Formålet er videre å sikre minnet om anlegget som symbol på kampvilje og militær motstand under angrepet på Norge 9. april 1940.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formålet er videre å sikre minnet om anlegget som symbol på kampvilje og militær motstand under angrepet på Norge 9. april 1940."

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Anne Midtrød VÅR REF. 13/ DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO TELEFAKS ARK. B - Bygninger 30 (Frogn) Frogn - Ak VÅR DATO Se mottakerliste Oscarsborg festning, Frogn kommune og Hurum kommune Forslag til fredning ved forskrift med hjemmel i lov om kulturminner 22a jf Høring Vi viser til varsel av om oppstart av fredningssak for anlegg i Forsvarets eie kfr landsverneplan for Forsvaret (Forsvarsbygg 2000) samt varsel av 19.september 2013 spesifikt for anleggene knyttet til Oscarsborg festning. Vi oversender med dette forslag til forskrift om fredning for Oscarsborg festning i kommunene Frogn og Hurum. Riksantikvaren kan vedta forskrift om fredning med hjemmel i lov om kulturminner (kml) 22a for byggverk og anlegg som er i statlig eie på tidspunktet for oppstart av fredningssak. Også områder som utgjør en funksjonell og integrert del av statlig byggverk, for eksempel forterreng til en festning kan fredes etter samme paragraf. Deler av forsvarsverket som ikke er i statlig eie og som er viktig del av kulturminnet kan fredes etter kulturminnelovens 15. Riksantikvaren kan også vedta fredning av et område til beskyttelse av et kulturminne. Hjemmel for dette er kulturminnelovens 19. Eventuell fredning etter disse paragrafene vil bli behandlet separat og er ikke en del av denne høringen. 1. Omfang av fredning Denne forskriftsfredningen omfatter fredningen av 101 enkeltobjekter/inventarnr fordelt på 8 ulike geografiske steder i to kommuner i hvert sitt fylke. Stedene som er omfattet av fredning er Nordre- og Søndre Kaholmen med Jetéen, Håøya søndre del, Håøya Tronstad, Bergholmen, Husvik-Kopås området, Seiersten, Heer med Kringerud og Nesset. Fredningen omfatter de delene av festningsverkene ved Oscarsborg som er i Forsvarets eie, som er behandlet i Verneplanen for Oscarsborg, og som har byggverk og anlegg Riksantikvaren vurderer å være av nasjonal verdi som kulturminne. Hvilke byggverk som inngår i fredningen avviker noe fra verneplanens forslag, dette er dels begrunnet med byggverkets vedlikeholdssituasjon, at det er vanskelig tilgjengelig for vedlikehold og for besøkende, at tilsvarende byggverk er valgt ut i stedet, eller ved at Riksantikvaren vektlegger sammenheng mellom fredningselementer. For Bergholmen har Riksantikvaren lagt vekt på at bygninger og anlegg knyttet til minestasjonen er viktige å bevare for å fortelle om den norske minevirksomheten. Anlegg på sjøbunnen er fjernet og var for øvrig uegnet for vern. Riksantikvaren vurderer det som viktig å frede et tankanlegg som forteller om den tidlige militære luftfarten. Innenfor Oscarsborg festningsanleggs delområder er det en rekke byggverk (ca 112) som ikke inngår i fredningen. Dette er i hovedsak i tråd med verneplanens anbefalinger. Slike byggverk kan være av lav eller ubetydelig antikvarisk verdi for å fortelle om utviklingen av Oscarsborg festningsanlegg. Enkelte byggverk kan være så forfalne eller skadet at

2 2 aktivt vedlikehold ikke skal gjennomføres. Mange byggverk skal likevel bestå, men forvaltes etter prinsippene for militærhistorisk landskap. Byggverk av kulturhistorisk verdi kan også være utelatt fra fredning etter forskrift fordi det er vurdert at gjeldende vern etter plan- og bygningsloven er egnet og tilstrekkelig. Alternativt er det vurdert at statlig sektoransvar er tilstrekkelig for å ivareta slike kulturminneverdier knyttet til byggverket. Dette vil typisk gjelde byggverk i verneplanens verneklasse Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å sikre for ettertiden det nasjonalt viktige kulturminnet Oscarsborg festning. Under forutsetning av fortsatt nøytralitet bevilget Stortinget allerede i 1844, bare 30 år etter at Norge hadde fått sin grunnlov, betydelige beløp for å styrke forsvaret. Hovedfortet som forsvarsverk og arkitektur var av det ypperste for sin tid. Anlegget ble utviklet i takt med nye våpensystemer og anlegget viser utviklingen fra 1850 årene og fram til nedleggingen av de siste stridsanleggene i Samspillet mellom våpengrenene illustreres ved ulike batterityper, seilsperre, ved landbaserte anlegg, torpedosystemet, minevesenets anlegg og luftforsvarsanlegg. Det er av vesentlig verdi å bevare helheten i anlegget. Viktige elementer i det komplekse anlegget, den visuelle og funksjonelle sammenhengen mellom anleggets ulike deler skal opprettholdes og styrkes. Fredningen skal sikre både fortifikatoriske anlegg, byggverk med ulike støttefunksjoner og utearealer, deres innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Formålet er videre å sikre minnet om anlegget som symbol på kampvilje og militær motstand under angrepet på Norge 9. april For det enkelte byggverk skal fredningen sikre både opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å være verdifulle kulturhistoriske uttrykk for en historisk utvikling 3. Følger av fredningen Fredning etter kulturminneloven innebærer forbud mot tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder også tiltak som berører fast inventar i de byggverk der interiøret omfattes av fredningen. Generelt gjelder at ingen må rive, flytte, bygge på, endre materialer eller farger eller foreta endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Kulturminnelovens bestemmelse (jf. kml 18a -18) gjelder i tillegg til det vedlagte forslaget til fredningsforskrift for Oscarsborg festning. Det grunnleggende prinsipp for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av opprinnelige eller eldre bygningselementer og detaljer i form av kledning, vinduer, dører, listverk, og overflatebehandling. Tilsvarende gjelder det for de fortifikatoriske anleggene; å bevare mest mulig av opprinnelig konstruksjon og materialer. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Fredningen vil dermed ikke være til hinder for vedlikehold med materialer og metoder tilpasset byggverkets historie og egenart, og som er utført på en måte som ikke reduserer de fortifikatoriske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Fredningen vil heller ikke vært til hinder for tilsvarende skjøtsel av veier, plasser, kaier, trapper, stier og grøntanlegg. Ved tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal kulturminnemyndigheten kontaktes på forhånd før tiltaket iverksettes. Tiltak utover vanlig vedlikehold krever dispensasjon etter forskriftens 4, jf. kulturminnelovens 15a. Kulturminnemyndighetene kan i henhold til kml 15a første ledd i særlige tilfelle gi

3 3 dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Det kan settes vilkår for eventuell dispensasjon som anses nødvendig for å ivareta formålet med fredningen. Forslaget til forskrift om fredning av Oscarsborg festning fastsetter at Riksantikvaren er saksbehandler i førsteinstans for tiltak som omfattes av fredningsforskriften. Dette er i samsvar med kap i den såkalte ansvarsforskriften (FOR nr 8785) der Riksantikvaren er gitt myndighet til å fatte vedtak om dispensasjon fra kulturminneloven for fredete byggverk i statens eie. Riksantikvaren legger til grunn at festningen og festningsverkene best ivaretas ved en enhetlig forvalting. Etter samme bestemmelse i ansvarsforskriften har Riksantikvaren anledning til å bestemme at dispensasjonsmyndigheten overføres til regional kulturminnemyndighet. Dette kan være aktuelt å vurdere ved eventuelt framtidig salg av deler av eiendommene som nå foreslås fredet. 4. Bakgrunn for fredningssaken Forsvaret utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren «Landsverneplan for Forsvaret», der formålet var å finne frem til og velge ut et representativt utvalg av Forsvarets bygninger og anlegg. Fredningsforskrift for bygninger og anlegg utenom de Nasjonale festningsverkene ble vedtatt 6.mai Oscarsborg festning er en av de 14 anleggene som er definert som Nasjonale festningsverk. De Nasjonale festningsverkene ble behandlet i St.meld. 54 ( ). Fredningen av Oscarsborg festning inngår i det arbeidet som Riksantikvaren gjør med å gjennomføre fredningen av de Nasjonale festningsverkene. Forslaget til fredningsforskrift er utarbeidet på grunnlag av Verneplan for Oscarsborg festning (Forsvarsbygg 2006) 5. Begrunnelse for fredningssaken Oscarsborg festning ble anlagt for å møte behovet for en bedre sikring av innseilingen til det daværende Christiania. Hovedfortet med tilliggende batterier, på Kaholmene midt i Drøbaksundet ble planlagt og bygget som et for sin tid moderne forsvarsanlegg i samsvar med datidens europeiske ideer. Festningsverkene på Kaholmene er en tidlig, betydelig og godt bevart manifestasjon av historismen i norsk arkitektur. Oscarsborg, med etter hvert omfattende detasjerte utenverker (mindre frittliggende befestning utenfor hovedfestningen) fra 1850 til 1920, vitner om den militærteknologiske utviklingen og endringer i unionspolitikken og den europeiske stormaktspolitikken. Som festningsverk spilte Oscarsborg en viktig rolle i to sentrale begivenheter i nasjonens nyere historie: Unionsoppløsningen i 1905 og den tyske invasjonen natten til 9. april Både i kraft av sin historie, sine arkitektoniske kvaliteter og sitt omfattende befestningssystem rangeres festningen blant landets fremste kulturmiljøer. 6. Oscarsborg som kulturminne Da svenske tropper gikk inn i Holsten kort før jul i 1643, gav Christian IV ordre om at det skulle bygges blokkhus flere steder, bl.a. ved Drøbak. Blokkhuset ble trolig bygget på Søndre Kaholmen. Bestykningen er ikke kjent, men antagelig har det hatt plass til 2-3 kanoner mot hvert av de to seilløpene. Sannsynligvis var blokkhuset intakt frem til fredsslutningen i Roskilde i Under syvårskrigen mellom Danmark-Norge og England var innseilingen til Christiania forsvart av fremskutt krigsvakt i Drøbaksundet støttet av rokanonbåter. Sommeren 1814 raste også en kort krig mot Sverige. Drøbaksundet ble befestet med tre batterier på henholdsvis Søndre Kaholmen, Husviktangen og Nesset på Hurumlandet. På Kaholmen ble det

