ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Transkript

1 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

2

3 ÅRSBERETNING

4

5 ÅRSBERETNING INNHOLD Side: SAMMENDRAG M/REGNSKAPSOPPSTILLINGER 1 KOMMENTARER Orientering om kommentarene 11 Sentraladministrasjonen 12 Skole- og barnehageetaten 28 Helse- og sosialetaten 36 Kultur- og fritidsetaten 52 Teknisk etat 62 Tilleggsbevilgninger 78 Frie inntekter, finansposter og disposisjoner 79 Investeringsregnskap m/tabeller Investeringsprosjekter 84 Diverse kapitalformål 93 Sfj. havnevesen 96 Tomtefelt 97 Balanseregnskapet 99 ORIENTERING OM FINANSFORVALTNINGEN 104 LIKESTILLING MILJØ ETISK STANDARD 127 TILTAK FOR Å SIKRE INTERNKONTROLLEN I KOMMUNEN 127 UTVALGTE NØKKELTALL FRA KOSTRA-RAPPORTERINGEN 128 ÅRSREGNSKAP 131 OBLIGATORISKE OVERSIKTER Regnskapsskjema 1A og 1B - Driftsregnskapet 132 Regnskapsskjema 2A og 2B - Investeringsregnskapet 133 Balanseregnskapet 134 Økonomisk oversikt Drift 135 Økonomisk oversikt Investeringer 136 NOTER Note nr. 1 - Regnskapsprinsipper 137 Note nr. 2 - Organisering 138 Note nr. 3 - Endring i arbeidskapital 139 Note nr. 4 - Pensjon 140 Note nr. 5 - Garantier gitt av kommunen 143 Note nr. 6 - Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunale 144 sammenslåinger etter kommunelovens 11 og 27 Note nr. 7 - Finansielle anleggsmidler 145 Note nr. 8 - Avsetninger og bruk av avsetninger 146

6 Note nr. 9 - Kapitalkonto 149 Note nr Interkommunalt samarbeid 150 Note nr Anleggsmidler 151 Note nr Investeringer i nybygg og nyanlegg 152 Note nr Finansielle omløpsmidler 153 Note nr Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere 154 Note nr Selvkosttjenester 155 Note nr Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk 157 (overskudd) drift Note nr Vesentlige forpliktelser 157 Note nr Likestilling ansatteforhold og årsverk 158 Note nr Godtgjørelse til administrasjonssjef og ordfører og honorar for 159 revisjonstjenester UNDERSKRIFTSBLAD 160 REVISJONSBERETNING 161 SANDEFJORD BREDBÅND Årsberetning og årsregnskap 163

7 1 SAMMENDRAG Driftsregnskapet 2013 Tall i hele 1000 kroner Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Avkastning overskuddslikviditet, renteinntekter og utbytte Nto. Avkastning kraftfondet Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger (eks. kursreg.fond) Til ubundne avsetning kursreguleringsfond Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt: Sentraladministrasjonen Skole- og barnehageetaten Helse- og sosialetaten Kultur- og fritidsetaten Teknisk etat Tilleggsbevilgninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

8 2 Investeringsprosjekter Tall i 1000 kroner Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik 2013 Investeringer i anleggsmidler (eks. mva.komp.) Salg av eiendeler, refusjoner og tilskudd Herav avsatt til investeringsfond Særskilt finansiering - boligfondet Investeringer etter særskilt fin Bruk av lånemidler Overført fra driftsregnskapet Bruk av fond Ubundet kapitalfond Disp.fond til investeringer avsatt forrige år Disposisjonsfondet Sum generell finansiering Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Saldo Saldo Endring 2013 EIENDELER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse,, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Endring regnskapsprinsipp AK (drift) Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

9 3 SAMMENDRAG Det vises til regnskapsskjemaene 1A, 1B for driftsregnskapet og 2A og 2B for investeringsregnskapet samt til økonomisk oversikt drift og investering. Detaljerte kommentarer til regnskapet følger bak i årsberetningen. Regnskapskommentarene tar hovedsakelig for seg avvik mellom regnskap og budsjett. Orienteringen om finansforvaltningen i 2013 (vedlegget) som ble behandlet av formannskapet 25. februar og bystyret 29. april 2014, er tatt inn bak i årsberetningen. DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsresultatet Tall i mill. kr 1 Regnskap Budsjett Avvik Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter og utgifter Tilbakeføring av avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av fond og budsjettavvik fra Avsatt til fond og overført til finansiering av investeringer Regnskapsmessig mindreforbruk (budsjettavvik) De samlede driftsinntektene utgjorde 2,8 mrd. kr, mens de samlede kostnadene medregnet avskrivninger knyttet til den løpende driften utgjorde 2,7 mrd. kr. Brutto driftsresultat på 89 mill. kr utgjør 3,2 % av driftsinntektene. Driftskostnadene er uten renter og avdrag på lån. Netto driftsresultat er et sentralt mål for økonomisk balanse i kommunesektoren og viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Kommuneloven stiller krav om at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat er 258 mill. kr, og dette utgjør 9,2 % av de samlede driftsinntektene. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har beregnet at netto driftsresultat som gjennomsnitt i kommunesektoren, på sikt minst bør utgjøre 3 % av driftsinntektene av hensyn til bevaring av formuen. Hensynet til en stabil utvikling i tjenestetilbudet tilsier at kravet til netto driftsresultat kan fravikes enkelte år, mens kravene kan overoppfylles i andre år. Målsettingen for den enkelte kommune avhenger bl.a. av hvor stor andel av investeringene som finansieres med egne midler, dvs. egenfinansieringsgraden. Aksjemarkedet både i Norge og internasjonalt ga høy avkastning i Kraftfondet hadde en avkastning på om lag 98 mill. kr, og dette utgjør 3,5 %-poeng av netto driftsresultat. Mens kommunen betaler pensjonspremie til pensjonsleverandørene, er det beregnede pensjonskostnader som belaster resultatene. Betalte pensjonspremier inklusive arbeidsgiver- 1 Inntekter har negativt fortegn, mens utgifter har positivt fortegn

10 4 avgift var 53,6 mill. kr høyere enn pensjonskostnaden. Differansen benevnes premieavvik, og premieavviket inntektsføres i kommuneregnskapet når pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden. Samtidig belastet tidligere premieavvik regnskapet med 19,6 mill. kr. Årets premieavvik inklusive amortiseringen av premieavvik fra tidligere år utgjør 1,2 %-poeng av driftsinntektene. Foreløpige regnskapstall (KOSTRA-tall pr. 17. mars 2014) viser at netto driftsresultat for sammenliknbare kommuner (gruppe 13 kommuner med mer enn innbyggere unntatt de 4 største) utgjorde 2,2 % i Gjennomsnittet for vestfoldkommunene utgjorde 4,2 %, landsgjennomsnittet inklusive Oslo 2,3 % og landsgjennomsnittet eksklusive Oslo 2,4 %. Sandefjord kommune fikk et netto positivt budsjettavvik på 93 mill. kr. Budsjettavviket utgjør 3,3 % av driftsinntektene. Sandefjord kommune har tre mål i det økonomiske opplegget på lang sikt. Det dreier seg om: - Etatenes netto driftsutgifter skal ikke være større enn de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). - Avkastningen fra kraftfondet skal ikke brukes til drift. - Ordinær gjeld til investeringer skal ikke øke. I 2013 var etatenes netto driftsutgifter 128,2 mill. kr lavere enn de frie inntektene, mens etatenes budsjettramme var 94,9 mill. kr lavere enn de budsjetterte frie inntektene. Kommunens drift i 2013 tilfredsstilte den langsiktige målsettingen. Kommunens drift før finansposter ble 33,3 mill. kr bedre enn budsjettert. Den økonomiske situasjonen globalt og tilhørende ekspansiv pengepolitikk har gitt lave renter. Rentene i pengemarkedet målt ved 3 md. nibor viste en svak fallende tendens fra 1,83 % til 1,68 %, mens statsobligasjonsrentene økte med mellom 0,3 og 1 %-poeng avhengig av løpetid siden årsskiftet. Investeringer i rentebærende verdipapirer gir lav avkastning. Investorene har derfor økt risikoen for å øke avkastningen i porteføljene sine ved å kjøpe aksjer. Aksjemarkedet ga derfor god avkastning i Mens det var budsjettert med 26,2 mill. kr i avkastning fra kraftfondet, ble avkastningen 97,9 mill. kr. Det er derfor i overensstemmelse med finansreglementet og bystyrets vedtak i bystyresak 41/13, budsjett 2013 regnskapssituasjonen etter 2. tertial og bystyrets vedtak i bystyresak 57/13 budsjett 2014 og økonomiplan avsatt 18,3 mill. kr av meravkastningen fra kraftfondet til kursreguleringsfondet. I tillegg tilføres disposisjonsfondet 53,4 mill. kr nå ved behandlingen av Sandefjord kommunes regnskap for 2013, for disponering slik bystyret signaliserte ved behandlingen av 2014-budsjettet. Disponeringen av kraftfondets avkastning innfridde den langsiktige målsettingen for Som forutsatt er det betalt 18 mill. kr i avdrag på eldre kommunale lån og tatt opp nye lån på 18 mill. kr til investeringer. Lånegjelden knyttet til investeringsprosjekter er m.a.o. uendret gjennom Den langsiktige målsettingen knyttet til opptak av nye og avdrag på eldre lån ble innfridd i Kommunens inntekter De samlede driftsinntektene utgjorde 2,8 mrd. kr. Dette var 71 mill. kr mer enn budsjettert. 38 % av merinntekten skyldes at Sandefjord kommune bare budsjetterer med sykelønnsrefusjon og inntak av sykevikarer innenfor visse tjenesteområder. Lønnsutgifter til vikarer

