MENIGHETSBLAD. Lørdags klubben. s 4 GOD JUL #4/2012, ÅRGANG 71. Liv og røre på Lørdagsklubben

Transkript

1 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/2012, ÅRGANG 71 GOD JUL Liv og røre på Lørdagsklubben Lørdags klubben s 4 S. 6 Gjensyn Babysang med og konfirmanter biskop Biemen S. 7 S. Nytt 7 Stat menighetsråd og kirke - Hva nå!! S. 8 Advent S. 9 Oljefond og julegudstjenester for utvikling.

2 Andakt Av Laila Riksaasen Dahl En hellig, allmenn jul «Å så vakkert» Konsert I vår trosbekjennelse sier vi at vi tror på «en hellig, allmenn kirke». Det uttrykket kan være passende på julen også: hellig og allmenn. Ordet ALLMENN bruker vi kanskje lite, men det minner om ALLMIN- NELIG; den er over alt og for alle. Slik er julen! Den er inkluderende i den forstand at den feires av de fleste, på en eller annen måte, nesten uansett trosanskuelse. Vi legger forskjellig innhold i den i samfunnet vårt i dag; den kan være solfest, midtvintersfest, Kristusfest. Felles for alle som feirer julen, er at vi ønsker å ha noen gode dager, glede oss over det livet kan by på av materielle ting, vi skal ha det rent og skinnende, vi skal helst være omgitt av harmoni i familiekretsen. Alle disse forventningene kan fort bli til krav, for livet lar oss jo ikke alltid ha det slik. Da er det godt at julen kan inneholde noe mer og annet. Da er det godt at den kristne julen først og fremst er HELLIG. Kirkens jul handler om DEN HELLIGE. Fødselsdagsbarnet Jesus kom fra Gud. Det gir oss en virkelighetstolkning som er slik: Torsdag 29. nov Torsdag 6. des Torsdag 13. des Vi er ikke alene. Det finnes en Gud som bryr seg om oss, og som sendte sin Sønn for å vise oss det. Han kom nettopp til dem som ikke sitter på den grønne gren: Han ble født i en stall og lagt i krybben, dyrenes matfat. Den kristne julen gir livshjelp langt ut over juledagene. «Jula varer helt til påske», synger vi. Det er i dypeste forstand sant. Jesusbarnets betydning ligger i hans livsverk: Han viste oss veien til Gud, og han døde for våre synder. Ved Kirkens jul handler om DEN HELLIGE ham ble vi forsonet med Gud. Derfor kan vi synge Eivind Skeies julesang fra Salmebokas nr. 64: Fra første vers: En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær. Og fra siste vers: Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. En glad og hellig jul ønskes dere alle! Laila Riksaasen Dahl Tunsberg biskop Torsdagstreff frem til jul Sang ved Jan Kristian Hverven. Jule TT. Underholdning ved lokale krefter og stor utlodning. Julemiddag. NB! Kl Påmelding. Torsdagstreff starter opp igjen torsdag 17. januar kl 11. Da er det jubileumsfest med festmat for torsdagstreff fyller 25 år i 2013!!! Datoer for Torsdagstreff frem til påske er: 31. januar, 14. og 28. februar og 14. mars. Det er kirkeforening 21. februar og 21. mars. STRØMSGODSET MENIGHET Grønland 101, 3045 Drammen Menighetskontoret Tlf: Telefonen blir automatisk overført til det sentrale kirkekontoret i Drammen. Her kan du gjøre avtale om dåp, brylluper etc. Ansatte SOKNEPREST: Dag Arne Roum roum@drammen.kirken.no KAPELLAN: Magnus Pettersen Kjellin kjellin@drammen.kirken.no DIAKON: Anne-Linda Bratsberg Thorsen, thorsen@drammen.kirken.no KIRKETJENER: Olav Leikanger KANTOR: John Leggett leggett@drammen.kirken.no UNGDOMSARBEIDER: Linda