Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Stange kommune tertialrapport

21 Stange kommune tertialrapport

22 Innledning Regnskapet for 2013 ble avsluttet med et mindreforbruk på 28,8 mill kroner. Dette er 2,9 mill kroner mindre enn for Netto driftsresultat utgjorde + 2,6 % av driftsinntektene mot + 2,9 % i Fylkesmannens anbefaling er at netto driftsresultat skal utgjøre minst + 3,0 % av driftsinntektene. Overskuddet i 2013 skyldes i hovedsak forhold som ligger utenfor vår påvirkningsmulighet og styringsevne. Arbeidet med å saldere budsjettet for 2014 var krevende. De statlige forventninger om oppgavevekst var større enn økningen i rammeoverføringene. Stanges budsjett for 2014, er et budsjett med stramme økonomiske rammer. Avsatte reserver vil kun kunne dekke det høyst nødvendige. Kommunen er svært sårbar overfor inntektssvikt, lønns- og prisvekst høyere enn forutsatt, samt nye lovpålagte oppgaver. Dette vil i sum presse kommunens driftsutgifter, som man pr. i dag synes å ha tatt en noe bedre kontroll over. Det må være fortsatt fokus på å balansere utgiftsveksten på nivå med inntektsveksten framover. Følgelig er det svært viktig at virksomhetene tilpasser sin aktivitet innenfor vedtatte ramme. I tertialrapportene er det varslet behov for midler i størrelsesorden mill kroner. Det meldes om nye, eller mer omfattende oppgaver i hovedsak innen pleie- og omsorgssektoren. Tilsynssaker Helse- og omsorgstjenester Tilsyn på området rus og psykisk helse (ROP) ga avvik. Plan for lukking av avvik er oversendt Fylkesmannen og godkjent. Det arbeides målrettet med gjennomføring av planen og arbeidet forventes avsluttet Tilsyn på rehabilitering i institusjon ga avvik. Plan for lukking av avvik er oversendt Fylkesmannen. Tilbakemelding foreligger ikke. Administrasjon Statsarkivet i Hamar gjennomførte stedlig tilsyn hos Stange kommune Etter tilsynet ble Stange kommune varslet om følgende pålegg: Oppdatere og komplettere arkivplan. Overføre alle eldre arkiver som oppbevares i ytre etater til kommunens arkivdepot. Rydde og stille opp arkivmaterialet i depotlokalene på en systematisk og gjenfinnbar måte. Stange kommune tar sikte på å ha en oppdatert arkivplan innen utgangen av Overføring av arkivmateriale fra ytre etater og rydding og oppstilling i depotlokalene vil fortsette i 2014 og Dette er et ressurskrevende arbeid og vanskelig å sette dato for ferdigstilling. Stange kommune tertialrapport

23 Driftsbudsjettet Sammendrag I revidert budsjett for 2014 er det etter 1. tertial avsatt 8,6 mill kroner på felles reserve. Gjennom rådmannens forslag til vedtak til 2. tertial fordeles kr av reserven til ulike tiltak i driften for inneværende år. Jfr. kommunens økonomireglement justerer Rådmannen virksomheter og stabers ramme for årets lønnsoppgjør i hht. forhandlingsprotokollene, og innenfor den avsatte lønnsreserve. Rådmannens forslag til omdisponering av netto driftsrammer med kr fordeler seg slik på virksomheter og tiltak: Netto rammeendring 2. tertial 2014 Politisk Skatt og rammetilskudd Finans Rådmannen Informasjon og organisasjon Økonomi og administrasjon Eiendomsavdelingen Plan, kart og oppmåling - Barnehager - Tangen skole Ottestad u.skole Stange u.skole Barn og familie Tjeneste for funksjonshemmede - Lille Kjonerud NAV Helsetjenester i hjemmet Ottestad helse og omsorgssenter Stange helse og omsorgssenter Kultur og fritid Bruk av felles lønnsreserve Bruk av felles reserver Det brukes kr av fond til barnehager, og kr av fond for ressurskrevende brukere. Integreringstilskuddet økes med kr som avsettes til integreringsfond. Rådmannen ber om fullmakt til å disponere inntil kr av disposisjonsfond til Stange helseog omsorgssenter for å kunne møte den vanskelige økonomiske situasjonen. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige justeringer av virksomhetsbudsjettene i hht. etterfølgende beskrivelser. Disse endringene vil i 2015 utgjøre ca 10,3 mill kroner. I tillegg kommer årskonsekvens av lønnsoppgjøret for 2014 som anslagsvis vil utgjøre 23,2 mill kroner. Rådmannen ønsker imidlertid å gjøre oppmerksom på at budsjettert netto driftsresultat viser et underskudd på 8,2 mill kroner pr 2. tertial, jfr tabell på side 26. I dette resultatet er det ikke tatt hensyn til pensjonsoppgjøret som vil bli regnskapsført ved årsskiftet og som vil forrykke netto driftsresultat vesentlig. For 2014 er premieavviket anslått til 30 mill kroner som vil bli inntektsført i driftsregnskap. Dette beløpet viser den andelen av pensjoner som ikke er kostnadsført i regnskapet for 2014, men skal avskrives over 7 år. Dette betyr at disse pensjonsmidlene bør avsettes til å dekke fremtidige pensjonskostnader og ikke nyttes til økt aktivitet eller nye tiltak. Ved å gjennomføre disse pensjonsføringer sammen med andre avslutningsposteringer, for eksempel bruk og avsetning av fondsmidler, vil dette føre til et positivt netto driftsresultat i Stange kommune tertialrapport

24 Driftsbudsjettet 00 Felles På dette kapitlet er det budsjettert med avskrivninger, overføringer fra boligforetaket samt konsesjonskraft. Samlede avskrivninger er budsjettert med 33,8 mill kroner i Det er avtalt med boligforetaket en samlet overføring av utbytte for 2014 på 8,6 mill kroner. 5,0 mill kroner er overført i september. Konsesjonskraft er det budsjettert med en inntekt på 0,8 mill kroner. Det er foreløpig mottatt kr i konsesjonskraftinntekt. Størrelsen på disse inntekter er knyttet opp mot utviklingen i strømprisene. 01 Felles reserver I forbindelse med etableringen av storkjøkkenet ved Stange helse og omsorgssenter er det tilbakeført kr til felles reserve som vedtatt i kommunestyret som effektiviseringsgevinst. I budsjettet ble det avsatt en lønnsreserve på 3,5 % til dekning for årets lønnsoppgjør. Årets lønnsoppgjør beløper seg totalt til ca 14,1 mill kroner inkl. sosiale kostnader. 9,5 mill kroner av dette ble fordelt fra lønnsreserven før tertialrapporten ble kjørt. Det resterende lønnsoppgjøret er nylig avsluttet, og vil bli fordelt med det første. Årskonsekvensen av årets lønnsoppgjør vil, inkl. sosiale kostnader, beløpe seg til ca 23,2 mill kroner i I rammene til virksomheter og staber er det beregnet 15,0 % KLP-premie av lønnsutgiftene, samt en avsatt pensjonsreserve på felles reservepost med 12,0 mill kroner for å dekke økte pensjonskostnader. De siste oversikter som er mottatt fra KLP viser at innbetalt premie inkl. adm. kostnader for 2014 vil beløpe seg til 107,4 mill kroner. Årets premieavvik er beregnet til 30,8 mill kroner dvs at pensjonskostnaden utgjør 76,6 mill kr. I disse beregningene er også ny pensjonsordning for folkevalgt innarbeidet. Det er viktig å merke seg at premieavvik oppstått i 2014 vil fra 2015 bli amortisert med 7 år. Fra 1. juni 2013 ble alle små stillinger også meldt inn i KLPs fellesordning, dvs alle ansatte blir meldt inn fra første arbeidende time. Konsekvensen av denne endringen er anslått til ca 4,0 mill kroner for Stange kommune. Vesentlig del av denne kostnadsøkningen knytter seg til helse- og omsorgsområdet. De endelige pensjonsberegninger for 2014 vil kommunen motta ca 15. januar Det er i 2. tertial disponert følgende midler av reserveposten: Reserve før 2. tertial Disponert 2. tertial Reserve etter 2. tertial Felles reserve Lønnsreserve Pensjonsreserve Politiske organer På området for politiske organer er det utgiftsført ca kr mer enn lagt opp til i periodisert budsjett. I 1. tertial ble enheten tilført kr til dekning av merforbruk av møtegodtgjørelse. Aktiviteten synes opprettholdt som høy, og dersom møteaktiviteten videreføres på samme nivå som det har vært til nå, må man på dette området påregne et merforbruk på i overkant av 1,0 mill kroner for inneværende år. Rådmannen foreslår å øke rammen til politiske organer med kr Stange kommune tertialrapport

