Steward - indoksakarb

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Steward - indoksakarb"

Transkript

1 Vurdering av plantevernmidlet Steward - indoksakarb vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Merete Dæhli, Abdelkarim Abdellaue, Roger Holten, Marit Randall or Vitenskapskomiteen for mattrygghet, faggruppe 2 ktober 2009

2 Steward - indoksakarb Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Identitet og fysikalsk/kjemiske data Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Rester i produkter til mat eller fôr Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Dokumentasjonens kvalitet Status for preparatet Agronomi Bruk/virkning Behandlingsmåte og dosering Anbefaling fra Bioforsk Plantehelse Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Indoksakarb Toksikokinetikk Akutt toksisitet Irritasjon/allergi Gentoksisitet Subkronisk toksisitet Kronisk toksisitet og kreft Reproduksjonstoksisitet Teratogenese Nevrotoksisitet Spesielle forsøk Humane data Klassifisering og merking Nasjonale normer Metabolitter ormuleringsstoffer Preparat Akutt toksisitet Irritasjon/allergi klassifisering og merking Dermal absorpsjon Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Rester i produkter til mat eller fôr Skjebne i miljøet Virksomt stoff Nedbrytning i jord Sorpsjon og mobilitet Nedbrytning i vann Skjebne i luft Eksponeringsberegninger Økotoksiske effekter Virksomt stoff Terrestriske organismer Akvatiske organismer ormuleringsstoffer Preparat Terrestriske organismer 8-4

3 Steward - indoksakarb Side Akvatiske organismer Toksisitet/eksponeringsberegninger Terrestriske organismer Akvatiske organismer Dokumentasjonens kvalitet 9-1 Referanser 10-1

4 Steward - indoksakarb Side Sammendrag Steward er et nytt preparat inneholdende nytt virksomt stoff. Preparatet søkes godkjent mot sommerfugllarver i kjernefrukt, enkelte grønnsaksvekster på friland samt i tomat i veksthus. Normert arealdose er 25 g preparat per dekar (tilsvarer 7,5 g virksomt stoff per dekar). Steward brukes på alle vekststadier, og påføres ved tidlig angrepsstadium. Preparatet er søkt brukt opptil fire ganger i eple og pære, tre ganger i grønnsaker på friland, og opptil seks ganger per hold i tomat i veksthus. Steward vil bli et viktig middel for å forebygge resistens, og vil også være egnet å bruke i integrert bekjempelse. 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data Preparatnavn: Steward Virksomt stoff ormulering Konsentrasjon av virksomt stoff Indoksakarb Vannløslig granulat 300 g/kg IUPAC-navn CAS nummer Strukturformel Molekylvekt 527,84 Vannløselighet Moderat 0,2 mg/l (25 C) Damptrykk Lavt 1,9x10-10 Pa (25 C) Henrys konstant Lav <6x10-5 Pa m3/mol log Pow Høy 4,65 pka Ingen dissosiering.

5 Steward - indoksakarb Side Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Indoksakarb Toksikokinetikk Absorpsjon: Ved oralt inntak blir omlag 60 % av indoksakarb absorbert i rotter. Dette er basert på mengde utskilt i urinen og mengde i vev. Noe av stoffet blir utskilt i galle (ca 15 %), men dette ble ikke betraktet som systemisk tilgengelig. Absorpsjonen mettes ved høye doser. Distribusjon: Stoffet fordeles til de fleste vev. ett og røde blodceller hadde høyest innehold av stoffet/dets metabolitter. Metabolisme: Stoffet metaboliseres, ved ringåpning og hydrolyse, til en rekke metabolitter som skilles ut i urinen, galle og avføringen. Utskillelse: Stoffet utskilles, relativt sakte, hovedsakelig i urinen og avføring: Halveringstiden var lengre hos hunner enn hanner. Akutt toksisitet Indoksakarb er farlig ved svelging og innånding, derimot er det lite giftig ved hudkontakt. Gentoksisitet Indoksakarb var negativt i mutasjonstester in vitro på bakterier og pattedyrceller. In vitro tester for kromosomabberasjoner og UDS var negative. Mikrokjernet test in vivo var også negativt. Det konkluderes, basert på disse testene, med at indoksakarb ikke er gentoksisk. Subkronisk/kronisk toksisitet Indoksakarb gir hemolytisk anemi og redusert kroppsvekt hos rotte og hund ved oralt inntak. Disse effektene ble også sett i rotte ved dermalt eksponering. Hunnrotter er mer sensitive enn hannrotter. Ved oralt inntakk ble det i tillegg sett økt dødelighet hos hunnrotter og dette ble assosiert med atrofi i beinmarg og brissel. I langtidsforsøk ble det sett hemolytisk anemi i rotte. I mus ble det sett økt dødelighet ved relativt lave doser. Dødsårsaken var skader på nervesystemet og hjerte. Kreftfremkallende potensial Indoksakarb er ikke kreftfremkallende verken i rotte eller mus. Reproduksjonstoksisitet og teratogenese Reproduksjonstoksisitet: Reproduksjonen ble ikke påvirket av stoffet, men det ble sett redusert kroppsvekt hos avkom under diing. Denne effekten ble imidlertid sett ved doser som ga redusert kroppsvekt og økt miltvekt hos foreldre. Teratogenese: Ved relativt høye doser ble det sett økt dødelighet hos rotte, men ikke hos kanin. Redusert fostervekt og økt forekomst av foster med forsinket forbeining ble sett ved doser som ga redusert kroppsvekt hos foreldre.. Spesielle forsøk En metabolitt av indoksakarb ble identifisert i røde blodceller og antas å være ansvarlig for stoffets toksisk effekt på blod. En annen metabolitt, som ble identifisert i fett, var mer giftig enn modersubstansen og er muligens årsaken til den økte dødeligheten som ble sett en rekke forsøk. Preparat ormuleringsstoffer Preparatet inneholder i følge Stofflisten ingen andre formuleringsstoffer over merkegrensen. Akutt giftighet, irritasjon, allergi: Steward er farlig ved svelging, derimot er det lite farlig ved innånding og hudkontakt. Steward er svak hud- og øyeirriterende, men er ikke vist å være allergifremkallende ved hudkontakt. Dermal absorpsjon. Dermal absorpsjon ble beregnet til 0,2 og 0,3 % for henholdsvis konsentrert og fortynnet preparat. Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Det er utført eksponeringsberegninger for å vurdere eksponeringen ved bruk av Steward. Beregnet eksponering var under AEL sel uten bruk av verneutstyr.

6 Steward - indoksakarb Side Rester i produkter til mat eller fôr Er ikke tatt med i denne rapporten. 1.4 Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Skjebne i miljøet Nedbrytning av indoksakarb i jord Nedbrytningen av indoksakarb skjer primært via tre ulike veier, 1) demetylering som følges av en N- dekarboksylering som danner metabolitten IN-JT333, 2) esterhydrolyse som danner metabolitten IN-KT413 og 3) åpning av oksadiazinringen slik at metabolitten IN-KG433 dannes. Disse primærmetabolittene brytes videre ned til en rekke andre metabolitter. Aerob primærnedbryting av indoksakarb er middels til høy med DT50: 4-21 dager (gjennomsnitt: 8 dager) og DT90: dager (gjennomsnitt: 27 dager). Etter 90 dager i lab er det vist at opp til 52 % av tilsatt radioaktivt materiale ender opp som bundne rester mens opp til 25 % mineraliseres til C 2. Som nevnt dannes en rekke metabolitter og hovedmetabolitt er IN-KG433. Den anaerobe primærnedbrytningen av indoksakarb er moderat med halveringstid på 150 dager i et anaerobt vann/sediment system. Hovedmetabolitt under de anaerobe forholdene var IN-JT333 som nådde et nivå på 27 % etter 150 dager. Mineraliseringen var minimal under anaerobe forhold. Ved 10 C er primærnedbrytningen middels med DT50: 30 dager og DT90: 100 dager. otolyse ser ikke ut til å være en viktig nedbrytningsvei for indoksakarb sammenlignet med primærnedbrytningen i jord. Det er levert flere feltforsøk og de mest relevante er fra Europa, men klimaet på testlokalitetene er ikke direkte sammenlignbart med norske forhold. Jordtypene som er benyttet er derimot mer relevante. Nedbrytningen/forsvinningen er middels i de testede jordtypene med DT50: dager (gjennomsnitt: 22 dager) og DT90: dager. I felt ble både IN-JT333 og IN-KG433 påvist, men bare IN-JT333 ble påvist > 5 % av tilsatt mengde stoff og med maks på 9,5 %. Nedbrytning av metabolitter i jord Nedbrytningen av IN-KG433, som må regnes som hovedmetabolitt i jord (maks 28 % ved 20 C, 40 % ved 10 C), er middels med DT50: 1,9-3,3 dager (gjennomsnitt: 3 dager). DT90: 6,3-11 dager. mdanningen til C 2 ligger på 35 % e. 90 dager. Bundne rester utgjør 38 % etter 90 dager. Nedbrytningen av IN-MK638 (maks 28 % ved 10 C) er middels til høy med DT50: 5-18 dager (gjennomsnitt: 10 dager). DT90: dager. mdanningen til C 2 ligger på maksimalt 95 % i løpet av 91 dager. Bundne rester utgjør maksimalt 7 % etter 91 dager. Nedbrytningen av IN-JT333 (maks 17 %) er middels med DT50: dager (gjennomsnitt: 17 dager). DT90: dager. Ved 10 C er DT50 og DT90 estimert til hhv. 20 og 67 dager for denne metabolitten. Nedbrytningen av IN-JU873 (maks 13 %) er middels med DT50: dager (gjennomsnitt: 36 dager). DT90: dager. mdanningen til C 2 ligger på maksimalt 44 % i løpet av 91 dager. Bundne rester utgjør maksimalt 34 % etter 91 dager. Nedbrytningen av IN-MK643 (maks 12 %) er moderat til lav med DT50: dager (gjennomsnitt: 221 dager). DT90: dager. Halveringstidene er ekstrapolert utover studiets varighet (120 dager) og den mikrobielle aktiviteten i flere av jordtypene er betydelig redusert ved forsøkets slutt sammenlignet med aktiviteten ved start. mdanningen til C 2 ligger på maksimalt 31 % i løpet av 90 dager. Bundne rester utgjør maksimalt 11 % etter 90 dager. Nedbrytningen av IN-ML438 (maks 9,7 %) er middels til moderat med DT50: dager (gjennomsnitt: 44 dager). DT90: dager. Nedbrytningen av IN-KT413 (maks 18 %) er middels med DT50: 0,7-4,2 dager (gjennomsnitt: 2 dager). DT90: 2-14 dager. mdanningen til C 2 ligger på 2 % i løpet av 35 dager i den jordtypen der forsøket har gått lengst. Bundne rester ligger på 22 % etter 35 dager i samme jordtype.

