LITT OM OLDEMOR HANSINE OG HENNES 3 SØSTRE,

Transkript

1 Reidar A. Moen LITT OM OLDEMOR HANSINE OG HENNES 3 SØSTRE, (ANNE) CAROLINE, KAREN (ANNA), (PETRA) MARIANNE. Nednotert før og etter søskenbarntreffet hos Bjørg 7.august OLDEMOR OLDEFAR (Theodora) Hansine Johannesdatter Eilert (Benjamin) Larsen Fossan f. 29.januar 1856 i Lønnemsvågen, Sparbu f. 8.august 1840 i Aspåsen, Leksdal d. 21.april 1920 d. 13.februar 1897 Hansine og Eilert ble gift 2.juni 1877 i Henning krk. Da var kirka ny (ferdig i 1872). Litt morsomt er det at Eilerts forlover var en annen av mine oldeforeldre, Jon Strugstad Moen på Øver-Moa. Hansines forlover var Johannes Henning (etternavn vanskelig å lese). Det er mest sannsynlig morfaren til Mathilde på Kjerk-Henning. DERES BARN: Sofie Lovise, ble gift Marken Anton Edvard Ludvik f. 3.aug 1877 i Fossåm f.6.aug 1882 i Foss-stu f. 20.juni 1884 i Foss-stu Navnet på fadderne ved dåpen forteller noe om slekt, venner, omgangskrets og nabolag til våre oldeforeldre. Det var vanlig med seks faddere. Faddere til Sofie Lovise (døpt 16.september 1877): Sivert Kristiansen Bilstad og hustru Karen Oline. De reiste til Amerika Gjert Sivertsen, deres sønn. Gjert forsvant sporløst på slutten av 1870-åra. Ingeborganna Larsdatter. Dette er Eilerts søster, morfars tante, som ble gift Sæli. Bernt Petersen Fossan. Alt tyder på at dette er Bernt Bilstad i Petterstu n. Faddere til Anton Edvard, døpt 10.september 1882: Lornts Petersen Selli og Ingeborg Anna Larsdtr, altså samme tante på nytt, nå gift. Gunerius Nilssen Overstad, eldste sønn på Aurstad. Karoline Hansdtr Rødtelde, Hansines halvsøster, altså morfar moster, se senere. Josef Jonsen Moen, sønn av Jon Strugstad Moen på Øver-Moa. Marie Andreasdtr Ryan. Usikker identitet, trolig datter av Andreas Sajen. Hun var født 1864 og kan ha vært i tjeneste på Ryan i Hun ble senere gift med Lornts Barkhald, og de er foreldra til Olava som ble gift med Ola Ner-Henning.

2 Faddere til Ludvik, døpt 10.august 1884: Gårdmann Elling Henning og hustru Olava Andr.dtr. De bodde på Øst-Henning. Ungkarl Theodor Kr.s. Henning. Vi hørte mye om Teodor Grijnn i vår barndom. Pige Mette Johannesdtr Fossan. Datter av den nye eieren i Fossan (altså br.nr.1). Ungkarl Ole J??? Ikke lesbart. Kanskje Ole J Svanra, Svavra eller Svama Pige Marianne Hansdtr. Selli, Hansines halvsøster, morfars moster. HVOR BODDE DE? Lars Fossan, far til Eilert, var født Da eksisterte ikke Foss-stu. Hans foreldre eide Fossan. I 1845 ble Fossan solgt ved tvangsauksjon, men i 1846 greide Lars å kjøpe gården tilbake. Han var da gift, og kom flyttende med kone (Serianna) og barn (Eilert og Ingeborganna) fra Aspåsen i Leksdalen. Serianna døde i 1849 (det finnes en minnetavle om henne). Lars ble gift på nytt, men ble enkemann igjen i Mangel på kvinnehjelp på gården kan være årsaken til at Lars måtte skaffe ei budeie. Jeg tror derfor at Hansine kom til Fossan som budeie en gang etter 1866 men før Og i 1877 blir hun og Eilert gift og Sofie kommer til verden. Så, i 1880, må Lars selge Fossan. En grunn til det kan være at Eilert hadde svak helse og kunne ikke drive gården. Men før salget får Lars fradelt Foss-stu til seg og sønnen, og Foss-stu oppstår som eget bruk. Dermed ser vi at Anton og Ludvik ble født i Foss-stu mens Sofie ble født i Fossan. Det er påfallende at Eilert allerede nå omtales som kårmann, det samme blir også Lars. Lars dør i 1900, sønnen i Kjøper av Fossan heter Johannes, og det er hans datter Mette som er fadder til Ludvik. Bygdeboka siterer