SYKKELTUR EMILIA ROMAGNA 2018

Transkript

1 SYKKELTUR EMILIA ROMAGNA 2018 Forord: Den påfølgende beskrivelse av Oldtimer-gruppens årlige sykkeltur legger i første rekke hovedvekten på smaks- og nytelsesopplevelsene. Selve sykkelturen fra Parma via Modena til Bologna blir selvsagt også omtalt, men pga det relativt flate og noe ensformige landskapet er det først og fremst inntrykkene vi fikk når syklene var parkert som vi husker best fra denne turen. Tur referatet er som sedvanlig ført i pennen av Kari Aakerli Vik. Håkon Andersen Hvor: Milano Parma Reggio Emilia Modena Bologna Når: Mandag mandag Arrangør: Olivenreiser/Verde Natura. Lokalt reisebyrå (som vanlig) Knut Vik og Per Andersen (bestilling av fly og taxibusser) Fly: Norwegian fra Gardermoen til Milano og Brussels Airlines fra Bologna via Brussel til Gardermoen Taxibuss: Fra Milano til Parma og til flyplassen i Bologna Deltagere: Arild, Ellen og Håkon, Inger-Berit og Per, Guri og Gert, Olaug og Jan, Kari og Knut Mandag Gardermoen Milano - PARMA Kari og Knut, Inger-Berit og Per og Ellen og Håkon tar «Kongsbergtoget» og er på Gardermoen kl. 8.20, vi møter Arild i vårt (etter hvert) faste chambre séparée og etter hvert de fire andre ved gaten. Norwegians avgang kl er litt forsinket, men vi er på Milano Malpensa nesten i rute ca MEN, der ved utgang 2, som Knut har fått beskjed om står det ingen hyggelig sjåfør med skilt «Knut Vik» og venter på oss. Noen undersøkelser og telefoner gir få resultater, men etter ny, nitid, saumfaring av utgangene, 3, 4, 5 osv., så finner vi skiltet og mannen på nr. 7. 1

2 Hvorfor han ikke har gitt livstegn fra seg slik den skriftlige avtalen med Knut var er en liten gåte Vi får skrive det på kontoen for språkproblemer. Vi får imidlertid en ok tur med en 13 seters minibuss, ca. 2 ½ time til PARMA og hotellet vårt, Hotel Ibis Style (***), som på kartet ser ut til å ligge vakkert til ved elven Parma. Den vakre elven er imidlertid ikke elv lenger, men består av uttørkede gresstuster. Etter innsjekking er klokka nærmere 17, så det er hverken lunsj- eller middagstid. Men de fleste er sultne så vi går den korte veien inn til sentrum og finner et «sted» hvor de har både øl og vin, god skinke (vi er da i Parmaskinkeland ) og risotto (eller risengrynsgrøt som vi sier i Norge). Og Inger-Berit trekker kortet som vanlig. For vi begynner å få våre vaner Hun takler også det at hun i dag må dividere på 9 og ikke 11, i og med at Gert og Guri spiser middag med en italiensk venninne i Parma. Noen tar en runde i byen og ser den imponerende katedralen (1200-tallet), med malerier av to kjente kunstnerne fra området, Correggio og Parmigianino, samt baptisteriet og kampanilen (dåpskapellet og klokketårnet). Kari&Knut, Olaug&Jan og Arild fortsetter i utelivsgaten og finner et sted hvor de tar et glass vin og får diverse småretter på kjøpet. Inger-Berit&Per og Ellen&Håkon er innom hotellet og Jan er så vennlig å guide dem til det samme stedet når de vil ut igjen litt senere. Litt utpakking. Vi skal være to netter i Modena. Ibis Style er et greit trestjerners hotell med litt varierende romstørrelse. Et lite pluss for fri drikke (kaffe, vann) & snacks i resepsjonen. Tirsdag (1) PARMA San Secondo Parmanese Fontanellato PARMA Frokosten er enkel, men ok på Hotel Ibis. Det er litt kjølig, ca. 10 grader, men strålende sol! Og det med den strålende solen skal bli en vane og noe vi tar for gitt den kommende uken. Rundturen i dag er stipulert til 56 eller 70 km (se nedenfor) Verde Natura-mannen eller «Rastafan» som vi kan kalle ham kommer kl og deler ut road-bøker og sykler. Damene får sykler med demping, herrene har ikke demping og er misunnelige. Men de har stort sett fått alt annet: Reparasjonsutstyr, pumper, låser, kartholdere, flaskeholdere. Dessuten deler «Rastafan» også ut noen smarte mobiltelefonholdere. I år har vi nemlig fått tilgang på en app med de daglige rutene. Utmerket, men appen sluker mobilbatterier, så man er avhengig av en lommelader. Det er det bare Per som har vært forutseende nok til å ta med. På grunn av denne appen, og kanskje formodningen om at folk har dingser med egne km-tellere, så er ikke tripptellere en del av utstyret på Verde Naturas sykler. Litt uheldig mener noen. Syklene er godt tilpasset og virker bra. Det skal vise seg at det unntatt en littegrann ødelagt brems (Jan), litt oljemangel (Arild) og litt setejustering (Håkon) ikke blir noen problemer med syklene, og hverken punkteringer eller kjedefall. Det er en helt annen klasse enn fjorårets Nava-Rent i Rioja! Så, ca. kl. 11 er vi «on the road», gjennom byen og på gode sykkelstier og lite trafikkerte veier. Det går som smurt, og etter en mil bevilger vi oss årets første dram (akevitt, Balder, Frost, Jägermeister, Drambuie ). Ved siden av road-booken og appen, kan vi også sporadisk følge noen få grønne piler. Og vi får den første fornemmelsen av det paddeflate terrenget i Po-dalen, slik vi skal oppleve det resten av uken. 2

3 Etter ca. 2,5 mil er vi I San Secondo Parmanese. En hyggelig eldre herre peker ut en restaurant for oss (Navn?). Her får vi utmerket pizza, calzone og øl og husets vin, og noen får til og med ladet telefonen sin. Det første eksemplet på at emilia-romagnerne er et hyggelig folkeferd! Etter et par km er spørsmålet lang eller kort rute. Etter mye nøling rekker Håkon forsiktig opp hånden for den lange; storebror Per kan ikke la ham sykle alene, og Jan og Knut kan ikke være dårligere. Hovedbølet fortsetter til Fontanellato for en kaffe og der blir det ytterligere avskalling: Gert og Guri vil inn i San Vitale-festningen fra 1200-tallet. Arild leder resten, dvs. damene, trygt videre i vinden (ja, for nå er det vind, - noen ville kunne karakterisere det som liten storm) og gjennom trafikken, tilbake til Hotel Ibis i Parma. Ellen har et lite velt men det går heldigvis bra. Vi har litt problem med å få plassert syklene i et bittelite låst camera i garasjen, men vi greier det (også). Kl. 18 kan vi gå i dusjen. Kvart på åtte er det samling for å gå og spise (inkludert) middag på Trattoria Corrieri, rett ved siden av hotellet. Masse mennesker, høyt stemme- og lydnivå og travle kelnere, så travle at Kari ikke får sin sitronsorbet, og Per ikke sin grappa Men ellers ok, diverse mat, bl.a. en cavallo som viser seg å være et rått stykke hestekjøtt, og litt diskusjon om man har rett på tre eller fire retter når det er «inkludert». Det viser seg iallfall at vi har kommet veldig billig fra det, Inger Berit betaler bare 27 Euro for 3 flasker vin. Onsdag (2) PARMA Pilastro Bacilicanova REGGIO EMILIA Frokost og bebudet start kl Vi venter på «Rastafan» som kommer for å se på noen småting med syklene. Det ordner seg raskt og vi er på veien til den bebudede tiden. I dag er kort rute 59 og lang rute 71 km. Flat og lett sykling i dag også, langs en elv som ikke lenger er en elv, delvis på sykkelsti og delvis i trafikk. Etter ca. 2 mil er vi i Pilastro og ved veiskillet lang/kort rute. Vi tar en kaffe og avventer håndsopprekning: Ingen reaksjon, gutta vil heller ha lunsj. Road-booken