7 Steward - indoksakarb Side 1-4 Sorpsjon/mobilitet av indoksakarb Sorpsjonen av indoksakarb er høy til meget høy i fire undersøkte jordtyper, Kd: L/kg (gjennomsnitt: 46 L/kg), Kf: L/kg (gjennomsnitt 52 L/kg) og Koc: L/kg (gjennomsnitt: 5125). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,81. Med så sterk binding er det vanskelig å si om enkeltfaktorer har større betydning for bindingen enn andre. Sorpsjon av metabolitter Høy til meget høy sorpsjon av IN-JT333 i 4 undersøkte jordtyper, Kd: l/kg (gjennomsnitt: 150), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: l/kg). Moderat til høy sorpsjon av IN-KT413 i 4 undersøkte jordtyper, Kf: 1-10,3 l/kg (gjennomsnitt: 5), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 344 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,95. Innholdet av org C. ser ut til å ha betydning for bindingen. Moderat til høy sorpsjon av IN-MK643 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 1,3-4,2 l/kg (gjennomsnitt: 3), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 240 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,81. Innholdet av org C. kan ha betydning for bindingen. Moderat til høy sorpsjon av IN-KG433 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 1,2-8,7 l/kg (gjennomsnitt: 4 l/kg), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 314 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,92. Innholdet av org C. ser ut til å ha betydning for bindingen. Meget høy sorpsjon av IN-JU873 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: l/kg (gjennomsnitt: 210 l/kg), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 1,02. Middels sorpsjon av IN-MK638 i 5 undersøkte jordtyper, Kf: 0,9-2,6 l/kg (gjennomsnitt: 2 l/kg), og Koc: l/kg (gjennomsnitt: 151 l/kg). I gjennomsnitt lå 1/n på 0,84. Innholdet av org C. kan ha betydning for bindingen. IN-ML438 er beregnet til å ha meget høy sorpsjon i jord. Nedbrytning i vann Hydrolysen er moderat ved ph 7 med DT50: 33 dager. Ved ph 5 og 9 er DT50 hhv. >365 og 0,45 dager. Hovedmetabolitter var IN-KT413 (maks 47 % etter 30 dager) og IN-M014 (maks 15 % etter 30 dager). otolyse er en viktig nedbrytningsvei for indoksakarb sammenlignet med nedbrytningen/forsvinningen i vann. DT50: 3 dager. Man så at mengden virksomt stoff ble redusert fra % til ca 6 % etter kontinuerlig belysning av prøvene i 15 dager ved 25 C. Primærnedbrytingen er middels til høy for indoksakarb i vann/sedimentforsøk. DT50system: 3-12 dager, gjennomsnittlig 7,5 dager. DT90: dager, gjennomsnittlig: 25 dager. Bundne rester utgjorde maksimalt 29 og 65 % av tilsatt radioaktivitet etter hhv. 102 og 56 dager i de to systemene. Mineraliseringen lå på mellom 10 og 26 % etter 102 dager. orsvinningen fra vannfasen er rask. Metabolitter i vann/sediment Nedbrytningen av IN-KT413 (maks 26 % i vannfasen, 17 % i sediment) er middels med DT50system: dager. Dette er eneste metabolitt som ble påvist i vannfasen i de to systemene. Nedbrytningen av IN-JT333 (maks 26 %) er moderat til middels med DT50system: dager. Nedbrytningen av IN-MP819 (maks 10 %) er lav med DT50system: > 365 dager. Dette er en usikker verdi i og med at den er ekstrapolert utover studiets varighet. Nedbrytningen av IN-MS775 (maks 15 %) er middels til lav med DT50system: 19->365 dager. Verdien på >365 dager ble estimert fra Bury-systemet og må regnes som en svært usikker verdi. RMS beregnet tilsvarende verdi til å være på ca 19 dager. Skjebne i luft Basert på Atkinson-metoden er halveringstiden for DPX-JW062 (or DPX-MP062) på 3,4 timer. Dette forutsetter at reaksjonen foregår med gjennomsnittlig daglig konsentrasjon av hydroksylradikaler i lufta (12-t dag, 1.5 x 10 6 H radikaler per cm 3 ). Damptrykket og Henrys konstant indikerer at fordamping ikke vil være et problem.

8 Steward - indoksakarb Side 1-5 Eksponering PIEC (predicted initial environmental concentration) i jord vil avhenge av hvilken kultur som behandles, plantedekket og doseringen som benyttes. I henhold til en enkel modell anbefalt av EUs arbeidsgruppe CUS får man den høyeste forventede konsentrasjonen (PIEC, predicted initial environmental concentration) i jord på 0,11 mg/kg ved sprøyting 4 ganger i frukt med doseringen 7,5 g virksomt stoff/daa relativt tidlig i sesongen der plantedekket er satt til 65 % i modellen. Etter 28 dager er PEC estimert til 0,05 mg/kg for indoksakarb med de samme forutsetningene. PEC er også beregnet for metabolittene og de høyeste PIEC-verdiene ble oppnådd ved sprøyting 3 ganger med 3,75 g v.s/daa i grønnsaker og med 25 % plantedekke (relativt tidlig i sesongen.). IN-JT333: 0,03 mg/kg, IN-JU873: 0,02 mg/kg, IN-ML438: 0,01 mg/kg, IN-KG433: 0,07 mg/kg, IN-MK643: 0,01 mg/kg, IN-MK638: 0,02 mg/kg, IN-KT413: 0,02 mg/kg. Primærnedbrytningen av indoksakarb er så rask at det ikke funnet nødvendig å beregne platåkonsentrasjon i forhold til akkumulering. Det er utført modellsimuleringer med CUS PRZM og CUS PEARL for alle de ni offisielle grunnvannsscenariene i CUS- (Russell, 2004). Det er simulert med sprøyting i frukt, men med flere behandlinger og høyere dose (4x13,3 g v.s./daa) enn det som er aktuelt i Norge (3x7,5 g v.s./daa). PECgw er modellert både for virksomt stoff og de viktigste metabolittene, og resultatene fra simuleringene viste at PEC gw < 0,001 µg/l for alle metabolittene i alle scenariene. Det ble ikke ansett nødvendig å simulere med de norske scenariene. Tilvirker har levert en simulering utført med CUS SWASH der PECsw og PECsed er beregnet for indoksakarb og metabolitter ved sprøyting i steinfrukt, den kulturen der doseringen er høyest og det sprøytes flest ganger. PIEC (global maksimum, trinn 3) for vannfasen og sedimentene blir hhv. 3,5 µg v.s./l og 3,1 µg v.s./kg. or de ulike metabolittene er følgende PIEC-verdier beregnet: IN-JT333: 0,8 µg/l (sw, trinn 3) og 2,0 µg/kg (sed, trinn 3), IN-KT413: 3,9 µg/l (sw, trinn 2) og 9,2 µg/kg (sed, trinn 2), IN-MP819: 0,7 µg/l (sw, trinn 2) og 9,0 µg/kg (sed, trinn 2), IN-KG433: 1,5 µg/l (sw, trinn 2) og 4,4 µg/kg (sed, trinn 2), IN-MS775: 0,9 µg/l (sw, trinn 2) og 11,1 µg/kg (sed, trinn 2). IN-KT413 var eneste metabolitt som ble påvist i vannfasen, resten av metabolittene ble kun påvist i sedimentfasen. lere av metabolittene kan teoretisk lekke til vann fra jord, men sterk sorpsjon kan medføre rask sedimentering og slik redusere tilgjengeligheten deres i vannfasen. Terrestriske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. Pattedyr DPX-MP062 og DPX-KN128 er akutt giftige for pattedyr (LD50: hhv 268 og 239 mg DPX-MP062/kg kv). DPX-JW062 er ekstremt kronisk giftig for pattedyr (NEC: 3,8 mg/kg kv/d). Metabolitten IN-JT333 er meget akutt giftig, og IN-KG433 er giftig for pattedyr. I følge EUs trinn 1-beregninger for pattedyr blir TER akutt = 131 ved en dosering på 3,5 g v.s.(dpx- KN128)/daa i grønnsaker og TER akutt = 15 ved en dosering på 7,5 g v.s.(dpx-kn128)/daa i frukt. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdi på 10. TER for kronisk eksponering = 7 ved dosering i grønnsaker og 0,7 ved dosering i frukt. Den sistnevnte er en overskridelse av EUs grense på 5, og det er dermed krav om feltforsøk eller videre refinements. Beregning av nytt estimert daglig opptak iht diettspesifiseringer for markmus gir TER = 3,8 med 4 behandlinger og TER = 4,9 med 2 behandlinger. ugl DPX-MP062 er akutt oralt giftig for fugl (LD50: 98 mg DPX-MP062/kg kv) og meget giftig i diett (LC50: 340 mg DPX-MP062/kg fôr). DPX-MP062 er kronisk giftig for fugl (NEC: >75,7 mg DPX-MP062/kg fôr). Metabolitten IN-JT333 er moderat akutt giftig for fugl. I følge EUs trinn 1-beregninger for fugl blir TER akutt oral = 20 i grønnsaker og TER akutt oral = 36 i frukt. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdi på 10. TER for kronisk eksponering blir = 50 i grønnsaker og TER= 25 i frukt. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdi på 5. Bier