Kjeksrud kjeksrud@drammen.kirken.no Menighetsråd Leder: Trond Østgaard Tlf: E-post: trond.ostgaard@bi.no Strømsgodset menighetssenter Tlf: Mini/barnegospel Christian Evenshaug Tlf: Torsdagstreff Anne-Linda Bratsberg Thorsen E-post: thorsen@drammen.kirken.no Menighetsbladets redaksjon Steinar Sørensen Dag Arne Roum Marie Wiland Silje N. Nørvåg Kontonummer hvis du ønsker å gi Gaver til Strømsgodset Menighet: Konto Kirkeforeningen: Konto Menighetsbladet: Konto Diakoniarbeidet: Konto Forsidefoto: Silje Nørvåg Trykk Trykk-Service AS, Drammen 241 MILJØMERKET Trykksak 665 Foto: Dag Arne Roum «Å så vakkert» het forestillingen som Drammens største barnekor med barn fra Den norske kirke og Koranskolen på Fjell hadde i Strømsø kirke en mørk høstkveld. Men barna fikk det til å lyse opp med sine sanger om å ta vare på den verden Gud har skapt. Strømsgodset menighetens eget barnegospel deltok selvsagt! En sprengfull Strømsø kirke kunne bare si om innsatsen til barna: «Å så bra!» Det skjer noe i kirken for deg som går i 6. og 7. klasse! Andre helgen i advent (lørdag 8. søndag 9. desember) inviteres du til LysVåken i Strømsgodset kirke! Vi samles utpå lørdagen til lek og moro, aktiviteter og oppgaver, forming, gudstjeneste-verksted og overnatting i kirkerommet. Søndagen er vi med på gudstjenesten, og da kan hele familien komme og se hva vi har forberedt. Når: desember. Hvor: Strømsgodset kirke. Hvem: Alle i 6. og 7. klasse som bor i Strømsgodset menighet. Spre dette til de som ikke får denne invitasjonen også! Alle er velkommen! Pris: 100,-. Da får du LysVåken-T-skjorte, formingsmateriell og masse god mat! Påmelding: Til k.reknes@drammen.kirken.no (Spørsmål? Ring Kjersti ) Påmeldingsfrist: 2. desember. 2 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 3

3 Barn og ungdom Isabell, Hedda, Dina og Tuva lager julekort Lørdagsklubben Spisepause. Barna er ivrige deltakere og bidrar med sine refleksjoner i bibeltimen. Denne gangen handlet det om Jesus som går på vannet. Det var som vanlig ikke vanskelig å få noen til å bidra i en dramatisering av teksten. I skattekisten hadde Heidi noen symboler som kan hjelpe oss med å forstå hva teksten handler om. Det var barn fra 6 til 11 år, og de største kunne hjelpe de minste med hobby-aktivitetene og bakingen. Noen av de største hadde også lært seg noen bevegelser til gudstjenesten på forhånd og kunne være med å undervise de andre. Det morsomste med lørdagsklubben er å lage ting, sier noen av barna. Og så å synge den faste sangen Hopp opp non stop. Tusen takk til alle frivillige som hjalp til. Det var helt fantastisk å ha med så mange voksne, sier Heidi, Vi har holdt av to lørdager til samme type Lørdagsklubb etter jul også. Det er 9. februar og 4. mai. Velkommen igjen da! Tekst & foto: Silje Nørvåg Lørdag 17.november ble det liv og røre på menighetssenteret da Lørdagsklubben var på plass igjen. Denne gangen med en utvidet lørdag fra kl 12 til 16. Barna ble tatt imot av Heidi Østensen Hole som tidligere hadde Lørdagsklubb annenhver lørdag i 4 år fra Mange av barna som tidligere var med på Lørdagsklubben kom denne gangen også. Programmet fulgte vanlig Lørdagsklubb-opplegg med lek, bibelfortelling. sang, hobbyaktivitet og kakespising. Det ble også tid til å være med å bake kake til kirkekaffen. En ny post på programmet var gudstjenesteverksted der barna øvde på sanger, bevegelser, drama og lesing som bidrag til gudstjenesten 18.november. Trosopplæringsleder Kjersti Haave Reknes hadde forberedt mange innslag lørdagsklubbgjengen kunne bidra med til søndagens gudstjeneste. Vi lærer ny sang med bevegelser av Kjersti. Hannah, Frida og Maria hjelper til med instruksjonen Vi øver på dramastykke: Jesus går på vannet. 