4 4 også bygget et vakthus av tømmer, et kruttmagasin og en ovn for gløding av kuler. Batteriene ble nedlagt og skytset returnert Akershus arsenal etter fredsslutningen senhøstes Perioden etter napoleonskrigene og frem til julirevolusjonen i Frankrike 1830 utgjorde en generell nedrustningsperiode i Europa og i Norge. På 1830-tallet var kystbatteriene nedlagt, og hele kystvernorganisasjonen oppløst. Trolig er ikke rester av de eldste befestningene i Drøbaksundet bevart fordi senere anlegg er bygget på de samme stedene: Nesset, Husviktangen og Søndre Kaholmen. Fra 1846 har det imidlertid med få unntak vært fulgt et additivt prinsipp; dvs. at nye anlegg ikke har medført demolering av eksisterende verker. I 1833 ble det nedsatt fortifikasjonskommisjoner ved alle festninger med oppgave å gi forslag om modernisering av eksisterende og evt. bygging av nye festningsverk. En kommisjon uttalte: «Norges selvstændighed blir at hævde på Christianiafjordens brædder.» Og innstilling fra Central-Commisionen for Norges Befæstningsvæsen i 1838 etablerte som hovedtese at landets sikkerhet berodde på et godt kystforsvar. Kommisjonen foreskrev en nøktern utbygging av stasjonære kystbatterier på de mest strategiske steder langs kysten. Forslagene ble på de fleste punkter skrinlagt, men i Horten og på Kaholmene kom det til utbygging; i Horten det befestede orlogsverftet Karljohansvern, i Drøbaksundet Oscarsborg festning som i det vesentlige stod ferdig i Når Oscarsborg ble prioritert, var det pga. hovedstadens viktighet. Man så et sterkt behov for en bedre og mer fremskutt sikring av Christiania enn hva 1600-tallsfestningen Akershus kunne gi. Utviklingen av langtrekkende artilleri gjorde det nødvendig å stanse en evt. fiende så langt borte fra målet som mulig. Drøbaksundet ble valgt fordi fjorden her er smalest og dermed lettest å forsvare. Det opprinnelige anlegget Søndre Kaholmen var lokaliteten for utbyggingen av det opprinnelige Oscarsborg, og har forblitt festningens kjerneområde. Da det ble anlagt under ingeniørkapteinene Broch og Irgens på og 50-tallet var det et tidsmessig anlegg i fronten av den fortifikatoriske utvikling. Hovedfortet fulgte det montalembertske system: Et stort, hesteskoformet anlegg med loddrette murvegger som gav dekning for et stort antall kasematterte kanoner, dvs. artilleri i overbygde dekningsrom. Det montalembertske prinsipp var festningsmurer med loddrette murer, embrassurer og grav. Tanken var at fiendens runde kuler skulle treffe den loddrette muren og dernest falle ned i graven før de sprengtes. På denne måten ville ikke kulene gjøre skade på verken personell eller materiell. Utbyggingen som tok til i 1846 startet med Havnefortet (også kalt Nordre batteri) og omfattet Hovedfortet med kasematterte kanoner samt et åpent takbatteri, to kasematterte strandbatterier, Østre og Vestre, og det åpne Søndre strandbatteri. Hovedfortets takbatteri som var åpent, var imidlertid overbygget med et tretak i fredstid. Havnefortet ble bygget som et halvsirkelformet åpent batteri med fem halvkasematter, et overhvelvet ammunisjonsmagasin og en bombekanon i kasematt samt et større losjirom. Østre og Vestre strandbatterier består begge av ti kasematter vendt mot hhv. østre og vestre seilled. Bak kanonkasemattene er en åpen gang og bakenfor dette et forsvarsgalleri parallelt med batteriet. Byggearbeidene og etableringen av Oscarsborg som forsvarsverk innebar at en stor arbeidsstokk skulle innlosjeres og at en rekke funksjoner måtte innpasses. Bygningsmassen som Forsvaret overtok ved kjøpet av Kaholmene var helt utilstrekkelig, og det ble derfor oppført et utvalg brakker, kontorer, skur og verksteder på begge holmene. Disse ble hovedsakelig oppført som panelte stenderverkskonstruksjoner, men utmurt bindingsverk og rene teglkonstruksjoner forekom også. Hovedtyngden av arbeidsstokken ble forlagt i en toetasjes, provisorisk kasernebygning oppført i 1850 (den brant imidlertid ned under bombeangrep 9. april 1940).

5 5 Utbyggingen frem mot 1895 Ved ferdigstillelsen skal Oscarsborg ha blitt regnet som en av Nord-Europas sterkeste festninger. Men omtrent samtidig ble det gjort tekniske innovasjoner innen artilleri og skipsfart som etter kort tid skulle gjøre festningen utdatert. Allerede i 1854 revolusjonerte den engelske konstruktør Armstrong artilleriet med sine riflede kanonløp. Samtidig ble baklademekanismen gjort praktisk anvendelig. Kanonene fikk øket skuddvidde og -takt, dermed ble skuddvirkningen mangedoblet. Tradisjonelle festningsmurer kunne ikke motstå denne typen ildgivning. Samtidig var propellen blitt henimot enerådende som fremdriftssystem på orlogsskip, noe som radikalt forbedret skipenes manøvreringsevne. I samvirke med dette gjorde bevegelige kanontårn det mulig å rette ilden med en helt annen presisjon enn tidligere. Dessuten viste pansrede skip seg å være godt beskyttet mot beskytning fra tradisjonelle glattløpede forladekanoner. På bakgrunn av den våpentekniske utvikling, unionsspørsmålet med Sverige, europeisk stormaktspolitkk og 1. verdenskrig ble den nye festningen utvidet og modernisert i flere faser fra 1855 til første verdenskrigs avslutning i Det ble valgt å bygge om gamle glattløpede munnladningskanoner. Hovedfortet var blitt utdatert som forsvarsverk og ble i praksis redusert til forlegning. Hovedfortets trappetårn var blitt et for godt siktepunkt for fiendtlig artilleri derfor ble øverste etasje revet i Enveloppebatteriet (det omkringliggende batteriet) ble lagt ned og dekket av sandfylling i fronten og over taket til beskyttelse mot granatnedslag. Foran Enveloppen ble det isteden etablert en stor voll for det nye Hovedbatteriet med panserbrytende skyts. Byggingen av dette batteriet strakte seg over en periode på nesten 20 år fra 1875 til 1893, avbrutt i ca. 10 år pga. manglende bevilgninger. Ved ferdigstillelsen ble Søndre batteri nedlagt, da det viste seg svært vanskelig å betjene under skyting med kanonene i Hovedbatteriet. Kanonene ble stående i stillingene frem til 1895, da de ble flyttet til Seiersten og oppstilt i det da nyetablerte Veisvingbatteriet. Et annet stort prosjekt på 1870-tallet var passiv sikring av Drøbaksundet. Vestre seilløp ble sperret av Jetéen. Denne i alt 1,5 kilometer lange undersjøiske muren løper mellom Søndre Kaholmen og Småskjær og videre over Færgestad i Hurum, og gjorde Vestre strandbatteri overflødig. Fyllmassen, som i det vesentlige består av steinblokker med opptil 32 tonns vekt, utgjør ca m 3, og byggingen tok fire år ( ). Jetéen ble sikret med et bestrykningsbatteri etablert på Nesset på Hurumlandet, og det ble anlagt et batteri på vestsiden av Nordre Kaholmen for å kunne beskyte mindre fartøy som kunne klare å forsere åpningen i seilsperren. I østre løp ble det lagt ut et kontrollerbart minefelt. Mineanlegget ble operert av Marinen med hovedanlegg på Bergholmen. Her ble det i løpet av 1870 årene bygget magasinbygninger, båthus, og underoffisersbolig. Fra 1879 var minefeltet operativt. Minesiktestasjonen på Bergholmen stod ferdig i Det var i tillegg en hovedminestasjon på Søndre Kaholmen og minesiktestasjon på Hallangsodden. I forbindelse med at «Fæstnings- og Bjergartilleri-Corpset» fikk standkvarter på Oscarsborg gjennom forsvarsordningen av 1887, ble denne supplert med en ny kaserne i 1893 som ble utvidet og ombygget tre år senere. I 1895/96 ble nok en større pusset murbygning, Gymnastikksalen, oppført. Utenom disse ble det i hovedsak reist mindre bygg i panelt reisverk. Bygningsmiljøet var relativt stabilt i mange år, inntil deler av den eldre bebyggelsen brant ned i aprildagene 1940 under den tyske invasjonen.