9 Steward - indoksakarb Side 1-6 DPX-MP062 er meget giftig ved oral (LD50: 0,26 µg DPX-MP062/bie) og ekstremt giftig ved kontakteksponering (LD50: 0,09 µg DPX-MP062/bie). arekvotienter for både oral- og kontakteksponering er 385 og Dette er overskridelser av EUs grense på 50, og det er dermed krav om feltforsøk eller videre refinements. To innsendte semi-feltforsøk med lavere dose enn det som er søkt i Norge, viser ingen signifikante effekter. Et semi-feltforsøk viser imidlertid at bienes jakt etter føde blir forstyrret. Sprøyting over blomstrende vegetasjon gir overskridelser. Andre leddyr or snylteveps er det signifikante effekter (>50 %) ved relevante doser i utvidete labforsøk. arekvotienten for snylteveps og rovmidd er beregnet til hhv. 41 og 4 i kulturen og overskrider grenseverdien på 2. or snylteveps overskrides grenseverdien også utenfor kulturen. or rovmidd viser feltforsøk ingen signifikante effekter ved doser relavant for norske forhold. or jordlevende og bladlevende predatorer viser utvidete labforsøk lite effekter ved doser på 5 g v.s./daa. Meitemark Indoksakarb er moderat akutt giftig (LC50: >625 mg DPX-MP062./kg jord) og moderat kronisk giftig (NEC: >8 mg DPX-MP062/kg jord). TER for akutt og kronisk eksponering er beregnet til hhv. >5682 og >71. Dette er ikke overskridelser av EUs grenseverdier på hhv. 10 og 5. Metabolittene er lite til moderat akutt giftige for meitemark. Beregnete TER er langt over grenseverdien. Mikroorganismer Effekt på karbon- og nitrogenmineralisering var under 25 % for både tilførsel med 333 g DPX-MP062/daa og 33,3 g DPX-MP062/daa. Akvatiske organismer Der det er indikasjoner på at preparatet er mer toksisk enn hva som kan forklares ut fra innholdet av virksomt stoff (eller forsøk kun er utført med preparatet), eller det er identifisert metabolitter som er mer toksiske enn virksomt stoff, er disse beregningene tatt med nedenfor. Hvis dette ikke er tilfelle er verdiene og beregningene utelatt. isk Indoksakarb er meget akutt giftig (LC50: 0,65 mg v.s./l) og moderat kronisk giftig for fisk (NEC: 0,15 mg v.s./l). Med en avstand til vann på 4 meter blir TER akutt 187, som ikke er en overskridelse av EUs grense på 100. TER kronisk blir 43 som ikke er en overskridelse av EUs grense på 10. or metabolittene IN-JT 333 og IN- MS 775 er TER for akutt eksponering beregnet til hhv. 37 og 4 som overskrider EUs grense. Invertebrater Indoksakarb er ekstremt akutt giftig (EC50: 0,05 mg v.s./l) og kronisk giftig for Mysidopsis bahia (NEC: 0,018 mg v.s./l). Indoksakarb er meget akutt giftig (EC50: 0,6 mg v.s./l) og kronisk giftig for dafnie (NEC: 0,04 mg v.s./l). Med en avstand til vann på 4 meter blir TER akutt hhv. 172 og 15,5. TER akutt for M. bahia overskrider EUs grense på 100. Med en avstand til vann på 4 meter blir TER kronisk hhv. 12 og 5,3. TER kronisk for M. bahia overskrider EUs grense på 10. or metabolittene IN-JT 333,IN-MP819 og IN-MS 775 er TER for akutt eksponering beregnet til hhv. >37, 84 og >6,4 som overskrider EUs grense. Sedimentlevende invertebrater Indoksakarb er kronisk giftig for fjærmygglarver (NEC spiked water : 0,026 mg v.s./l). TER er beregnet til 7,5 som er en overskridelse av EUs grense på 10. Metabolittene IN-JT 333,IN-MP819 og IN-MS 775 er kronisk giftig for fjærmygglarver (NEC spiked sediment : hhv. 0, ,2 og 2,2 mg/l). Kombinert med en sedimentkonsentrasjon på hhv. 1,96, 9,03 og 11,08 µg v.s./l blir TER hhv. 49, 9546 og 199 med en avstand til vann på 4 meter. Dette er ikke overskridelser av EUs grense på 10. Alger Indoksakarb er meget akutt giftig for alger (EC50: >0,11 mg v.s./l). Med en avstand til vann på 4 meter blir TER 32, som ikke er en overskridelse av EUs grense på 10. TER beregninger for metabolittene viser ingen overskridelser av grenseverdien. Biokonsentreringspotensiale i fisk Høyt potensiale for biokonsentrering (BC: 950), DT50 for forsvinning = 7 dager.

10 Steward - indoksakarb Side Dokumentasjonens kvalitet Den foreliggende dokumentasjon er av god kvalitet (følger testretningslinjer) og er tilstrekkelig til å foreta en vurdering av virksomt stoff og preparat.

11 Steward - indoksakarb Side 2-1 Saksnummer 04/ Status for preparatet Virksomt stoff Preparatnavn Tilvirker Importør Konsentrasjon av virksomt stoff ormulering Pakningsstørrelse Type preparat Type sak Indoksakarb Steward DuPont Agricultural Products DuPont Norge AS 300 g/kg Vanndispergerbart granulat 250 gram Skadedyrmiddel Nytt preparat inneholdende nytt virksomt stoff. Søknadsdato Status i EU Indoksakarb ble inkludert på EUs positivliste i 2005, og er registrert i blant annet Danmark, Tyskland, Nederland og England.

12 Steward - indoksakarb Side Agronomi Teksten i dette kapitlet er hentet fra Bioforsk Plantehelse sin agronomiske vurdering samt etikettforslag fra importør. Søkt bruksområde 3.1 Bruk/virkning Eple, pære, hodekål (rød-, hvit-, savoy- og spisskål), kinakål, blomkål, brokkoli, grønnkål, rosenkål, kålrot, nepe, squash, gresskar, reddik, endevie (sikorisalat), salat på friland samt tomat i veksthus. (Preparatet ble i utgangspunktet søkt i en rekke flere kulturer, men dette er endret i etterkant. Årsaken er at enkelte av kulturene ikke dyrkes i Norge og at Bioforsk Plantehelse ikke kunne gi noen anbefaling på grunn av manglende dokumentasjon.) Virkeområde Virkemåte Virkemekanisme Preparatet virker primært mot ulike arter av sommerfugllarver (både larver og egg), men kan i tillegg ha sidevirkning mot sikader, teger, biller og tovinger. Preparatet trenger inn i plantenes vokslag og har langtidseffekt på behandlede plantedeler. Insektene får stoffet i seg ved å spise eller suge på behandlet plantemateriale, eller ved direkte kontakt med sprøytevæska. Enkelte arter av sommerfuglegg klekker ikke etter at de har blitt påført stoffet. Blokkerer natriumkanaler i nervecellene. Nytteorganismer/ Integrert plantevern Preparatet skal være skånsomt mot de fleste nytteorganismer og vil være egnet å bruke ved integrert bekjempelse, men er skadelig for enkelte nytteorganismer som voksne individer av Amblyseius swirskii, Aphidius colemani og rius laevigatus. Preparatet kan også skade pollinerende insekter. Bie/humlebol bør derfor fjernes fra kulturen i minst 3 døgn etter sprøyting. Resistens Indoksakarb hører til den kjemiske gruppen oxadiazin. Det er ingen andre midler med denne virkningsmekanismen på markedet i Norge. Det er rapportert om resistens hos blant annet kålmøll og viklearter utenfor Europa, samt registrert nedsatt effektivitet mot eplevikler i rankrike. Laboratorieforsøk viser at det kan utvikles resistens mot indoksakarb hos sommerfuglarter, men mekanismen som gir resistens er ikke kjent. Det kan også være risiko for kryssresistens med andre midler. aren for resistensutvikling hos sommerfugllarver i frukt og grønnsaker på friland i Norge vurderes som lav til moderat når preparatet brukes i henhold til bruksrettledningen. Risiko for resistensutvikling mot sommerfugllarver i veksthus vurderes som høy. Årsaken er at det i veksthus utvikles flere generasjoner per år. Seleksjonspresset er større og det er behov for flere sprøytinger enn på friland. I tillegg er det ingen alternative midler å velge mellom. Steward vil egne seg i rotasjonsprogram med pyretroider og andre midler for å forebygge resistensutvikling hos sommerfugllarver. or å forebygge resistensutvikling mot indoksakarb anbefaler Bioforsk Plantehelse at Steward brukes maksimalt to ganger etter hverandre. Ved behov for ytterligere behandlinger brukes et middel fra en annen middelgruppe før man eventuelt fortsetter behandlingen med Steward. 3.2 Behandlingsmåte og dosering

13 Steward - indoksakarb Side 3-2 Steward vil være aktuell å bruke på alle vekststadier, og behandlingen rettes mot egg og larver som skal bekjempes. Så lenge det er innflygning av voksne individer anbefales det å gjenta behandlingen med intervaller fra 8 14 dager. Preparatet skal påføres kun to ganger etter hverandre for å redusere faren for resistens. Dersom det skulle være behov for ytterligere behandlinger brukes et preparat med annen virkemekanisme før Steward benyttes igjen. Søkt dosering rukt: g preparat per 100 l vann. Normal væskemengde er liter per 100 m rad. Maksimalt fire behandlinger i sesongen. Grønnsaker friland: 8,5 12,5 g preparat per dekar. Maksimal tre behandlinger per sesong. Tomat i veksthus: 8,5-12,5 g preparat per 100 liter vann. Normal væskemengde er liter per 1000 m 2. Dette tilsvarer en arealdose fra 17 37,5 g preparat per 1000 m 2 avhengig av plantehøyde. NAD Spredeutstyr Med bakgrunn i preparatets dosering i kjernefrukt fastsettes normert arealdose (NAD) til 25 g per dekar. Dette tilsvarer 7,5 g virksomt stoff per dekar. Aktuelt sprøyteutstyr vil være tåkesprøyte (kjernefrukt), åkersprøyte (grønnsakskulturer friland) og håndholdt utstyr (tomat i veksthus). 3.3 Anbefaling fra Bioforsk Plantehelse Steward er et nytt skadedyrmiddel med unik virkemekanisme. Preparatet har god virkning mot egg og larver innen sommerfugler, og vil være et viktig middel for å forebygge resistens. Steward er også egnet å bruke i integrert bekjempelse. Bioforsk Plantehelse anbefaler preparatet godkjent i de kulturer som er nevnt under søkt bruksområde..