et brev fra Eilert i 1883 der han klager på skatten. Han skriver blant annet: Jeg har satt mig ned på en Lyngrab hvor jeg ikke avler saa meget at vi med sparsommelighet kan leve derav. Jeg har hvert Aar måttet kjøbe Korn og Potedes. Det er vel bekjendt at jeg er saa svag til Helsen at jeg ikke er i stand til at udføre et ordentlig Dags Arbeide. Morfar fortalte at han og mora (Hansine) måtte drive Foss-stu i fellesskap etter at Eilert døde. Morfar overtok fra 1906, det året han ble gift med Sofie Lyngstad. KAREN MARTHA THOMASDATTER, MOR TIL DE FIRE JENTENE. Karen Marta var født på en husmannsplass i Beitstad 1.mai Mora hennes heter også Karen, og var ugift. Hun dør allerede 7.mai. Døds-årsaken oppgis å være blodstyrtning. Hennes fattigslige liv endte med en tøff fødsel og 6 levedager til mens blødningen tappet kroppen for siste rest av liv.

3 Den nyfødte Karen Martha fikk en hard start på livet, men hun blir døpt 17.mai. Fadderne har Udvik eller Udviksplass som etternavn, en er fra en Homnesplads. Hun blir vaksinert mot kopper 20.juli 1829, og konfirmert 28.september 1845 (Solberg krk i Beitstad). Bygdeboka for Sparbu oppgir at hun etter hvert kom til Sparbu og tjente på Lein. Det kan være riktig, men jeg har en mistanke om at det skal være Lenn. Hun dukker opp i kirkeboka for Sparbu med Lehnplass som oppgitt bosted når hun 24 år gammel får ei datter i Dattera Anne Caroline, f. 28.sept 1853, blir døpt i Mære den 30.oktober. Da skrives mora inn som Karen Martha Thomasdatter Lehnplass. Far til Anne Caroline var Hans Andersen Aalbergplads. Fadrene er fra Lehn, Lehnplads, Frøset og Vist. Det er hennes og fadrenes bosted ved denne dåpen som får meg til å tro at hun har oppholdt seg i området Vist/Lænn/Frøset og ikke Lein. Tre år seinere, 29.januar 1856, blir så vår oldemor, Hansine, født. Faren heter Johannes Hansen Løvhaugplass, Sandvollan. Karen Marthas bosted er da oppgitt til Lønnemsvågen. Vi er fortsatt ikke langt fra Vist/Lænn/Frøset. Kanskje hadde Karen Martha avtalt med folket i Lønnemsvågen å få være der til fødselen var overstått? I 1857 finner vi dokumentert en nesten rørende begivenhet. Den 18.oktober blir både Anne Caroline og Hansine koppevaksinert av kirkesanger Lars Grande sammen med 98 andre barn. Det står ikke hvem som følger barna til vaksinasjon, men kanskje kan vi tro at det er mora. Så er halvsøstrene sammen denne dagen. Men de bor ikke sammen. Anne Caroline bor i Lehnplass mens Hansine bor i en Røtteplass (begge ligger i det samme området vi har nevnt før). Det er vel mest trolig at Hansine, som er bare 1 1/2 år, bor sammen med mora. Så kommer vi til Da blir Karen Marta gift med Hans Magnus Pettersen Frøsetplass, og deres første barn Karen Anna blir født. Fadrene er fra Lehn, Lehnplass og Frøsetplass. Og denne jenta har vi hørt om, Karen Sjøvold. Tre år senere, 1.oktober 1864, blir Petra Marianne født. Faren er innført med navnet Hans Pettersen Holtaunsplass. Holtaunet er også på Frøsetgrunn. Men ved folketellinga året etterpå bor de i Gevika. I bygdeboka sies det at Karen Anna og Petra Marianne kommer fra Mønstersveet. Det er upresist, for det var faren deres som kom derfra. Jentene bodde i Gevika, i hvert fall de første åra. Både Gevika og Mønstersveet ligger på Frøset-grunn. Hans Magnus var nok ikke av de skarpeste og brukte noen ekstra år før han fikk bli konfirmert. Bonden på Frøset syntes dette var synd for Hans Magnus, men faren, Petter, skal ha svart: Det gjær da ingen teng, guten e da så flenk te å snekker. Klokt sagt!

