NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS. DIS-Vestfold Nr 1- januar årgang.

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 1- januar årgang.

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Husøysund Tlf roldahl@broadpark.no DIStreff-fadder Alf Christophersen distreff@vf.disnorge.no Innhold Lederens orientering s. 240 Referat fra forrige møte s. 241 Å lese DIZ i Adobe s 242 Jernbaneseminar ved Lisbeth Akerholt s. 229 Innføring i Brothers Keeper s 246 Møteplan s 248 Styrets sammensetning s 249 Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob kildereg@vf.disnorge.no Disgen Kontaktperson: Tove Bexrud Tlf tobexrud@frisurf.no 239 DIZ nr

3 Lederens Hei alle sammen, Sånn, nå sitter jeg igjen her med en blank side som skal fylles. Og da er tiden inne for refleksjoner, og det er absolutt sunt en gang i mellom. Det er alt for lett å bli fokusert på detaljer når man egentlig bør ta en skritt tilbake og skaffe seg litt bedre overblikk. Når vi snakker om refleksjoner så er det årets Slektsforskerdag jeg først kommer til å tenke på. I år prøvde vi noe som var litt av en utfordring på mer enn en måte. Vi valgte å ha hovedarrangementet et sted hvor det ikke ville dukke opp tilfeldig besøkende, kun de som hadde sett annonsene våre ville komme, altså ingen som bare droppet innom. Da ble annonsen i seg selv litt av en utfordring. Men også en fordel fordi vi visste at dersom de først kom så var de genuint interessert i å prate med oss. Vårt valg av sted var biblioteket på Høgskolen i Vestfold. Dette skulle vise seg å være et svært godt valg. Lokalene var flotte, og vi fikk en egen foredragssal til disposisjon like ved biblioteket. Hadde vi trengt mange flere pc-er enn de som var inne på selve biblioteket så stod en datalab klar for oss i tillegg. Vi kan ikke annet enn å takke for all den hjelpen vi fikk av Høgskolen. Vi var så heldig å ha med oss Vestfold Fylkesarkiv som stilte med egen stand hvor de fortalte om seg selv. Og vi hadde fått besøk av Susann Sannefjäll fra Uddevalla som opplevde en lang kø der hun satt og hjelp folk med å finne sine svenske aner. Vi er derfor veldig glade for at både Susann og Vestfold Fylkesarkiv har sagt at de vil være med også neste år. Vi som var på Høgskolen var veldig fornøyd med antall besøkende, og da vi hørte om hvordan det hadde gått med Sandefjordsgjengen som hadde sin egen slektsforskerdag på biblioteket der, ble vi riktig opprømte. De kunne fortelle om enda flere besøkende enn oss og et svært vellykket arrangement. Det eneste vi nok kan sette fingeren på begge stedene er at vi burde vært enda noen flere av oss til å ta oss av de besøkende. Det at de besøkende blir tatt godt i mot og får personlig kontakt med oss er viktig for at de skal få mest mulig utbytte av sitt besøk. Vi har nylig hatt et styremøte med fokus på møtene for 2009 og da selvsagt primært for våren. Neste års tema for Slektsforskerdagen er FAMI- LIEMINNER. Bakgrunnen for valg av tema er at 2009 skal det være det store KULTURMIN- NEÅRET der også DIS-Norge er medarrangør. Med dette som bakgrunn ga det oss en lettere jobb når vi på styremøtet prøvde å finne gode temaer. Her ble det fort klart at vi hadde mange muligheter til å finne ting som kan passe inn. Vi har jo som kjent forsøkt å bruke nettopp temaet fra Slektsforskerdagen som en rød tråd gjennom flere av møtene våre og her i DIZ også. Dessverre er ikke alle bitene på plass enda, og det passer jo ikke alltid for de foredragsholderne vi ønsker oss, men vi tror det skal bli mye spennende utover våren. Akkurat nå mens jeg sitter og skriver denne ledersiden til DIZ får jeg en veldig hyggelig mail fra Skien, og da er møtet i februar definert og på plass. Et av temaene vi tenkte å ta opp neste år var dette med å skrive ned våre egne erindringer før de også går tapt. Dette er i aller høyeste grad å ta vare på familieminner. Og nettopp i Skien finnes en forfatter som også driver med forelesning og undervisning om det å skrive. Og hun, som heter Kjersti Wold, har nettopp fortalt at hun gjerne kommer på vårt møte på Stokke bygdetun i februar. Dette er noe du bør få med deg! Leder John Ludvigsen DIZ nr