14 Steward - indoksakarb Side 4-1 IUPAC-navn 4. Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) CAS nummer Strukturformel Molekylvekt 527,84 Vannløselighet Moderat 0,2 mg/l (25 C) Damptrykk Lavt 1,9x10-10 Pa (25 C) Henrys konstant Lav <6x10-5 Pa m3/mol log Pow Høy 4,65 pka Ingen dissosiering.

15 Steward - indoksakarb Side Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Vurderingen av virksomt stoff og preparat er basert på dokumentasjon fra tilvirker. EU Monografien ble ikke benyttet da en rekke endringer ble gjort på denne i løpet av Peerreview prosessen i EU. Stoffet ble diskutert i EUs Scientific Committee on Plants (SCP) på grunn av vanskeligheter med fastsettelse av NAELer (vedlegg T1). Den endelige konklusjonen i EU eller List of Endpoints fra 2005 og USEPAs oppsummering fra 2000 er også vedlagt denne vurderingen (vedlegg T2 og T3). Molekylet indoksakarb har et asymmetrisk karbon og ble opprinnelig produsert som racemisk blanding av to enantiomerer i forholdet 50/50. Koden for denne blandingen er JW062. De fleste forsøkene ble utført med denne. Det som produseres og markedsføres i dag er en blanding med 75/25 der innholdet av aktivt isomer ble økt fra 50 til 75 %. Koden for denne er MP062. Enkelte forsøk er utført med denne. Når det gjelder resten av forsøkene viser tilvirker til de forsøkene som er utført på JW062. Tilvirker mener at sammenligning av metabolismeforsøk og kortidsforsøk viser at MP062 og JW062 har tilsvarende toksisitet og det kan derfor ekstrapoleres fra JW062 til MP062 når det gjelder andre forsøk. 5.1 Indoksakarb Rotte, enkel og gjentatt dosering Toksikokinetikk JW062 radiomerket på indadon-enheten eller trifluoromethoxyphenyl-enheten: Doseringsgrupper med 5 dyr/kjønn/gruppe ble benyttet. En gruppe fikk en enkelt dose på 5 mg/kg kv p. o., mens en annen gruppe fikk 150 mg/kg kv. p.o. En tredje gruppe fikk 5 mg/kg kv/dag merket stoff i 14 dager. Det var også grupper som ble benyttet for å undersøke utskillelse i galle. MP062 radiomerket ved indadon-enheten. En gruppe på 5 dyr/kjønn fikk en enkelt dose på 5 mg/kg kv p. o. Resultater: Parametre for absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon (ADME) er vist i tabeller nedenfor. Indoksacarb tas opp relativt raskt, men absorpsjonen mettes ved høye doser siden AUC (arealet under kurven) ikke øker proporsjonalt med dosen. Stoffet skilles ut relativt sakte og utskillelsen tar lengre tid hos hunner enn hanner. Radioaktiv merking i trifluoromethoxyphenyl enheten gir lengre ½ T enn ved radioaktivt marking i indadon-enheten (se tabell under). Ved merking av trifluoromethoxyphenyl ble AUC i røde blodceller mye høyere enn ved merking av indadon enheten.

16 Steward - indoksakarb Side 5-2 Basert på identifiserte metabolitter i urinen, avføring og vev ble det foreslått en metabolismevei med ringåpning av indadon-enheten og hydrolyse av molekylet (se metabolismevei på side 3). Restnivået var høyest i fett spesielt hos hunner og her var metabolitten JT333 dominerende. Restnivåer var også høye i blod hovedsakelig i røde blodceller spesielt hos hunner med metabolitten P0036 som dominerende metabolitt. Ved gjentatt dosering ble likevekten i røde blodceller oppnådd ca 14 dager etter dosering og konsentrasjon av radioaktivitet var 8 høyere enn ved en enkel dosering. ADME parametre ( 14 C-indadon/ 14 C -trifluoromethoxyphenyl) DPX- JW062 DPX-MP062 5mg 150mg 5 mg Hanner Hunner Hanner Hunner Hanner Hunner T ½ 35/92 52/114 45/96 59/ (timer)elim AUC 80/28 135/55 536/ / T max (timer) 6,8/8 5,3/8 8/3,3 19/27 8,0 7,3 C max µg/g 2,4/0,6 3/0,8 9,2/2,7 9,3/2,6 2,3 2,9 ADME parametre i røde blodceller (14 C-indadon/ 14C -trifluoromethoxyphenyl) DPX- JW062 DPX-MP062 5mg 150mg 5 mg Hanner Hunner Hanner Hunner Hunner Hunner T ½ (timer 97/112 68/119 84/95 75/ )elim AUC 82/ / / / T max (timer) 6,8/24 3,3/24 4/40 9/72 8,7 6,0 C max µg/g 1,1/8,4 1,5/13,9 4,7/39 4,7/63 1,1 1,4 Utskillelse og distribusjon i % av dosen DPX- JW062 DPX-MP062 5 mg 150 mg 5 mg timer Hanner Hunner Hanner Hunner Hanner Hunner Ved 168 timer: 14 C indanon Urin Avføring Vev 3,4 7,8 4,4 12,9 - fett 1,8 4,7 2,6 8,8 Sammenligning mellom MP062 og JW062: Sammenligning av AUC viser at absorpsjonen er sammenliknbar mellom MP062 og JW062. Når det gjelder fordelingen av stoffet ble det sett noe høyere retensjon av stoffet spesielt hos hunner ved forsøk med MP062. Dette skyldes høyere innehold av metabolitten JT333 som dannes fra den aktive enantiomeren. Sammendrag (toksikokinetikk) Absorpsjon: Ved oralt inntak blir omlag 60 % av stoffet absorbert i rotter. Dette er basert på mengde utskilt i urinen og mengde i vev. Noe av stoffet blir utskilt i galle (ca 15 %), men dette ble ikke betraktet som systemisk tilgengelig. Absorpsjonen mettes ved høye doser. Distribusjon: Stoffet fordeles til de fleste vev. ett og røde blodceller hadde høyest innehold av stoffet/dets metabolitter. Metabolisme: Stoffet metaboliseres, ved ringåpning og hydrolyse, til en rekke metabolitter som skilles ut i urinen, galle og avføring.

17 Steward - indoksakarb Side 5-3 Utskillelse: Stoffet utskilles, relativt sakte, hovedsakelig i urinen og avføring: Halveringstiden var lengre hos hunner enn hanner.

18 Steward - indoksakarb Side 5-4 Akutt oral Akutt toksisitet MP062 LD50 i rotter er 1730 mg/kg kv for hanner og 268 mg/kg/kg for hunner. Kliniske symptomer omfattet ataksi, spasmer, tremor, utmattelse, økt salivering og øyeutflod. Hunner er mer sensitive enn hanner (Xn; R22 arlig ved svelging) (Sarver, 1996). Akutt dermal MP062 LD50 i rotte er > 5000 mg/kg kv. (Sarver, 1996). Inhalasjon JW P062 Akutt LC50 ved inhalasjon i rotte er 4.2 mg/l luft i hunner og > 5,5 mg/l luft for hanner. Eksponering kun gjennom nese. MMAD var fra 1, 7 til 32 μm og 8-22 % av partiklene var under 1 μm, % var under 3 μm og 91 til 99 % var under 10 μm (Xn; R20 farlig ved innånding) ( Neill, 1995).

19 Steward - indoksakarb Side 5-5 Sammendrag (akutt toksisitet): Indoksakarb er farlig ved svelging og innånding, derimot er det lite giftig ved hudkontakt (Xn; R20/22 arlig ved innånding og svelging) Hudirritasjon Øyeirritasjon Allergi Irritasjon/allergi Gjennomsnittlig hudirritasjonsindeks (24, 48 og 72 timer) var 0 for erytem og 0 for ødem. (Sarver, 1996). Gjennomsnittlig øyeirritasjonsindeks var 0,11 for uklarheter i hornhinnen, 0,06 for skader i regnbuehinnen, 0,44 for ødem i bindehinnen og 0,72 for rødhet i bindehinnen. (Sarver, 1996). Indoksakarb er vist allergifremkallende i en maksimeringstest i marsvin (respons sett i 17/20 dyr). (Moore, 1997). (Xi; R43 Kan gi allergi ved hudkontakt) Sammendrag (irritasjon/allergi): Indoksakarb er ikke hud- eller øyeirriterende for kanin, men det er vist allergifremkallende ved hudkontakt (Xi; R43) Gentoksisitet In vitro: Punktmutasjoner i bakterier Ames/ reversjonstest Punktmutasjoner i pattedyrceller Kromosomforstyrrelser orsøk Testorganisme Doser/ metabolsk aktivator removermutasjonstest Klastogenisitets- S.typhimurium TA98, TA100, TA1535,TA 97a, E.coli WP2P, uvra. CH/HPRT Humane lymfocytter μg/skål +/- S9 3,1-250 ug/ml +/-S9 15, ug/ml +/-S9 Resultat Referanse/ retningslinje/ GLP Negativt Mathison, 1997/ ECD 471 og 472/GLP Negativt San, 1997 ECD 476/GLP Negativt Ramadivi; 1996 ECD 471 og 473/ GLP test DNA skade UDS test Rotte 1, ug/ml Negativt San, 1997 ECD 482/GLP In vivo: Kromosomforstyrrelser in vivo Mikrokjernetest Mus mg/kg for hanner og mg/kg for hunner Negativt Cox, 1997 ECD474/GLP Sammendrag og konklusjon (gentoksisitet): Indoksakarb var negativt i mutasjonstester in vitro på bakterier og pattedyrceller. In vitro tester for kromosomabberasjoner og UDS var negative. Mikrokjernet test in vivo var også negativt. Det konkluderes, basert på disse testene, med at indoksakarb ikke er gentoksisk Subkronisk toksisitet Rotte, 3 måneder MP062 Dosenivåer på 0; 10; 50; 100 eller 200 ppm for hanner, tilsvarende mottatt dose var 0; 0,6; 3,1; 6; og 15 mg/kg kv/dag og 0, 10, 25, 50 eller 100 ppm for hunner tilsvarende 0; 0,7; 2,1; 4; og 9 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført via fôr til 10 rotter/kjønn/gruppe. Resultater: em hunner døde ved dag 19 ved 100 ppm. Dyrene hadde vekttap og var svake før døden og histopatologi av disse avdekket atrofi i milt, beinmarg og brissel. Det ble i tilegg sett deponering av pigment i nyrene. I de to første ukene av forsøket ble det ved to høyeste dosene sett redusert kroppsvekt, kroppsvekstøkning, fôrinntak og fôrutnyttelse, men fra tredje uke tok de opp like mye i vekt som kontrollen. Kroppsvekten ved slutten av forsøket var imidlertid fortsatt lavere enn kontrollen.