25 07 Kontrollutvalg og revisjon Forbruket på dette området viser 68,3 % etter andre tertial. Regnskapet er belastet med kostnader til Hedmarken Revisjon IKS for både 1., 2. og 3. kvartal, og dersom aktiviteten gjennomføres som planlagt forventes ingen overskridelser på dette området. 08 Skatt og rammetilskudd m.v. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 er skatteanslaget nedjustert med 974 mill kroner på landsbasis. For Stange kommune vil dette utgjør ca 2,8 mill kroner i forhold til vedtatt budsjettramme. Imidlertid vil inntektsutjevningen bli justert noe opp med ca 1,5 mill kroner. Bakgrunn for nedjusteringen er at skatteinngangen på landsbasis i 2013 ble lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet, samtidig som årets skatteinngang er lavere enn forventet. Skatteinngangen for landet har hatt slikt forløp ved utgangen av 2. tertial 2014: Kommunene samlet har i perioden januar-august hatt en samlet inngang på mill kroner av skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt, noe som er 2,0 % mer enn i samme periode i fjor. Nasjonal skatteinngang er i RNB prognosert til 3 %. Skatteinntektene i august isolert sett var 2,0 % lavere enn i samme måned i fjor. For kommunene var forskuddstrekk fra arbeidsgivere 2,3 % høyere enn i januar-august 2013, mens forskuddsskatt var 0,1 % lavere og inngangen av restskatt var 2,1 % lavere enn i januar-august Den svake skatteinngangen på landsbasis gir også utslag i Stange kommune. Siste rapport for august 2014 viser en skatteinngang så langt på 238,0 mill kroner dette er ca 2,0 mill kroner under budsjett. Samlet skattevekst i tilsvarende periode i 2013 viser dermed en svak økning på 1,2 %. Skatteveksten ut fra opprinnelig budsjett var beregnet til 3,4 %. Skatteveksten fordelt pr innbygger viser en nedgang på 0,5 % sammenlignet med samme periode i fjor. (Jfr. innbyggertall på ) Det er først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober og korrigeringer av fordelingene mellom skattekreditorene kommer at man kan se konturene av den endelige skatteinngangen for Skatteutviklingen er altså usikker, men hvis veksten på årsbasis blir like svak som i perioden januar-august, kan kommunesektoren få inntil 1,3 mrd mindre i skatteinngang enn anslaget som ble gitt i RNB 2014 som var på 3,0 % vekst fra forrige år. For Stange kommune kan det bety mindre skatteinntekter på 4,0-5,0 mill kroner ut fra opprinnelig budsjett Rådmannen vil i denne omgang foreslå endringer i skatteanslaget i samsvar med de statlige prognoser i RNB, jfr. tabellen nedenfor. I rammetilskuddsberegningen er det foretatt noen justeringer. I tillegg til skatteendringene kan nevnes at lønns- og prisveksten (deflatoren) er nedjustert fra 3,1 % til 3,0 % ut fra forventningen om et lavere lønnsoppgjør en lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Nedjustering av lønns- og prisveksten bidrar isolert sett å trekke opp realveksten i kommunesektoren med 400 mill kroner. I tillegg har teknisk beregningsutvalg justert ned anslaget for merutgifter som følge av befolkningsutviklingen med om lag 500 mill kroner. Innbyggertilskuddet er nedjustert med 2,8 mill kroner. Alle disse endringene er lagt inn i etterfølgende tabell som viser skatt og rammetilskudd totalt for Stange kommune. Endringen i frie inntekter beløper seg til i underkant av kroner som foreslås justert mot skatteanslaget. Stange kommune tertialrapport