foreslår Osteria degli Argini i Mamiano. Den er vanskelig å finne, og når vi endelig greier å finne den så blir vi utledd når bestillingen er bord til 11 personer. Så vi jakter videre. Neste forsøk er i Basilicanova, og vi finner et enkelt sted ved gaten, fullt av håndverkere. En hyggelig dame ber oss vente på bord i 10 minutter, og åpner bakhagen sin for syklene våre. Og hva passer da bedre en aperitiff, dvs. en jäger, frost, akevitt e.l. mens vi venter Meny til 12 Euro inkluderer risotto eller penne, kjøttkake eller svinestek og en stoooor fellestallerken pommes frites, samt brusende vin, frizzante, eller noen stoooore ølglass. Og kaffe. Riktig bra. Det er nesten som man kunne og burde tatt en Teodor Så videre, på delvis trafikkert vei, fortsatt paddeflatt, så noen fryder seg hver gang det kommer antydning til en liten stigning når vi skal over en større vei/motorvei. Arild, den gamle orienteringsløperen, er uovertruffen når det gjelder å finne fram i bygatene, og derfor, når vi nærmer oss REGGIO EMILIA, finner vi lett fram til Hotel Posta. 3

4 Hotellet har fire stjerner og vi har fått en uventet oppgradering. Et flott hotell rett ved katedralen og med en lang og spennende historie (jfr. morgendagen) og flotte rom. Klokka er og km-tellerne våre står på 61 km. Samling kl og vi går til Ristorante delle Notarie, hvor Gert har bestilt bord til oss. De fleste tar en meny til 30 Euro, inkludert to glass vin: God ravioli, oksekjøtt og en slags bløtkake. Ikke alle er fornøyd med kjøttet sitt, men ellers var det en riktig fin kveld. Torsdag (3) REGGIO EMILIA Correggio Carpi MODENA I dag er det kaldt og det rapporteres om bare 1-2 grader, men det er som vanlig sol! Bra frokost på Hotel Posta. Etter frokost har Gert ordnet med at vi får en liten orientering om hotellet og den gamle bygningen fra 1200-tallet. Dessuten blir det bestemt at vi utsetter starten til kl. 11 slik at vi kan få sett litt av Reggio Emilia, bl.a. den fine katedralen og eventuelt trikolormuseet, hvor det italienske flagget ble proklamert. Kl. 11 er vi klare. Enkel sykling, på sykkelsti og langs en nedlagt jernbane. Vi stopper for dram ved en «duftende» bekk - eller kloakk, og da er det også tid for sanger. Jan deler ut nye sanghefter. Og det synges vakkert flerstemt Bittelittegrann feilsykling, men vi får hjelp av en eldre mann som bringer oss på rett spor igjen. Vi spiser lunsj i Correggio, hvor 1500-tallsmaleren Correggio var født. Restauranten (Navn og mat?) Dette er vår tredje «innelunsj», og det skal bli den første sykkelturen vår hvor vi ikke har en eneste piknik. Årsaken er lange dagsetapper, få egnede rasteplasser og få tilgjengelige supermarkeder. (Man behøver jo ikke å nevne at vi kanskje er blitt litt sedate ) Etter lunsjen, når vi er fryktelig kaffetørste, stopper vi for å få igjen litt pust, og vips så blir vi invitert inn på kaffe av to hyggelige unge damer som bor i et hus rett ved veien. Vi gjør oss forstått på en blanding av italiensk, spansk, norsk og tegnspråk. Vi får kaffe og vann og, når den ene i tillegg viser seg å være nonna (bestemor), så er det jo strålende! Igjen får vi bekreftet at italienerne i Emilia Romagna er svært hyggelige og gjestfrie. Noen er fortsatt kaffetørste, og noen tørster etter litt kirker og borger og slott og sånn Så vi tar en liten avstikker til Carpi, med en fantastisk flott rektangulær plass, med palasskompleks og katedral fra 1500-tallet. Noen drikker kaffe og noen spiser is og noen inntar severdighetene. Ca. kl. 18 er vi fremme i