd påsatt brann siste tre år. Du kan lese mer om denne undersøkelsen på Kilde: KLP 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Tema tittel her KLPs samfunnsansvar Fra ord til handling For femte år på rad publiserer KLP en egen rapport for samfunnsansvar. Hva ligger egentlig bak de flotte ordene og de fargerike grafene? Tekst og foto: Marianne Smeby Strand - Vår samfunnsansvarsrapport forteller på mange måter hvordan vi i KLP har jobbet gjennom det siste året for å sikre fremtiden, sier Eli Bleie Munkelien, KLPs direktør for samfunnsansvar. Hun utdyper: - I praksis gir vi gjennom denne rapporten et innblikk i hvordan KLP jobber med å redusere negative effekter av vår foretningsdrift, og - vel så viktig, hvordan vi klarer å utnytte mulighetene som ligger i bærekraftig utvikling. Heldigvis er både våre eiere og kunder opptatt av å bidra til en god og bærekraftig utvikling av vårt samfunn. Samfunnsansvar er derfor en viktig del av KLPs forretningsvirksomhet på alle plan. Vi stiller strenge krav til oss selv som arbeidsgiver og vi jobber kontinuerlig med å integrere samfunnsansvar i vår daglige virksomhet. Dette skal være en del av driften, ikke bare store ord, understreker Munkelien. I det daglige - Hvordan merkes KLPs samfunnsansvar i det daglige? - Det merkes på flere måter. Vi har gjennom våre overordnede retningslinjer og policies definerte tiltak og mål både i forhold til måten selskapet ledes på, gjennom å gi våre ansattes ansvar og involvering, og ikke minst eierstyring. Som miljøfyrtårn har vi selvsagt en egen miljøpolicy og jobber kontinuerlig med innkjøpsrutiner som oppfyller de kravene miljøfyrtårnstandarden setter, sier Munkelien. KLPs miljøpolicy innbefatter blant annet retningslinjer for avfall, transport, energiforbruk, krav til innkjøp og investeringsvirksomheten, i tillegg til at selskapet forplikter seg til årlig å utarbeide et klimaregnskap og redusere CO2- belastningen. Ut i samfunnet Men like viktig i et samfunnsansvarlig perspektiv er arbeidet i ulike forebyggende prosjekter på arbeidsplassene ute hos kunder og eiere, understreker Munkelien. Det er her vi kan knytte vår kunnskap og kompetanse fra forretningsdrift til vinn vinn-prosjekter sammen med kundene våre. - KLP jobber aktivt blant annet med HMStiltak, mangfold og likestilling og annen direkte kursing og oppfølging ute på arbeidsplassene. Vi har mange eksempler på KLPs involvering i prosjekter rundt om i kommuner og helseforetak har gitt positive resultater på ulike måter. Blant annet i forbindelse med tiltak knyttet til vår årlige arbeidsmiljøpris. Smått og stort I et større perspektiv er KLPs rolle som ansvarlig finansiell investor kanskje den som er mest kjent, blant annet gjennom KLP-listen. Her offentliggjøres de selskaper som er utelukket fra KLPs investeringsporteføljer på grunn av brudd på etiske kriterier. Både som kapital- og eiendomsforvalter ønsker selskapet å påvirke både nasjonalt og internasjonalt. - Men det er summen av alle tiltak, små som store, på kortere og lengre sikt, og gjennom alle våre satsingsområder, som er viktig for at vi som selskap kan bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted, understreker Eli Bleie Munkelien. KLPs samfunnsansvarsrapport for 2009 finner du i sin helhet på klp.no - Det er summen av alle tiltak, små som store, på kortere og lengre sikt, og gjennom alle våre satsingsområder, som er viktig for at vi som selskap kan bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted, sier Eli Bleie Munkelien 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Helse Helse En modernisering av helsevesenet Med samhandlingsreformen videreutvikler vi det norske helsevesenet slik at vi kan møte befolkningens behov på en bedre måte. Både i dag og i fremtiden, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen etter at Stortinget stilte seg bak samhandlingsreformen. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Scanpix Gjennom samhandlingsreformen, som ministeren karakteriserer som en modernisering av det norske helsevesenet, vil regjeringen sørge for at det lønner seg for sykehusene og kommunene å samarbeide. Det skal satses mer på forebygging. Økonomiske virkemidler skal stimulere kommunene til å etablere tilbud nær befolkningen. Det kan være tilbud før behandling på sykehus, etter behandling på sykehus, eller i stedet for behandling på sykehus. Millioner til lokal samhandling Regjeringen har lyst ut totalt 73 millioner kroner til satsing på lokalmedisinske sentre i kommunene. Kommunene kan nå søke Helsedirektoratet om tilskudd til lokalmedisinske sentre og annet kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester. Hensikten med midlene er blant annet å stimulere til mer forebygging og behandling av sykdom på et tidlig stadium. Det er også et viktig mål å bedre samarbeidet mellom kommunene og sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå både med en ny helseog omsorgslov som skal tydeliggjøre kommunens ansvar for befolkningens helse, og en ny folkehelselov som skal tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for å styrke folkehelsen. Jeg tar sikte på å legge fram begge lovene og en ny helse- og omsorgsplan for Stortinget før påske 2011, slik at de kan iverksettes fra 2012, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Eget samhandlingsprosjekt i Østfold I Indre Østfold har Sykehuset Østfold og åtte kommuner allerede startet samhandlingen. Tekst: Marianne Smeby Strand Gjennom et eget prosjekt har de satt seg som mål «å utvikle bærekraftige tjenestetilbud som, i samarbeid med Sykehuset Østfold, gir svar på nåværende og fremtidige helseutfordringer», kan prosjektleder Åsmund Kobbevik fortelle. Sammen med Sykehuset Østfold, som også finansierer prosjektet, er kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad med i prosjektet. - Det er en gave til kommunene at sykehuset prioriterer dette prosjektet, mener Kobbevik. Utfordringer Prosjektet skal identifisere samhandlingsområder og komme frem til hensiktsmessige samarbeidsformer og oppgavefordelinger innen helsesektoren, både mellom kommuner og mellom sykehuset og kommunene. - Dette innebærer å finne organisasjonsformer som ivaretar politisk styring og administrativ ledelse av helsetjenester, samt beskrive basistjenester for hver kommune og hvilke områder som kan tjene på samarbeid, understreker Kobbevik. - Hvilke utfordringer står dere overfor i dette prosjektet? - Med så mange interessenter og varierende kunnskap om helse har vi noen utfordringer. Det er også veldig varierende hvordan kommunene er rustet til dette arbeidet. Men vi har ledere i styringsgruppa fra politisk og administrativt nivå, og det er bra for prosjektet. Både sykehuset, og den enkelte kommune, av varierende størrelse, har sine interesser. Derfor har det vært viktig fra tidlig fase å få interessentene med på en overordnet og prinsipiell tenkning. At vi ser den samfunnsøkonomiske tenkningen og pasientperspektivet, og ikke detaljer om antall sengeplasser. På denne måten tror jeg det blir lettere også senere i prosessen, mener Kobbevik. I oppstartfasen i fjor høst kartla de derfor dagens situasjon og behovene for fremtiden. - Bred involvering og tid er avgjørende for fremdriften. Og vi må bevare aktualiteten for den enkelte kommune. Vi kom frem til fire områder som vi ville ha fokus på, sier Kobbevik, og