3 på Midtstua i Bacheparken barnehage Hvorfor feirer vi jul? Vi synger hopp opp non stop. Marte instruerer i baking på kjøkkenet Haakon 5 ½ år: Fordi det er jul vell. Faktisk i morgen! Emilie 5 år: Da får vi pakker fra julenissen. Jesus er faktisk født på julaften, og har bursdag da. Nissen har bursdag i november. Asiri 5 år: Det er fordi vi har gaver. Det er veldig fint at Jesus har bursdag, og det er vi som får pakker. 4 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 5

4 Portrett Gjensyn med biskop Biemen og Den Koptiske kirken i Egypt Tekst & foto: Dag Arne Roum & Sissel Roum Søndag 23 mai 2004 hadde Strømsgodset kirke celebert besøk av biskop Biemen fra den Koptiske kirke i Sør-Egypt, nær Luxor. Han deltok ved dåp av fire barn som fikk en egen velsignelse av biskopen. Biskop Biemen i Strømsgodset kirke 2004 I begynnelsen av november fikk menigheten ved sokneprest Roum anledning til gjenbesøk. Bispedømmet som Biemen styrer er vennskapsbispedømme med Tunsberg bispedømme. Det har i flere år vært en rekke besøk begge veier. Besøk som betyr mye både for dem og oss. Den Koptiske kirke som består av ca 10% av Egypts befolkning føler sterkt på at de er en minoritet i et muslimsk land. Biskop Biemen fortalte at han ofte besøker muslimske ledere av alle slags avskygninger for på den måten å bygge tillit, noe som er den eneste farbare vei. Det er dessverre mange fordommer og motsettinger begge veier. I løpet av besøket fikk gruppen fra Drammen og Oslo (9 personer) være med å feire Biemens 20års dag som biskop i en fullsatt kirke. I det hele tatt er det fullsatte kirker som imponerer oss norske mest. Det og den store oppslutningen av barn og unge ved alle samlinger og gudstjenester. Lange messer og (for oss som ikke forstår språket) en monoton liturgi ser ikke til å være til hinder for frammøtet. Takketalene på festen til Biemen var lange og ekte. Han har betydd svært mye særlig for de svakeste i samfunnet. Kirken driver et fint sted å bo for gamle som er i den ulykkelige situasjonen at de ikke har en familie å støtte seg til. Slike gamle har det ekstra vanskelig i en familiebasert kultur. Takket være inspirasjon og hjelp fra Tunsberg bispedømme er det blitt et nytt liv og nye muligheter for barn og unge med funksjonhindringer av forskjellig slag. På et besøk i Norge møtte Biemen ei funksjonshemmet jente ved Biskop Biemens gave fra g jestene fra Norge var et flagg som nå vil henge utenfor det største av de 7 klostrene i hans bispedømmet. navn Kari. Da han så at hun var i stand til å leve et godt liv ved noe hjelp satte han i gang med å finne fram til liknende unge i sin menighet. Fra å være gjemt bort som noe skammelig kan de nå jobbe og få skolegang på «Karihuset». Den siste dagen i Egypt ble preget av at Den Koptiske kirken valgte ny pave. Gleden var stor og spenningen større. Framtida for