MODENA og igjen er det Arild som på fantastisk vis tråkler oss gjennom byen til Hotel Europa (***). Km-tellerne står på 61 og ikke de 57 km som roadbooken sier. Hotellet fortjener kanskje ikke mer enn to stjerner, rommene er små og litt nedslitte og baderommene ekstremt knøttete. Men vi pakker ut, vi skal være to netter i byen. Og på plussiden har hotellet en hensiktsmessig beliggenhet rett utenfor gamlebyen, og det er heller ikke langt til Ferrarimuseet (jfr. senere). Vi møtes kl for et kvarters gange til den inkluderte middagen på Osteria dei Servi i gamlebyen. Vi får en meny med pasta forrett og en hovedrett bestående av tradisjonelle småretter, bl.a. skinke, kjøttboller, gnocchi, tigelle, lardo (fint fett ) etc. Dertil både hvit og rød husets vin. Det er både artig og godt. 4

5 Fredag (4) Modena Vignola Castelvetro MODENA Enkel, men grei frokost på Hotel Europa. Litt gammelt brød, men det har vi for så vidt blitt vant til. Vi syklet raskere en de raskete joggerne! Dagens foreslåtte rundtur er på 68 km, Jan, Knut og Håkon tar hele runden, mens resten korter den av, siden ruta går i et åttetall. Kari velger bydag for å se Modena. De to gruppenes eventuelle viderverdigheter har derfor ikke nådd fram til referenten. De som ønsker det rekker et besøk i Ferrarimuseet, som mange mener er et must i Modena. Byen er for øvrig også vel verdt å besøke fordi katedralområdet (Piazza Grande, katedralen og klokketårnet) har vært på UNESCOs verdensarvliste siden Kl. 19 er det samling på rommet til Kari og Knut for å kverke tre flasker frizzante. Det er fredag så det er vanskelig få plass til 11 stykker på et spisested; Gert forsøker de to restaurantene som er anbefalt i road-booken, men forgjeves. Han forhandler så med, og bestiller bord på, naborestauranten, som for øvrig ser ut til å dele betjening med Hotel Europa (vi kjenner igjen en av kelnerne fra frokosten). Vi tar tre antipasti på deling og deretter primo eller secondo (pasta eller hovedrett). Det er bra, og det er kort vei hjem! Lørdag (5) Modena Nonantola San Giovanni in Persicento Bologna Siste sykkeldag. I dag vil vi ikke kaste bort dagen og Inger-Berit er streng på at vi starter kl. 9 presis. Vi har bortimot 68 km foran oss (det skal vise seg at det blir 72 før vi er vel fremme ved hotellet vårt i Bologna). Halvannen mil i greit sykkelterreng før vi kommer til Nonantola. Her besøker vi den godt bevarte romanske klosterkirken. Arilds forsiktige antydning om en kaffe nedstemmes. Imidlertid får vi lov til en aldri så liten drammestopp etter ca. 2 mil. 5

6 Målet vårt er lunsj i San Giovanni in Persicento etter ca. 3 mil. På torget treffer vi en hyggelig ung kvinne som sykler foran oss til en restaurant, Giardinetto. Når vi parkerer syklene våre får vi beskjed av en sint gammel dame om at der kan vi ikke stå Dette er den første uvennlige italieneren vi treffer. Restaurantdamen gjør imidlertid plass for oss i den private parkeringen, så det ordner seg. Ok mat, diverse pastaer, og kotelett med eller uten tartuffo (som vi nå for n te gang har lært oss er trøfler). De har ikke øl, så selskapet må greie seg med hjemmelaget vin, og den er også ok. Det viser seg at de heller ikke serverer kaffe, så etter at IB har trukket kortet, sykler vi videre til Boschetto. Her får vi både kaffe og øl og mer til på en liten veibar. Men så begynner problemene: Vi mister Arild. Og etter en stund mister vi også Per og Knut. Da tar Håkon avgjørelsen: Dette er ingen barnehage, de får greie seg sjæl, vi fortsetter og så tar han ledelsen