4 Folketellinga 1865 er en god kilde for å finne ut hvor folk oppholdt seg. Den vanskeligste å finne var den eldste, Anne Caroline. Jeg finner bare en person i Sparbu som kan være Anne Caroline. På gården Skorset finner vi ei Karoline Hansdatter, som oppgis å være gjeter, 13 år og født i Sparbu prestegjeld. Vår person skulle være 12 år og ikke 13, men her kan det fort være unøyaktigheter. Når hun fire år seinere er konfirmant i Mære skrives navnet slik: Ane Karoline Hansdtr. Hansine var 9 år og bortsatt på Rølihaugen, en husmannsplass under Røli der Ragnar Røli seinere bodde. Bak hennes navn er det tilføyd: Haves for betaling. De to yngste, Karen og Marianne, er i Gevika hos foreldra, enn så lenge. Men mora, Karen Martha, døde allerede 2.januar 1867 bare 38 år gammel. Gevika er bostedsadressen når hun dør. Så er de 4 søstrene ennå mer alene. Nå blir også de to minste bortsatt. Kan Karen Marthas liv ha inneholdt mye lykke og glede? Hun var vår tippoldemor. Det hører med til historien at Hans Magnus, som ble enkemann når Karen Martha døde, etter hvert fant seg ei ny kone, og de fikk ei datter (Anne Martha) og en sønn (Håkon Olaf). Vår grandonkel Josef ville sagt at disse to var ainstyøypinga med Hansine. Vi snakker om den tidens mine, dine og vårres barn! Denne dattra (Anne Hafstadplassa) er med på det vedlagte fotografiet sammen med Karen og Marianne. Hun var gift Haugdal og bodde i Ryggagrenda. HANSINE (født 29.januar 1856, død 21.april 1920). Mora (Karen Martha) hadde fått komme til Helene og Christian, husmannsfolk i Lønnemsvågen, for å føde. Lønnemsvågen ligger innerst i Børgin like nedenfor Lønnem. Hansine ble hjemmedøpt av Jens Lønnum, far til Christian. Og folket på denne plassen og i nabolaget stilte opp som faddere når Hansine ble tatt med til Mærekirka for å få dåpen stadfestet. Ved folketellinga i 1865 var hun altså bortsatt på Røllihaugen, men jeg vet ikke hvor lenge hun hadde vært der. 10 år seinere, ved folketellinga 1875, finner vi Hansine som budeie hos Lars Fossan, far til Eilert. Fire år før, i 1871, ble hun konfirmert i Skei kirke, med navnet Hansine Fossan. Det må bety at hun allerede da var kommet til Fossan. På den tid var det ikke konfirmasjon både i Henning og Skei. Jeg tror de alternerte litt. Men i 1871 var den gamle kirka i Henning revet, og den nye ennå ikke ferdig. Hansine blir i Fossan til hun dør (1920). Onkel Leif fortalte at det var han (den gang 10 år) og mor (Svanhild, da 8 år) som stelte henne etter kreftoperasjon. Hun hadde fjerna et bryst. Dette skreiv jeg ned etter at Leif fortalte det den 8/ Det betyr vel ikke nødvendigvis at det var bare dem som stelte henne, men han

