STRATEGIKOMITEENS RAPPORT

Transkript

1 STrategikoMiteens Rapport

2 2

3 STRATEGIKOMITEENS RAPPORT 3

4 4

5 Innledning Rødts mål er å oppheve klasseskillene i samfunnet gjennom at arbeiderklassen, flertallet av folket, frigjør seg sjøl og overtar styringa av samfunnet ut ifra sine egne interesser. Vårt forslag til strategi er derfor at klasseperspektivet skal gjennomsyre partiarbeidet. Arbeiderklasseinnrettinga er den røde tråden. Når du nå leser denne rapporten fra strategikomiteen må du foreta din egen vurdering opp mot denne røde tråden har vi lyktes? Vi håper rapporten vil kunne gi svar på mange spørsmål rundt hva partiet lykkes med, hva partiet i mindre grad lykkes med, og ikke minst hvordan partiet bør svare på de mange utfordringene vi står overfor dersom vi skal lykkes i å oppnå større oppslutning, spille en viktigere rolle i norsk politikk og å bli et effektivt og nyttig verktøy i kampen for et bedre samfunn. Vi har ikke skrevet denne rapporten for at den skal havne i en skrivebordsskuff. Derfor er det viktig at det i tida fram mot landsmøtet blir diskutert både i og utafor partiet hvor vi ønsker å gå, og hvordan vi skal komme oss dit vi ønsker. God debatt! Mvh. Mari Eifring Fredrik V. Sand Beth Hartmann Finn Olav Rolijordet Asgeir Drugli Jens Ingvald Olsen Turid Thomassen Mathias Furevik Rødts strategikomité

6 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Rødt 2012 og Rødt Utfordringer og forslag Politikk Arbeiderklassen Organisasjon Ledelse Kommunikasjon Guide til lesing av rapporten Rapporten er skrevet av Rødts strategikomité og har som mål å oppsummere komiteens arbeid fra høsten 2009 til våren 2012, og å danne grunnlag for debatt om strategi for Rødt i perioden 2012 til forslagene finner du også samlet bakerst i rapporten. Det er hensiktsmessig at debatten i partiet i hovedsak dreier seg rundt disse konkrete forslagene, men for å forstå alle forslagene er det viktig å lese rapporten. Rapporten er delt inn i tre deler. Den første delen forteller om bakgrunnen for denne strategirapporten. Den andre delen består av en generell analyse av Rødt per i dag, og en beskrivelse av hvor Rødt bør være i 2018 for å nå målene definert av landsmøtet. Den 23. mars møtes strategikomiteen for aller siste gang. Da skal komiteen på bakgrunn av denne rapporten, debatten i partiet og innspillene vi har fått inn, lage et dokument med de forslagene vi vil stille til ny strategi for Rødt, samt behandle forslag vi vil stille til andre landsmøtesaker. Dette vil så behandles på landsmøtet mai. Den tredje og mest omfattende delen består av utfordringer for partiet og forslag fra strategikomiteen. Denne delen er delt inn i fem kapitler som tar for seg de forskjellige delene av strategien: de politiske prioriteringene, arbeiderklassen, organisasjon, ledelse og kommunikasjon. I hvert kapittel er det med en rekke forslag fra strategikomiteen, disse Vi vil gjerne besøke flest mulig lokal- og fylkeslag for å presentere og diskutere det vi har kommet fram til. Dersom ditt lokallag vil ha besøk fra strategikomiteen, ta kontakt med Mari Eifring på tlf Innspill til strategien kan sendes på epost til: strategi@roedt.no. 6

7 Sammendrag Målsettingene for strategiarbeidet er at: Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa. Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen. Rødt skal styrkes som organisasjon og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig Det er uforutsigbart hvordan krisa vil ramme Norge framover, men naivt å tro at vi ikke vil påvirkes av det som skjer rundt oss. Mobilisering basert på klasseskiller blir avgjørende for å unngå framvekst av rasisme og utpeking av syndebukker for en krise skapt av de rike og mektige og av det økonomiske systemet. I tillegg er det avgjørende for å kunne være et troverdig arbeiderparti at vi har en troverdig sysselsettingspolitikk som vi må synliggjøre. Rødt har et godt ideologisk grunnlag og ambisiøse mål. Samtidig har ikke Rødt i det store bildet klart å spille den avgjørende rollen vi trenger for å nå disse målene og realisere vår politikk og våre visjoner. Rødts forhold til fagbevegelsen Arbeiderklassen er demobilisert og underrepresentert i alle former for politisk deltakelse, men kampen mot EUs vikarbyrådirektiv viser hvilke krefter som ligger i et mobilisert grunnplan i fagbevegelsen. Vi trenger ettervekst i den radikale fagbevegelsen, og vi trenger en fagbevegelse som fungerer som en kamporganisasjon. Rødt må be om råd fra og samarbeide med den unge fagbevegelsen om dette. For å spille en rolle i den norske klassekampen og for å komme dit vi skisserer i prinsipprogrammet at vi vil, holder det ikke at partiets klasseinnretting kun er delvis, slik som i dag. Strategien er derfor at klasseperspektivet skal gjennomsyre alt arbeid. Klassemobilisering Komiteen mener at det er naturlig å fortsette utviklingen med å knytte Rødts politiske hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb, slik man gjorde i valgkampen med å slå sammen velferd med arbeidsliv, og tidligere har gjort med klima og næringspolitikken. Det kan gi Rødt en særegen plattform og en konsekvent klasseinnretting. Prioritering av faglig arbeid En ordentlig klasseinnretting krever reell prioritering. I dag har Rødt ingen ansatte eller frikjøpte med faglig arbeid som hovedfokus. Derfor foreslår vi at dagligledelsen skal utvides med en faglig leder, eller sekretær, slik at man får inn noen som har ansvar for å samordne partiets faglige arbeid og som alltid har det som hovedfokus. Rødt må også ta tak i andre saker som mobiliserer på klasseskiller. Eksempler på slike saker kan være boligpolitikk, eller fraværet av dette, eller sunnhetspolitikk dette er saksfelter som illustrerer klassebaserte forskjeller i samfunnet. Organisatorisk løft Komiteen har tydelige oppfatninger om hva som må gjøres for å løfte partiet organisatorisk. Hovedproblemet er at det er for svake forbindelser mellom partiet sentralt og partiet lokalt. Grep som bør tas er å slå fast ulike organers arbeidsoppgaver og myndighet tydeligere, og sørge for profesjonalisering av ledelsen. Knytte sammen ideologi og politikk Vi må tydeliggjøre at vi er et frigjørende og demokratisk parti i opposisjon til både stat og kapital. I tillegg bør vi avmystifisere ideologien vår gjennom helhetlige budskap som peker på sammenhengen mellom enkeltsaker og ideologi. Rødt er et parti som jobber sammen med folk, vi er aktive og drivende i utallige frontorganisasjoner og bevegelser. I rapporten Krise i kapitalismen 7

8 peker vi på behovet for å utvikle metoder for å styrke partiet organisatorisk gjennom dette arbeidet og at lokallag bør knytte vervekampanjer til annen politisk aktivitet. Mye av Enhedslistens vekst skyldes et strategisk arbeid for å få potensielle velgere til å ha samme bilde av partiet som de har selv. Etter inspirasjon fra Danmark har strategikomiteen utført en velgerundersøkelse blant partiets medlemmer og omland. Foreløpige resultater viser at de mest sentrale grunnene til at folk som vurderer å stemme på Rødt ikke ender opp med å gjøre dette er at de «ikke vil kaste bort stemmen sin, fordi Rødt risikerer å ikke komme inn på Stortinget» og at «Rødt ikke har innflytelse». Slike oppfatninger må vi jobbe for å snu. Det krever at Rødt jobber strategisk også med kommunikasjon, i tillegg til at vi trenger et løpende kommunikasjonsarbeid som er sterkere enn dagens. Fylkesledere inn i landsstyret Strategikomiteen foreslår at landsstyret fra 2014 skal utgjøres av arbeidsutvalget, fylkeslederne og eventuelle landsmøtevalgte representanter. Slik får lokalleddet mer innflytelse og de som fatter vedtak har i større grad også ansvar for å iverksette disse. En slik modell vil kunne fungere styrkende for fylkesleddene som igjen vil fungere byggende for organisasjonen. Strategisk kommunikasjon Strategikomiteen har hatt kontakt med Enhedslisten i Danmark underveis i prosessen. 8

9 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi en strategi? Rødt har mye god politikk. Vi har ambisiøse mål om å forandre samfunnet sammen med, og til det bedre for folk flest, og da holder det ikke bare å ha den beste politikken. Vi må også ha en plan for hvordan vi skal synliggjøre og gjennomføre politikken vår. Både gjennom å oppnå politiske mål på kort sikt og bevege oss nærmere våre langsiktige mål. Da trenger vi først en felles forståelse av hva strategi er. Definisjonen av strategi som komiteen har lagt til grunn er at en strategi er en helhetlig plan for handling som sikter mot optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå planlagte mål. For å jobbe strategisk må man evne å tenke langsiktig i det daglige arbeidet. I vårt tilfelle er strategien det vi skal gjøre for å nå målene om hvor Rødt skal være om seks år altså i Vi kan innledningsvis illustrere dette med noe som kalles Y-modellen (på neste side). Den viser oss hvordan prosessen mot vårt strategiske mål er tenkt. I dag har Rødt liten evne til å få satt politikken og planene våre ut i livet. Vi trenger en strategi for å gjøre Rødt til et nyttig verktøy i den politiske kampen, flytte tyngdepunktet i de viktige debattene til venstre og oppnå konkrete resultater som betyr noe for vanlige folk. 9

10 Y modellen: 10

11 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rødts strategikomité vedtatt på landsmøtet 2010: Det er gått tre år siden partiet Rødt ble stiftet. I løpet av disse tre årene har partiet ikke vokst så mye som man ønsket eller håpet. Ved stortingsvalget i 2009 kom Rødt nok en gang ikke inn på Stortinget, og både med hensyn til organisering og skolering har partiet betydelig forbedringspotensial. Den generelle samfunnsutviklinga viser hver dag at det trengs et større og sterkere revolusjonært alternativ i Norge. Rødt tar mål av seg å bli dette alternativet. Derfor er det nødvendig at partiet utformer en strategi for å vokse, og for å styrke seg som politisk kraft. Dette arbeidet har tre mål: Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa. Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen. Rødt skal styrkes som organisasjon, og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig. For å forberede dette arbeidet satt landsstyret i forrige periode ned en strategikomité. Landsmøtet ønsker at denne komiteen skal fortsette sitt arbeid fram mot landsmøtet i 2012, der komiteen skal legge frem sine forslag. Komiteen rapporterer til landsstyret, som også har mulighet til å supplere komiteens medlemmer. Strategikomiteen har et særlig ansvar for å sørge for at arbeidet med strategien blir forankret lokalt, og for å lage diskusjonsopplegg til lag og fylkeslag. Strategiarbeidet skal inkludere diskusjon rundt Rødts klasseanalyse. 11

12 2 Rødt 2012 og Rødt 2018 Strategikomiteens arbeid bygger på Rødts politiske grunnlag slik det er definert i prinsipp- og arbeidsprogram. Landsmøtet har videre definert strategiske målsettinger for Rødt som kan ses på som delmål for våre langsiktige politiske mål. Her følger en generell analyse av Rødt per i dag, og en beskrivelse av hvor Rødt bør være i 2018 for å nå målene definert av landsmøtet. 2.1 Status: Rødt 2012 I stiftelseserklæringa fra landsmøtet i 2007 da Rødt ble stifta heter det: «Denne samlinga på den revolusjonære venstresida er bare starten». Sammenslåinga av RV og AKP til Rødt ga et grunnlag for å bygge et slagkraftig parti på ytre venstreside, men fem år seinere må vi konstatere at vi så langt ikke har lykkes. forskjellige partier med lite kontakt seg imellom. På tross av at partiorganisasjonen gjør et godt valgkamparbeid takket være mange flinke aktivister, gir det lite utslag i valgoppslutninga. Dette tyder på at fundamentet før valgkampen begynner er for svakt til at man får nok uttelling for valgkamparbeidet. Arbeidet med å bygge organisasjon og profilere seg på noen prioriterte saker er i for stor grad begrenset til valgkampperiodene og ikke en kontinuerlig del av partidriften. Det er et gjennomgående problem at Rødts profil utad bærer preg av mangel på prioritering mellom saker, og dette resulterer i at man framstår som utydelig. I valg er vi ikke flinke nok til å prioritere de sakene folk er opptatt av og som preger folks hverdag. Tallmessig har utviklinga siden stiftelsen av Rødt vært slik: Før valget 2007 hadde RV 84 folkevalgte, i perioden hadde vi 92 og etter valget i 2011 har vi 74. Ved utgangen av 2006 hadde RV 1618 medlemmer, og ved utgangen av 2011 hadde Rødt 1995 medlemmer. I 2006 hadde RV 83 lag, og i 2012 har Rødt 90 lag. I 2005 fikk RV 1,2 % i Stortingsvalget, i 2009 fikk Rødt 1,3%. I 2007 fikk RV 2,1% i fylkestingsvalget, i 2011 fikk Rødt 1,7%. Siden stiftelsen av Rødt har vi altså periodevis hatt både framgang, stillstand og tilbakegang, men gjennombruddet som skulle komme etter «starten» stiftelsesmøtet i 2007 har latt vente på seg. Partiet har en relativt statisk medlemsmasse som i stor grad består av folk som har vært medlemmer i veldig mange år, eller folk som har vokst fra Rød Ungdom. Det siste har forsterka seg som en positiv konsekvens av partisammenslåinga. Rekruttering av nye medlemmer går svært sakte framover og vervekampanjene initiert fra sentralt hold har aldri oppnådd de satte måla. Mange steder står organisasjonen svakt, og mange lokallag sliter med å gi sine medlemmer et medlemstilbud godt nok til å holde aktiviteten oppe. Strategikomiteen mener det er en del trekk ved partiet per i dag som kan bidra til å forklare hvorfor man ikke har klart å vokse mer i størrelse og oppslutning. Det at Rødt mangler en nasjonal posisjon gjør det vanskelig å slå gjennom i den politiske offentligheten. I dag mangler Rødt en plattform som gjør oss interessante og relevante i rikspolitisk sammenheng. Med plattform mener vi ikke bare at manglende representasjon på Stortinget er problemet, men generelt at Rødt på nasjonalt plan ikke har en posisjon i samfunnet som gjør oss relevante. Suksessen enkelte lokale Rødt-lag har oppnådd har så langt ikke latt seg overføre til nasjonalt plan. I stor grad fungerer Rødt lokalt og Rødt nasjonalt som to På tross av at Rødt er et parti som i følge sitt eget prinsipprogram slåss for arbeiderklassens frigjøring er klasseinnrettinga i partiet bare delvis til stede. Den tilgjengelige statistikken over hvem som stemmer på Rødt i dag tyder på at partiet i større grad henvender seg til folk med høy utdanning og godt med ressurser enn til arbeiderklassen generelt. Prioriteringa i valgkampen 2011 var innretningsmessig et skritt i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen. 12

