Plan for helse og omsorg i Balestrand

Transkript

1 Plan for helse og omsorg i Balestrand

2 Innhald: 1. Føreord.. side 3 2. Fakta om Balestrand kommunen.. side 3 3. Organisasjonskart.. side 4 4. Om planen. side Vår helse. Side Samhandlingsreforma. Side 6 5. Nasjonale føringar. side Lov om pasient- og brukarrettar... side Morgondagens omsorg... side 8 6. Folketalsutvikling side 9 7. Utviklingstrekk..... side Generelle utfordringar.... side Arbeidsmiljø... side Samhandling mellom tenester.... side Folkehelsearbeid side Psykisk helse.. side Barnevern... side Nav. Side Dagtilbod.... side Helsetenester.. side Legetenesta... side Helsestasjon og skulehelsetenesta.... side Fysioterapitenesta.. side Ergoterapi.. side Pleie- og omsorgstenester... side Samveis / velferdsteknologi.. side Vaksenomsorg. side Kvardagshabilitering.. side Institusjonstenester side Tenester personar med nedsett funksjonsevne.. side Yngreomsorg...side Koordinerande eining..... side Utvikling av internkontroll..... side Kommunens karakterbok (kommunebarometeret)..... side Morgondagenes teneste.. side Tilvisingar... side Stortingsmeldingar og NOU-ar... side Nytt lovverk... side Føreord 2

3 Helse og omsorgsplan er eit overordna dokument som politikarane i Balestrand gav administrasjonen i oppdrag om å lage. Arbeidet starta i 2014, og det har vore eit tverrfagleg prosjekt der alle avdelingar og fag har bidrege. Kvart enkelt fag har jobba med sitt felt og så har ein møttest for å diskutere med kvarandre i gruppe. Denne prosessen har i seg sjølv vore lærerik og nyttig i den tverrfaglege tankegangen. Ein er viss på at denne øvinga i seg sjølv har vore viktig for nytenking og tettare samhandling på tvers av fag- og brukargrupper i, og utanfor den kommunale organisasjonen. No vonar vi Helse og omsorgsplan for Balestrand kan vere eit nyttig dokument som seier noko om korleis vi har det og korleis vi vil ha det i kommunen vår. I tillegg til desse mål og tiltak som vi har omtala her i planen kjem arbeidet med å få på plass eit godt delegasjonsverktøy, der ein har klare oppgåver i høve ansvar og rolle. Margrethe Vie Myren, Kommunalsjef Helse og omsorg, Balestrand kommune I lag med : Heidrun Grinde, Lise Lotte Jørgensen, Wilhelmina Bredeveg, Marta Thomson, Ingun Ulvestad, Gunnar Engan, Annette Bergman, Ingun Feidje, Kari Maria Fjærestad, Annie Mundal. 2. Fakta om Balestrand kommune: Innbyggjartal pr. juli I tillegg kjem elevar ved vidaregåande skule og turistar. Vidaregåande skule ( privat) Leirskule ( privat) Barne og ungdomsskule, barnehage 5 hotell som er opne i sommarhalvåret Balestrand er turistkommune og har mange turistar om sommaren. Helsetun 26 senger Omsorgsbustader Organisasjonskart Helse og omsorg Balestrand Kommune 3

4 4. Om planen Planen skal vere ein overordna plan for helse og omsorg i Balestrand. Kommunedelplan for helse og omsorg er Balestrand kommune sitt svar på utfordringane og moglegheitene som ligg i den nasjonale samhandlingsreforma. Planen freistar òg å finne løysingar på andre utfordringar vi har vurdert som viktige i kommunen vår. Planen gir eit sannferdig bilete av no-situasjonen i kommunen. Gjennom framskrivingar teiknar den òg eit bilete av kva vi har i vente, slik at vi kan førebu oss rett og gå framtida i møte på ein best mogleg måte. I dei nye nasjonale føringane og lovene som utgjer samhandlingsreforma skal kommunehelsetenesta samhandle tettare og tidlegare med spesialisthelsetenesta og andre helseaktørar. Skal vi som kommune lukkast i samhandlinga med andre, må vi bli flinkare til å samhandle med oss sjølv. Tverrfagleg samhandling står tydelegare enn nokon gong tidlegare fram som den viktigaste faktoren i eit vel fungerande helsevesen. I møtet med helsevesenet skal dei som treng hjelp oppleve reell tryggleik og verdigheit. Målet er eit saumlaust helsevesen som møter den enkelte sine behov på rett stad, til rett tid og i rett omfang. Eit større fokus på førebygging og tidleg innsats skal føre til at færre har bruk for 4

5 helsetenester. Den einskilde har ansvar for eiga helse, men kommunen skal aktivt legge til rette for at flest mogleg tar sjølvstendige val. Med samhandlingsreforma får kommunen ansvar for nye og meir komplekse oppgåver. Dette stiller store krav til den kommunale organisasjonen; til tilsette med oppdatert kompetanse, kunnskap og vilje til innovasjon og endring. Etter samhandlingsreforma vert meir og meir av spesialkompetansen flytta over på kommunane og det er viktig at vi er sterke her for å hevde oss overfor dei større sentra som er etablert i kommunar vi evt. vert slegne saman med. Planen tek utgangspunkt i slik situasjonen er no. Vi veit at det er prosessar i gang i heile landet med tanke på kommunesamanslåing. Resultatet her veit vi ikkje, men vil ta slike endringar inn i planen ved seinare rullering. Planen er bygd opp slik: Kvart fagfelt beskriv sitt område og deretter kjem dei mål og tiltak ein ser føre seg er realistiske og slik ein ynskjer å ha det. 4.1 Vår helse Dei fleste som bur i Noreg i dag er friske og har god helse, men det er store ulikskapar både i helse og forbruk av helsetenester knytt til mellom anna sosioøkonomisk status, kjønn og kulturell bakgrunn. Hjerte- og karsjukdomar, kreft og kroniske luftvegssjukdomar er årsak til to tredeler av alle dødsfall. På grunn av betre førebygging og behandling av smittsame sjukdomar, betre behandling av akutt sjukdom og aukande levealder har pasientar med kroniske sjukdomar vorte den største pasientgruppa i helsevesenet. Dei dominerande sjukdomsgruppene er no hjarte- og karsjukdomar, kreft, diabetes, luftvegssjukdomar, muskel- og skjelettsjukdomar, ulukker og psykiske lidingar. 4.2 Samhandlingsreforma oppsummere dei viktigaste utfordringane slik: behov for meir førebyggjande arbeid, behov for breiddekompetanse og heilskaplege tenester. Dette for å sikre ei berekraftig helse- og omsorgsteneste i møte med framtidas sjukdomsbilete og befolkningssamansetnad. Kommunen skal yte gode helse- og omsorgstenester til innbyggjarane. Fagfolk i utviklande arbeidsfellesskap er avgjerande for å få dette til. Respekt og verdigheit er nøkkelord for å yte gode tenester. God kommunikasjon mellom innbyggjarane, medarbeidarane, administrasjon og pårørande er ein føresetnad for gode løysingar. Helse og omsorg skal være ein pådrivar for at innbyggjarane i Balestrand tek ansvar for eiga helse gjennom fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og tilrettelegging av eigen livssituasjon. For brukarane av tenestene skal det leggjast vekt på sjølvstende og meistring gjennom eit variert dag- og aktivitetstilbod i samarbeid med frivillig sektor. Måla for helse og omsorgstenesta er å fremja folkehelse og satsa på og leggje tilhøva til rette for eit verdig liv for alle uavhengig av funksjonsevne. Strategiane er m.a å: 5