5 ordla seg slik. Randi har ei sølvskei etter mor som mor hadde fått fordi hun hjalp Hansine. Moster Astrid fortalte at den dagen Hansine døde ble Astrid (3 år) og trolig alle søskena kalt inn til bestemors seng i kammerset ved siden av kjøkkenet i den gamle stua. Dette var hennes eneste men sterke minne om Hansine. ANNE CAROLINE HANSDATTER ( ). Den første opplysningen vi har om henne er når hun blir døpt i Mære med dette navnet den 30.oktober Hun var født utenfor ekteskap den 28.september. Da skrives barnemora inn som Karen Martha Thomasdatter Lehnplass. Barnefaren er Ungkarl Hans Andersen Aalbergplads. Så blir hun koppevaksinert i Ved folketellingen i 1865 fant vi henne på Skorset, og 3.oktober 1869 blir hun konfirmert i Mære. Det står ikke hvor hun bor på dette tidspunktet. Bygdeboka har en kilde som forteller at hun er taus på Røtelle i mange år, fram til Det er ikke langt mellom Skorset og Røtelle. Alt taler for at Anne Caroline var i strøket Skorset/Røtelle gjennom barndom og ungdom. Det er heller ikke langt fra Sjøvolden (se senere), som ligger på Skorset-grunn. I 1886 blir hun gift med enkemann Raffel Haldorsen fødd Han bodde på en plass med navnet Riset under Tanem (Tanemsriset). Det ser ut til at hun kalte seg Karoline eller Ane Karoline nå. De fikk en sønn Kristoffer, f Bygdeboka forteller at han kalte seg Tanem, at han var maler og ble gift med Astrid Viberg f i Frol. De bosatte seg på Ranheim. Der bor i dag fortsatt Haldor Tanem, hans sønnesønn. Raffel døde i Riset i Karoline fortsatte å bo på plassen til i På sine gamle dager kom Karoline til sønnen på Ranheim og døde der i Jeg går ut fra at hun kalte seg Karoline Tanem på det tidspunkt. Tanemsriset ble i 1914 til småbruket Elverum, som i dag eies av Johan Fossum (f. 1944). KAREN ANNA HANSDATTER. KAREN SJØVOLD. ( ) Karen Anna var altså født 31.august 1861, og døpt 29.september. Datoen må vi ta med et visst forbehold, det er noe som er uryddig i ministerialboken. Fadderne ved dåpen (6 stk) var alle fra nærområdet, enten med etternavn Lehn, Lehnplass eller Frøsetplass. Hun var bare litt over 5 år når mora døde i Karen Anna ble konfirmert 1.oktober 1876 i Mære. Hun er innført med fødested Frøsethplass. Bygdeboka forteller at Karen Anna vokste opp på Hystad. Hun ble gift med Nikolai Sjøvold, opprinnelig fra Leksvik, men jeg finner ikke denne vigselen i kirkebøkene for Mære. De fikk 6 barn. De er omtalt i bygdeboka bind V side 369, så det trengs ingen omtale her. Når hennes første barn, Ole Georg, ble

6 døpt i Mære 1.juledag 1886 er Tore T. Hystad og hustru Ane Olsdtr å finne som faddere. Det tyder på at Karen hadde kontakt med dem hun vokste opp hos. Karen Sjøvold var altså tante til vår morfar Anton Fossan, halvsøster til Hansine. Mor snakket ofte om sine slektninger i Sjøvolden, og jeg tror mor var på besøk der en gang i oppveksten. Da var sikkert morfar og flere med også. Onkel Paul kan ikke huske noe om Karen, men tror at han en gang kunne ha vært i Sjøvolden. Nikolai Sjøvold hadde forøvrig en halvbror som etablerte seg som skomaker på Steinkjer. Forretningen ble drevet videre av etterkommerne. De fleste av oss husker nok denne! Karen ble 101 år. Den 31.august 1961 fikk hun kr. 500,- i 100-årsgave av Sparbu kommune. På treff hos Bjørg 7.august 2010 oppdaga Harald Fossan at den Anne Sjøvold som vaska oss på ryggen i badstua på Lysheim var datter av Karen, og dermed søskenbarn av Anton! En dag jeg spilte på hyggestund for eldre på Steinkjer var det ei dame der og hjalp til. Hun heter Karen Laugen. Hun trodde