20 Steward - indoksakarb Side 5-6 Ved høyeste dose ble det hos begge kjønn sett en reduksjon i blodparametre (RBC, HB og HT) i forhold til kontrollen. Reduksjonen generelt var > 10 % og flere dyr hadde i tillegg klinisk anemi (verdier for minst to av de tre parametrene var lavere enn nedre grense for referanseverdier). Økt cellevolum (MCV) og økt bloddannelse i milten ble sett i disse gruppene. Dette indikerer regenerativ hemolytisk anemi. Total protein- og globulinnivå hos hanner ved 200 ppm var redusert. Vekt av flere organer var redusert som følge av redusert kroppsvekt. Deponering av hemosiderin i lever og milt ble sett. Dette er sekundær effekt som følge av hemolystisk anemi. Reduksjon i en eller flere blodparametre ble sett hos hanner ved 50 og 100 ppm og hos hunner ved 10, 25 og 50 ppm, men reduksjonen var generelt under 10 % og verdien for de fleste dyrene var innefor referanseverdier (se tabellene nedenfor): NAEL i EU ble satt til 10 ppm = 0,6 mg/kg/dag for begge kjønn. I USA ble NAEL satt til 50 ppm = 3,1 mg/kg kv/dag for hanner basert på redusert kroppsvekt og 25 ppm = 2,1 mg/kg kv/dag for hunner basert på redusert kroppsvekt (MacKenzie, 1997). SCP mener at en helhetsvurdering av kortids-og langtidsforsøk tilsier en NAEL på 40 ppm (se vedlegg T1).

21 Steward - indoksakarb Side 5-7 JW062 Dosenivåer på 0; 30; 60; 125 eller 250 ppm for hanner, tilsvarende mottatt dose var 0; 2; 4; 8; og 16 mg/kg kv/dag og 0, 15; 30; 60 eller 125 ppm for hunner tilsvarende 0; 1; 2,3; 4,6; og 9,5 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført via fôr til 10 rotter/kjønn/gruppe. Resultater: 1 hunn døde ved dag 23 ved 125 ppm. Ved høyeste dose ble det hos begge kjønn sett en reduksjon i kroppsvekten, kroppsvekstøkning, fôrinntak og fôrutnyttelse. Blodparametrene var redusert ved høyetse dosen hos begge kjønn og flere dyr hadde i tillegg klinisk anemi. Økt MCV og økt antall retikulocytter ble sett i disse gruppene. Dette indikerer regenerativ hemolytisk anemi. Total protein og globulin hos hunner ved 125 ppm var redusert. Økt bloddannelse i milten fra 60 ppm og økt hyperplasi ved den høyeste dose ble sett hos begge kjønn. Deponering av hemosiderin ble sett i lever og milt. NAEL ble satt til 125 ppm = 8 mg/kg kv/dag for hanner basert på redusert kroppsvekt og hemolytisk anemi og 60 ppm = 4.6 mg/kg kv/dag for hunner basert på redusert kroppsvekt, hemolytisk anemi og dødelighet (Sarver, 1997). Sammenlikning mellom MP062 og JW062: Ved høye doser viser resultatene at MP062 ga flere dødsfall enn JW062. NAEL for MP062 er også noe lavere enn for JW062. MP062 ser ut til å være mer toksisk enn JW062. Hund, 3 måneder JW062 Dosenivåer på 0, 40, 80, 160 eller 640 ppm tilført via för til grupper av hunder på 4 dyr/kjønn/gruppe, tilsvarende 0; 1; 2; 5 og 18 mg/kg/dag for hanner og 0; 1; 3; 5 og 17 mg/kg/dag for hunner. unn: Alle dyr overlevde til slutten av forsøket. Vekttap og/eller redusert kroppsvektsøkning ble sett hos begge kjønn ved 640 ppm. ôrinntaket i denne gruppen var redusert. Det ble sett en reduksjon i HB, HT og RBC ved 640 ppm hos begge kjønn. I denne gruppen var det økt antall dyr med klinisk anemi. Ved høyeste dose ble det sett en økning i antall Heinz legemer hos begge kjønn og en økning i retikulocytter hos hunner. Dette tyder på regenerativ hemolytisk anemi. Andre tegn på dette var økt MCV og redusert MCHC ble sett ved høyeste dose. NAEL for begge kjønn ble satt til 160 ppm = 5 mg/kg/dag (Mertens, 1997). Hund, 1 år Kanin, 3 uker dermal JW062 Dosenivåer på 0, 40, 80, 640 og 1280 ppm tilført via för til grupper av hunder på 5 dyr/kjønn, tilsvarende 0; 1,1; 2,3; 17,5; og 36,6 mg/kg/dag for hanner og 0; 1,3; 2,4; 18,9 og 36,1 mg/kg/dag for hunner. unn: Alle dyr overlevde til slutten av forsøket. Enkelte dyr var utmattet grunnet redusert kroppsvekt og fôrinntak. Det ble sett en doserelatert reduksjon i HB, Ht og RBC fra 80 ppm. Reduksjonen var større enn 10 % sammenlignet med kontrollen og de fleste dyrene hadde klinisk anemi. De ble sett en økning i antall retikulocytter og i antall Heinz legemer fra 640 ppm. Dette indikerer regenerativ hemolytisk anemi. Andre indikasjon på dette var økt MCV og redusert MCHC som ble sett ved de to høyeste dosene. Mikroskopiske undersøkelser viste hyperplasi i beinmarg og økt bloddannelse i milten fra 80 ppm. NAEL ble satt til 40 ppm = 1 mg/kg/dag. (Mertens, 1997). MP062 Dosenivåer på 0, 50, 500, 1000 eller 2000 mg/kg/dag. 5 rotter/kjønn/gruppe. Resultater: Systemiske effekter omfattet hovedsakelig redusert kroppsvekt og effekter på blodparametre (se tabell under)

22 Steward - indoksakarb Side 5-8 NAEL (systemisk) ble satt til 50 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvekt og förinntak samt endringer i hematologi. NAEL (dermalt):2000 mg/kg kv/dag (Mackenzie, 1999). Rotte, 2 år Kronisk toksisitet og kreft JW062Dosenivåer på 0, 20, 40, 60, 125 eller 250 ppm for hanner, tilsvarende mottatt dose var 0, 0,8; 1,5; 2,4; 5 og 10 mg/kg kv/dag og 0, 10, 20, 40, 60 eller 125 ppm for hunner tilsvarende 0; 0,55; 1; 2; 3,6 og 7,8 mg/kg kv/dag. Tilført i fôret. 72 rotter /kjønn/gruppe hvorav 10 dyr/kjønn/gruppe ble avlivet etter 1 år (interimgruppene). Resultater: Total antall dødsfall var ikke påvirket av behandlingen. Ved 125 ppm var det imidlertid syv hunner som døde etter ca. et års behandling. Dødsfallene ble assosiert med nekrose i brissel, lymfocytter i milt og atrofi i beinmarg som videre var forårsaket av behandlingen. Ved 250 ppm hos hanner var det en reduksjon i kroppsvekten og kroppsvektsøkningen med henholdsvis 14 og 22 %. Ved 125 ppm var dette på henholdsvis 11 og 17 %. Hos hunner ved 125 ppm var dette på 18 og 28 %. Ved 60 var dette på 16 og 23 %. ôrinntaket var redusert hos hanner ved 250 og 125 og hos hunner ved 60 og 125 ppm. ôrutnyttelse var også redusert ved 60 og 125 ppm hos hunner og ved 250 ppm hos hanner. Effekten på kroppsvekt og fôrinntaket skjedde hovedsakelig i første året av behandlingen og spesielt i første og andre uke. Kliniske symptomer: Det var en økning i forekomsten av dyr med pelstap ved 125 ppm og denne effekten ble sett tidligere enn kontrollen. Denne effekten var ikke økt hos hanner ved 250 ppm og ingen økning ble sett i 90 dagers forsøket. Det var i tilegg ingen histopatologiske endringer i huden. Effekten har derfor usikker toksikologisk betydning. Hematologi: Hunner ved 60 og 125 ppm hadde lavere parametre for blodverdier (RBC, HB og HT) i løpet av de 18 første månedene. Disse parametrene var redusert med mer enn 10 % sammenliknet med kontrollverdier (se tabell under) og en rekke dyr hadde klinisk anemi. Det ble sett en minimal økning i antall retikulocytter ved 3 og 6 måneders målinger, noe som tyder på at anemien utløste en regenerativ respons i beinmargen. Andre tegn på regenerativ anemi var økt hyperplasi i beinmargen hos hunner ved 125 ppm og økt MCV ved 60 og 125 ppm hos hunner. En reduksjon på mer enn 10 % av kontrollverdier i minst to parametere ble også sett ved 40 ppm hos hunner og ved høyeste dose hos hanner (se tabell), men hos de fleste dyrene var verdiene innefor referanseverdiene (se tabellene nedenfor) og ble ikke ansett som skadelig.