13 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er Rødt et synlig parti med en tydelig rolle i norsk politikk. Med det revolusjonære grunnlaget i god behold er Rødt et seriøst, troverdig og innflytelsesrikt parti. Vi har brutt sperregrensa og opparbeida oss en posisjon i rikspolitikken som innebærer at vi er relevante og viktige i den politiske debatten. Vi er inne i by- og kommunestyrer i alle de største byene i landet og har aktive fylkesorganisasjoner i alle fylker. Rødt er et landsdekkende parti. Rødt er et viktigere parti for og i fagbevegelsen. Vi har en tydelig profil på at vi kjemper sammen med folk for å bedre vanlige folks levevilkår. Rødt har en tydelig analyse og forståelse av maktforholda i samfunnet, evner å sette arbeidsfolks kamper på dagsorden og oppfattes som et jordnært, antikapitalistisk parti. Rødt har en tydelig og sterk ledelse som sørger for at partiet er et levende politisk verksted, har god skolering og gode systemer for politikkutvikling. Ledelsen klarer å nyttiggjøre seg kunnskapen og ressursene som finnes i partiet, det er gode kommunikasjonslinjer mellom sentralt og lokalt og samsvar mellom folks oppfatning av Rødt lokalt og nasjonalt. Rødt er tydelig gjenkjennbare på våre kjernesaker, og vi har bidratt til å oppnå politiske seire innafor disse områdene. For folk som er enige i våre viktigste saker, er vi et naturlig parti å stemme på, og bli medlem av. Dersom folk ikke stemmer på oss er det først og fremst fordi de er uenige i politikken vår, og ikke på grunn av misoppfatninger eller fordommer mot partiet. Lokallaga i Rødt har et attraktivt aktivitetstilbud for medlemmer og omland. Det er en jevn medlemsvekst og et organisasjonsapparat som takler veksten. Rekruttering av nye medlemmer og oppfølging av disse er prioritert og systematisert. 13

14 14

15 3 Utfordringer og forslag 15

16 3.1 Politikk Strategikomiteens erfaringer Innledning «På kort sikt er ikke politikken styrt av en debatt om det økonomiske systemet, på lang sikt er vi alle døde.» Sigve Indregard, blogger, politisk kommentator og elev- og lærlingombud i Oslo Sigve Indregard innleda for strategikomiteen i november Dette poenget fra innledninga setter fokus på to viktige politiske utfordringer for Rødt: 1. Vi styrer ikke den politiske debatten i stor nok grad til å sette de tyngste spørsmåla direkte på dagsorden på egenhånd. 2. Å konsentrere seg om morgendagen medfører heller ingen garanti om politiske endringer. Vår oppgave er å jobbe for politiske resultater her og nå, som samtidig fører oss fram mot mer langsiktige mål. Dette kapittelet handler om Rødts politiske utfordringer To akser i politikken Det har blitt stadig vanligere å operere med to akser i politikken. En høyre/venstre-akse, hovedsaklig basert på økonomisk politikk (men også andre tradisjonelle skillelinjer), og en såkalt liberal/autoritær akse. vanlig å knytte en sterk stat til venstresida, mens markedsstyring og fritt spillerom for kapitalen har vært vanlig for høyresida. Rødt er ikke bare kritisk til kapitalen, men også til staten. Vårt mål er ikke at alt skal være eid og styrt av staten, vår politikk er ikke bare mer penger fra staten til alle gode formål. Vi er også et parti for de som blir svikta av staten og som opplever utilstrekkelige tilbud fra det offentlige. Hvis mest mulig venstre skulle vært kjennetegnet av mest mulig stat ville det gjort offensive venstresosialdemokrater til de som utgjorde ytre venstre. Det vestlige demokratiet kan sies å ha en autoritær utvikling på flere områder, for eksempel overvåkning, asylpolitikk og aggressiv krigføring. Staten velger bankene framfor folk. Dette er et uttrykk for en udemokratisk tendens og oppfattes også slik av folk. Da Barack Obama møtte de amerikanske banksjefene under finanskrisa i 2009 sa han til dem at «om bare vi som er i dette rommet står sammen skal vi komme oss gjennom dette», noe som genererte overskrifter om at «Banksjefer vil kjempe med Obama»1. Konsekvensen ble at regninga gikk til vanlige folk og banksjefer og politikere ble sittende tilnærmet uberørt. Dette er en slags omvendt «sosialisme». Tapene sosialiseres og vi får en sosialisme for de herskende. Rødt vil derimot flytte penger og makt fra staten nedover i systemet. Vårt mål er å flytte makt fra sentral statlig styring til direkte styring for dem avgjørelsene angår. Vår politikk er at kommunene og fylkenes andel av skatteinntektene økes på bekostning av staten. Det at vi vil begrense statens makt betyr ikke at Rødt er et sentrumsparti, det betyr at Rødt både er venstreradikalt og har en grunnleggende frihetlig og demokratisk politikk og ideologi. Vi bør være partiet som peker på problemet med Jens Stoltenberg og Rune Bjerkes personlige makt. At Arbeiderparti-toppene i norsk skala er en del av «the 1%». Rødt er godt til venstre på skalaen, samtidig som vi på enkelte punkter bryter med premissene for den tradisjonelle høyre/venstreaksen. For eksempel har det tradisjonelt vært 1http:// 576.ece En viktig nyanse her er at vi selvfølgelig støtter 16

17 folkevalgt styring framfor at enkeltpersoner som ikke er valgt av noen skal kontrollere viktige samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser. Demokratisk kontroll over sentrale samfunnselementer og en godt utbygd velferdsstat er et resultat av ei historie med klassekamp og politisk kamp. Dette er også deler av den norske modellen som har stor oppslutning i befolkninga. «Vi/staten veit best»holdninga til sosialdemokratene er derimot ekstremt upopulær blant mange. brukes i lokallagene for å gjøre dette arbeidet mer kollektivt. Et annet problem ved dette arbeidet er at det kan underbygge oppfatninga av Rødt som vaktbikkje. Erling Folkvord har uttalt at vaktbikkjeomtalen er en hersketeknikk maktapparatet bruker for å holde Rødt nede. Det skaper ei forestilling om at man ikke trenger mer enn ei god vaktbikkje. Sagt i klartekst: Det er ikke behov for flere enn maks én Rødtrepresentant. Det må være ei viktig oppgave for Rødt å knytte de politisk styrte omorganiseringene og oppsplittingene i kommunale foretak, sammen med risikoen for korrupsjon og den bevisste målsettinga om å begrense innsyn og åpenhet. Vi må også rette kritisk søkelys mot at ledere på ulike nivå skal ha personlige fordeler, ofte presentert som «insentiver» i styringa av de offentlig eide selskapene. Slik kan budskapet vårt bli mer politisk, og ikke redusert til «Rødt anmelder (sett inn navn)». Antikorrupsjonsarbeidet plasserer Rødt på den antiautoritære delen av skalaen, med kritikk av både statsmakt og økonomisk makt. Samtidig er det flere utfordringer med selve antikorrupsjonsarbeidet. Feltet oppfattes ofte ikke politisk, blant annet fordi korrupsjon ofte kommer som en konsekvens av politiske vedtak, og ikke kommer til syne i selve politikken. Antikorrupsjonsarbeidet genererer oppslutning, men mye tyder på at denne er knytta til enkeltpersoner som markerer seg på området, og ikke til partiet som helhet. Dette må løses gjennom mer kollektiv jobbing, slik at vi ikke oppfattes som de ensomme helters parti. Strategikomiteen har utviklet et opplegg for å gjennomføre lokal klasseanalyse. Dette kan Hvis vi klarer å vise at New Public Management er en villet politikk kan vi også peke på klassekarakteren ved omorganiseringene og privatiseringa av offentlige, folkevalgstyrte velferdstjenester. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal tydeliggjøre at vi er et parti som er i opposisjon til både stat og kapital, at vi er et frihetssøkende og demokratisk parti. 2. Ledelsen bør gjøre offensive, defensive og preventive vedtak som kan brukes til å effektivt avvise påstander og misoppfatninger om udemokratiske sider ved Rødts politikk. 3. Strategikomiteens opplegg for lokale klasseanalyser skal videreføres og distribueres til lokallagene Forholdet mellom ideologi og politikk Strategikomiteens oppgave er ikke å endre politikken vår, men å se på hvilke saker vi prioriterer og hvordan vi forholder oss til politikk. Politisk arbeid innebærer mer enn hva vi skriver i arbeidsprogrammet. En tradisjonell diskusjon handler om forholdet mellom ideologi og konkrete politiske krav. Det å anerkjenne politikkens to akser betyr å ta på alvor at Rødt må framstå frihetssøkende, ikke overgripende. Når vi er for gratis barnehager og skole handler det om frihet, ikke om at staten skal styre mer. Dette dreier seg om ideologi, og det kommer sjelden fram i den offentlige 17

18 debatten. Det å erstatte enkeltsaksarbeid med generell maktkritikk og ideologiprat vil ikke løse dette. Det hjelper heller ikke å fylle kommentarer og utspill med kodeord eller fraser. Vi kan derimot vise fram sammenhengen mellom ideologi og konkret politikk, og skape ideologisk forståelse i enkeltsaker. kobles til klasseinteresser, hindre svart arbeid og så videre. Dette kravet kan fremmes med full styrke for å sette spørsmålstegn ved norsk asylpolitikk i sin helhet. 2. Frampek: Å fremme konkrete krav som er gjennomførbare under kapitalismen, men basert på hvordan vi vil organisere samfunnet. Her er leksefri skole et eksempel, men dette er også en metode man kan bruke i forbindelse med bibliotek eller andre fellesskapsordninger en slags kommunistisk lomme i kapitalismen hvor man yter etter evne (via skattesystemet) og får etter behov (fri tilgang). Rød Ungdom har gjort et aktivt arbeid for å ta ideologien ned på saksnivå. Leksefri skole er ikke bare et faglig fundert skolepolitisk krav. Det henger også sammen med at ordningen med lekser bidrar til å gjenskape sosiale forskjeller. Når man jobber mot reproduksjongjenskaping av klasseskiller setter man også spørsmålstegn ved klassesystemet som sådan. Retusjering av reklame er et politisk område hvor man kan peke på både de særegne problemene knytta til kvinneundertrykking, og hvordan kapitalisme og kvinneundertrykking henger sammen. Rød Ungdoms egen oppsummering av dette er at slikt arbeid skaper mer sjøltillit til å diskutere ideologi og være offensivt systemkritiske. Kombinert med å levere relevante utspill til media gir dette økt styrke både ideologisk og realpolitisk. Et slikt arbeid handler om å ta ideologien og politikken til et nivå hvor folk kjenner seg igjen. I forrige valgkamp ble det gjort et forsøk med å formulere et helhetlig ideologisk resonnement knytta til budskapet i hovedsaken vår: «Rødts jobber for et sosialistisk folkestyre der flertallet, arbeiderklassen, styrer samfunnet. Vi går til valg på å gi de ansatte i offentlig sektor bedre arbeidsvilkår og større innflytelse. Skikkelige arbeidsforhold gir de beste velferdstjenestene». (Erfaringer fra valgkampen 2011 oppsummeres seinere i kapittelet.) Det finnes to gode hovedmetoder for å bruke ideologi til utforming og utvalg av konkrete krav: 1. Rambukkmetoden: Å fremme konkrete krav som bryter med kapitalismens gjeldende linje. Et eksempel på dette er krav om aktiv statlig næringspolitikk rundt grønn industri. Når vi krever at det offentlige skal drive aktiv innkjøpspolitikk for å subsidiere utsatte arbeidsplasser og samtidig bli mer miljøvennlig får vi som svar fra etablerte næringspolitikere at dette ikke er gjennomførbart på grunn av markedet og/eller EUs statsstøtteregler. Da synliggjør vi hvordan systemet står i veien og står bedre rusta til å legge fram vårt alternativ. En slik arbeidsmetode kan også brukes for å utnytte konkrete krav til å ta hele områder opp til debatt. Eksempel: Kravet om arbeidstillatelse til asylsøkere er sunn fornuft, det kan Dette er ikke nødvendigvis noe som er egna til å gjennomføre i korte trykksaker med lite tekst, men der vi har anledning kan dette være et lurt grep. For eksempel kan slike resonnementer være nyttige både i lengre tekster og når vi blir utfordra på ideologien vår i utspørringer. Utover å løfte enkeltsaker kan de bidra både til å avmystifisere ideologien vår og at vi framstår som mer jordnære. Men formålet med å jobbe med konkret og dagsaktuell politikk er ikke bare å skape en talerstol for ideologien vår. Vi må også jobbe for å oppnå politiske resultater. For å si det på militærspråket: Man vinner ikke krigen uten å vinne noen slag. Små seiere kan bidra til å flytte oss nærmere målet vårt, og motiverer samtidig folk til å videreføre og styrke sitt politiske 18

19 engasjement. Slike seiere må vi framheve for alt det er verdt. Vi må samtidig unngå «SV-løypa»: å vinne slag, men tape krigen. Eksempel: Midlertidig vern av Lofoten og Vesterålen, men paralell rekordåpning av områder i Barentshavet. som er egna til å framstille Rødts ideologi på en jordnær måte. Slagordet setter ord på en folkelig systemkritikk og framstiller Rødt i opposisjon til stat og kapital. Samtidig er makt relativt, og ikke ensbetydende med dagens makthavere.. Rødts mål er jo egentlig «med folket til makta!» I tillegg bør vi ikke bygge opp under avmakt, tvert i mot bør vi jobbe for å bygge alternative maktbaser mot stat og kapital. Strategikomiteen har diskutert om RVs gamle slagord «Med folk mot makta» er en parole Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal velge politiske spissaker som også har en symbolsk funksjon, etter «rambukkmetoden». 2. Rødt skal fremme konkrete krav som peker framover mot vårt ideologiske mål. 3. Rødt skal utforme helhetlige ideologiske budskap som peker på sammenhengen mellom spissaker og ideologi til bruk i egna sammenhenger. 4. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål/milepæler, ut fra vårt utgangspunkt, innafor hovedsakene. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og for at vi skal kunne oppsummere og evaluere. Slike seiere må framheves der vi har anledning til det. Basis for det sistnevnte arbeidet skal være en kommunalpolitisk resultatlogg og omtale av nasjonale seiere i partiets publikasjoner Arbeidet med valgkampen 2011 Våren 2011 diskuterte strategikomiteen innrettinga på valgkampen. Vi ville bruke valgkampen som en prøveballong på deler av strategiarbeidet. Landsstyret har oppsummert valgkampen i sin helhet, men vi vil her se konkret på strategikomiteens innspill til landsstyret om politiske prioriteringer og hva slags erfaringer de ga. fordeling, miljø og frihet/rettigheter (inkludert asylpolitikk) over lengre tid. Bakgrunnen for deres valg av områder er at de er politisk viktige, stemmer overens med potensielle velgeres meninger og utgjør et klart brudd med konkurrerende partiers standpunkter. De har sagt at prioritering betyr å alltid velge bort det andre man måtte ha på skrivebordet hvis man kan jobbe med de prioriterte sakene. Politisk prioritering Kriterier Utgangspunktet for komiteens forslag til politiske prioriteringer i valgkampen var nettopp streng prioritering. Vi mente det var grunnleggende viktig å jobbe for å skaffe partiet noen politiske saker som folk forbinder med Rødt, «merkevaresaker». Alternativet til prioritering vil aldri være å jobbe med alt. Tid og ressurser er knapphetsgoder, og alternativet vil være å mangle demokratisk forankring av prioriteringene, dårlig målstyring og lite resultater fra arbeidet vi gjør. Bakgrunnen for vårt forslag til politiske prioriteringer var en diskusjon rundt målgrupper. Tankerekka som lå til grunn ble følgende: Hovedmålgruppe er x, ergo er hovedsatsing a, sekundær målgruppe er y, ergo er sekundærsatsing b. Fordi det var en lokalvalgkamp måtte vi ta utgangspunkt i at lokalpartiene skulle videreføre prioriteringene. I tillegg var det avgjørende at sakene hadde særegne inngangsporter, for at Rødt skulle kunne bygge opp eierskap til dem. Dette løste vi gjennom en krysningspunktmodell som skulle gjenspeiles i alle prioriterte saksfelt. De Enhedslisten i Danmark har med stort hell valgt å prioritere de tre områdene økonomisk 19