jeg var bror av Arne Ragnar Moen, så vi kom i snakk om slekt. Da oppdaga jeg at hun var født Karen Sjøvold og var barnebarn av gamle Karen, som hun huska veldig godt. Jeg skulle ha vært hos henne og samla mer stoff om gamle Karen. PETRA MARIANNE HANSDATTER. MARIANNE SKEI. ( ). Dåpsprotokollen forteller at Petra Mariane (står bare en n der) er født 1.oktober 1864 og døpt 8.januar Familien bor nå i Holtaunsplass. Dette er også på Frøsetgrunn. Men ved folketellinga 31.des bor de i Gevika, så de har vel flytta litt. Petra Marianne var bare litt over 2 år når mora døde. Hun ble bortsatt til en plass i Beitstad der hun fikk mye juling og lite mat. Det ble så galt at læreren hennes omsider fikk flytta henne til noen som var snille med henne (se bygdeboka VI side 62). Hun ble konfirmert i Solberg krk i Beitstad den 12.oktober Petra Marianne (brukte bare Marianne) kom tilbake til Sparbu. I 1888 fikk hun datteren Anne Rebekka med Svend Finesset (Finesset var plass under Ryan østre). 28.mars 1890 ble hun gift med enkemann John Ottersen, som var skredder (men det står snedker i vigselsprotokollen). Ved folketellinga i 1900 er han oppført som Husmand og skrædder. Han bodde i Skeisveet, den plassen som malerinna Gunbjørg Skei overtok. Seinere overtok veterinær Ivar Engan Skei stua. Han var sønn av Gunbjørg. Marianne dreiv som bakstekone i bygda. Hun og John fikk to barn sammen, John Konrad og Margot. Og så hadde hun Anne Rebekka fra før. Alle tre vokste opp i stua i Skeisveet. De var morfars søskenbarn. Anne Rebekka ble gift med Kornelius Aasheim på Hosethaugen. De hadde ei datter, Kari, som ble gift med

7 Johan Aunet, bror av Alf Susegg i Aunet i Henning. Kari Aunet bor nå på Hamrum eldresenter. Det er Kari som har skaffa fotografiet som er med bakerst. Jon Konrad ble født i 1893, var smed og flytta til Trondheim. Jon Konrads datter Sollaug, som var mors tremenning, ble gift med en soldat og bodde i Wien. Marianne og John hadde også ei datter, Margot, født 1902, død Hun var sykesøster i Verdal i mange år. Hun var ugift. Margot og broren brukte Skei som etternavn. Grava til Margot og foreldrene er på Mære, fortsatt med godt lesbar gravstein. Der er navnet stavet Schei. Det er fortsatt mange i Sparbu som minnes Marianne Sve en. Gunnar Eek husker at ho baka i dagevis hos dem til jul. Han kan ennå se henne for seg når hun vandra til Marianne-bekken etter vatn. Han husker også Margot, som ofte tok turen heim fra Verdal for å besøke mora. Gunnar Eek tror at Marianne var på aldersheimen i Nordgården (dagens Betania) på slutten av livet. Marianne døde i 1958, 94 år gammel. Kari Aunet bor nå på Hamrum. Hun var mye hos sin mormor, Marianne, på Sveet. Hun husker godt Jon skredder, Mariannes ektemann, og selvsagt Jon Konrad og Margot. Dessuten husker hun Mariannes far, Hans. Han var liten av vekst og hadde bare ett øye. De var derfor litt redd for han. SØSTRENE. Hvordan var livet for de fire jentene? Alle ble satt bort som barn og vokste opp borte fra mora. Mora døde da den yngste (Marianne) var to år, og de to som var fødd før mora ble gift, var allerede bortsatt. Så var de vel adskilt for resten av livet? Tvert imot! Det ser i hvert fall ut som om de må ha holdt kontakt: I 1886 blir Karoline gift med enkemannen Raffel og kommer til Tanems-Riset. I 1890 blir Marianne gift med enkemannen John og kommer til Skeisveet. Det kan ikke være mer enn 500 m mellom de to stedene! Alt tyder på at disse to var mye sammen. I 1889 får Karoline sønnen Kristoffer. Samme år får Karen sønnen Karl. Ved folketellinga i 1900 er Karl gjeter på Tanem, og det er rart om ikke de to søskenbarna Karl og Kristoffer gjette sammen eller var mye sammen den sommeren og kanskje flere år. Moster Astrid (Okstad) forteller at Tormod Sjøvold (f. 1891), sønn av Karen, ofte kom på besøk i Fossan. Det må ha vært på 1920-tallet, i åra etter at Hansine var død. Trolig kom Karen også dit, og Fossanfolket var nok på besøk hos Karen.

8 Jeg kan huske at mor snakka om Karen i Sjøvolda men aldri om Marianne og Karoline. Det kan tyde på at morfar må ha hatt lite kontakt med dem. De var gammeltanter til mor og søskena. Helge bodde like ved Tanem med kort vei til Tanemsriset og Skeisveet, men jeg fikk inntrykk av at Nybø-folket heller ikke visste så mye om dem. NOEN REFLEKSJONER TIL SLUTT. Etter hvert som jeg har jobba med å finne opplysninger om Hansine og søstrene hennes har jeg fått en enorm beundring for dem og mora. De tilhørte ikke dessertgenerasjonen! De var født i fattige kår, de to eldste utenom ekteskap. Sett med våre øyne må livet ha vært miserabelt, år etter år med arbeid, slit og forsakelse. Det vi i dag kaller mobbing var neppe ukjent. Ville vi ha takla et slikt liv? Men de stridde seg gjennom vanskelighetene og klarte dessuten å skape et godt hjem for neste generasjon. Kanskje kom livets beste stunder for dem da. Morfar (Anton) kunne fortelle med glede at de på julekveldene sang juleverset (Et lidet barn så lysteligt er fød for oss på jorden). Samtidig vet vi hvor vanskelig Hansines barndom var, hvor tung starten på livet var, og hvor små ressurser det var i Fossstu den gang. Men de sang, og det gjorde neste generasjon også. De sang som barn og fortsatte som voksne. Et annet trekk vi kan legge merke til er at når Karen Martha fødte Hansine, skjedde det ikke på den gården Karen-Martha var i tjeneste, men i en husmannsplass der kona sjøl var født utenom ekteskap. Hun hadde erfaring for hvilken vanskelig situasjon Karen Martha var i, og stilte sitt hjem til disposisjon for å hjelpe henne som trengte bistand. Nestekjærlighet i praksis. FOTO På vedlagte foto ser vi Karen Sjøvold i midten, Marianne Skei til høyre og Anne Hafstadplassa til venstre. Anne var gift og bodde i en tidligere Hafstadplass i Ryggagrenda. Mannen hennes hadde vært dreng i Hodala i mange år og hadde tatt navnet Haugdal. Så vi snakker altså om Anne Haugdal. Familien i Åsli i Ryggagrenda heter fortsatt Haugdal. Dere som kjente Petra Bjerkem, kona til Sverre Bjerkem, ser at Anne og Petra er veldig lik. Anne er bestemor til Petra! Anne er ikke i slekt med Hansine, bare ainstøyping. Fotografiet er mest sannsynlig tatt i Sjøvolden. Kan det være på Karens 90-årsdag i 1951?