6 6 Utbyggingsperioden Den nasjonalt ydmykende konsulatfeiden i 1895 ble fulgt av en sterk militær utbygging. Hensikten var åpenbart å sette makt bak et krav om unionsoppløsning. Kaholmene ble ytterligere rustet opp, bla. med torpedobatteri, og Oscarsborg fikk flere nye utenverker på Håøya såvel som på begge landsidene. Utbyggingen var dels en forsterkning av forsvaret mot sjøen, dels etablering av et omfattende landforsvar mot øst. Forsvaret av Kristiania ble også utvidet til Drammensfjorden. Ved Svelvik ble det etablert et minefelt beskyttet av to bestrykningsbatterier underlagt hovedfestningen. Utbyggingen i unionstidens sluttfase medførte omfattende eiendomskjøp. I alt omfattet Oscarsborg med Svelvik befestninger forsvarsanlegg i fire herreder (kommuner) i tre amt (fylker). På Nordre Kaholmen var arbeidet med Torpedobatteriet sluttført i Batteriet ble sprengt inn i fjell med rør for undervannsutskytning av torpedoer. Torpedobatteriet ble i likhet med minefeltet operert av Marinen. Samvirket av panserbrytende artilleri, seilsperre, minefeltet og torpedobatteriet utgjorde et svært effektivt forsvarsverk mot en potensiell angriper. På Håøya ble det i 1890-årene etablert tre batterier; Haubitsbatteriet (som hadde fire kanoner med 28 cm diameter på kanonrøret), Nedre toppbatteri og Øvre toppbatteri. Batteriene er forbundet med en slyngvei som stiger opp fra bryggen ved Ormeleinet. En omfattende bebyggelse fulgte stridsanleggene: brakker, ammunisjonsmagasiner, latriner, vakthus, kjøkken, spisesal, smie m.v., de fleste i panelt stenderverk hvorav mange ble revet under den tyske okkupasjonen. Flere av ammunisjonsmagasinene ble imidlertid «bygget efter Moniéres system», dvs. som en liggende halvsylinder i armert betong med jerndører i front. Byggeteknikk såvel som materialbruk var på den tid revolusjonerende. Antakelig er dette landets første bygning i armert betong. Fire slike ble anlagt ved Tronstad øst på Håøya. Ovenfor Husvikbatteriet, på Kopås, ble det etablert et batteri med hurtigskytende 150 mm skyts. Veisvingbatteriet høyere opp mot Seiersten skanse ble bestykket med eldre skyts fra det nedlagte Søndre batteri på Søndre Kaholmen. Formålet med alle disse nye batteriene var å skape større dybde i forsvaret av Drøbaksundet. Batteriene på Håøya, Kopås og ved Seiersten ble lagt høyt, bl.a. fordi rekkevidden øker med økende standplasshøyde og fordi det vanskeliggjør innskyting for angriperen. Haubitsbatteriet ble anlagt i erkjennelsen av at den mest sårbare flate på et pansret skip var overbygningen og dekket: haubitsenes krumme skuddbane gjorde det mulig å treffe en dekksflate tilnærmet vertikalt. Ulempen med å legge skytset høyt var vesentlig dårligere treffsannsynlighet, fordi man må sikte mot et punkt og ikke langs en linje. Landforsvarsstillingene mot øst ble etablert i på Seiersten, Heer og Kringerud. Det ble etablert artilleri-, feltbatteri- og mitraljøsestillinger. Den store artilleriskansen på Seiersten med dekkede veier (tilslutningslinjer) ble oppført i perioden , til bestrykning av veiene som førte mot Drøbak. Festningen fikk i 1890-årene også nytt siktesystem, den såkalte orografen som i 1886 var utviklet av den senere oberst og forsvarsminister Georg Stang. Han beskrev skrev den som: «et instrument ved hvilket man fra en station kan overføre på kartet et punkts bevegelse på vannoverflaten. Når man med orografens kikkert følger et fartøy, vil instrumentet til enhver tid vise fartøyets sted på kartet

7 7 og dets avstand fra stasjonen, samt, når fartøyet beveger seg, dets bevegelsesretning og hastighet.» Foruten siktestasjoner kom lyskastere til å bli et viktig redskap for ildledelsen i perioden rundt århundreskiftet. Det ble bygget i alt fire lyskasteranlegg i området rundt Drøbaksundet: på Husvik, Kirkebjerget i Drøbak sentrum, Søndre Kaholmen og på Nesset i Hurum. De ble normalt oppbevart i et skur eller i en sjakt i fjellet, og kunne kjøres ut på traller langs vei eller skinnegang. Lyskasterne ble plassert nær sjøen og fikk strøm fra en maskinstasjon med dampmaskin og dynamo. Maskinstasjonen var normalt oppført av mur og med bølgeblikktak. Det inneholdt et kjelerom og et maskinrom. Kull til dampmaskinen ble oppbevart i et tilstøtende skur. I perioden mellom 1905 og første verdenskrig stanset utbyggingen av stridsanleggene opp. Derimot pågikk det en løpende utvikling av ildledningsinstrumentene. Orografen avstandsmålemetoden som var utviklet noen år tidligere - ble fra 1906 anvendeliggjort i kombinasjon med strålekartmetoden disse metodene gjorde det mulig å følge et bevegelig sjømål og overføre dets posisjonsdata til kanonbetjeningen som på grunnlag av disse kunne stille inn kanonen. Nå gjorde ildledelsen peilearbeidet og leverte skytedata til kanonbetjeningen, som kunne konsentrere seg om å lade og stille inn kanonen. Dette foregikk uavhengig av om målet kunne iakttas fra kanonstandplassen Med telefonforbindelse kunne orografen være plassert langt borte fra batteriet. Det ble i årene oppført flere fremskutte siktestasjoner; Sonsås og Stjernås på østsiden av fjorden, og Elton og Barlindås på vestsiden. Ved å plassere orografene høyt fikk man relativt nøyaktige peilinger også på store avstander. Samtidig kunne sjømålene oppdages og posisjonene bestemmes tidligere når siktestasjonene lå lengre ute i fjorden. De fremskutte orografstasjonene var normalt kun i bruk under de årlige sommerøvelsene, og først under nøytralitetsvakten var de kontinuerlig bemannet. Første verdenskrig, dekkede kommandoplasser og luftvernbatterier Gjennom et stortingsvedtak våren 1914 ble det bygget et stort antall overdekkede kommandoplasser ved festningene i løpet av krigen, både som orografstasjoner og batterikommandoplasser. Dette var nødvendig dels fordi mer presist skyts gjorde situasjonen farligere for betjeningen under strid, dels fordi omfanget av ildlednings- og sambandsmidler nødvendiggjorde en avskjermet kommandoplass. I kommandoplassene fantes bl.a. orograf, bord for strålekart m.v. og telefonkiosker. Ved hjelp av telefonen opprettholdt man kontakt med den sentrale ildledelse og kanonbetjeningen i eget batteri. For festningsanlegget ble det i årene oppført dekkede kommandoplasser, både som hovedkommandoplasser og reservekommandoplasser. Med første verdenskrig oppstod trusselen fra luften, idet luftskipene og etterhvert fly kom i bruk som stridsmidler. Antiluftskyts, i samtiden kalt antiballonkanoner, ble derfor etablert flere steder under verdenskrigen. Et særlig viktig punkt å forsvare var sprengstoffabrikken på Engene i Hurum, som foruten Raufoss ammunisjonsfabrikk var det eneste sted i Norge hvor det ble produsert ammunisjon. Derfor etablerte man et eget luftvernbatteri på Verpenåsen ved Sætre (Leina). En tilsvarende kanonpost ble også bygget på toppen av Håøya, og en kanonpost for to luftvernkanoner ble oppsatt på Seiersten. Betjeningen ble forlagt i tømmerhytter. Videre fantes det ved hver kanonpost et uthus, et materialskur og en brønn. Allerede i 1914 forelå det planer om å etablere en flyavdeling ved Oscarsborg. Det eneste fysiske spor etter dette er fjellanlegget fra 1916 som ligger på Bergholmen i sundet ut mot Håøya. Her