6 styrkja brukarmedverknad, arbeida for å fremja økonomisk og sosial tryggleik, betre levekår for vanskelegstilte og å førebyggja sosiale problem, god samhandling mellom brukarorganisasjonane og frivillige/nærmiljø, god kvalitet i tildeling av tenester arbeida for kulturelle og sosiale tilbod som stimulerer til aktivitet, meistring og eigeansvar til eldre og funksjonshemma 5. Nasjonale føringar Planen tek føre seg dei utfordringane som er skissert i offentlige utredningar og lover. I forrige nasjonale helse- og omsorgsplan, St. meld. nr. 25 ( ) «Mestring, muligheter og mening», identifiserte regjeringen følgende 5 framtidsutfordringer på omsorgsfeltet: Nye brukergrupper, aldring, knapphet på omsorgsytere, medisinsk oppfølging og aktiv omsorg. Regjeringa har følt opp arbeidet med desse fem utfordringane Kommunane sitt lovmessige ansvar for å yte helse- og omsorgstenester er nedfelt i helse- og omsorgstenestelova som vart sett i verk Lova tydeleggjer kommunane sitt overordna ansvar for helse- og omsorgstenesta utan at kommunane vert pålagde bestemde måtar å organisera tenestene på. Eit grunnleggande trekk ved lova er at det vert stilt tydelegare krav til samarbeid og samhandling. Kommunen skal leggja til rette for samhandling dersom dette er naudsynt for å tilby tenester etter lova. Det er lovpålagt å ha samarbeidsavtalar mellom kommune og regionalt helseføretak. Ein viktig intensjon i lova er m.a. garantien for nødvendig helsehjelp, krav om individualitet i vurdering og tildeling av tenester, og at hjelpa skal innrettast slik at ho byggjer opp under den einskilde sine ressursar til å meistra eige liv. 3-1 viser kommunen sitt overordna ansvar for helse- og omsorgstenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift kommunane har ansvaret over for: 6

7 Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Kommunen har og ansvar for m.a. å tilby tenester som omsorgsløn, bustad til vanskelegstilte, brukarstyrt personleg assistent og helse og omsorgsteneste til innsette i fengsel. Lova stiller krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav til helse- og omsorgstenestene, jf lova 4.2.).. For Balestrand kommune representerer denne planen ei lokalpolitisk handsaming av kvalitetskrava til helse- og omsorgstenestene i kommunen. 5.1 Lov om pasient- og brukarrettar. Føremålet med lova er å sikra befolkninga lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gje pasientar og brukarar rettar i høve til helse og omsorgstenester. Lova skal vera med å fremja tillitsforholdet mellom pasient/brukar og helse- og omsorgstenesta, fremja sosial tryggleik og ivareta respekten for den einskilde pasient/brukar sitt liv, integritet og menneskeverd. Tildeling av helse- og omsorgstenester skjer med heimel i denne lova, og lova omfattar alle pasient- og brukargrupper, det vil seia personar med behov for tenester på grunn av nedsett funksjonsevne, somatisk sjukdom/skad, psykiske vanskar/lidingar, rusmiddelproblem og sosiale problem. Omfanget og nivået skal fastsetjast individuelt ut frå ei totalvurdering, tenestemottakar har altså ikkje krav på ei bestemt teneste. Lova gir vidare rett til individuell plan for pasientar og brukarar som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstenester. Lova gir rett til medverknad og informasjon, rett til samtykke (gjeld pasient, ikkje brukar), rett til journalinnsyn, rett til å stå på liste hjå fastlege, barn sin rett til medverknad og partsrettar for barn og rett til vedtak ved særleg tyngjande omsorgsarbeid. 5.2 Morgondagens omsorg 7

8 Stortingsmeldinga som vart lagt fram våren 2013 peikar på nye mogelegheiter for omsorgsfeltet: Den skal først og fremst gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal den gi grunnlag for å videreutvikle det faglige arbeidet, både for de som har størst behov for lindring og pleie, og de som daglig trengerassistanse gjennom et helt liv. Den skal også skape trygghet for at vi gjennom nyskaping og fornyelse fortsatt kan satse på de fellesskapsløsninger vi har bygd opp i vårt land. Vi skal ikke bare forsvare, men også utvikle velferdsstaten. Det ein ynskjer å utvikle fram mot 2020: Brukarfokuset skal stå sentralt. Vidareutvikle individuell plan som verktøy i brukarmedverknad Avgjersle og iverksetting av system for brukarmedverknad på systemnivå Gjennomføre systematiske brukarundersøkingar som grunnlag for betring av tenestetilbodet Prøve ut system med brukarråd Framtidas brukarar har andre ressursar å møte sjukdom og funksjonsnedsetting med dette vil opne andre perspektiv og utfordre tenesteapparatet til kommunikasjon, omsorg og tenester på nye måtar. Utvikle meir personorientert praksis 8

9 6. Folketalsutvikling Som ein ser her i tabellen vert det litt auke av innbyggjarar mellom 67 og 90 år framover, men det er små tal i og med innbyggjartalet i kommunen er lite vert det store utslag i prosent. 7. Utviklingstrekk Med dei utviklingstrekk og rammeføresetnader som ligg føre, stiller det kommuneorganisasjonen over for ei rekkje utfordringar. To viktige problemstillingar er evna til utvikling og nyskaping, samt tilgang på og forvalting av eiga arbeidskraft. Målet er å yte tenester med rett kvalitet gjennom effektiv ressursbruk, ha nøgde brukarar og vere ein attraktiv kommune som klarer å rekruttere, behalde og utvikle sine medarbeidarar. Det er ei utfordring å gje og vidareutvikle kvalitet på tenester med tanke på økonomi og arbeidskultur. Ein må tenkje nytt og fokusere på kvalitet og tverrfagleg samarbeid. Målet er å sikre fagleg og berekraftig tenesteproduksjon. I høve kultur/måtar å tenkje omsorg på, vert framtida annleis for dei som arbeider innan helse og omsorg. I stortingsmelding om framtidas primærhelseteneste er det klare føringar for å arbeide meir førebyggjande, tilby oppfølging og gje opplæring som bidreg til meistring. Vidare skal det lagast handlingsplanar ilag med brukarane. Dette er nye måtar å arbeide på og det kan ta tid å innarbeide desse tankane. 9