med appen sin. Det viser seg at årsaken til problemene er at kartet og appen ikke samsvarer. Hovedfeltet, minus Arild, samles imidlertid etter hvert og vi fortsetter gjennom Castel Maggiore. Her ser Per en grønn pil som peker på en smal sti som følger elvebredden. Den tar vi, og Per følger stødig «kula» på appen, selv om det er ansatser til mytteri i baktroppen. Hyggelige folk forklarer oss at Bologna er sempre diritto (rett fram). Men det er ikke så sempre: Stien er smal og går lukt ned i elven på den ene siden, og vi må forsere to trapper med syklene våre. Men vi kommer oss fram til BOLOGNA. Inne i byen er det lørdagskveld og stint av folk i hovedgaten, så det er ikke så lett å manøvrere sykler og samtidig lese kart og app, og bedre blir det ikke når vi får SMS fra Arild om at han (for lengst?) er fremme ved hotellet. Etter litt prøving og feiling og spørring finner vi imidlertid Hotel Accademia (***) og kl kan vi si farvel til syklene. De har tjent oss så å si uten problemer i 5 dager. Kl. 20 går vi til den reserverte restauranten, Trattoria Oberdan da Mariodava. (Mat?) Arild har ikke fått kofferten sin, så han er utkledd i Knuts skjorte og Jans bukser og sko. Med hjelp fra de hyggelige resepsjonsdamene på Accademia får han imidlertid bragt kofferten sin fra hotellet i Modena senere på kvelden. Søndag BOLOGNA Enkel men grei frokost på Accademia. Noen spiser frokost når det åpner, kl. 8, men de fleste ligger og drar seg og kommer ikke før kl. 9, «det er da fridag i dag». Ingen tar utfordringen om en to mils sykkeltur i Bologna. De fleste får med seg de viktigste severdighetene i byen: De to tårnene, San Petronio-kirken, de mange buegangene/kollonadene og det anatomiske teateret. Noen tar en sightseeingbuss og får med seg hovedpunktene. Dessuten er det San Francesco-festival i byen, med opptog, utegudstjeneste, dansende nonner, leker for barn og masse folk. Det er ingen samling til lunsj, og de fleste må kjempe seg til en flik av et bord i trengselen. Kl inviterer Olaug og Jan oss på rommet sitt og serverer musserende vin og boller med sjokoladefyll. Vi skåler for en strålende avslutning på en flott tur! 6

7 Deretter går vi til Trattoria del Rosso i nærheten av hotellet, som Per og Knut har vært ute og forhåndssjekket og bestilt bord på. Her fortsetter avslutningsfeiringen, med nye, spontane limerick og Håkon deler ut pins, den italienske trikoloren. Det med pins har (også) blitt en vane, eller en veldig flott tradisjon! Mandag 1. oktober BOLOGNA Gardermoen Frokost og pakking og utsjekking. Og under over alle undre: I dag er det antydning til regn etter 6 dager med en strålende sol som passet som hånd i hanske for sykkelturen vår! Den hyggelige damen i resepsjon (det er flere av dem) ordner med en minibuss til flyplassen til kl. 15, og avbestiller de tre taxiene som Per og Knut hadde bestilt dagen før. Vi parkerer koffertene og flanerer litt i byen, bl.a. tar Kari og Knut San Luca-ekspressen (tøffetoget) opp til San Luca-kirken og den lange kollonaden. Det er den første høyden vi har forsert på en uke. De fleste spiser lunsj før vi går til den avtalte plassen hvor, etter avtalen, en BLÅ minibuss skal vente på oss. Vi ser ingen blå buss, men derimot en hvit. Men den har BLÅTT interiør Ca. en halv time til Bologna Airport, avreise i rute med Brussels Airlines kl , kort mellomlanding i Brussel og i rute på Gardermoen kl og alle rekker et tog eller en buss hjem. Takk for en veldig hyggelig tur til de fire flotte byene på Posletta! Kaffepause i Carpi 7