20 saksfeltene strategikomiteen gikk inn for, og fikk tilslutning fra landsstyret til å prioritere var: asylsøkere og innvandrere som en ressurs, og ikke et problem. Hovedsak: Arbeidsliv og velferd Det er også rom for å kjøre inn lokale boikottaksjoner mot Israel, og lignende solidaritetsaksjoner under dette punktet. Vårt arbeid vår velferd Rødt skal profilere seg på de sakene som ligger i krysningspunktet velferd/arbeidsliv, og være partiet som ser sammenhengen mellom arbeidsforholda til arbeidere i omsorgs- og offentlig sektor, og kvaliteten på velferdstjenestene våre. (Beskrivelsene over er hentet fra strategikomiteens forslag, vedtatt i landsstyret våren 2011). Erfaringer Landsstyret gjorde følgende vedtak i den politiske valgevalueringa: «Prioriteringene av hovedsakene var riktige og hoveduttalelsen var en god måte å gjøre kjent hovedsakene. Men siden AP og SV også hadde velferds- og arbeidslivspolitikk som en av sine hovedsaker, var det vanskelig å få noe stort stemmeløft gjennom denne satsinga i denne valgkampen. Vi er gode på å vise forskjeller i praksis, men ikke gode nok på å ha særegne krav. Dette bør jobbes videre med.» Hovedsaken skal utformes slik at den både når ut til de som arbeider i offentlig sektor, og til andre som trenger offentlig velferd. Kravene som fremmes skal ha et klart standpunkt mot privatisering og konkurranseutsetting. Rett til heltid, og sekstimersdag, er krav som tydelig viser sammenhengen mellom gode forhold for de ansatte og gode velferdstilbud, og som kan løftes opp mot den stadig økte bruken av vikarer, og ufrivillig deltid. Strategikomiteen er av samme oppfatning, og mener vi må fortsette arbeidet med å definere spisskrav på velferd og arbeidsliv. Det har blitt kritisert at brukerne av velferdstjenestene og de ansatte i privat sektor har «drukna» i arbeidet med saken. Vår vurdering er at i en lokalvalgkamp er det spesielt lurt å fokusere på det man kan gjøre noe direkte med: forholda for de ansatte i kommunen og fylket og at dette styrker partiets klasseinnretting. Samtidig står dette selvfølgelig ikke i motsetning til å ha en vinkling som treffer både ansatte og brukere av de offentlige velferdstjenestene. Parola «Vårt arbeid vår velferd» ble likevel for allmenn, og for lite konkret og spissa til at den fenga. Den mangler den nødvendige agitatoriske snerten for å skape oppmerksomhet. Den ble heller aldri brukt i utstrakt grad eksternt, i materiellet brukte vi parola om mer «tid, tillit og trygghet» som vi har fått god respons på og bør ta med oss videre i arbeidet. Den peker på vår visjon både for ansatte og brukere, men vi bør være oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er med denne parola vi skiller oss effektivt fra andre partier. På klima- og næringsområdet ble parola endra fra «fossilfri framtid» til det mer Satsingssak: Klima og næring Som i Fossilfri framtid skal vi forene miljøkrav med gode løsninger for framtidas arbeidsplasser. I og med at det er kommunevalg, skal vi kjøre fram realistiske krav til hvordan den enkelte kommune kan bli mer miljøvennlig. Produksjonen av norsk olje og gass må trappes kontrollert ned gjennom stans i tildelinga av nye områder, og derfor må det satses offensivt på fornybare næringer. Rødt skal derfor prioritere arbeidet mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Satsingssak: Solidaritetskommunen Rødt skal vise at vi bidrar til en rausere og mer solidarisk kommune. Eksempler på slike saker er at asylmottak skal være offentlig drevet og ikke skal tjenes penger på. Bedre rettigheter og muligheter for asylsøkere i kommunen, og økt satsing på integreringstiltak. Saker som viser at vi ser på 20

21 positivt lada begrepet «fornybar framtid» før valgkampen. Så lenge Norge er i krig bør Rødt synliggjøre at vi er landets eneste konsekvente antikrigsparti prosent av Norges befolkning er enige med Rødt. Samtidig er ikke dette et saksfelt som er blant de viktigste verken for befolkninga som helhet eller et flertall av Rødts velgere. Derfor må alltid hverdagslivsperspektivet stå sentralt, og vi må ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til de vi vil nå ut til. Dette skal være Rødts sentrale fokus i hovedmateriell og kommunikasjonsarbeid og har i utgangspunktet førsteprioritet på ressurser, mens vi må bli flinkere til å løfte fram krigsmotstand og internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i egna fora. En konsekvens av streng prioritering man må klare å leve med er at ikke alle vil bli fornøyde alltid. Hvis prioriteringene treffer vil konsekvensen derimot bli at man når ut bedre og det gir grunnlag for vekst. Et eksempel på at slike prioriteringer også kan gi ringvirkninger er denne kommentaren fra FriFagbevegelse.no etter årets valg: «Rødt er det partiet som mest helhjertet slutter opp om LOs politikk. Når Rødt blir neglisjert og forsøkt marginalisert foran et viktig valg, så er tausheten skrikende også fra LOs mange flotte tillitsvalgte. Sånn burde det heller ikke være!» Vi må samtidig skape et økt søkelys på Norge som voksende imperialistmakt gjennom konkrete eksempler, som våpenproduksjonen på Nammo, Cermaqs fiskeoppdrett som truer indianernes livsvilkår i Canada, Statoils oljesand og andre internasjonale prosjekter av imperialistisk karakter. Også lokale forhold avgjør dette, for eksempel i kommuner der det er aktivt solidaritetsarbeid eller store flyktningmiljøer der Rødt deltar vil det i større grad prege hva som fokuseres på. Om satsingssakene evaluerte LS at vi profilerte oss for lite på antikrig og antirasisme og hadde for lite systemkritikk på miljøfeltet. Vår vurdering er at mangelen på systemkritikk sannsynligvis ikke har vært veldig utslagsgivende i et særegent valg hvor valgresultatet ga inntrykk av at folk søkte seg mer til trygghet. Det er allikevel et avgjørende moment i den videre politiske utviklinga av Rødt. Rødt er et antikapitalistisk, revolusjonært parti. Generelt har tilbakemeldinga på sakene i valgkampen vært gode, og gjennom å peke på sammenhenger og operere i krysningspunkter har vi sådd nye spirer til politisk egenart. Vi står fortsatt for at solidaritetskommuneinnretninga var riktig, altså å utnytte de potensielle politiske sakene i krysningspunktet lokalt/internasjonalt. Dette er et arbeid man har fått stor uttelling for i Rødt Tromsø, som står bak solidaritetskommune-begrepet. Det er ikke alt som egner seg like bra å kjøre inn i folkevalgtarbeidet og selve kommunestyre- og fylkestingvalgkampen. Den internasjonale solidariteten må ivaretas, men krig kan sjeldent gjøres til en lokal sak, sjøl om det finnes hederlige lokale unntak, som når Rødt Bodøs Svein Olsen protesterer mot ordførerens initiativ til å arrangere fakkeltog for krigsfly. Dette er et resultat av en konkret lokal vurdering, i motsetning til en tidsuavhengig mal tredd over lokalpolitikken over hele landet. Hovedkonklusjon: Knytt politikken til arbeidslivet Rødt har med arbeidet før og i valgkampen 2011 tatt to skritt for å knytte våre politiske hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb: Vi har slått sammen velferd med arbeidsliv og klima med næring. Strategikomiteen mener at for å bli et parti for arbeiderklassen er det naturlig å fortsette denne utviklinga på stadig flere politikkområder. Det gir Rødt en særegen plattform og en konsekvent klasseinnretting Den politiske situasjonen I AKPs første prinsipprogram fra 1973 ble det slått fast at «AKP(m-l) har som mål å leia 21

22 folk med lav inntekt.»2 arbeidarklassen og folket i å velta det monopolkapitalistiske klassediktaturet». Mye tyder på at man aldri kom dit. Dagbladet videreformidla fra en eiendomsmegler at «De unge som har ressurssterke foreldre vil komme greit ut av det. Det tror jeg vil føre til et større klasseskille i samfunnet» og at «Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret avviser blankt at man kan begynne å se tegn på et klasseskille i det norske boligmarkedet. - Se tegn til? Det er helt tydelig et klasseskille, sier han.»3 Rødts nåværende velgermasse har en overvekt av høyt utdanna folk med relativ god økonomi og høy grad av kulturelle ressurser. Det er et mål for oss å bli et ledende arbeiderparti, og et mål å bytte ut kapitalismen med en menneskelig og demokratisk sosialisme. Da må det sies å være et problem at Rødt har en relativt liten oppslutning i arbeiderklassen, og at arbeiderklassen ikke ser Rødt som et viktig parti for dem i dag. Sjøl Frp tar tak i dette og Per Sandberg som har vært i Litauen for å få tannlegebehandling kan melde at «Vi er i ferd med å få et klasseskille i Norge mellom de som har råd til tannbehandling og de som ikke har det.»4 Mange vil hevde at både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er partier for arbeiderklassen, men det faktum at mange stemmer på disse partiene betyr ikke at de jobber for arbeidsfolks interesser. Et uttrykk for dette er at folk flest ofte er i utakt med disse partiene, spesielt når det gjelder økonomisk politikk. Det store flertall mener at det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skatten, at høye inntekter burde beskattes høyere enn det de gjør i dag og at Norge ikke har kommet langt nok i å redusere økonomiske forskjeller. Allikevel vil Arbeiderpartiet holde seg til Høyres skatteløfte fra 2004 og Frp vil ha flat skatt. Vi tror dette gapet henger sammen med at folk har klasseinteresser, og at disse partiene ikke representerer disse. I flere andre land er sunnhetspolitikk et sentralt politisk spørsmål. Det ble nylig innført en ny folkehelselov i Norge, med utjevning av sosiale helseforskjeller som ett grunnleggende mål, uten særlig politisk debatt. I Norge får ofte tabloidmediene råde grunnen når det kommer til sunnhets. Undersøkelsen Forbruker og Media viser at de som er helt enige i påstanden «Når jeg handler mat er det først og fremst prisen som interesserer meg» er den gruppa som har lite ressurser, spesielt økonomiske. Det å spise sunt er dyrt. Ofte er helseproblemer og livsstilssjukdommer mer utbredt blant arbeidere. Dette handler selvfølgelig mye om tyngre arbeidsliv og en usosial pensjonspolitikk, men undersøkelsen viser også en annen side av det. Rødt er for å fjerne matmomsen. Det å hekte seg på kravet om å ta den bort på på grønnsaker/frukt kan være en begynnelse med tydelig klasseprofil. Når det kommer til verdispørsmål er både arbeidere og andre grupper derimot mye mer politisk fragmenterte. Derfor kan det bli avgjørende å legge hovedvekt på økonomisk og klassebasert politikk hvis Rødt skal bli et reelt arbeiderparti, ikke bare i arbeidsprogrammet. Regjeringsspørsmålet Måten dette ble løst på i forrige valgkamp er et eksempel til ytterligere etterfølgelse. Det er også interessant å ta tak i noen eksempler fra norsk offentlighet for å se hvor det kan være rom for Rødt: Rødts prinsipprogram sier at vi trenger et parti som jobber både i de folkevalgte organene, i folkelige bevegelser og på hele den politiske arenaen i det norske samfunnet. Dette er 2 artid= kedet/prisvekst/forstegangskjopere/ / 4 I følge en fersk forskningsrapport er det slik at «høyt utdannede [lever] lenger enn kort utdannede, og folk med høy inntekt lenger enn 22

