Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Transkript

1 Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø.

2 2

3 Forord Læreres læring og skoleutvikling har i mange år vært et av interessefeltene mine. Som lærer på Fagernes skole i Lenvik kommune, en meget utviklings- og kvalitetsorientert skole, fikk jeg god anledning til å gå aktivt inn i disse læringsprosessene, noe som inspirerte meg til å søke mer kunnskap. Denne avhandlingen fra Fjellfjord skole er et resultat av dette videre arbeidet. Jeg ønsker å takke kollegiet på Fjellfjord skole for å ha åpnet skolen deres for meg. Jeg møtte stor vilje til å dele tanker, bekymringer og argumenter. Mye takket være dere har det blitt noen interessante og lærerike år. Studien er gjennomført under veiledning av professor Tom Tiller. Tusen takk, Tom, for dine innspill som ga enormt mye inspirasjon i starten. Takk for dine krav om logisk konsekvens og tilfredsstillende formuleringer som holdt meg fast i skrivingen til det siste. Jeg har mange kolleger å takke for interessante innspill i arbeidsforløpet. Overgangen var stor da jeg med min erfaring fra arbeidsplasser med tradisjon for høy grad av samarbeid, ble ansatt på universitetet i Tromsø og fikk mitt eget ensomme kontor uten å umiddelbart se noen arenaer for erfaringsutveksling og faglig diskusjon som jeg kunne inngå i. Etter hvert fant jeg et slikt forum hos kollegiet på PLP (Program for læring og praktisk pedagogikk, nå en del av institutt for pedagogikk og lærerutdanning) og i aksjonsforskningsgruppa. Vi hadde felles interesse for å utveksle synspunkter, og for å støtte hverandre i skrivingen, noe jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve og ble inkludert i. Takk til lederne av henholdsvis PLP og IPLU, Liv Carstens Knudsen og Tone Skinningsrud for at dere har vært interessert i arbeidet mitt og lagt til rette for samarbeid i disse fora. En spesiell takk til Marit Allern. Vi har hatt mange interessante samtaler og i tillegg har du, midt i en travel periode, tatt deg tid til å lese og kommentere arbeidet mitt. Det samme har May Britt Postholm fra NTNU gjort, takk for interessante tilbakemeldinger. Jeg håper ikke at vårt samarbeid stopper her, verken samarbeidet med deg eller med resten av Sigrun Gudmundsdottirs aktivitetsgruppe. Dere har både før og under dette arbeidet vært en veldig viktig, faglig inspirasjonskilde. Sigrun Gudmundsdottir, som dessverre døde i 2003, har hatt en stor innflytelse på min faglige utvikling. Hun var veileder på hovedoppgaven, og fikk meg med i aktivitetsgruppa selv om jeg bor i Nord-Norge og møtene ble holdt i Trondheim. Sigrun var en god støtte og fikk meg til å forstå at en ph.d. også for en lærer, kan være et hensiktsmessig mål. Nest etter 3