11 5 er en motpost til budsjettavviket på sykelønnsrefusjonen. Det aller meste av kommunens inntekter fastlegges av sentrale myndigheter i forbindelse med kommuneopplegget i statsbudsjettet. Dette omfatter bl.a. skatt, rammetilskudd, øremerkede statstilskudd, rammer for egenbetaling (eksempelvis foreldrebetaling i barnehager) m.v. I tillegg setter selvkostkalkyler rammer for gebyrleggingen. Etter innlemming av barnehagetilskuddene utgjorde de frie inntektene, dvs. skatteinntektene og det statlige rammetilskuddet, ca. 73 % av kommunens driftsinntekter. Skattøren for personlige skattytere var 11,6 %. Regnet pr. innbygger utgjorde Sandefjords skatteinntekter fra personlige skattytere 90,1 % av landsgjennomsnittet. Skatteinngangen var 2,5 mill. kr (0,25 %) høyere enn budsjettert. Merinntekten skyldes bl.a. at marginoppgjøret ved skatteavregningen for inntektsåret 2012 og innbetalt restskatt ble 1,7 mill. kr høyere, og at renter ble 0,6 mill. kr høyere, mens innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt samlet ble om lag som budsjettert. Rammetilskuddet ble 4,8 mill. kr mindre enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes i sin helhet inntektsutjevningen som en kombinasjon av lavere skatteinntekter for landet enn Regjeringen anslo i statsbudsjettforslaget for 2014 i oktober 2013, høyere skatteinngang i Sandefjord kommune og at kostnadene til skatteutjevningen ble noe lavere enn anslått. Sandefjord kommune har lavere frie inntekter enn flertallet av de norske kommunene. Inntektsnivået har betydning for de tilbud kommunen er i stand til å gi innbyggere og næringsliv. Det er godt dokumentert at det er sammenheng mellom en kommunes inntektsnivå og produksjon av nasjonale velferdstjenester som kommunen har ansvar for. Fordi innbyggerne betaler skatt etter de samme reglene i Norge, er det naturlig at Sandefjords innbyggere forventer å få et likeverdig tjenestetilbud med det tjenestetilbudet innbyggere i andre kommuner får i sine kommuner. Betaling av skatt kan sammenliknes med betaling av forsikringspremie. Når skaden inntreffer kontakter man forsikringsselskapet og forsikringskunden får skadeoppgjør. På samme måte bør innbyggere kunne forvente at forsikringspremien for offentlige velferdstilbud gjennom betaling av skatt fører til at man for eksempel får tilbud om plass på sykehjem når helsa svikter og behovet for pleie oppstår. Det tilbudet man får er imidlertid helt avhengig av inntektssituasjonen til bostedskommunen. Regjeringen og Stortinget har ansvar for å sikre innbyggerne i landet likeverdige tilbud av nasjonale velferdsgoder. Kommunens utfordring er å optimalisere bruken av de tilgjengelige ressursene slik at innbyggere og næringsliv får mest velferd ut av hver krone. Samtidig er det viktig å ha økonomisk kontroll slik at kommunen kan ha et stabilt tjenestetilbud til befolkningen over tid. Netto driftsutgifter i etatene Sum driftsutgifter eksklusive avskrivninger utgjør mill. kr. Etter fradrag for brukerbetaling, refusjoner, øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter i etatene utgjorde etatenes netto driftsutgifter ca mill. kr. Kommunen tok i bruk nytt lønnssystem fra og med 2013 som har medført endret føring av utgifter til pensjon og arbeidsgiveravgift i forhold til tidligere år. Deler av pensjonsutgiftene som tidligere ble fordelt på etatene og sentraladministrasjonen blir ført på sentraladministrasjonen f.o.m. 2013, ca. 69 mill. kr (3,6 % av netto driftsutgifter). Netto driftsutgifter fordeler seg med:

12 6 6,4 % på sentraladministrasjonen 121,6 mill. kr 39,4 % på skole- og barnehageetaten 750,1 mill. kr 45,4 % på helse- og sosialetaten 864,2 mill. kr 4,2 % på kultur- og fritidsetaten 79,6 mill. kr 4,6 % på teknisk etat 88,3 mill. kr - tilleggsbevilgninger 0,4 mill. kr Kommunen er en tjenesteprodusent. De samlede lønnsutgiftene utgjorde mill. kr. Lønnsutgiftene utgjør ca. 67 % av brutto driftsutgifter eksklusive avskrivninger. Skole- og barnehageetaten og helse- og sosialetaten disponerer til sammen om lag 85 % av kommunens netto driftsutgifter. Dersom føringen av pensjonsutgiftene hadde blitt praktisert som tidligere, ville andelen av disse etatene økt til i underkant av 88 % av etatenes netto driftsutgifter. Etatenes netto driftsutgifter var 36 mill. kr lavere enn budsjettrammen. Det vises til etatenes budsjettkommentarer. Enkelte forhold som kan nevnes er budsjettbesparelser ved ledighet i stillinger og lavere aktivitet og forsinkelser som følge av dette. Premieavviket ble 7,2 mill. kr høyere, lønnsoppgjøret ble 5,3 mill. kr lavere, andre tilleggsbevilgninger ble stående ubrukt med 1,8 mill. kr, lønn for desember 2013 som utbetales i januar 2014 ble om lag 5 mill. kr lavere, energiutgiftene ble 3,6 mill. kr lavere, brann og forebyggende virksomhet ble 1,8 mill. kr lavere, utgiftene i botiltak ble 4,6 mill. kr lavere, kjøp av institusjonsplasser og plasser i fosterhjem ble 2,6 mill. kr lavere, spesialpedagogiske timer i barnehagene ble 2,4 mill. kr lavere og tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble 2,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Enkelte områder hadde negative budsjettavvik bl.a. til pleie- og omsorgsinstitusjoner og lavere festeavgifter på festetomter. I etatenes driftsutgifter inngår 19 mill. kr som er avsatt til bruk i 2014 for å finansiere driftstiltak fra I tillegg er 18,9 mill. kr avsatt til bundne fond for å finansiere etterslep fra 2013 i Avsetningene er kommentert nærmere på hvert enkelt hovedkostnadssted hvor overføring er foretatt. Mens kommunen betaler pensjonspremie, blir regnskapet belastet med beregnede pensjonskostnader. Fra og med regnskapsendringen i 2002 har pensjonspremien vært 208,4 mill. kr høyere enn pensjonskostnaden inklusive arbeidsgiveravgift (premieavvik). Når kostnaden er lavere enn utgiften og disponeringene følger kostnadsbelastningen, tærer Sandefjord kommune på likviditeten. Deler av pensjonskassenes resultat kan tilføres kommunens premiefond. Premiefondet kan igjen brukes til å betale pensjonspremien. Sandefjord kommune har i flere år benyttet premiefond som delbetaling av pensjonspremien. På grunn av lenger levetid er det behov for å øke avsetningene i pensjonskassene. Resultatet i både 2012 og 2013 i SkP blir brukt til å styrke premiereserven istedenfor å tilføre midler til premiefondet. I 2013 ble 6,1 mill. kr av pensjonspremien ex. arbeidsgiveravgift i KLP finansiert ved å bruke premiefond. Regnskapsreglene for føring av pensjon, beregningen av pensjonskostnad og disponering av tilgjengelige ressurser representerer en stor utfordring for kommunesektoren framover. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter grunnlaget for beregning av pensjonskostnaden. Beregningsgrunnlaget har i hele perioden gitt betydelig lavere pensjonskostnad enn pensjonsutgiftene i kommunesektoren. Departementet har strammet beregningene litt til etter hvert, dvs. redusert forholdstallet mellom diskonteringsrenten og lønnsveksten. I tillegg til pensjonspremie betalte kommunen 3,7 mill. kr som egenkapitalinnskudd til SkP og