lister opp: Det å tenke spesialenhet for ambulerende team, var avgjørende. Det er også fokus på den såkalte «områingstida» det vil si tiden det tar fra pasienten regnes som ferdigbehandlet i sykehuset til kommunen er klar til å ta i mot. I tillegg er legenes rolle og funksjon sentral, det være seg både kommunelege, fastlege og legevaktstjeneste. I tillegg er systemtiltak og planarbeid sentrale i samhandlingen mellom partene, i følge Kobbevik. Flere fordeler Åsmund Kobbevik mener et interkommunalt samarbeid om helsetjenester har flere fordeler. For det første utgjør regionen en samlet innbyggermasse på Dette antallet regnes som en forutsetning for å ha tilstrekkelig pasientgrunnlag for å utvikle god kompetanse innenfor visse fagområder. - Jevn pasienttilgang er viktig for å opprettholde kontinuitet i et høykompetent tilbud, og rent driftsmessig vil man oppnå stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Tverrfaglighet er viktig for å ha en bred tilnærming til pasienten. For små kommuner kan det være vanskelig å sette sammen et godt tverrfaglig team. For eksempel har flere kommuner ytret et ønske om å ha ergoterapeut, men finner det vanskelig å ansette en alene. På samme måte kan små kommuner ha problemer med å strekke til når det gjelder rom, fasiliteter og utstyr innenfor visse fagområder, sier Kobbevik, og fortsetter: - Andre spennende virkninger av samarbeid er å oppnå samlokalisering av tilstøtende faggrupper. Ved siden av å styrke dialog og kompetanseutveksling, kan man også se for seg muligheter for at enkelte helsearbeidere kan gå fra del- til heltidsstillinger. Å få et godt fagmiljø er viktig for både pasient og personell. I tiden som kommer, hvor det kan bli en kamp om kvalifisert arbeidskraft, er det også vel så viktig at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver, understreker Åsmund Kobbevik.! Samhandlingsprosjektet IØ og SØ Åtte samarbeidende kommuner som ser kommunesamarbeid som en forutsetning for at kommunene skal kunne bekle en ny og utvidet rolle, og ha bærekraft i møtet med fremtidige helseutfordringer. Sykehuset Østfold prosjekterer for nytt bygg som skal stå klart i Den nye sykehusstrukturen er basert på samhandlingsreformens intensjoner om aktivitet, dimensjonering og samhandling. IØ-kommunene og Sykehuset Østfold har bygget opp en solid prosjektstruktur som sikrer at dette ikke er et ildsjelprosjekt, men er etablert for å skape varige tiltak og ordninger. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 KLP-listen Tema tittel her Ekskludert per juni 2010 Selskap Land Sektor Selskap Land Sektor Fire nye selskaper ekskludert KLP har hatt sin halvårlige gjennomgang av hvilke selskaper som det kan investeres i etter selskapets etiske kriterier. Fire nye selskaper blir ekskludert; FMC Corporation, Potash Corp Saskatchewan, Jacobs Engineering Group og McDermott International. FMC Corporation har bekreftet overfor KLPs samarbeidspartner GES at datterselskapet FMC Foret importerer fosfat fra Vest-Sahara. Den internasjonale domstolen (ICJ) har fastslått at Marokko ikke har noen rettslige krav til Vest-Sahara og følgelig ikke Vest-Saharas naturressurser. - Utvinning av naturressurser fra okkuperte områder, Vest-Sahara spesielt, har også blitt erklært ulovlig av FNs visegeneralsekretær for juridiske saker i 2002, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP kapitalforvaltning. Potash Corp Saskatchewan har bekreftet overfor GES at et heleid datterselskap importerer fosfat fra Vest-Sahara. Selskapet er ekskludert fra KLPs investeringsporteføljer av samme årsak som FMC Corporation. Fire nye selskaper blir ekskludert fra KLPs investeringsportefølje fra og med juni. Samtidig får to selskaper igjen innpass i porteføljen. Tekst: Peder Ullevold Foto: Johnny Syversen og Scanpix Kjernevåpen Jacobs Engineering Group er utelukket fra porteføljen fordi selskapet assosieres til utvikling av sentrale elementer og tjenester tilknyttet kjernevåpen. Selskapets joint-venture, Atomic Weapons Etablishement (AWE), er involvert i produksjon og vedlikehold av stridshoder for missilsystemet Trident II som er en del av det britiske atomforsvaret. McDermott International assosieres til utvikling av elementer og tjenester tilknyttet kjernevåpen. Selskapets datterselskap Barbock & Wilcox Company opererer to kjernevåpenfabrikker, Y-12 National Security Complex og Pantex på vegne av amerikanske myndigheter. To selskaper inn igjen Group 4 Securicor og United Technologies tas inn igjen i varmen. Etter at Group 4 Securicor ble ekskludert har selskapet arbeidet målrettet og systematisk for å styrke arbeidernes rettigheter. Group 4 Securicor er en av verdens største arbeidsgivere med mer enn ansatte i 110 land. Selskapet var anklaget for gjentatt brudd på arbeidstagerrettigheter i ulike deler av verden, noe som tydet på en systematisk svakhet. Anklagene gjaldt blant annet forbud mot fagorganisering, trakassering av fagforeningsrepresentanter, ulovlige oppsigelser, brudd mot arbeidslov og brudd mot kollektivavtaler. - I løpet av de siste to årene har G4S gjort vesentlige forbedringer i sin håndtering av arbeidstakerrelasjoner. Selskapet har signert en global avtale med den internasjonale fagforeningsalliansen UNI. Selskapet har etablert prosess for å håndtere arbeidstakerrelasjoner på en ansvarlig måte, blant annet gjennom opplæringsprogrammer og mekanismer for å følge opp at selskapets policy etterleves, sier Jeanett Bergan. United Technologies ble utelukket fordi selskapet var involvert i produksjon av kjernevåpen. Selskapet foresto oppgradering og testing av motorer for USAs våpensystem MX ICBM. «Utvinning av naturressurser fra okkuperte områder, Vest-Sahara spesielt, har også blitt erklært ulovlig» Jeanett Bergan ped@klp.no Menneskerettigheter AES USA kraftprodusent Alstom Frankrike elektrisk utstyr China Mengniu Dairy Kina matvarer Dongfeng Motor Group Hongkong bilprodusent Elbit Systems Israel luftfart og forsvar FMC Corp USA kjemikalier Incitec Pivot Australia gjødsel og jordbruk L-3 Communications* USA luftfart og forsvar Potash Corp Saskatchewan Canada gjødsel og jordbruk Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift Wesfarmers Australia stormarked Yahoo! USA Internet (prog.vare og tjenester) Arbeidstakerrettigheter Bridgestone Japan dekk og gummi Toyota Motor Japan bilprodusent Wal-Mart Stores USA stormarked ny Miljø Barrick Gold Canada metaller og gruvedrift Chevron USA olje og gass Duke Energy USA kraftselskap Freeport McMoRan USA metaller og gruvedrift Norilsk Nickel Russland metaller og gruvedrift Rio Tinto Storbritannia metaller og gruvedrift Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift ny Våpenprodusenter Alliant Techsystems USA luftfart og forsvar BAE Systems Storbritannia luftfart og forsvar Boeing USA luftfart og forsvar EADS Nederland luftfart og forsvar Finmeccanica Italia luftfart og forsvar GenCorp USA luftfart og forsvar General Dynamics USA luftfart og forsvar Hanwha Corporation Sør-Korea kjemikalier Honeywell USA luftfart og forsvar Jacobs Engineering Group USA bygg og anlegg L-3 Communications* USA luftfart og forsvar Lockheed Martin USA luftfart og forsvar McDermott Int. USA industrielt konglomerat Northrop Grumman USA luftfart og forsvar Poongsan Corporation Sør-Korea metaller og gruvedrift Poongsan Hold. Corp. Sør-Korea metaller