4 læreren som lærte meg å lese og skrive for mange år siden, er vel Sigrun den fagpersonen som har betydd mest for meg. Jeg har svært mye å takke henne for. Mot slutten av skriveprosessen ga et universitetsstipend fra UiTø meg muligheten til et opphold i Australia. Et fantastisk halvår både faglig og på annet vis. John Stevenson (tidligere leder ved Centre for Learning Research ved Griffith University i Brisbane) og resten av kollegiet tok særdeles godt imot meg. Takk til både universitetet i Tromsø og til CLR for at dette kunne realiseres. Til slutt vil jeg nevne min kjæreste og beste venn, Karsten. Du er alltid en interessant diskusjonspartner (selv om vi heldigvis ikke alltid er enige). Det er utrolig hvor mange skjæringspunkt det tilsynelatende er å finne mellom livet og opplevelsene i skolen og innenfor helsevesenet. Takk for mange gode stunder med diskusjoner som har vært relevante for denne avhandlingen. Tromsø, desember 2007 Janne Madsen 4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 LISTE MED FIGURER KAPITTEL 1: INTRODUKSJON GJEST PÅ FJELLFJORD SKOLE FORSKNINGSFORMÅL PROSJEKTETS KONTEKST Kommunen Skolen Elevene Lærerkollegiet Skolens rektor Skoleutvikling Forskeren Oppsummering OPPBYGGING AV AVHANDLINGEN DEL 1 TEORI 25 KAPITTEL 2: KULTURHISTORISK AKTIVITETSTEORI CHAT DET MENTALE PLANET OG OMVERDENEN UTGJØR EN HELHET ARTEFAKTER Artefakter på tre nivå Felles situasjonsdefinisjon og intersubjektivitet MEDIERT HANDLING LÆRING OG UTVIKLING I SOSIALT SAMSPILL RELASJONELT PERSPEKTIV Systemisk tenking Kontekst Sirkularitet Samspillet må gi mening Vi tolker inntrykk for å skape mening KAPITTEL 3: AKTIVITETSSYSTEMETS UTVIKLING TRE GENERASJONER AKTIVITETSTEORI AKTIVITETSTEORIENS FEM GRUNNPRINSIPPER Analyseenheten Flerstemmighet Historisitet Indre spenninger Læring og utvikling ET SJETTE GRUNNPRINSIPP AKTIVITETSTEORIEN I ARBEIDET PÅ FJELLFJORD SKOLE Grenseoverskridende utvikling og læring Pedagogisk intervensjon Forskningens formål henger sammen med læring i autentiske situasjoner DRØFTING AV VIDERE BRUK AV AKTIVITETSTEORIEN DEL 2 METODE 71 KAPITTEL 4: FORSKER OG SKOLE FINNER HVERANDRE ULIKE ROLLER FOR DE ULIKE DELTAKERNE Forskerens rolle Rektors rolle Lærernes rolle

6 Andre bidragsytere Hvem er vi? FØRSTE KONTAKT Bakgrunn Skriftlig avtale AKSJONSFORSKNING SOM STRATEGI Endring av praksis er et mål Utforskning av eksisterende praksis Endring av handlinger Rapportering GRUNNLAGET FOR FORSKNINGSARBEIDET Anonymitet og taushetsplikt Fremdriftsplanen KAPITTEL 5: LIKEVERDIG KOMMUNIKASJON? DATA Deltakelse og observasjon Intervju og samtaler KOMMUNIKASJON MELLOM PRAKSISFELTET OG FORSKNINGSFELTET NARRATIV TILNÆRMING Narrativer som redskap for dialog, læring og endring KAPITTEL 6:... BRUK AV FOKUSERTE GJENFORTELLINGER I FORSKNINGSPROSESSEN FORTELLINGENE SKRIVES OG DISKUTERES Nyttige og troverdige fortellinger Fortellingene skaper ny mening FORTELLINGENE ANALYSERES. ANALYSEN DISKUTERES Analyseenheten Bruken av aktivitetssystemet FORSKNINGSRAPPORTEN KAPITTEL 7:... DRØFTING AV KRITISKE ELEMENTER I FORSKNINGSSTRATEGIEN Å SE HELHETEN NYTTEVERDI Intern nytteverdi i forskningsarbeidet Ekstern nytteverdi i forskningsarbeidet ANONYMISERING FORSKEREN SOM EN UTENFORSTÅENDE RELASJONSBYGGING TIDEN GÅR ETISKE PROBLEMSTILLINGER BRUKEN AV FOKUSERTE GJENFORTELLINGER OPPSUMMERING DEL 3 EMPIRI 137 KAPITTEL 8: LÆRINGSSTRATEGIENE PÅ FJELLFJORD SKOLE OVERORDNEDE MÅL GRUNNPRINSIPPER HUSKELISTA EKSEMPLER PÅ LÆRINGSSTRATEGIER Styrkekart VØ(H)L-skjema SYSTEMATISK UNDERVISNING OPPSUMMERING

