SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater

Transkript

1 SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater 1

2 INNHOLD Innledning s. 2 Før forestillingen s. 3 Til fordypning for spesielt interesserte den episke formen. s. 5 Etter forestillingen s. 7 Oppgaver i forhold til form og estetikk s. 8 Til fordypning for spesielt interesserte den episke formen. s. 9 Oppgaver i forhold til tematikk s. 10 Kilder s. 11 INNLEDNING Skolematerialet henvender seg til elever på ungdomsskole og det videregående trinn og kan benyttes som før- og etterarbeid av forestillingen. Da stykket er skrevet i tysk etterkrigstradisjon har vi valgt å la skolematerialet gi plass til å bli kjent med det politiske teateret og da gjennom Brecht og den episke formen. Undervisningsmaterialet er utarbeidet, i samarbeid med instruktør, Peer Perez Øian og av Nina H. Godtlibsen, dramaturg for forestillingen. Skolematerialet er ment som inspirasjon til arbeid i klassen i forbindelse med teaterbesøk. Kanskje deler man klassen opp i grupper og fordeler noen av oppgavene for så til sist å fremføre for hverandre. Hvordan materialet benyttes er opp til hver enkel lærer. Dersom man ønsker ytterlige opplysninger om produksjonen og skolematerialet kan det sendes en henvendelse på nina.godtlibsen@rogaland-teater.no Flere av oppgavene forutsetter at elevene har tilgang til internett. 2

3 FØR FORESTILLINGEN Det er ingen fasit på hvordan man skal gå fram i møtet med en forestilling, noen ganger er det gøy å ha satt seg godt inn i forestillingen og apparatet rundt innen man ser den. Andre ganger kan det være fint å komme helt uten noen forkunnskap og bare ta i mot forestillingen og se hvor den tar deg hen. 1) Hvilke assosiasjoner får du av tittelen BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE? Kan du finne ut i leksikon eller ordbøker navnets opprinnelse? Enkelte oversettelser (den svenske) benyttes tittelen «BIEDERMANN OCH PYROMANERNA» ville den tittelen gitt andre assosiasjoner, drøft svaret. 2) Max Frisch var en stor sveitsisk forfatter, men han er ikke så kjent for oss i Norge. Har du hørt om han før? Søk ham opp på Internett. Finn ut når han er født, hans samtid, hvilke andre stykker eller bøker han har skrevet. 3) Hva med instruktør Peer Perez Øian, har du sett eller hørt noe om hans tidligere arbeid? Søk ham opp på Internettet. 4) Hva handler forestillingen om? På Rogaland Teaters hjemmeside kan du lese kort om forestillingen. Finnes det noen anmeldelser av forestillingen? Finnes det informasjon eller anmeldelser fra andre teatre eller andre land der forestillingen har vært spilt? 5) I Teatermagasinet, som kan fås gratis på teateret, forteller instruktøren at han har hatt Stockholmsyndromet i tankene da han jobbet med stykket. Stockholmsyndromet er en betegnelse på det psykologiske fenomenet med utspring i ranet av Kreditbanken i Sverige på tidlig 70-tallet, hvor gislene utviklet sympati for ranerne. Når du skal se forestillingen kan du forsøke om du gjenkjenner dette fenomenet. 3

4 6) BOK vs. TEATER. Forfatteren av et episk eller lyrisk verk står alene i møte med sin leser. Det er ordene og fortellingen forfatteren skriver som gir bildene leseren får i sitt hode. For en dramatiker er det litt andre premisser som rår. Dramatikk er skrevet for å bli omsatt til en scenisk virkelighet til teater av kjøtt og blod med skuespillere som handler. Dette vil i praksis si at dramatikeren ikke er alene om verket den ferdige forestillingen. Instruktøren tolker teksten og viderefører sin lesning inn i et scenisk regikonsept eller univers. Regissøren samarbeider med musiker, scenograf, koreograf og skuespillere. Hver og en vil ta med seg noe av seg selv og sin lesning inn i forestillingen det er teaterets natur. Oppgave Drøft forskjellene mellom det å lese en bok og det å oppleve en forestilling. Hva anser dere som de største forskjeller og hvilke konsekvenser for det for dere som leser eller publikum? 4