26 Utvikling i skatter og rammetilskudd , beregnet ut fra statlige signaler pr 2. tertial kr Endelig 2013 regnskap Vedtatt 2014 ramme Justert iht RNB 2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb.) Utgiftsutjevning Overgangsordninger 2008/INGAR Saker særskilt fordeling, helsestasjon og skolehelsetjeneste Skjønn - tap endringer av inntektssystemet Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB/Saldert 2014 budsjett RNB 2013/2014, barnehager Sum Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 1,70 5,28 5,76 Skatt på inntekt og formue Skatteinntekter - endring i % 7,30 2,05 1,29 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Endring frie inntekter i % 4,00 3,91 3,87 I beregningen av skatter og rammetilskudd for 2014 er det i grunnlaget gjort følgende endringer jfr RNB 2014: Deflator endringer skatteberegning, lavere lønnsvekst og lavere Kr befolkningsvekst Endringer i barnehageberegningene; endring i foreldrebetaling, økt Kr kontantstøtte Endringer i grunnskoler; valgfag 10. trinn, fjerning av frukt og grønt og Kr kulturskoletilbud Endringer i barnevern; tilsyn fosterhjem Kr Tilskudd rusomsorg; uttrekk, statstilskudd Kr Dobbelt rom sykehjem Kr Sum endringer Kr I tillegg kan nevnes at det er lagt inn igjen kr som redusert uttrekk fra barnehagene som følge av omleggingen av kontantstøtten. Det er behov for å foreta følgende endringer i budsjettpostene for frie inntekter: Rammetilskudd, endres fra kr med kr til kr Inntektsutjevning, endres fra kr med kr til kr Skatt, endres fra kr med kr til kr Det forventes en økning i integreringsmidler på ca 8,0 mill kroner, som vil gi et samlet integreringstilskudd for 2014 på ca 28,0 mill kroner. Midlene foreslås avsatt til integreringsfondet for fordeling til de virksomhetene som har tiltak til målgruppen. Rådmannen ber om at integreringstilskuddet økes med kr som avsettes til integreringsfond. Det bes videre om fullmakt til rådmannen om bruk av integreringsfond til de virksomheter som har tjenester til aktuell målgruppe. Stange kommune tertialrapport

27 09 Finans Låneportefølje Kommunens låneportefølje ved utgangen av 2. tertial 2014 utgjør 1.122,5 mill kroner. Av dette beløpet er 1.008,5 mill kroner investeringslån og 114 mill kroner formidlings-/startlån. I tillegg kommer Stange kommunale boligforetak som har langsiktig gjeld på 180,4 mill kroner. Samlet gjeld i Stange kommune og boligforetaket utgjør dermed 1.302,9 mill kroner. De flytende lånene i investeringsporteføljen består av 9 lån hvorav to er lån i KLP Kommunekreditt på til sammen 318,5 mill kroner. Lånene har en rente som er knyttet til 3 mnd NIBOR. Øvrige lån er tatt opp i Kommunalbanken, hvorav to er p.t.-lån og 5 med knytning mot 3 mnd Nibor. Ved utgangen av 2. tertial 2014 har kommunen 7 fastrenteavtaler, henholdsvis med Danske Bank ( oktober 2014,), Sparebanken (FWD ), SR-Markets ( ) og 3 avtaler med Nordea ( , og ). Av endringer i låneporteføljen i løpet av 2. tertial 2014 kan nevnes: Kommunen skal ta opp inntil 30,0 mill kroner i startlån til videreformidling i Av dette ble 12,3 mill kroner tatt opp i Husbanken i 1. tertial og 7,5 mill kroner i 2. tertial. Rentebetingelsene er flytende Husbankrente som for tiden er 2,28 % ble det inngått en ny 5-årig fastrenteavtale med DNB til erstatning for den som forfaller ; fastrenten i den nye avtalen er 1,9985 %. Pr 2. tertial er det betalt avdrag på 14,1 mill kroner av en total budsjettert ramme på 34,0 mill kroner. Det legges også i år opp til å innbetale avdrag på lån i samsvar med minste gjeldsavdragsordningen, dvs. 32,0 mill kroner Det er betalt renter på investeringslån med 14,1 mill kroner pr 2. tertial. Revidert budsjett for året er 23 mill kroner. På startlånene er det foreløpig betalt 1,4 mill. kroner i renter av et revidert budsjett for året på 3,1 mill kroner. Renteinntekter er godskrevet med 5,0 mill kroner så langt. Budsjettert beløp for 2014 utgjør 10,5 mill kroner. 