4 Referentens DIS-Vestfold Julemøte. Det var vel 20 medlemmer som leder John Ludvigsen kunne ønske velkommen til gløgg og pepperkaker på Stokke Bygdetun mandag 8. desember. Han ga straks ordet til kveldens foredragsholder, Ane-Charlotte Five Aarset, som fortalte om boken hun har skrevet, Kavaleristen. Hun fortalte om mannen som rømte til Amerika og ble kavalerist i US Army. Han var en kort tid gift med hennes oldemor men han forlot henne like etter bryllupet. Han rømte til Amerika og skrev ikke til henne før over 40 år etterpå. Det er disse brevene, pluss hans militærdokumenter som Aarset fant i National Archives i Washington DC, og som hun har bygget boken over. Boken er en dokumentar, men kan leses som en roman. Den har mange bilder, pluss kildehenvisninger slik at andre kan se hvor forfatteren har hentet opplysningene fra. Etter foredraget fortsatte hun å fortelle hvordan hun hadde fått til denne boken. Hun har også skrevet andre bøker om avdøde slektninger. Så ble vi traktert med kaffe og kringle. Det ble også loddet ut en del julestjerner. Ludvigsen fortalte til slutt litt om planer for møtene til våren, men som ikke er satt opp for hele halvåret enda, men første møte er på Stokke Bygdetun torsdag 15. januar kl Tirsdag 20. januar arrangerer DIS-Vestfold arbeidsmøte og møte for Legacy-brukere. Vi bør da ta med skanneren for å skanne inn gamle bilder og negativer. Møtet holdes hos Norspace i Horten. Torsdag 19. februar får vi besøk av forfatter Kjersti Wold som vil lære oss å skrive om våre familieminner. Det blir etter hvert satt opp program for hele vår- halvåret. Ragnhild Prøytz 241 DIZ nr

5 DIZ nr

6 JERNVERKSSEMINAR REFERAT FRA JERNVERKSSEMI- NAR VED NÆS JERNVERKSMUSE- UM 30/8 31/ Presentasjon av to nye ovnsklenodier som Jernverksmuseet har hentet hjem fra Danmark v/petter Øijord Den første ovnen er en ovn produsert ved Hassel Jernverk i Motivet er De hellige tre konger. Ovnen er den eneste komplette i sitt slag i Norge. Det ble støpt mye ovner i 1690-åra, og det var fokus på kirkekunst og regligiøse motiver. Et annet populært tema var kongelige motiver. Reinholt var en kjent treskjærer på slutten av 1600-tallet, og han har muligens skåret modellen til ovnen. Den andre ovnen er av ukjent herkomst, og er datert til ca Motivet er De fire verdensdeler. For å prøve å tilnærme seg ovnens opphav kommer man inn på Didrik Jansen. Han kan være den aktuelle kunstner. Sekretær Christian Albert Ginheimer representerer eierne på Hassel, Dikemark og Egelands verk. Han drev jernverkene, og spredde flere motiv til disse. Da kommer man inn på Johan Jørgen Schram som en mulig treskjærer og kunstner til motivene. Konklusjonen blir: det er ikke en Fritzøe-ovn, det er ikke en Dikemark-ovn. Men laget enten på Hassel eller Egeland. Tidspunktet er noe usikkert, men muligens rett før Ginheimer måtte gi fra seg verkene i ca Hvordan ble kanonene støpt? v/heidi Arild I 1756 kom det en svensk forordning om at kanonenes jernløp skulle helstøpes, og bores opp etterpå. Masovnen var en forutsetning for å få til dette. Årsaken var at det var meget vanskelig å få god nok kvalitet på jernet slik at kanonene ikke sprang ved bruk. Det ble også innført regler for prøveskyting. Disse reglene ble omgått i visse tilfeller, ved bestikkelser. Det ble også produsert bronsekanoner. De var mye lettere, men 6 ganger dyrere å produsere. Hva trengtes så for å støpe en kanon? Egnet råstoff, masovn gjerne dobbel, tegning, modell og støpeform, kraftig sag eller hammer for å få av bakstykket, kran og andre innretninger for løfting og transport, borverk og dreie-/ brotsjeverk. Og til slutt naturligvis solid fagkunnskap. Tyskerne var de første til å produsere kanoner. Etter hvert ble det engelsk dominans. På 1600-tallet overtar svenskene markedet. De leverte minst 1/3 av Europas kanoner helt til slutten av tallet. Bærums Verk startet norsk kanonproduksjon i Følgende prinsipper for kanonproduksjon ble fulgt: støpe i lukket form, formen var en engangsform. Løpet ble støpt stående (vertikalt) med munningen opp, og tett bakende. Løpet ble støpt massivt eller hult. Modellen kunne være av engangstype av tre eller leire, eller for flergangsbruk av tre. Formen var av leire eller sand i jernkasse. Denne formen måtte ha riktig størrelse. De største kanonene kunne veie over 2 tonn. Det var en tung jobb for folk og hester å få flyttet disse. Det var også nødvendig med tegninger med mål. Disse ble som oftest levert til jernverkene av de som bestilte. Hæren f.eks. Produksjonen var vanskelig og tidkrevende. John Wilkinson fra Cumberland revolusjonerte med nye metoder i I 1814 var det slutt på kanonproduksjon av støpejern i Norge. I Sverige fortsatte det til ca DIZ nr

7 Kanonproduksjon i jernverkstiden v/odd T. Fjeld, Forsvarsmuseet. Det ble en fyldig og god beskrivelse av div.kanoner, kanontyper og tekniske beskrivelser i forbindelse med kanonproduksjon i jernverkstiden. Disse jernverkene produserte jernkanoner: Bærums Verk Fossum Hassel 1672 Fritzøe/Laurvig og Dikemark Baaseland Froland og ev Mostadmarken 1780 Moss 1711 og Brunlanes ca Det var flere mindre verk som også produserte kanoner, uten å dominere spesielt. Støpejern hva er det og hva er det blitt brukt til. v/stan Reed Den første masovnen ble utviklet i Kina, før Kristi tid. Det som kommer ut av en masovn er støpejern el. råjern. Støpejern er ganske sprøtt pga. høy karbon-%. Karbonet må brennes av for at det skal bli smijern eller stål. Støpejern er 2,5 ganger sterkere under trykk enn strekk. Smijern bøyer seg lettere enn støpejern. Vanlige støpejernsprodukter er ovner, gryter, kjeler, vaffeljern, munkejern, andre kjøkkenartikler, strykejern, vannpumper, gjerder, gravplater, søyler, bjelker, monumenter, fontener, bygningsdeler, broer. Demonstrasjon av støping med kupolovn. v/ragnar Løchen, Kulturhistorisk museum. En kupolovn er en koksfyrt smelteovn med form som en vertikal sylinder, som benyttes bl.a. i støperier for nedsmelting av skrapjern til støpejern. Ovnen ble/blir også brukt til nedtrapping av karbon i råjern. Det flytende jernet som kom ut av ovnen ble helt opp i lukkede former som var klargjort på forhånd. Det ferdige resultatet skulle blitt små figurer i støpejern. Prosessen ble ikke helt vellykket. Jernet ble visstnok helt for sakte opp i formen slik at prosessen stoppet opp. Men det var likevel en god og illustrerende demonstrasjon. Med litt mer øvelse blir resultatet bra. Grev Rumfords kitchen range. Om Næs Jernverks produksjon av skorsteinsinnretniger. v/gunnar Molden, Næs Jernverksmuseum. Historien starter for ca. 150 år siden. Næs Jernverk startet produksjonen tidlig på 1800-tallet. Mangel på trevirke, og prisstigning på dette gjorde at ideen om brenselssparing ble mer aktuell. Med åpne ildsteder fyrte man for kråka. Man ville finne en mer effektiv utnyttelse av brenselet. Benjamin Thompson ( ) eller Grev Rumford som han kaltes var en amerikansk fysiker og oppfinner, soldat, statsmann og spion. Han var veldig interessert i ild og varme, og nyttige oppfinnelser. Han er opphavsmannen til bl.a. termosen, og suppekjøkkenet. Han var også den som fant opp komfyren det første innelukkede system for matlaging. Produksjonen på Næs startet ca med ovner beregnet for innmuring i grua. Dette fortsatte i ca. 10 år. Etter hvert gikk produksjonen over til selvstendige enheter som sto på bein. Årsaken til at Næs valgte å satse på en slik produksjon var at eieren på Næs, Jacob Aall hadde latt seg inspirere av Grev Rumford. Det var først og fremst velholdne borgere i byene, for eksempel Arendal og Kristiansand som kjøpte disse. Det ble også eksportert til Danmark. Støpejernskunst v/tor Hernes, Halden. Gjennom mange år har Hernes fotografert og samlet materiale i inn og utland i forbindelse med støpejernskunst ofte feilaktig kalt smijern. DIZ nr