13 7 0,7 mill. kr til KLP der sykepleierne har sin pensjonsforsikring. De kommunale avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing utgjorde 148,3 mill. kr i 2013 og er blant kommunens største inntektsposter. I tillegg blir innestående fondsmidler tilført renter. Inntektene føres på ansvarsområdet til teknisk etat og er trukket fra når netto driftsutgifter for etaten vises. Kommunen kan ikke kreve inn mer enn selvkost. Selvkost består av løpende driftsutgifter, administrasjon for virksomheten samt kapitalkostnader knyttet til tidligere investeringer i anleggsmidler. Dette utgjør avgiftsgrunnlaget. Inntekter utover avgiftsgrunnlaget blir avsatt til bundne fond for senere anvendelse, mens lavere inntekter enn avgiftsgrunnlaget finansieres ved å bruke av tidligere avsatte midler fra tjenesteområdet. Avgiftene, netto fondsforbruk og avgiftsgrunnlaget er: Kommunale avgifter (VAR, septik og feiing) 146,9 mill. kr Tilknytningsavgifter 1,4 mill. kr Kommunale avgifter inkl. tilknytningsavgift 148,3 mill. kr Renter av fondsmidler i ,4 mill. kr Inntekter inkl. renter av fondsmidler 149,7 mill. kr Avgiftsgrunnlag 152,9 mill. kr Netto bruk av VAR-fond 3,2 mill. kr Ved regnskapsavslutningen er det brukt fondsmidler for 0,7 mill. kr innenfor vannforsyningen, 3,6 mill. kr innenfor avløpssektoren og 0,4 mill. kr innenfor feiing, mens det er avsatt 0,8 mill. kr innenfor renovasjon husholdning, 0,6 mill. kr innenfor renovasjon næring og 0,3 mill. kr innenfor septik. Rentesatsen ved beregning av kapitalkostnadene var 2,63 % 2 i Finansinntekter og -utgifter Netto finansutgifter i 2013 var 95,1 mill. kr og består av følgende: Avkastning fra kommunens likviditet 15,7 mill. kr Renter av fondsmidl. som tilføres fond 1,4 mill. kr Avkastning fra kraftfondet 97,9 mill. kr Utbytte fra Sandefjord Lufthavn AS 4,6 mill. kr 119,6 mill. kr Netto renteutgifter på kommunens lån 6,5 mill. kr Ordinære avdrag på gamle lån 18,0 mill. kr - 24,5 mill. kr Netto finansutgifter før avsetn. renter til fond 95,1 mill. kr Det vises til orientering om finansforvaltningen bak i årsberetningen. Avkastningen av overskuddslikviditeten inklusive renter tilhørende gravlegater ble 17,6 mill. kr. Den rentebærende delen av likviditeten ga en inntekt på 16,1 mill. kr, mens aksjefondene ga 1,5 mill. kr. Havnekassen, museumsfond, legater og tilfluktsromsfondet fikk tilført 1,9 mill. kr i avkastning. Den frie delen av avkastningen på likviditeten ble etter dette 15,7 mill. kr. Gjennomsnittsforrentningen på den rentebærende delen av likviditeten var 2,5 %. Til sammenlikning var 3 md. nibor 1,75 %. Avkastningen av likviditeten ble 4,1 mill. kr større enn budsjettert. Meravkastningen er fordelt med 0,7 mill. kr p.g.a. høyere gjennomsnittslikviditet bl.a. som følge av etterslep i investeringsprogrammet, 0,5 mill. kr p.g.a. høyere avkastning og 1,3 mill. kr knyttet til høyere avkastning på aksjefondene. I tillegg ble rentetilførselen til VAR-fond avsatt direkte i driftsregnskapet mens det var budsjettert med 1,6 mill. kr fra avkastningen i overskuddslikviditeten. 2 3 års statsobligasjon med et tillegg på 1,0 %-poeng.