10,0 mill kroner i utbytte fra Stange Energi er inntektsført i 2. tertial; dette er i overensstemmelse med budsjett. I tillegg kommer renteinntekter på 6,3 mill kroner av et ansvarlig lån på 100 mill kroner, dette er foreløpig ikke innbetalt. De aktive fastrentekontraktene utgjør 53,5 % av kommunens totale låneportefølje. Dersom en tar med boligforetakets låneportefølje vil den samlede fastrenteandelen utgjøre 53,7 %. Boligforetaket har en fastrentekontrakt som utløper høsten 2014; hvorvidt denne skal erstattes vil bli drøftet med Boligforetaket. Kommunens låneportefølje er fortsatt innenfor finansreglementets rammer når det gjelder fastrenteandelen. I forhold til budsjett tyder prognosen på at vi får en merutgift på ca 1 mill kr på renteutgifter og at vi har en utfordring på renteinntektssiden. Til gjengjeld får vi en besparelse på ca 2 mill kr på gjeldsavdrag, slik at finanskapitlet samlet vil gå i balanse i forhold til vedtatt budsjett Rådmannen foreslår følgende endringer av budsjettrammene for dette kapitlet i 2. tertial: Renteutgifter økes med kr , renteinntekter reduseres med kr Avdrag reduseres med kr Vurdering av renteutviklingen I formannskapsmøte ble rådmannen bedt om å legge fram en vurdering av bl.a. renteutviklingen i forhold til rammebetingelsene for budsjett Denne analysen baserer seg på Kommunalbankens vurderinger, som de siste årene har laget forslag til budsjettrente / flytende rente for kommuner og fylkeskommuner til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. Stange kommune tertialrapport

28 Ved estimering av lånerente for de neste 3-4 årene er det særlig tre usikkerhetsfaktorer en må ta hensyn til: 1. Norges Banks styringsrente. Denne danner rentegulvet i det norske markedet. Styringsrenten er innrettet mot å påvirke inflasjonen slik at denne tar seg tilbake til det langsiktige målet på 2,5 %. Samtidig er det en målsetting å unngå finansielle ubalanser så vel som store svingninger i produksjon og sysselsetting. Kronekursen er derved også blant faktorene som spiller inn ved fastsettelsen. Norges Bank konkluderer i Pengepolitisk Rapport 3/2014 med at utsiktene for inflasjon og produksjon er lite endret. Analysen innebærer at styringsrenten holdes på dagens nivå ut neste år, og at den deretter økes gradvis. 2. Risikopåslaget i pengemarkedet. Risikopåslaget gjenspeiler investorenes kompensasjon for risiko knyttet til långiving. I det norske markedet har påslaget det siste året svingt mellom 15 og 35 rentepunkter. I begynnelsen av september er 3 mnd Nibor 1,70 %, dvs. 0,20 prosentpoeng over styringsrenten. 3. Bankenes utlånsmarginer. Forretningsbankene har det siste halvåret kunnet sette lånerenten noe ned igjen etter renteøkning i fjor av hensyn til forventet strengere kapitalkrav. Ifølge SSB falt banker og kredittforetaks utlånsrenter også i 2. kvartal, etter en nedgang i de tre foregående kvartalene; vi må tilbake til 1. kvartal 2010 for å finne en lavere utlånsrente. Budsjettrenter I sin vurdering tar Kommunalbanken utgangspunkt i to prognosekilder, fra hhv Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå, samt løpende FRA-renter avlest i markedet (dvs. markedets egen oppfatning av framtidig utvikling avlest via inngåtte kontrakter). Norges Banks Pengepolitisk Rapport 3/2014, SSB s Økonomiske analyser 4/2014 og renter fra standardiserte FRA-kontrakter skisserer noe forskjellig forventning til utviklingen av lånerenter. Kommunalbanken legger i sin konklusjon mest vekt på Norges Banks og SSB s anslag. Sammenstilt kan alternativene skisseres slik: Markedet Budsjettår Norges Bank SSB (FRA-basert) KBNs forslag til budsjettrente ,20 2,10 2,02 2, ,45 2,20 2,14 2, ,70 2,50 2,38 2, ,65 3,00 Sammenligner vi alternativene med tidligere anslag, ser vi at de rentebaner som skisseres nå har en langt flatere utvikling enn for ett år tilbake. Dette kommer f.eks fram hvis vi sammenstiller Kommunalbankens (KBN) forslag til budsjettrenter fra 2013 med årets forslag: Stange kommune tertialrapport