verdens eldste kirke (Grunnlagt av evangelisten Markus) byr på mange utfordringer og fordrer kloke ledere. Vår venn biskop Biemen er en av dem. Stat og kirke Hva nå? Skrevet av Svein Arne Lindø Redigert av Magnus Pettersen Kjellin Norge har ikke lenger en statsreligion, men hva innebærer dette skillet av stat og kirke? I denne artikkelen svarer kirkerådsleder Svein Arne Lindø på noen sentrale spørsmål. Er kirkens ledelse tilhengere av denne endringen? Mange har fått med seg at Grunnloven ble endret 21. mai. Men ikke alle vet at kirken har vært og er en viktig pådriver i prosessen. Samfunnet består av ulike mennesker, som i stadig større grad har ulike religiøse ståsted. Det er ikke naturlig at staten skal favorisere én tro. En stat kan dessuten ikke være troende, men det kan og skal en kirke, og det er kirken som skal stå folket nær i troen. Kirken får med endringen utnevne egne proster og biskoper, og det er på høy tid at et trossamfunn får velge sine egne, religiøse ledere. Så Den norske kirke ønsker endringene velkommen, og er glad for at alle partiene på Stortinget har kunnet stille seg bak. Hva skjer med helligdagene? Det vil ikke bli noen endring i helligdagene vi feirer i dag. De er både religiøst og kulturelt godt forankret i det norske samfunnet. Hva skjer med finansieringen av Den norske kirke? Både politikere og kirkeledelse er interessert i å fortsette dagens ordning, der Den norske kirke er finansiert over statsbudsjettet og den enkelte kommune. Det er altså ikke aktuelt å innføre kirkeskatt slik de har i Sverige. Jeg tror likevel at vi må være klar over at vi i framtidens kirke nok må ta et større privat ansvar for å dekke utgifter til den lokale menighets arbeid. Må man melde seg inn i kirken på nytt? Nei, er man døpt og ikke har meldt seg ut, står man som medlem i Den norske kirke. Er egentlig forandringen så stor? Dette er ikke noe definitivt skille mellom stat og kirke. Prester, proster, biskoper, ansatte sentralt og på bispedømmekontorene vil fortsatt være lønnet av staten, og Den norske kirke skal forbli landets folkekirke. Men kirkens egne organer skal altså få utnevne proster og biskoper. Endringene tydeliggjør Den norske kirke som trossamfunn og dette er prinsipielt viktig. Lovteksten tydeliggjør at også Den norske kirke må behandles av staten ut fra prinsippet om tros- og livssynsfrihet, i likhet med øvrige tros- og livssynssamfunn. Så lovendringen er utvilsomt av størst betydning for staten, og ikke for kirken, som i all hovedsak er den samme. Vil menighetene oppleve at kirken er annerledes? Vi tror at menighetene vil bli mer engasjert i en kirke som i større grad styrer seg selv. Jo mer aktiv man er i kirken, jo mer får kan man være med og prege den. Den nye folkekirken vil komme nærere folket, men fjernere fra staten, men dette engasjementet kan nok merkes vel så godt gjennom involvering i ny gudstjenesteordning. Noen er redde for at de nye lovtekstene betyr en avkristning av Norge? Endringene i Grunnloven påvirker relasjonen mellom kirke og stat, men disse endringene har ikke noe med en eventuell «avkristning» av Norge å gjøre. Den nye 16 viser en stat som vil behandle den tidligere statskirken som det trossamfunnet den alltid har vært. Slik jeg ser det, er Norges kristne forankring minst like sterk med den nye formuleringen av 2 i Grunnloven, som med den tidligere formuleringen. Det er andre forhold som avgjør kristendommens fremtid i Norge. Jeg tror for eksempel søndagsskole og gode konfirmantlærere betyr mer for kristendommens posisjon og innflytelse i det norske samfunnet enn lovformuleringer og regler. Fra Stalheim til Strømsgodset Tekst & foto: Dag Arne Roum Dikteren Per Sivle ( ) har flere minnesmerker reist etter seg enn noen annen dikter i Norge.Selv om han i dag ikke er så kjent som de «store gutta» Ibsen og Bjørnson. Men Per Sivle var en folkekjær dikter som betydde svært mye i å bygge opp stoltheten i det å være norsk i kampen for selvstendigheten. «Eg har ei vise eg, og det er Noreg» står det på bautaen ved hans grav på Strømgodset kirkegård. Samfunn Det finnes to slike mektige Sivlebautaer: Den ved grava hans her i Drammen og en nær der han vokste opp i den mektige vestlandsnaturen ved Stalheim. Kontrastene mellom de to stedene kunne nesten ikke vært større. Ville fosser der vest og den brede Drammenselva. Kontraster som også preget Per Sivles sitt liv. Det trengs mange lys til kirkene og jobben med det ble utført på best mulig måte de flinke arbeiderne på «Karihuset». Sjåføren vår trivdes godt sammen med et par av de herlige damene på «gamlehjemmet» Fra stalheim. 6 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 7

5 DET SKJER I STRØMSGODSET MENIGHET SLEKTERS GANG GUDSTJENESTER ADVENT/JUL Siste søndag i kirkeåret. 25. nov. kl. 11 Familiegudstjeneste. Dåp og nattverd. Baby- og barnesang deltar. Offer til menighetens barne- og ungdomsarbeid. Liturg: Roum. Prekentekst: Matt 25, søndag i adventstiden. 2. des. kl Lysmesse. Konfirmantene deltar. Offer til menighetens barne- og ungdomsarbeid. Liturg: Kjellin. Prekentekst: Matt 21, søndag i adventstiden. 9. des. kl. 11. Lys våken-gudstjeneste. Preken ved trosopplærer Reknes. Offer til KFUK-KFUMspeiderne. Liturg: Roum. Prekentekst Joh 16, søndag i adventstiden. 16. desember kl Julesangkveld. Lotuskoret og Strømsgodset tensing 101 deltar. Offer til menighetens eget arbeid. Liturg Roum. 4. søndag i adventstiden. 23. des. kl Julegudstjeneste på Gulskogen bo- og servicesenter. Liturg: Roum. Det er ikke gudstjeneste i Strømsgodset kirke søndag 23. des. Julaften 24. des. kl og Tradisjonell julaftens gudstjeneste. Offer deles likt mellom Kirkens nødhjelp og misjonsprosjektet. Liturg: Kjellin. Prekentekst: Luk 2, juledag 25. desember kl Høytidsgudstjeneste med nattverd. Offer til Det Norske Misjonsselskap. Liturg: Roum. Prekentekst: Joh 1,1-14 Romjulssøndag. 30 des. kl Gudstjeneste med nattverd. Offer til studentpreststillingen. Liturg: Vikar. Prekentekst: Luk 2,25-35 Kristi åpenbaringsdag. 6. jan. kl Offer til Den Norske Israelsmisjon. Liturg Kjellin. Prekentekst: Joh 12, søndag i åpenbaringstiden. 13.jan. kl Gudstjeneste med nattverd. Misjonssøndag. Offer til misjonsprosjektet. Liturg: Roum. Prekentekst Kol 1,15-20 Misjonsfest kl 18 på menighetssenteret. Sang ved Tango fra Tangen. Tale ved region-leder Magne Mjærum. Servering og utloddning. 3. søndag i åpenbaringstiden. 20. jan kl Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter. Offer til konfirmantarbeidet. Liturg: Kjellin. Prekentekst Joh 1,15-18 Såmannssøndag. 27. jan. kl Offer til Det Norske Bibelselskap. Liturg: Roum. Prekentekst: Matt 13,24-30 Kristi forklarelsesdag. 3. feb. kl Liturg: Kjellin. Prekentekst Luk 9,28-36 Fastelavnssøndag. 10. feb. kl Familiegudstjeneste med dåp og nattverd. Lørdagsklubben og barnegospel deltar. Offer til menighetens barne- og ungdomsarbeid. Liturg: Roum. Prekentekst: Luk 18,31-34 Askeonsdag. 13. feb. kl Skriftemålsgudstjeneste. Liturg. Kjellin. Prekentekst Luk 18, søndag i fastetiden. 17. feb. kl Minnes døde. Liturg: Kjellin. Prekentekst Matt 26, søndag i fastetiden. 24. feb. kl Liturg: Roum. Prekentekst Luk 13, søndag i fastetiden. 3. mars kl Liturg: Roum. Prekentekst: Luk 22,28-34 Oppdatert informasjon? Se vårt nettsted: drammen.kirken.no/stromsgodset DÅP NICOLAI LAMM-KITTELSEN BERGET SOFIA WILLANGER JACOBSEN OLEA BYE BRINGAKER MARTINIUS THORGERSEN STEHL TORUN FJELDHEIM MIE FJUKSTAD-BERG TERJE FJUKSTAD-BERG TIA LOINE THORGERSEN TUUTTU EMMA VIKTORIA ÅRAMNES RODLIE ROALD LERSTAD LILAND AMALIE GULHAUGEN SAGA ESTELLE OMRE-HØIÅS WILLIAM MOEN-AVDAL PHILIP LIVERUD LØGE MARCUS ALEXANDER INDREVÆR HELGERUD SOLVEIG LILJEDAHL SANDBEKK VIELSE ANN CHRISTIN FREDRIKSEN OG TERJE EFTEDAL LISA-MARI NILSEN OG FRANK WILLY LYSGÅRD GRAVFERD ELSE KARIN GULHAUGEN KARI MINA EDER AINA NICOLAYSEN LEIF LARSEN ARNHILD RIGMOR KRISTOFFERSEN JÅNN FRIISE KRISTI HELENE SJULSRUD INGER ANDERSEN KARI SOFIE BACKER STAMPE OTTO BRENDEN Oljefond for utvikling Tekst & foto: Dag Arne Roum & Sissel Roum Den Norske kirke har i mange år vært en viktig pådriver i debatter om rettferdighet, miljø og forbruk. Tunsberg biskop Laila Riksaasen Dahl er en av de mest engasjerte av våre biskoper i disse spørsmål. 25.oktober talte hun på et seminar som Ressursgruppa for miljø og rettferd i Tunsberg bispedømme (hvor Strømsgodset sokneprest er medlem av) og Kirkens Nødhjelp (KN) holdt på Papirbredden. Hun viste til mange steder i Bibelen, både i Det Gamle og i Det Nye Testamentet, som omhandler vårt ansvar for våre medmennesker og den jorda vi forvalter. Generalsekretær i KN, Anne Marie Helland tok opp til diskusjon om ikke mer av vårt oljefond kan investeres i de fattige land, særlig Afrika. Dette er ikke veldedighet, men fornuftige investeringer, da veksten i disse landene er større enn der vi i dag plasserer pengene våre. Nå går mindre enn 1% til disse landene. KirkensNødhjelps generalsekretær tok for seg partiprogrammene til de største partiene. Her er det Fremskrittspartiet som granskes Til sammenlikning henter Statoil ut mer utbytte fra Angola enn Norges totale bistand til Afrika. Det er på tide at vi bidrar mer, også med vårt oljefond. Etter foredragene var det en spørrerunde til fylkespolitikere. Alle partier var invitert, og alle unntatt de nåværende regjeringspartier møtte opp. Viljen til å tenke nytt om oljefondets investeringer i Afrika var absolutt til stede blant politikerne, noe som ble godt mottatt deltagerne, blant dem mange unge. Julesangkveld med Lotuskoret og Strømsgodset Tensing desember kl Denne kveldsgudstjenesten blir til en julesangkveld. Gjennom en rekke bibelske tekstlesninger fra både Det gamle-, og Det nye testamentet blir gudstjenesten en fortelling om Jesus som Messias kommer til oss mennesker. Der blir det anledning å synge mange av din favoritt julesanger. Velkommen! Kantor John Leggett Nyhetsbrev per e-post Menighetsbladet kommer bare fire ganger i året, derfor sender vi også ut et nyhetsbrev ca én gang i måneden. Ønsker du å få mail med spennende ting som har eller skal skje i menigheten, så send en e-post til: roum@drammen.kirken.no Husk Julemarkedet! Fredag 23 nov. kl og lørdag 24.nov kl Tunsberg biskop i engasjert samtale med engasjerte ungdommer 8 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 9