14 8 Kraftfondet var plassert med 77,6 % av forvaltningskapitalen i rentebærende verdipapirer, pengemarkeds- og obligasjonsfond og 22,4 % i aksjefond. Ved utløpet av 2013 var markedsverdien av kraftfondet 1.188,5 mill. kr. Avkastningen i 2013 ble 97,9 mill. kr, mens det var budsjettert med 26,2 mill. kr. I overensstemmelse med bystyrets føringer for regnskapsavslutningen og reglementet for finansforvaltningen er 18,3 mill. kr av meravkastningen i forhold til budsjett avsatt til kursreguleringsfondet. Etter dette er kursreguleringsfondet på nivå med bystyrets forutsetning på 80 mill. kr. I 2013 betalte kommunen 6,4 mill. kr i renter og 18 mill. kr i avdrag på gamle lån til investeringer. I tillegg betalte kommunen 5,9 mill. kr i renter på husbanklån som er videreutlånt og som kommunens låntakere betjener. Renteutgiftene ble om lag som budsjettert. Gjennomsnittsrenten på kommunens lån eksklusive husbanklånene var 1,75 % i Forrentningen av kommunens rentebærende likviditet var 0,8 %-poeng høyere enn både 3 md. nibor og renten kommunen betalte for kommunens sertifikat og obligasjonslån. Samlet ble netto finansutgifter før avsetninger 75 mill. kr bedre enn budsjettert. Sandefjord kommune har lave driftsinntekter, men relativt store finansplasseringer og lav lånegjeld som kommunen betjener. Sammenliknet med andre kommuners lånegjeld må det imidlertid korrigeres for at Sandefjord har organisert seg med egen boligstiftelse og en stor andel private barnehager som har kommunal garanti for lånene. Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger og bruk av avsetninger består av: Inntektsføring mindreforbruk regnskap ,8 mill. kr Finansiering av etterslep drift fra ,2 mill. kr Bruk av avsetn. flyktninger, småbåthavn m.v. - 2,3 mill. kr Bruk av bundne fond - 26,9 mill. kr - 85,2 mill. kr Avsatt mindreforbruk 2012 til disp.fond 16,8 mill. kr Avsatt til flerbrukshall fra mindreforbruk ,0 mill. kr Avsatt til kursreguleringsfond 18,3 mill. kr Avsatt til ek-tilsk 3 pensjonskasser m.v. 4,4 mill. kr Avsatt til finansiering etterslep drift til ,0 mill. kr Diverse avsetninger 1,4 mill. kr Momskompensasjon investeringer avsatt drift 4 26,6 mill. kr Egenfinansiering av investeringer i ,2 mill. kr Bundne avsetn. til selvkostfond m.v. 33,2 mill. kr 249,9 mill. kr Netto 164,7 mill. kr 3 Det er betalt 3,7 mill. kr til Sandefjord kommunale Pensjonskasse og kr til SKP under rammeområdet diverse kapitalformål. 4 Avsatt momskompensasjon på investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet

15 9 INVESTERINGER Investeringsregnskapet er delt inn i 4 rammeområder; investeringsprosjektene, tomtefelt, Sandefjord havnevesen og diverse kapitalformål. Her kommenteres kun rammeområdet for investeringsprosjektene. Kommunens investeringer utgjorde 130,9 mill. kr i Investeringene er finansiert med salgsinntekter, tilskudd, refusjoner m.v. på 13,1 mill. kr, bruk av lån på 7,6 mill. kr (av låneopptaket til investeringer på 18 mill. kr) mens 110,2 mill. kr er finansiert av driftsinntektene (årets drift) i Av ulike årsaker avviker framdriften for en rekke prosjekter fra budsjettets forutsetninger. Samlet har det oppstått et etterslep for investeringsprosjektene på 110,2 mill kr. Investeringsprosjekter som ble avsluttet i 2013 hadde en besparelse på 2,3 mill. kr. Mens det var forutsatt at den løpende driften skulle finansiere investeringer for 112,5 mill. kr, ble 110,2 mill. kr av investeringene i 2013 direkte finansiert fra driften mens 2,3 mill. kr er innsparinger på avsluttede prosjekter. I tillegg blir ubenyttet del av den forutsatte finansieringen fra disposisjonsfond, kapitalfondet og ubenyttede investeringsfond skjøvet til 2014 p.g.a. investeringsetterslepet. Det vises til kommentarer til investeringsprosjektene. LÅNEGJELD Kommunens lånegjeld og lån til Sandefjord Bredbånd KF fordeler seg på (beløp i 1000 kr): Sertifikatlån Kommunalbanken Obligasjonslån Kommunens egne lån betjent av kommunekassen Gjeld til private knyttet til småbåthavner (havnekassen) Kommunens egne lån inklusive gjeld knyttet til småbåthavner Husbanklån til videre utlån (formidlingslån) Kommunens samlede lånegjeld Sertifikatlån tilknyttet Sandefjord Bredbånd KF Lån til Sandefjord kommune inkl. Sandefjord Bredbånd KF Sertifikatlånene på 150 mill. kr og 164 mill. kr til h.h.v. Sandefjord kommune og Sandefjord Bredbånd KF har forfall i mars Dette er lån som rulleres i markedet. 213 mill. kr er et obligasjonslån som i sin helhet forfaller til betaling i Foruten dette har kommunen garantert for andres lån (boligstiftelser, borettslag, ikkekommunale barnehager m.v.) på 240 mill. kr samt at kommunens andel av lån opptatt av Vestfold Vann IKS og Vestfold krematorium IKS til sammen utgjør om lag 166 mill. kr.