23 fundamentet for vår strategi, men vi tolker ikke den politiske arenaen slik at det innebærer å jobbe for å komme i regjering i nærmeste framtid. Likevel har vi behov for å ha en gjennomtenkt holdning til regjeringsspørsmålet. troverdighet kunne angripe den samme regjeringa i Det har ført til at mange som ville stemme Rødt stemte på de rødgrønne i frykt for H/Frp. En linje der Rødt ikke ville foretrekke rødgrønn regjering vil være katastrofal for partiet, og kunne utløst massiv motkampanje fra faglige miljøer og regjeringspartiene.» Etter hvert stortingsvalg gjennomfører SSB en større valgundersøkelse. I valgundersøkelsen fra 2005 mente 83 prosent av de spurte at regjeringsspørsmålet var nokså viktig eller svært viktig for sin stemmegivning. I 2009 mente 81 prosent av de spurte det sammesett inn kilde. Sjøl om dette ikke alltid føles som det viktigste spørsmålet å ta stilling til for Rødt peker det på den avgjørende betydninga av å ha en tydelig holdning. Nå er skepsisen i fagbevegelsen mot å drive valgkamp for Arbeiderpartiet sterkere enn på lenge, dette gir oss en stor mulighet: Vi kjemper fagbevegelsens kamp, og vil ikke ha borgerlig regjering. Et tydelig avklart standpunkt til hvilket regjeringsalternativ vi foretrekker gir oss større rom til å fokusere på politikk, ikke på regjeringsspørsmålet. Mangel på en krystallklar uttalt linje kan gi oss mindre oppslutning og negative reaksjoner fra fagbevegelsen og krever at vi bruker mer tid på å diskutere regjeringsalternativer enn hvilke politiske krav Rødt faktisk vil stille til en regjering. Det er avgjørende for Rødt å kunne utnytte en vippeposisjon til å stille politiske krav. I 2009 var det noen som var misfornøyde med valget av uførepensjon som spissaken Rødt stilte som sitt ultimatum fordi det på tross av støtte fra LOkongressen og mulighet for gjennomslag var for snevert til at det betydde mye i valgkampen. Dette tyder på at debatten om regjeringsspørsmålet har kommet foran debatten om politiske krav også internt i Rødt. I både 2005 og 2009 har RV/Rødt gjort vedtak om regjeringsspørsmålet som er tydelig på hvilke regjeringer vi ikke vil ha: «RV kjemper for en ny politisk kurs, og vil bidra til at regjeringa Bondevik kastes.» og «Derfor er en stemme til Rødt en stemme så langt unna Siv Jensen, Erna Solberg og en regjering som de sitter i som det er mulig å komme.» Enhedslisten kom «på vippen» etter det forrige valget i Danmark. Deres svar på problematikken har vært at de vil «holde regjeringen i hånden og i ørene». Dette har gitt politisk spillerom til å gå til krasse angrep på regjeringa både før, under og etter valgkampen, og politisk gjennomslag på viktige merkesaker som skattlegging av multinasjonale selskaper. Arbeidsutvalgets oppsummering av valgkampen i 2009 sier følgende om regjeringsspørsmålet: «Det var riktig av Rødt å si klart at vi foretrekker fortsatt rødgrønn regjering. En slik regjering er bedre for arbeidsfolk enn både eventuelle borgerlige alternativer og ren APregjering. Samtidig har det vært et problem at Rødt ikke har kunnet kjøre regjeringa hardere enn det vi har gjort. Dersom vi hadde avklart vårt standpunkt til regjeringa tidligere (for eksempel før valget i 2005), ville vi med større En tydelig holdning til regjeringsspørsmålet gir større handlingsrom for å distansere seg på enkeltsaker og systemkritikk. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk og ideologisk dette gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig regjering. 2. Rødt går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ dette gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig politikk. 23

24 Lokale samarbeidskonstellasjoner Etter valget i 2011 fikk vi erfaringer med at Rødt i noen kommuner støtta ordførere fra høyresida i bytte mot politiske innrømmelser. Her lot man politikk gå foran posisjoner, skilte seg tydelig fra Ap/SV og slo tilbake mot tiår med maktarroganse og klassesvik fra Arbeiderpartiet. Ikke noe dårlig utgangspunkt. Dette tyder på at slike samarbeid med borgerlige partier er et spørsmål for flere enn det aktuelle lokalpartiet, og derfor bør avklares på et høyere nivå i partiet. Utover dette må det lokalt gjøres konkrete vurderinger av hvilke samarbeidskonstellasjoner som er hensiktsmessige i konkrete situasjoner, med utgangspunkt i hva som vil gi gjennomslag for vanlige folks krav og rettigheter. Vi har derfor forsøkt å skissere noen prinsipper for dette og for hvordan vi skal unngå å havne i skyggen av andre partier. Problemet er at folk oppfatter Ap som en del av venstresida, og har derfor liten eller ingen aksept for at Rødt heller skal lefle med den sjølerklærte høyresida. Derfor skapte disse situasjonene uro både eksternt og internt, vi ble angrepet av den lokale fagbevegelsen og det ble dessuten en nasjonal sak på grunn av dekning i riksmedia. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt søker innflytelse for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter. 2. Vi må ha en praksis som skiller oss skarpt fra de andre partiene. Denne må framheves. 3. Rødt skal tydelig vise hvordan vi skiller oss fra andre partier. Dette gjøres ikke nødvendigvis best ved å angripe andre partier, men å framheve våre særstandpunkter. 4. Rødt skal samtidig ikke være redde for å gå i strupen på de rødgrønne i saker som skiller oss, er viktige for Rødt og har bred støtte i befolkninga. 5. Rødt skal utforme og framheve konkret politikk som skiller oss fra de rødgrønne, spesielt på kjerneområder for partiene, som arbeidsliv og velferd, i tillegg til systemkritikk. 6. Rødt skal jobbe for at fagbevegelsen stiller forpliktende krav om politikk og samarbeidsprosjekter til partiene som også blir fulgt opp. For eksempel må fagbevegelsen trekkes inn i alle heltid/deltidsprosjekter og i førstegangsbehandling av budsjetter. 7. Lokalt samarbeid med partier på høyresida som ikke er rent valgtekniske må avklares med partiledelsen. Krisa i kapitalismen Vi ser nå kapitalismen i sin dypeste krise siden mellomkrigstida. I Europa har krisa hittil rammet hardest i de baltiske landene, Irland, Italia, Hellas, Portugal og Spania, men også i Sverige er ungdomsarbeidsløsheten på 29 prosent. Tallet på helt arbeidsløse i Norge har det siste året sunket med Unntaket er Telemark fylke, hvor arbeidsløsheten øker, spesielt i tradisjonsrike industrikommuner. Blant annet har solenergiselskapet REC lagt ned to av tre fabrikker på Herøya i Porsgrunn. Vi ser at politikerne på Stortinget er mer komfortable med å lene seg tilbake og la markedet få skylda enn å forsøke å redde grønne framtidsretta næringer og arbeidsplasser. Det er svært uforutsigbart hvordan krisa vil ramme i Norge, men det er naivt å tro at vi ikke vil påvirkes av det som skjer rundt oss. I januar var opptil 50 industribedrifter rammet av krisa med permitteringer og nedleggelser ece

25 ei fornybar framtid viser hvordan man kan kutte 40 prosent av norske utslipp innenlands og skape nye grønne arbeidsplasser. Dette bør være et utgangspunkt for en annen krisehåndtering enn den Arbeiderpartiet er i gang med. Staten vil ikke gå inn økonomisk i nedleggingstrua industri, men prøver å ruste Norge for krisa gjennom full gass i oljevirksomheten, hvor investeringene er dobla til over 180 milliarder på få år. Dette er en svært risikofylt næringspolitikk. Ikke bare for miljøet, men hvis krisa slår inn i Norge og mest mulig penger er kanalisert over i oljeleiting og utvinning kan det slå kraftig inn i andre primærnæringer og ramme mange arbeidsplasser. For annen næringsvirksomhet er det veldig vanskelig å matche betalingsvilligheten i oljeindustrien. Derfor er det helt avgjørende å ta tak i oljeproblematikken for å peke på en vei ut av krisa. Sjøl om Rødts viktigste oppgaver i forhold til krisa er her hjemme, må vi også ta tak i det som skjer i Europa. Kontakt med de som står oppe i kampene er avgjørende for å skjønne hvordan krisa slår ut og utvikler seg, i tillegg til å styrke klassekampen på tvers av grensene. Erfaringene fra Europa er viktige å trekke inn i vår agitasjon i Norge fordi eksempler fra der krisa rammer hardere kan styrke kampen for en alternativ krisehåndtering og et alternativt samfunnssystem. For å bli et troverdig arbeiderparti trenger vi en troverdig sysselsettingspolitikk. Rødts plan for 25

26 Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal definere noen prioriterte hovedsaker å jobbe med i hver periode. Disse skal ligge innafor følgende hovedområder: 1. Arbeidslivsrelatering. Eksempler: Rein arbeidslivspolitikk, som for eksempel sysselsetting. Velferd og arbeidsliv: Offentlig velferd, mislykka målstyring, arbeidstidsordninger, økt grunnbemanning, økt innflytelse til offentlig ansatte. Klima og næring: Industrioffensiv vekk fra oljeøkonomien, og ny kraftpolitikk, transportpolitikk basert på erfaringer fra yrkes- og bussjåfører. Antirasisme: Arbeidstillatelse til asylsøkere, innvandrere og arbeid, fagbevegelsen mot høyreekstremisme. Kvinnepolitikk: Likelønn, kjønnsdelt arbeidsliv, heltid/deltid, saker i krysningspunktet sosialt/økonomisk. Systemkritikk: Bakes inn i alle områder, etter intensjonen om helhetlige ideologiske resonnementer, men også særegen antikapitalistisk kritikk med utgangspunkt i arbeidslivet, spesielt i tilknytting til den økonomiske krisa og kamp mot EØS. Internasjonal solidaritet: Støtte til arbeiderklassen i andre kriserammede land 2. Klassepolitikk. Eksempler: Boligpolitikk, utdanning, tann- og folkehelse. Det skal i handlingsplanen pekes ut total tre-fire hovedsaker innafor disse områdene for hver periode. 2. Rødt skal alltid ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til dem vi vil nå ut til, i hovedmateriell og kommunikasjonsarbeid og ressursstyring, men vi må bli flinkere til å løfte fram krigsmotstand og internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i egna fora. (Dissens: Et mindretall i komiteen bestående av Beth Hartmann og Turid Thomassen vil stryke «når det er aktuelt og i egna fora.» Et flertall bestående av Asgeir Drugli, Mari Eifring, Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Finn Olav Rolijordet og Fredrik V. Sand vil beholde punktet slik det står.) Hvordan jobbe med politikk? Politisk arbeid handler ikke bare om å tenke de riktige tankene og mene de riktige tinga. Vel så viktig er det å organisere det politiske arbeidet på en fungerende måte. Denne delen tar primært for seg det politiske arbeidet sentralt, med unntak av tilfeller som er påpekt eksplisitt. Utfordringene knytta til partiets politiske arbeid er flere. I dag er det mange store aktuelle politiske emner partiledelsen ikke tar ordentlig tak i. Eksempler på dette er samhandlingsreformen og oljeøkonomien. Vi må sørge for at sentrale politikkområder ikke blir overlatt til enkeltpersoner eller skyves over på lokallag eller miljøer utafor ledelsen. Ledelsen må sjøl evne å ta tak i regjeringsmeldinger og politiske spørsmål som havner på dagsorden. I dag klarer vi i mange tilfeller å bruke innspill og kompetanse fra enkeltpersoner til å lage utspill, men ikke til å drive politikkutvikling som ligger i forkant eller være nok «på ballen» på viktige politiske områder. Dette innebærer også at vi må motarbeide det «sektordelte» partiet. Hvis ledelsen «outsourcer» politiske felt uten å følge opp blir konsekvensen at styringa av (og arbeidet med) viktige spørsmål flyttes vekk fra partiets ledelse. Det at ledelsen ikke er godt nok kobla sammen med viktig politisk arbeid forsterker også en 26

27 overdrevet båstenkning i det politiske arbeidet vårt og forskjellige politikkområder som henger sammen blir jobba med isolert. Dette betyr selvfølgelig ikke at ledelsen skal styre eller gjøre alt, vi må utnytte alle de gode ressursene vi har i partiet. Poenget er heller at hvis ledelsen klarer å ta ansvar for å hente inn kompetanse fra ulike ressurser og samordne det politiske arbeidet vil konsekvensen bli bedre og mer aktiv ressursutnytting. Målet er å unngå at NordNorge-meldinga \ blir et spørsmål kun for våre sentrale Nord-Norge-politikere eller at kvinnepolitikk kun blir et spørsmål for en håndfull damer. Man bør selvfølgelig likevel fortsette å bruke kompetansen og kapasiteten disse måtte sitte på. Utgangspunktet for et slikt arbeid bør være en diskusjon om ressursforvaltninga i Norge. Målet bør være å styrke samarbeidet med folkelige bevegelser og frontorganisasjoner, gjøre enkeltpersoners kompetanse til partiets og lansere Rødts alternative forslag til statsbudsjettet, hvor våre viktigste saksområder skal prioriteres. Fram mot valget i 2013 kan dette også være viktig for å vise at vi sikter oss inn på Stortinget, og vil bruke plassen der til noe konkret og nyttig for folk. Måten man har jobba fram Fornybar Framtid på viser hvorfor man trenger å jobbe målretta med et politikkområde, og på den måten gjøre det viktig i partiet. Utover det klima- og næringspolitiske arbeidet tas det lite slike initiativer i partiledelsen i dag. Et praktisk problem knytta til vårt politiske arbeid er at vi rett og slett mangler en hel del politikk. Vi har veldig mange gode krav, men mangler ofte konkrete forslag til hvordan disse kan gjennomføres. Vi krever økt grunnbemanning, men hvordan skal dette gjennomføres og finansieres? Klarer vi ikke å svare på dette taper vi troverdighet. Økonomi er et område det er helt nødvendig å beherske for et sosialistisk parti. Skal vi kunne overbevise om at de borgerliges økonomiske politikk er uansvarlig må vi ha regnestykker som holder vann sjøl. Det er ikke opplagt at vi skal ha fokus på bunnlinja og budsjettbalanse, det å ha regnestykkene er det avgjørende. Et viktig strategisk grep kan være å endre hvordan vi jobber med statsbudsjettet. Tradisjonelt har RV jobba med statsbudsjettet den dagen det har blitt lagt fram, i samarbeid med økonomer og RVere sentralt i fagbevegelsen. Når man hadde en stortingsgruppe ble også enkeltpersoner og organisasjoner som inngikk i nettverket der brukt i videre arbeid. I Rødt har man stort sett begrenset arbeidet til å produsere presseutspill. Rødt Tromsø kan fungere som et forbilde for deler av det politiske arbeidet. Her har man gjort en grundig jobb med å knytte til seg fagpersoner og kompetanse, evner å følge og sette i gang politiske debatter og utvikler fungerende retorikk. Dette har gitt suksess. Disse eksemplene kan også minne om en del av de tinga Enhedslisten peker på som avgjørende for sine gode resultater. Våre menneskelige ressurser er avgjørende for organiseringa av det politiske arbeidet. Vi har begrensa personellressurser, partimedlemmene må aktiviseres både av demokratiske og reint praktiske grunner. For et parti av Rødts karakter, som er i opposisjon til stat og kapital, og er opptatt av å organisere seg både i folkelige bevegelser og på hele den politiske arenaen i det norske samfunn, er arbeid sammen med folk i organisasjoner og bevegelser avgjørende. Ikke bare styrker vi det folkelige engasjementet som kan bidra til å skape et annet samfunn, det er også en måte å bygge «alternative maktbaser» på. Folkelig engasjement kan føre til politisk resultat. Dette arbeidet kan være spesielt avgjørende når partiet ikke er representert på Stortinget og ikke har et nasjonalt forum å jobbe for våre konkrete standpunkter i.det vil også være avgjørende for i hvilken grad Rødt kan få politisk gjennomslag Vi tror det ligger et stort potensial i et systematisk arbeid hvor man ber om innspill fra folkelige bevegelser og frontorganisasjoner og trekker inn kompetente enkeltpersoner (spesielt økonomer og folk i fagbevegelsen), men at man er avhengig av å starte dette arbeidet i forkant av framleggelsen av statsbudsjettet. 27