23 Steward - indoksakarb Side 5-9

24 Steward - indoksakarb Side 5-10 Histopatologiske endringer: Ved avliving ble det sett følgende mikroskopiske endinger: Økt deponering av hemosiderin i Kupffer celler i lever hos hunner ved 125 ppm og i makrofager i milt hos begge kjønn ved 60 ppm og høyere. Disse endringene er en indikasjon på ødeleggelse av røde blodceller (hemolystisk anemi) og betraktes som sekundære effekter av dette. Det ble sett økt bloddannelse i milt (>125 ppm hos hanner) og hyperplasi i beinmarg ved 125 ppm hos hunner og 250 hos hanner (R48/22) I EU ble NAEL satt til 10 ppm basert på endringer i blodparametre. I USA ble NAEL satt til 40 ppm for hunner = 2 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvekt og fôrinntak samt effekter på blodparametre og 125 ppm for hanner = 5 mg/kg kv/dag for hunner basert på redusert kroppsvekt og fôrinntak (rame, 1997). SCP mener at en helhetsvurdering av kortids-og langtidsforsøk tilsier en NAEL på 40 ppm (se vedlegg T1). Mus, 1,5 år JW062 Dosenivåer på 0, 20, 100 eller 200 ppm. På grunn av økt dødelighet ble høyeste dose redusert til 150 ppm ved dag 126 og videre til 125 ppm ved dag 287. Mottatt dose tilsvarer 0, 2,63; 13,8 og 22,1 mg/kg kv/dag i hanner og 0, 3,99; 20,3 og 30,0 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført i fôret.70 mus/kjønn/gruppe. ECD guideline 45/GLP Resultater: Kliniske symptomer som tydet på effekter i nervesystemet ble sett ved høyeste dose hos begge kjønn og hos hunner ved 100 ppm. Disse omfattet ukordinerte bevegelser og ufrivillige dreininger av hode. Dødelighet var økt ved høyeste dose (150 og 200 ppm) hos begge kjønn. Dødsårsaken er presentert i tabellene nedenfor. Dødelighet var også økt ved 100 ppm hos hunner. Hovedårsaken til økt dødelighet var skader i nevesystemet hos begge kjønn og hjerteskader med blødning hos hanner (R48/22) Dødelighet kategorisert under uidentifiserte årsaker var også økt. Kroppsvekten var redusert ved 100 ppm og høyeste dose hos begge kjønn. Hos begge kjønn ble det sett redusert fôrinntak ved høyeste dose og redusert fôrutnyttelse ved de to høyeste dosene. Hematologiske parametre var ikke endret (rame, 1997) NAEL ble satt til 20 ppm = 2,6 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt og fôrinntaket hos hanner og 4 mg/kg/dag hos hunner på redusert kroppsvekt, kliniske symptomer og økt dødelighet samt mikroskopiske endringer.

25 Steward - indoksakarb Side 5-11 Sammendrag subkronisk og kronisk toksisitet og kreft: Kritisk effekt/målorgan: Indoksakarb gir hemolytsik anemi og redusert kroppsvekt hos rotte og hund ved oralt inntak. Disse effektene ble også sett i rotte ved dermalt eksponering. Hunnrotter er mer sensitive enn hannrotter. Ved oralt inntakk ble det i tillegg sett økt dødelighet hos hunnrotter og dette ble assosiert med atrofi i beinmarg og brissel. I langtidsforsøk ble det sett hemolytisk anemi i rotte. I mus ble det sett skader i nervesystemet samt hjerte som forårsaket økt dødelighet ved relativt lave doser. De toksiske effektene som ble sett i subkronisk og kronisk forsøk gir grunnlag for R48- klassifisering: alvorlig skade ved lengre tids påvirkning ved svelging NAEL-verdier: De orale NAEL verdiene lå på 0,06-3 mg/kg kv/dag for rotter, på 1-5 mg/kg kv/dag for hund, og på 2-3 mg/kg kv/dag for mus. Kreft: Indoksakarb er ikke kreftfremkallende verken i rotte eller mus Reproduksjonstoksisitet Rotte, 2- generasjonsforsøk JW062 Dosenivåer på 0, 20, 60 eller 100 ppm, tilsvarende mottatt dose var 0; 1,3; 3.9; og 6,4 mg/kg kv/dag i hanner og 0; 1,5; 4,4; og 6,9 mg/kg kv/dag i hunner. Tilført i fôret til 26 rotter /kjønn/gruppe. ECD guideline 416/GLP (angi evt. avvik)/qa. Resultater: Effekter på foreldre: ør parring og under drektigheten hadde 0 ved 60 og 100 ppm redusert kroppsvekten i forhold til kontrollen. Hunner var mer sensitive enn hanner. Ved høyeste dose var kroppsvekten hos hunner redusert under diing ved dag 0, 7 og 14. To hunner ved denne dosen måtte avlives ved dag 4 og 5 i diingsperioden. Effekten på kroppsvekten var assosiert med redusert fôrinntak. Kroppsvekten av 1-generasjonen var høyere eller sammenlignbar med kontrollen. Miltvekten var økt hos 0 og 1 hos begge kjønn ved 100 ppm og ved 60 ppm hos hunner. Effekter på avkom: verlevelse ved dag 4 var redusert hos avkommet til 1, men dette var innefor historisk kontroll data. ødselsvekten var ikke påvirket, men avkommet til 0 hadde redusert kroppsvekt ved 60 og 100 ppm under amming. Ved 100 ppm var reduksjonen i kroppsvekten 18 % i forhold til kontrollen ved dag 7, mens dette var på 8% ved dag 21. Dette tyder på at diing forårsaket reduksjonen i kroppsvekten. Avkommet til 1 hadde en liten reduksjon i kroppsvekt, men dette var ikke statistisk signifikant.

26 Steward - indoksakarb Side 5-12 NAEL (foreldre) ble satt til 20 ppm = 1,5 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt, fôrinntak hos 0 og økt miltvekt hos 0 og 1. NAEL (avkom) ble satt til 20 ppm = 1,5 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt under amming hos avkomet til 0. (Breslin, 1997). Rotte Rotte Kanin Teratogenese MP062 Doser på 0; 0,5; 1; 2; eller 4 mg/kg kv/dag gitt oralt, med magesonde, til grupper av rotter (25 hunner/gruppe) mellom dag 7 og 21 av drektighetsperioden. unn: Effekter på mødrene: I løpet av doseringsperioden hadde dyr i høyeste dosen redusert kroppsvekt i forhold til kontrollen (-4 til -10 % av kontrollen). Kroppsvektsøkningen i løpet av behandlingsperioden i høyeste dose var 34 % mindre enn kontrollen (83.2 g for høy dose og 125, 4 g for kontrollen). Effekter på foster: ostervekt var statistisk signifikant redusert ved høyeste dose (4,79 g ved høyeste dose og 5,14 g i kontrollen, -6 %). Gravid uterinvekt var tilsvarende redusert (-10 %) ved høyeste dose sammenlignet med kontroll. Det ble sett en økning i antall kull med foster som hadde bølgete ribbein (2 kull med et foster hver/22 kull i høy dose og 0 /25 kull i kontrollen), men dette var innefor historisk kontroll data. NAEL for mordyret ble satt til 2 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt. NAEL for foster ble satt til 2 mg/kg/dag basert på redusert fostervekt. (Munley, 1997) JW062 Doser på 0; 10; 100; 500; eller 1000 mg/kg kv/dag gitt oralt, med magesonde, til grupper av rotter (25 hunner/gruppe) mellom dag 7 og 21 av drektighetsperioden. unn: Effekter på mødrene: Dødeligheten var 16, 68 og 60 % ved henholdsvis 100, 500 og 1000 mg/kg/dag. En økning i kliniske symptomer ble sett ved 500 og 1000 mg/kg og omfattet farget pels, pelstap, generell svakhet og ukordinerte bevegelser. Det siste ble også sett ved 100 mg/kg/dag. ôrinntaket, kroppsvektsøkningen og kroppsvekten var redusert fra 100 mg/kg/dag. Effekter på foster: Antall levende foster/kull var redusert ved 100 mg/kg/dag. Antall kull ved 500 og 1000 mg/kg/dag var ikke tilstrekkelig for undersøkelser. NAEL for mor og foster ble satt til 10 mg/kg/dag (Munley, 1997) JW062 Dosenivåer på 0, 250, 500 eller 1000 mg/kg kv/dag ble gitt fra dag 7 til 28 av drektigheten. Tilført med sonde til 23 drektige kaniner/gruppe. ECD guideline 414/GLP. Resultater: Misfarget eller grønnaktig avføring ble sett hos 4 av 23 dyr i høy dose. Kroppsvektsøkning var redusert ved 1000 mg/kg/dag sammenlignet med kontrollen (221 g ved 1000 versus 305 g i kontrollen), men dette var ikke signifikant ved korrigering for gravid uterin. ostervekt var også redusert ved denne dosen (36,9 g ved 1000 mg/kg/dag versus 40,8 g i kontrollen). Det ble sett økt forekomst av foster med forsinket forbeining i brystbein ved 1000 mg/kg/dag. NAEL (mødre): 500 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvektsøkning. NAEL(avkom): 500 mg/kg kv/dag basert på redusert fostervekt og økt forekomst av foster med forsinket forbeining i brystbein (Munley 1995l Sammendrag (reproduksjonstoksisitet og teratogenese): Reproduksjonstoksisitet: Reproduksjonen var ikke påvirket av stoffet, men det ble sett redusert kroppsvekt hos avkom under diing. Denne effekten ble imidlertid sett ved doser som ga redusert kroppsvekt og økt miltvekt hos foreldre. Teratogenese: Ved relativt høye doser ble det sett økt dødelighet hos rotte, men ikke hos kanin. Redusert fostervekt og økt forekomst av foster med forsinket forbeining ble sett ved doser som ga redusert kroppsvekt hos foreldre Nevrotoksisitet MP062 Enkle oral doser på 0, 25, 100 eller 200 mg/kg (hanner) og 0, 12, 50 eller 100 mg/kg (hunner) ble tilført, med mavesonde, til grupper av rotter (12 /kjønn/gruppe). Rottene ble observert fro en periode på to uker. Alle dyr ble benyttet for undersøkelser av B (unctional bservational Battery). unn:.en hunn døde ved høyeste dose ved dag 12. Kliniske symptomer sett hos hunner omfatter pelsetap i de to høyeste dosene og blekhet ved høyeste dose. Redusert kroppsvektsøkning i nest høyeste dosen ble sett hos hunner (51 % i forhold til kontrollen) for dagene 2-8, men ikke senere. Høydose-

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni 2009 ISBN: 978-82-8082-333-5

Detaljer

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 22. januar 2010 ISBN: 978-82-8082-387-8

Detaljer

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 29. juni 2010 ISBN: 978-82-8082-420-2

Detaljer

Floramite 240 SC bifenazat

Floramite 240 SC bifenazat Vurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC bifenazat vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Merete Dæhli, Cathrine Waage Tveit, Erlend Spikkerud

Detaljer

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Candit med det virksomme stoffet kresoksimmetyl

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Candit med det virksomme stoffet kresoksimmetyl Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2007 Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Candit med det virksomme stoffet kresoksimmetyl 1. SAMMENDRAG

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid 1. SAMMENDRAG

Detaljer

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme stoffet imidakloprid

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme stoffet imidakloprid VKM Report 2007: 48 Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme

Detaljer

Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat

Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat 1.

Detaljer

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Karate 2,5 WG med det virksomme stoffet lambda-cyhalotrin

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Karate 2,5 WG med det virksomme stoffet lambda-cyhalotrin Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Karate 2,5 WG med det virksomme stoffet lambda-cyhalotrin Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 26. februar 2009 ISBN:

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid

Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni 2009 ISBN: 978-82-8082-334-2

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat

Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 26. februar 2009 ISBN: 978-82-8082-309-0

Detaljer

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 26. februar 2009 ISBN: 978-82-8082-306-9

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb

Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni 2009 ISBN: 978-82-8082-332-8

Detaljer

Candit kresoksimmetyl

Candit kresoksimmetyl Vurdering av plantevernmidlet Candit kresoksimmetyl vedrørende søknad om regodkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Cathrine Waage Tveit, Merete Dæhli For Vitenskapskomiteen

Detaljer

bekjempelse av sommerfugllarver

bekjempelse av sommerfugllarver Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG

Detaljer

Axial 50 EC pinoksaden

Axial 50 EC pinoksaden Vurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC pinoksaden vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Elisabeth Øya, Siri Nesbakken, Roger

Detaljer

Signum boskalid + pyraklostrobin

Signum boskalid + pyraklostrobin Vurdering av plantevernmidlet Signum boskalid + pyraklostrobin vedrørende søknad om godkjenning Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås Saksbehandlere: Merete Dæhli, Abdelkarim Abdellaue og

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det

Detaljer

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 22. januar 2010 ISBN: 978-82-8082-388-5

Detaljer

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Amistar med det virksomme stoffet azoksystrobin

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Amistar med det virksomme stoffet azoksystrobin Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Amistar med det virksomme stoffet azoksystrobin 1. SAMMENDRAG

Detaljer

Boxer - prosulfokarb

Boxer - prosulfokarb Vurdering av plantevernmidlet Boxer - prosulfokarb vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anna Mehl, Roger Holten, Bjørnar Beylich, Marit Randall,

Detaljer

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Shirlan med det virksomme stoffet fluazinam

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Shirlan med det virksomme stoffet fluazinam Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Shirlan med det virksomme stoffet fluazinam Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni 2009 ISBN: 978-82-8082-336-6

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: 18.1.2012 Dok. nr.: 11-206-2 ISBN: 978-82-8259-046-4

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: 18.1.2012 Dok. nr.: 11-206-2 ISBN: 978-82-8259-046-4 NeemAzal med virksomt stoff azadiraktin: Vurdering av gentoksisitet, foster- og reproduksjonsskadelig effekt og dokumentasjon (Hele tittelen på vurderingen) Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det virksomme stoffet dikvatdibromid

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det virksomme stoffet dikvatdibromid Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 7. februar 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB SAMMENDRAG

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 12.05.05 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima SAMMENDRAG

Detaljer

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Rovral 75 WG med det virksomme stoffet iprodion

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Rovral 75 WG med det virksomme stoffet iprodion VKM Report 2007: 46 Uttalelse fra Faggruppe for Plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Rovral 75 WG med det virksomme

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Calypso 480 SC med det virksomme stoffet tiakloprid

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Calypso 480 SC med det virksomme stoffet tiakloprid Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 30. november 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Calypso 480 SC

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Signum med de virksomme stoffene boskalid og pyraklostrobin

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Signum med de virksomme stoffene boskalid og pyraklostrobin VKM Report 2007: 49 Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Signum med de virksomme stoffene boskalid

Detaljer

Axial 50 EC pinoksaden

Axial 50 EC pinoksaden Vurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC pinoksaden vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Elisabeth Øya, Siri Nesbakken For Vitenskapskomiteen

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Topsin med det virksomme stoffet tiofanatmetyl

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Topsin med det virksomme stoffet tiofanatmetyl VKM Report 2007: 47 Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Topsin med det virksomme stoffet tiofanatmetyl

Detaljer

Vurdering av plantevernmidlet. Totril ioksynil. vedrørende søknad om fornyet godkjenning. Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås

Vurdering av plantevernmidlet. Totril ioksynil. vedrørende søknad om fornyet godkjenning. Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås Vurdering av plantevernmidlet Totril ioksynil vedrørende søknad om fornyet godkjenning Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås Saksbehandlere: Anne Kraggerud og Abdelkarim Abdellaue. For Vitenskapskomiteen

Detaljer

1 KG L NORW/12P PPE

1 KG L NORW/12P PPE L162791 NORW/12P PPE 356994 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names

Detaljer

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler

Detaljer

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/03T PPE

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/03T PPE (contains pirimicarb 50%) L1008314 NORW/03T PPE 4049987 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten

Detaljer

Nordox 75 WG kobber(i)oksid

Nordox 75 WG kobber(i)oksid Vurdering av plantevernmidlet Nordox 75 WG kobber(i)oksid vedrørende søknad om godkjenning Seksjon for nasjonale godkjenninger, Ås Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Abdelkarim Abdellaue, Roger Holten,

Detaljer

INSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk.

INSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. L1008315 NORW/03T PPE 4049988 INSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names marked or, the

Detaljer

Rovral 75 WG iprodion

Rovral 75 WG iprodion Vurdering av plantevernmidlet Rovral WG iprodion vedrørende søknad om fornyet godkjenning Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås Saksbehandlere: Marit Skuterud, Roger Holten og Terje Haraldsen

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Sportak EW med det virksomme stoffet prokloraz

Risikovurdering av plantevernmidlet Sportak EW med det virksomme stoffet prokloraz Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Sportak EW med det virksomme stoffet prokloraz 1. SAMMENDRAG Sportak

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Stomp med det virksomme stoffet pendimetalin

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Stomp med det virksomme stoffet pendimetalin Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 30. november 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Stomp med det

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Nordox 75 WG med det virksomme stoffet kobber(i)oksid

Risikovurdering av plantevernmidlet Nordox 75 WG med det virksomme stoffet kobber(i)oksid VKM Report 2008: 05 Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Nordox 75 WG med det virksomme stoffet kobber(i)oksid

Detaljer

Gro-Stop Innovator - klorprofam

Gro-Stop Innovator - klorprofam Vurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator - klorprofam vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Jorid Frydenlund, Merete Dæhli For Vitenskapskomiteen

Detaljer

Steward. Indoksakarb / insektmiddel fra DuPont. Formulering: vanndispergerbart granulat

Steward. Indoksakarb / insektmiddel fra DuPont. Formulering: vanndispergerbart granulat 061013 K-23634-12 pages 7/06/10 15:56 Page 1 K-23634/31006 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Farlig ved svelging. Farlig: alvorlig skade ved lengre tids påvirkning ved svelging. Meget giftig for vannlevende

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Comet Plus

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Comet Plus Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 8. juli 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Comet Plus SAMMENDRAG

Detaljer

Gro-Stop Innovator - klorprofam

Gro-Stop Innovator - klorprofam Vurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator - klorprofam vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Jorid Frydenlund, Merete Dæhli, Roger Holten

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Vertimec

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Vertimec Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 8. juli 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Vertimec SAMMENDRAG

Detaljer

1 KG. Insektmiddel. Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter og jordbær i veksthus ANEPRMNO1KG/01/A

1 KG. Insektmiddel. Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter og jordbær i veksthus ANEPRMNO1KG/01/A Insektmiddel Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter og jordbær i veksthus Sammensetning: Pirimikarb 500 g/kg (500 %w/w) Formulering: vannløselig granulat (WG) Registreringsnummer: 2011.19.18

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål,

Detaljer

NORWAY. 10 x 250 g. Steward INDOKSAKARB INSEKTMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE. STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1

NORWAY. 10 x 250 g. Steward INDOKSAKARB INSEKTMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE. STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1 STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1 Behandlingsfrister: Hodekål, squash, tomat:...1 dag Blomkål, brokkoli:...3 dager Eple, pære, gresskar:...7 dager Salat, endivie, kinakål:...14 dager

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt Helse, miljø og sikkerhet Oversikt HMSdatablader Merke regler- Arbeids miljø- Stofflisten og andre lister Symboler og forkortelser Forskrift om Klassifisering av stoffer og stoffblandinger Advarselssetninger

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG L138769 NORW/10L Cyprodinil + fludioxonil granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur- og søtkirsebær,

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Proline EC 250 med det virksomme stoffet protiokonazol

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Proline EC 250 med det virksomme stoffet protiokonazol VKM Report 2007: 45 Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Proline EC 250 med det virksomme stoffet

Detaljer

SC 100. 1 liter. Base Page

SC 100. 1 liter. Base Page Base Page 1 liter Spirotetramat Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål, kinakål, salat på friland og i veksthus, tomat, agurk og paprika

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG L138580 NORW/10L Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Sencor WG - metribuzin

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Sencor WG - metribuzin Uttalelse fra Faggruppe for plante helse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Sencor WG - metribuzin

Detaljer

04-09-2012. 200 g. Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus.

04-09-2012. 200 g. Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus. 200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus. 04-09-2012 HELSESKADELIG MILJØSKADELIG ADVARSEL Farlig ved

Detaljer

Vurdering av plantevernmidlet. Shirlan fluazinam. vedrørende søknad om godkjenning. Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger

Vurdering av plantevernmidlet. Shirlan fluazinam. vedrørende søknad om godkjenning. Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Vurdering av plantevernmidlet Shirlan fluazinam vedrørende søknad om godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Vibeke Lindberg, Marit Randall og Roger

Detaljer

Nettoinnhold: 1 KG ADVARSEL

Nettoinnhold: 1 KG ADVARSEL L1040964 NORW/3W PPE 4093173 Fludioksonil Vanndispergerbart granulat Mot gråskimmel i jordbær på friland og mot gråskimmel og storknolla råtesopp i salat i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk.