5 TIL FORDYPNING FOR SPESIELT INTERESSERTE Den episke formen Etter den første verdenskrig oppstod det en sterk arbeiderklasse i Tyskland. Det var stor økonomisk uro og det førte til sosiale konflikter men også til at teateret fikk en oppblomstring. Man søkte tilbake i historien for å fornye teaterets form og innhold. Den tyske teatermannen Piscator reformerte teateret i mellomkrigstiden. For han skulle ikke teater være kunst, men teater skulle skape politikk, teateret skulle forandre verden. Han er kjent som opphavsmannen til det episke teateret, et teater som skulle analysere og forklare komplekse historiske, politiske og økonomiske sammenhenger. Formen gikk ut på å innføre avbrudd, gjennom dokumentariske innslag som filmer, plakater og tegninger. Den unge tyske dramatikeren, Bertolt Brecht ( ), arbeidet med Piscator og det var Brecht som, senere, formulerte og videreutviklet teorien om den episke formen. Denne oversikten, som Brecht skrev som en anmerkninger til et stykke, beskriver forskjellen på dramatisk og episk form. Dramatisk form skal forstås som den ledende teaterformen slik vi kjenner den fra Ibsens stykker og Hollywoodfilmer hvor vi lever oss inn i handlingen og karakterene. Denne oversikten har senere vært en viktig modell for å beskrive hva Brecht la i begrepet episk og Verfremdung. Den Dramatiske formen i teater Scenen «legemliggjør» en hendelse Blander tilskueren inn i handlingen Bruker opp hans aktivitet Gjør det mulig for ham å vise følelser Formidler ham opplevelser Tilskueren blir satt inn i en handling Det blir arbeidet med suggesjon Følelsene blir konservert Mennesket forutsettes kjent Det uforanderlige mennesket Spenning om utgangen Den ene scenen fører over i den andre Handlingen følger etter hverandre etter en rett linje Natura non fecit saltus (naturen gjør ikke sprang) Verden som den er Hva mennesket skal Dets drifter Tanken bestemmer måten å være på Den episke formen i teater Den forteller den Gjør ham til betrakter Vekker hans aktivitet Avtvinger ham avgjørelser Formidler ham kunnskaper Han blir konfrontert med den Det blir arbeidet med argumenter Blir drevet til erkjennelser Mennesket er gjenstand for undersøkelse Det foranderlige og forandrende mennesket. Spenning om utviklingen. Hver scene står for seg. I slynge Facit saltus (gjør sprang). Verden som den blir. Hva mennesket må Dets hensikter Samfunnssituasjonen bestemmer tanken. 5

6 Målet for Brecht var å aktivere publikum og gjøre dem til medskapere. Han skrev lærestykker hvor han ønsket å aktivere publikum. Brecht ønsket ikke å suggerere sitt publikum, men stimulere dem til å tenke selv og det gjør man best dersom man kan betrakte karakteren og handlingen på avstand. For at man ikke skulle «leve seg inn» i handlingen, men alltid huske at det er teater, og kunne reflektere, utviklet Brecht en form, som er et sentralt begrep i episk teater; Verfremdung. I Norge kaller vi effekten for V-effekten eller fremmedgjøring. Fremmedgjørings effektene skulle forhindre publikum å leve seg inn i personene og handlingen. Brecht ønsket at publikum skulle forholde seg analytiske til handlingen og karakterene og det gjør man best, mente han, ved ikke å leve seg inn i det. V-effekten kunne bestå av at handlingen avbrytes med sanger, diskusjoner og direkte henvendelse til publikum. Skuespilleren trer ut og inn av rollen for å kunne betrakte rollen og situasjonen og kunne kommentere den. Brecht la ofte handling og sted til fremmede og eksotiske steder som for eksempel Østen som i Det gode mennesket fra Sezuan. Han kunne bruke masker og store gester og revyaktige innslag for at publikum skulle ha en kritisk distanse til stoffet. Instruktøren, Peer Perez Øian har ikke forsøkt å lage teater etter Brecht, men han er naturlig inspirert. Den mye yngre dramatikeren Max Frisch ( ) kjente godt til Bertolt Brecht og hans teater, de traff også hverandre i virkeligheten, men Max Frisch var ikke nødvendigvis enig i alt i Brechts teorier om det episke teatret. Biedermann & Brannstifterne er, uten tvil, skrevet i denne tradisjonen og har mange referanser til det episke teateret. Kanskje var det et kjærlig stikk til Brecht? Et lærestykke uten lære. Manuset inneholder V-effekt som kor som bryter ut i tale og som kommenterer og reflekterer over handlingen ; alt som brant hadde ikke behøvd å brenne... Karakterene herr og fru Biedermann henvender seg direkte til publikum og kommenterer scenene og handlingene. Et eksempel på dette er der hvor Babette har kjøpt en gås og betror seg til publikum at hun synes hennes mann er alt for godmodig og at hun ikke alltid synes han har rett m.m. 6