og gruvedrift Raytheon USA luftfart og forsvar Safran Frankrike luftfart og forsvar Serco Group Storbritannia miljø- og anleggstjenester Singapore Tech. Eng. Singapore luftfart og forsvar Textron USA industrielt konglomerat ny ny Tobakksprodusenter Alliance One Int. USA tobakk Altria Group USA tobakk British American Tobacco Storbritannia tobakk Gudang Garam Indonesia tobakk Imperial Tobacco Storbritannia tobakk ITC Ltd India tobakk Japan Tobacco Japan tobakk KT&G Corp Sør-Korea tobakk Lorillard USA tobakk Philip Morris USA tobakk Reynolds American USA tobakk Souza Cruz SA Brasil tobakk Swedish Match Sverige tobakk Universal Corp VA USA tobakk Vector Group USA tobakk *Selskapet er ekskludert av flere grunner I løpet av de siste to årene har G4S gjort vesentlige forbedringer i sin håndtering av arbeidstakerrelasjoner. Selskapet tas inn igjen av KLP 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Tema tittel her Eiermakt KLP bruker eiermakten! Oversikt over hvilke selskapers generalforsamlinger KLP og KLP-fondene har brukt stemmeretten finner du på Les også hvilke saker vi har stemt og med hvilken begrunnelse. Generalforsamlingen er en viktig arena for dialog med selskapsledelsen og aksjonærene. Som eier i mange børsnoterte selskaper bruker KLP og KLP-fondene stemmeretten sin aktivt, både i Norge og i utlandet. Tekst: Peder Ullevold Foto: Scanpix Som eier i mange børsnoterte selskaper bruker KLP og KLP-fondene stemmeretten sin aktivt, både i Norge og i utlandet. KLP og KLP-fondene har i 2010 etablert egne retningslinjer for stemmegivning. Retningslinjene bygger på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Alle generalforsamlinger i norske selskaper behandles internt i KLP og vi stemmer selv, i hovedsak via fullmakt, men også ved å delta på generalforsamlingen. For KLPs utenlandske aksjer stemmer selskapet via fullmakt gjennom tjenesteleverandøren RiskMetrics. - Vi stemmer i tråd med internasjonal beste praksis innen eierstyring og selskapsledelse. Dette bidrar til at vi opptrer konsistent og i konsensus med mange andre internasjonale investorer. Ved å bruke stemmeretten vår ivaretar vi våre interesser som aksjeeiere. Dette gjelder ikke bare i forhold til tradisjonell eierstyring og finansielle temaer, men også selskapets påvirkning på samfunnet miljømessig og sosialt, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP kapitalforvaltning. KLP støtter resolusjoner som vurderes å bidra til en langsiktig verdiskaping for aksjonærer og andre interessenter. Per i dag stemmer KLP og KLP-fondene i følgende 17 markeder: Australia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hongkong, Irland, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Singapore, Sveits, Storbritannia, Tyskland og USA.! Stemmegivning i Norge Pr Antall generalforsamlinger Antall saker Antall saker hvor KLP og KLP-fondene stemte mot styrets forslag 7 % 13 % 1 % Antall saker hvor KLP og KLP-fondene stemte blankt 0 % 2 % - 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Foto: Byggenytt KLP på plass i Bjørvika Etter flere år med planlegging, bygging, forberedelser og en omfattende flytteprosess, står KLPs nye hovedkvarter klart i Bjørvika. 25 mai flyttet omlag 600 ansatte inn i det nybygde KLP-Huset. KLPs konsernsjef Sverre Thornes er glad for at KLP endelig får samlet alle virksomhetsområdene i Oslo under samme tak igjen. - Jeg håper og tror at samlokalisering og valg av åpne kontorløsninger vil styrke vår bedriftskultur og måten vi jobber sammen på til beste for våre kunder, sier Sverre Thornes. Også prosjektleder for KLP-Huset Reidun Ravem er fornøyd: - Vi gleder oss over vårt nye bygg som ligger tett inntil landets største trafikknutepunkt. Dette ser vi som en stor fordel både for ansatte og besøkende til KLP, sier Ravem. KLP-Huset er også nominert til en arkitekturpris. Mer om dette på side 28. KLPs nye hovedkontor har adresse: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo, Pb 400, Sentrum, 0103 Oslo. Foto: Marianne Holt Holgersen og Enrique Riesco (eksteriørbilder) 22 KLP Magasinet

13 HMS HMS 2,4 milliarder til KLP-kundene Høy avkastning og et positivt risikoresultat har gitt KLP et godt driftsresultat for Dette kommer selskapets eiere og kundens premiefond til gode. Tekst: Marianne Holgersen Fleksitid for turnusarbeidende gir resultater Samtidig går 6,6 milliarder til styrking av soliditeten i KLP. Dermed blir bufferne (tilleggsavsetninger og kursreguleringsfondet) gjenoppbygd etter det vanskelige finansåret Det gir mulighet for fleksibilitet i kapitalforvaltningen, slik at KLP kan oppnå best mulig avkastning på! Premiefond (kundenes premiefond) Et fond som inngår i de forsikringsmessige avsetninger, og hvor innbetalinger (inntil en nærmere angitt grense) gir skattemessig fradrag på samme måte som årets premie. Midler fra premiefondet kan lovmessig bare benyttes til dekning av premie. Premiefond godskrives hvert år renter ved årets slutt. Tilbakeføringen vil ha en likvidmessig effekt, men kun i liten grad påvirke den regnskapsmessige pensjonskostnaden. Slik fordeles overskuddet: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bedrifter Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest Private helse Totalt Alle tall er anslag på tilbakeføringen. pensjonsmidlene også fremover. - Vi gleder oss veldig over det gode resultatet for Så sterke tall gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til våre kunder og styrker vår soliditet ytterligere, sier konsernsjef Sverre Thornes. KLP fortsetter å vokse og forvaltningskapitalen utgjorde 259,5 milliarder kroner ved utgangen av 2009, noe som tilsvarer en økning på 57,6 milliarder det siste året. Veksten skyldes i tillegg til stor stabilitet på kundesiden og gode resultater fra drift og kapitalforvaltning, kjøpet av Kommunekreditt Norge AS fra Eksportfinans. Nesten 70 prosent av de ansatte med turnusordning i Ringsaker kommune mener årsarbeidstidsprosjektet har gitt dem bedre innflytelse over egen arbeidstid, familieliv og fritid. Tekst: Marianne Smeby Strand Over halvparten mener også at prosjektet har bidratt til å redusere uønsket deltid. Gjennom årsarbeidstidsprosjektet ønsker kommunen å involvere og myndiggjøre ansatte, noe som igjen innvirker på arbeidstid og fritiden. - Årsarbeidstidsprosjektet er i bunn og grunn en fleksitidsordning for turnuspersonell, sier personalsjef i kommunen Harald Berg. Han forklarer: - Ordningen gir større variasjonsmulighet for de ansatte enn for eksempel ønsketurnus. Gjennom vår ordning bestemmer ansatte vaktene sine selv, understreker Berg. I praksis betyr det at de ansatte over sin seksukersperiode kan jobbe vesentlig mindre enn stillingsandelen skulle tilsi, og i andre perioder mer. Men ved årets slutt skal de i sum skal «ha gått timene sine». Under Kommunedagene og Ordførerkonferansen i Oslo 4. og 5. mai presenterte personalsjef Harald Berg (til høyre) hvordan Ringsaker kommune har klart å øke nærværet innen pleie og omsorg ved å innføre årsarbeidstid. Prosjektet ble presentert i form av en samtale mellom Berg og KLPs kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich. - Hva da med «upopulære» vakter som blir stående tomme? - Dette har ikke vært et problem. Ansatte setter opp turnusen selv, og jeg er veldig imponert over hvordan ansatte er sitt ansvar bevisst, sier Berg. Et særskilt mål for prosjektet er å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Det har de klart. Tall tilbake til 2004 viser at kommunen jevnt over har ligget høyere enn kommune- Norge for øvrig hva gjelder sykefravær. Etter at de startet prosjektet i 2008 har de gradvis gått nedover, dog med litt kvartalsvise svingninger, og var første kvartal 2010 nede på om lag 8,5 prosent. Til sammenlikning var kommunen samme kvartal i fjor på om lag 12,5 prosent. Styringsgruppa foreslår derfor overfor kommunepolitikerne å videreføre prosjektet ut 2011.! Fakta: Det er gjennom kvalitetskommuneprogrammet Ringsaker deltar i prosjektet Årsarbeidstid. Prosjektet tar utgangspunkt i organisasjonens reelle utfordringer og organiseres i samarbeid mellom politikere, tillitsvalgte og administrative ledere. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggerne merker en forbedring. «Ansatte setter opp turnusen selv, og jeg er veldig imponert over hvordan ansatte er sitt ansvar bevisst» Harald Berg. 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Projektorer til skoler i Gran KLP flyttet 25. mai sitt hovedkontor fra Karl Johan til nytt bygg i Bjørvika i Oslo. Flyttingen medførte et overskudd av blant annet projektorer og printere. Dette er gull verdt for skoler i Gran kommune, som fikk overta utstyret. Pensjonsforkjemperen FrPs Robert Eriksson er leder av Stortingets Arbeids- og sosialkomite, og glødende opptatt av pensjon. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: FrP.no Tekst og foto: Marianne Holt Holgersen! FAIR - Rettferdig gjenbruk av IKT FAIR (Fair Allocation og Infotech Resources) er den eneste humanitære organisasjonen i Norden som arbeider med utbredelsen av IKT i utviklingsland. Organisasjonen gjenbruker datautstyr fra de nordiske land i bistandsprosjekter i Afrika, Asia og Sør-Amerika. FAIR er den eneste veldedige organisasjonen i Norge som hjelper utviklingsland ved å bidra med ressurser innen moderne informasjonsteknologi. FAIR ble stiftet i 2002 og er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon med operasjoner i Norden og Afrika. Parallelt med dette bygger FAIR opp et nettverk i Norden for innsamling, datasletting, testing og forsendelser av brukt datautstyr. Kilde: fair.no - I forbindelse med flyttingen av KLPs hovedkontor har vi vært nødt til å gjøre noe oppgradering på IT-infrastrukturen vår. Det har resultert i at vi får igjen en del utstyr som vi må avhende. KLP har i dag et samarbeid med Fair som gjenbruker datautstyr i sine Noradprosjekter. Men det er ikke alt de har bruk for, blant annet projektorer og printere, forteller teknisk konsulent Peder Morstad i KLP. Siden KLP er bevisst på at alt utstyr skal kunne gjenbrukes, var det ønske om å donere bort det utstyret som Fair ikke har behov for. I første rekke dreier det seg om laserprintere, takhengte projektorer, elektriske lerreter, skrivetavler, whiteboards, flipovere og skjermer. Skolene får ikke pc er, grunnet krav til sletterutiner av KLP-data. Facebook - Etter en åpen melding på Facebook til journalist Sissel Skjervum Bjerkehagen i Hadeland, fikk jeg respons fra de fleste skoler på Hadeland. Det er tydeligvis et skrikende behov for denne type utstyr, sier Peder Morstad. Peder Morstad forteller at det aller meste av utstyret er i veldig god stand. Skolene kan selv velge hva de vil ha med, og trenger kun å ta med det de har bruk for. Fra Brandbu ungdomsskole stilte rektor Ragnar Kjøk Solheim, sammen med lærerne Håvar Larsen og Cornelius Elvestuen. Fra Moen skole deltok lærer Eirin Heggen. De stilte med god drill, gardintrapp og godt pågangsmot, og skal sørge for å fordele utstyret mellom Bjoneroa skole, Jaren skole, Brandbu ungdomsskole og Moen skole. Alle skolene ligger i Gran kommune, som har sin pensjonsordning i KLP. Rettferdig fordeling Ragnar Kjøk Solheim forteller at det er projektorer som står øverst på skolenes ønskeliste. - Hvis jeg som rektor skal prioritere innkjøpene blir det en datamaskin fremfor en projektor, sier han. - Samtidig er projektorer veldig nyttige i undervisningssammenheng, legger Eirin Heggen til. - Kommunene har dårlig råd på IKT-området. Det har ikke vært et satsningsområde sentralt, sier hun. - Vi må gå gjennom alt utstyret etterpå, og fordele etter rettferdighetsprinsippet mellom de ulike skolene, sier Ragnar Kjøk Solheim. Totalt ble det samlet sammen 15 projektorer, noen lerreter, skrivere og skjermer i KLPs fraflyttede kontorer. - Dette er gull verdt for våre kommuner, sier en fornøyd Eirin Heggen. Nå kjemper Eriksson for at også de med offentlig tjenestepensjon skal kunne kombinere arbeidsinntekt og pensjon uten avkorting i pensjonen, slik ansatte i privat sektor får adgang til fra neste år. Fremskrittspartiet var i sin tid det eneste partiet som valgte å stå utenfor det store pensjonsforliket, og der de andre partiene samlet seg om grunnprinsippene for en reform av pensjonssystemet - ønsket FrP å beholde dagens pensjonssystem - med noen forbedringer. Eriksson innser at det store pensjonsslaget er tapt. Men han har fortsatt mange hjertesaker: - I dag er det slik at om lag offentlig ansatte ikke har rett til offentlig tjenestepensjon. Dette skyldes at innmeldingspunktet for å delta i ordningen ligger på 37 prosent stilling. Vi vet at mange innen pleie- og omsorgssektoren jobber ufrivillig deltid, og at mange har små brøkstillinger, også under grensen på 37 prosent stilling. Disse må betale inn til ordningen, men vil ikke få noe tilbake. Jeg har stor forståelse for at disse føler det blodig urettferdig. Vi må derfor foreta forbedringer som går i retning av en mer fleksibel offentlig tjenestepensjon. Dette kan gjøres ved at man går over til en nettoordning/innskuddsbasert ytelse, sier Eriksson. - Bør det gis adgang for ansatte i offentlig sektor til å arbeide ved siden av uttak av pensjon, slik som det vil bli for ansatte i privat næringsliv? - Ja, det mener jeg absolutt. Hvorfor skal det være en forskjellsbehandling her, spør Eriksson, og utdyper: - Vi vet jo at fra 2011 så kan alle som jobber i privat sektor tjene så mye de vil uten avkorting av pensjonen. Det at man har fått fjernet avkortingen i pensjon for de mellom år som har en arbeidsinntekt på over 2 G er en sak FrP har slåss for lenge. Jeg har fremmet flere representantforslag på dette, og endelig har vi fått gjennomslag, sier Eriksson. - Den neste kampen blir nå å få den samme ordningen til også å gjelde for ansatte i offentlig sektor. Noe annet vil være dårlig seniorpolitikk, samt virke hemmende for et fleksibelt arbeidsmarked. - Kan det norske folk gå pensjonisttilværelsen trygt i møte? - De som er født før 1943 og som nå går over i pensjonistenes rekker og som får beholde dagens pensjonsordning, kan gå fremtiden lyst i møte, sier Eriksson. Verre mener han det er for de som kommer etter. - Folk som er født etter 1963 og som «Mange innen pleie- og omsorgssektoren jobber får pensjonsreformen ufrivillig deltid, og mange har små brøkstillinger, og ny alderspensjon også under grensen på 37 prosent stilling. Disse i folketrygden lempet må betale inn til ordningen men vil ikke få noe ned over hodet, vil være de store taperne. De kan tilbake. Jeg har stor forståelse for at disse føler det ikke gå pensjonstilværelsen trygt i møte. Ny alders- Robert Eriksson blodig urettferdig.» pensjon i folketrygden er ikke annet enn et gedigent ran, utført av alle de andre politiske partiene i Stortinget, unntatt FrP, sier Eriksson: - En person som er født i 1963, jobber i privat sektor, og har rett til AFP, og med ei årslønn cirka kr, vil få om lag kroner mindre i årlig pensjon enn om han hadde fått beholde dagens pensjonssystem. - Hva er de viktigste sakene for FrP når det gjelder pensjon for denne Stortingsperioden? - Det aller viktigste i denne perioden blir å jobbe for å få fjernet de nye reguleringsbestemmelsene, som sier at de årlige pensjonene skal reguleres med lønnutviklingen fratrukket et faktorfradrag på 0,75. Dette betyr rett og slett at pensjonistene vil bli underregulert hvert eneste år, og frastjålet opptjent pensjon. Dette godtar rett og slett ikke FrP. I tillegg vil vi kjempe for å få fjernet levealderjusteringen, samt fremme forslag om at også de med offentlig tjenestepensjon skal kunne kombinere arbeidsinntekt og pensjon uten avkorting i pensjonen, avslutter Robert Eriksson. 