10 I høve innbyggjarane og involverte grupper er det ei utfordring å skape realistiske forventningar til kva kommunen skal løyse, og kva kvar og ein av oss må ordne og ta ansvar for sjølv. Kommunen sitt servicetilbod og bruk av informasjonsteknologi må utviklast slik at innbyggjarane får kontakt med kommunen på enklaste måte. Utviklinga i dag skjer raskt i høve nye elektroniske løysingar. Dette løyser igjen ut nye måtar å samarbeide på, nye mogelegheiter og nye kostnader. Pasientjournalar, kommunikasjon mellom første og andre linjetenester, rapporteringar m.m. skjer i dag elektronisk. I forhold til både utvikling av Balestrand som samfunn og som kommune ligg det fleire utfordringar og mogelegheiter på den regionale arena. Samhandling, interkommunalt samarbeid og felles regionale prioriteringar vert stadig viktigare og meir naudsynt. Vi går ei utfordrande tid i møte med tanke kommunesamanslåing. Dette arbeidet pågår og ein har ikkje no kunnskap om korleis kartet vert sjåande ut. Slik ein ser det framover er det viktig at Balestrand har god fagleg kompetanse for at vi skal vere av interesse for andre å samarbeide med. At kommunane skal heve det faglege kompetansenivå i omsorgstenesta ser vi og i St.m 29 «Morgendagens omsorg». Kompetanseløft Leiing er og ein viktig faktor for å lukkast. Det å vere leiar i helse og omsorg er utfordrande i det at tenesta omfattar komplekse organisasjonar som driv døgnkontinuerleg verksemd heile veka, heile året. Det stiller høge krav til leiing, fagkompetanse, tverrfagleg samarbeid og samspel med andre aktørar. (omsorg 2020) 7.1 Generelle utfordringar Samhandlingsreforma sitt krav om endå meir omsorg og behandling på kommunalt nivå vil stille høgare krav til økonomi, kapasitet, kompetanse, utstyr og tidlig innsats Førebyggjande arbeid gjennom heile livsløpet vil krevje meir samarbeid med andre tenesteområder. Dette vil medføre utfordringar som vi kontinuerleg må ha fokus på: Rekruttering av kompetente medarbeidarar Kompetanse og fagutvikling Vidareutvikling av tverrfaglig og tverretatleg samarbeid ( saumlaust) Interkommunalt samarbeid Behov for nye bygg, som medfører store investeringar. Vidareutvikle breidde og koordinering av tenestetilbodet innan psykisk helsearbeid for alle aldersgrupper. Menneske med nedsett funksjonsevne, koordinere alle nivå. Vanskeleg å finne tid for refleksjon/faglege diskusjonar. Turistkommune/vidaregåande skule gjer at folketalet kan svinge mykje gjennom året. MÅL: Rett hjelp til rett tid. Har fokus på kompetanse og fagutvikling. 10

11 TILTAK: Nytta ressursar og kompetanse der det er mest trong til ein kvar tid. Vidareutvikle koordinerande eining. Kompetanseheving på alle nivå. Sikre nødvendig opplæring. Arbeide aktivt for eit godt arbeidsmiljø. 7.2 Arbeidsmiljø Ein ser at det er trong for å gjere noko med skilje mellom avdelingar og fagfelt. Det vil føre til ei betre forståing for andre kollegaer sitt arbeid og problemstillingar, og det vil føre til eit betre psykososialt arbeidsmiljø. Dette gjeld heile tenesteområdet. I det å skape eit godt arbeidsmiljø ligg det eit individuelt og organisatorisk ansvar. Viser til Balestrand kommune sitt verdibrev. Mål: Tiltak: Meir samarbeid og kommunikasjon mellom ulike avdelingar og fagfelt. Skape lokalitetar der personalet vil kunne møtast på «nøytral grunn», noko som er med å rive ned skilje, få eit sosialt betre miljø. Treffpunkt med sosiale tiltak for alle innan helse og omsorg. 11

12 8. Samhandling mellom tenester (Modell som beskriv samanhengen i tenestetilbod) Tenester i heimen. Punktvis hjelp Heimesjukepleie Helsehjelp i heimen Praktisk bistand Fysioterapi Ergoterapi Psykisk helse Fastlege Legevakt Dagtilbod Aktivitetstilbod Matombringing Tryggleiksalam Tenesteeining Kartlegging, vurdering og revurdering av behov. Vedtak på tenester koordinering Omsorgsbustader Langtidsopphald Sjukehiem Bukollektiv Bustad med fast bemanning Sosiale aktivitetar Innafor «helsehusa» Korttidsopphald Observasjonsopphald Vurdering og behandling Kommunal akutt døgnplass Rehabilitering Etterbehandling Lindrande behandling Avlasting Utleigebustad Helsefremjande og førebyggjande arbeid Frisklivsentral eller lærings- og meistringsarena Samarbeid med familie, frivillige lag og organisasjonar, lokalsamfunn. 12

13 9. Folkehelsearbeid - heilskapleg plangrep Kommunen har ei viktig rolle i folkehelsearbeidet gjennom: Rolla som tenesteytar. Mange kommunale tenester inneheld tiltak som påverkar folkehelsa. informasjonsarbeid mm. Rolla som samfunnsutviklar. På områder som areal- og vegplanlegging, kultur og idrett, samarbeid med frivillig sektor, påverknad- og Regjeringa vil utvikle ein folkehelsepolitikk som skapar muligheiter og fremja meistring (jmfr Meld.St.19, , Folkehelsemeldingen Meistring og muligheter). Folkehelse: Svært mykje av det som verka inn på helsa skjer i lokalsamfunnet. Gjennom folkehelsearbeidet vert det arbeida for å svekke faktorar som medfører helserisiko, og styrke dei som fører til betre helse. Arbeidet skal ha fokus på å førebyggje skade og ulukker, minske risikoen for psykisk og somatisk sjukdom, samt gje gode opplevingar som gir tryggheit og fører til auka livskvalitet for innbyggjarane. I 2012 kom ny lov om folkehelsearbeid der det heiter at kommunen skal bruke og samhandle med alle kommunale sektorar for å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar helse og utjamnar sosiale helseskilnader. Mål: Tiltak: Folkehelsearbeidet skal vere med å gje fleire leveår med god helse blant innbyggarane, og redusere sosiale ulikheiter. Auka innsatsen med å førebygge skade og ulukker. Kartlegge situasjonen slik den er dag for å setje inn rette tiltak til rett tid. Styrke arbeid med universell utforming. Vurdere friskliv-eller lærings og meistringstilbod i Balestrand kommune. Få til gjensidig samarbeid med lag og organisasjonar Greie ut transport til Høyanger bassenget for eldre og personar med nedsett funksjonsevne 13

14 Vurdere tilbodet av aktivitet / opplevingar til seniorar, eldre og personar med nedsett funksjonsevne. Vurdere utdanne fleire treningskontaktar Viser til oversiktsdokument / folkehelseplan (kjem i løpet av 2016) Viser til samarbeidsavtale mellom Helse Førde og Balestrand kommune «Samarbeid om læringsog meistringstilbod» 10. Psykisk helseteneste Psykisk helseteneste omfattar tilbod /tiltak til menneske i alle aldersgrupper. Det tverrfaglege perspektivet er sentralt i arbeidet innan psykisk helseteneste, og det er oppretta gode samarbeidsformer tverrfagleg og tverretatleg. Sentrale stikkord for psykisk helseteneste sin funksjon og rolle i tenesteytinga er: - DIREKTE BRUKAR/ PASIENTKONTAKT - SAMARBEID - RETTLEIING Samarbeidsavtalar med 2 linjetenesta? Psykisk sjuke med stort hjelpebehov Det er etablert ei personalgruppe innan psykisk helseteneste i kommunen på 2,8 årsverk som yter tenester til menneske med alvorlege psykiske lidingar og behov for dagleg oppfølging. Her har ein har satsa på tilrettelegging av bustader og rutinar som sikrar god ressursflyt og utnytting av kompetanse. Det er oppretta dagtilbod innan psykisk helseteneste, som tilbyr ulike aktivitetar og er ein møteplass for brukarane. Dagtilbodet representerer ein viktig psykososial arena, i tillegg til å vere ein arena for fysisk aktivitet, ulike praktiske aktivitetar, og ein arena for stimulering av kognitive funksjonar og ferdigheiter gjennom bruk av data, lesing, refleksjon m.m Dagtilbodet er ope 4 dagar i veka for 5 til 7 personar, og det er 0,8 årsverk knytt til tiltaket Psykisk helseteneste for barn og unge For barn og unge vert tilboda gjeve i regi av legetenesta, helsestasjonstenesta og psykisk helseteneste og samarbeid mellom desse. Det er i tidlegare planverk vedteke at 20 % av stillinga som rettleiar i psykisk helseteneste skal knytast til helsestasjon. 14

15 Psykisk helseteneste er medverkande i det førebyggjande barne -og ungdomsteamet, BU teamet og i SLT ( samordna kriminalførebyggjande tiltak for barn og unge). Gjennom stillinga som rettleiar i psykisk helseteneste vert det gitt støttesamtalar og koordinert støttetiltak til barn, ungdom, familiar, vaksne og eldre. Psykisk helseteneste til vaksne Det vert tilbode samtaleterapi til vaksne ved behov, i saker som ikkje vert vurderte som i spesialisthelsetenestsaker. Det vert tilbode oppfølging etter behandling i spesialisthelsetenesta både når det gjeld psykiatri, rus og ROP ( rus og psykiatri). Det vert gitt dagleg oppfølging og miljøterapi til menneske med komplekse og samansette lidingar. Støttesamtalar og oppfølging vert gitt i timeavtalar hjå psykiatrisk sjukepleiar, eller i vedkomande brukar/ pasient sin heim dersom det er mest tenleg. Dagleg oppfølging vert gitt som heimebasert teneste og i dagtilbod innan psykisk helsearbeid. Psykisk helseteneste til gravide, og til små - og spedbarn Satsinga på opplæringsprogrammet «Tidlig inn» har fokus på rus og psykiske reaksjonar i svangerskap og barsel. Opplæringa som er tverrfagleg basert gir auka kompetanse innan psykisk helse og rusfeltet. Her vert også barneperspektivet løfta inn i foreldre/ omsorgspersonars vanskar. Helsedirektoratet, Barne, ungdoms- og familiedirektoratet, R-BUP/RKBU; RVTS, Regionale kompetansesentre på rusfeltet, Bufetat og NKVTS står bak denne satsinga. Mål: Trygge og verknadsfulle tenester innan psykisk helsearbeid til menneske i alle aldrar. Hindre og/ eller redusere fare for forverring og negativ utvikling av psykiske vanskar eller sjukdom Tiltak: Dagleg oppfølging gjennom miljøterapeutisk tilrettelegging Dagtilbod til vaksne Tilrettelegging av- og oppfølging i arbeid Støtteterapeutiske samtalar Rettleiing, individuelt eller i gruppe Tverrfagleg / tverretatleg innsats, individuelt og/ eller familieretta Ha fokus på førebygging, behandling, og støtte/ hjelp 15

16 Tiltaka skal vere retta mot brukarane sine ulike behov, vere individuelt tilpassa for barn, unge vaksne, eldre og familiar, og vere tilgjengelege. Dei skal vere basert på tverrfagleg og tverretatleg samarbeid, gje god oversikt over kva hjelp ein kan få, og det skal vere kort ventetid på tiltak og utgreiing a) god oversikt over kva hjelp ein kan få b) kort ventetid på tiltak og utgreiing c) førebygging, behandling, støtte d) hindre og/eller redusere fare for forverring og negativ utvikling av psykiske vanskar og/ eller sjukdom. 11. Barnevern. Barnevernstenesta har som hovudmål å sikre at born og unge som lever under tilhøve som kan skade deira helse og utvikling skal få naudsynt hjelp og omsorg til rette tid. Vidare skal barnevernstenesta leggje vekt på førebyggjande tiltak for born og unge i kommunen i tit tverretaltleg samarbeid. Å utvikle samarbeidet med andre hjelpeinstansar i kommunen i eit barne og ungdomsteam vert viktig framover. Balestrand kommunen kjøper i dag desse tenestene gjennom Sogn Barnevern som er eit interkommunalt samarbeid med Sogndal kommune som vertskommune. 12. NAV NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen, opprinnelig Ny arbeids- og velferdsforvaltning) består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten (herunder Arbeids- og velferdsdirektoratet) og dei delane av kommunane sine sosialtenester som inngår i dei felles lokale kontora. Det er lokale NAV-kontor i alle norske kommunar. Ved desse kontora skal brukarane normalt møte eit integrert kontor der tilsette i arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobbar saman om å finne gode løysingar for brukarane. Minstekravet til eit NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (henholdsvis sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A) frå kommune og heile det statlige tenestespekteret frå dei tidligare trygdeetaten og Aetat. NAV forvaltar ein tredel av statsbudsjettet gjennom ordningar som dagpengar, arbeidsavklaringspengar, sjukepengar, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og alle innbyggjarane er brukarar. 16

17 Navkontoret i Balestrand har som oppgåve å gje sosial råd og vegleiing, har ansvar for flyktningtenesta med introduksjonsstønad kvalifiseringsprogram, og har ansvar for økonomisk sosialhjelp. Nav har som fokusoppgåve å sikre forsvarlege tenester for Balestrand kommune sine innbyggjarar. 13. Dagtilbod Balestrand kommune skal ha et godt, variert og tilgjengelig dagtilbud for alle som treng slikt tilbod. Eit godt dagtilbod vil kunne bidra til å utsette behovet for andre tenester, betre tilhøva til pårørande, og være en positiv avveksling i kvardagen. Å kunne delta i meiningsfulle aktivitetar, oppretthalde sosial omgang, og å skape en normal døgnrytme er av stor verdi for den enkelte sin livskvalitet. Kommunen har i dag desse tilboda: Dagavdelinga ved helsetunet tek i mot brukarar frå sjukeheimen og heimebuande eldre. To dagar i veka er avsett til heimebuande demente Dagsenter psykiatri. Dagsenter for personar med nedsett funksjonsevne Mål : Balestrand kommune skal ha eit allsidig tilbod om aktivitet som er attraktivt og tilpassa alle brukergruppene av pleie- og omsorgstenestene. Målet er at aktiviteter og arrangement gjev dei eldre glede og samkjensle og støtter sjølvkjensle og mestring. Viser til utarbeidd miljøplan. Tiltak: Det skal finnast aktivitet og ressursbase for brukarmedverknad og brukarstyring. Aktivitetstilbod til personar med demenssjukdom skal vidareutviklast slik at det omfattar både aktivitet i heimen og tilbod utanfor heimen. Dagtilbod for eldre som er tilpassa gruppa som bur heime. Etablere gode transportordningar, eventuelt i samarbeid med frivillige. Samarbeid med frivillige om drift av dagtilbod. Dagens ulike tilbod innan Kvalifisering (VTA- plasser, arbeidstrening, sysselsetting) skal vidareutviklast. Disse tilboda bør utvidast til å femne fleire brukargrupper i samarbeid med NAV. For eksempel for personer med demenssjukdom, personar med utviklingshemning og for innvandrarar. 17

18 14. Helsetenester 14.1 Legetenesta Personell: Kommuneoverlege 40% stilling. 60% stilling privat praksis som fastlege Turnuslege 100% med skifte kvar 6.mnd. Kontorpersonell 160% Arbeidsområder: 1. Offentleg samfunnsmedisinsk arbeid a. Interkommunalt samarbeid miljøretta helsevern- no forankra i Folkehelselova. Tilsyn med miljøfaktorar i vid forstand som kan innverke på helsa b. Samarbeid med Mattilsynet i næringsmiddelspørsmål inkl. vasskvalitet. Arealutforming. Helsemessig beredskap. c. Medisinsk fagleg rådgjeving i ulik plansamanheng- medverknad i beredskapsråd, kriseleiing- psykososialt støtteteam. d. Smittevernlege e. Leiing av legetenesta, kvalitetssikring, 2. Offentleg allmennmedisinsk arbeid a. Tilsynslege sjukeheimen b. Medlem Koordinerande eining/ inntaksteam c. Helsestasjons skulelege ut frå fagleg rettleiar d. Svangerskapsomsorg saman med jordmor -oppgåvedeling ut frå fagleg rettleiar e. Samarbeid NAV, spesialisthelsetenesta, f. Samarbeid open omsorg, pu-sektoren. g. Rettleiing turnuslege 3. Kurative legetenester a. Fastlege for listepasientar diagnose-behandling-førebygging Samarbeid spesialisttenesta, andre aktørar i kommunen inkludert pleie-omsorg, pusektoren, NAV, ansvarsgrupper, b. Daglegevakt. Ø. hjelp teneste for samtlege som oppheld seg i kommunen under normalarbeidstida. 4. Legevakt SYS-ikl /legevaktsentral / nødmeldeteneste /AMK Ein deltek i interkommunal ordning lokalisert i Førde. Legevaktformidling heile døgeret. Ny nødmeldeteneste truleg hausten-15 18

19 Mål: Oppfylle krav i lov og forskrift. Oppretthalde fagleg standard med allment akseptert norm for god praksis Tiltak: Tiltak på kort sikt og lang sikt (2020), her omtala som «storkommune» der ein ser for seg ei vesentleg endring av storleik etter kommunereforma:. Offentleg samfunnsmedisinsk arbeid: Det må etablerast tettare samarbeid mellom det interkommunale Miljøretta helsevern og Folkehelsearbeidet (koordinator) Samfunnsmedisinsk kompetanse vert for lite nytta i kommunen. Offentleg allmennmedisinsk arbeid: Omfanget av ulike samarbeidsmøter har auka med åra og krev mykje tid. Legetenesta har ikkje tilstrekkelege ressursar til å ta del i dette. I sentrale føringar legg ein opp til ytterlegare auke av tverrfagleg innsats m.a gjennom sokalla «helseteam» for kronikarar/ samansette lidingar. Framtidig overføring av rehabiliteringsoppgåver til kommunenivå vil krevja auka ressurstilgang. Kurative tenester: Bemanning: Om eit par år vurdere avvikling av turnuslegeordninga og erstatte med ei fast legestillingt.d gjennom deleliste for fastlegepraksis. IKT: Legejournalsystemet WinMed 2.18 må fornyast snarast. Det stettar ikkje krav i forskrift om e-kommunikasjon med pasientar. Kjernejournal fungerer ikkje. Driftsoperatør ved fylkeskommunen har problem med dagleg drift. Journalsystemet Gerica ved sjukeheimen /pleie-omsorg og legejournalen samhandlar dårleg- eit nasjonalt problem. Kompetanse: Framtidig krav om spesialitet i allmennmedisin for å drive kurativ praksis kan gje rekrutteringsmessig utfordring. Som no gjeld 5 årig reserterfiseringskrav. Innan psykisk helse er det trong for utdanning innan kognitiv terapi og det er sterkt ynskjeleg med tilbod om desentralisert angsttreningsgruppe. På noko sikt kan truleg lovpålagt kommunal psykologteneste bidra i dette. Kvalitetssikring: Legekontoret og sjukeheimen deltek i NOKLUS- kvalitetssikring av laboratoriearbeid. Det er ekstern teneste for tilsynsfarmasøyt og hygienesjukepleiar. 19

20 Legekontoret abonnerer på NEL- kontinuerleg oppdatert fagprogram for allmennmedisin. Det er videolink på kvart legekontor via Helsenettet. Kan nyttast i møtesamanheng og i samarbeid med spesialisttenesta. Tolketenesta nyttar førebels berre høytafon. Legevakt: Daglegevakta har adekvat utstyr og eigen bil. Det er trong for systematisk øving med ambulansetenesta og naudetatane. Avstanden til den interkommunale ordninga SYS-ikl vert for lang og opplevd servicemessig for dårleg. Ein får ikkje sjukebesøk i kommunen gjennom denne ordninga. Det er Telemedisinsk utstyr ved sjukeheimen; førebels lite nytta. Lang responstid for ambulanse har gjort situasjonen verre ved gul og raud respons. I den nye Primærhelsemeldinga vert det lagt opp til skjerpa faglege krav til legevaktbemanning- etter ein disp.fase på 3 år. Dette gjer det nærast umogleg å etablere mindre desentraliserte einingar. Storkommune: Legetenesta i Balestrand er sårbar ved sjukdom, kurs-og ferieavvikling. I ei større eining vil legekontoret framstå som eit «utekontor». Dette kan opne for samarbeid omkring personell evt. som faste vikarordningar. Ein kan og sjå føre seg rullering av kveldsopne legekontor og berre felles nattlegevakt på kvardag. Det vil vera aktuelt å opprette heile/større stillingar for kommuneoverlege, smittevernlege, sjukeheimsoverlege, helsestasjons-og skulelege. På sjukepleiesida kan ein tilsvarande ha større stillingar for kreftsjukepleiar, demens, geriatri, diabetesomsorg, rehabilitering, smittevern oksygenkontakt.. Det må opprettast lokal lærings-og meistringsbase i samarbeid med spesialisttenesta. Det må opprettast utdanningsstillingar i allmennmedisin (LIS allmennmedisin) for å sikre rekrutteringa Helsestasjon og skulehelsetenesta Helsestasjon og skulehelsetenesta skal gje eit heilskapleg førebyggjande og helsefremjande tilbod til gravide og til born og unge frå 0-20 år ved å førebyggja sjukdom og skade, og ved å fremje god fysisk og psykisk helse. Den første kontakten startar ved svangerskapsomsorga, og held fram med jamn oppfølging av borna på helsestasjon. Skulehelsetenesta er ei vidareføring av det førebyggjande arbeidet som skjer på helsestasjon. Tenesta har både individretta- og grupperetta tiltak, og tiltak retta mot nærmiljø. Oppgåvene omfattar heimebesøk, råd og rettleiing, opplysningsverksemd, vaksinering og oppfølging av born og unge si fysiske og psykiske helse. Det heilskaplege perspektivet på førebygging betyr stor grad av tverrfagleg samarbeid. 20

21 Oppgåvene til helsestasjonstenesta har endra seg over tid til å fokusera meir på borna si psykiske helse. I løpet av grunnskulen har helsesøster kontakt med elevar og foreldre ved målretta helseundersøkingar, bruk av kartleggingsskjema, tilbod om samtale, klasseundervisning, vaksinering og foreldremøte. Mål: Tenesta skal vere tverrfagleg og bidra til å skape gode oppvekstmiljø for barn og unge gjennom tiltak for å styrke foreldrerolla og ungdom sine lærings- og utviklingsmiljø. Den skal og bidra til og legge til rette for eit godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø for elevane i skulen. Det er viktig at tenesta samarbeider tett med psykisk helseteneste. for å førebygge psykiske plagar og lidingar som til dømes rusbruk, spiseforstyrringar, utvikling av overvekt og å fange opp tidlege signal på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik. Tenesta skal også rette merksemda si mot barn med særskilde behov. Tverrfagleg samarbeid er viktig for å sikre tidleg hjelp gjennom iverksetting av spesielle tiltak og tilrettelegging av støttetilbod. Tenestetilbodet skal vidare tilretteleggast for barn og ungdom med fleirkulturell bakgrunn. Tiltak: Arbeide med fødsels og foreldreførebuande arbeid SLT Fagleg oppdaterte tilsette «Tidleg inn» samarbeid mellom helsesøster, NAV, skule, lege, for å sette inn tiltak. Gje alle gravide god svangerskapsomsorg og oppleving av kontinuitet og tryggleik Tidlege heimebesøk til alle nyfødde Gje nybakte foreldre støtte og hjelp ut frå individuelle behov Førebygge eller avdekke vold i nære relasjonar Gje born og ungdom kunnskap / støtte / hjelp med fysisk og psykisk helse Gjennom barne og ungdomsteamet ha fokus på godt tverrfagleg samarbeid til beste for born / ungdom og familiane deira. Skulehelsetenestetilbod i barne, og ungdomsskulen samt i den vidaregåande skulen Vaksinasjonsdekning på 95 / 100% i høve tilrådd barnevaksinasjonsprogram frå folkehelseinstituttet. 21

22 14.3 Fysioterapi Kva er en fysioterapeut? Fysioterapeutar er autorisert helsepersonell og har eit selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjonar. De er underlagt Helsepersonelloven, som bl.a. inneberer at de skal utøve faglig forsvarlig fysioterapi og holde seg faglig oppdatert. Kunnskapsgrunnlaget Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankra i naturvitenskapeleg, samfunnsvitenskapeleg og humanistisk kunnskap, og ein erkjennelse av at det er mange ulike faktorar som er med på å oppretthalde helse, og som bidrar til funksjonsnedsettelse, smerte og sjukdom. Fysiske og psykiske belastningar kan gi kroppslige utslag og bidra til sjukdomsutvikling. Kroppslige plager forstås derfor i lys av hendingar og opplevelser gjennom livsløpet, noverande situasjon og sosiale og kulturelle forhold. Denne forståelsen danne grunnlag for vurdering av korleis sjukdom og plager i bevegelses apparatet kan oppstå, behandlast og førebyggast Arbeidsområder (Bilde er hentet fra: Fysioterapi i Balestrand kommune Fysioterapiteneste er delt opp i en 50 % kommunal stilling og en 50 % privat driftsavtale. A I kommunal stilling: Arbeid på rehabiliteringsavdeling av helsetunet. Viktig med tidlig kartlegging av pasienten og samarbeid i et tverrfaglig team. Rehabiliteringsforskrifta definerer 22

23 habilitering og rehabilitering som tidsavgrensa planlagde prosesser med mål og verkemiddel, der fleire fagfolk samarbeider om bistand til brukaren si eiga innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet Kva må til for å komme til tidsavgrensa rehabiliteringsprosesser? Tverrfaglig vurdering/samarbeid mellom sjukehus og kommune i forhold til rehabiliteringspotensiale. Arbeid på blå og grøn avdeling av helsetunet: vurdering, og behandling av pasientar, gi råd til personalet. Kvardagsrehabilitering Fysioterapeuten inngår i ei tverrfagleg gruppe som samhandlar med brukarane med å finne aktiviteter som er viktige og meiningsfulle for den enkelte, og støttar dei i å nå måla sine. Dette gjer at brukarane styrer rehabiliteringa i større grad, får auka ansvar og blir aktive og deltakande i eigen rehabiliteringsprosess. Kvardagsrehabilitering har vist seg å gi gode resultat for både brukarar, personell og for kommunane generelt» Det er ynskjeleg at ei utvald gruppe helsepersonell med ein primærkontakt er heimetrenarar, dette for å styrke kvaliteten. Arbeid i skule og barnehage, oppfylging av barna med nedsett funksjon. Fysioterapeuten er med i ansvarsgrupper. Helsefremmande arbeid B Privatpraktiserande fysioterapeut. Fysioterapeuten behandlar et bredt spekter av pasientar i alle aldra frå kortvarig opptrening etter skade eller operasjon til menneske med samansette og/eller kroniske lide lsar som trenger oppfølging over lang tid. Utfordringer for fysioterapitjeneste. Per i dag er virksomheten fra fysioterapeuten stort sett i behandling/rehabiliterings område. (sjå bildet øverst, rød område). En mindre del av arbeid er forebyggende eller helsefremmende. Mål : Fysioterapitjeneste skal bidra med at innbyggere i Balestrand gis mulighet til å ta vare på egen helse og mestring av hverdagen. Fysioterapitjeneste skal medvirke med god samhandling kommunalt og interkommunalt. 23

24 Auke fysioterapiressurs i kommunen. Tiltak: Styrke pasientens evne til å ta ansvar for egen helse i behandling, habilitering og rehabilitering. 1 Bevisstgjøring av pasientens egen ressurser, medvirkning, engasjement, opplevelse av sammenheng, friskfaktorer (sjå grønn område i bildet) 2 Lærings- og mestringstilbud Stimulering til fysisk aktivitet Tverrfaglige møter, angående hverdagsrehabilitering, Samarbeid med flere i helsesektorer om hvordan vi kan utarbeide planer om mestring og læring, brukermedvirkning, og om hvordan vi kan motivere innbyggere i Balestrand til friskliv. Har en dialog om hvordan vi kan samarbeide i forebyggende og helsefremmende prosesser Ergoterapi Ergoterapitenesta yter oppgåver innafor førebygging, behandling og rehabilitering. Sentrale oppgåver er å kartleggja bustad/arbeidsplass/skule/barneghage med tanke på tilrettlegging/utbetringsarbeid slik at brukarane kan nytta ordinære tilbod lengst mogeleg. Koordinatorfunksjon ligg til ergoterapaut i Balestrand. Litt om ergoterapeutens kompetanse og arbeidsområde: Kva er ein ergoterapeut? Ergoterapeutar har autorisasjon som helsepersonell. Ergoterapeutar arbeidar for å fremje helse og livsmeistring ved å muliggjere og legge til rette for funksjon, aktivitet og deltaking i skule, i arbeid, i heim og fritid. Kunnskapsgrunnlaget. Ergoterapeutar arbeidar ut frå grunnsynet om at: alle menneske er likeverdige og har grunnleggjande behov for aktivitet og deltaking det er ein klar samanheng mellom aktivitet, helse og livskvalitet menneske utviklar seg sjølv og sine omgjevnader gjennom aktivitet alle menneske har rett til helsefremjande og meiningsfull aktivitet og deltaking i samfunnet Menneskelig aktivitet aktivitetane si tyding og behovsdekkande funksjon i menneska sitt liv aktivitetsmønstre i perspektiv av kultur, rollar, kjønn, alder, arenaer m.m analyse av aktiviteters innhald, struktur og krav til funksjon ulike aktiviteters helsefremjande og helseskadelege effektar 24

25 Miljø/omgjevnader Ser på korleis ulike fysiske, psykososiale og kulturelle faktorar i menneskets omgjevnader kan hemme/ fremje helse og livsmeistring, og korleis omgjevnadene stiller krav og har forventningar til funksjon, aktivitet og deltaking. Kartlegg ressurser hos brukarane. Gjev råd og rettleiing til å nå individuelle mål. Mål: Brukarar skal oppleve meistring og deltaking i meiningsfyllt aktivitet. Opplever trivsel, livskvalitet, betra helse. Vedlikehalde og styrke ferdigheit og funksjon. Tiltak: Møtepunkt i grendene for lett aktivitet, sosialt samvær og trivsel. Kartlegge i høve funksjon og tilpassing av heim, arbeid, skule. Hjelp til å finne rett hjelpemiddel i lag med fysioterapaut. Jobbe på ulike område, med brukarar, pårørande, frivillige og med samarbeidspartnarar. Ha system som sikrar tverrfagleg samarbeid og tenesteyting. Ergoterapeuten har m.a. rettleiings- og opplæringsansvar for medhjelparar, som del av kvalitet- og forsvarlegheitskravet 15. Pleie- og omsorgstenester 15.1 Samveis / velferdsteknologi Samveis er den nasjonale satsingen på velferdsteknologi Velferdsteknologi har i Norge og internasjonalt fått auka merksemd dei siste åra. Internasjonalt vert området sett som sentralt for å møte den demografiske utviklinga sine utfordringar innan helse og omsorg. NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» og Teknoplan Planen skal gjere det mogeleg at velferdsteknologiske løysingar vert tatt i bruk som verkty i dei kommunale helse- og omsorgstenestene, i tillegg gjere det mogeleg at menneske, ved hjelp av velferdsteknologiske løysningar, får høve til betre å mestre eige liv og helse. Velferdsteknologi er eit relativt nytt begrep og føyer seg inn i lenka av mange omgrep som med ulik innretning omtalar teknologiske løysingar som enkeltindivid kan nyttiggjere seg for auka eigenmeistring, samfunnsdeltaking og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har og ein pårørendedimensjon og ein tenestedimensjon. Hovudgrunnane for å satse på velferdsteknologi er at velferdsteknologi: Kan bidra til at enkeltindividet får høve til å meistre eige liv og helse betre, basert på eigne premissar. 25

26 Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstenester kan bu lenger heime og dermed utsette tidspunktet dei elles ville måtte flytte til sjukeheim for kortare eller lengre tid. Vil kunne bygge opp under målsetninga om eit universelt utforma samfunn innan Kan betre kvaliteten på tenester, auke fleksibiliteten og bidra til betre arbeidsmiljø. Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørande, frivillige, ideelle aktørar, akademia og næringsliv. Kan bidra til innovasjon og betre samvirke og oppgåveløysing mellom kommunale og andre velferdsaktørar. Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til ei ny viktig innanlands og eksportnæring. Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt Vaksenomsorg Hovudutfordringar: Store forventningar hos innbyggjarane Lav grunnbemanning Høgare levealder Tid og kapasitet til samhandling Halde oppe funksjonsnivå og livskvalitet lengst mogeleg Investeringsbehov innan ny teknologi Gje tilpassa aktivitets/tenestetilbod. Gje tilbod innanfor lover og forskrifter. Tiltak: Ta brukarorganisasjonar med i møter for å høyre kva dei tenkjer om behov og ynskjer. Gje informasjon om kva kommunen kan tilby, og kva kvar enkelt må ta ansvar for sjølv. Oppdatere til dømes heimeside, skjema og informasjonsbrosjyre Kvardagsrehabilitering. Samhandlingsreforma har som mål å førebyggje meir, behandle tidlegare og samarbeida betre, og dette er og nokre av dei viktigaste elementa i kvardagsrehabilitering. Kvardagsrehabilitering handlar ikkje så mykje om fleire ressursar, men og om å bruke eksisterande ressursar på ein betre måte ved å byggja på kompetanse og gode haldningar. Det handlar om å setja fokuset på kva som er viktige aktivitetar i brukar sitt liv no slik at han kan vera aktiv i eige liv, framfor å spørje: Kva treng du hjelp til? Det handlar om 26

27 korleis brukar kan oppretthalda og styrkja fysiske, sosiale og kognitive evner og utsetja aldersbetinga funksjonstap. Kvardagsrehabilitering vil ikkje erstatta ordinær rehabilitering. Oppsettet under viser skilnaden på dagens tradisjonelle heimeteneste og behandling og kvardagsrehabilitering Heimeteneste Tek utgangspunkt i måla som er formulert ut frå lovverk og brukar sine rettar Fokus: Tenesteyter løyser oppgåver for brukar Tid: Tidsforbruket er konstant, ev. aukande over tid Kvardagsrehabilitering Tek utgangspunkt i måla som er sett saman med brukar Fokus: Brukar skal klare oppgåver heilt eller delvis sjølv Tid: Krev mykje tid i starten, etter kvart mindre inntil brukar ideelt avsluttar tenesta Kvardagsrehabilitering: Med dei utfordringane som helsetenesta står overfor, vil det bli ein viktigare del av helsepolitikken å legge til rette å kunne ta ansvar for eiga helse. Kvardagsrehabilitering handlar om tidsavgrensa tiltak, og har utgangspunkt i definisjonen nedfelt i Forskrift om habilitering og rehabilitering (2011 ). Den føregår i brukar sin heim og nærmiljø. Brukaren er deltakar i alt planarbeid og alle vurderingar. Det handlar om intensiv innsats i oppstartinga, med gradvis avvikling ettersom brukaren når sine mål. Rehabilitering: Heilskapleg rehabilitering er ikkje knytt til alder eller diagnose, men handlar om personar med behov for omfattande og langvarige tenester/tiltak. Dette inneber at ein må sjå på rehabilitering som ein viktig del av dagens og framtidas tenestetilbod. Framover i budsjettarbeidet er det viktig at ein legg vekt på at førebyggande verksemd skal være eit hovudperspektiv i heile kommunens arbeid, der også at eldre og sjuke skal ha moglegheit til å bu heime lengst mogleg dersom dei ønskjer det. Rehabiliteringstilbodet er sentralt for å kunne oppnå denne målsetninga. Mål: Den enkelte kan bu og leve i eit aktivt og sjølvstendig tilvære i fellesskap med andre. Sikre samhandling og tilpassa tenestetilbod for brukar. Implementere tankesettet og arbeidsformer i kommunen, blant brukarar, pårørande, omsorgspersonell, hos politikarar og leiarskap. Mindre behov for helse- og omsorgstenester, betre helse og funksjonsnivå hos kommunens innbyggjarar (KS/FoU). Hindre institusjonalisering og funksjonsfall. Tiltak: Kartlegge behov. Vidareføre/utvikle koordinerande eining og gje opplæring/informasjon til ulike faggrupper. 27

28 Førebyggjande heimebesøk. Tverrfagleg samhandling med brukarane for at dei skal nå sine mål 15.4 Institusjonstenester Langtidsavdeling: Demens/ Geriatri: Dei fleste bebuarane med langtidsplass har demens og eit samansett sjukdomsbilde.. Miljøterapi er eit verkty for å skape tryggleik, ro og livskvalitet. Det handlar om å dekke dei grunnleggjande behov, dei fysiske, sosiale, psykiske åndelege behova gjennom samvær, aktivitet og glede med psykososial tilnærming. og Ressurssjukepleiar får opplæring og oppfølging gjennom sitt team i indre Sogn og Helse-vest. Kommunen har ressurssjukepleiar innan oksygen, geriatri og på sikt diabetes. Kjøp av tenester innan farmakologi og hygiene er noko som kommunen må halde fram med, sidan vi er små og kan etablere slike tenester lokalt. Korttidsavdeling/rehabilitering: Rehabiliteringsopphald på institusjon er eit tilbod til personar som har behov for tverrfagleg opptrening der rehabiliteringa ikkje kan ivaretakast i heimen. Brukaren skal motiverast til å meistre daglige for å kunne bu i eigen heim lengst mogleg. Fokuset bør alltid vere rehabilitering og vedlikehald av fysiske og psykiske funksjoner. Tenestene blir ivaretatt gjennom ein rehabiliteringsplan. Heimetenester: Pleie som blir utført i heimen til brukaren. ( privat bustad, eller omsorgsbustad) Det er eit tilbod til dei som på grunn av helsesvikt ikkje kan ha omsorg for seg sjølv, eller som treng hjelp til å øve opp evna til eigenomsorg. Hjelpa kan være kort- eller langvarig, og omfatta også omsorg i livets siste fase. Heimesjukepleie vert ytt etter «Lov helse og omsorgstenestelova», pasientrettigheitslova, helsepersonellova, forskrift om legemiddelhandtering og forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstenestene. Tenesta vert ytt til innbyggarane i alle aldra med svært differensierte og tidvis kompleks tenestebehov. Dette stiller krav til ein variert og fagleg god kompetanse innan psykiatri, geriatri, palliasjon, rehabilitering og somatikk.. Gode heilskaplege pasientforløp bør i større grad enn i dag bli ei felles referanseramme for alle aktørar i helse- og omsorgstenesta. Heimehjelp er praktisk bistand som blir utført i heimen til brukaren. 28

29 Det er eit tilbod til dei som har eit særleg hjelpebehov på grunn av sjukdom, alder, eller funksjonshemming. Formålet med tenesta er å yte hjelp til dagliglivets praktiske gjeremål i heimen. Tenestene er heimla i helse og omsorgstenestelova. Brukarstyrt personleg assistent. Brukarstyrt personleg assistent (BPA) er eit alternativ organisering av praktisk og personleg bistand til menneske med nedsett funksjonsevne, som har behov for omfattande tenester for å meistre dagliglivet, både i og utanfor heimen. Ordninga er lovpålagt og inneberer at brukaren, tek på seg arbeidsleiarrolla og sjølv definera innhald og organisering av dei oppgåver som skal utførast. Tenesta skal være ein del av dei samla kommunale pleie- og omsorgstenestene og knytt til personen. Dette er ofte personar som ikkje sjølv kan inneha arbeidsleiarrolla. Dette kan løysast ved at ein annan person på vegne av brukaren, innehar rolla som arbeidsleiar. Mål: Gje tenester som er med på å gjere det mogeleg å bu heime lengst mogeleg. Type tenester skal drøftast med brukar og tverrfagleg eining. Tenestene skal vere tilpassa den enkelte sitt behov for hjelp og hjelp til sjølvhjelp. Tiltak: Rehabilitering i heimen og på institusjon skal utviklast og betrast. Førebyggande og helsefremmande innsats skal vere med å fremje helse og hindre at sjukdom oppstår og utviklar seg. Dei med kroniske sjukdomar kan leve best mogleg med sin sjukdom eller funksjonstap i form av styrkja med BPA Tenester til menneske med nedsett funksjonsevne. Avdeling for personar med funksjonshemming - APF Balestrand kommune er ein vertskommune, med mange personar med psykisk utviklingshemming, i ulike aldersgrupper, og personar med samansette både fysiske og psykiske funksjonshemmingar. I åra framover vil tal personer med spesielle behov for tilrettelagte tenester auke, samstundes med at mange vert eldre og vil få behov for meir samansette tverrfaglege tenester. Dette vil føre til behov for fysisk tilrettelegging og auka ressursforbruk. Balestrand kommune har ei samansett gruppe av menneske med nedsett funksjonsevne. Dei har ulik trong for utforminga av bustad og området rundt. Det vert alltid vurdert kva type bustad som høver, og kva type oppfylging som skaper tryggleik og livskvalitet. Mål: 29