16 10 Det ble tatt opp 56 ¼ mill. kr som startlån i Husbanken for videre utlån til kommunens innbyggere. Tabellen under viser status for husbankvirksomheten 31. desember Kommunens gjeld til Husbanken Låntakeres gjeld til Sandefjord kommune Sandefjord kommunes netto gjeld til Husbanken Netto gjelden består av: Husbankmidler som ikke er utlånt Avsatt til fond for innfrielse av husbanklån 26,4 mill. kr 4,2 mill. kr 280,4 mill. kr 249,8 mill. kr 30,6 mill. kr

17 11 KOMMENTARER På de neste sidene følger årsberetningens kommentarer. Kommentarene er bygd opp som følger: Driftsregnskapet (kontoklasse 1) 1 Sentraladministrasjonen 2 Skole- og barnehageetaten 3 Helse- og sosialetaten 4 Kultur- og fritidsetaten 5 Teknisk etat 6 Tilleggsbevilgninger 7 Ikke i bruk 8 Avskrivninger (budsjetteres ikke) 9 Fellesinntekter, finansposter og disposisjoner Kommentarer til etatenes driftsregnskap er bygget over samme mal og har i hovedsak følgende innhold: Etatens målsetting Organisasjon Her vises hvilke seksjoner som sorterer under etaten. Hele etatens ansvarsområde er samlet fortløpende under samme ansvarsnummerserie. Kommentarer pr. seksjon Kommentarene inneholder en tabell som viser brutto og netto utgift fordelt på hovedkostnadssteder. I tillegg kommer målsettingen for seksjonen (dersom den er formulert) og generelle kommentarer. Kommentarer pr. hovedkostnadssted Der hvor det er naturlig kommenteres ytterligere inndeling i hovedkostnadssteder. Investeringsregnskapet (kontoklasse 0) Investeringsprosjektene Tomtefeltbudsjettet Havnekassen Diverse kapitalformål Balanseregnskapet (kontoklasse 2)

18 Driftsregnskap 12 Sentraladministrasjonen SENTRALADMINISTRASJONEN Driftsregnskapet viser følgende tall for sentraladministrasjonen i 2013 (hele kroner): Seksjon/avdeling Budsjett Regnskap Avvik Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 11 Rådmannskontoret Kemner- og økonomiavd Personalavdelingen Sentraladm. ekskl. pensjon Pensjon (felles) Sum sentraladministrasjonen Av netto budsjettavvik på -57,414 mill. kr er 69,101 mill. kr knyttet endret føring av utgifter til pensjon m.m. som følge av nytt lønnssystem tatt i bruk fra 2013 (tekniske endringer, se kommentarer til sentraladministrasjonens seksjon 19 Pensjon (felles)). Tekniske endringer som omtalt over har isolert sett bidratt til et positivt budsjettavvik for sentraladministrasjonen ekskl. pensjon (felles) på 4,745 mill. kr. Sammen med tilsvarende positive bidrag til budsjettavvikene for de fire øvrige etatene på 69,101 mill. kr, har dette medført et negativt budsjettavvik på i alt 73,837 mill. kr på seksjon 19 Pensjon (felles). Med korreksjoner som omtalt, viser driftsregnskapet for sentraladministrasjonen i 2013 følgende (hele kroner): Seksjon/avdeling Budsjett Regnskap Avvik (korr. for endr. ver. pensjon m.m.) Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 11 Rådmannskontoret Kemner- og økonomiavd Personalavdelingen Sentraladm. ekskl. pensjon Pensjon (felles) Sum sentraladministrasjonen Korrigert netto avvik på 11,7 mill. kr utgjør 8,8 % av budsjettert netto utgift. Av dette netto avviket er 7,2 mill. kr knyttet til årets 1930 Årets premieavvik) og 5,0 mill. kr knyttet til 13. md. lønn (hovedkostnadssted 1241 Annet vedr. lønn). Avvikskommentarer er hovedsakelig lagt inn under det enkelte hovedkostnadssted.