28 i parlamentariske organer. Rød Ungdom har satset aktivt på slikt arbeid gjennom å organisere brede lag av ungdom til leksestreik og merking av retusjert reklame. Dette har gitt resultater både i form av økt oppmerksomhet (setter dagsorden, øker innflytelsen på samfunnsdebatten) og politisk gjennomslag. sannsynligvis slik at kvinnepolitikken havner på sida av partiets politiske prioriteringer, som finnes i et annet kapittel i handlingsplanen. Samtidig har Rødt et sterkt kvinnefokus på politiske områder som for eksempel velferd, lønnskamp og arbeidslivsspørsmål. Dette nyanserer beskrivelsen noe. Enhedslisten har fordelt ansvaret for sine prioriterte politiske områder på fagarbeidere og folketingsmedlemmer. Vi er avhengig av å finne løsninger som ikke medfører store ekstrautgifter. Hvordan politiske områder fordeles i AU og hvordan man utnytter de ansatte og frikjøpte ressursene vi har i dag er helt avgjørende for et vellykka politisk arbeid. Dette gjelder alle områder, ikke bare det kvinnepolitiske. Vi har fått sterke signaler fra partiets kvinnepolitiske utvalg om at det er store utfordringer knytta til det kvinnepolitiske arbeidet. Man sliter med manglende aktivitet. Mye av forklaringa tillegges at ikke noen i partiets arbeidsutvalg har hovedansvaret for å lede arbeidet og at ingen ansattressurser er satt av til dette arbeidet. Også her pekes det på at mange i partiet gjør et godt kvinnepolitisk arbeid, at vi sitter på viktige ressurser, men at det mangler en overordna styring og retning og at vi kun får kvinnepolitiske satelitter. Utvalgsleder etterlyser en ærlig avgjørelse om kvinnepolitisk satsing eller ikke, framfor dagens halvveisløsning. I tillegg til å følge opp de sentrale prioriteringene, må man ha lokal innretting som er en fortsettelse av det politiske arbeidet man har gjort over flere år. Nøkkelen til suksess er kombinasjonen av disse to elementene. Partiet må i alle ledd konkretisere prioriteringene tilpassa den lokale situasjonen. Komiteen deler i stor grad denne oppfatninga. Deler av partiets politiske arbeidsmetoder fungerer som alibi framfor prioritering. For eksempel har kvinnepolitikken et eget kapittel i partiets handlingsplan, men reelt er det Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal jobbe systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne konkretisere Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer medieovervåking og reaksjonsbaserte og sjølinitierte utspill, politikkutvikling og halvårlige strategidiskusjoner. Rødt skal bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre områder og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, diskusjonsopplegg og konferanser. Rødt skal aktivt prioritere samarbeid med politiske bevegelser, spesielt fagbevegelsen, men også andre bevegelser som jobber innafor våre hovedområder. Ledelsen skal aktivt sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng. Alle ansatte og frikjøpte får konstituert sekretæransvar fordelt på Rødts forskjellige politiske hovedområder. Det skal settes ned et utvalg/nettverk som skal jobbe med Rødts alternative forslag til statsbudsjettet. Dette arbeidet skal innebære skolering i hva statsbudsjettet inneholder og en større diskusjon i partiet om ressursforvaltning. 28

29 3.2 Arbeiderklassen Andre utfordringer Arbeiderklassen har ikke noen sentral plass i den offentlige debatten. Arbeiderpartiet sløyfa setninga om at de er «organet for den norske arbeiderklassen» fra partiprogrammet allerede i Som du kan lese om seinere i dette kapittelet definerte over 50 prosent seg som arbeidere i 2005, men vesentlig færre som arbeiderklasse. Det kan være et uttrykk for mye, men betyr det at arbeiderklassen ikke eksisterer? Det er ellers en rekke andre utfordringer i tilknytting til arbeidslivet. Makt- og demokratiutredninga fra 2003 slo allerede da fast at kravene til ytelser er større enn de kommunale ressursene som trengs for å tilfredsstille dem. Vi har også sett en vikareksplosjon uten like. I 1993 hadde vi 140 vikarbyråer med ansatte og 1,3 milliarder i omsetning. I 2007 var tilsvarende tall 1207 vikarbyråer, ansatte og 21,3 milliarder i omsetning. Dette har økt ytterligere de siste åra.10 I 2010 jobba med helse- og sosialtjenester, med varehandel, reparasjon av motorvogner eller hotell og restaurant og med industri, bygg og anlegg. Til sammen blir dette personer. Dette er langt flere sysselsatte enn dette, og kun i denne gruppa er ledere. 7 Dette er et viktig tallmessig utgangspunkt for å utforme politikk i Norge anno I en artikkel om lederkampen i SV skreiv Ny Tids redaktør «Målgruppetenkning på prisverdig BI-nivå. Men skal virkelig det gamle SF-partiet tenke slik? På målgruppe framfor på saker?» Det er selvfølgelig slik at politikken alltid kommer i første rekke. Men det betyr ikke at målgruppe er ubetydelig. Tvert i mot. Kjønn Av de sysselsatte er totalt menn og kvinner. Korrigerer vi for sysselsatte i lederyrker er tallene jevnere. Slik figuren under viser har vi et kjønnsdelt arbeidsliv. Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salg og serviceyrker Bønder, fiskere o.l. Håndverkere Operatører, sjåfører o.l. Andre yrker Arbeidstid Det ligger mange politiske erkjennelser i valg av målgruppe. Dessuten er målgruppe bare et annet ord for «hvem burde være med i/stemme på Rødt». Enten dette er de som Menn Kvinner Differanse tjener på vår politikk eller de som er enig i den. For å nå ut til disse kan det være naturlig å se på konkrete satsingsmålgrupper innafor dette igjen, sånn at man kan framheve den delen av politikken som appellerer mest, være til stede på de viktigste møteplassene og kommunisere på en egna måte. Forskjellene kommer også til syne når vi ser på arbeidstid og kjønn. I fjor jobba 37 prosent av kvinnene utenom vanlig dagtid, sammenlignet med 30 prosent blant mennene.8 I dag jobber 41 prosent av de sysselsatte kvinnene og 14 prosent av mennene deltid kvinner som har deltidsarbeid ønsker å jobbe mer Manifest Analyse 29

30 3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen. Dette er en av tre målsettinger for vårt arbeid, definert i strategikomiteens mandat fra landsmøtet i Derfor er dette et naturlig sted å begynne når vi skal definere ei målgruppe for Rødt. Arbeidere 16,0% 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% lof hof Selv-u Primær Totalt Arbeider lpf hpf Selv-m Andre Figur: Andel av grupper som har sympati for Rødt. Lof = Lavere funksjonær i offentlig sektor. Lpf: Lavere funksjonær i privat sektor. Hof: Høyere funk. i off. sektor. Hpf: Høyere funk. i priv. sektor. Selv-u/m: Sjølstendig næringsdrivende uten/med ansatte. Primær: Ansatte i primærnæringene. Tall fra valgundersøkelsen 2005/2009 SSB/ISF. Hvem og hva som defineres som arbeidere eller arbeiderklasse er svært varierende i tilgjengelig tallmateriale. I 2005 var det 54 prosent som sjøl definerte seg som arbeidere, av disse var 37 prosent ufaglærte og 17 prosent faglærte. Mengden som definerer seg som arbeiderklasse sank fra 40 prosent i 1965 til 20 prosent i (Kilde: MMI). lavere private funksjonærer er totalen på rundt 50 prosent. Dette samsvarer omtrent med mengden som definerer seg sjøl som arbeider. Det er verdt å merke seg at det er en drastisk forskjell mellom mengden som ser på seg sjøl som arbeider sammenlignet med dem som ser på seg sjøl som arbeiderklasse. Når det kommer til sammensettinga innafor disse gruppene lå kvinneandelen blant sjøldefinert arbeiderklasse på 49 prosent til 1990 og har seinere ligget rundt 43 prosent. For sjøldefinerte arbeidere har andelen jevnt vært rundt 50 prosent og er litt høyere blant ufaglærte. Sjøldefinert arbeider er noe annet enn arbeider i valgundersøkelsen. I valgundersøkelsen består gruppa «arbeider» av tradisjonelle industriarbeideryrker, mens en butikkansatt er definert som «lavere privat funksjonær», sjøl om de fleste kassadamer vil se på seg sjøl som arbeidere. Når man summerer tallene for arbeidere, lavere offentlige funksjonærer og Rødts definisjon av arbeiderklasse er de som 30

31 ikke eier eller har kontroll over produksjonsmidler, men som er avhengige av å selge arbeidskrafta si. De har ikke slike posisjoner i produksjons- eller samfunnshierarkiet som gir dem avgjørende makt over andre mennesker. Dette vil bety en enda større gruppe mennesker enn de som er omtalt her. men valgte økonomisk krise, klima og Afghanistan. I 2009 har vi ikke tall fra forskjellige yrkesgrupper, men de viktigste sakene totalt var skole og utdanning, miljø, helse og eldreomsorg. Her var vi altså allikevel på banen i en av de viktigste sakene. Det kan selvfølgelig argumenteres godt for at man heller ikke skal la prioriteringer styres av trender alene, men det må være et aktivt valg. Det å ikke ta utgangspunkt i hva som er viktigst for folk når vi velger saker for valget er uansett ikke lurt. De viktigste sakene for gruppa «arbeider» i valgundersøkelsen var i 2005 skole og utdanning, skatter og avgifter, eldreomsorg. For lavere private funksjonærer var de tre første sakene de samme, men helsevesen kom istedenfor innvandring som fjerde sak. Det som kan være verdt å merke seg er at Rødt ikke tok dette innover seg i valget av hovedsaker i 2009, Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal formulere seg på en måte som ikke fremmedgjør arbeiderklassen. Altså er det ikke alltid lurt å si arbeiderklasse framfor arbeider, arbeidstaker eller i jobb. 2. Rødt skal samtidig jobbe for økt klassebevissthet. Våre valg av politiske hovedsaker skal bidra til dette. 3. Et av kriteriene for Rødts valg av politiske hovedsaker bør være hva som er viktigst for arbeidere flest. Ansatte i offentlig sektor: Figuren viser balansen mellom Rødts velgere i privat og offenlig sektor. Kilde: Forbruker & Media (TNS Gallup, respondenter, media og forbruk) Rødt har høyest oppslutning blant funksjonærer i offentlig sektor (lavere og høyere), både i 2005 og jobber i offentlig forvaltning. Av disse er kvinner (68 prosent) og menn (32 prosent). Tilsvarende tall for privat sektor og offentlige foretak er : menn og kvinner

32 De viktigste sakene for lavere offentlige funksjonærer i 2005 var skole, utdanning og forskning, eldreomsorg og helsevesenet. For høyere offentlige funksjonærer kom skatter og avgifter inn som viktigst, foran eldreomsorg. En mulig logisk forklaring på dette kan være at de ansatte i denne gruppa har mer innvirkning på fordeling av skatteinntektene, men mindre direkte kontakt med forholda i eldreomsorgen. andre partier er velbegrunnede og ikke oppfattes som angrep på partiets velgere. I Fafo-notatet Personell og yrkesfordeling innen pleie- og omsorgssektoren kommer det fram at Norge kommer til å mangle nesten ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Bakgrunnen er at høyere levealder og de store fødselskullene fra 1945 til 1960 fører til at antallet eldre vil bli betydelig større i åra som kommer. Det vil gi økt behov for pleie og omsorg og redusert arbeidskraft. For å opprettholde pleie- og omsorgssektoren på 2003-nivå er det sannsynlig at det krever en sysselsettingsøkning på om lag 120 prosent. Det finnes selvfølgelig flere måter å fylle dette behovet på, men alt tyder på at denne gruppa bør og vil vokse. Offentlig sektor og sosialdemokratiet Blant de gruppene med mest sympati for Rødt er også Arbeiderpartiet og SV mest populære. Det er ikke unaturlig, all den tid dette er partiene som er i størst grad opptatt av en sterk offentlig sektor, altså arbeidsplassene til lavere og høyere funksjonærer i offentlig sektor. Det betyr at vi kan gå fram i valg og styrke oss i arbeiderklassen ved å ta stemmer herfra, og fordi Rødt står relativt sterkt i denne gruppa i utgangspunktet er ikke dette en umulig oppgave. Rødt må altså være et alternativ til Ap og SV. Men dette betyr ikke automatisk at Rødt har noe å hente på å ha som hovedstrategi å angripe de rødgrønne partiene åpent. Nettopp fordi disse i utgangspunktet har sansen for Ap og SV kan det hende at potensielle velgere her heller vil stemme på et parti som markerer seg mot høyresida. Samtidig er vi helt avhengig av å ha særstandpunkter som markerer forskjellen på oss og de andre partiene for i det hele tatt å være et alternativ. Vi må derfor sørge for at angrep på Med bakgrunn i dette kan ansatte i offentlig sektor generelt, og/eller helsearbeidere spesielt være eksempler på satsingsmålgrupper med stort langsiktig potensial. Samtidig er det ikke gitt at den beste strategien for å styrke oppslutninga i arbeiderklassen bare er å satse på arbeidere som overordna gruppe eller arbeidere i en bestemt sektor. En annen målsetting fra mandatet for strategiarbeidet er at Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa. Dette må ses i sammenheng med målet om oppslutning i arbeiderklassen, men vi har også valgt å se på andre spesifikke grupper. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal peke ut konkrete satsingsmålgrupper innafor hovedmålgruppa (arbeiderklassen) i kampanjer, valgkamp og annet arbeid. 2. Valg av grupper bør gjøres ut i fra kriterier som antall, framtidig utvikling og evne til å ramme kapitalismen på kort og lang sikt. 3. Det skal brukes referansegrupper med både partimedlemmer og folk utafor partiet i utforming av materiell retta mot spesifikke grupper. Hjemmesittere I 2009 var det som ikke stemte i valget, såkalte hjemmesittere. Blant hjemmesitterne hadde 4,5 prosent mye sympati for Rødt, mot 7,6 prosent blant de som stemte. Tallene for 2005 var 8,7 prosent og 5,7 prosent. Altså har trenden snudd. Dette tyder på at Rødt ikke har noe spesielt potensial blant hjemmesittere i valg. Det at folk ikke stemmer er ikke nødvendigvis 32

33 en indikator på systemkritikk eller manglende politikertillit: Det kan også ha noe med å gjøre at man ikke har blitt mobilisert av enkeltsaker, er godt fornøyd med status quo, eller at folk rett og slett har gitt opp og resignert. Fordi tallene ikke har noe tydelig empiri er det vanskelig å vurdere dette som en spesifikk aktuell etableringsgruppe for Rødt. Det som kan være verdt å merke seg er at valgdeltagelsen er lavest hos de mellom og deretter (2009). Altså at ungdom peker seg ut (alle tall fra valgundersøkelsen). lagde programmet Test din stemme før valget i Her gjennomførte de en større partitest som ble tatt av over Resultatet av testen var at Rød Valgallianse ble Norges største parti blant førstegangsvelgerne som tok testen. Ungdom kan også være spesielt nyttige når det kommer til å oppfylle strategikomiteens tredje og siste mål; Rødt skal styrkes som organisasjon og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig. Dette fordi ungdom er mer i stand til å drive et aktivt organisasjonsarbeid enn voksne med jobb, familie og andre forpliktelser. Ungdom: Selvfølgelig er Rød Ungdoms arbeid avgjørende, men viktigheten av denne gruppa for Rødt gjør det dumt å ikke bidra i dette arbeidet og dessuten innrette Rødts politiske og organisatoriske satsinger mot ungdommer. Hvis Rødt klarer å fornye og forenkle språket vi bruker kan også dette ha mye å si. Ei innretting mot bestemte ungdomsgrupper kan også bidra når det gjelder framtidige målgrupper: Dagens helse- og sosialfagselever er morgendagens helsearbeidere. Det er mellom 17 og 24 år i Norge (1. januar 2010, SSB). I 2005 var det 6,9 prosent i denne gruppa med sympati for Rødt. Tilsvarende tall for 2009 var 11 prosent (17-21 år) og 12,5 prosent (21-25 år). Rødt vokste fra 1 prosent oppslutning i 2005 til 5 prosent i 2009 (alle tall fra valgundersøkelsen). Rødt gjør det vanligvis relativt godt i skolevalg. I 2009 fikk vi 4,8 prosent oppslutning, mens i 2011 var nede på 3,6 prosent, men det må sees i lys av at det ikke ble avholdt skoledebatter som vanlig og at hele valget ble avholdt under spesielle omstendigheter. Rødts to velgertopper I valgundersøkelsen fra 2009 framgår det tydelig at Rødt har to aldersmessige utslag i vår velgermasse. I de fleste grupper ligger vi på én prosent, men blant de mellom og har vi to prosent. Det er altså blant unge og det vi kan kalle «partistiftergenerasjonen» at Rødt står sterkest. Dette kan tyde på at det er viktig å satse på den velgergruppa som potensielt kan vare lengst, men også at vi trenger å nå bredere ut til flere aldersgrupper for å vokse. Ungdom er en av Rødts viktigste velgergrupper i dag, men fornyes hele tiden. Det betyr at vi trenger et kontinuerlig fokus på ungdom for å holde på oppslutninga. Rødt har en stor politisk mulighet i denne gruppa fordi ungdom tradisjonelt er en mer radikal gruppe. NRK Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkamp. 2. Rødt skal tilby økonomisk og praktisk hjelp for å gjennomføre Rød Ungdoms valgkamp. 3. Rødt skal lage studentløpesedler til de store studentstedene med bilder/presentasjon av førstekandidatene i fylket og praktisk info om forhåndsstemming. 4. Rødt skal ha felles medlemsblad med RU for å bidra til overgang og informasjon på tvers. 33

34 Andre grupper Strategikomiteen har også diskutert at det å tenke på forskjellige livsfaser når man utformer politikk og formulerer budskap kan bety mye. Har vi for eksempel en god politikk med konkrete formuleringer som treffer småbarnsforeldre kan vi øke oppslutninga i denne spesifikke gruppa. Man kan for eksempel ta på seg forskjellige briller når man leser programmet vårt (ungdom, småbarnsforeldre, etablert familie, pensjonist) og sjekke om det treffer. Strategikomiteens forslag: 1. Arbeidsprogrammet skal språkvaskes av representanter for forskjellige generasjoner og grupper Forhold til fagbevegelsen «Arbeidere er nå underrepresentert i alle former for politisk deltakelse.» «Sosial bakgrunn betyr mindre for valg av parti enn det gjorde før. Ikke minst har arbeiderbevegelsen mistet mobiliserende kraft blant sine tradisjonelle velgergrupper.» (Sitater fra Makt- og demokratiutredningen fra 2003). Innimellom kan det virke som om fagbevegelsen har fått som hovedoppgave å drive med formidling av forsikring og banktjenester. Mange forbund har som filosofi å være en serviceorganisasjon. De som tidligere var store arbeidsplassene som også var naturlige utgangspunkt for sterke fagforeninger har blitt fragmentert. bekymringsfullt fordi denne utviklinga også har ført overklassen på offensiven. Å vinne i en slik klassekamp krever en mobilisert arbeiderklasse og en slagkraftig fagbevegelse. Når denne rapporten utarbeides står vi midt oppi kampen om EUs vikarbyrådirektiv. Vi har sett en mobilisering av grunnplanet i fagbevegelsen som har ført kravet om veto mot vikarbyrådirektivet helt opp til LO-ledelsen. Arbeiderpartiet, høyresida og NHO står nå mot en samla fagbevegelse om å ville presse gjennom vikarbyrådirektivet. Dette er en bekymringsfull utvikling. Ikke bare for Rødt, som ønsker seg en kjempende fagbevegelse som kan snu utviklinga maktutredninga peker på: underrepresentasjon og demobilisering av arbeiderklassen. Det er Ungdom i fagbevegelsen Fagbevegelsens nei til vikarbyrådirektivet begynte for fullt når ungdomsrådene og ungdomstillitsvalgte i fagbevegelsen gikk ut mot EUs vikarbyrådirektiv og Arbeiderpartiets klarsignal til direktivet under tittelen «Arbeiderpartiet legger til rette for fagforeningsknusing». Bakgrunnen for dette er økt samarbeid på tvers av forbund og stadig flere radikale initiativ fra den unge fagbevegelsen, som også har begynt å sette sitt stempel på den allerede radikale Trondheimskonferansen. Her gjøres det mye imponerende arbeid. I flere tiår har sjølproletariseringa AKP gjennomførte satt tydelige spor i fagbevegelsen. Mange av de som deltok i det prosjektet har vært sentrale i store og viktige faglige kamper. Dette har vært avgjørende for Rødts faglige troverdighet og resultater. Samtidig betyr dette at man er helt avhengig av ettervekst for å sikre den radikale fagbevegelsens framtid og ei utvikling som kamporganisasjon for fagbevegelsen som sådan. Innad i fagbevegelsen 34

35 har det nylig blitt tatt til orde for å øke aldersgrensa for lederne i fagbevegelsen. Dette er også en kamp som blir viktig å vinne for å hindre at noen få mektige menn får enda mer makt enn i dag. I tillegg er det viktig at vi ber om både innspill fra og samarbeid med ungdomsutvalg både sentralt og lokalt. Strategikomiteen har innhentet innspill til vår prosess fra flere av ungdomsutvalga i fagbevegelsen og hatt stor nytte av dette. Et forslag vi har fått som er verdt å merke seg er at Industri Energi Ungdom kan tenke seg et samarbeid om utviklinga av et nytt kraftregime for industrien. Rødt bør jobbe for å samarbeide med fagbevegelsen i slike saker hvor vi har sammenfallende interesser. Rødt har også hatt ei utvikling hvor flere unge folk er aktive både i partiet og i fagbevegelsen. Dette skyldes delvis en økt satsing på faglig arbeid i Rød Ungdom de siste periodene. Rød Ungdoms faglige aktivitet er avgjørende for Rødt som arbeiderparti. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal be om innspill fra fagbevegelsens ungdomsutvalg til alle større politiske og strategiske prosesser. 2. Rødt skal lage en felles plan med Rød Ungdom om faglig arbeid for ungdom og samarbeid med den unge fagbevegelsen. Fagligpolitisk samarbeid Når LO hadde gått i mot vikarbyrådirektivet sa Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Steinar Gullvåg at «Jeg har erfaring for at motstanden er drevet fram av krefter i fagbevegelsen som aldri har ønsket Ap spesielt mye godt, og som lenge har hatt et ønske om å drive en kile inn i det nære fagligpolitiske samarbeidet mellom Ap og LO. Jeg konstaterer at de har lyktes.» Arbeiderpartiets sentralstyre, etter press fra grunnplanet, også har vært med på å drive fram vikarbyrådirektivmotstanden. Samtidig er skuffelsen over Arbeiderpartiet voksende i fagbevegelsen. Stadig flere ser mindre verdi av det fagligpolitiske samrøret, og tida jobber for oss. Arbeidet for en fri og uavhengig fagbevegelse, som gir partier støtte basert på faktisk politikk og ikke på tradisjoner og maktallianser på toppen er avgjørende for fagbevegelsens styrke. Virkelighetsforståelsen her er noe tvilsom all den tid fagbevegelsens representanter i Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal jobbe mot det AP-lojale pampeveldet i fagbevegelsen. Rødts arbeid Sjøl om mye tyder på at den negative utviklinga i fagbevegelsen kan snus er ikke dette noe som skjer av seg sjøl, men muligheten er der. Dette må få konsekvenser for Rødts prioriteringer og faglige arbeid. Rødts rolle som motvekt til pampene i arbeiderbevegelsen i parti, forbund og LO må styrkes. Rødts forløpere. Seinere har det gått fra å være en partioppgave til å være en oppgave for dyktige enkeltpersoner. Målet må være å føre det faglige arbeidet tilbake til å være en partioppgave. Hvis ikke risikerer vi at mye verdifull kunnskap og kompetanse går tapt og det faglige arbeidet vil svekkes. For å få til dette må gamle og unge miljøer knyttes sammen. Man må samle kunnskap og utnytte den til Tidligere var faglig arbeid en hovedprioritet for 35

36 partiets fordel og Rødt må bli et relevant parti for det faglige arbeidet. Dette krever både vilje til prioritering, interesse for faglig arbeid og evnen til å holde kontakta med alle som jobber faglig både unge og gamle. videreformidle informasjon om nedleggingstrua bedrifter. Vi bør også utvikle faglig politikk på samme måte som Fornybar framtid for å synliggjøre at vi er et parti som tar dette på alvor og har vilje og evne til å løfte fagbevegelsenes krav inn på Stortinget. For eksempel samle Rødts forslag til styrking av arbeidsmiljøloven. En annen måte å prioritere det faglige arbeidet på er å kjøre fram faglig arbeid i alle fora vi er tilstede i. Rødt har et spesielt potensial som parti fordi vi kan ta fagforeningsarbeid inn i kommunestyret, for eksempel gjennom å fronte faglige krav som rett til reell stillingsprosent. Vi kan også ta kommunestyrearbeidet inn i fagbevegelsen, for eksempel gjennom å Vi bør også som parti bli flinkere til å samarbeide med lokale ledd i fagbevegelsen. Rødt må også ha kontakt med andre relevante miljøer som sitter på kompetanse på faglige spørsmål, som Manifest Analyse og De Facto. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal ha en faglig leder/sekretær i den øverste ledelsen som har ansvar for det daglige kontaktarbeidet og oversikten over Rødts faglige aktivitet. 2. Rødt skal organisere felles møter med tillitsvalgte før viktige samlinger i fagforbund og LO-kongressen. 3. Rødt skal årlig arrangere en faglig konferanse. 4. Rødt skal ha en årlig faglig kampanje med forslagsstilling i kommunestyret. 5. Rødt skal ha jevnlig kontakt med Manifest Analyse, De Facto o.l. 6. Rødt skal samarbeide tett med fagbevegelsen, blant annet gjennom å ta fagbevegelsens kamper inn i folkevalgte organer. 36

37 3.3 Organisasjon Innledning Den generelle samfunnsutviklinga viser hver dag at det trengs et større og sterkere revolusjonært alternativ i Norge. Rødt har som mål å bli dette alternativet, og å bli et ledende arbeiderparti. Derfor er det nødvendig at partiet vokser og styrker seg som politisk kraft. For å kunne nå dette målet må Rødt blant annet øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig, og generelt styrkes som en slagkraftig politisk organisasjon. Dette innebærer naturlig nok en erkjennelse av at Rødt i dag ikke lykkes som et parti for arbeiderklassen. Dette kapitlet dreier seg om arbeidet med den ressursbaserte strategien for organisasjonen Rødt som må legges til grunn for at partiet skal kunne nå sin målsetting ut fra dagens virkelighet, og ut fra de ressursene Rødt råder over i dag Strategikomiteens arbeid Ansattes kompetanse Ledelse Ressurser Organisasjon Policy Etter ei innføring i strategiarbeid generelt, og ressursbasert strategiarbeid spesielt, hvor organisasjon inngår som ett av elementene (figur over) har strategikomiteen brukt følgende hovedområder til å fokusere sitt arbeid på utvikling av en strategi for organisasjonen fram mot 2018: Grundig gjennomgang av resultatene fra organisasjonsrapporten av Lokallagsundersøkelse gjennom dybdeintervjuer med utvalgte lokallag (Bergen, Blindern, Stavanger og Moss) som ble plukket ut for å representere et slags tverrsnitt av Rødt-organisasjonen. Gjennomgang av organisasjonsstruktur samt styrker og svakheter ved denne. Diskusjon rundt prinsipper for folkevalgtarbeid i forkant av valget som et ledd i å bygge en felles nasjonal strategi for det lokale folkevalgtarbeidet og for å bygge et sterkere og mer samkjørt parti i valgkampsammenheng. Gjennomgang av betydning av, og strategier for Stortingsrepresentasjon. Gjennomgang av medlemsutvikling sentralt, på fylkesplan og på lokallagsnivå. Gjennomgang av medlemsmassens alderssammensetning. Vurdering av mentorordning for lokallag. Vurdering av behov for studiearbeid. Velgerundersøkelse på nett inspirert av undersøkelse foretatt av Enhedslisten i Danmark med muligheter for innspill til og kritikk av partiet Rødt.