8 8 var det meningen at både «hydroplaner» (sjøfly) og fartøy skulle kunne tanke opp bensin ved anleggets brygge. Bensinen var lagret i tanker i fjellet. Mellomkrigstiden reduksjoner og nedlegginger Mellomkrigstiden var preget av sterkt reduserte forsvarsbudsjetter og for Oslofjordens vedkommende av at utbyggingen av Kristianiafjord ytre befestninger fikk prioritet, bl.a. med et minefelt tvers over fjorden mellom Bolærne og Rauøy. Behovet for å dekke Marinens hovedbase Karljohansvern med et moderne festningsforsvar var nok den fremste årsak til denne prioriteringen. Utbyggingen kom raskt i gang som følge av ubåtkrisen høsten 1916, men skulle allikevel strekke seg over en årrekke. Den endelige planen for Oslofjordens fremskutte befestninger, iverksatt i 1932, var innskrenket i forhold til planer fra verdenskrigen pga. endrede økonomiske vilkår. Frontalsperringen Rauøy Bolærne Måkerøy ble vektlagt. Ved 2. verdenskrigs utbrudd var Oscarsborg redusert til en sperrefestning. Flere anlegg var nedlagt eller utfaset; Svelvikanlegget med minefelt og batterier samt Nedre toppbatteri på Håøya var nedlagt alt i 1934, mens 57 mm-batteriene på Husvik, Nesset og Nordre Kaholmen, foruten Haubitsbatteriet på Håøya, var utfaset og skulle tas ut av krigsoppsetningen når anleggene i Ytre Oslofjord stod ferdig. Angrepet på Norge 9 april 1940 Oscarsborgs rolle og betydning. Trange økonomiske tider med lave bevilgninger hadde ført til forfall av anlegget før 2 verdenskrig. Det militære materiellet var skrøpelig, offiserer og mannskaper var dårlig trent. 1.april 1940 ble nøytralitetsvernet på festningen redusert for å gi plass til en rekruttskole på 400 mann. Øvet personell var dimittert. 8 april beordrer kommanderende admiral innkalling av nødvendig personell til utlegging av miner. Ved 23 tiden nærmet tyske krigsskip seg munningen av Oslofjorden med slukkete lanterner. Opplysningen som kom til festningen den 8. april var uklare. Men i melding kl ble det fortalt at Rauøy og Bolærne var i kamp. Etter den siste meldingen ga kommandanten ordre om at festningen skulle gjøres klar til kamp. Kommandant oberst Birger Kristian Eriksen tok selv avgjørelsen om åpne ild med de 50 år gamle kanonene mot flåtestyrken. Men han hadde bare mannskap til å bemanne 2 av de tre kanonene. Batteriene på Nesset, Husvik og Kopås var også bemannet. Hovedbatteriet åpnet ild kl Deretter fulgte batteriene på Kopås og Husvik umiddelbart som avtalt. Beskytningen ble raskt besvart fra slagskipet Blücher. På Nordre Kaholmen ventet betjeningen på Torpedobatteriet under ledelse av den da pensjonerte kommandørkaptein Andreas Andersen. To torpedoer ble avfyrt mot slagsikpet og begge traff. Også to andre fiendtlige fartøy var blitt beskutt. Flåtestyrken trakk seg tilbake, men Blücher var i brann og hadde manøvreringsproblemer. I tillegg til at hovedfestningen og stillingene på landsiden ble beskutt fra fartøyet, ble festningen etter hvert også angrepet fra luften og bombardert hele dagen. Om ettermiddagen krevde tyskerne overgivelse og festningen ble etter forhandlinger overgitt om morgenen neste dag, 10. april. Den resolutte innsatsen på Oscarsborg medvirket til at Storting og regjering og ikke minst kongehuset ble bragt i sikkerhet og senere kunne virke fra London under okkupasjonen. Det er oppsummert slik i minnetavle over innsatsen til kommandant Eriksen: «Under det tyske angrepet på Norge 9.april 1940 gav han på eget ansvar ordre om ild mot den inntrengende flåtestyrke. Krysseren Blücher ble senket. Derved kom ikke de tyske besettelsestropper frem til Oslo som planlagt. Konge, regjering og storting kunne således forlate hovedstaden hvoretter stortingspresidenten samlet stortinget på Elverum der Elverumsfullmakten som gav regjering fullmakt til å handle også på vegne av stortinget ble gitt den 9.april. Følgelig kunne konge og regjering på et konstitusjonelt grunnlag fortsette frigjøringskampen utenfor landets grenser»

9 9 Under okkupasjonen Tyskerne realiserte norske planer om kassasjon av utdaterte anlegg på Oscarsborg. Kanoner ble flyttet eller sendt til omsmeltning. Det gjaldt bl.a. batteriene på Håøya, Nesset, Husvik, Kopås, samt to av hovedbatteriets kanoner. Resten av batteriene ble stort sett beholdt. I Kopåsbatteriet ble det utsprengt grube for en fjerde kanon og gjort forberedelser til montering av nye kanoner samt etablert en kommandoplass. Forøvrig har ikke tyskerne rent fortifikatorisk satt så mange spor etter seg på Oscarsborg. Et visst unntak utgjør Nordre Kaholmen, hvor man en rekke steder nær vannet finner enkle nærforsvarsstillinger. Oscarsborg ble brukt som utdannelsessenter under krigen, men også som et «rekreasjonssenter» for tyske tropper som kom rett fra østfronten og skulle inngå i okkupasjonsstyrker her i landet. Det var en relativt omfattende tysk bebyggelse på Husvik og Seiersten. Vinteren 1942 ble 6 ungdommer som hadde forsøkt å flykte til England, ført opp på Håøya og skutt der av tyskerne. Retterstedet er markert med en minnestein. Etterkrigstiden: Skole- og museumsvirksomhet På og 1960-tallet ble det etablert flere luftvernstillinger, bl.a. på begge Kaholmene, Nesset og Husvik. I 1962 ble det etablert et øvelsesbatteri i Søndre batteri, bestående av to 105 mm hurtigladekanoner i paddeskjold som fortsatt står oppstilt. I kjølvannet av en utilsiktet detonering av minesperringen ved Rauøy ble minefeltet i Drøbaksundet nedlagt i 1989; 1. januar 1993 var samtlige stridsanlegg inklusive Kopåsbatteriet og Torpedobatteriet operativt nedlagt. Bygningsmassen på Kaholmene har vært relativt stabil i etterkrigstiden. Noen ekstyske bygninger ble flyttet til Kaholmene rett etter krigen, det gjelder bl.a. en stallbygning som i 1949 ble delt i to og flyttet fra Seiersten til Søndre Kaholmen. Skytetreningsdomen som ble oppført i 1961 er en tilflyttet ekstysk konstruksjon. De to teglforblendede kasernebygningene er fra 1981, og messebygget er fra En mindre bygning med toaletter og kloakkrenseanlegg litt nord for Østre strandbatteri ble oppført i Den militære aktiviteten ved Oscarsborg festning opphørte i 1993 da det siste stridsanlegget ble operativt nedlagt. Festningen ble offisielt nedlagt i 2002 da det siste kullet befal ble uteksaminert. Men fra 2004 ble det på nytt kommandant ved festningen. 7. Forholdet til annet lovverk Plan og bygningsloven Gjeldende kommuneplaner i Frogn og Hurum viser arealbruk som ikke står i motsetning til fredning etter kml 22a av de aktuelle kulturminnene og deres forterreng. På Håøya, Bergholmen, Seiersten, Heer med Kringerud og på Nesset viser kommuneplanene LNF-område eller Friluftsområde. For områdene i Frogn kommune er det i tillegg vist hensynssone for kulturminner. Kaholmene er regulert med ulike arealbruksformål og samtidig som spesialområde for bevaring etter tidligere plan- og bygningslovs For Kaholmene vil fredningen gi et ytterligere styrket vern av forterrenget og en del byggverk, for de øvrige byggverkene de som ikke er listet opp i forskriften - vil forvaltningen av kulturminneverdier være uendret i forhold til dagens situasjon. Eier vil f.eks. måtte forholde seg til kommunen, evt. også fylkeskommunen som kulturminnemyndighet, for tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Forskrift etter naturvernloven Håøya Søndre Håøya er et naturreservat. Forskriften om Søndre Håøya naturreservat ble fastsatt ved kgl.res med hjemmel i naturvernloven. Forskriftens formål er å frede som naturreservat et barskogområde på Håøya som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Området har "urskognær karakter", med stor variasjon i vegetasjonstyper og med flere sjeldne og

10 10 plantegeografisk interessante arter samt en sjelden og interessant insektfauna. De to områdene på Håøya som fredes med hjemmel i kulturminneloven ligger innenfor naturreservatet. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har anledning til å forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet. Vernebestemmelsene gir bl.a forbud mot motorisert ferdsel. Men det er i vernebestemmelsenes 4 sagt at restriksjonene ikke er til hinder for vedlikehold av anlegg som var i bruk på fredningstidspunktet. Likeledes er det i 5 mulig å søke om tillatelse til merking, rydding og vedlikehold av stier og ferdselsveier. Det åpnes også for å søke tillatelse til spesielle tiltak i forbindelse med drift av forsvarsmuseets anlegg. Siden fredningen etter naturvernloven for Søndre Håøya åpner for skjøtsel av de forsvarshistoriske kulturminnene anser Riksantikvaren at det ikke motstrid mellom de to forskriftene. Ferdselsrestriksjoner Det ble innført en forskrift om adferdsregler med hjemmel i friluftsloven. Men varigheten av denne var bare fram til Utover ferdselsbegrensningene for naturvernområdet på Håøya, jf. omtale ovenfor, kjenner Riksantikvaren ikke til at det i dag er ferdselsrestriksjoner med hjemmel i Naturvernloven, Naturmangfoldloven eller Friluftsloven for de områdene som foreslås fredet med hjemmel i kulturminneloven 22a. Naturmangfold Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet skal prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn. Vi viser til lov 19. juni 2009 nr. 100, Lov om forvaltning av naturens mangfold, Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å framskaffe kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Dette er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven 7. Naturmangfoldet innenfor og i nærhet til fredningsområdene er dessuten beskrevet i to rapporter utarbeidet og utgitt av Forsvarsbygg i 2002 og Nedenfor er en omtale av viktige naturtyper og rødlistede arter i de områdene som foreslås fredet etter kulturminneloven. Faste faguttrykk er satt i kursiv. Kaholmene er i stor grad kulturpåvirket. I tillegg til parklandskapet ved festningsvollene, som karakteriseres som en viktig lokalitet, består Kaholmene av en naturtype som i Naturbase defineres som skrotemark. Denne lokaliteten vurderes som svært viktig grunnet forekomster av flere rødlistearter og et stort potensial for forekomster av mange krevende arter. Viktige elementer for biologisk mangfold er bl.a. hagen rundt den gamle kommandantboligen og de åpne skrote-plassene. Mange av de innførte artene har kommet med ballast. På den sørlige Kaholmen finnes de sårbare artene hvitpil og vårsalat, samt de nær truede artene knollmjødurt, ask og bakkeløk. På Nordre Kaholmen er det også funnet bakkeløk og den nær truede arten alm. For øvrig er seltypen Steinkobbe, som er en sårbar art, og den sterkt truede sjøfuglen Krykkje observert ved Kaholmene. Den foreslåtte fredningen ved Seiersten skanse omfatter naturtypene parklandskap og rik edellauvskog. Lokalitetene karakteriseres som viktige. Både skogområdene i Seierstenmarka, det parkliknende landskapet og slåtteengen rundt Seiersten skanse er betydningsfulle for biologisk mangfold som følge av at dette er kulturlandskap med stor tidsdybde. Av nær truede arter er alm og bakkeløk registrert.