7 KAPITTEL 9: SKOLEUTVIKLING ORGANISERT SOM PROSJEKT UTVIKLINGSPROSJEKTETS FORMÅL UTVIKLINGSPROSJEKTETS MÅL UTVIKLINGSPROSJEKTETS ORGANISERING PLANLEGGING PROSJEKTET GJENNOMFØRES ENKEL PROSJEKTKONTROLL EVALUERING AV UTVIKLINGSPROSJEKTET OPPSUMMERING KAPITTEL 10: SPENNINGSNIVÅETS BETYDNING ANNE OG MARIT EN FORTELLING OM SAMARBEIDET EN ANALYSE AV HENDELSER KNYTTET TIL SAMARBEIDET Aktivitetssystemene som analyseenhet i undervisningsprosjektet Flerstemmighet, historisitet og deltakerstyring INDRE MOTSETNINGER KNYTTET TIL SAMARBEIDET Spenning mellom de eksplisitte og implisitte mål, mellom subjekt og mål og mellom fellesskap og mål Spenningen mellom lærere og elever, mellom subjekt og fellesskap Er dette prosjektarbeid? Spenningen mellom subjekt og regler Hva er elevenes ansvar og hva er lærerens ansvar? Spenning mellom subjektet og arbeidsdelingen i fellesskapet Hvem av lærerne gjør hva? Spenningen mellom subjekt og innbyrdes arbeidsdeling Bruker lærerne læringsstrategiene? Spenning mellom subjekt og medierende redskap Oversikt over spenningsnivå på ungdomstrinnet POTENSIAL FOR UTVIKLING OG EKSPANDERENDE LÆRING Refleksivitet Ekspanderende læring MULIGE TILTAK OPPSUMMERING KAPITTEL 11: AKSJON INNENFOR EGET HANDLINGSROM LÆRERTEAMET EN FORTELLING OM MANGLENDE TID ANALYSE AV HENDELSER KNYTTET TIL OPPLEVELSEN AV MANGLENDE TID Aktivitetssystemene som analyseenhet i teamarbeidet Flerstemmighet, historisitet og deltakerstyring INDRE MOTSETNINGER KNYTTET TIL MANGLENDE TID Problemer med å anvende læringsstrategiene. Spenning mellom subjekt og redskap Mangel på tid. Spenning mellom subjekt og mål Mangel på samarbeid. Spenning mellom subjekt og arbeidsdeling Oversikt over spenningsnivået i første aktivitetssystem på mellomtrinnet Skyggeboksing FLYTSONEN OG DEN NÆRMESTE UTVIKLINGSSONEN (ZPD) Planen for det videre arbeidet på lærerteamet ENGASJEMENTET ØKER Tidsproblemet løses innenfor eget handlingsrom OPPSUMMERING KAPITTEL 12: LÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN ORGANISERING AV LÆRINGEN Læringsspiral Handling, observasjon, beskrivelse Refleksjon og analyse Evaluering og rapportering Nye planer utformes og nye handlinger gjennomføres PEDAGOGISK STILLASBYGGING FORTELLING OM ULIKE OPPFATNINGER