38 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige status og utfordringer Generelt om partiorganisasjonen Rødt har på papiret en organisasjonsstruktur hvor Landsmøtet, som består av representanter valgt av de enkelte lokallaga, er partiets øverste organ. Antallet representanter fra hvert lokallag er avhengig av lokallagets størrelse. knytta til politikk. Arbeidsutvalgets medlemmer får vanligvis tildelt geografiske ansvarsområder knytta til fylker hvor de har et oppfølgingsansvar. Fylkesstyrene i Rødt velges på fylkesårsmøter bestående av representanter valgt av lokallaga i det respektive fylket. Lokallagsstyrene velges på lokallagsårsmøter. Landsmøtet velger Landsstyre, Arbeidsutvalg og Dagligledelse. Landsstyret på sin side oppretter egne utvalg (kan være andre enn de som listes nedenfor) som har spesifikke arbeidsområder Mange av forholda som ble avdekka gjennom organisasjonsrapporten, dybdeintervjuer og kontakt med lokallag og medlemmer bekrefter at Rødt har en svak ledelsesstruktur både på lokal-, fylkes- og sentralnivå, noe som gir en organisasjon prega av mindre avdelinger som opererer uavhengig av ledelse og direktiver fra ledelsen. Et revolusjonært arbeiderparti bør være en organisasjon som klarer å aktivere alle de nødvendige ledda i én organisasjon som handler enhetlig og i samsvar med på forhånd definerte forventninger, avhengig av hvilken aktivitet eller sak det er snakk om. 38

39 Dette krever en felles oppfatning i hele organisasjonen av hvordan man skal forholde seg til instrukser, kampanjer og direktiver som utgår fra ledelsen. Problemet er mer framtredende ved for eksempel vervekampanjer, hvor medlemmene har et lite eller ikke-eksisterende forhold til partibygging. Lokallaga understrekte at et sterkere og tydeligere nasjonalt parti vil gjøre det lettere å drive lokal partibygging og politisk arbeid. Utfordringa med å få sentrale vedtak til å bli lokal praksis er at ledelsen ikke ser sin egen rolle/posisjon i sammenheng med organisasjonskartet. Rødt er langt fra en slik organisasjon i dag. Ledelsen oppfattes i stor grad som uklar og utydelig og greier ikke å sette agendaen i eget parti. Det mangler gode avklaringer og krav til de ulike ledda rundt formelle informasjonskanaler i partiet. Det signaliseres ikke mye misnøye med Rødts ledelse i lokallaga, men heller at man har et slags «ikke forhold» til ledelsen. Partiets utfordringer i forhold til lokallaga er relativt like, og en strukturert oppfølging av lokallaga mangler helt. Fylkesstyret i Rødt Nordland har utarbeida en egen strategiplan for partibygging. Dette er en modell som kan benyttes i andre prioriterte fylker. Erfaringene herfra viser betydninga av at fylkesstyret prioriterer arbeid for å få til fortsatt vekst i medlemstall og få Rødts politikk ut til resten av befolkninga i fylket, og for å øke oppslutninga om partiet. Fylkesstyret bør ha et overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag og dannelsen av nye, planlegge fremdrift for partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen i partiet gjennom Arbeidsutvalget. Det finnes hederlige unntak, som Israelkampanjen hvor kommunestyrerepresentanter fulgte opp fordi de var politisk motivert til dette. Strategikomiteens forslag: 1. Arbeidsoppgaver og myndighet for Rødts ulike organer i alle ledd skal beskrives og konkretiseres i partiets vedtekter eller i interne instrukser som knytter fylkes- og lokallag tetter opp mot partiets sentralledd. 2. Organisasjonshåndboka må oppdateres med tanke på dagens organisasjonsstruktur og i forhold til eventuelle endringer på grunn av ny organisasjonsstrategi. 3. Rødt skal etablere en strukturert praksis for hvordan man skal kunne instruere eller beslutte overfor laga. 4. Rødt skal etablere kurs i lokallagsledelse. 5. Fylkesstyrene må få instruks om at de skal prioritere arbeid for å få en fortsatt vekst i medlemstall og å få Rødts politikk ut til resten av befolkninga i fylket. Fylkesstyret bør ha et overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag og dannelsen av nye, planlegge framdrift for partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen i partiet gjennom Arbeidsutvalget. Rødt sentralt burde hatt anledning til å følge opp problemstillinger knytta til fagbevegelse og arbeiderbevegelse som av og til seiler opp som nasjonale storsaker. Partiet må organiseres slik at vi blir i stand til å følge opp vår egen arbeiderklassestrategi. Flere Rødt-medlemmer har posisjoner i fagbevegelsen nå enn for ti år sida. Mulighetene er definitivt til stede. 39

40 Strategikomiteens forslag: 1. Det er avgjørende for et revolusjonært arbeiderparti at det etableres et aktivt faglig utvalg med en faglig leder som jobber kontinuerlig med fagbevegelsens aktiviteter, og knytter partiets ledelse til dette arbeidet, som igjen må aktivere organisasjonen som helhet i faglige spørsmål. Medlemsutvikling i Rødt Medlemsutvikling fra RV/Rødt har økt medlemstallet med 545 medlemmer fra 2005 til I 2005 hadde RV en økning av medlemmer med 168, året etter økte det med 85. Fra 2007 til 2008 hadde vi en nedgang på 40. Det var en reaksjon på sammenslåinga av AKP og RV til Rødt med aktive utmeldinger fra begge organisasjoner. Åra etter det har vi økt medlemstallet med i underkant av 100. Fra 2010 til 2011 økte vi medlemstallet med 149 medlemmer. RVs og Rødts praksis er at medlemmene blir regna som medlemmer det året de betaler og året etter. Dette gir oss et tap av medlemmer over natta 31. desember til 1. januar på en Medlemmenes alderssammensetning En gjennomgang av medlemmenes alderssammensetning pr viser følgende fordeling: Totalt antall medlemmer pr : 1738 Antall med fødselsdato registrert: 1423 Født Født før Etter 1990 Antall Prosent 1,4% 17,1% 30,2% 12,9% 15,5% 17,6% 5,3% Totalt antall nyinnmeldte ikke betalt pr : 386 Antall med fødselsdato registrert: 327 Født Født før Etter 1990 Antall Prosent 0,1% 2,1% 6,7% 15,6% 19,6% 32,1% 23,2% 40

41 Vi har hovedtyngden av medlemmer i aldersgruppen født mellom 1950 og Samtidig har vi flest nyinnmeldte i aldersgruppen født mellom 1980 og Vi har altså en jobb å gjøre med å forynge partiet, selv om potensialet ligger der. Fylkesorganisering fra 2005 til 2011 Vi har fylkesorganisering i alle fylker med unntak av Finnmark, Hedmark og NordTrøndelag. Nord-Trøndelag har i 2010 oppretta lokallag. Lokallaget har hatt litt aktivitet fram til valgkampen 2011, da var det økt aktivitet. Finnmark har to lokallag. Alta har vært et sovende lag i mange år, mens Hammerfest har hatt noe aktivitet rundt Rødts representant i kommunestyret fram til høsten Aust-Agder, Vest-Agder, Vestfold og Oppland har fylkeskontakter, men ikke et aktivt arbeid med lokallaga. Resten av fylkene har fylkesstyrer og samarbeider med lokallagene i større og mindre grad. Hedmark har ikke hatt lokallag. En liten gruppe i Elverum har hatt et åpent møte ca en gang i året og delt ut 50 eksemplarer av hvert nummer av Rødt Nytt. Det er også mulig man klarer å starte et nytt lokallag i Hamar Der har vi gjennomført utdelinger av Rødt Nytt og valgkamparbeid i Alle fylkeslag har gått fram i medlemstall fra 2004 til 2011 utenom Møre og Romsdal og Finnmark. Lokallagsutvikling fra 2005 til 2011 I 2005 hadde organisasjonen 99 lokallag og i 2011 har vi 90. Se eget vedlegg for oversikt over lokallag og medlemstall. Partibygging lokalt Rødt og samarbeid med RU Organisasjonsrapporten og dybdeintervjuer viser at det er ganske mange lokallag som ikke har noe kontakt med RU, og det virker som mange ikke har oversikt over hvorvidt det er et aktivt RU-lag i nærheten eller ikke. Mange lag synes det er vanskelig å ha god kontakt og samarbeid med RU, og en del opplever kanskje også liten interesse fra RU-laget om dette. Der hvor det eksisterer samarbeid oppleves dette godt. På mindre steder preges ofte situasjonen av at RU-medlemmer flytter ut av kommunen relativt kort tid etter at de har begynt sin politiske aktivitet, og dermed er det varierende om RUlaget er i aktivitet eller ikke. Det blir vanskelig for Rødt-laget å følge opp RU i enkelte perioder. 41

42 Strategikomiteens forslag: 1. Det nedfelles i Rødts vedtekter at en RU-representant har rett til å sitte i styret i lokallaget til Rødt. 2. Partisekretær i Rødt og generalsekretær i RU bør få ansvar for å sende ut en felles e-post til RU-leder og Rødt-leder i nyoppretta lag på hver sin side slik at de kan knytte kontakt lokalt. Frontarbeid De aller fleste av lokallagsmedlemmene er veldig opptatt av å jobbe i front, noe det alltid har vært tradisjon for i partiet, uten at det finnes en strategi for dette. De færreste ser ut til å knytte frontarbeidet opp mot partiarbeidet, med tanke på hvordan partiet kan tjene på folks innsats i fronter. Rødts medlemmer synes å ha mer tilknytting til saker enn til å bygge parti. Mange lar seg styre av det de er mest engasjert i og føler sterkest for i øyeblikket, og legger derfor mye innsats ned i fronter uten å se det i sammenheng med partibygging. Det er åpenbart at lokallag føler avstand mellom deres daglige aktivitet og partiledelsen, og opplever en følelse av å drive med sitt mens partiledelsen jobber med saker som ikke framstår som viktige eller riktige for lokallaget. Denne tilbakemeldinga er gitt både gjennom organisasjonsrapporten, dybdeintervjuer og diskusjoner, og trekkes fram i flere ulike sammenhenger. Gjennom dette mister lokallagsmedlemmene eierskap til partiet, og bidrar i liten eller ingen grad med partibygging. Det synes også å være en utbredt oppfatning blant Rødts medlemmer at frontarbeid skal være løsrevet fra partiet, da det særlig i mindre kommuner oppfattes som viktig å skille ulike roller. Dette medfører en overdreven redelighet i forhold til ikke å markere seg sjøl som Rødtmedlem i fronter. Det er derfor et paradoks at partiet i liten grad drar nytte av medlemmenes frontarbeid da mange er frontaktivister nettopp fordi de er Rødt-medlemmer, og ikke på tross av dette. Potensialet er stort hvis en i større grad ser frontarbeid i sammenheng med partibygging. Dersom det skal oppfattes at Rødt er med i fronten, og ikke bare enkeltpersonen, må Rødt ha en tydelig politikk på hva vi vil oppnå gjennom frontarbeidet. Strategikomiteens forslag: 1. Det skal ligge som en fast instruks til lokallaga at man skal diskutere frontarbeid, og legge en lokal strategi for dette arbeidet som knyttes til partibygging. 2. Det skal utarbeides en oversikt sentralt med råd til lokallag om hvordan laget kan kombinere frontarbeid med partibygging av Rødt. Oslo-partiet har en særegen rolle i arbeidet med å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser. Dette er fordi mange av dem har base i Oslo, eller fordi viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i hovedstaden. For å kunne oppfylle denne rollen er det avgjørende at man har en sterk organisasjon i Oslo, og at man har ressurser til å kunne bistå prioriterte fronter eller politiske samlinger med Rødt-aktivister. Det trengs et strategisk arbeid i Oslopartiet for å muliggjøre dette og styret i Oslo må være dette ansvaret bevisst. Det må også etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på Oslo-nivå der dette er avgjørende. 42

43 Strategikomiteens forslag: 1. Det utarbeides et eget avsnitt i handlingsplanen som beskriver Oslopartiets rolle med tanke på å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser som først og fremst har base i Oslo, eller hvor viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i hovedstaden. 2. Det etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på Oslo-nivå der dette er avgjørende. Medlemsverving og medlemstilbud Selv om mange i teorien mener verving er viktig, er det nesten ingen lag som har verving som en viktig del av det å drive lokallag. Da er det ikke rart at det mange steder sitter gamle travere uten noen til å ta over etter seg. Det kan virke som om mange lag har låst seg i en forestilling om at det er for vanskelig å verve, og derfor gjør de ikke noe med det. Det har kommet tilbakemeldinger på at flere har benyttet seg av denne, og partiet har hatt en positiv medlemsutvikling de siste åra. Vervehåndboka sees på som et godt verktøy for lokallag som ønsker å drive medlemsverving. Her finnes det mange måter å tilpasse vervearbeidet lokalt på ut over de råd håndboka gir. Det kan for eksempel virke som om vervekampanjeperioder for enkelte lag gir en konkurranseeffekt ved at laga utfordrer hverandre med tanke på verving. Samtidig melder flere lag at de opplever seg sjøl som lite synlige, og at de ikke har noe spesielt godt medlemstilbud til nye medlemmer. Noen nevner at de kunne trengt mer hjelp fra Rødt sentralt og eventuelt andre lokallag til sette opp et mer variert lagstilbud og til å strukturere sitt eget arbeid bedre. En stor andel av lokallagsmedlemmene rapporteres som inaktive, men her er variasjonene svært store laga imellom. Det ser ut til å være en tendens at store bylag har vanskelig for å aktivisere medlemmer, og de fleste laga lager ikke planer for å inkludere inaktive medlemmer. Etter at organisasjonsrapporten ble laget i ble det laget en vervehåndbok for partiet. Strategikomiteens forslag: 1. Vervekampanjer bør initieres fra Rødt sentralt og lokallaga bør knytte kampanjene til annen politisk aktivitet. Disse kampanjene kan med fordel presenteres som en konkurranse mellom laga som en ekstra motivasjon for å drive vervearbeid og partibygging. 2. Rødt sentralt skal ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis partiskolen, samt aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet. 3. Lokallaga må få ei innføring/opplæring i slike lokallagstilbud som også kan gjøres tilgjengelig gjennom en «lokallagsmeny» på nett. Lokal bruk av sentralt materiell Det er overraskende mange som ikke bruker materiellet sentralt lager. Det kan virke som at mange ser på Rødt sentralt og Rødt lokalt som to helt forskjellige ting, og derfor ikke føler det er naturlig å bruke det sentrale materiellet. Materiellet bærer preg av internt språk, og gir lite informasjon til nye medlemmer. Ledelsen oppfattes ikke som avgjørende for arbeidet i lokallaget, derfor har ledelsen ikke autoritet til å sette i gang kampanjer og lignende. 43

44 Strategikomiteens forslag: 1. Rødt sentralt skal produsere materiell som passer for de aller fleste laga, og som gjøres lett tilgjengelig for lagsrepresentantene. 2. Det bør settes opp nettbaserte verktøy med lagslederinstrukser som viser lagas muligheter til å finne og sjøl være med på å utvikle materiell som kan komme hele organisasjonen til del. 3. Det må være partiet sentralt sitt ansvar å ta initiativ til å gjøre forholdet mellom partiet sentralt og lokallaga bedre, for eksempel gjennom mentorordninger overfor et overkommelig antall spesielt utplukkede lag i begrensa perioder. Lokalt profileringsarbeid Mange lag skriver leserinnlegg, men utover det er det oppsiktsvekkende få som har et lokalt pressearbeid. Kun ett lag sier de har aksjoner, og ett annet lag sier de bruker pressemeldinger. Et mulig tiltak kan være å utarbeide et standardisert pressekurs til bruk i lokallaga. Det kan lages enkle maler og rutiner som laga kan følge. Det er også få som nevner at de bruker Rødt Nytt for å profilere partiet utad. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt sentralt skal tilby standardiserte pressekurs til bruk i lokallaga, med enkle maler og rutiner som laga kan følge. Erfaringsutveksling Få lokallag tror det betyr noe at de informerer partiledelsen, og partiet har ingen faste rutiner på rapportering fra lokallaga til partiledelsen. Partiledelsen på sin side gjør seg ikke nyttig nok for laga til at det er noe vits å fortelle hva de gjør. Skal man bygge et fungerende partidemokrati må man kunne møtes og diskutere erfaringer og politikk. Det sier også mye om hvordan lokallaga fungerer når lag mener at det ikke betyr noe hva de gjør. Det tyder på at det må bli lettere å drive lokallag, og lettere å få til aktiviteter som gir mening og utbytte for medlemmene. Det synes å eksistere betydelig misnøye blant medlemmene i mangel av et forum for å utveksle erfaringer lokallaga imellom. Dette har nok blitt noe bedre med etableringa av [Rødtfolkevalgt]-epostlisten, men en slik oppdeling oppfattes også ekskluderende av de som ikke er folkevalgte. Dette kan være mye av grunnen til at lokale suksesshistorier forblir lokale, og at mange lag synes å slite med de samme tinga, eller har problemer som andre lag har funnet lure løsninger på. Flere lag melder at de tror at Rødt som parti kan utnytte sine ressurser (folk) bedre i partibyggingsarbeid. 44

45 Strategikomiteens forslag: 1. Det skal etableres et møtested/seminar/forum tre-fire steder i landet hvert år der man lærer om lokallagsarbeid og utveksler erfaringer lokallaga og partiledelsen imellom. 2. Det skal etableres ei lett tilgjengelig ressursside for dette som inneholder en innlederbank der man kan få oversikt over innledere i Rødt som kan snakke om ulike tema og en foredragsbank der det ligger manus til foredrag man kan holde sjøl. 3. Rødt må klare å velge hvilke kanaler for internkommunikasjon vi skal ha og satse på disse. Andre forhold Lokallaga som ble intervjua i dybdeundersøkelsen meldte at de generelt hadde litt kontakt med andre lokallag, men stort sett med fylkeslaget. Fra flere ble det nevnt at lite kontakt med det sentrale partileddet ble ansett som et problem, og det framkom misnøye i forhold til dårlig oppfølging av kampanjer og liknende fra sentralleddet. Kapittelet som omhandler ledelse tar for seg konkrete forslag til hvordan man organisatorisk kan knytte partiet sentralt tettere opp mot fylkeslaga. Stortingsrepresentasjon og geografiske prioriteringer Betydninga av Stortingsrepresentasjon miste over en fjerdedel av stemmene våre fra forrige valg for ikke å komme inn. Dette setter Oslo i en strategisk særstilling for partiet. Stortingsplass er viktig for å kunne oppnå politisk gjennomslag for Rødts saker. Gjennom representasjon på Stortinget vil Rødt være tilstede i den rikspolitiske debatten og får mulighet til å starte nye debatter og reise forslag. Gjennom Stortingsrepresentasjon kan vi spille en viktigere rolle for fagbevegelsen, miljøbevegelsen og andre bevegelser som vi samarbeider med. Etter Oslo er Hordaland det fylket med best mandatsjanser, til tross for at vi mista en del oppslutning ved forrige valg. I 2013 vil Hordaland få ett nytt mandat. At Rødt er til stede på den rikspolitiske arenaen vil gi våre lokalpolitikere mer tyngde, og på sikt gi oss større oppslutning lokalt som igjen gir oss større politisk gjennomslag. Nordland og Troms er fylker der Rødt står sterkt i dag, men som i 2013 mister ett mandat hver. Derfor er det likevel ikke er så enkelt å komme inn herfra. I Sør-Trøndelag står vi også sterkt, og her er mandatsituasjonen uendret. Stortingsrepresentasjon gir Rødt økonomiske ressurser til å bygge organisasjonen over hele landet, og større rom til å styrke vårt politiske prosjekt. Et Stortingsmandat vil gi partiet om lag 6 millioner kroner i økt støtte hvert år. Akershus er et fylke med en del Rødt-aktivitet, men vi står ikke spesielt sterkt. Et nytt mandat fra 2013 gjør imidlertid at dette kan bli et godt fylke for oss på lang sikt. Kanskje kan Akershus få drahjelp av suksess i Oslo. Geografiske vurderinger Strategiske betraktninger I 2013 får Oslo etter all sannsynlighet to nye mandater på grunn av endringer i befolkningsutviklinga. Dermed har Rødt svært store muligheter for å få et Stortingsmandat i I 2009 var Rødt det partiet som var nærmest å kapre et mandat i Oslo. Rødt må Hvis Rødt blir representert på Stortinget fra Oslo i 2013 er det viktig å sikre dette mandatet. Vi må ha en bunnsolid Oslo-organisasjon, slik at vi er sikre på at vi ikke plutselig mister mandatet og de økonomiske ressursene som følger med det. Samtidig kan vi med økte 45

46 ressurser begynne å jobbe mot å få flere representanter på Stortinget. Det kan vi gjøre enten ved å ta distriktsmandater i andre fylker, eller ved å bryte sperregrensa. Det er ingen motsetning mellom å satse på å nå sperregrensa og å satse på å ta distriktsmandater. Rødt satser mest i fylkene der vi har størst sjanser til å ta distriktsmandater, og dette bringer oss også nærmere sperregrensa. Men det er viktig å ta med seg at oppslutninga i de fylkene hvor sjansen til å få distriktsmandater er små eller ingen, også gir viktige bidrag til at partiet skal nå sperregrensa i Stortingsvalget. Idet vi er på Stortinget og tilstede i den rikspolitiske debatten vil Rødt ha mulighet til å gjøre hopp i oppslutning hvis det dukker opp gode Rødt-saker. Det samme gjelder distriktsmandater. Der Rødt står sterkt lokalt kan det dukke opp saker som gjør at vi øker oppslutninga vår. Strategikomiteens forslag: : Oslo prioriteres økonomisk med fokus fra partiledelsen og pressearbeid. Partisekretær skal ved sida av Oslo ha særlig fokus på Nordland, Troms, Sør-Trøndelag og Hordaland : Stortingsmandat i Oslo i 2013 gir 6 millioner ekstra støtte, og kan foreksempel gi ossca. 12 nye årsverk i partiorganisasjonen. Deler av dette bør brukes til partibygging i de prioriterte fylkene. Det satses på å sikre Oslo-mandatet, og Bergen, Tromsø og Trondheim utvikles til lokomotiver som så kan begynne å utvikle fylket rundt. I Nordland er det større grad av fylkessatsing fra start : I de fylkene hvor mandatsjansene vurderes som svært små satses det på å knytte og ansvarliggjøre fylkesleddet tettere inn mot partiledelsen sentralt, og gjennomføre de nødvendige strategiske grepa for å forsterke lokallags- og partibygginga generelt. Mentorordning Det er viktig for partiet at vi har ordninger som støtter opp under nyoppretta lag som en del av partibygginga, og bidrar til å bygge en solid base for nye lokallag, og strategikomiteen har vurdert etablering av en mentorordning som et mulig verktøy for dette, i tillegg til de tiltak som foreslås andre steder som gjelder generelt for alle lag. Sjølve ordet mentor kommer fra gresk og betyr en person som drar nytte av sin kunnskap for å veilede og lære bort til andre. I vår tradisjon kan man sammenlikne mentoren med den politiske kommissær. 46

47 Strategikomiteens forslag: 1. Rødt etablerer en mentorordning hvor nye lag, eller lag som ønsker ny input utenfra, knyttes opp mot en kontaktperson i Rødt, som på forhånd er skolert til å kunne ta mentoransvaret. Mentorordninga skal ha følgende konkrete innhold: En mentor skal være en fast kontaktperson for et lag og lagslederen. I tillegg til å holde den vanlige kontakta, må på et bestemt antall besøk i året og lære bort og presentere gode erfaringer fra andre lag, gjerne et bestemt antall i året. Mentoren skal evaluere lagets arbeid sammen med laget og lagsleder. Her må det utvikles metoder og systematikk for hvordan dette skal gjennomgås. Det sentrale er å kritisk evaluere lagets status og utvikling. Mentor skal gjennomgå den politiske praksisen og legge fram sine vurderinger for laget. Mentor skal ikke engasjere seg i eventuelle personlige konflikter som måtte oppstå i laget, men gi råd til lagsleder i forhold til konsekvenser for organisasjonen. Studier Studiearbeidet i Rødt er for svakt. Tidligere var arbeidet organisert i eget utvalg, som hadde lite arbeidskapasitet og fungerte dårlig. I 2010 ble dette slått sammen med i det som i dag heter organisasjons- og studieutvalget. Dette har ikke vært noen god løsning og har skapt både kapasitetsproblemer og uenigheter om man skal prioritere organisasjonsopplæring eller utarbeiding av grunnsirkel for partiet. Partiet må ha en tettere kobling mellom partibygging, skolering om partiet og organisasjonsarbeid, samt om de forventninger og krav som knyttes til det å være tillitsvalgt i Rødt. Strategikomiteens forslag: 1. Organisasjonsopplæring og utarbeidelse av studiemateriell om organisasjonsarbeid må legges inn som ansvar under organisasjonsutvalget. 2. Organisasjonsutvalget må ha ansvaret for at Rødts tillitsvalgte og medlemmer får nødvendige organisasjonsmessig opplæring for at Rødt skal fungere som et enhetlig og velfungerende partiapparat. Politisk skolering Rødt har et stort potensial når det kommer til det politiske studiearbeidet. Målet bør være å lage møteplasser og rutiner som bidrar til at Rødt blir et politisk verksted hvor vi gjør kompetanse partimessig og utvikler teori og standpunkter. regi av partiet sentralt. Flere lokallag utarbeider eget studieopplegg og tidsskriftet Rødt! bidrar med et godt grunnlag for teoretiske studier og er et forum som allerede i dag bidrar til å utvikle Rødt som politisk verksted gjennom å trekke inn både interne og eksterne aktører i utvikling av teori og standpunkter. Dette må hele partiet nyttiggjøre seg av. Daglig skolering i nye temaer er mest etterspurt fra lokallaga. Det skjer allerede mye godt i tilknytting til studiearbeidet i dag som ikke er i 47

48 Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal etablere en studieansvarlig i AU for å koordinere arbeidet med politisk skolering og utarbeidelse av nytt studiemateriell. Det bør i denne sammenheng vurderes etablering av et eget studieutvalg som kun har dette som oppgave. 2. Rødt skal utarbeide et studieopplegg til lokallaga for prioriterte artikler i hvert nummer av tidsskriftet Rødt! 3. Ledelsen skal komme med innspill til tidsskriftets redaksjon om aktuelle teoretiske og politiske problemstillinger man trenger å utvikle seg på. 4. Utvalga skal lage informasjons- og diskusjonsopplegg til lokallaga om sine prosjekter i samråd med studieansvarlig. 5. Hvis det skal lages grunnsirkel skal dette gjøres av en egen gruppe med dette som formål. I februar 2010 ble første samling i Rødts partiskole avholdt. Tema for samlinga var politisk økonomi, med én foreleser over hele samlingen. Tilbakemeldinga fra de 24 deltakerne var svært positiv, men sjølstudiedelen i etterkant fungerte dårlig. Samlinga var ressurskrevende og det var ikke rom for å prioritere flere samlinger i samme budsjettår. På grunn av manglende evaluering ble det heller ikke prioritert seinere. En uenighet har handla om hvorvidt partiskolen skal være åpen for nye deltakere hver samling eller kun de som har deltatt på tidligere samlinger. Strategikomiteens forslag: 1. Studieansvarlig skal sette ned ei egen gruppe med ansvar for partiskolen gjennom hele perioden, en ansatt eller frikjøpt på kontoret skal knyttes til gruppa som sekretær. 2. Partiskolen skal ha flere innledere på hver samling for å belyse et tema grundig fra flere sider og man skal tilstrebe å gjøre den ideologiske skoleringa til et nyttig verktøy for å kunne sette seg grundig inn i det daglige politiske arbeidet. 3. Partiskolen skal prioriteres økonomisk for å bli attraktiv for unge på vei inn i Rødt. Slik kan det bli en viktig arena for overlapping og videreføring av partiets kompetanse og ideologi. Derfor bør også partiskolen være åpen for nye deltakere på hver samling. 4. Innledninger på partiskolen og andre relevante konferanser skal distribueres i partiet som podcast. Velgerundersøkelse Det gjennomføres nå en velgerundersøkelse hvor forhold angående organisasjonen kan komme fram som ikke ennå er vurdert av strategikomiteen. Det anbefales at Rødt tar tak i resultatene som berører velgerundersøkelsen og bruker disse som ett tilleggselement for å vurdere organisasjonsstrategien for Rødt. 48

49 3.4 Ledelse Introduksjon Ledelse i vår sammenheng handler om to ting: Hvordan ledelsen er organisert. Hva den jobber med. Ledelsens oppgave på ethvert nivå er å utløse aktivitet enten det er å følge opp vedtatte planer eller oppgaver som gis av overordna organ. Fungerer kommunikasjonen i organisasjonen slik idag? Bidrar ledelsesstrukturen til at avstanden mellom lokalt og sentralt blir mindre? Ledelse blir sett på som et stort fag. Kvaliteten på ledelse og forståelse for ledelse, er avgjørende for hvordan en organisasjon lykkes. Noen generelle betraktninger rundt dette skal vi komme tilbake til avslutningsvis. Strategikomiteen har vurdert om ledelsesstrukturen i Rødt er hensiktsmessig. Det er ikke hensikten her å drøfte hva hver enkelt person gjør innafor sitt ledelsesansvar. Vår oppgave er å vurdere strukturen og i denne sammenhengen betyr det å vurdere hva slags ansvar som ligger i hvert ledelsesnivå Status Hvordan er ledelsen organisert i dag og hvordan jobber den? Her er organisasjonskartet slik det er i dag: 49

50 Landsstyret: LS utgjøres i dag av AU og landsmøtevalgte representanter og er det høyeste organet mellom landsmøter. Landsstyret møtes ca fire til fem ganger årlig. Landsstyret er sammensatt med ønske om så bred geografisk representasjon som mulig, men per i dag står fem fylker uten landsstyrerepresentanter (varaer ikke medregna). Dagens ledelsesstruktur betyr følgende: Dagligledelsen: Utgjøres i dag av partileder, nestledere, partisekretær og økonomiansvarlig. DL har ansvaret for den daglige driften av kontoret og møtes ukentlig. Arbeidsutvalget: AU utgjøres i dag av dagligledelsen og sju landsmøtevalgte representanter, samt RU-leder. AU er Oslobasert og møtes ca annenhver uke. Med unntak av kvinnepolitisk og faglig utvalg har alle utvalga en representant blant AU-medlemmene. Fylkes- og lagsledere: Har ingen klart definert funksjon i dagens organisasjonsstruktur. Det er heller ikke klart definert hvordan kommunikasjonslinjene mellom de sentrale og de lokale ledelsesnivåene skal fungere Forslag til ny ledelsesstruktur Et organisasjonskart skal ikke bare skal vise det formelle, men også gjengi kommunikasjonsforholda slik man tror de er på det mest optimale. En måte å se for seg et nytt organisasjonskart på er denne: DL = Dagligledelse AU = Arbeidsutvalget LS = Landsstyret L = Lag FL = Fylkeslag U = Utvalg SG = Stortingsgruppe KG = Kommunestyregruppe FG = Fylkestingsgruppe 50