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Flytter fond fra Irland til Norge Ny lovgivning har åpnet for at KLP kan flytte spesialfondet KLP Alternative Investments Plc hjem til Norge. Datterselskapet ble formelt etablert av KLP i Irland i KLP nominert til miljøpris KLP er blant de seks nominerte institusjoner til Nordisk Råds Miljøpris for Tre av finalistene kommer fra Norge, to fra Sverige og en fra Danmark. Tekst: Peder Ullevold Foto: Bigstockphoto Nordisk Råds sekretariat i Danmark opplyser at prisen for 2010 skal tildeles et nordisk foretak, organisasjon, medium eller person som på en forbilledlig måte har arbeidet for å direkte eller indirekte påvirke finansmarkedet, kapitalforvaltningsindustrien, banker eller konsulenter til å arbeide langsiktig og integrere bærekraft i kapitalforvaltningen. Prisen overrekkes i forbindelse med Nordisk Råds sesjon på Reykjavik i høst. Bedre verden - Vi er naturligvis svært glade for den anerkjennelsen det er å bli nominert til Nordisk Råds Miljøpris for De siste ti årene har vi arbeidet aktivt for at den eiermakt og kapitalforvaltning KLP representerer, kan bli brukt til å skape en litt bedre verden, sier konsernsjef i KLP, Sverre Thornes. - Vi forvalter over 200 milliarder kroner i våre pensjonsfond. Ansatte i kommuner, helseforetak og våre kunder skal vite at pensjonsfondene forvaltes på en etisk og miljømessig forsvarlig måte, sier han. Noe av bakgrunnen for nominasjonen av KLP er trolig at KLPs investeringer i andre selskaper er underlagt etiske minstekrav som baserer seg på sentrale FN-konvensjoner og erklæringer. I praksis betyr dette at KLP blant annet ekskluderer selskaper som kan kobles til brudd på internasjonale miljøkonvensjoner. KLP er én av få investorer som offentliggjører hvilke selskaper som er ekskludert fra investeringsporteføljen og med hvilken begrunnelse. En viktig del av denne strategien er også en aktiv dialog med selskapene for å bidra til forbedret praksis. Arbeider aktivt KLP arbeider aktivt for å øke bevisstheten rundt miljø- og klimarelaterte problemstillinger i investeringsmiljøet og blant bedrifter. KLP er blant annet norsk partner for Carbon Disclosure Project, et prosjekt der hundretals investorer verden over arbeider for en forbedret rapportering og forståelse av klimautslipp og klimarisikoer blant verdens børsnoterte selskaper. I tillegg er KLP initiativtaker til Bærekraftig verdiskaping som er et samarbeid mellom en gruppe av Norges og Sveriges største institusjonelle investorer. Formålet er å påvirke selskaper til en bærekraftig utvikling og langsiktig verdiskaping. Finalen Av til sammen 15 kandidater i den første omgangen har seks, hvorav de fleste er finansieringsinstitutter, gått videre til finalen. Tre av finalistene kommer fra Norge (KLP, Storebrand og Cultura Sparebank), to fra Sverige (Ekobanken og GES Investment Services) og én fra Danmark (Merkur Andelskasse). Tekst: Peder Ullevold Nyttig informasjon om pensjonsreformen På klp.no finner du egne sider med nyttig informasjon om pensjonsreformen. Pensjonsreformen trer i kraft fra Et hovedmål med reformen er å få flere til å fortsette lenger i arbeidslivet. Reformen gir endringer både i folketrygden og i KLPs offentlige tjenestepensjonsordning. Finansdepartementet har lenge arbeidet for at det skal åpnes for etablering spesialfond i Norge. 26 mars 2010 ble en slik etablering en reell mulighet da Finansdepartementet fastsatte forskrift om spesialfond. De nye lovbestemmelsene om spesialfond med tilknyttede forskriftsregler vil tre i kraft 1. juli KLP har kommet frem til at en norsk løsning vil være den aller beste for KLP som kapitaleier og KLP Kapitalforvaltning AS som forvalter. Hensikten med etableringen av såkalte hedgefond i 2005, var å etablere en struktur som ville tillate en rendyrking av aktiv forvaltningskompetanse i KLP Kapitalforvaltning, og dermed åpne opp for en verdiskapning for KLP som var uavhengig av utviklingen i aksje og obligasjonsmarkedene. - Vi synes det er bra at det åpnes for at KLP Alternative Investments Plc kan videreføres under norsk lovgivning, sier administrerende direktør for KLP Kapitalforvaltning, Håvard Gulbrandsen. Vi vil med det første sende en søknad til Finanstilsynet om etablering av nye spesialfond under KLP Fondsforvaltning AS. Når denne godkjennelsen er på plass, vil det ikke lenger være behov for KLP å videreføre det irske selskapet, sier han. Nominert til arkitekturpris KLP-Huset i Bjørvika er nominert til Oslo bys arkitekturpris. Prisen deles ut hvert år i regi av Plan- og bygningsetaten. - Dette er en attraktiv pris, foreteller arkitekt Gina Marie Nilsen hos SJ-arkitektene, som har tegnet KLP-Huset. Prisen er en ren arkitekturpris basert på arkitekturfaglige vurderinger. Kriteriene som er lagt til grunn for tildelingen er knyttet til hvorvidt det representerer nyskapende og fremragende arkitektur/landskapsarkitektur, kvaliteten både på konsept og gjennomføring, i tillegg til at bygget eller anlegget skal vurdres som et tilskudd til Oslo by og dens utvikling; estetisk, funksjonelt eller kulturelt. Forsikringspris KLP er en av tre norske forsikringsselskaper som er nominert til World Finance Insurance Company of the Year 2010, Norway. Nomineringen var åpen fra januar til april i år. De øvrige nominerte fra Norge er Gjensidige og Vital. Det er det ledende finansmagasinet World Finance i London som står bak utdelingen av prisen. På Min Side Pensjon på klp.no kan KLPs medlemmer få vite mer om egen tjenestepensjon. Pensjonskalkulatoren på Min Side Pensjon er nå tilrettelagt for levealdersjustering. Nettløsningen viser din personlige pensjonsopptjening i KLP. Her kan du også se ferdige beregninger og simulere beregninger på din fremtidige pensjon avhengig av avgangsalder. På nettsiden finner du informasjon både om AFP - Avtalefestet pensjon, alderspensjon, attføringspensjon og uførepensjon, og ektefellepensjon og barnepensjon. 28 KLP Magasinet