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

Oversikt. Risikovurdering, risikohåndtering og risikommunikasjon. Risikoanalyse. Risikovurdering. Risikohåndtering - prosessen.

Oversikt. Risikovurdering, risikohåndtering og risikommunikasjon. Risikoanalyse. Risikovurdering. Risikohåndtering - prosessen. Risikovurdering, risikohåndtering og risikommunikasjon Innledning Oversikt Eksempler: 1. Plantevernmiddelet mankozeb. 2. Cd i mineralgjødsel. 3. Legemidler og risikokommunikasjon. Presentasjon BIO4530,

Detaljer

STEWARD. Indoksakarb Insektmiddel GROUP 22A INSECTICIDE. Formulering: vanndispergerbart granulat

STEWARD. Indoksakarb Insektmiddel GROUP 22A INSECTICIDE. Formulering: vanndispergerbart granulat F-00596/31811 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 FARE OPEN HERE Farlig ved svelging. Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke

Detaljer

Grunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven)

Grunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven) TOKSISKE MEKANISMER Grunnloven Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven) slik at organismens normale prosesser blir forstyrret. Symptomene

Detaljer

BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING.

BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING. BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING. DIFLUBENZURON Del 1 Farmakologi Opptak og utskilling Diflubenzuron absorberes lite i tarm hos laks og følgelig er biotilgjengeligheten moderat. Det

Detaljer

CYAN MAGENTA JAUNE NOIR

CYAN MAGENTA JAUNE NOIR F-00052/31801 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 FARE Farlig ved svelging. Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere

Detaljer

Coragen 20 SC. klorantraniliprol / insektmiddel fra DuPont. Formulering: suspensjonskonsentrat. Mot rognebærmøll i eple

Coragen 20 SC. klorantraniliprol / insektmiddel fra DuPont. Formulering: suspensjonskonsentrat. Mot rognebærmøll i eple 051047 K-23609-8 pages (Ouverture a droite) 27/05/10 11:49 Page 1 K-23609/31005 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår risiko for menneske og miljø. Det er forbudt

Detaljer

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l LIQUID, N.O.S., (PENCONAZOLE) L1010844 NORW/06T PPE 4053556 Penkonazol - emulsjonskonsentrat Mot meldugg i eple, pære, solbær, rips, stikkelsbær, jordbær, agurk og prydplanter på friland. Agurk, tomat,

Detaljer

Amistar azoksystrobin

Amistar azoksystrobin Vurdering av plantevernmidlet Amistar azoksystrobin vedrørende søknad om fornyet godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Merete Dæhli og Terje Haraldsen For Vitenskapskomiteen

Detaljer

Minor use og godkjenning av plantevernmidler

Minor use og godkjenning av plantevernmidler Minor use og godkjenning av plantevernmidler Frøavlskonferanse 27.03.2019 Ronny Berdinesen Rådgiver Mattilsynet avdeling nasjonale godkjenninger Godkjenning av plantevernmidler i Norge: Eksempler på områder

Detaljer

MØTEBOK FOR RÅDET FOR PLANTEVERNMIDLERS MØTE DEN 8. JUNI 2004 PÅ FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO

MØTEBOK FOR RÅDET FOR PLANTEVERNMIDLERS MØTE DEN 8. JUNI 2004 PÅ FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Møtebok for Rådet for plantevernmidler II/04 MØTEBOK FOR RÅDET FOR PLANTEVERNMIDLERS MØTE DEN 8. JUNI 2004 PÅ FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Rådet for plantevernmidler Divisjonsdirektør Erik Dybing (leder)

Detaljer

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland.

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. L154894 NORW/3P PPE 325517 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før anvenning. Product

Detaljer

Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin

Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin Vurdering av plantevernmidlene Karate 2,5 WG lambda-cyhalotrin vedrørende søknad om fornyet godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Roger Holten, Marit

Detaljer

24-09-2014. Bayer CropScience DK

24-09-2014. Bayer CropScience DK Front cover 200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i 24-09-2014 veksthus. REG. NR. 2012.20.14 AVGIFTSKLASSE: 1

Detaljer

calypso SC 480 Tiakloprid 1 liter Front Page UN 2902 Suspensjonskonsentrat PMR: NO F Reg.nr

calypso SC 480 Tiakloprid 1 liter Front Page UN 2902 Suspensjonskonsentrat PMR: NO F Reg.nr Front Page calypso FARE Farlig ved svelging. Giftig ved innånding. Mistenkes for å kunne forårsake kreft. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

L NORW/12Q PPE Nettoinnhold: 1 KG

L NORW/12Q PPE Nettoinnhold: 1 KG L169937 NORW/12Q PPE 4018759 Cyprodinil + fludioksonil Granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur-

Detaljer

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator med det virksomme stoffet klorprofam

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator med det virksomme stoffet klorprofam Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 12. august 2008 Helserisikovurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator med det virksomme stoffet klorprofam ISBN 978-82-8082-260-4

Detaljer

Toksikologisk vurdering av. glyfosat. Internt arbeidsdokument

Toksikologisk vurdering av. glyfosat. Internt arbeidsdokument Mattilsynet, Seksjon godkjenning Saksbehandlere: Hege Stubberud (2003-møtet) og Jorid Frydenlund (2004-møtet) For Rådet for plantevernmidler 08.06.2004 Toksikologisk vurdering av glyfosat Internt arbeidsdokument

Detaljer

1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for

1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for Front Page ADVARSEL Farlig ved innånding og svelging. Irriterer øynene og huden. Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Afalon F med det virksomme stoffet linuron

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Afalon F med det virksomme stoffet linuron Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Afalon F med det virksomme

Detaljer

Metodedokument februar 2012-endelig versjon. Metodedokument. Faggruppe 2 - plantevernmidler

Metodedokument februar 2012-endelig versjon. Metodedokument. Faggruppe 2 - plantevernmidler Metodedokument Faggruppe 2 - plantevernmidler 1 Bakgrunn Hensikten med dette metodedokumentet er å beskrive metodene Mattilsynet bruker i utarbeidelsen av bakgrunnsdokumentasjon til Vitenskapskomiteen

Detaljer

Sumi-Alpha esfenvalerat

Sumi-Alpha esfenvalerat Vurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha esfenvalerat vedrørende søknad om fornyet godkjenning Mattilsynet, seksjon nasjonale godkjenninger Saksbehandlere: Anne G. Kraggerud, Roger Holten, Terje Haraldsen

Detaljer

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734 L162700 NORW/12P PPE 356734 Cyprodinil + fludioxonil - Granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur-

Detaljer

Nytt plantevernregelverk Hva betyr det for den norske gartneren? NGF FAGSEMINAR Thon Hotel Gardermoen 21. oktober 2015 Kåre Oskar Larsen

Nytt plantevernregelverk Hva betyr det for den norske gartneren? NGF FAGSEMINAR Thon Hotel Gardermoen 21. oktober 2015 Kåre Oskar Larsen Nytt plantevernregelverk Hva betyr det for den norske gartneren? NGF FAGSEMINAR Thon Hotel Gardermoen 21. oktober 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk Det har vært egen

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L UN3082 ENVIRONMENTALLY HAZARDOUS SUBSTANCE, LIQUID, N.O.S., (MANDIPROPAMID)

Nettoinnhold: 5 L UN3082 ENVIRONMENTALLY HAZARDOUS SUBSTANCE, LIQUID, N.O.S., (MANDIPROPAMID) L1014653 NORW/11T PPE 4058597 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning:

Detaljer

Produsent: KODAK-INDUSTRIE, Route de Demigny, 71102 CHALON S/SAONE, France. For annen informasjon, Giftinformasjonssentralen telefon: 22-59-13-00

Produsent: KODAK-INDUSTRIE, Route de Demigny, 71102 CHALON S/SAONE, France. For annen informasjon, Giftinformasjonssentralen telefon: 22-59-13-00 Side: 1/5 Erstatter datablad nr. 500000007 godkjent d. 21.08.1998 1. IDENTIFISERING AV STOFF/PRODUKT OG FIRMA Handelsnavn: KODAK X-ray Developer LX-24 Katalognummer (re): 507 0933 - For 2 X 20 liter Produsent:

Detaljer

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke

Detaljer

SC liter. Front Page

SC liter. Front Page Front Page 1 liter Spirotetramat Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål, kinakål, salat på friland og i veksthus, tomat, agurk og paprika

Detaljer

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L LXXXXX NORW/4L Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta Group Company 5 L LXXXXX

Detaljer

Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler

Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler Utarbeidet av Bioforsk Plantehelse Vedtatt av Mattilsynet Versjon 3.0 Revidert 03/ 2008 1. Formål I 1999 ble systemet for

Detaljer

Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering. Erik Søderlund

Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering. Erik Søderlund Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering - 1 Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering - 2 Metoder: akutt, irritasjon/etsing og gjentatt eksponering Risikovurdering av

Detaljer

Helserisikovurdering av sprede/klebemiddelet i plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid basert på nye innsendte data

Helserisikovurdering av sprede/klebemiddelet i plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid basert på nye innsendte data Helserisikovurdering av sprede/klebemiddelet i plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid basert på nye innsendte data Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen

Detaljer

Vurdering av plantevernmidlet. Stomp pendimetalin. vedrørende søknad om godkjenning. Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås

Vurdering av plantevernmidlet. Stomp pendimetalin. vedrørende søknad om godkjenning. Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås Vurdering av plantevernmidlet Stomp pendimetalin vedrørende søknad om godkjenning Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås Saksbehandlere: Merete Dæhli, Christine Instanes, Abdelkarim Abdellaue,

Detaljer

Helserisikovurdering av plantevernmidler med pyretriner

Helserisikovurdering av plantevernmidler med pyretriner Helserisikovurdering av plantevernmidler med pyretriner Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 26. februar 2009 ISBN: 978-82-8082-311-3 Vitenskapskomiteen for

Detaljer

Iprodion - Vanndispergerbart granulat

Iprodion - Vanndispergerbart granulat Iprodion - Vanndispergerbart granulat Mot soppsykdommer i Jordbær på friland og i veksthus. Bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, kepaløk, sjalottløk, gulrot,

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Grenseverdier for kjemisk eksponering Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi

Detaljer