6 SNUBLESTEINER AV JON A. HASLE C.S. Lewis mente mirakler er helt naturlige Rørleggermester Lars Gulbrandsen Besøk våre flotte utsalg for bestilling av kaker, kjøpe en deilig lunsj eller noe godt til kaffen. Tårnveien Drammen Tlf.: Fax: Godkjent for ansvarsrett * Sanitær * Nybygg * Service * Varmeanlegg * Gulvvarme og varmepumper Vi har noe for enhver smak. Ordrekontor: /20 (08:00-16:00) Fabrikkutsalg: Gulskogen Senter: Magasinet: Havnegt. 111: Union: Buskerud Storsenter: Vi er stolte av vårt kjøkken! Vi kan derfor trygt anbefale oss til ditt neste arrangement. Tlf KJØTT ENGROS Trenger du å leie leilighet? Kontakt oss: Telefon: Telefax: Postboks 2308, 3003 Drammen - N. Eikervei 49, Drammen Fevang as, Postboks 3544, 3007 Drammen Støtt Menighetsbladet Konto: Jesus gjorde vann til vin og mettet tusenvis av mennesker med fem brød og to fisker. Hvordan kan vi tro på noe sånt? Og enda verre, han ble født av en jomfru! Kristus er Gud. Full effekt får det dersom vi hver gang vi ser en vinmark eller drikker et glass vin tenker at her arbeider Han som satt til bords ved bryllupet i Kana. menneskelige far noe annet enn en bærer, noen ganger en ufrivillig sådan, i en lang rekke bærere av liv som kommer fra Ham som er Livet. Det er større kapasiteter enn meg som har skrevet om troens snublesteiner. I 1942 skrev C.S. Lewis Med Gud på tiltalebenken. Lewis er mest kjent som forfatter av Narnia-serien. Men han var også en høyt aktet litteratur-forsker og en avansert amatørteolog og filosof. Jeg lar C.S. Lewis overta ordet til ham denne gang. (Utdrag fra artikkel i STREK, nr. 3, 2010.) Lewis tar utgangspunkt i Jesu egen omtale av sine undergjerninger: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. ( Johannes 5, 19, min understrekning.) Hvert år gjør Gud litt (så) korn til mye korn. Nærbildet av og påminnelsen om dette årlige mirakel, er mettingen av de fem tusen (Matteus 14, 15-21). Hele universet er et under Tro ikke at jeg forsøker å gjøre miraklene mindre mirakuløse. Jeg hevder ikke at de er mer sannsynlige fordi de tross alt ikke er så ulike naturlige hendelser. Derimot forsøker jeg å gi et svar til dem som oppfatter undrene som tilfeldige, teatralske, uverdige og meningsløse inngrep i naturens orden. Når jeg leser Ovid eller Grimm, finner jeg en type mirakler som virkelig ville være tilfeldige: Trær som snakker, hus som blir til trær, magiske ringer som dekker bord med kostelige retter på ensomme steder og mennesker som omskapes til slanger eller fugler eller bjørner. Det er gøyalt å lese; den minste mistanke om at det virkelig hadde skjedd ville imidlertid gjort moroa til et mareritt. Poenget, slik jeg forstår det, skriver Lewis, er omtrent dette: Skaperverket er en utstilling av Guds handlinger,handlinger som menneskene verken ser eller anerkjenner. De handlinger som den inkarnerte Gud (Jesus) utførte mens han levde som menneske i Palestina, er ingen andre enn de Han har utført i skaperverket for øvrig. Jesu mirakler er i realiteten en gjenfortelling Jesu mirakler er i realiteten en gjenfortelling i små bokstaver av den samme historien som er skrevet tvers over hele verden med bokstaver så store at mange av oss ikke ser dem. Tollbugata Drammen Tlf eduard.werner@al.frisurf.no Vann til vin, hvert år Gud skaper vinstokken og lærer den å trekke opp vann med røttene, og ved hjelp av solen gjøre dette vannet til en saft som gjærer bestemte kvaliteter. Hvert eneste år fra Noas dager og helt fram til vår tid har Gud med andre ord gjort vann til vin. Det aller første underet Jesus gjorde var å gjøre vann til vin, i bryllupet i Kana ( Johannes 2, 1-11). Underet har bare halv effekt dersom det overbeviser oss om at 10 STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 Det er Gud som leger Helbredelsesunderne følger det samme mønster. Ofte ser vi det ikke, fordi vi har en tendens til å tolke ordinært medisinsk arbeid i nesten magisk retning. Det gjør ikke legene. Magien ligger ikke i medisinen, men i pasientens kropp. Det doktoren gjør, er å stimulere de naturlige funksjoner i kroppen eller fjerne hindringer for dem. Selv om vi for enkelhets skyld snakker om å behandle eller lege et sår, er det i realiteten såret som leger seg selv. Ingen bandasje vil få huden til å gro på et lik. Den samme mystiske energi som vi kaller gravitasjon når den styrer planeter og biokjemi når den leger et legeme, er den virksomme årsak til alle helbredelser, og hvis Gud eksisterer er den energien Hans, direkte eller indirekte. Alle som helbredes, helbredes av Ham, den indre lege. Men en gang gjorde han det synlig, som et Menneske i møte med et menneske. STRØMSGODSET MENIGHETSBLAD #4/12 Fedre er bærere av liv Det finnes en vulgær anti-gud-avis som en anonym giver sender meg hver uke. Der så jeg nylig e spottende bemerkning om at vi kristne tror på en Gud som var utro med kona til en jødisk tømmermann. Dersom du vil kalle det utroskap, det Gud gjorde da han befruktet Maria, er i så fall svaret at Gud har vært utro med enhver kvinne som noensinne har født et barn. For det Han gjorde én gang uten en menneskelig far, det gjør han alltid selv når han bruker en menneskelig far som sitt redskap. I den menneskelige forplantningen er ikke den Du finner ingen slike mirakler i evangeliene. Om du hadde funnet dem, ville det bevist at en fremmed makt hadde invadert naturen; de ville slett ikke bevist at det var den samme makt som hadde skapt naturen og holder den oppe hver dag. (Sønnen kan bare gjøre det han ser Faderen gjøre.) Men de sanne mirakler vitner ikke bare om en gud, men om Gud; om det som er utenfor naturen, ikke som en fremmed, men som dens herre. Hele universet er et stort under. En av hovedhensiktene med Kristi jordiske gjerninger er å henlede oss til dette store under. Send meg dine snublesteiner Hvilke tanker eller erfaringer gjør det vanskelig for deg å tro på Gud? Kan vi ha en dialog, oss «snubleføtter» imellom? Send meg noen ord på mail. Jeg svarer alle, enten i bladet eller privat. Du treffer meg på jahasle@ online.no. 11

7 B-POSTABONNEMENT Avs: Strømsgodset menighet Grønland Drammen Julemarked_Invitasjon_210x256_bakside.indd