16 Det er ikke sikkert alt blir så mye bedre bare fordi vi flytter inn i et lite, hvitt hus ved sjøen. KF62 DINAMO Foto: Øivind Haug Ny i jobben Har du eller noen du kjenner byttet jobb? Tips oss på info@klp.no men; Det innebærer store fordeler å samle alle våre virksomheter i Oslo i samme hus. På denne måten kan vi oppnå det vi alltid har som mål i KLP: En mest mulig effektiv drift. Vi har opplevd sterk vekst de siste årene. Spesielt etter at vi utvidet vårt tjenestespekter innen skadeforsikring og bankvirksomhet. 25. mai flyttet mer enn 600 KLP-medarbeidere inn i et splitter nytt hus i Dronning Eufemias gate 10. Vi gleder oss over vår nye arbeidsplass. Og vi gleder oss til dagene som kommer. Stein Are Agledal Helse Sør-Øst RHF Stein-Are Agledal (55) er ansatt som konserndirektør i Helse Sør-Øst RHF. Han har en bred faglig bakgrunn og har vært leder på ulike nivåer i flere år. Han har blant annet erfaring som administrerende direktør i Psykiatrien i Vestfold HF, som konstituert administrerende direktør ved Aker universitetssykehus HF og som viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus HF. Ole Henrik Fjørstad Frøya kommune Ole Henrik Fjørstad (45) er ansatt som rådmann i Frøya kommune. Han har jobbet som rådgiver og lærer på ungdomsskole, og rektor på to skoler de siste 3,5 årene. Leif Egil Lintho Lyngen kommune Leif Egil Lyntho (56) er ansatt som rådmann i Lyngen kommune. Han er nå selvstendig næringsdrivende. Av tidligere arbeidserfaring har han blant annet vært administrerende direktør i Norges Byggmesterforbund og rådmann i Askim. Olaf Løberg Klæbu kommune Olaf Løberg er ansatt som rådmann i Klæbu kommune. Han er nå assisterende banksjef i Selbu Sparebank. Bernhard A. Caspari Kongsvinger kommune Bernhard A. Caspari er ansatt som rådmann i Kongsvinger kommune. Han er nå avdelingsdirektør i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Hans Petter Karlsen Våler kommune Hans Petter Karlsen (49) er ansatt som ny rådmann i Våler i Østfold. Han har bakgrunn fra Forsvaret, men er nå virksomhetsleder i Fredrikstad. Karlsen tar over etter Helge Støwer, som går av med pensjon 1. august. Frank Nordby Stjørdal kommune Frank Nordby (51) er ansatt som kultursjef i Stjørdal kommune. Han er nå enhetsleder og biblioteksjef i kommunen. Stillingen oppgraderes til kultursjef for at kommunens kulturelle engasjement skal bli mer synlig. Anne Lindalen Nittedal kommune Anne Lindalen (52) er ansatt som kommunalsjef for helse og omsorg i Nittedal kommune. Hun kommer fra stillingen som enhetsleder for tjeneste- og kvalitetsutvikling i Vestre Aker bydel i Oslo. Toril Eeg Nøtterøy kommune Toril Eeg (49) er ansatt som rådmann i Nøtterøy kommune. Hun har bakgrunn som sosialsjef i Tjøme, seksjonsleder i Stokke, kommunalsjef for organisasjon og utvikling, konstituert rådmann og rådmann i Stokke de siste fire årene. Tron Bamrud Lørenskog kommune Tron Bamrud (42) er ansatt som rådmann i Lørenskog kommune. Han er nå rådmann i Sande i Vestfold. Bjørn Fauchald Vestre Toten Bjørn Fauchald er ansatt som ny rådmann i Vestre Toten. Han er nå assisterende rådmann i kommunen. Eva Synnøve Bjelland Iveland kommune Eva Synnøve Bjelland er ansatt som økonomisjef i Iveland kommune. Hun kommer fra stillingen som controller i Macgregor Hydramarine. Frank Westad Hornindal kommune Frank Westad er ansatt som ny rådmann i Hornindal kommune. Han er nå personalsjef og leder av servicekontoret i Midsund. Morsomme forsikringshistorier Disse morsomme forsikringshistoriene er hentet fra «Plutselig svingte veien men det gjorde ikke jeg!» av Arve Torkelsen, Frifant Forlag. Det er sanne historier hentet fra skademeldinger i ett stort norsk forsikringsselskap. Bøkene kan bestilles pr. e-post til frifor@online.no. Akkurat i ferd med Jeg var akkurat i ferd med å kjøre inn i den parkerte bilen da ulykken inntraff. Parkeringsplass Jeg parkerer i første oppmerkede parkering, slår av motoren, ser i speilet, det er ikke noe, åpner døra og samtidig smeller det. Jeg skvetter til og får døra igjen, snur meg for å se hva det kan være, og det er en bil! Etteranmeldt Jeg satt i bilen og spiste is. Etter noen minutter startet jeg bilen og satte den i revers. Jeg begynte å rygge før jeg så meg bakover, og kjørte rett på motparten, som ikke var der da jeg satte meg i bilen. Bonde i by n Jeg (kjøretøy B) krysser Bygdøy Allé nesten hver eneste dag hele året til og fra min arbeidsplass. Kjøretøy A var Hadelandsregistrert. Røyk og bilkjøring Jeg var i ferd med å legge tobakkspakka på dashbordet, men så at den var i ferd med å falle ned på gulvet. Jeg snudde meg raskt til høyre og grep etter den. Da jeg så opp igjen hadde kollisjonen skjedd. Gjort er gjort Jeg, min tulling, tenkte bare på å komme fortest mulig unna det farlige krysset og kjørte rett i ræva på bilen foran. Synd, men gjort er gjort. Verst for kona Klærne mine var helt tilsølt av gjørme, min kone måtte vaske alt jeg hadde på meg. klp.no KLP Magasinet 31

17 Myndighetshjørnet Hanne Bjurstrøm og LOs Roar Flaathen Kommuneproposisjonen 2011 Regjeringen la 11. mai fram opplegget for kommunenes økonomi neste år. Det legges opp til at kommunene får mellom fire og fem milliarder kroner mer i samlede inntekter neste år. Mellom 2,5 og 3,0 milliarder kroner av veksten er frie midler. Fra neste år foreslås det at de øremerkede tilskuddene til barnehagene legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Etter innlemmingen anslås frie inntekter medregnet kompensasjon for merverdiavgift, å utgjøre om lag 80 prosent av kommunesektorens inntekter, mens øremerkede tilskudd vil reduseres fra 12 til fire prosent av samlede inntekter. Resten av kommunenes inntekter er egenandeler og gebyr. Det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene. Fra 2011 vil skatteandelen av kommunenes inntekter reduseres fra 45 til 40 prosent. Før denne endringen har regjeringen allerede redusert andelen fra 50 til 45 prosent. 388 kommuner vil tjene på denne endringen, men kommuner som har høye skatteinntekter vil tape på en slik endring. Reduksjonen i skatt vil bli overført til innbyggertilskuddet og fordeles med et likt beløp per innbygger. Det foreslås en delvis tapskompensasjon til alle kommuner som taper mer enn 100 kroner per innbygger på de foreslåtte endringene. De største byene har særlige utfordringer. Regjeringen foreslår å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de fire største byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Som en konsekvens at dette foreslås hovedstadstilskuddet avviklet. Samhandlingsreformen i Stortinget Stortinget behandlet 27. april stortingsmeldingen om samhandlingsreformen «Rett behandling - på rett sted til rett tid.» Flertallet sluttet seg til innholdet i stortingsmeldingen. De viktigste målene i samhandlingsreformen er at pasientene skal få bedre behandling der de bor, og at det skal lønne seg å forebygge sykdom i stedet for å reparere i etterkant. Det legges derfor opp til at det skal satses mer på å unngå at folk blir syke og sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Det vil bli innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten slik at kommunene får et økonomisk medansvar for tjenesten. Dette skal finansieres ved at deler (omlag 20 prosent) av de statlige tilskuddene til helseforetakene overføres til kommunene. Kommunene vil kunne benytte disse midlene til å kjøpe sykehusplasser eller etablere egne tilbud som kan utføres til lavere kostnad. Økonomiske virkemidler skal stimulere kommunene til å etablere tilbud nær befolkningen. Det kan være tilbud før behandling på sykehus, etter behandling på sykehus eller i stedet for behandling på sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med en ny lov som skal tydeliggjøre hva som er kommunens