29 I Stange kommunes budsjett 2014/ økonomiplan ble renter av investeringslån beregnet med en rentefot på 2,5 % i 2014 og 2015, 3,0 % i 2016 og 4 % i Basert på ovenstående, og hensyntatt sammensetning og rentebetingelser på kommunens eksisterende lån, vil rådmannen anbefale en rentebane i tråd med Kommunalbankens nåværende anslag. Sammenholdt med fjorårets rentesatser foreslås følgende til bruk i budsjett 2015/ økonomiplan : Budsjett ,5 % 2,5 % 3,0 % 4,0 % Budsjett ,5 % 2,75 % 3,0 % 3,5 % Grafisk framstilt blir da bildet som følger: Avslutningsvis kan det være verdt å merke seg Kommunalbankens sluttkommentar i notatet: Til syvende og sist vil det være synsing som avgjør hva man bruker, men vi håper likevel systematikken kan være til hjelp i denne og senere budsjettprosesser. Konsekvensen av endret rentebane vil bli slik som tabellen nedenfor viser: Stange kommune tertialrapport

30 BUDSJETT ,50 % 3,00 % 4,00 % 4,00 % (2018 stipulert) BUDSJETT ,50 % 2,75 % 3,00 % 3,50 % ENDRING/REDUKSJON: Det er inngått ny bankavtale gjeldende fra 1. desember Blant annet innebærer dette at rentemarginen på innskudd er noe lavere enn tidligere avtale. Det fører igjen til at postene for renteinntekter må justeres noe ned ut fra tidligere anslag i vedtatt økonomiplan. Dette vil en komme tilbake til i budsjettprosessen Startlån For startlånene er det behov for å øke avdragene med 0,5 mill kroner, mottatte avdrag økes tilsvarende. Det forventes at man i løpet av året vil motta 5,0 mill kroner i ekstraordinære avdrag fra låntakere. Disse midlene avsettes til bundet investeringsfond inneværende år, som igjen benyttes til å betale inn ekstraordinært avdrag til Husbanken i Ekstraordinære avdrag økes med 9,025 mill kroner, som dekkes ved bruk av bundet investeringsfond. Rådmannen foreslår følgende endringer for startlånene: Økt utgift Økt inntekt Avdrag startlån Drift Mottatte avdrag startlån Drift Mottatt ekstra ordinære avdrag Investering Avsatt til bundet investeringsfond Investering Ekstraordinære avdrag startlån Investering Bruk av bundet investeringsfond Investering Boligforetaket Stange kommunale boligforetak har en langsiktig gjeld på 180,4 mill kroner, herav et lån i Kommunalbanken på 161,9 mill kroner og et lån på 12,0 mill kroner i KLP Kommunekreditt, begge med knytning til 3 mnd NIBOR. Resten er lån i Husbanken som knytter seg til bygging av Lille Kjonerud bofelleskap, dette beløper seg til 6,5 mill kroner. Av fastrenteavtaler kan nevnes at boligforetaket har en 3-årig fastrenteavtale på 100,0 mill kroner med Sparebanken som utløper i oktober Stange kommune tertialrapport

31 Virksomheter og staber 10 Rådmannen Samfunnsutvikling Arbeidet med å følge opp sentrale elementer i infrastruktursatsingen gjennom Stange er godt i gang. Jernbaneverket ved IC-prosjektet har startet arbeidet med Planprogram. Kommunene er involvert i arbeidet der viktige prinsipielle beslutninger for planleggingen diskuteres. Det legges opp til å involvere Planutvalget i prosessen, og planprogrammet er tenkt lagt ut til offentlig ettersyn rundt årsskifte. E6 er i prinsippet ferdig regulert gjennom Stange. Det som for tiden har størst fokus på vegsiden er likevel Fylkesveg 24. Vegvesenet har