11 11 I området med Heer Skanse og Kringerud mitraljøsestasjon finner vi viktige lokaliteter av rik edellauvskog. Ask er registrert ved Heer Skanse i tillegg til sårbare insektarter som bl.a. rødhalslavspinner. Innenfor fredningsområdet Kringerud er den nær truede oksetungesoppen registrert. Innenfor det foreslåtte fredningsområdet ved Husvik er verken naturtyper av betydning eller rødlistede arter registrert. Innenfor det foreslåtte fredningsområdet på Kopås finnes naturtypene sørvendt berg og rasmark og gammel barskog som omtales som lokalt viktige lokaliteter. På Bergholmen finnes naturtypen rik blandingsskog i lavlandet. Lokaliteten karakteriseres som viktig. Planten gåsefot som er en sårbar art, samt den nær truede knollmjødurten og sjøfuglen fiskemåke, er observert på Bergholmen. På Nesset er de tre lokalt viktige naturtypene bløtbunnsområder i strandsonen, sand- og grusstrand, samt kalkskog registrert. Her er også fiskemåke observert. Jetéen som foreslås fredet, strekker seg delvis over naturtypen israndavsetninger, en kvartærgeologisk forekomst. Lokaliteten er kategorisert som viktig. Søndre Håøya naturreservat har en rik flora. Den lokalt viktige naturtypen gammel barskog finnes innenfor det foreslåtte fredningsområdet. Forskriftsfredningens geografiske avgrensing vil også omfatte den lokalt viktige naturtypen dam. Det er flere sterkt truede, nær truede og sårbare arter i området, bl.a. stammesigd, flekkengmott, brun tårnkuleedderkopp og barlind. Fredningsområdene inneholder en stor variasjon i naturtyper og biologiske forekomster, flere er viktige i nasjonal sammenheng. Fredningens konsekvenser for naturmangfoldet Riksantikvarens vurderer at fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet er i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven og at fredningen i all hovedsak ikke vil ha noen negativ påvirkning på naturmangfoldet. Det er grunnlag for å anta at en fredning vil kunne bidra til å støtte opp om naturmangfoldet innenfor størstedelen av de foreslåtte fredningsområdene. Som eksempel kan nevnes slåtteengene ved Seiersten skanse og parkområdene og hagen på Søndre Kaholmen som det vil være viktig å opprettholde både for å bevare kulturminneverdiene og artsmangfoldet. Skjøtsel av stier og veier kan også påvirke det biologiske mangfoldet positivt. Det kan imidlertid oppstå en avgrenset interessekonflikter mellom natur- og kulturminnevernet knyttet til skuddsektorer og siktlinjer i de fortifikatoriske anleggenes forterreng. For å forhindre tap av natur- og kulturminnemangfold bør det utarbeides en forvaltningsplan som definerer prinsipper for skjøtsel som tar høyde for både naturverdiene og kulturminneverdiene innenfor områdene som blir fredet. Riksantikvaren forutsetter at forvaltningsplan knyttet til denne forskriften avklarer konkret hvilke partier der høyvokst vegetasjon skal holdes nede og at slik avklaring innbefatter hensyn til naturverdier. Dersom høringsinstansene har opplysninger som kan supplere opplysningene gitt ovenfor, bes det om at dette blir opplyst som del av høringen.

12 12 8. Varsel og innkomne synspunkt 8.1 MOTTATTE SYNSPUNKT TIL VARSEL Kystverket Kystverket gjør oppmerksom på at det er viktig å kunne betjene og ivareta anlegg for å trygge ferdselen og ber om at forskriften samkjøres med kystverkets interesser. De ønsker at det tas inn i bestemmelse at vernet ikke skal være til hinder for drift og vedlikehold av deres anlegg. De vil også at det presiseres i forskriften at Kystverket kan få tillatelse til å føre opp nye anlegg, flytte eller tilbygge eksisterende anlegg Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen minner om at Leina og deler av Nesset i Hurum kommune inngår i statlig sikra friluftsområde. Ved Leina er det rik edelløvskog og ved Nesset er tørr kalkfuruskog, begge disse er lokalt viktige. Fylkesmannen forutsetter at friluftsinteressene og naturverdiene ikke blir redusert som følge av fredingsarbeidet Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen ser det som positivt at ytre deler av forsvarsverket er med i varselet. Dette vil bidra til å vise sammenhengen i mellom hovedfortet og omkringliggende deler av anlegget. Fylkeskommunen uttalte seg i sin tid til sak om riving av maskinhuset på Nesset. Bygning med gateadresse Færgestadveien 15 er oppført i verneliste i kommunedelplan for kulturminner i Hurum kommune. Det oppfordres til å lage presise bestemmelser som gir tydelige rammer for bruk og videreutvikling av områdene Oslofjorden friluftsråd Friluftsrådet er opptatt av at arealene på øyene og i kystsonen skal være tilgjengelige for allmennheten. Kulturminner er viktige elementer i friluftslivet. Rådet er opptatt av universell tilrettelegging, f.eks ved Nesset og at allmenheten kan bruke veien fra Ormeleina og over søndre del av Håøya og inn i Oslo kommunes eiendom. Bedre merking er ønsket. Videre opplyser rådet at de har 40 års leieavtale for 2 bygg på Bergholmen og forutsetter at avtalen og bruken kan fortsette Frogn kommune Kommunen er oppmerksom på festningsanleggets kulturminneverdi og er derfor positive til fredingsarbeidet. Alle forsvarets eiendommer var underlagt særlige vernevurderinger ved utarbeiding av forrige kommuneplan ( ). Alle områdene varslet fredet etter kml 22a er i overensstemmelse med arealformål i kommuneplanen og/eller reguleringsplan. Områdene på Husvik og Kopås som er varslet fredet etter kml 19 er delvis i konflikt med kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen ber om begrunnelse for valg av avgrensing av disse fredningsformålene. Rådmannen oppfordrer til å ta med alle fredningsformålene i høringen uavhengig av hjemmel i kulturminneloven. Det er behov for en samlet vurdering av Husvik- Kopåsområdet. Kommunen har i sitt svar på varselet inkludert en tabell med kommentarer til hvert enkelt område. For Seiersten går det fram at kommunen forutsetter at snøanlegg med lysløype fortsatt må kunne driftes. Fredningen bør åpne for nye skiløypetraséer. Ved Heer er det planlagt ny vei. Kommunen sier videre at fredningsbestemmelsene bør ta stilling til om vegetasjon skal kunne fjernes for å synliggjøre kulturminner og miljøer og at landskapsvurderinger og vurderinger etter naturmangfoldloven må ligge til grunn. Fredningsbestemmelsene bør ikke være til hinder for tilrettelegging for friluftsliv så som skilting og vedlikehold av stier.

13 Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannen vurder det som svært viktig at Oscarsborg festning med tilhørende sjø og landbaserte forsvarsverk fredes. Fylkesrådmannen anbefaler at det klargjøres i fredningsforslaget hvem som er grunneiere og at det begrunnes i fredningsforslaget hvorfor de ulike paragrafene i kulturminneloven (15,19 og 22a) er nyttet og for å klargjøre hvilken instans som er kulturminnemyndighet for anleggene som fredes. For området Husvik-Kopås stiller fylkeskommunen spørsmål ved avgrensingen av fredningsområdet. Rett utenfor avgrensingen i sørøst ligger inv.nr.33, hybelhus for kvinner. Denne er ikke avsatt med kulturminneverdi i verneplanen for Oscarsborg, men hører til Forsvarets eiendom. Det bør videre begrunnes hvorfor Husvikveien 42 og Angelgården med uthus foreslås fredet. Fylkesrådmannen stiller spørsmål med hvordan områder som er markert med berørte eiendommer skal behandles. Politisk har det vært arbeidet for å gjøre festningen til et kulturelt fyrtårn, og fylkeskommunen bidrar årlig med 2,2, mill. kr til kunst og kulturformidling på Oscarsborg. Fylkeskommunen mener fredningen må ta hensyn til dette engasjementet og alt arbeidet som er nedlagt for denne delen av utviklingen av Oscarsborg. Områdene som er varslet fredet er viktige for friluftslivet i Akershus. Det bør gå fram av fredningssaken at områdene og bygninger kan benyttes av allmenheten til friluftsliv. Videre bør fredningssaken følges opp av en forvaltningsplan der det synliggjøres hvordan områder og bygninger er tenkt tilrettelagt for friluftsliv. Fylkesrådmannen nevner i tillegg Bergholmen og ønsker at bruken av bygning som kystledhytte kan videreføres RIKSANTIKVARENS KOMMENTARER TIL SYNSPUNKTENE Kommentar til merknad fra Kystverket. Fredningen vil ikke være til hinder for vedlikehold av merker, lykter og tilhørende infrastruktur knyttet til sjøveis ferdsel. Bare dersom vedlikehold eller oppgradering av Kystverkets anlegg vil medføre endringer av fredet byggverk eller forterreng vil dispensasjon fra forskrift måtte behandles. Samfunnsmessig hensyn som sikkerhet ved ferdsel på sjøen vil være et moment som veier tungt ved vurdering av om dispensasjon fra fredning skal gis. Som for øvrige mulige framtidige tiltak som ikke er beskrevet og geografisk avgrenset, vil forskriften eller kartvedlegg ikke kunne gi en avklaring om det vil være behov for dispensasjon fra fredningen eller ei Kommentar til merknad fra Fylkesmannen i Buskerud Fredning etter lov om kulturminner vil ikke påvirke friluftsinteressene eller naturmangfoldsinteressen i det området som fredes Kommentarer til merknad fra Oslofjorden friluftsråd Fredningen vil ikke redusere adgangen til områdene verken i kystsonen eller f.eks på Håøya. Riksantikvaren ser positivt på at flest mulig får anledning til å oppleve kulturminnene. Skilting av kulturminnene, veiene og stiene mv. vil være ønskelig forutsatt at det gjøres på en måte som ivaretar kulturminneverdiene. Dersom det som følge av universell tilrettelegging er behov for fysiske endringer av fredete byggverk eller arealer (forterrenget), vil dette måtte behandlers som en dispensasjon fra fredningen Kommentarer til merknader fra Buskerud fylkeskommune Riksantikvaren registrerer at Buskerud fylkeskommune slutter seg til siktemålet om å frede utenverk samtidig med hovedfortet. Maskinhuset på Nesset som ble revet, forsynte lyskasteranlegget der med strøm. Riksantikvaren foreslår å frede maskinhuset på Husvik, det er det eneste i offentlig eie som er igjen av slike. Lyskaster ble kjørt ut på skinneganger. Etter hva vi forstår, var moloen ved Færgestad et slikt sted. Moloen vil inngå i fredningen av forterreng for

14 14 forsvarsverket på Nesset. Riksantikvaren foreslår å frede i alt 4 byggverk ved Nesset. Våningshuset ved den tidligere gården Nedre Nesset er et av disse Kommentarer til merknader fra Frogn kommune Seiersten kan nyttes til friluftsliv både i sommer- og vinterhalvåret. Eventuell opparbeiding av nye traseer som krever masseforflytning lyssetting el.l. vil måtte vurderes i forhold til fredningen og eventuelt behandles som dispensasjon fra fredningen om slike planer blir utarbeidet. Fjerning av vegetasjon for bedre framkommelighet kan være positivt for forståelsen av kulturminnet i landskapet, forterrenget skulle som kjent være åpent for å kunne hindre inntrengere. Men åpning av siktlinjer eller fjerning av partier av vegetasjon kan være i konflikt med å ivareta biologisk mangfold. En konkret vurdering vil avgjøre om det er tilfelle. Videreføring av eksisterende drift av snøanlegg og lysløype anses å ikke være i konflikt med fredning. Fredning vil heller ikke være til hinder for skilting og vedlikehold. Den planlagte veitraseen ved Heer vil komme betydelig lavere enn skansen og ser ikke ut til å komme i konflikt med fredingen. Området øst for Kopås som er varslet fredet etter kml 19, er i Forsvarets eie og har siden 2005 vært vist i verneplanen med spesifikasjonen: «Område med særlige verneinteresser: kulturminne, biologisk mangfold, landskap». Selv om kommunen ønsker å se de ulike fredningsformålene samlet i et dokument, vil fredning etter forskrift måtte behandles separat. Riksantikvaren vil utarbeide forslag til fredning etter kulturminnelovens 19 som egen sak. Selv om det er fordelaktig for høringsinstansene å få presentert de ulike typer vern samlet, vil fredning etter kml 19 uansett ha sitt eget tids- og behandlingsforløp siden den lovbestemte prosessen fram til endelig beslutning er forskjellig fra fastsetting av forskrift. Blant annet skal fredningsforslaget etter 19 til kommunestyret etter at høringsuttalelsene er mottatt og behandlet Kommentarer til merknader fra Akershus fylkeskommune Det er i varselet angitt hvilke gnr/bnr som er varslet fredet etter de forskjellige hjemlene i kulturminneloven. Bare områder i statlig eie kan fredes ved forskrift (kml 22a) Dersom anlegg eller byggverk i privat eller kommunalt eie skal fredes, må 15 nyttes. Etter kml 19 kan det fredes et område omkring et kulturminne til beskyttelse av dette. Forvaltning av fredet statlig eiendom er vanligvis tillagt Riksantikvaren, fylkeskommune har tilsvarende ansvar for fredete private og kommunale eiendommer. Forskriften fastsetter Riksantikvaren som forvaltningsmyndighet. Ansvaret for forvaltning av områder som blir fredet etter kml 19 er fylkeskommunens oppgave. Dette følger av ansvarsforskrift som definerer oppgavefordeling innen kulturminneforvaltningen. Vi ser at betegnelsen «berørte eiendommer» i kart til varselet ikke er tilstrekkelig entydig. Den røde markeringsstreken viste eiendommer som vil bli omfattet, helt eller delvis, av forslag til fredning. Varselets forslag til avgrensing av fredningsområder følger i hovedsak verneplanens forslag. Riksantikvaren er enig med fylkeskommunen i at verneplanens avgrensing av forterrenget som bør fredes omkring Kopåsbatteriet med kommandoplasser er snaut mot sørøst, men mener fredning av et område her etter kml 19 kan gi batteriet tilstrekkelig vern mot visuelt generende inngrep. Dette vil vi komme tilbake til i egen sak. Bolighuset, inv.nr 33, er i verneplanen vurdert til ikke å ha nasjonal verdi. Det er heller ikke plassert i verneklasse 2. Riksantikvaren er enig med fylkeskommune at inventar nr 33 kan ha lokal kulturhistorisk verdi vurdert utfra sitt eksteriør. Foreliggende verneplan sammen med at bygningens eksteriør ikke er av nasjonal verdi gjør at Riksantikvaren ikke finner å kunne endre fredningsområdets utstrekning eller omfang for

15 15 dette byggverket i forhold til verneplanens forslag. Vurdering av vern etter plan- og bygningsloven vil imidlertid være relevant. Etter vår vurdering vil ikke fredningen endre forholdene for fylkeskommunens satsing på Oscarsborg som kulturelt fyrtårn. Forholdene for friluftsliv vil ikke bli endret som følge av fredningen, siden fredningen etter kulturminneloven ikke regulerer ferdsel. Behov for fysiske endringer for tilrettelegging for friluftsliv vil måtte vurderes konkret og veies opp mot kulturminnehensyn samt naturhensyn. En forvaltningsplan for byggverk, anlegg og utearealer vil ha som mål å ivareta kulturminnenes vedlikehold, skjøtsel mv. Dersom fylkeskommunen eller leietakere ønsker særskilt tilrettelegging for friluftsliv, må dette tas opp med grunneier. Bruk av bygning som kystledhytte er positivt og et godt eksempel på virksomhet kulturminnet egner seg til. 9. Endringer, videre saksgang og frister 9.1. Endringer av utstrekning og omfang i forhold til varsel og verneplan. For Håøya er avgrensingen av fredningsområdet betydelig innskrenket i forhold til varsel. På Tronstad er avgrensingen beholdt, men med færre objekter enn verneplanen foreslo. Riksantikvaren vurder at minevesenets anlegg på Bergholmen er viktig for å fortelle om samvirket mellom våpensystemer ved Oscarsborg festning. Vi vurderer at det er av nasjonal verdi å ha et såvidt komplett anlegg, selv om flere bygninger ikke er fra minevesenet første fase. Tankanlegget i fjellet med kai som vitner om den tidlige norske luftfartshistorie inngår i fredningsforslaget. Forslaget til forskrift er for Bergholmens del en utvidelse av fredningens omfang i forhold til verneplanens forslag. For Nesset er vernet også noe styrket i forhold til verneplanens forslag. Det opprinnelige våningshuset på Øvre Nesset som Forsvaret flyttet og bygget om til ammunisjonsmagasin vitner om endring og gjenbruk av sivile byggverk, noe som var vanlig. Selv om bygningen skal ha råteskader og kan være vanskelig og kostbart å istandsette, har Riksantikvaren valgt å ha bygningen med i høringsforslaget Varslet fredning etter kml 15 og 19 ved Husvik og Kopås Både kommune og fylkeskommunen har stilt spørsmål ved disse fredningsformålene for Husvik Kopås området. Vi vil derfor se nærmere på avgrensing av fredning av et område etter kml 19 omkring forsvarsanleggene på Husvik og Kopås i egen sak. Fredning av privateid bebyggelse på Husvikodden etter kml 15 er ikke et nødvendig virkemiddel for å sikre kulturminneverdier her. Vern med hjemmel i plan- og bygningsloven vil være relevant. Den geografiske avgrensingen av forterrenget som inngår i fredning etter 22 a følger varselet med unntak av en mindre justering ved ammunisjonsmagasinet Vern av løst inventar Løst inventar inngår ikke i fredningen. Begrunnelsen er at dette er gjenstander som ivaretas av Forsvarsmuseet, Oscarsborg festningsmuseum. En rekke innretninger og interiørelementer er nødvendige for å fortelle om forsvarsverket og operasjon av anleggene. Det kan være alt fra torpedotraller til maskiner for vedlikehold av fartøy eller skap, benker og bord som er funksjonelt knyttet til og forteller om virksomheten i byggverk der interiøret er fredet. Dersom den museale virksomheten ved festningen opphører eller slikt løst inventar fjernes fra anlegget, kan det bli aktuelt å utvide fredningen til også å omfatte løst inventar Videre saksgang og frister

16 16 Riksantikvaren er den instans som vedtar forskrift om fredning med hjemmel i kulturminneloven 22a jf. 15. Eventuelle endringer i forskriften vil bli innarbeidet på bakgrunn av høringsrunden. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for eiendommer som blir solgt eller avhendet før forskrift er endelig fastsatt. Der forutsettes at de bygninger og fortifikatoriske anlegg som inngår i fredningsforslaget blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak på festningsanlegget som vil medføre endringer eller gå utover vanlig vedlikehold. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike tilfeller. I medhold av kulturminneloven 22 tredje ledd nr. 4 kan Riksantikvaren treffe vedtak om midlertidig fredning inntil fredningssaken er avgjort. Riksantikvaren ber om at aktuelle kjøpere eller leietakere gjøres kjent med innholdet i dette brevet. For eiendommer som selges eller på annen måte skifter eier før fredningssaken er avsluttet, ber vi om at det i skjøtet tinglyses en henvisning til dette brevet med opplysning om at eiendommen vil bli fredet. Orientering om eventuelt eierskifte og informasjon om nye eiere må sendes Riksantikvaren så snart som mulig etter at eierskiftet er gjennomført. Når forskriften er endelig vedtatt av Riksantikvaren vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidend. Ved avhending av eiendommer etter dette må fredningen med referanse til kunngjøringen i Norsk Lovtidend innarbeides i skjøtet for tinglysing. Merknad til fredningsforslaget må være Riksantikvaren i hende snarest mulig og senest innen 1.mars Av hensyn til markering på festningen 9.april kan denne fristen ikke forlenges. Vennlig hilsen Jørn Holme Dagfinn Claudius Vedlegg: Det er forskriften med sine 8 kartvedlegg Kopi til: Fortidsminneforeningen - Oslo og Akershus, Vøienvolden gård - Maridalsveien 120, 0461 OSLO/ Forsvarsmuseet, Bygning 62Akershus festning, 0181 OSLO/ Petra Charlotte Bjerknes, Husvikveien 42, 1443 Drøbak/ Oslofjordens friluftsråd, Gamle Drammensvei 203, 1337 SANDVIKA/ Vestby kommune, Pb 144, 1541 VESTBY/ Fortidsminneforeningen - Buskerud avdeling, Pb 379 Bragernes, 3001 DRAMMEN/ Ulf Bjerknes, Husvikveien 42, 1443 Drøbak/ Fortidsminneforeningen, Dronningens gate 11, 0152 OSLO/ Irene Udahl, Husvikveien 37, 1443 Drøbak

17 17 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Forsvarsbygg Postboks OSLO Sentrum Forsvarsdepartementet Pb 8126 Dep 0032 OSLO Frogn kommune Postboks DRØBAK Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Akershus Hurum kommune Prestegårdsalleen KLOKKARSTUA Kystverket - Sørøst Serviceboks ÅLESUND Miljødirektoratet - Postboks TRONDHEIM Trondheim Sluppen Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Nasjonale Festningsverk Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A

t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A 1:1 000 Grunnkart: Forsvarsbygg Utleie Utleietjenester 0 ØS 08.04.2011 I 10 I 20 40 Meter l_ # Anlegg i dagen, fredet etter KML 22a (7_"_"i Fjellanlegg,

Detaljer

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon.

Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon. Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon. Utferdiget av Riksantikvaren 31. mai 2006 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a, jf. 15 og

Detaljer

Vedlegg nr. 7. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer BLAKER SKANSE, SØRUM

Vedlegg nr. 7. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer BLAKER SKANSE, SØRUM Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. BLAKER SKANSE, SØRUM Kommune: 226/Sørum Gnr/bnr: 118/3 AskeladdenID: 235846 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Bilder til historisk oversikt

Bilder til historisk oversikt Bilder til historisk oversikt image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Første etappe. Første prioritet under anlegget av Oscarsborg var å få kontroll med havnen. Derfor var 0002 Havnefortet det første

Detaljer

Herdla t orpedobatteri Askøy kommune Fastsetting av forskrift om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 22a j. 1 5

Herdla t orpedobatteri Askøy kommune Fastsetting av forskrift om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 22a j. 1 5 SAKSBEHANDLER Anne Midtrød VÅR REF. 09/00203-9 DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no ARK. B - Bygninger 270 (Herdla) Askøy - Ho VÅR DATO

Detaljer

Vernebestemmelser. Generelt

Vernebestemmelser. Generelt Vernebestemmelser Generelt Bestemmelsene henviser til de ulike vernekategoriene. Inntil fredningssaken er gjennomført vil bestemmelsene være gyldige som vernerestriksjoner innenfor de arealer som Forsvaret

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Festningsverkenes utvikling

Festningsverkenes utvikling Festningsverkenes utvikling image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Marinens nye flåtestasjon og hovedverft, opprettet på gården Horten i 1818 etter unionsinngåelsen med Sverige, fikk en ny, bymessige

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Øyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom, Gnr. 84 Bnr. 23, Sørvær

Øyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom, Gnr. 84 Bnr. 23, Sørvær Arkivsaknr: 2017/978 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.02.2018 Øyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning

Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak om fredning. Det er regionalforvaltningen som normalt starter opp en fredningssak.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

BERGENHUS FESTNING GNR. 167, BNR. 895, 897, 900 BERGEN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING VED FORSKRIFT MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 22A

BERGENHUS FESTNING GNR. 167, BNR. 895, 897, 900 BERGEN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING VED FORSKRIFT MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 22A DERES REF. VÅR REF. 06/1741 lan Ark. B-248 DERES DATO VÅR DATO postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no - Forsvarsdepartementet - Jernbaneverket - Kulturdepartementet BERGENHUS FESTNING GNR. 167, BNR. 895,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/159,1-6,8-9,41 290/159 AskeladdenID: 174914 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

"Fredriksten festning"

Fredriksten festning Plan nr: G-712 Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Fredriksten festning" Detaljregulering Bestemmelsene er datert: 28.09.2016 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Nittedal kommune - Markerud gård - gbnr 6/1, 10, 138, 146, 147 oversendelse av endelig forslag til fredning av hage, tun og deler av jordvei

Nittedal kommune - Markerud gård - gbnr 6/1, 10, 138, 146, 147 oversendelse av endelig forslag til fredning av hage, tun og deler av jordvei SENTRALADMINISTRASJONEN Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Sissel Riibe 11.07.2014 2011/16542-62/61288/2014 EMNE C53 Telefon 22055065

Detaljer

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eier av bildet: Verdalsbilder/Eystein Ness. 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eiendomsforhold Etablissementet De verdalske befestninger

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Salhus Tricotagefabrik - Varsel om oppstart av fredning etter KML 1 5 og 1 9

Salhus Tricotagefabrik - Varsel om oppstart av fredning etter KML 1 5 og 1 9 SAKSBEHANDLER Cathrine Arnesen VÅR REF. 18/02855-3 ARK. B - Bygninger 268 (Salhus) Bergen - Ho DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO 04.09.2018 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no

Detaljer

Arbeid utført for gipsplateprodusenten GYPROC. www.fakta -ill.no

Arbeid utført for gipsplateprodusenten GYPROC. www.fakta -ill.no gipsplateprodusenten GYPROC gipsplateprodusenten GYPROC isoporprodusenten JACON isoporprodusenten JACON isoporprodusenten JACON gipsplateprodusenten GYPROC Vender Coating Tørking Kniv/saks Merking kontroll

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

DOMBÅS KINO, GNR. 6 BNR. 34 OG DELER AV GNR. 6 BNR. 3, GNR. 6 BNR. 16 I DOVRE KOMMUNE.

DOMBÅS KINO, GNR. 6 BNR. 34 OG DELER AV GNR. 6 BNR. 3, GNR. 6 BNR. 16 I DOVRE KOMMUNE. Til eier DOMBÅS KINO, GNR. 6 BNR. 34 OG DELER AV GNR. 6 BNR. 3, GNR. 6 BNR. 16 I DOVRE KOMMUNE. FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF 22 HØRING. I medhold av lov om kulturminner

Detaljer

Anmodning om innspill vedrørende alternative driftsmuligheter på Breivoll

Anmodning om innspill vedrørende alternative driftsmuligheter på Breivoll Anmodning om innspill vedrørende alternative driftsmuligheter på Breivoll Leieavtalen med Den Kristelige Menighet (DKM) utløper 30.04.2018. Oppsigelsestiden er et år, dvs. 30.04.2017. Det er etablert et

Detaljer

Kommentarer til forskrift om fredning av Sør- Gjæslingan kulturmiljø

Kommentarer til forskrift om fredning av Sør- Gjæslingan kulturmiljø Kommentarer til forskrift om fredning av Sør- Gjæslingan kulturmiljø I vedlegg nr. 1 finner du forskrift om fredning av Sør- Gjæslingan kulturmiljø. I dette vedlegget presenteres de bestemmelsene i forskriften

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN

Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Enhet for samfunnsutvikling - Byantikvaren. Dato 10.04.2015 Vår ref. 15/00380-21

Enhet for samfunnsutvikling - Byantikvaren. Dato 10.04.2015 Vår ref. 15/00380-21 Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Byantikvaren Notat Dato 10.04.2015 Vår ref. 15/00380-21 Til Saera Ali, Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Fra Saksbehandler Liv Lund Nygaard Uttalelse til gnr

Detaljer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for brygge - GB 42/34 - Kilstangen 79

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for brygge - GB 42/34 - Kilstangen 79 Søgne kommune Arkiv: 42/34 Saksmappe: 2016/894-12473/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 17.03.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for brygge - GB 42/34 - Kilstangen 79 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Tom Korsvik og Tor Sommerens søker om dispensasjon fra kommuneplan for å etablere kai og flytebrygge med landgang på G/B 52/1

Tom Korsvik og Tor Sommerens søker om dispensasjon fra kommuneplan for å etablere kai og flytebrygge med landgang på G/B 52/1 Arkivsaknr: 2017/542 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Tom Korsvik og Tor Sommerens søker om dispensasjon fra kommuneplan for å etablere kai

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Vedtak om endring i vernekart og -forskrift for Hurumåsen/Burudåsen naturreservat

Vedtak om endring i vernekart og -forskrift for Hurumåsen/Burudåsen naturreservat Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Trondheim, 11.11.2015 Deres ref.: 2013/5207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11766 Saksbehandler: Pål Foss Digre Vedtak om endring i vernekart og

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden Søgne kommune Arkiv: 16/122 Saksmappe: 2015/3585-7008/2016 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 15.02.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Stian Austad Feskarvegen 2 7650 Verdal Deres ref: Vår ref: HMR 2007/8112 Dato: 19.11.2007 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/280-14 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet 06.06.2013 42/13

Detaljer

De verdalske befestninger

De verdalske befestninger Verneplan De verdalske befestninger Internettversjon 2011 Forord Det er en stor glede for Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk å kunne presentere Verneplan for De verdalske befestninger i anleggets jubileumsår

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: V08 Lnr.: 284/18 Arkivsaksnr.: 17/ KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL INTERESSE - FORELØPIG UTTALE

Saksframlegg. Ark.: V08 Lnr.: 284/18 Arkivsaksnr.: 17/ KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL INTERESSE - FORELØPIG UTTALE Saksframlegg Ark.: V08 Lnr.: 284/18 Arkivsaksnr.: 17/1498-5 Saksbehandler: Jon Sylte KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL INTERESSE - FORELØPIG UTTALE Vedlegg: 1. Kart område Dokkfløy 2. Kart område Dokkfløy

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Vedlegg nr. 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer SINSENVEIEN 76, OSLO

Vedlegg nr. 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer SINSENVEIEN 76, OSLO Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. SINSENVEIEN 76, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 85/1 85/263 AskeladdenID: 235844 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 OLAVSGRUVA Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/7 AskeladdenID: 213083 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende stue på sin eiendom Gnr. 72 Bnr.133

Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende stue på sin eiendom Gnr. 72 Bnr.133 Arkivsaknr: 2017/1215 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.02.2018 Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREKKESTØ TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 926/Lillesand Gnr/bnr: 6/26 6/25, 6/26 AskeladdenID: 175308 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1.

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1. Byrådssak 1526 /13 Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene 69000000 Vågsbunnen, 16040000 Vågen, kaiene og Bryggen og 4620000 Marken. 1. gangs høring UHSA ESARK-5120-201302469-23 Hva saken gjelder:

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer VALEN SJUKEHUS Kommune: 1224/Kvinnherad Gnr/bnr: 185/185 185/182 AskeladdenID: 148699 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland Fastsatt ved kongelig resolusjon 30. november 2018 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 20. Fremmet av Klima-

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer LARKOLLEN TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 136/Rygge Gnr/bnr: 34/405 AskeladdenID: 175313 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 1. Innledning

Kapittel 1. Innledning Kapittel 1. Innledning 1. Innledning Bakgrunn Som del av Karlstad-forliket, avtalen mellom Sverige og Norge i 1905 om oppløsning av unionen, ble det opprettet en såkalt demilitarisert sone opp til 61.

Detaljer

PARTSBREV: FRANK ROSØ - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PBLS 1-8 FOR OPPFØRING AV BOD 01/029

PARTSBREV: FRANK ROSØ - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PBLS 1-8 FOR OPPFØRING AV BOD 01/029 Arealbruk Frank Rosø Deres ref. Vår ref. Dato 2976/2016/01/029/1627GUEN 29.02.2016 PARTSBREV: FRANK ROSØ - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PBLS 1-8 FOR OPPFØRING AV BOD 01/029 Bjugn kommune ved Planutvalget

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2017/849 Dato:

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2017/849 Dato: ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2017/849 Dato: 27.02.2019 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 13/19 Åfjord - Det faste planutvalget 15.03.2019 13/19 Åfjord kommunestyre 02.04.2019 Saksbehandler: Kjell Vingen

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen 5 1441 Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den 7.8.2013 befart et område

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Kommune: 1231/Ullensvang Gnr/bnr: 73/14 AskeladdenID: 174915 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Forslag til forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø, Søgne kommune, Vest-Agder

Forslag til forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø, Søgne kommune, Vest-Agder Forslag til forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø, Søgne kommune, Vest-Agder INNHOLD Del I. Omfang og formål 1. Avgrensing 2. Formål 3. Forvaltningsplan, skjøtsel og vedlikehold 4. Fredningsstatus

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREKKESTØ TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 926/Lillesand Gnr/bnr: 6/26 6/25, 6/26 AskeladdenID: 175308 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. november 2018 kl. 14.30 PDF-versjon 4. desember 2018 09.11.2018 nr. 1665 Forskrift

Detaljer

Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68. Søker: Finn og Charles Pettersen

Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68. Søker: Finn og Charles Pettersen Arkiv: 34/68 Arkivsaksnr: 2018/71-25 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68.

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NEDRE GAUSEN, HOLMESTRAND Kommune: 702/Holmestrand Gnr/bnr: 129/91 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 622 Omfang

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 220/49 AskeladdenID: 148675 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS Kongsvinger fengsel, Vardåsen

KOMPLEKS Kongsvinger fengsel, Vardåsen KOMPLEKS 13835 Kongsvinger fengsel, Vardåsen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 402/Kongsvinger Opprinnelig funksjon: Forsvarsanlegg Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori:

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1133-11 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3 Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet 10.04.2013 15/13

Detaljer

Saksutskrift. Dispensasjon - Gnr 64 Bnr Hulvikveien 91 - Tilbygg fritidsbolig. Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og miljøutvalget

Saksutskrift. Dispensasjon - Gnr 64 Bnr Hulvikveien 91 - Tilbygg fritidsbolig. Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og miljøutvalget Saksutskrift Dispensasjon - Gnr 64 Bnr 164 - Hulvikveien 91 - Tilbygg fritidsbolig Arkivsak-dok. 16/02212-7 Saksbehandler Silvia Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og miljøutvalget 14.11.2016 54/16

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

Arkivsaksnr.: 17/2214 Arkiv:

Arkivsaksnr.: 17/2214 Arkiv: Sola kommune SAKSFRAMLEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for plan og Miljø 24.01.2018 Kommunestyret Saksbehandler: Eva Helgø Kragset Arkivsaksnr.: 17/2214 Arkiv: 2. GANGSBEHANDLING - DETALJREGULERING

Detaljer

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet for ombygging av hytte og uthus samt gråvannsanlegg - GB 72/214 - Tangvallveien 60

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet for ombygging av hytte og uthus samt gråvannsanlegg - GB 72/214 - Tangvallveien 60 Søgne kommune Arkiv: 72/214 Saksmappe: 2017/1014-22236/2017 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 30.05.2017 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet for ombygging av hytte og uthus samt gråvannsanlegg

Detaljer

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes KOMMUNE : NOME DATO FOR PLANFORSLAG : 21.11.06 DATO KOM.STYRETS VEDTAK : 18.09.07 DATO FOR SISTE REVISJON : Disse bestemmelser og retningslinjer skal utfylle planforslaget som er avgrensa som vist på kartet.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NEDRE GAUSEN, HOLMESTRAND Kommune: 702/Holmestrand Gnr/bnr: 129/91 AskeladdenID: 175076 Referanse til landsverneplan: Kompleks 622

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14 Lierne kommune Arkiv: GNR 22/67 Arkivsaksnr.: 14/1127 Saksbehandler: Roy Nilsen Dato: 06.02.2014 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap 04.02.2014 13/14 SØKNAD OM RIVING AV

Detaljer

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM Kommune: 522/Gausdal Gnr/bnr: 140/9 140/9, 140/9/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 81/18 Formannskapet /18 Kommunestyret

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 81/18 Formannskapet /18 Kommunestyret ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2013/905 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Langkaas Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 81/18 Formannskapet 26.11.2018 106/18 Kommunestyret 03.12.2018 Forslag til mindre

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget /25

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget /25 Saksprotokoll Turvei Buhaven - Skudestrand, Tverrdalsøy 1. gangs behandling av reguleringsplan Arkivsak-dok. 16/29354 Saksbehandler Edle Iren Johnsen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 14.02.2018

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

1.gangsbehandling av detaljregulering for Østre Taterholmen

1.gangsbehandling av detaljregulering for Østre Taterholmen Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2019/138-2 Arkiv: L13 Saksbeh: Andreas G. Stensland Dato: 29.03.2019 Utv.saksnr Utvalg Teknikk-, plan og naturutvalg Møtedato 1.gangsbehandling av detaljregulering

Detaljer