8 Det ble vist flotte bilder med detaljer fra rekkverk, gjerder, porter, stolper støpt i åpen form (flat bakside) og lukket form (formet bakside), trapper, broer, fontener, døpefonter, skulpturer og gravminner. Hernes har et veldig antall bilder, men av tidsmessige årsaker kunne bare et velplukket utvalg vises. Jernbroer v/rolf Manne, UiB Rolf Manne viste bilder av broer fra inn-og utland fra før Abraham Darby III bygde verdens første bro av støpejern. Denne ble tatt i bruk 1781 i Ironbridge, England. Denne Broen står på UNE- SCOs liste over World heritage. Den første norske jernbroen ble støpt på Bærums Værk. Thomas Telford ( ) var en skotsk arkitekt og ingeniør som var banebrytende, og ekspert på støpejernsbroer. Han var bl.a. med på å bygge Göta Kanal i Sverige. Det finnes også mange gamle gravminner av støpejern ved Holt kirke, dette var kirken som Næs Jernverk brukte. Jernverkseier Aall har et stort, flott familiegravsted her. Det finnes også flere andre gravminner etter folk med tilknytning til jernverket. Foreløpig er det gjort lite forskning i Norge på gravminner av støpejern. Hvem tegnet, hvem skar tremodellene, og hvem støpte? Noen gravminner kan bestemmes, men langt de fleste. Gravplater og jernkors på kirkegården ved Søndeled kirke. v/ingunn Hellerdal, landskapsarkitekt MNAL Lysbildeforedrag i Holt kirke. Det ble vist bilder og tegninger av gamle gravminner i støpejern fra kirkegården Den første moderne hengebro ble laget i 1801, av James Finley ( ). Den virkelig store innen hengebroer var franskmannen Claude- Louis Navier. Isambard Kingdom Brunel ( ) var en annen stor, engelsk ingeniør som bl.a. bygde støpejernsbroer. Ironbridge i Ironbridge, England Lisbeth Akerholt ved Søndeled kirke. Disse er mest sannsynlig støpt ved jernverk i distriktet, Egelands Verk eller Næs Jernverk. 245 DIZ nr

9 Vi fortsetter vår innføring og bruk av slektsprogrammet Brother s Keeper. Nedlasting, installering og konfigurering er ferdig. Forhåpentligvis har du fått programmet oppe å stå på din maskin og. som vanlig åpner vi ved å gå inn på startmenyen. Alle programmene kommer opp og vi klikker på Brother s Keeper Artikkelen i dette nummer må leses i sammenheng med artikkelen i forrige nummer. Nummerrekkefølge Her velger du personer etter BK_nummer i en etterfølgende nummerrekke, f.eks Du kan også bruke dette for å trekke ut enkeltpersoner; da velger du fra 1 til 1. Familien til en person Her kan du velge enkeltpersoner som du vil ha med. Funksjonen vil ikke ta med ekteskap, ektefeller eller barn. Uttrekk etter spesifikk lister (se lengre ned) Når du velger etter nummerrekkefølge får du også med partner og eventuelle barn til personen. Dette kan du unngå ved å trykke F8 før denne funksjonen velges. Enkelt personer - ikke familier vil da vises på skjermen. Du kan også veksle mellom bruk av F8 og de ordinære valgene på skjermen. Det normale er først å velge personer du vil ha med. Deretter bruker du velg-bort-rutinen for å fjerne de personer du ikke ønsker med ut av det du allerede har valgt. Med andre ord, benytt de mulighetene som finnes for å kombinere uttrekk. Velg f.eks. alle (ved bruk av en nummerrutine) og deretter velg-bort for å fjerne alle etterkommere av en bestemt person. Benytt også muligheten til å velge et bestemt antall generasjoner eller etterkommere til en person. Men du kan også velge en gruppe personer med ulike utgangspunkt, se nedenfor om "uttrekk av personer etter liste". Ved å kombinere de ulike valgene, vil du kunne lage den sammensetningen du ønsker. Kopier de utvalgte personene benyttes når du har foretatt dine valg for så å kopiere de personene du har valgt over til den nye databasen. Skal du sende dette resultatet på diskett til en annen person, lønner det seg å legge datafilene i en midlertidig katalog på din harddisk i stedet for å kopiere direkte over på diskett. Deretter kan du kopiere filene til en diskett. Bruker mottaker av databasen et annet genealogisk program, som leser GEDCOM, bruk GEDCOM-rutinen for å lage en GEDCOMeksport av den nye databasen og send mottakeren en GEDCOM-fil. Eller du kan lage en GEDCOM-fil direkte med utgangspunkt i din database, se GEDCOM-eksport. (Rutinen lager kun et sett kopier av datafilene (database) med utgangspunkt i din hoveddatabase. Rutinen sletter ikke personer eller forandrer dine eksisterende data. Men du kan bruke denne rutinen til en effektiv sletting av mange personer. Du velger de personene du vil beholde og bruker rutinen til å kopiere dem over i en midlertidig katalog. Når du så er sikker på at du har de riktige personene, stopper du programmet og kopierer datafilene fra den midlertidige katalogen over til din vanlige katalog og dermed vil du kun ha igjen de personene du ønsker. Husk her er ingen angremulighet. Ta derfor først sikkerhetskopi av den opprinnelig databasen.) UTTREKK AV PERSONER ETTER LISTE En annen måte å foreta et uttrekk av personer fra databasen er etter en liste av personer. Listen kan være laget på grunnlag av f.eks. etternavn eller fødested. For å lage en slik liste, gå først til Lister, Ordsøk rapport og angi hva du vil legge som kriteria. Velg deretter Lag Rapport. DIZ nr

10 Når nå kjøringen er ferdig, vil programmet hoppe til Brukerdefinerte rapporter. Her skal du under Inkluder følgende felt kun velge felt nr 1 BK_nummer (husk å justere opp antall tegn og bredde hvis dine BK_nummer er større enn 999). Velg nå Fil og deretter Lag TXT-fil. Gi filen navnet Bksplit.txt. Du returnere så hit og fortsetter som vanlig men i stedet for å foreta blant valgene på skjermet, trykker du F5. Det kommer da frem et vindu med teksten Velger alle personer spesifisert i Bksplit.txt. (Det er forutsatt at Bksplit.txt ligger sammen med datafilene.) Denne funksjonen tar også med ektefeller og barn til de valgte personer. Vil du kun ha med de personene du har valgt (uten ektefelle og barn), trykk først F8 og du får teksten Enkelt personer - Ikke familie. Velg deretter F5 som vil gi teksten Velger alle personer spesifisert i Bksplit.txt. Du har nå kun valgt enkeltpersoner. (Om dette valget ikke gir den helt korrekte sammensetning av de personer som du vil kopiere over til en annen database, kan du redigere Bksplit.txt i f.eks. Notepad. Husk å lagre filen i Txt-format). Når du foretar uttrekk fra databasen og det er knyttet eksterne filer (tekst eller bilder) til personene på listen, vil programmet generere Bksplit.txt (en liste over de filene som du også bør kopiere over til den nye katalogen). Hvis du skal sende dine data til en annen person, bør du kopiere disse filene over på disketten. Hvis du lager en GEDCOM-fil med utgangspunkt i den nye databasen, vil disse tekstfilene også bli inkludert i GEDCOMfilen, hvis du ikke velger bort dette. Etter at du har laget den nye databasen, velg Fil, Åpne database og åpne den nye databasen. (før du gjør dette, husk hvor du har plassert din vanlige database, slik at du enkelt kan returnere til denne, se også Åpne liste over databaser. Du kan så kopiere den nye databasen til en diskett, bruk Fil, Sikkerhetskopi av datafiler hvis du skal sende dette til noen andre. Hvis mottaker av dine data bruker et annen slektsprogram som kan lese GEDCOM-fil, bruk da i stedet GEDCOM-eksport og send den andre personen en GEDCOM-fil. REGENERERE DATABASE, MEN BE- HOLDE NUMMERREKKEFØLGE I DA- TABASEN I enkelte tilfeller kan det være et behov for å regenerere hele databasen på nytt, men du ønsker ikke å miste rekkefølge eller personer i databasen, eller med andre ord databasen skal se ut slik som den var før regenereringen. Ta sikkerhetskopi av databasen Det første er å fjerne alle hull i eksisterende database etter at du tidligere har slettet en eller flere personer. 1.Start programmet og gå til Fil, hjelpeprogram, Tilbakeføre slettet BK_nummer for å legge tilbake nummer som er slettet. Disse nummer kan nå benyttes på nytt 2. Kjør Kvalitetskontroll på databasen for å forvisse seg om at det ikke er STAT-error eller andre uventede feil. Så gjenstår det som alltid kjør back-up. Frank Nordberg Tlf Mob fnordbe@online.no Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no 247 DIZ nr

11 Vårens møter i DIS - Vestfold Januar torsdag kl Stokke Bygdetun. Medlemsmøte. 19. Februar torsdag kl Stokke Bygdetun. Medlemsmøte. Kveldens tema:vi får besøk av forfatteren Kjersti Wold, som vil lære oss å skrive om våre familieminner. Det er ikke bare minner i form av et navn i en kirkebok, eller det vi ser på et fotografi, som bør tas vare på. Alle store og små hendinger må også være med. Dette vil foredragsholderen fortelle oss hvordan skal gjøres. 19.Mars torsdag kl Stokke Bygdetun. Årsmøte Kveldens tema: Foredraget På talefot med fotografiene våre ved Anna Helen Tobiassen. Hun vil vise oss hvordan vi kan få mer ut av våre gamle album ved å betrakte bildene på en ny måte. Hva ser vi etter når bildene taler til oss. 16. April torsdag kl Stokke Bygdetun. Medlemsmøte 20. Mai onsdag kl Stokke Bygdetun. Medlemsmøte Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke. Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes. Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen, vil bli annonsert senere. Ta kontakt med Tove Bexrud tlf Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden. DIZ nr

12 Styrets sammensetning i perioden. Leder: John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no Østersveien 7B Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Willy Fredriksen Berganveien 268 E-post: wily.fredriksen@gmail.com 3138 SKALLESTAD Tlf. Mob Kasserer: Henning Halvorsen Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Thom Johansen Buskveien Sandefjord E-poxt: thom.johansen@sfjbb.net Varamedlem: Anne Grete Birkenes Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Anne W. Vinslid Ranviksvingen Sandefjord Valgkomitè: Morten Kjellesvig tlf E-post:morten@kjellesvig.net Tove Bexrud tlf E-post:tobexrud@frisurf.no Oddne Johansen tlf E-post:oddn-jo@online.no 249 DIZ nr