på oppdrag fra fylkeskommunen i samarbeid med Stange kommune akkurat gjennomført en utredning for vurdering av alternative traseer fra Støa til E6. Det arbeides med å legge et løp i samarbeid med fylkeskommunen for hvordan anbefalingene i utredningen skal håndteres. I forlengelsen av planleggingen av de store infrastruktursatsingene, har kommunen en rekke planoppgaver som beskrevet i budsjett Det er en del avhengigheter mellom de forskjellige planprosessene som gjør at prioriteringer i forhold til framdrift vil bli nærmere vurdert i forbindelse med budsjettprosessen. Pågående prosesser som vil få stor innvirkning på Stange kommunes situasjon og utvikling er bl.a. utvikling av Åkershagan og Interkommunal Kommunedelplan for vann og avløp. Det er også flere initiativer og aktiviteter knyttet til videre planlegging og utvikling i forlengelse av Kommunedelplanen for Tangen. Folkehelsearbeid er et satsingsområde der det for tiden arbeides med etablering av folkehelseoversikter som grunnlag for beslutninger innen folkehelsearbeidet. Det nedsettes nå en koordinerende folkehelsegruppe med deltakere fra helseområdet, oppvekstområdet, plan og Interkommunal samfunnsmedisinsk enhet med samfunnsmedisin og miljørettet helsevern. Det ses på et bredt spekter av tiltak for å inkludere folkehelse i alle virksomheter, i styringssystemet og i forhold til konkrete direkterettede tiltak i tråd med intensjonene i kommuneplanens samfunnsdel. Her vil også områder som trafikksikkerhet og tilgjengelighet for alle/universell utforming være et tema. Som beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel, er satsing på å utvikle bredden i kulturlivet i Stange også koplet til folkehelse. Virksomheten kultur og fritid skal være en sentral premissleverandør og støttespiller for kulturutvikling i samarbeid med alle bidragsytere. Dette arbeides det kontinuerlig med, og mange kulturaktiviteter har en positiv utvikling. Rådmannen ønsker å trekke fram kommunens satsing på den egenproduserte festivalen Kønnband som i høst ble svært godt mottatt. Innen næringsutvikling er det nå utarbeidet et høringsutkast til strategisk næringsplan som er lagt ut til offentlig ettersyn. Arbeidet ledet av næringspolitisk gruppe, nærmer seg dermed slutten, og planen vil legge føringer for videre arbeid i kommunen og gi et større fokus på næringsarbeid. Planen vil også legge føringer på det arbeidet Hamarregionen Utvikling (HrU) gjør for kommunen. Til tertialrapporten melder HrU at etableringsfrekvensen i Hamarregionen ligger nokså stabilt og HRU s næringsservice har i 2. tertial fortsatt sitt fokus på veiledning og støtte til nye næringsaktører, samt bistått eksisterende aktører med bistand i forhold til forretningsmessige og tomter/lokaler. I tillegg har HrU mandat som en regional utviklingsaktør der det har vært særlig fokus på tre ulike prosjekter HRU gjennomfører sammen med kommunene. I tillegg gjøres det et større arbeid for å utvikle en regional kommunikasjonsplattform i samarbeid med Hamarregionen reiseliv (HARR). I forlengelsen av dette prosjektet søker nå samarbeidskommunene gjennom HrU om midler til et Byregionprosjekt fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD). Det jobbes også med å se på nye muligheter i det nye Interregprogrammet. HrU har et budsjett for 2014 på 12 mill kroner, men med en utsatt oppstart av det nye interreg-programmet til juni 2015 vil dette resultere i en noe lavere omsetning enn opprinnelig planlagt i Oppvekst Felles satsingsområde for oppvekst, slik det framkommer i budsjett 2014, er: Godt lærings - og oppvekstmiljø og godt læringsutbytte. Mål og tiltak beskrevet under disse to satsingsområdene er i stor grad ivaretatt. Vi ser disse målsettingene i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel og kommunestyrets vedtak i behandlingen av tilstandsrapporten. Elevene våre må ha bedre resultater og vi skal ha økt gjennomføring i videregående skole.. Hvordan vi skal nå dette målet skal konkretiseres på Stange kommune tertialrapport