ansvar og hva som er statens ansvar for befolkningens helse. Regjeringen vil komme til Stortinget med konkrete forslag til innholdet i den nye finansieringsløsningen, og det arbeides ut fra at 2012 skal være startåret for opplegget med kommunal medfinansiering av spesialisthelestjenesten. Les mer om samhandlingsreformen på sidene 16 og 17 her i KLP Magasinet. Lovutkast om pensjon Banklovkommisjonen la 5.mai fram «Pensjonslovene og folketrygdreformen I» - en utredning med utkast til endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og individuell pensjonsordning. Utredningen omhandler de lovendringer som er nødvendige for at gjeldende pensjonsordninger kan tilpasses reglene om alderspensjon i folketrygden, som trer i kraft 1.januar neste år. De viktigste tilpasninger gjelder fleksibilitet i pensjonsuttak fra 62 år. Uttaket kan være helt eller delvis, men oppspart kapital må være stor nok til at årlig alderspensjon minst blir 0,2G. Utbetalingstiden ved opphørende pensjoner justeres, med varighet minst til 77 års alder. Lovforslagene følger opp arbeidslinjen ved at man kan arbeide og opptjene videre pensjonsrettigheter samtidig som man tar ut tjenestepensjon. I forhold til innskuddspensjon er dette uten øvre aldersgrense, men for foretakspensjon begrenses opptjeningen til 75 år. For ytelsesbasert pensjon foreslår Banklovkommisjonen endringer som innebærer en overgangsordning som tillater en videreføring av dagens ordninger, med uttaksfleksibilitet, men etter gjeldende beregningsregler. Ved eventuelt samtidig uførepensjonsmottak må graden av tjenestepensjonsuttak tilpasses slik at samlet pensjonsgrad ikke overstiger 100%. Banklovkommisjonen forslår at endringene i utkastet til de nye pensjonslovene trer i kraft 1. januar 2011, dog slik at relevante pensjonsutbetalinger finner sted senest fra 1.juni Høringsfrist er satt til 23.juli. Enighet om trygdeoppgjøret Dette er et trygdeoppgjør som sikrer pensjonistene en god inntektsutvikling også i 2010, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som er glad for at det ble oppnådd enighet med organisasjonene. I trygdedrøftingene har man i år blitt enige om reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, fra kroner til kroner. Økningen er på 2760 kroner fra 1. mai i år. Alderspensjonister og andre som får regulert sine ytelser gjennom grunnbeløpet får fra samme dato en inntektsøkning på 3,79 prosent. På årsbasis øker gjennomsnittlig grunnbeløp med 3,77 prosent. Det ordinære særtillegget skal dessuten heves til 100 prosent av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2010 i tråd med avtalen i trygdeoppgjøret i Økningen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for Kostnadene dekkes utenom rammen for trygdeoppgjøret. Etter forslaget til regulering av grunnbeløpet og hevingen av særtillegget vil minstepensjonen i folketrygden bli kroner for enslige, og for ektepar og samboende. Dette innebærer en årlig økning i pensjonene på henholdsvis 7704 kroner for enslige, og kroner for ektepar og samboende. Drøftingene om reguleringen av grunnbeløpet er mellom Arbeidsdepartementet og Mindre til vedlikehold KS mener regjeringens opplegg for kommunenes økonomi neste år betyr at kommunesektoren kan videreføre eldreomsorgen på dagens nivå, men at et nødvendig løft innenfor vedlikehold av skoler, sykehjem, kirker og veier uteblir. Det er positivt at kommunesektoren får midler til å videreføre tjenestene til innbyggerne. Men vi tror mange innbyggere blir skuffet over at det ikke blir noe løft for viktig vedlikehold og økt satsing på kollektivtrafikk, sier Halvdan Skard, styreleder i KS. KS mener at minst 5,5 milliarder kroner i inntektsvekst er nødvendig for å opprettholde omsorgstilbudet til de eldre, sikre bedre vedlikehold av skoler, sykehjem, kirker og veier, og holde kollektivprisene nede. Det er også et sterkt behov for å bremse den kraftige gjeldsveksten i kommunene. organisasjonene Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon(FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner(safo), LO, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Unio og Akademikerne. Regjeringen har i en felles protokolltilførsel etterkommet et ønske fra organisasjonene om et eget møte om prosessen rundt de årlige reguleringene. Regjeringen vil nå legge forslaget til grunnbeløpet fram for Stortinget. - Frie inntekter til kommunene er den beste måten å skape velferd etter hvilke lokale behov som finnes. Mange kommuner sliter med å gi innbyggerne det de forventer. Situasjonen vil ikke bli bedre i 2011, sier Skard. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørs- Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Hvordan holde seg under minstekravet for medlemskap når man mottar alderspensjon fra KLP? En av våre arbeidstakere gikk i fjor av med full alderspensjon fra KLP. Han ringte og spurte om han kunne jobbe noe og det ble svart at han kunne jobbe inntil 168 timer i kvartalet uten at pensjonen ble endret. Dette sto det også i brevet han fikk fra KLP da pensjonen ble innvilget. Ut fra timelistene har vedkommende holdt seg under 168 timer, men siden innrapporteringen til KLP gjøres ut fra de timene som det utbetales lønn for, blir timene vi innrapporterer forskjøvet i forhold til det de faktisk jobber. Hva er riktig, er det de timene som det betales for som teller, eller er det de timene de faktisk jobber i løpet av kvartalet som må være under 168 timer? Hva vi gjør i dette tilfellet er avgjørende for mange, da det ofte skjer at noen jobber utover 168 timer i kvartalet. Jeg syns det blir uholdbart hvis vi i hvert tilfelle skal undersøke når timene er jobbet. Det sier seg selv at det som er jobbet i desember MÅ utbetales i januar, da utbetaling av lønn skjer den 12. i hver måned. Det er det antallet timer man faktisk har jobbet i løpet av et kvartal som egentlig skal være avgjørende for innmelding i pensjonsordningen, ikke på hvilket tidspunkt man mottar lønn for timene. Dette følger av vedtektene for pensjonsordningen i KLP. Siden innrapporteringene til KLP gjøres via lønnssystemene er det likevel de timene man får betalt for KLP får innrapportert. Dette er den eneste praktiske måten å gjøre det på. Vi er kjent med at det kan medføre et problem, men vi har ikke funnet noen god løsning for endring av rutinene i KLP som ikke vil medføre andre problemer. For de fleste tilfeller kan problemet løses ved at arbeidsgiver venter med å innrapportere endringene som er skjedd i løpet av et kvartal til første lønnskjøring neste måned. I tilfeller hvor vi i KLP får beskjed om at innmelding har skjedd som følge av en slik «forskyvning» av arbeidstimer i forhold til lønnsutbetalingen, må vi be om å få oppgitt det faktiske antall arbeidstimer i de aktuelle kvartalene. Vi korrigerer da dataene i våre systemer manuelt, slik at feilaktig innmelding slettes og pensjonen korrigeres. De som mottar full pensjon og ønsker å holde seg under minstegrensen for medlemskap, for ikke å få pensjonen redusert, må passe på ikke å jobbe mer enn 167 timer i løpet av et kvartal. For å unngå det aktuelle problemet anbefaler vi at de selv også passer på ikke å levere timelister som gir lønnsutbetaling for mer enn 167 timer i løpet av hvert enkelt kvartal. Uførepensjonist som vil prøve seg i jobb igjen? En av våre ansatte får utbetalt uførepensjon både fra dere