19 Driftsregnskap 13 Sentraladministrasjonen KOMMENTARER PR. SEKSJON 11 RÅDMANNSKONTORET Rådmannskontoret omfatter rådmannen, assisterende rådmann, seniorrådgiver (37 % stilling), sekretariat (inkludert resepsjon ved rådhusets hovedinngang), bystyret, formannskapet og andre politiske utvalg (ekskl. de fire hovedutvalgene), kontrollutvalg og revisjon, kommuneadvokat, næringslivskoordinator, rådgiverstilling knyttet til overordnet internkontroll, informasjons- og opplysningstjenesten samt kopisenter. Hovedkostnadssted (i hele kr) Budsjett Regnskap Avvik Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1110 Rådmannen,felles Sekretariat Råd og utvalg Kontrollutvalg og revisjon Kommune- og stortingsvalg Kommuneplan m.m Info- og opplysningstjenesten Næringsliv Internkontroll felles Kommuneadvokaten felles Sum Netto avvik for seksjonen utgjør 16,9 % i forhold til budsjettert netto utgift Rådmannen, felles Hovedkostnadsstedet omfatter lønn til rådmannen, assisterende rådmann og seniorrådgiver. I tillegg føres ulike prosjektmidler, utgifter til Kommunesamarbeidet i Vestfold (KiV, tidligere 12 k) og øvrige utgifter til rådmannens disposisjon. Virksomhetsområde (i hele kr) Budsjettert netto Avvik utgift Rådmannskontoret, felles Kommunesamarbeid i Vestfold (KiV, tidligere 12 k) Til rådmannens disposisjon Reservert tilleggsbevilgninger Sum Hovedkostnadsstedet viser totalt et positivt avvik på 4,789 mill. kr. Av dette er 3,180 mill. kr knyttet til endret føring av utgifter til pensjon (omtalt over). I tillegg er det besparelse på lønn i forbindelse med vakanse i stillingen som assisterende rådmann, utgifter til Kommunesamarbeid i Vestfold og midler reservert til rådmannens disposisjon Sekretariat Foruten lønnsmidler til rådmannskontorets sekretariat og ressurs til å lede TV-aksjonen, dekker hovedkostnadsstedet bl.a. fellesutgifter til porto og forsikringer. I tillegg ligger det inne fast tilskudd til Visit Sandefjord og TV-aksjonen.

20 Driftsregnskap 14 Sentraladministrasjonen Virksomhetsområde (i hele kr) Budsjettert netto Avvik utgift Sekretariat Sum Sekretariatet viser en merutgift på kr. Dette skyldes innleie av vikar til om lag kr Råd og utvalg Hovedkostnadsstedet omfatter utgifter til bystyret, formannskapet, administrasjonsutvalget, andre råd og utvalg, revisjonen og støtte til politiske partier. Virksomhetsområde (i hele kr) Budsjettert netto Avvik utgift Bystyret Frikjøpsordningen Til ordførerens disposisjon 31 2 Formannskapet Administrasjonsutvalget Andre råd og utvalg Støtte til politiske partier Sum Avviket på kr skyldes hovedsakelig ubrukte midler til frikjøpsordningen og mindre utbetalte godtgjørelser Kontrollutvalg og revisjon Kostnadsstedet består av møtegodtgjørelse til kontrollutvalgets medlemmer, kostnader knyttet til sekretariat for kontrollutvalget samt kostnader til revisjonstjenester. Virksomhetsområde (i hele kr) Budsjettert netto Avvik utgift Kontrollutvalget Revisjonen Sum Mindreutgift knyttet til kontrollutvalget skyldes ubrukte midler til honorarer/ konsulenttjenester. Følgende beløp er avsatt til disposisjonsfond til bruk neste år: kr til opplæring av kontrollutvalget. Opplæringsmidler bevilges første år i valgperioden og restsaldo overføres til etterfølgende år Kommune- og stortingsvalg Hovedkostnadsstedet inneholder midler til kommune- og stortingsvalg.