32 kommunenivå og ut i den enkelte barnehage og skole. Dette arbeidet er igangsatt. Tiltakene for å nå målsettingene går blant annet ut på: Etterutdanning for alle ansatte i barnehage og skole ( Framtida er nå / ungdomstrinnet i utvikling), 10 lærere i videreutdanning fra høsten 2014, oppdatering og oppfølging av felles plan for elevenes psykososiale miljø, gjennomgang av elev- og foreldreundersøkelsen i samarbeidsutvalgene med deltakelse fra kommunenivå og dialogmøter ute i skolene med oppmerksomhet på faglige resultater. I forbindelse med rapport fra Telemarksforskning, har vi gjennomført en kompetansekartlegging ved hver enkelt skole og en oversikt over hvilken kompetanse elevene faktisk møter i de ulike fagene. Planprogrammet for kommunedelplan oppvekst skal legges fram for driftsuttvalget nå i høst. Planarbeidet skal ivareta et tettere samarbeid mellom barnehager og skoler og bidra til å utjevne forskjellene i og mellom skolene våre med hensyn til resultater. Virksomhetene innenfor oppvekstområdet ser i hovedsak ut til å kunne holde seg innenfor vedtatte rammer for budsjettåret Unntak er Tangen skole. Dette er kommentert av virksomhetsleder. Underskuddet ved Virksomhet for barnehager dekkes i 2014 av fondsmidler. Oppvekst har i 2014 fått økte utgifter knyttet til: 1. Økning av kostnader knyttet til fosterhjemsplasserte barn fra Stange. 2. Vedtak om spesialundervisning for elever i private skoler / friskoler og Stange- elever i andre kommuner. Økningen fra 2013 ligger i størrelsesorden: 1,1 mill kroner. Ottestad og Stange ungdomsskole har omplasseringer i høsthalvåret. Dette foreslås dekket av lønnsreserven. Flere av skolene har fått redusert elevtall fra skoleåret 2013 /14 til inneværende skoleår. Dette har medført reduksjon i den enkelte skoles ramme, men den totale ressursen innenfor oppvekst er ikke redusert. Dette betyr at felles ramme for oppvekst har økt i størrelsesorden 1,2 mill kroner for høsthalvåret 2014, med en antatt årsvirkning i 2015 på 2,6 mill kroner. Økningen i felles ramme medfører at det ser ut til å være rom for å dekke økte kostnader til fosterhjemsplasserte barn, økning i spesialundervisning og økte utgifter til skoleskyss, innenfor denne rammen. Elever som kommer som flyktninger har mye av undervisningen i mottaksklasser i Stange barneskole og Stange ungdomsskole. I starten ble deler av undervisningen finansiert av integreringsmidler. Nå finansieres hele tilbudet av deler av totalt bevilgede timer til Norsk 2 (Grunnleggende norskopplæring) til våre elever i og utenfor kommunen. Midler til skolene fordeles etter antall elever og sammensetning på hvert trinn ved den enkelte skole. Ved oppstart av nytt skoleår er det således bestandig behov for omfordeling av midler til de respektive skoler som følge av endringer i elevmassene. Rådmannen har fullmakt i henhold til kap. 3 i Økonomireglement for Stange kommune av , til å omfordele budsjettmidlene innenfor området skole, dette for å få gjort omfordelingen så raskt som mulig, noe som gir skolene bedre økonomisk kontroll til enhver tid. Innenfor SFO omfordeles midler til funksjonshemmede barn hvert skoleår, avhengig av elevmassens meldte behov. Midlene er omfordelt i skolenes rammer i forhold til tildelte timer pr Det er totalt budsjettert med 120 timer i Omfordeling av timeressurser og styrking av driftsmidler i skolene for skoleåret gir følgende rammeendring i 2014: Stange kommune tertialrapport