7 Oppgave: Når du ser forestillingen kan du se om du gjenkjenne noe av dette i forestillingen på Rogaland Teater? Hvordan er sminken? Hvordan er kostymene? I hvilken tid befinner vi oss? Hvordan beveger de seg? Hvordan opplever du at disse virkemidlene fungerer? ETTER FORESTILLINGEN Hvordan man opplever en teaterforestilling kan variere alt fra dagsform til interesse for temaet, musikken, scenedekorasjonen og hvordan skuespillerne spilte. Noen ganger går man ut fra en forestilling og er ferdig med den, andre ganger surrer den rundt i hode lengre. Det er ikke alltid man kan sette ord på hvorfor man mislikte eller likte den forestillingen man nettopp har sett. De neste oppgavene er ment som en hjelp til å huske og «analysere» den forestillingen du har sett ved å bryte ned i små biter for så og sette den sammen igjen. 7

8 OPPGAVE I FORHOLD TIL FORM OG ESTETIKK Teatralske elementer Scenografi er et scenisk element som understøtter regien. Noen ganger illustrerer scenografien miljøet scenen utspiller seg i, ute inne, stue kjøkken også videre. Scenografien kan være realistisk med riktige møbler, vinduer og vegger. Andre ganger kommuniserer scenografien mer abstrakt og har sine egne kommentarer til tematikken i teksten. Hvordan var Eilev Skinnarmos scenografi i denne forestillingen? 1) Hva så dere? Former, materiale, motsetninger og likheter. Hvilke assosiasjoner gir scenografien deg? 2) Hva likte dere med forestillingen, det beste, det morsomste det merkeligste, det dårligste, det mest rørende, gjenkjennelige? Alt er lov, men dere SKAL begrunne deres meninger. 3) Prøv å gi et kort handlingsreferat av hva du så uten å tolke. Hvem, hva, hvor er et godt redskap. 4) Understøtter scenografien tematikken/handling? På hvilken måte 5) Hva med musikken? Hvordan fungerte den? 8

9 TIL FORDYPNING FOR SPESIELT INTERESSERTE DEN EPISKE FORMEN Oppgave Denne oppgaven forutsetter at du leser på fordypningspunktet i Før forestillingen, der redegjøres det kort for den episke formen. Episk form i forestillingen? Var det noe i forestillingen som du kunne gjenkjenne eller kunne minne om den episke formen? Opplevde du avbrudd i kraft av V-effekten? Var det noe i forestillingen som kunne virke «fremmedgjørende» slik at du som publikum kunne betrakte karakterene eller handlingen med «kritisk distanse»? Tenk på spillestilen (naturlig eller overdrevent), kostymene ( nu tid eller annen tid), sminken (naturlig eller overdrevent) lyset (naturlig eller konfronterende) og så videre. 9

10 OPPGAVER I FORHOLD TIL TEMATIKK A) I et intervju i Teatermagasinet (fås gratis på Rogaland Teater) prøver instruktør Peer Perez Øiann å si noe om handlingen i stykket. Stykket handler om hva man gjør når man selv blir utsatt for en truende situasjon. Vi er flinke til å bedra oss selv. Det handler om spillene vi spiller for hverandre, vi vil jo alle bli likt! Perez Øian i Teatermagasinet Tenk ut i fra ditt ståsted. I hvilke situasjoner kan det tenkes at du/vi spiller et spill for å bli likt? B) Stykket, som opprinnelig ble utgitt som radioteater i 1953, har gjennom tidene blitt lest som en kommentar til utbredelsen av nazismen og fascismen under andre verdenskrig. Dersom du vil aktualisere stykket i dag og finne andre trusler, hva kunne det være? Begrunn svaret. C) I sitt arbeid med Biedermann & Brannstifterne har instruktøren Peer Perez Øian sagt om hovedpersonen; Biedermann er med på å grave sin egen grav. Vi har sett psykologiske fenomener hvor man er villig til å lyve for seg selv for å bevare sin egen verdighet. Man rasjonaliserer det irrasjonelle, man er villig til å lyve for å bevare egen harmoni. Perez Øian i Teatermagasinet Sitt to og to sammen. Diskuter spørsmålene for så å dele tankene med klassen. Hva tenker dere om Biedermann og hans måte å takle situasjonen hvor han får ubudne gjester og i en tid der byen herjes av brannstiftere. Kjenner dere til situasjoner der du ikke klarer å gjøre det du egentlig ønsker? Situasjoner der du må rasjonalisere det irrasjonelle? 10

11 Kilder TEATER, Cappelens kulturguide Teaterets historie i Europa, Jon Nygaard, Spillerom