8 AKTIVITETSSYSTEMET KNYTTET TIL ULIKE OPPFATNINGER Flerstemmighet, historisitet og deltakerstyring INDRE MOTSETNINGER SOM ET RESULTAT AV ULIKE OPPFATNINGER Lærere og forsker har ulike bakgrunnserfaringer. Spenning mellom subjektet og fellesskapet Begreper er nødvendige for at lærerne kan diskutere pedagogikk. Spenning mellom subjektet og artefakten Oversikt over spenningsnivå på arbeidsplassen ENDRING AV LÆRINGSTRAPPEN EN FORTELLING OM AVTALER INDRE MOTSETNINGER OMKRING DE FELLES AVTALENE Tre mulige måter å organisere det videre arbeidet. Spenning mellom subjekt og regler STILLASBYGGING PÅ FJELLFJORD SKOLE Rekruttering Tilpasning av frihetsgrader Felles mål Markering av vesentlige moment Kontroll over frustrasjonsnivå Demonstrasjon Samtale Refleksjon OPPSUMMERING KAPITTEL 13: UTVIKLINGSPROSESSER GÅR I BØLGEDALER FORTELLING OM HØSTENS KRISE INDRE MOTSETNINGER KNYTTET TIL HØSTENS KRISE Spenningen mellom subjektet og reglene og mellom fellesskapet og reglene RE-START AV PROSJEKTET SOM RESULTAT AV HØSTENS KRISE FORTELLING OM HVORDAN SITUASJONEN BLIR TYDELIG FOR LÆRERNE LÆRERKOLLEGIETS ARBEID UT OVER VÅREN FORTELLING OM Å SPØRRE MED HVORFOR TEGN PÅ AT DET SKJER ENDRINGER OG LÆRING Refleksjon og analyse Planlegging av nye handlinger OPPSUMMERING KAPITTEL 14: SPOR AV PROSJEKTET 2 ½ ÅR SENERE? LIVET GÅR VIDERE RESULTATER ETTER UTVIKLINGSPROSJEKTET MED FOKUS PÅ LÆRINGSSTRATEGIER Fortsatt bruk av læringsstrategier Læringsbevissthet og ansvar for egen læring Å holde fokus Pedagogisk refleksjon UVENTEDE INNSPILL Høy aktivitet Er aktivitetssystemet i bruk? Å respektere kompleksiteten i lærernes hverdag AVSLUTNING KAPITTEL 15: AVSLUTTENDE DRØFTING MOTSTAND MOT ENDRINGER NYE ERFARINGER OG ØKT FORSTÅELSE Nødvendig kunnskap for en lærer Nødvendig kunnskap i et lærerteam Nødvendig kunnskap for en arbeidsplass VISJONENES PLASS I AKTIVITETSSYSTEMET AVSLUTNING LITTERATUR

9 288

10 Vedlegg 1: Retningslinjer for datainnsamling Informantene i dette prosjektet er Prosjektleder Lærere (antall avgjøres når prosjektet er i gang) Elever (antallet avgjøres når prosjektet er i gang) Rektor Andre som blir viktige underveis Ulike roller i forskningsprosjektet Forskerrollen min Inngå i ei ressursgruppe kan komme med idéer og forslag, men har ingen formell styringsmulighet Være med til å vurdere hvordan prosjektet kan struktureres slik at det skapes rom for læring (i ressursgruppa sammen med prosjektleder). Skal observere, stille spørsmål og intervjue med utgangspunkt i prosjektets formål og mål er man på vei dit intensjonen er med prosjektet? Prosjektet skal føre til endringer, finner disse reelt sted? Dette kan jeg se på ved å intervjue og observere der hvor endringene skal kunne merkes, for eksempel hos elevene. Prosjektet skal føre til endringer, hva er det i prosjektstrukturen som støtter disse endringene/denne læringen (for eksempel dialog, skriving og å skaffe seg erfaring ved utprøving). Finn ut hva informantene mener opplever og erfarer. Må lete etter (be/avkrefte) at læring/endring skjer som forventet Må lete etter andre strukturer som støtter eller hindrer læringsprosessene Kan brukes som kursholder hvis jeg, prosjektleder og deltakere ser at det er hensiktsmessig. Prosjektleders rolle Å lede prosjektet Gjennomføre kulturanalyse sammen med rektor Å sikre at strukturen følges (for eksempel at det lages rom for dialog, skriving og utprøving) Å være informant det vil si å la seg intervjue, observere og ev ta opp på video Lærers rolle Være aktiv deltaker Være informant det vil si la seg intervjue, observere og ev. ta opp på video Rektors rolle Godkjenne opplegget og delta aktivt Være informant det vil si la seg intervjue, observere og ev. ta opp på video Elevenes rolle Være informant det vil si la seg intervjue, observere og ev. ta opp på video 289

11 Datainnsamling Data samles inn ved semistrukturerte intervju med fokus på prosjektets formål og mål og læringsprosessen/endringsprosessene observasjon av endringsprosesser og læringsprosesser og struktur opptak av video av handlinger og dialoger på lærermøter/prosjektmøter og i undervisning hvor endringene skal komme frem. Strukturen i prosjektet må omfatte Kulturanalyse Deltakerne skal være med til å sette opp formål og mål, lage handlingsplaner og evaluere forløpet. Rom for /krav om skriving for deltakerne som skal gjennomføre endringsprosessene (antakelig lærerne) Rom for /krav om diskusjon Rom for/krav om utprøving Milepæler /fremdriftsplan Skal alle involveres aktivt (elevene?) Plan for datainnsamling Våren 2003 April 2003 April 2003 Mai 2003 August 2003 August mai 2004 Kulturanalyse Våren 2003 Prosjektplanlegging/start fokus på før situasjonen Grovskisse for datainnsamling Første intervju prosjektleder Med rektor Med lærer fokus på før og nå situasjonen Med elev Ei uke med observasjon Observere prosjektstart Observere rundt ei uke hver måned, denne observasjonen må tilpasses aktivitet og milepælplan i prosjektet fokus på nå situasjonen og fremtidsvisjonene 290

12 Vedlegg 2: Skisse til fremdriftsplan 291

13 Vedlegg 3: Eksempel på Intervjuguide I Undervisning konkret Husker du undervisningen den dagen to-kolonnestrategien ble innført i U- skolen? Beskriv undervisningen din denne dagen Hva var dine mål med dagen? Hva gjorde du for å sikre at elevenes bakgrunnskunnskap aktiviseres Elevene skrev Elevene var muntlig aktive Elevene organiserte Hva gjorde du for å aktivisere alle Hvorfor sitter de tre guttene fremme sammen (en med ryggen til tavla) Hvordan utnytter du gruppen til de to guttene bakerst. Du hjelper en gutt ganske mye. Beskriv dette arbeidet II Planlegging Elevenes læring Hvordan var denne undervisningen annerledes enn før LS Hvor stor en del av tiden tror deu du prater Er du fornøyd med dette? Nådde du målene Hvordan tror du elevene opplevde denne økta Har undervisningen din endret seg Hva tror du elevene har lært Fag Arbeidsmåter Har alle lært det Kunne du ha utfordret de svakeste bedre De flinkeste Ble tema om demokrati fulgt opp Hvordan planlegger du undervisning 292

14 III Samarbeid mellom lærere Har du og Anne hatt LS opp i felles team Har LS blitt diskutert på lærerrommet Har du skrevet logg /tanker/ notater? 293

15 Vedlegg 4: Intervjuguide til evalueringssamtale med lærerkollegiet Forberedelse: evalueringssamtale Målet med prosjektet var å øke elevenes mulighet for å ta ansvar ved å innføre læringsstrategier (= systematisk undervisning til å ta kontrollen over egen læring). I denne sammenhengen må lærerne endre undervisningen sin = systematikk tydelige krav god dialog med elevene Dette krever også endringer i lærerkollegiet Pedagogisk bevissthet og refleksjon Felles mål/visjoner Godt samarbeid og god kommunikasjon Forslag til spørsmål Gjorde prosjektet noen forskjell?? Hvordan gjorde det en forskjell Samarbeid Planlegging Organisering Evaluering Opplevelse av tid For hvem Rektor/ledelse Lærere Elever Spør etter mulig strukturelle endringer. Finnes det noen spor etter det nå?? Hva er det viktigste å få med seg i kommende prosjekt?? 294