i KLP og fra NAV etter mange års problemer med helsa. Hun ønsker å begynne å prøve seg i jobb igjen, men er redd for hva som skjer hvis det ikke fungerer. Noen råd? Hvis hun prøver deg i jobb igjen etter avtale med NAV vil hun få rett til en såkalt hvilende pensjonsrett. Det betyr at hun vil få igjen uførepensjonen derfra hvis arbeidsforsøket ikke fungerer. Denne retten har alle som får uførepensjon fra folketrygden. Hvilende pensjonsrett varer i inntil 5 år og deretter kan hun søke om nye 5 år. I KLP vil hun da også ha en tilsvarende hvilende pensjonsrett, men den er begrenset til 3 år. Rådet er derfor at dere absolutt bør la henne prøve seg i arbeid hos dere som har pensjonsordning i KLP. Hvis hun isteden begynner å jobbe hos en arbeidsgiver som ikke har offentlig tjenestepensjonsordning vil hun etter 3 år ikke lenger ha hvilende pensjonsrett i KLP. Hvis hun prøver seg i arbeid hos en annen arbeidsgiver som er omfattet av overføringsavtalen medfører overføringsavtalen at hun blir forsikret der isteden. Hun har også et ansvar for å holde både NAV og KLP oppdatert ved endringer, og spør heller en gang for mye enn en gang for lite.? En av våre ansatte er sykmeldt, sykepengene opphører i oktober måned og hun kommer til å søke om attførings/ uførepensjon fra KLP. Når må søknaden sendes KLP? Vi anbefaler å sende inn søknad om pensjon 1 måned før opphør Privatforsikring Hus og Innbo Spørsmål vedrørende Rettshjelp? Jeg har kommet i konflikt med naboen vedrørende noen trær på min eiendom som naboen mener bør felles, da de er til sjenanse for ham. Saken har tilspisset seg og jeg kan ikke godta hans krav. Det er mulig jeg må søke advokatbistand. I den forbindelse lurer jeg på om forsikringen dekker eventuelle utgifter til advokat. Rettshjelpdekning er omfattet under Boligforsikringen. Forsikringen dekker utgifter til advokatbistand i en del saker når det har oppstått en tvist. Tvist har oppstått når et krav bestrides man kommer ikke til enighet. I dette tilfellet gjelder tvisten din eiendom, og du eller vanligvis din advokat når du har kontaktet en - må da søke om å få dekket utgifter til juridisk bistand i det selskapet hvor huset/bygningen er forsikret. En nabotvist, som i ditt tilfelle, er typiske saker hvor forsikringsselskapet dekker utgifter til advokatbistand. Andre eksempler på tvistesaker som vil være omfattet under Husforsikringen er husleietvister, grensetvister, kjøpstvister, nabotvister og lignende. I det selskap hvor den faste eiendom er forsikret, omfattes tvist vedrørende eiendommen. Der hvor innbo er forsikret, omfattes tvist i egenskap av privatperson. I tillegg til advokatbistand, dekker forsikringen utgifter til retten, sakkyndige og vitner. Utgifter dekkes inntil kr i de fleste selskap, og egenandelen er kr med tillegg av 20 prosent av det overskytende. Søknadsfrist for uførepensjon av sykepengene. For at KLP skal kunne behandle søknaden korrekt er vi avhengig av at alle opplysningene som ble gitt i søknaden er riktige. Det er derfor veldig viktig at dere husker å sende inn korrigerte opplysninger til KLP dersom noe har endret seg etter at søknaden ble sendt. Arbeidsavklaringspenger, tilgjengelighet for tiltak og pensjon fra KLP? Vi har fått et spørsmål fra et medlem som skal til Frankrike på ferie tre uker i juli. Hun mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) på bakgrunn av arbeidstiltak hos NAV, og har fått beskjed at det ikke vil utbetales arbeidsavklaringspenger i ferien. Vil hun få attføringspensjon fra KLP under ferien? KLP utbetaler attføringspensjon samordnet på vanlig måte med AAP fra folketrygden også i ferien. Vi kompenserer altså ikke for at folketrygden stopper AAP i ferien, og går ut fra at det skyldes at hun ikke er tilgjengelig for tiltak.? Jeg får nå attføringspensjon fra dere og arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV, og har etter avtale med NAV begynt på en treårig utdannelse. Hva skjer med min pensjon når skolen har sommerferie? Hvis tiltaket går ut på at du skal fullføre denne utdannelsen vil dine ytelser ikke bli stoppet i skolens ferie. Det avgjørende er at du holder deg til tiltaket som er avtalt med NAV. Ut fra det du opplyser kan du gå ut fra at du fortsatt får utbetalt både attføringspensjon fra KLP og AAP i skoleferien.? En av våre arbeidstakere har nå fått lærlingplass etter avtale med NAV. Han får i dag arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV og attføringspensjon fra KLP, men er nå blitt ytterligere syk slik at han ikke kan fortsette som lærling. Hva skjer med disse ytelsene da? Forutsatt at han leverer sykemelding vil han ha krav på fortsatt AAP og også attføringspensjon fra KLP. Dette er en mer smidig tilpassing etter innføringen av AAP. Slik reglene var før 1. mars 2010 ville han ved sykmelding som dokumenterte at han ikke kunne gjennomføre tiltaket måttet søkt om rehabiliteringspenger evt. tidsbegrenset uførestønad ved sykdom, isteden for attføringspenger som ble utbetalt ved yrkesrettet attføring. Dette er en viktig forenkling for de som forsøker å komme seg tilbake i ordinært arbeid. Attføringspensjon fra KLP utbetales på vanlig måte med AAP fra folketrygden i ferien. Betaler ikke folketrygden AAP i ferien, kompenserer ikke KLP for det. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Lederprofilen Navn: Lisbeth Normann Alder: 50 Arbeidsgiver: Norsk Sykepleierforbund Hva opptar deg om dagen? Akkurat nå er det lønnsforhandlinger der likelønn er vårt viktigste krav. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Krevende, tydelig, med et smil på lur. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Ville tidligere svart seieren med å likestille skift /turnus etter mange års kamp. Helt til vi oppdaget at regjeringen ikke har tenkt å betale for endringen, men sender regningen til sykepleierne. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Ærlighet, ærgjerrighet og lojalitet. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Jeg hadde ikke behøvd en hel uke for å få gjennomført likelønn Hva gjør du helst på fritiden? Er glad i å gå på tur enten på beina eller på ski. Jeg er faktisk en hobby-smykkedesigner, så det pusler jeg med når jeg har tid. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Hele regjeringa, slik at vi kunne fått lande likelønnsspørsmålet en gang for alle. Har du en bok å anbefale? Burde kanskje sagt vår egen «Kall og kamp», om sykepleiernes fantastiske historie. Men «Den lukkede bog» av Jette Kaarsbøl har betydd mye for meg. Hvilket nettsted må du innom daglig? Sykepleierforbundet.no, sykepleien.no og flere andre innen mitt område. Så er jo NSF på Facebook Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Jeg synes magasinet er variert og bra, men det ville jo ikke skade å fortelle rådmenn, ordførere og andre politikere om hvilken nødvendig ressurs sykepleierne er for å løse velferdsoppgavene. Jeg har en følelse av at de glemmer det til tider Norsk Sykepleierforbund er Norges fjerde største fagforbund og har over medlemmer. Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold ped@klp.no Marianne Smeby Strand msr@klp.no Marianne Holt Holgersen mhh@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Ansvarlig utgiver: Kommunal Landspensjonskasse Postboks 400 Sentrum 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Format B7 Trykk: Merkur Trykk Opplag: