DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Studieprogram/spesialisering: Industriell økonomi Vårsemesteret, 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Studieprogram/spesialisering: Industriell økonomi Vårsemesteret, 2014"

Transkript

1 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Industriell økonomi Vårsemesteret, 2014 Forfatter: Kristoffer Brække (studentnr ) Åpen / Konfidensiell Fagansvarlig: Jostein Aleksandersen (signatur forfatter) Veileder(e): Jostein Aleksandersen Tittel på masteroppgaven: Strategier rundt immaterielle rettigheter for norske teknologi-selskaper i petroleumsindustrien Engelsk tittel: Strategies around Intellectual Property rights for Norwegian technology companies in the petroleum industry Studiepoeng: 30 p Emneord: Intellektuelle rettigheter Patenter Strategi Sidetall: + vedlegg/annet: Stavanger,.. dato/år 1

2 Strategier rundt immaterielle rettigheter for norske teknologi-selskaper i petroleumsindustrien - En mini-guide for navigering gjennom IP landskapet Masteroppgave i industriell økonomi våren 2014 av Kristoffer Brække 2

3 Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag Summary in English Forord Ord, uttrykk og forkortelser Forkortelser: Uttrykk: Innledning Bakgrunn for oppgaven Avgrensing av oppgaven Hovedproblemstilling Metode Forskningsdesign Datainnsamling Struktur Kvalitetssikring Innledende teori og situasjonen i Norge i dag Norsk patentlovgiving Hva er et patent? Kriterier for å få patent Patentets varighet Utstrekning av patentets vern Søknadsprosessen Søknad i Norge Prioritetsdato Meddelelse Internasjonale ordninger for videreføring

4 EPO PCT Frihet til å utøve (Engelsk: Freedom to operate «FTO») Næringslivets forhold til patentering Fundamentale momenter i en helhetlig IP strategi et litteraturstudium Generelt om intellektuelle rettigheter Anskaffelse av patentrettigheter Teknologiutvikling på egen hånd Eiendomsretten til oppfinnelser gjort av ansatte i en bedrift Patentsøknad i et utviklingsløp Kartlegging av kjent teknikk Å søke om patent Nærmere om patentkravene Søknadstidspunkt Valg av søknadsløp for videreføring/internasjonale søknader Patentkvalitet Om små-bedrifter og individuelle oppfinnere/gründere Patentrettigheter skaper handlingsrom Håndheving av patentrettigheter Patentkrenkelser (inngrep) Hva gjør man? Rettsprosesser Alternative løsningsmetoder Forhandlinger Mekling Voldgift Fordeler med alternative løsninger Ulemper med alternative løsninger

5 Internasjonale aspekter og noen ord om USA og non-practicing entities (NPEs) Skap økt verdi fra dine patentrettigheter Lisensiering Patentrettigheter i kjøp/salg av selskaper Verdsettelse av patenter og patentporteføljer Metoder Historisk R&D kost Gjenanskaffelseskost Inntektsmetoden (discounted revenue stream) Markedsverdi Inkrementell verdi Andre momenter Samtaler med fagpersoner Samtalepartnere for diskusjon Samtaleguide for intervju Gjennomføring av intervjuene Resultater - Diskusjonsmomenter Tema 1 Anskaffelse av patenter Søknadstidspunkt Forundersøkelser eller annen kartlegging av kjent teknikk Oppfølgingssøknader Tema 2 Handlingsrom Freedom to operate søk Tema 3 Håndheving av patentrettigheter Metode for håndheving Tema 4 Verdsetting av patenter Tidspunkt for verdsetting Metoder for verdsetting

6 Anskaffelseskost for patentet samt vedlikeholdskostnad over dets livsløp Inntektsmetoden Markedsbetraktninger Til slutt to åpne spørsmål for diskusjon Hva legger du/dere i begrepet patentstrategi? Hva legger du/dere i begrepet patentkvalitet? Diskusjon Tema 1 Anskaffelse av patenter Tema 2 - Handlingsrom Tema 3 - Håndheving av patentrettigheter Tema 4 Verdsetting av patentrettigheter Avsluttende spørsmål Hva legger du i begrepet patentstrategi? Hva legger du i begrepet patentkvalitet Konklusjon Hovedproblemstilling Referanser / kilder Vedlegg Spørsmålsoppsett til bedrifter Spørsmålsoppsett til patentbyrå Oppsummering av samtalesvar

7 1. Sammendrag Oppgaven handler om strategier rundt immaterielle rettigheter og hovedhensikten er å identifisere de mest sentrale momentene i etableringen av en slik strategi. Det er mye som tyder på at kunnskapen rundt dette blant norske bedrifter er for liten og mye av det tilgjengelige fag-stoffet er veldig vinklet mot det juridiske feltet. Immaterielle rettigheter er en viktig del av forretningsvirksomheten og man bør kunne ta stilling til en del viktige momenter og kunne lage sin egen tilpassede strategi. Det er benyttet kvalitativ metode for å løse oppgaven og for å undersøke problemstillingen. Jeg har lest 3 bøker om IP strategi samt gjennomført intervjuer med 8 personer som enten jobber i teknologiselskap i petroleumsindustrien eller jobber i patentbyrå. Bøkene jeg har lest er: «Intellectual property strategies for the 21st century corporation» (Lanning G. Bryer, Scott J. Lebson, Matthew D. Asbell John Wiley & Sons, Inc., 2011) Intellectual property strategy (John Palfrey The MIT Press, 2012) Essentials of intellectual property (2 nd edt.) (Alexander I. Poltorak, Paul J. Lerner - John Wiley & Sons, Inc., 2011) Ut ifra studiene utført så viser det seg at de fleste teknologibedriftene i petroleumssektoren primært bruker IP til å beskytte sin oppfinnelse mot kopiering, og det fremstår som at kunnskap på området er en barriere for å etablere en mer helhetlig IP strategi. Jeg har i litteraturen identifisert 4 hovedmomenter som det anbefales at noen tanker rundt bør inngå i en helhetlig IP strategi 1; Anskaffelse av egne rettigheter 2; Analyse av handlingsrommet -3; Håndheving av sine rettigheter og 4; Verdsetting av patenter. Fra samtalene gjennomført synes de 3 første å være meget viktige mens verdsetting i praksis kun blir aktuelt ved behov. Konklusjonen på oppgaven kan gjerne brukes som en sjekkliste dersom man jobber med å utarbeide sin egen strategi for immaterielle rettigheter f.eks. i en forretningsplan. 7

8 2. Summary in English This thesis discusses strategies on intellectual property and the main purpose is to identify the key factors in the establishment of such a strategy. There is much to suggest that knowledge about this among Norwegian companies is lacking and much of the available material is pitched toward the legal issues regarding IP. Intellectual property rights are an important part of business and all managers should be able to consider some key aspects of IPR through creating their own strategy. Qualitative method has been used to analyze the problem and to learn more about the issue. I have read three books on IP strategy. Further, I have conducted interviews with eight people who are either working in technology companies in the petroleum industry or working for a patent agency. The books I have read are: «Intellectual property strategies for the 21st century corporation» (Lanning G. Bryer, Scott J. Lebson, Matthew D. Asbell John Wiley & Sons, Inc., 2011) Intellectual property strategy (John Palfrey The MIT Press, 2012) Essentials of intellectual property (2 nd edt.) (Alexander I. Poltorak, Paul J. Lerner - John Wiley & Sons, Inc., 2011) Based on the studies conducted, it turns out that most technology companies in the petroleum sector are primarily using IP to protect against copying, and it appears that the main barrier to establishing a more comprehensive IP strategy is knowledge. In the literature I have identified four main factors that should be evaluated when establishing an overall IP strategy - 1; Acquiring your own rights - 2; Freedom to operate analysis - 3; Enforcing your rights and 4; Valuation of patents. From conversations conducted, the first three seem to be very important while valuation of patents in practice only becomes relevant when needed. The conclusion of the thesis may well be used as a checklist if you are working to develop your own strategy for intellectual property rights for example in a business plan. 8

9 3. Forord Denne masteroppgaven er mitt avsluttende arbeid som student på studieprogram Industriell Økonomi ved Universitetet i Stavanger. Min ingeniørfaglige bakgrunn er som maskiningeniør fra Høgskolen i Agder I de siste årene har jeg arbeidet noe med immaterielle rettigheter på jobb et fagfelt som jeg synes er spennende. Når masteroppgaven nærmet seg så tenkte jeg at det kunne være nyttig å spennende å fordype meg litt i dette fagområdet. Derfor så har jeg valgt å skrive en oppgave som handler om strategi rundt immaterielle rettigheter fra et forretningsmessig standpunkt ikke rent juridisk. Det har vært veldig lærerikt for meg sel v om det til tider har vært hektisk, og jeg håper oppgaven vil være til nytte for mange som trenger en mini guide rundt IP strategier. Jeg vil gjerne takke min veileder, Jostein Aleksandersen for alle gode samtaler og innspill underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til oppgaven ved å stille opp som intervjuobjekter. Stavanger, Kristoffer Brække 9

10 4. Ord, uttrykk og forkortelser 4.1. Forkortelser: EPO FTO IP IPR PCT SMB USPTO European Patent Office Freedom to operate Intellectual Property Intellectual Property Rights Patent Cooperation Treaty Små og mellomstore bedrifter United States Patent and Trademark Office 4.2. Uttrykk: Allment tilgjenglig Meddelt patent Mothold Teknikkens stand Betyr at alle skal kunne ha tilgang på det, men ikke nødvendigvis fullstendig publisert. Når en patentsøknad godkjennes, blir patentet meddelt Er nærliggende allment kjent teknikk. Blir trukket frem ved saksbehandlingen av patentsøknader, for å vurdere om den har nyhet og oppfinnelseshøyde. Dette er den del av teknikken som en oppfinnelse bygger på som er allment tilgjenglig. (Kalles «state of the art» på engelsk) Jeg har kun tatt med forkortelser og uttrykk jeg har brukt i oppgaven. På Patentstyrets hjemmesider finnes en mere utfyllende liste med ord, forkortelser og uttrykk: 10

11 5. Innledning 5.1. Bakgrunn for oppgaven Min ingeniørfaglige bakgrunn er som maskiningeniør uteksaminert fra den gang, Høgskolen i Agder i Jeg har i mitt yrkesaktive liv hovedsakelig jobbet som mekanisk design ingeniør men har de siste årene i arbeid også vært involvert i en del arbeid med immaterielle rettigheter for bedriften jeg jobber i. Da jeg begynte på master-studiet i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger så hadde jeg ingen klar tanke om at dette ville være et interessant fagfelt men jeg har i jobbsammenheng erfart at det ikke er så veldig mye tilgjengelig norsk faglitteratur på dette området kanskje med unntak av Patentstyrets egne guider - men de går mye mere spesifikt på sjølve prosessen med å søke patent enn det strategiske aspektet. Den litteraturen som finnes er hovedsakelig på juss og da direkte patentrett / immateriell rett. Derfor tenkte jeg at det kunne være nyttig å skrive en oppgave som belyser hvordan etablering og forvaltning av immaterielle rettigheter kan tenkes mer helhetlig integrert parallelt med et teknologiutviklingsløp ikke bare som noe man gjør i tidlig fase ved å søke om patent eller annen beskyttelse men som en kontinuerlig prosess i bedrifters arbeid. Kan man for eksempel komme fram til en beslutningsmodell eller hovedmomenter som kan benyttes som en prosess eller en sjekkliste for å sikre best utnyttelse av de immaterielle rettigheter som måtte komme ut av et teknologiutviklingsløp? Jeg håper at oppgaven kan være til nytte for studenter, gründere og andre ved å inspirere til en mere helthetlig tilnærming ved arbeid med immaterielle rettigheter Avgrensing av oppgaven Oppgaven begrenses til å kun tenke å se på strategier for en norsk bedrift innen petroleumsindustrien som utvikler en teknologisk løsning, et produkt eller tjeneste som kan utnyttes kommersielt og beskyttes ved å søke oppfinnelsen patentert. Jeg har valgt å se på håndtering av IP gjennom hele utviklingsløpet fra ide til kommersialisering og ikke bare den første del av utviklingsprosessen hvor typisk patenter søkes. Dette for å belyse viktigheten av kontinuerlig arbeid med immaterielle rettigheter. 11

12 Jeg har også innledningsvis gitt en kort oversikt over de typiske patentløpene som regulerer patentering i Norge og internasjonale videreføringer. Oppgaven omfatter bare patenter og ser ikke på andre typer immaterielle rettigheter som f.eks. varemerker og lignende. Selv om oppgaven er vinklet mot petroleumsindustrien, f.eks., med et utvalg av samtalepartnere fra bedrifter i denne sektoren, så vil jeg tro at mye av innholdet også kan anvendes på andre fagområder Hovedproblemstilling Hovedmålet for denne oppgaven er å belyse hvordan forvaltning av patenter ikke er en «engangsforeteelse», men derimot en kontinuerlig prosess i enhver bedrift som utvikler teknologiske løsninger til petroleumsindustrien. Oppgaven utfordrer tradisjonell defensiv strategi rundt sikring av immaterielle rettigheter som typisk er «Å forstå hvilke oppfinnelser man skal patentere og i hvilke land» basert på antakelsen om at alle andre relevante aktører i markedet tenker det samme. Oppgaven tar også sikte på å finne ut om det er mulig å finne en optimalisert tilnærming ved å identifisere hovedmomenter i en moderne og helhetlig IP strategi. Ved å finne slike hovedmomenter så kan man oppnå bredest mulig beskyttelse og man kan unngå å kaste bort ressurser på ting som ikke er viktige, har liten verdi, gir begrenset eller feil beskyttelse eller gjøre feil vurderinger på feil tidspunkt. Andre viktige problemstillinger som sees nærmer på er hvordan man forholder seg til andres, eksisterende immateriell rettigheter. Oppgaven er løst med litteraturstudium, samtaler/intervjuer med fagpersoner samt ved å studere relevante faglige case. Hovedproblemstilling: Hvordan kan teknologibedrifter innenfor petroleumssektoren bedre sikre og forvalte sine immaterielle rettigheter og maksimere deres potensielle verdi i forhold til klassisk defensiv patenterings strategi, og hvilke hovedmomenter bør inngå og vurderes i en helhetlig IP strategi? 12

13 6. Metode 6.1. Forskningsdesign Temaet jeg har valgt for min masteroppgave er et tema som meg bekjent det ikke finnes så mye forskning eller litteratur på allerede. I hovedsak er den litteraturen som jeg har funnet vinklet veldig mot det juridiske fagfeltet vedrørende patentlovgivning. Jeg har derfor valgt å løse oppgaven primært med litteraturstudium samt i tillegg å supplere med detaljert informasjon fra samtaler med personer som har lang erfaring i patentbransjen. For å validere hvordan teorien anvendes i næringslivet så har jeg også intervjuet noen personer i teknologiselskaper i petroleumsindustrien og noen patentrådgiverer som har kunder i petroleumsindustrien. Jeg benytter altså kvalitativ metode for å besvare oppgaven. Data vedrørende problemstillingen kunne nok også vært hentet inn gjennom en kvantitativ undersøkelse blant et stort antall personer og bedrifter, noe som kanskje hadde resultert i mere generaliserte svar. En annen mulighet kunne også vært observasjon av en rekke teknologibedrifter i petroleumsindustrien. Det ville dog være vanskelig å gjennomføre en slik metode med en masteroppgaves ressurser og tidsramme. For å besvare noe om temaet så er det heller ikke så avgjørende hvor ofte noe skjer, men derimot å fange særpreget ved det som skjer. Derfor har jeg valgt et litteraturstudium av fagfeltet supplert med samtaler med aktuelle personer med relevant bakgrunn nevnt tidligere Datainnsamling Jeg har ikke lykkes i å finne en «god norsk bok» om emnet patentstrategi. Jeg har derfor studert følgende tre bøker på engelsk: 1. «Intellectual property strategies for the 21st century corporation» (Lanning G. Bryer, Scott J. Lebson, Matthew D. Asbell John Wiley & Sons, Inc., 2011) 2. Intellectual property strategy (John Palfrey The MIT Press, 2012) 3. Essentials of intellectual property (2 nd edt.) (Alexander I. Poltorak, Paul J. Lerner - John Wiley & Sons, Inc., 2011) I tillegg så har jeg støtter meg en del på «Patentrett 3. utgave» (Are Stenvik, Cappelen Damm 2013) men jeg har bevist prøvd å ikke dykke for dypt i de juridiske problemstillingene. 13

14 Formålet med oppgaven er derimot å trekke frem en del sentrale momenter som bør vurderes av dagens bedriftsledere i teknologibedrifter i petroleumssektoren, slik at oppgaven kan være en «mini-guide» i IP strategi. Momentene fra litteraturstudien er i tillegg drøftet med 8 fagpersoner for å underbygge, utfordre eller avkrefte mine funn fra litteraturstudiet, og for å kartlegge hvordan teknologibedrifter i petroleumsindustrien tar strategiske valg vedrørende forvaltningen og anvendelsen av intellektuelle rettigheter Struktur Først gis en liten innledning på gjeldene patentlovgiving i Norge, en oppsummering av de 2 viktigste internasjonale ordninger for videreføring av patenter samt et avsnitt om dagens situasjon i Norge. Deretter følger resultatet av litteraturstudiet presentert med først en generell del. Deretter 4 temaer: 1. Anskaffelse av IP rettigheter 2. Handlingsrom 3. Håndheving av IP rettigheter 4. Verdsetting av IP rettigheter I tillegg så drøftes 2 mere åpne spørsmål. Hva er patentstrategi og hva er patentkvalitet. Disse 4 temaene og avsluttende spørsmål er så drøftet i samtaler/intervjuer og diskusjonen er sentrert rundt å finne hovedmomentene og å drøfte fordeler og ulemper. Altså de aller viktigste og kritiske momentene ifølge de jeg har hatt samtale med Kvalitetssikring Gjennom hele arbeidet med masteroppgaven så har jeg fått veiledning av Jostein Aleksandersen som har over 25 års erfaring i arbeid i ulike teknologibedrifter i petroleumsindustrien. Jeg har fått mange tips og blitt utfordret til å stille de rette spørsmålene for å belyse et slikt tema på best måte. Jeg har hatt 3 ulike litteraturkilder for teoristudiet og jeg har hatt samtaler med 8 ulike personer. 3 fra industrien og 5 patentfullmektige. Jeg mener jeg således har tilstrekkelig bredde i datagrunnlaget. Av eventuelle feilkilder så kan man nevne at bøkene til teoribiten er amerikanske og kan således 14

15 skille seg litt pga forskjeller i Norsk og Amerikansk lovgivining. Men i og med at jeg bevisst har styrt unna de tunge juridiske diskusjonene så bør dette påvirke resultatene minimalt. 7. Innledende teori og situasjonen i Norge i dag 7.1. Norsk patentlovgiving Den første norske patentloven ble vedtatt i 1839 deretter etterfulgt av en ny lov i 1883 som ikke skiller seg mye fra dagens patentlov [Stenvik, 2013]. Patentlovgivningen i Skandinavia er også nesten fullstendig harmonisk. Når patentloven refereres i oppgaven så er dette: LOV : Lov om patenter som det refereres til. Sist endret 01/ i forbindelse med LOV : Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. Patentloven regulerer i hovedsak: Hvem som kan få medelt en patent Hvilke krav som stilles Søknadsprosess og saksbehandling Rettsvern Innsigelsesmulighet Lisensiering aller overdragelse av medelte patenter Hva er et patent? Et patent er en lovfestet rett til å hindre andre fra å lage, importere, lisensiere, bruke og selge et produkt eller å utnytte en metode/fremgangsmåte i ett eller flere land. Patentretten er altså en nektelsesrett. Til gjengjeld så må patenthaver/oppfinner publisere sin oppfinnelse. Søknadene om patent offentliggjøres derfor 18 måneder etter innleveringsdatoen Kriterier for å få patent Kravene som må oppfylles for at et produkt eller en metode kan patenteres er beskrevet nærmer i men i hovedsak er det følgende: At produktet eller metoden er ny (nyhet) 15

16 At det er såkalt «oppfinnelseshøyde» (engelsk: «inventive step»), som betyr at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra det som måtte være kjent da søknaden ble innlevert første gang. (Det som er kjent kalles gjerne «teknikkens stand») At oppfinnelsen må kunne anvendes industrielt. "Industrielt" må tolkes bredt, jfr. eng. "Industry" - virksomhet. Kravet er at oppfinnelsen er en teknisk løsning Patentets varighet Et patents varighet er normalt 20 år (med visse unntak på opptil 5 ekstra år for legemidler og plantevernmidler). For at patentet skal være gyldig så må patenthaver betale årsavgift til de land hvor patentet ønskes opprettholdt. Når et patent faller, om det er på grunn av utløpt beskyttelsesperiode eller manglende innbetalte årsavgifter, så kan oppfinnelsen fritt benyttes av alle Utstrekning av patentets vern Eieren av et patent har altså en enerett til å utnytte den foreliggende oppfinnelsen kommersielt. Patentets omfang er helt avgjørende for hva denne eneretten innebærer. Det er derfor helt essensielt at ordlyden i patentet er korrekt og tilstrekkelig dekkende og selve beskyttelsesomfanget defineres i en patentsøknaden gjennom patentkrav (ofte et sett av krav) 7.2. Søknadsprosessen Blant Norske teknologiselskaper er det ikke uvanlig at man leverer søknaden i Norge først. Generelt gjelder det for norske søkere på tekniske felt utenom bioteknologi. Også amerikanske oljeservice-selskaper leverer gjerne først i Norge. Årsaken er at Patentyret sender første realitetsuttalelse i god tid før prioritetsåret utløper, og at granskingen på olje/gass-teknikk er svært god i Norge. Innen bioteknikk er det vanlig å levere første søknad i Storbritannia av samme grunn. En forundersøkelse kan benyttes til å undersøke hvorvidt oppfinnelsen man har gjort allerede er kjent eller for å forsikre seg om at man ikke gjør inngrep i andres patentrettigheter Søknad i Norge En søknad om patent i Norge innleveres Patentstyret (eller til det europeiske patentverket, EPO). Søknaden vil bli sjekket for formalitetsfeil og det vil bli gransket om den oppfyller kriteriene for patenterbarhet (se 5.1.2). 16

17 Prioritetsdato Dersom man ønsker at beskytte en norsk oppfinnelse i andre land så må patentsøknaden innleveres i det aktuelle land senest på dagen 12 måneder etter innlevering i Norge. Da kan men kreve såkalt prioritet fra den norske søknaden og den utenlandske søknadens nyhet regnes da fra innleveringsdatoen for den norske søknaden. Denne datoen kalles prioritetsdato (En søknad kan og innleveres i andre land etter 12 måneder men før 18 måneder i andre land. Da uten prioritet og det forutsette at oppfinnelsen ikke er offentliggjort i mellomtiden) Meddelelse Dersom oppfinnelsen vurderes å være patenterbar godkjennes søknaden til meddelelse av patent og offentliggjøres (i Norsk Patenttidene). Det er mulig for andre å inngi innsigelse (altså en protest) innen 9 måneder etter meddelelse. Under er en figur som viser tidslinjen i patenteringsprosessen: 7.3. Internasjonale ordninger for videreføring Man kan videreføre sin norske patentsøknad ved å levere søknad om patent i de land man måtte ønske før prioritetsdatoen, slik at søknadens nyhet regnes fra denne datoen. Å levere inn mange nasjonale søknader er dog tidkrevende og kostbart, så det er som oftest hensiktsmessig å benytte seg av internasjonale fellesordninger selv om man i utgangspunktet bare ser for seg å levere inn i 3-4 andre land. 17

18 EPO EPO er en europeisk fellesordning hvor man i stedet for individuelle nasjonale søknader, i stedet kan levere patentsøknad henhold til Den europeiske patentkonvensjonen. Søknaden leveres til det europeisk patentverket (EPO) eller via Patentstyret i Norge. Dette er en forenklet og billigere måte å gå fram på. Søknaden vil bli gransket og eventuelt meddelt av EPO sentralt og en patent som blir innvilget i EPO kan gjøres gjeldene i de medlemslandene man velger å utpeke patentet i. EPO har per i dag 38 tilsluttede land og den gjeldende listen kan sees her: PCT PCT er et søknads/granskningssytem som administreres av World Intellectual Property Organization (WIPO) og har 148 tilknyttede land per 1. Februar 2014: ( PCT ordningen har til hensikt å lette prosessen med å søke patent i mange land men i motsetning til EPO så meddeler ikke PCT noen patenter. PCT systemet gir derimot en felles forundersøkelse og patenterbarhetsvurdering men man må søke om patent i de enkelte land vanligvis 30 eller 31 måneder etter prioritetsdagen, dersom konklusjonen er at patenterbarhet foreligger. Man kan også utpeke EPO og tilsvarende organisasjoner i den nasjonale fasen. Viktige fordeler med PCT er at man slipper unna med én internasjonal patentsøknad, beholder prioritetsdatoen fra den norske søknaden, man får en felles patenterbarhetsvurdering i 148 land samtidig og man utsetter kostnadene med nasjonale søknader ca. 1,5 år. Under har jeg vist en figur som viser tidslinjen for internasjonal videreføring via PCT og hvordan kostandene (på y-aksen) utsettes ved å benytte denne ordningen: 18

19 7.4. Frihet til å utøve (Engelsk: Freedom to operate «FTO») En FTO-undersøkelse brukes primært til å søke opp nærliggende kjent teknikk for så å vurdere om man kan benytte/selge et produkt eller en metode/fremgangsmåte uten å krenke andres eksisterende patentrettigheter i spesifikke land. I en FTO analyse vil man ofte og støtte seg på kjent teknikk hvor patentrettighetene er utløpt for å understøtte friheten til å utøve. FTO undersøkelser er et viktig verktøy å bruke dersom man vurderer å entre nye markeder hvor man ikke har patentrettigheter og kjent teknikks status er ukjent. FTO er og et verktøy som brukes i utstrakt grad ved oppkjøp av selskaper Næringslivets forhold til patentering Patentering benyttes for å beskytte sin egen teknologi mot kopiering og sikring av eneretten til å utøve sine oppfinnelser. De siste årene har imidlertid antall søknader innlevert per måned til Patentstyret vært på en nedadgående trend mens søknader på varemerke og design ser ut til å være ganske konstant. Figuren under viser utviklingen siden 2009 og er hentet fra Patentstyret sin hjemmeside. ( 19

20 8. Fundamentale momenter i en helhetlig IP strategi et litteraturstudium 8.1. Generelt om intellektuelle rettigheter Selv om jeg har valgt å avgrense min oppgave til å se på patentrettigheter så brukes begrepet ofte i en mye videre betydning. Intellektuell kapital f.eks. er i sin enkleste form summen av all total kunnskap i en bedrift/konsern. Intellektuell aktiva er gjerne et begrep som brukes på å beskrive intellektuell kapital som har blitt samlet, dokumentert, katalogisert og kan gjøres tilgjengelig for deling i bedriften. Intellektuell eiendom (IP) derimot er intellektuelle aktiva som har blitt beskyttet av gjeldende lovgivning, som f.eks. lov om patenter, som denne master avhandlingen tar for seg. Historisk har de fleste selskaper tatt en defensiv strategi når det gjelder å håndtere IP. Rettsprosesser var ofte den eneste farbare vei for å bruke IP som brekkstang og etablere dens verdi, som oftest som følge av et patentinngrep av en tredjepart. Denne strategien omtales ofte som en «sverd og skjold» tilnærmelse til patentstrategi. IP som sverd for å gå til angrep på konkurrenter som krenker dine rettigheter og som et skjold for på den andre siden å avverge angrep fra dine konkurrenter. I den litteraturen jeg har tatt for meg som en del av denne masteravhandlingen så er det bred enighet om at en slik tilnærming har negative og begrensende effekter som ofte fører til kortsiktige avgjørelser. Fleksibilitet og kreativitet er viktige elementer i en langsiktig og lønnsom IP strategi. IP strategi er ikke lenger noe som er forbeholdt advokater men til en kjerneinteresse for forretningsvirksomheten som skal sikre fremdrift og økonomisk vekst. «consider the fact that intellectual property makes up 40 percent of the net asset value of all corporation in the United Stated» (Palfrey, 2012, s.6) Vi snakker her om betydelige verdier for selskapene. Siden så godt som alle teknologiselskaper har en betydelig portefølje av intellektuelle rettigheter så bør alle bedrifter ha en klar strategi rundt IP selv om det måtte være er en enkel en og den bør se forbi den klassiske «sverd og skjold» strategien. 20

21 «Our principal thesis is that there is no one best way to manage IP and that many managers overestimate the attractiveness of using IP to exert market power. Rather, the value of the various means to protect and benefit from IP depends on firm strategy, the competitive landscape, and the rapidly changing contours of intellectual property law» (W. Fisher, 2013, s.1) Når det er sagt så synes det ikke å eksistere et fasit-svar vedrørende patentforvaltning så oppgaven presentere derfor en del momenter som alle gründere eller ledere bør ta med i vurderingene rundt sin IP strategi. «It appears difficult to find a one-size-fits-all strategy for intellectual property at the business-unit level» (L. Bryer, 2011, s. 3) 8.2. Anskaffelse av patentrettigheter Det er flere måter å anskaffe seg intellektuelle rettigheter. Den mest kjente er kanskje å søke om patent basert på en god forretningside som har livets rett som produkt eller tjeneste. Dette er og kanskje den klassiske «gründer» metoden om du vil. Det er derimot andre veier til IP, slik som f.eks.: Samarbeidsprosjekter med andre, til og med konkurrenter- Dette kan være en raskere vei til resultat, kontra å operere alene med mindre frykt for IP relatert risiko. Det er mulig å kjøpe en lisens fra IP eiere for å få benytte seg av deres IP mot en kompensasjon som oftest i form av en royalty. Store selskaper kjøper typisk opp mindre selskaper for å få tilgang til deres IP portefølje og knowhow. Offentlige institusjoner og universiteter/høgskoler kan være en kilde til IP Det kan være tilfeller der du kan benytte IP andre allerede har utviklet uten å bryte loven Teknologiutvikling på egen hånd Den enkleste og mest innlysende måte å skaffe seg et eller flere patent på, er å søke om patent på teknologi utviklet på egen hånd basert på en god ide eller videreutvikling av eksisterende teknologi. Som tidligere nevnt i oppgaven så gir et patent innehaveren enerett 21

22 til å utnytte en oppfinnelse industrielt i landet patentet er inngitt. Man får altså en stilling som monopolist. Kost/nytte vurderinger bør ligge til grunn for en slik avgjørelse da en patentsøknad fra innlevering til eventuell meddelelse av et patent, en periode på typisk minst 2 år, og noen ganger opp til 5 år, ofte løper på minst kr i kostnader. Men man ser ofte at inntektspotensialet for ny teknologi som får aksept i petroleumsindustrien, som oftest rettferdiggjør denne kostnaden. En avveining man må gjøre som oppfinner eller som bedriftsleder, er vurderingen mellom hemmelighold (trade secrets) og patentering av oppfinnelsen. Forretningshemmeligheter har potensielt evig liv (så lenge kunnskapen holdes hemmelig) mens en patentsøknad fordrer at man i prinsippet offentliggjør sin(e) oppfinnelse(r) til minste detalj i bytte for mulighet til en enerett til å utnytte oppfinnelsen. Hovedproblemet med å basere vern av IP ved hemmelighold er at det finnes ikke noe juridiske rettigheter heftet ved dette. Det betyr at fortrinnet opphører i det øyeblikk en konkurrent f.eks. revers engineerer ditt produkt eller på annen måte gjennomskuer din forretningshemmelighet, og det er ingenting man kan gjøre for å forhindre det, eller krevet et eventuelt tap erstattet. I det praktiske liv er derfor hemmelighold best egnet for å beskytte produksjonsprosesser eller andre prosesser som kan utføres i egne fasiliteter og som vanskelig om i det hele tatt kan avsløres ved kritisk undersøkelse av produktet selv. I noen tilfeller kan dog vern ved hemmelighold være egnet dersom vern kun er nødvendig for en begrenset periode Eiendomsretten til oppfinnelser gjort av ansatte i en bedrift Det er neppe noe mere frustrerende, pinlig og potensielt karriere-ødeleggende, enn å utvikle, eller på utviklet for seg, et verdifullt stykke IP, bare for å finne ut at du mister det, eller enda verre du ikke eier det men det er eid av noen andre. I patentlovens forstand er det bare personer som kan være oppfinnere. Selv om en oppfinnelse er gjort innenfor en bedrift er det ikke bedriften, men arbeidstakeren som anses som oppfinner. Men det betyr ikke at bedriften ikke vil kunne søke patent. Det er mulig dersom bedriften har ervervet retten til oppfinnelsen fra arbeidstaker. 22

23 Dette forholdet er regulert i «Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere» men jeg skal ikke dykke dypt i denne. Men hovedprinsippene er altså at i utgangspunktet har arbeidstakere den samme rett til sine oppfinnelse som andre oppfinnere men på visse vilkår gis arbeidsgiveren rett til å overta eiendomsretten eller bruksretten til oppfinnelsen dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Videre er det et vilkår at arbeidstakeren har «forsknings- eller oppfinner-virksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver» og at oppfinnelsen er gjort «ved utførelsen av disse arbeidsoppgavene». Med «forsknings- eller oppfinner-virksomhet» menes kvalifisert teknisk nybrottsarbeid. Kort oppsummert - Ifølge lov om arbeidstakeroppfinnelser har arbeidsgiver automatisk rett til oppfinnelser gjort i arbeidstiden på oppfinnerens fagfelt. Dette er vanligvis praktisk, fordi de fleste oppfinnere er ansatt som utviklere og forskere nettopp for å forbedre kjent teknikk. Bonusordninger for meddelte patent forekommer også. Selv om dette er regulert i lov er det anbefalt og vanlig at ansatte i denne typen stillinger gjerne har lagt inn en klausul om dette i sin arbeidskontrakt, som sier at eiendomsretten til oppfinnelser gjort i bedriften (som faller under bedriftens virksomhet) skal overdras til bedriften og at arbeidstaker forplikter seg til å avsløre alle relevante detaljer rundt oppfinnelsen slik at bedriften er i stand til å søke patent på oppfinnelsen Patentsøknad i et utviklingsløp I den typiske norske «oppstarts bedriften» som utvikler og har til mål å tilby varer/tjenester til oljeindustrien så sikter man typisk å etablere en helhetlig organisasjon som både utvikler, produserer og selger produktet/tjenesten til markedet selv. Hovedformålet med å søke patent(er) har vært å beskytte eget produkt, dvs. full eksklusjon av konkurrenter. Primært løses dette ved å søke patent på teknologien som man faktisk anvender i sitt produkt, men videre så er det mange som søker ytterligere patenter for alternative, nærliggende teknologier for å forsøke å oppnå et enda bredere vern for sin teknologi. Utvikling av teknologi er ingen eksakt vitenskap. I noen tilfeller kan problemer løses i løpet av kort tid mens i andre tilfeller så kan årevis med forskning feile å løse et problem. Som en del av utviklingsprosessen så har mange selskaper i dag innført en styrt utviklingsprosess bestående av ulike nivåer og beslutningspunkter (stages and gates). Et i seg selv verdifullt styringsverktøy for effektivere prosjektstyring hvis det brukes til å hindre at forskning bare 23

24 går og går uten nevneverdig måloppnåelse, at prosjekter er forankret i strategiske mål og at prosjekter styres mot rette mål. Tradisjonelt har slike prosesser i liten grad involvert noen tanker om aktuelle intellektuelle rettigheter, hverken søk på kjent teknikk eller vurderinger hvorvidt man skal vurdere egenutviklede løsninger patentsøkt på noe tidspunkt. La oss se litt på det første momentet kartlegging av kjent teknikk: Kartlegging av kjent teknikk Hovedformålet med å kartlegge kjent teknikk (også benevnt som «prior-art search» or «freedom-to-operate search») nærliggende sitt eget produkt, er å skaffe en oversikt over IP eid av tredjepart som allerede eksisterer i det aktuelle markedet. Ideelt så bør en slik kartlegging gjøres i forkant av at det legges ned betydelig midler i utvikling for å unngå «tjuvstarter» (dvs. finne opp noe andre allerede eier IP på) og potensielt markedsblokkerende IP kan identifiseres tidlig. Med «i forkant av at det legges ned betydelige midler» mener jeg en tid etter at en idé er unnfanget men før dedikerer alt for mye ressurser til å designe frem en løsning. For å foreta en slik kartlegging kan man få hjelp av Patentstyret (f.eks. ved å bestille en forundersøkelse), et patentbyrå og/eller man kan gjøre en del av dette selv ved f.eks. å benytte EPO eller USPTO sine nettbaserte søkemotorer som begge er veldig omfattende: 1. EPOs «Espacenet»: «Espacenet offers free access to more than 80 million patent documents worldwide, containing information about inventions and technical developments from 1836 to today.» 2. USPTOs «patft»: «The USPTO houses full text for patents issued from 1976 to the present and PDF images for all patents from 1790 to the present.» I tillegg har EPO Man må starte med å definere markedet man ønsker å se på (typisk et land f.eks. Norge som denne oppgaven hovedsakelig dreier seg om) samt hvilke teknologier man ønsker å 24

25 utføre et søk på (typisk ved å definere relevante søke-ord) gjerne trekk som er typiske og essensielle ved ens eget konsept. Ut fra de eksisterende patenter som måtte dukke opp så kan man etablere et ganske nøyaktig kart over eksisterende IP. Typiske utfall av en slik kartlegging er: 1. Lite kjent teknikk eksisterer i markedet man ønsker å entre. I et slikt tilfelle så vil man typisk søke sin(e) løsning(er) patentert så snart en løsning er tilstrekkelig designet til å oppfylle kravene for patenterbarhet. Ved å ha mange patenter i markedet innen relevant teknologiområde så er selskapet i stand til å beskytte sitt produkt og kommende forbedrede produkter, ved å bruke teknologien og hindre andre i å entre dette markedet. 2. Dersom man ser på å entre et marked med flere eksisterende aktører så vil det typisk finnes en del kjent teknikk og tilhørende IP rettigheter eid av tredjepart(er). Der denne kjente teknikken er betydelig så har man typisk 3 valg videre: a. Designe seg rundt eksisterende IP. Bedriften bør vurdere hvorvidt man er i stand til å utvikle produktet uten å benyttet tredje parts eksisterende IP. Om det f.eks. er ny teknologi som kan benyttes som et alternativ for å endre produktet. Men dersom eksiterende patenter synes vanskelig å unngås så må man kanskje re-vurdere hele strategien sin. I slike tilfeller kan det å «designe seg rundt» være både for tidkrevende og dyrt og resultere i sub-optimale løsninger. b. Skaffe seg en lisens. Dersom eksisterende patenter vanskelig kan unngås eller «å designe seg rundt» er for dyrt og tidkrevende så bør man vurdere om man skal kontakte patenthaver og forhøre seg om muligheten for å få en lisens (mer om lisensiering litt senere) c. Avslutte produktutviklingen. Dersom design rundt er umulig og man ikke er i stand til å få en lisens-avtale så må man vurdere om man i det heletatt har en levedyktig forretningsmodell. I slike tilfeller må man vurdere å droppe hele produktet. Dette er selvfølgelig spesielt frustrerende sent i produktutviklingsfasen eller rett før markedsintroduksjon. Dette understreker igjen momentet med at det er viktig å klarere hva som finnes av kjent teknikk, i forkant av at det legges ned betydelig midler i utvikling. 25

26 Å søke om patent Dersom man etter å ha gjort en kartlegging av hva som finnes av kjent teknikk og det viser seg at det eksisterer lite fra før, så er neste naturlige trekk for de fleste gründere/oppfinnere/bedrifter å søke sin oppfinnelse patentert. Jeg vil i dette avsnittet igjen se litt nærmere på kriterier for patenterbarhet, søknadsforløpet og hvordan dette bør samkjøres litt med utviklingsprosessen. De fleste selskaper vil benytte seg av en patentrådgiver/patentbyrå i forbindelse med en slik søknad men det er allikevel en del momenter som må vurderes som henger nærmere sammen med forretningsdrift og forretningsmodeller. Patenterbarhetskriteriene er i hovedsak: 1. Det må foreligge en oppfinnelse. Nærmere bestemt en teknisk løsning som har teknisk effekt, teknisk karakter og er reproduserbar. Dette er som regel det som utløser behovet for å vurdere å søke patent og sjelden et hinder. 2. Oppfinnelsen må kunne utnyttes industrielt. I Norge tolkes «industrielt» i vid forstand og dette vilkåret har sjelden eller aldri vært ansett å hindre patentering (Stenvik, 2013, s. 28) I likhet med punkt 1 så er dette og som regel uproblematisk da man ser at oppfinnelsen kan være en god forretning og ønsker å beskytte den 3. Oppfinnelsen må ikke være unntatt patentering etter reglene i patentloven ledd. Dreier seg hovedsaklig om biologiske og medisinske anliggende. 4. Patent må søkes av den som har rett til oppfinnelsen Formelt krav som sjelden er et hinder. Se forøvrig kapittel

27 5. Oppfinnelsen må være ny (ikke kjent fra før) Kravet om nyhet kan umiddelbart synes overflødig sett i lys av oppfinnelseshøydekravet. Noe som skiller seg vesentlig fra det som var kjent, må jo nødvendigvis være nytt. Nyhetskravet får derimot selvstendig rettslig betydning i forhold til eldre søknader som senere blir allment tilgjengelig. I forhold til slike søknader gjelder kravet om nyhet, men ikke om oppfinnelseshøyde. Begrunnelsen for dette er først og fremst at innehaveren av den første søknaden bør ha fortrinnsrett på å få patent på oppfinnelsen. (Også kalt first-to-file system) Hvis B søker patent på en oppfinnelse som allerede er patentsøkt av A, vil ikke B kunne få patent fordi Ms søknad ikke er ny i forhold til As oppfinnelse. Og det gjelder selv om As søknad ikke var blitt allment tilgjengelig før B leverte sin søknad. På denne måte oppstår en fortrinnsrett for A- Alternativt ville vært å gi patent til både A og B, men en slik dobbeltpatentering vil være problematisk. Nyhetskravet gjelder også uavhengig om den eldre søknaden er inngitt av samme søker eller en annen søker. 6. Det må foreligge oppfinnelseshøyde. Dette kravet ansees oppfylt dersom oppfinnelsen på søknadstidspunktet ikke var nærliggende for en fagperson Litt om den omtalte «Fagpersonen»: Ved både vurdering av nyhet og oppfinnelseshøyde så brukes en gjennomsnittlig fagperson som målestokk. Det springende punktet er om det må antas at fagpersonen, med kunnskap om teknikkens stand på tidspunktet, ville kommet frem til oppfinnelsen uten stor innsats. Når det gjelder evner, utdannelse og erfaring, skal fagpersonen anses som en normalt utrustet tekniker. (Stenvik, 2013, s.197) (Mer utfyllende om fagpersonen kan leses i «Patentrett, A. Stenvik, 2013 kap. V 5) Selve kravet om oppfinnelseshøyde betyr at oppfinnelsen må skille se vesentlig fra det som var kjent fra før. Det lar seg ikke gjøre å definere et nøyaktig kriterium for vurderingen av oppfinnelseshøyde. Vurderingen må baserer på et konkret skjønn, men en viss presisering har utviklet seg gjennom praksis. (Det er utviklet standardiserte vurderingskriterier for å bryte ned problemet og sikre likest mulig behandling av like saker. I Europa brukes 27

28 en mal kalt: «problem og løsning». En tilsvarende mal finnes i USA). En langvarig praksis sier at oppfinnelseshøyden skal vurderes for oppfinnelsen som helhet. Noe som betyr at de enkelte elementer i oppfinnelsen kan ha vært kjent fra før bare helheten er ny. 7. Oppfinnelsen må være beskrevet så tydelig at en fagperson på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den. Dette punktet gjelder både patentkravene og beskrivelsesdelen i patentsøknaden. Beskrivelsen skal formidle kunnskapen på en effektiv måte. Men beskrivelsen har også andre funksjoner. Blant annet er den en viktig faktor ved tolkning av patentkravene. Beskrivelsen består av en alminnelig del som beskriver oppfinnelsen anvendelsesområde, teknikkens stand og problem oppfinnelsen løser, og en spesiell del som angir nærmere hvordan oppfinnelsen utøves, dvs. fremstilles og anvendes. Kravet til beskrivelsens tydelighet skal stå i stil til at den skal forstås av fagpersoner på området. Videre fastsetter beskrivelsen en ramme for kravene. Patentkravene kan ikke inneholde noe som ikke er nevnt i beskrivelsen. Man sier gjerne at patentkravene må ha støtte i beskrivelsen Nærmere om patentkravene Patentkravenes hovedoppgaver er for det første å avgrense oppfinnelsen fra teknikkens stand og for det andre å bringe klarhet i hva beskyttelsen omfatter. Det er opp til søkeren å utforme sine patentkrav som skal definere oppfinnelsen det søkes patent på. Dette gjøres typisk i samråd med patentrådgiver og er selve kjernen i søknaden. Kort sagt kravene setter rammen for patentets vern. Som nevnt over så kan ikke kravene inneholde noe som ikke er nevnt i beskrivelsen. Etter patentforskriften skal kravene så langt som mulig henføres til en av følgende kategorier: produkter, anordninger, fremgangsmåter eller anvendelser. Kategorien «produkter og anordninger» handler om fysiske gjenstander eller resultater av (kjemiske) prosesser. Alle anordninger er produkter, men det fins produkter som ikke er anordninger, f.eks. maling og medisin. Ordene «anordning» og «produkt» kan gi bredere 28

29 vern, men ofte er det bedre å bruke vanlige tekniske uttrykk, f.eks. «LNG-tank» i stedet for «anordning til oppbevaring og frakt av flytende naturgass». I dette eksempelet faller «LNGtank» i kategorien anordning selv om ordet anordning ikke brukes. Fremgangsmåter er typisk prosesser for tilvirking av produkter, målemetoder etc. (Fremgangsmåter angir enten hvordan et produkt tilvirkes eller hvordan det brukes) Karakteristisk for fremgangsmåter er at den angår en handling. Anvendelser er en undergruppe av kategorien fremgangsmåter som oftest brukes når fremgangsmåten var kjent men tas i bruk på en ny måte eller nye områder. Dette brukes særlig innen kjemi og farmasi/bioteknikk. Det er i utgangspunktet søkeren som avgjør om han vil bruke kategorien produkt eller kategorien fremgangsmåte. Det er heller ingen ting i veien for at en søknad kan inneholde både produkt- og fremgangsmåtekrav, men den skal da som hovedregel ikke inneholde mer enn ett selvstendig krav av hver kategori. En patentsøknad kan inneholde ett eller flere patentkrav, som kan være selvstendige eller uselvstendige. Det som kjennetegner de uselvstendige er at de viser til tidligere krav og omfatter alle trekk fra kravet det refererer til. Et uselvstendig krav starter ofte med «anordning ifølge krav 1...» eller lignende. Det kan også være vist til flere av det forutgående kravene. Det har en vesentlig betydning for utstrekningen av kravets vern om det er selvstendig eller ikke. Ettersom de uselvstendige kravene omfatter alle trekk fra det overordnede krav det refererer så vil det aldri kunne foreligge en krenkelse av det uselvstendige kravet aleine. Da må og det selvstendige kravet være krenket. Om man ser på det rent beskyttelsesmessig så har uselvstendige krav ingen verdi men de har først og fremst en interesse som reservekrav under behandlingen av søknaden Søknadstidspunkt Som nevnt tidligere så er selve skrivingen av søknaden typisk noe man setter ut til et patentbyrå for å få den rette stilen og innholdet. I forhold til momentene nevnt i er det dog noen strategiske aspekter rundt, som man må forholde seg til: Når er den ideelle tidspunktet for å søke patent? 29

30 Det finnes nok intet fasit-svar på dette men det er flere faktorer som spiller inn på denne avgjørelsen. Hovedmomentet som bør vurderes er når man har utviklet en teknologi langt nok slik at man det foreligger en teknisk løsning som er tilstrekkelig detaljert at man kan beskrive den i en patentsøknad. Det er ikke tilstrekkelig med en ide eller en tenkt løsning. Man må beskrive oppfinnelsen slik at en fagmann kan utføre den. Videre så må han ha klart for seg hva man ønsker å beskytte, altså informasjon tilstrekkelig til presis kravkonstruksjon. Typisk i et utviklingsløp ligger nok dette tidspunktet i etterkant av at man har bevist at et teknisk konsept/mulig løsning faktisk fungerer, men man har enda ikke pøst enorme pengesummer inn for å perfeksjonere teknikken. Typisk mellom konsept design & prototype testing før detaljert design av kommersielt utstyr/løsninger men det må selvfølgelig vurderes for det enkelte tilfellet. Dersom utviklingen videre tar teknikken i en ny retning så kan man alltids innlevere en ny søknad (man kan ikke legge til informasjon i leverte søknader) for å dekke dette. Det man imidlertid skal være oppmerksom på er at ens tidligere leverte søknad i dette tilfellet kan bli brukt som mothold mot den nye søknaden dersom det er gått 18 mnd. siden innlevering slik at den er gjort allment tilgjengelig. Dersom man ønsker å studere den videre gangen i patentsøknadsprosessen så anbefaler jeg leseren å ta en nærmere titt på Patentstyrets guider på dere hjemmesider ( eller å lese boken «Patentrett 3dje utgave, Are Stenvik, 2013» som en del av stoffet her er hentet fra Valg av søknadsløp for videreføring/internasjonale søknader Som tidligere nevnt så kan man dersom man ønsker at beskytte en norsk oppfinnelse i andre land levere inn en nasjonal søknad i det aktuelle land senest på dagen 12 måneder etter innlevering i Norge. Man kan da kreve såkalt prioritet fra datoen for innlevering av den norske søknaden. Hvor og hvordan man viderefører en eventuelt norsk søknad må stå i sammenheng til forretningsplaner, eventuelle planer for vekst i nye markeder og geografiske områder samt at de bør være en del av vurderingen om man ser for seg å selge selskapet på et tidspunkt. 30

Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB

Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB Fire vilkår for patentering 1. Nyhet 2. Oppfinnelse 3. Oppfinnelseshøyde 4. Industriell utnyttelsesgrad 2 NYHETSKRAVET

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter?

Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? Norge tiltrer den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) Hva betyr det for norske bedrifter? ved Katja Reitan TEKMAR konferansen, 4.-5. desember 2007, Trondheim ACAPO AS Acapo AS er resultatet av fusjon mellom

Detaljer

SUPPORTING SINCE Z acco 2016

SUPPORTING SINCE Z acco 2016 SUPPORTING THE F UTURE SINCE 1870 1 Z acco 2016 Vern av egen kunnskap og teknologi i en digitalisert verden NCE Partnerkonferanse 2-3. november 2016 Stein Aamot Partner, Patent Attorney 2 Zacco 2016 WALL

Detaljer

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 INNFØRING I IMMATERIELLE RETTIGHETER (IPR) Hva er immaterielle rettigheter (IPR)? IPR er en forkortelse

Detaljer

NCE MARITIME CLEANTECH

NCE MARITIME CLEANTECH NCE MARITIME CLEANTECH SEMINAR 26. JANUAR 2017 Egen virksomhet i relasjon til andres immaterielle rettigheter En kort innføring i patentrettigheter som kan legge begrensninger på egen forretningsutøvelse,

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Barrierer for å ta i bruk IPR systemet Undersøkelse om bruk av immaterielle verdier og rettigheter blant mikro-,

Detaljer

Patentstyret q Organisert under Nærings- og Handelsdepartementet q 280 ansatte innenfor fagområdene juss, teknikk, økonomi/administrasjon, informasjon

Patentstyret q Organisert under Nærings- og Handelsdepartementet q 280 ansatte innenfor fagområdene juss, teknikk, økonomi/administrasjon, informasjon Beskytt det du skal leve av! Carl Fredrik Karlsen Seksjonssjef Patentstyret 5.september 2006 - side 1 Patentstyret q Organisert under Nærings- og Handelsdepartementet q 280 ansatte innenfor fagområdene

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 Daglig leder, advokat og partner i acapo Hilde Vold Aunebakk Hvem er acapo? Konsulentbyrå spesialisert på rådgiving og bistand i spørsmål om immaterielle

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Oversikt. Hva er immaterielle rettigheter? Hvordan kan rettighetene føre til økt inntjening? Patent Varemerke Design Sammendrag.

Oversikt. Hva er immaterielle rettigheter? Hvordan kan rettighetene føre til økt inntjening? Patent Varemerke Design Sammendrag. Oversikt Hva er immaterielle rettigheter? Hvordan kan rettighetene føre til økt inntjening? Patent Varemerke Design Sammendrag Hva er immaterielle rettigheter? «en steds- og tidsbegrenset rettighet som

Detaljer

Arbeidstakeroppfinnelser

Arbeidstakeroppfinnelser Arbeidstakeroppfinnelser Bioteknologisk Brennpunkt Møteplass IPR Arbeidstakeroppfinnelsesloven og erfaringer fra meklingsnemnda Lisbeth Garder Wolther lgw@zacco.com Arbeidstakeroppfinnelser lovens virkeområde

Detaljer

Patent hva/hvorfor/hvordan?

Patent hva/hvorfor/hvordan? Patent hva/hvorfor/hvordan? Introduksjon til patentsystemet Knut Bråten Overingeiør, Patentstyret E-post: kbr@patentstyret.no Gründerskolen 23.januar 2009 Patentstyret side 2 side 3 side 4 Innhold Hvorfor

Detaljer

Høring tilslutning til London-overenskomsten til Den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) om redusert krav til oversettelse av patenter m.m.

Høring tilslutning til London-overenskomsten til Den Europeiske Patentkonvensjonen (EPC) om redusert krav til oversettelse av patenter m.m. G602.doc Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo postmottak@nfd.dep.no Oslo, 12. februar 2014 Vår ref.: G10000NO141 / SAH Lars-Fredrik Urang Deres ref.: 2013/1641 Høring tilslutning

Detaljer

Om ulike muligheter for å angripe patenter. Partner og advokat Inga Kaasen Dr. philos. (bioteknologi)

Om ulike muligheter for å angripe patenter. Partner og advokat Inga Kaasen Dr. philos. (bioteknologi) Om ulike muligheter for å angripe patenter Partner og advokat Inga Kaasen Dr. philos. (bioteknologi) Om ulike måter for å angripe patenter Angripe patentet- én av flere muligheter Muligheter under søknadsbehandlingen

Detaljer

Hvordan beskytte virksomhetens konkurransefortrinn de immaterielle verdiene

Hvordan beskytte virksomhetens konkurransefortrinn de immaterielle verdiene Hvordan beskytte virksomhetens konkurransefortrinn de immaterielle verdiene #Oppdatert Navn Dato Tromsø 14. september 2017 Partner advokat Katrine Malmer-Høvik IPR «sirkelen» Ide/konsept Kommersialisering

Detaljer

AVGJØRELSE 16. mai 2014 Sak PAT 13/001. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 16. mai 2014 Sak PAT 13/001. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 16. mai 2014 Sak PAT 13/001 Klager: Diehl Defence Land Systems GmbH Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Arild Tofting, Arvid

Detaljer

Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser. Eirik Røhmen ONSAGERS AS

Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser. Eirik Røhmen ONSAGERS AS Introduksjon til patenter og patentering av oppfinnelser Eirik Røhmen ONSAGERS AS Disposisjon Hvorfor bry seg meg immaterielle rettigheter? Hvorfor skal en gründer tenke patent? Patentloven Innføring i

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

FRA IDE TIL FORRETNING: Utviklingstrategi for nye produkter

FRA IDE TIL FORRETNING: Utviklingstrategi for nye produkter FRA IDE TIL FORRETNING: Utviklingstrategi for nye produkter I VFO (Innovasjon Norges Veiledning for Oppfinnere) bistår vi gründere og mindre bedrifter med å utrede hvilke muligheter et antatt unikt produkt

Detaljer

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Tomas Myrbostad, partner/advokat Hanne Kjersti Ulleren, advokat Seminar for NTNU Accel 22. januar 2015 www.svw.no Immaterielle rettigheter Beskyttelse

Detaljer

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din?

Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Hvordan kan du beskytte (og utnytte) ideen din? Stavanger, 3. juni 2015 www.innovationnorway.no Hva er immaterielle verdier og IPR? Hvordan beskytte og utnytte IPR? - Verktøykassen Patent, varemerke, design

Detaljer

i m m a t e r i e l l e

i m m a t e r i e l l e i m m a t e r i e l l e v e r d i e r o g IPR En innføring 2 x 45 min d e f i n i s j o n e r (Hva legger dere i begrepene) Patent Varemerke Design Opphavsrett Markedsføringsloven Know-how Hva er og hvordan

Detaljer

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER HØRINGSNOTAT Patentstyret Februar 2011 ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER 1. Hovedinnholdet i høringsnotatet I notatet foreslås

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009

IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009 IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009 Relevant kompetanse i alle faser Reidun Gangdal Nyskapingssjef markedsøkonom Ketil Rønning

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

GE Healthcare. A GE Growth Engine

GE Healthcare. A GE Growth Engine GE Healthcare GE Healthcare A GE Growth Engine $14B* global business unit of GE GE Healthcare Technologies GE Healthcare Bio-Sciences $1B in R&D 42,500 employees worldwide Headquartered in Chalfont St.

Detaljer

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS tollovervåking knowhow? bedriftshemmeligheter design Slependveien 48 på Slependen www.solboe.no 6 advokater Marthe F. Hagberg 10 års erfaring knyttet til immaterielle rettigheter rådgivende arbeid, beskyttelse

Detaljer

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Innhold. Forord til tredje utgave... 5

Innhold. Forord til tredje utgave... 5 Forord til tredje utgave... 5 I. I Innledning... 13 1. Patentrett og immaterialrett... 13 2. Patentsystemets opprinnelse og begrunnelse... 16 3. Noen patentrettslige prinsipper... 26 4. Patenterbarhetsvilkårene...

Detaljer

16/ mai EntroMission AS Ikke representert ved fullmektig. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

16/ mai EntroMission AS Ikke representert ved fullmektig. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE Sak: Dato: 16/00212 2. mai 2017 Klager: Representert ved: EntroMission AS Ikke representert ved fullmektig Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Elisabeth Ohm,

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier Bedriftsinterne kurs gjør ideer til verdier Kunnskap er første skritt på veien Stadig flere opplever at egne produkter, tjenester, logoer eller design blir kopiert av andre. En av tre norske bedrifter

Detaljer

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Bakgrunn Med grunnlag i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav (e) er alle utdanningsinstitusjonene

Detaljer

Begjæring om administrativ overprøving av norsk patent

Begjæring om administrativ overprøving av norsk patent Zacco Norway AS, P.O. Box 2003 Vika, NO-0125 Oslo, Norway Patentstyret Postboks 8160 Dep. NO-0033 Oslo Patentavdelingen Dato: 12. april 2017 Vår ref: P61700755NO00O Deres ref: Begjæring om administrativ

Detaljer

Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 22.

Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 22. Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 22. oktober 2009 Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett

Detaljer

Gjør ideer til verdier

Gjør ideer til verdier Patentstyret Gjør ideer til verdier Jostein Sandvik Seniorrådgiver, Juridisk og internasjonal stab jostein.sandvik@patentstyret.no Oslo, 25. november 2011 Vår hensikt Patentstyret er et nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Sameie i oppfinnelser

Sameie i oppfinnelser Sameie i oppfinnelser NIR Waterhole 9. februar 2010 Tidl. vit. ass. Johannes Hygen Meyer Innledning - Sameie (saml. 1) - Oppfinnelse (patl. 1 og 2) Sameie i patent reiser for øvrig en rekke vanskelige

Detaljer

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved STANDARDAVTALE Gjelder for studentprosjekt/praksis ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med privat og offentlig næringsliv. (også når studenten går ut i næringslivet på egenhånd.) Avtalen inngås

Detaljer

Patent på biologisk materiale hva er situasjonen i Norge i dag? Harald Irgens-Jensen

Patent på biologisk materiale hva er situasjonen i Norge i dag? Harald Irgens-Jensen Patent på biologisk materiale hva er situasjonen i Norge i dag? Harald Irgens-Jensen Biologisk materiale Med biologisk materiale forstås materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere

Detaljer

Magnic Innovations GmbH & Co. KG. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

Magnic Innovations GmbH & Co. KG. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE Sak: 16/00144 Dato: 7. februar 2017 Klager: Representert ved: Magnic Innovations GmbH & Co. KG Onsagers AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita

Detaljer

INNHOLD: Lov om patenter (patentloven). 1 of 5 14.10.2011 08:40

INNHOLD: Lov om patenter (patentloven). 1 of 5 14.10.2011 08:40 /d: LOV-1967-12-15-9 :d/ Patentloven patl. Lov om patenter (patentl http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/al Lov om patenter (patentloven). DATO: LOV-1967-12-15-9 DEPARTEMENT:

Detaljer

IPR seminar 9. oktober 2008

IPR seminar 9. oktober 2008 IPR seminar 9. oktober 2008 Patenter på legemidler før 1992 Originalprodusentenes syn Vidar Sie MSD (Norge) AS MSDs forretningsstrategi Merck will continue to focus exclusively on our priorities: Turning

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole

Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole Godkjent av Samisk høgskoles styre i møte 16-17.12.2014, sak S-37/14. 1. Innledning Retningslinjene har som formål å sikre tilsattes og studenters

Detaljer

Bedriftens hemmelighet og rettighet?

Bedriftens hemmelighet og rettighet? Bedriftens hemmelighet og rettighet? Bedrifters rettslige vern mot at andre utnytter deres bedriftshemmeligheter eller annen virksomhetsrelatert informasjon www.thommessen.no For å lykkes med hemmelighold:

Detaljer

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 28.

Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 28. Effektiv produktbeskyttelse en kortfattet oversikt over de regelsett som står til disposisjon Rettigheter til design 28. januar 2009 Innovasjonsmeldingen: Det blir stadig viktigere for norske bedrifter

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

AVGJØRELSE 26. august 2015 Sak PAT 13/020. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 26. august 2015 Sak PAT 13/020. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 26. august 2015 Sak PAT 13/020 Klager: Schering Corporation et al. Representert ved: Tandbergs patentkontor AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Dropp de lange strategiene

Dropp de lange strategiene DIGITALT LEDERSKAP, 21. SEPTEMBER 2017 Dropp de lange strategiene André Nordal Sylte Deloitte Digital asylte@deloitte.no +47 466 65 373 Bildekilde: imgur.com/jcrmxwf Vi jobber for tiden med vår femårsstrategi

Detaljer

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5 Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:

Detaljer

1.2 Arbeidsverktøy. Logge inn til kurs via www.proneo.no med Brukernavn og passord: Målsetting med modulen: Forretningsplan 15.08.

1.2 Arbeidsverktøy. Logge inn til kurs via www.proneo.no med Brukernavn og passord: Målsetting med modulen: Forretningsplan 15.08. 1.2 Arbeidsverktøy Målsetting med modulen: Sentrale verktøy i kurset Forretningsplan Logge inn til kurs via www.proneo.no med Brukernavn og passord: 2 1 Din forretningsplan skrives rett inn i en forretningsplanmal

Detaljer

Analyse av kundeavgang IBM Watson Content Analytics. Oslo, 19. november, 2015 Mons Nørve, Capgemini

Analyse av kundeavgang IBM Watson Content Analytics. Oslo, 19. november, 2015 Mons Nørve, Capgemini Analyse av kundeavgang IBM Watson Content Analytics Oslo, 19. november, 2015 Mons Nørve, Capgemini Agenda Prosjektet: Kundeavgang Prosess og metode Teknisk «demo» Resultater Erfaringer Copyright Capgemini

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

... Annita Fjuk DESIGN THINKING

... Annita Fjuk DESIGN THINKING ............ Annita Fjuk DESIGN THINKING Digitalisering Digitalisering er å ta i bruk mulighetene digitale teknologier gir til å forbedre, fornye og skape nytt. Her kan vi skrive en quote Derfor handler

Detaljer

#Oppdatert 2016 Praktisk, strategisk bruk av immaterielle rettigheter

#Oppdatert 2016 Praktisk, strategisk bruk av immaterielle rettigheter #Oppdatert 2016 Praktisk, strategisk bruk av immaterielle rettigheter Partner advokat Katrine Malmer-Høvik Del I Immaterielle rettigheter Registrerbare rettigheter Varemerke Patent Design Foretaksnavn

Detaljer

Arkivert :33:27 Altinn referanse AM Søknad om patent

Arkivert :33:27 Altinn referanse AM Søknad om patent Utfylling av skjema Nærmere opplysninger om feltene finner du ved å klikke på spørsmålstegnet knyttet til den aktuelle teksten, eller ved å lese den fullstendige veiledningen som du finner på Om skjema.

Detaljer

IP informasjonssamfunnets gull

IP informasjonssamfunnets gull Kjapt & Nyttig: IP informasjonssamfunnets gull Advokat Ph. D Thomas Rieber-Mohn Grand selskapslokaler, 26. januar 2011 thomas.rieber-mohn@kluge.no IP = INTELLECTUAL PROPERTY Er IP viktig? Intellectual

Detaljer

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Demonstranter utenfor høyesterett i Washington, Juni 2013 Utgangspunktet - pl 1 Oppfinnelser som kan utnyttes industrielt

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr (Innlegg på ca. 20 minutter) Takk for denne anledningen til å presentere enkelte punkter i regjeringens

Detaljer

Kontaktinfo Her angis kontaktperson hos søker eller søkers fullmektig vedrørende denne søknaden. Se fullstendig veiledning under Om skjema.

Kontaktinfo Her angis kontaktperson hos søker eller søkers fullmektig vedrørende denne søknaden. Se fullstendig veiledning under Om skjema. Det gis patent på oppfinnelser. Et patent gir deg enerett til å utnytte din oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom. I denne perioden kan du hindre andre i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE

Detaljer

Eierskap til egen kunnskap og kompetanse- Patent og design

Eierskap til egen kunnskap og kompetanse- Patent og design Eierskap til egen kunnskap og kompetanse- Patent og design Jon D. Heggstad Scandic Oslo Airport 13.-14. april Registrerte immaterielle rettigheter - IPR Patenter Varemerker Design Registrerte vs. Uregistrerte

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Vedr. innsigelse mot norsk Patent nr. 330761 (søknadsnummer 20072798) FMC Kongsberg Subsea AS

Vedr. innsigelse mot norsk Patent nr. 330761 (søknadsnummer 20072798) FMC Kongsberg Subsea AS P602.doc Patentstyret Sandakerveien 64 Postboks 8160 Dep. 0033 OSLO Oslo, 9. oktober 2012 Vår ref.: P20801NO00 / HLA Håvard Larsen Deres ref.: Vedr. innsigelse mot norsk Patent nr. 330761 (søknadsnummer

Detaljer

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS Lean Six Sigma Lean Six Sigma Kort innføring i: Hva er Lean Six Sigma? Hvilke resultat gir metodene? Hva kan min bedrift få ut av metodene? GoFlyten, få flyt i prosessene dine! Hvordan kommer jeg i gang?

Detaljer

Øvinger ENT4000. Gjennom de første øvingene skal vi sammen finne forretningsidéer som kan være utgangspunkt for gruppenes arbeid.

Øvinger ENT4000. Gjennom de første øvingene skal vi sammen finne forretningsidéer som kan være utgangspunkt for gruppenes arbeid. Øvinger ENT4000 Generelt om øvingsopplegg for ENT4000 Veileder: B. Meling E-post: miriam.meling@sfe.uio.no Først av alt, velkommen til Gründerskolen og ENT4000! Emnets mål er å gi dere en teoretisk og

Detaljer

Last ned Patentrett - Are Stenvik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Patentrett Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Patentrett - Are Stenvik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Patentrett Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Patentrett - Are Stenvik Last ned Forfatter: Are Stenvik ISBN: 9788202371753 Antall sider: 490 Format: PDF Filstørrelse:10.92 Mb Patentrett gir en bred framstilling av rettsreglene om patenter

Detaljer

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 8. september 2008

Annen avdeling PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 8. september 2008 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7811 Overprøvingsbegjæring nr. KF 2007 025 Begjæringen gjelder: Vital Care Nordic Ltd., Oslo Foretakets org. nr. 989 953 338 Begjæring inngitt av: Vital Forsikring

Detaljer

NEDLASTING LES PÅ NETTET. Beskrivelse. Patentrett. Utdrag for markedsrett PDF nedlasting EPUB

NEDLASTING LES PÅ NETTET. Beskrivelse. Patentrett. Utdrag for markedsrett PDF nedlasting EPUB Patentrett. Utdrag for markedsrett PDF nedlasting EPUB NEDLASTING LES PÅ NETTET Beskrivelse Författare: Are Stenvik. Kjøp Patentrett. Utdrag for markedsrett fra Cappelendamm Dette heftet er et utdrag fra

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger?

Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger? / Forskningsparken Advokat ene Stig Nordal og Hildegunn Piro Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger? www.steenstrup.no OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND

Detaljer

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning 2018 Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer