Kva er god rusbehandling i spesialisthelsetjenesten? En kunnskapsoppsummering

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kva er god rusbehandling i spesialisthelsetjenesten? En kunnskapsoppsummering"

Unn Ludvigsen
8 år siden
Visninger:

1 Kva er god rusbehandling i spesialisthelsetjenesten? En kunnskapsoppsummering Fagseminar om rusbehandling, 28 oktober 2015, St. Olav Rolf W. Gråwe FOU leder Rusklinikken professor II, inst nevromedisin 1

2 Rusmiddelbruk et internasjonalt problem tapte leveår/ innbyggere pga rus i Norge 1 2. Risikofaktor hos 25% av alle dødsfall i Norge mellom år 1 3. Ruslidelser 9.plass som ledende årsaker til tapte leveår 1 4. Alko og nark kommer nr 3 av risikofaktorer for sykdomsbyrde 1 5. Rusmisbruk og psykiske lidelser er sammen er den ledende årsak til leveår med uførhet (yrs with disability) data 2 Whiteford et al,

3 3 Rusmidler og virkninger

4 begreper Rusdiagnoser knyttes til hvilke stoffer som brukes og til bruksmønsteret. Skiller skadelig bruk og avhengighet. Dagligtale - rusmiddelmisbruk om begge begrepene. Basert på effekt og funksjonsnivå - ikke mellom legalt/illegalt Samlebegrepet ruslidelse Substance Use Disorder er mesh samlebegrep for både avhengighet, skadelig bruk og misbruk. 4

5 Kartlegging - selvrapporteringsskjemaer snakkomrus.no tid Cutoff AUDIT - alcohol use disorder ident. test DUDIT - drug use disorder ident. test 10 spm 11 spm 4 uker Problemfylt 8 Risiko/skadelig 13 Sansynlig avh 13 6 CAGE Cut down, Annoyed, Guilty, Eyeopener Dual CAGE (alkohol og narkotika) 4 spm Livsløp eller 6 12 mnd Risiko 2 TWEAK (gravide) 8 spm Før/ under gravitiden Risiko før 4 p Risiko under 0 5

6 CAGE 1. Har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre? 2. Har du blitt irritert over at andre har kritisert drikkevanene dine? 3. Har du noen gan hatt skyldsfølelse pga alkoholbruken din? 4. Har det noen gang hent at du har startet dagen med å drikke alkohol for å roe nervene eller bli kvitt bakrusen? Ja på 1 bør følges opp! 6

7 dobbel CAGE 1 1. Ila det siste året, hvor mange ganger har du ikke husket ting som skjedde mens du drakk eller brukte narkotika? 2. Ila av det siste året, har du noen gang drukket eller brukt mer narkotika enn du tenkte å gjøre? 3. Ila det siste året, har du drukket eller brukt ikkeforeskrevne stoffer for å mestre dine følelser, stress, eller frustrasjoner? 4. Som et resultat av din drikking eller narkotika/stoffbruk, har det ila av det siste året skjedd ting som du ikke ønsket skulle skje? 1 Brown et al,

8 AUDIT Her er noen spørsmål om din bruk av alkohol siste 12 måneder. Jeg er takknemlig om du svarer så grundig og ærlig som mulig ved å markere det alternativet som gjelder deg. 8

9 Hva er helserisiko? (alkohol) Grønn Lav risiko For alkoholrelaterte problemer: gi generell info om risiko knyttet til alkoholbruk: drikk ikke for helsens skyld, drikk ikke når gravid eller er under 18 år Oransje Øket risiko bruk motiverende samtalemetodikk. Vurder utvidet kartlegging Rød Høy risiko Bruk motiverende samtaleteknikk, gi klare råd og tilby oppfølging/henvisning/videre kartlegging RØDE råd fra helsepersonell: Du drikker alkohol på en måte der det er risiko for at du kan utvikle alkoholrelaterte problemer. Du bør vurdere å redusere ditt inntak av alkohol. Det kan være lurt å snakke med noen om alkoholbruken, f.eks fastlege, andre i hjelpeapparatet, noen i familien din, en venn eller kollega. 9

10 alkoholenheter KvinnKvinner MennMenn Grønn Lav risiko Oransje Øket risiko Rød Høy risiko alko. enhet: =1 flaske 33cl pils (ca 4,5 % volumprosent = 1 glass 12cl vin (ca 15 %) = 1 glass 7,5cl hetvin (ca 20 % )) = 1 drink 4cl brennevin (ca 40 %) alkoholkalkulator (snakkomrus.no) 10

11 11 Rusdiagnoser ICD-10

12 Avhengighet (minst 3 samtidig ila siste 12 mnd) (NB forenklet) a) Bruk/inntak eller sterk lyst/følelse av tvang til å bruke (b) problemer med å kontrollere bruken (c) fysiologiske abstinenser etter bruk/reduksjon eller bruk for å lindre eller unngå abstinenssymptomer (d) toleranseutvikling (e) økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere psykoaktive stoffer. Mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller til å komme seg etter bruken, (f) substansbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, 12

13 Skadelig bruk ICD-10 brukes slik at gir fysiske eller psykiske helseskader Akutt intoks eller bakrus er ikke i seg selv tilstrekkelig tegn på helseskade til at den kan kodes som skadelig bruk. 13

14 Faktorer som påvirker forløp og behandlings-respons. Dårlig prognose Tidlig debut Depresjon og angst og bruker som selvmedisinering Manglende sosiale ferdigheter Bedre prognose: God mestringsevne og sosial støtte, rusfritt nettverk Få/ingen psykiske plager/lidelser utdanning, jobb 14

15 Forløp* Resultat seks år etter behandling (n=160): Ca 1/3 rusfrie Resterende problembrukere 11% døde *Anne S. Landheim et al,

16 Forløp: narkotikamisbrukere* *Hser et al,

17 Selvrapportert ukentlig bruk av heroin 33 års oppfølging * *Hser et al., 2007) 17

18 Finnes et problem? Screening for alkohol (AUDIT) og narkotika (DUDIT) Problemvurdering Alcohol-E og Dudit-E Diagnostisk vurdering SCID-I, MINI, PRISM Motiverende tiltak Behandling/oppfølging Behandlingsplan 18

19 Recovery/bedringsprosesser * Recovery model Livet og hverdagen Medisinsk modell Patologi og symptomer Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening valgmuligheter Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandlingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance RCT-studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell *Fra Lars Lien, Professor, dr. med, UiO 19

20 Veiledere/anbefalinger/retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for røyke-avvenning i primærhelsetjenesten. Hdir 2004 Fra bekymring til handling - en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet, Hdir 2009 Rus- og avhengighetstilstander. I: Veileder for barne- og ungdomspsykiatri, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening Retningslinje for håndtering av A- og B-preparater i primærhelsetjenesten, nasjonal foreskriving 2009 Fra bekymring til handling - en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet, Hdir 2009 LAR Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet, Hdir 2010 Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Hdir 2012 ROP-lidelser - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Hdir 2011 Behandlingsmanual for dataspillavhengige ungdommer i alderen år. Borgestadklinikken, Helsedirektoratet Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Hdir 2012 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Hdir

21 Behandlingsanbefalinger* 1. Aktivt oppsøkende 2. Tett oppfølging 3. Integrering 4. Omfattende 5. Stabil livssituasjon 6. Fleksibilitet 7. Trinnvis behandling 8. Langsiktig perspektiv 9. Optimisme *ROP retningslinjer, Hdir

22 Principles of addiction treatmentmedication 1 1. mot abstinenssymptomer Sedativa, hypnotika etc 2. forebygge tilbakefall ALKOHOL: naltrekson, nalmefen, akamprosat,disulfiram. Effekten forsterkes lite av parallelle atferdsterapier 2 3. Reduserer rustrang (cravings) 4. påvirke effekten av rusmidler Urin-, blod- eller hårprøver kan tas for å avdekke rusmiddelbruk. ALKOHOL: Akamprosat, nalmefen Naltrekson og nalmefen er opiat-antagonister 5. som substitusjonsmiddel OPIOIDER: Metadon, bufrenorfin, bufrenorfin-nalokson. Effekter forsterkes av parallelle psykososiale tiltak, særlig kognitiv atferdsterapier vaksiner Forskning pågår 1 NIDA, 2012; 2 Anton et al., 2006). 22

23 Principles continued Virksomme atferdsterapier 1 tiltak Kognitiv atferdsterapi (KAT) Belønningsbaserte tiltak alene eller kombinert med oppfølging primærhelsetjen Samtalebaserte motiverende tiltak Matrise modell psykoedukasjon, råd, støtte, lære mestringstiltak mht tilbakefall og positive atferdsendringer 12-trinns tiltak Atferdsbaserte familie støttetiltak Alkohol og sentralstimulerende Alkohol, opioider, s.stimulerende Alkohol, cannabis-produkter sentralstimulerende Alkohol, opioider, s.stimulerende Generelt mer effektivt enn rådgivning(counselling) alene 1 NIDA,

24 Oppsummert kunnskap om rusbehandling* Kognitiv atferdsterapi hjelper pasienter å gjenkjenne, unngå og mestre risikosituasjoner og unngå tilbakefall * Familietiltak redusere stress og optimalisere støtte og hjelp * Motiverende intervju bidrar til å forsterke behandlingsmotivasjon Motivasjonelle insentiver øker rusfrihet * Strukturert døgnbehandling over tid hjelper de fleste med alvorlige rusproblemer (nesten alle som fullfører er rusfrie; 1/3 rusfrie etter 6 år) Meta-studier viser at psykososiale tiltak til narkomane har moderate effektstørrelser (likt psykiske lidelser) 2 *US National Inst Drug Abuse/NIDA, og samhsa.gov; 2 Dutra et al,

25 Andre viktige prinsipper Henvisning hjelper Tilbakefall er vanlig. kom når du er motivert er ikke lenger en akseptabel respons Det finnes ikke én enkelt behandling Behandlingstiltak bør være lett tilgjengelige Å bli i behandling i adekvat tid er viktig Vanligste psykososiale tiltak er rådgivning, individual- eller gruppeterapi med vekt på kognitiv atferdsterapier. Medisiner er en viktig del av behandlingen for mange når det kombineres med psykososiale tiltak. Komorbide psykiske lidelser må behandles Langvarig rusfrihet kan også oppnås ved tvangsbehandling Avrusing bør etterfølges av annet behandlingstilbud 25

26 26 Kombinerte behandlingstiltak til personer med samtidig rus og psykisk lidelse evidensbasert behandlingsmanual Rolf W Gråwe (red.), Fagbokforlaget in press

27 utfordringer 1. BEHANDLING HJELPER både på kort og lang sikt likevel: MANGE har rusproblemer som ikke behandles (kanskje 70-90% av alkoholavhengige) 2. Mange faller fra behandling (30-50%) 3. Mange har tilbakefall 4. Stor økning i rusmiddel forskning, men kunnskapsmangel med relativt få behandlingsanbefalinger med høy evidensbasering 27

Like dokumenter

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn