DELTID GIR EVIG VAKTKAMP SIDE 8. Frp fisker stemmer 14. Fra Belfast til Sandefjord 20 Ryddigere renovasjon 32 Valget sett fra gata i Frankrike 46

Transkript

1 Forsidefoto: André Pedersen < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK DELTID GIR EVIG VAKTKAMP SIDE 8 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 april 2007 Frp fisker stemmer 14 > Fra Belfast til Sandefjord 20 Ryddigere renovasjon 32 Valget sett fra gata i Frankrike 46

2 INNHOLD > 8 TEMA: Vaktkampen 14 Frp fisker stemmer 16Frie barn i Beiarn 20 PORTRETTET: Fra Belfast til Sandefjord 23 Tariffoppgjøret i gang SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Å feire en revolusjon 46Valget sett fra gata 54 Alle vinner på å hjelpe Foto: Nina Lemvigh-Müller FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Ligg unna e-posten min! 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Lønnsreduksjon fører til krise 56Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Danser med bølger Foto: Greg Rødland Buick Mot tidenes boligkrise Helt vanlige franskmenn familier og enslige, gamle og unge blir kastet på gata fordi de ikke klarer å betale husleia. Samtidig kjemper politikerne om å få flytte inn i presidentpalasset. 46 > Grønn redning Trude Lundevall holdt på å gi opp frisøryrket etter at hun utviklet allergi. En dansk frisørkjede som satser på økologiske hårprodukter, ble redningen. 30 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon JOURNALISTER Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon I permisjon: Randi Bodin Titti Brun Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 4/2007

3 LEDER TEMA Foto: Erik M. Sundt Slåss for andre Eddie Whyte, leder av Fagforbundet Sandefjord, vet hva trakassering er. I dag slåss han for andre. 20 > Foto: André Pedersen Reservekvinnene Dei vert ikkje heilt rekna med i arbeidslivet desse kvinnene. Først og fremst er dei mødre, ansvarlege for hus og heim. Dersom familien treng meir pengar, eller dersom mor tykkjer ho har tid og ork, kan ho få seg ein deltidsjobb. Slik var det i dei fyrste etterkrigsåra, og slik opplever mange det framleis. Retten til heile stillingar er i ferd med å verte ei av dei store valkampsakene i mange kommunar. No byrjar dei kvinnelege tilsette i kommunane å verte lei av føydale tilsettingsvilkår med forunderlege stillingsbrøkar, mange på under ti prosent. Innan helse- og omsorgstenestene i kommunane er det om lag deltidtilsette. Dei fleste er kvinner. «Det er nesten berre kvinner som vert bydd eit fast arbeid det er umogeleg å leve av.» Ufrivillig deltid Kvinner er mest utsatt for uønsket deltid. Mange må ha flere jobber for å få økonomien til å gå rundt, og det er vanskelig å planlegge fritida når man må være klar til å ta på seg de ekstravaktene som måtte by seg. 8 > LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo Minst ynskjer større stilling, rett og slett fordi dei fleste arbeider mykje meir enn den stillingsbrøken dei har. Gjennom ein hard kamp om ledige vakter og vilje til å springe på jobb med ein gong det dukkar opp ei ekstravakt, kan nokre av dei skrape saman ei full inntekt. For dei fleste verkar det umogeleg å få ein full fast jobb. Dei kommunale arbeidsgjevarane skuldar på krevjande turnusordningar, at større stillingar vil koste for mykje eller at dei tilsette vil ha det slik. Deltidskulturen i norske kommunar har vore ein av dei grunnleggjande føresetnadane for at fleire kvinner har vorte aktive yrkesdeltakarar dei siste 50 åra. Men no gjer reservearbeidskrafta opprør. No må kommunepolitikarane ta ansvar for at det framleis er først og fremst kvinner som vert rekne som annanrangs arbeidskraft. Det er nesten berre kvinner som vert bydd eit fast arbeid det er umogeleg å leve av. Ingen har vel høyrt om verftsarbeidarar, anleggsarbeidarar eller ingeniørar som vert tilsette som ekstravakter i 12,5 prosent stilling. I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å kartleggje uønska deltid. Lokalpolitikarane avgjorde at frå no av skulle deltidstilsette stå først i køa når nye stillingsbrøker vart ledige. Utan ekstra kostnadar og utan store vanskar fekk mange større stillingar. Det sto berre på politisk vilje. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 4/2007 < 3

4 NYTT < 6 AV 10 JOBBER DELTID 60 prosent av de ansatte innen pleie, omsorg, SFO og renhold i Oslo kommune jobber deltid, viser en undersøkelse Fafo har gjort for kommunen. < VIL LOVFESTE RETT TIL HELTID Kommunalt ansatte som ønsker det, må med loven i hånd kunne kreve heltidsstilling, mener diskrimineringsombud Beate Gangås. Ifølge Dagsavisen vil hun innføre en ny lov som gir alle offentlig ansatte krav på heltidsstillinger. < AUTOMATSTRID KS-leder Halvdan Skard går hardt ut mot kulturminister Trond Giske (Ap) fordi han nekter å la ordførerne bestemme om de vil ha pengeautomater i kommunene sine. < DÅRLIG RYKTE En omdømmeundersøkelse viser at kommunenorge sliter med miljøprofilen. Oslos innbyggere har definitivt minst tro på at kommunen tenker på miljøet, tett fulgt av Vestfold og Akershus. Hedmarkingene derimot, topper statistikken og har langt større tillit til at kommunen har en miljøbevissthet, viser undersøkelsen som er utført av Sentio Research. < VERNER VARSLERE Varslere skal ikke etterforskes eller straffes, fastslår Steinkjer kommune i sin nye kommunikasjonspolitikk. Kommunen tar til orde for omfattende åpenhet, i reglementet som nylig ble vedtatt i formannskapet. De ansattes ytringsfrihet tillegges stor vekt. Ansatte oppfordres til å si fra om kritikkverdige forhold, og kommunen vil ikke etterforske eller straffe offentlig varsling, heter det. < MER ALKOHOL I 2006 ble det registrert omsatt 63,3 millioner liter vin, en økning på 2,3 millioner liter eller 3,7 prosent fra Omsetningen av øl og brennevin økte også, melder Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år og eldre 6,5 liter ren alkohol i Det er en økning på 0,09 liter eller 1,4 prosent fra Foto: Kristin Rødland Buick Satser friskt på bedre kvalitet Ved å lytte til og ta i bruk de ansattes erfaring og kompetanse, vil kommunenes tjenester bli bedre, mener staten, KS og Fagforbundet. 29 kommuner er så langt tatt ut som kvalitetskommuner. Jeg er glad for at vi nå har kommet så langt at de første kommunene er plukket ut og blir innlemmet i kvalitetskommuneprogrammet, sier Jan Davidsen, leder i Fagforbundet. Davidsen viser til det treårige samarbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og KS. De 29 kommunene som nå er valgt ut, kommer i tillegg til 12 kommuner som har startet arbeidet med å redusere sykefraværet. Sett av helgen juni og bli med til idylliske Stavern i Vestfold, oppfordrer Fagforbundets ungdomsutvalg som arrangerer Sommerkonferansen for rundt 200 unge medlemmer fra hele landet. Sommerkonferansen er gratis, inkludert mat og overnatting på Flere underveis De ansatte i alle landets kommuner jobber med kvalitet på tjenestene hele tiden, men gjennom kvalitetskommuneprogrammet får både de ansatte og de folkevalgte en ekstra stimulans til å iverksette kvalitetsforbedrende tiltak, sier Davidsen. Det er et mål at langt flere kommuner skal bli med i kvalitetskommuneprogrammet. Ved å lytte til og ta i bruk de ansattes erfaring og kompetanse, vil resultatet bli bedre arbeidsplasser og bedre tjenester, understreker Davidsen. Hvem er med? De 29 første kvalitetskommunene er Alta, Brønnøy, Farsund, Fjell, Grue, Halden, Hammerfest, Herøy, Horten, Innherred samkommune, SOMMERKONFERANSE GODT I GANG: Forbundsleder Jan Davidsen og Fagforbundet bidrar aktivt for at kvaliteten på de kommunale tjeneste skal bli bedre. Lørenskog, Molde, Moss, bydelene Alna og Bjerke i Oslo, Rana, Rendalen, Rissa, Sogndal, Songdalen, Sola, Steinkjer, Sveio, Sørum, Tingvoll, Øksnes, Øyer, Åsnes og Ås. De 12 kommunene som i januar i år startet prosjektarbeidet med å få redusert sykefraværet, er Mandal, Nøtterøy, Notodden, Nesodden, Ullensaker, Ringerike, Lillehammer, Nord-Aurdal, Vaksdal, Kristiansund, Tana, og Fredrikstad. Tekst: VEGARD VELLE enkeltrom. Reise må du dekke selv, men du kan søke om reisetilskudd fra fagforeningen din. Ønsker du å lære om dine rettigheter og plikter i arbeidslivet, hvordan unge arbeidstakere kan få det bedre, eller treffe fagforeningsvenner fra Palestina? Uansett forutsetninger er det faglige programmet tilpasset ved at man selv velger hva man deltar på. På kvelden blir det DJ og diverse underholdning. Les mer på KT Foto: Kari-Sofie Jenssen

5 NYTT Medlemsrekord i Fagforbundet Fagforbundet satte 2. april ny medlemsrekord. Med en økning på 337 medlemmer totalt i løpet av mars har Fagforbundet nå medlemmer. 15 fylkeskretser bidro til økningen siste måned. Akershus, Østfold og Sør-Trøndelag økte mest. Akershus, Nordland og Østfold øker mest hittil i år. Det var 1676 innmeldinger og 1340 utmeldinger siste måned. Det ga en netto økning på 336 medlemmer Hittil i år er denne økningen 1336 medlemmer. JD Naboen har lånt for mye...men nordmenn flest vet ikke hvor stor renteoppgang de selv kan tåle, melder Dagens Næringsliv. Under halvparten av norske husstander med boliglån har regnet ut hvor stor renteoppgang de vil klare, viser en undersøkelse utført av MMI for Nordea. 67 prosent av de spurte tror at «de andre» har lånt for mye. Et lån på en million kroner koster 7200 kroner mer i året når renten går opp med en prosent. SL Jakten på de minste deltidsjobbene Fagbladet vil spore opp Norges minste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din? Send inn dine eksempler på rare, triste, uforståelige og ikke minst små stillingsbrøker. I de neste to månedene vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med merkelige stillingsbrøker. Listen vil bli oppdatert ukentlig på Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulike arbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne snakke med deg! Flotte premier Vi ønsker å sette søkelys på det uverdige deltidssystemet som titusener av Fagforbundets medlemmer må leve med, sier Johnny Daugstad, redaktør i Fagbladet. Han frister med at den som varsler om den minste stillingsbrøken og den som forteller om den mest kreative «deltidskabalen», belønnes med en flott hengekøye. I tillegg blir flere innsendere premiert hver uke. Jobber i fire kommuner Mange deltidsarbeidende ønsker å utvide stillingsbrøken, men får ikke anledning. Samtidig er det store problemer med å rekruttere nok folk til pleie- og omsorgsyrkene. Men det er jo nok av folk som vil jobbe, hvis man bare ønsker å gi dem jobb, mener Ann-Mari Wold, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. Regjeringen lover å opprette nye stillinger i pleie- og omsorgssektoren. Samtidig er fulltidsstillinger mangelvare. Norge ligger på deltidstoppen i Europa, og det er stort sett kvinnene som jobber deltid av dem ønsker å jobbe mer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Selv om forskjellene mellom kvinner og menn har blitt mindre de siste årene, jobbet flere enn fire av ti av kvinner i arbeidslivet deltid i Bare Nederland har en større andel yrkesaktive kvinner som jobber deltid. Kontakt oss Kontakt oss på tips@fagforbundet.no eller skriv til Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»). Illustrasjon: Tone Lileng Du kan også ringe eller Tekst: EVEN TØMTE Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice Inntil 10 % rabatt på feriereiser Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker Rabatt på advokattjenester Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet Rimelig bilfinansiering Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig Gode betingelser på banktjenester Gode varer på netthandel Fagbladet 4/2007 < 5

6 NYTT < LEDERLØNNSVEKSTEN FORTSETTER Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnen for toppledere i de største foretakene økte med over 20 prosent eller nesten kroner i fjor. < EUROPEISK KAMPANJE Den europeiske fagbevegelsen, European Trade Union Confederation, prøver å samle inn én million underskrifter til støtte for gode offentlige tjenester. Du kan lese mer eller skrive under på oppropet på < PILLER OG LEDIGHET Det kan bokstavelig talt være deprimerende ikke å ha fast jobb. Sannsynligheten for at en mann bruker antidepressiva er 1,6 ganger større om han er langtidsarbeidsløs på tiltak enn om han er fast ansatt. For kvinner er tallet 1,4. Det går fram av en undersøkelse blant kommunalt ansatte i Finland. < AFRIKATUR FÅR FØLGER En tidligere ordfører i Nittedal har lenge hatt forretningsforbindelser med sentralrenseanlegget på Romerike. Han skal ha brukt kroner på å sende den korrupsjonssiktede vannverkssjefen på til Sør- Afrika. Nå risikerer eks-ordføreren søksmål, skriver Aftenposten. < REISER MER Nordmenn var på 22 millioner reiser med minst en overnatting i 2006, en økning på tre prosent fra året før. I 2006 hadde vi i alt 5,4 millioner feriereiser til utlandet, og om lag 20 prosent av disse gikk til Sverige. Danmark var vårt nest største reisemål med 16 prosent av reisene, mens Spania inntok tredjeplassen med ni prosent. Forbruket på reisene var på 101,4 milliarder kroner i 2006, en økning på åtte prosent sammenliknet med 2005, melder SSB. < VIL BEGRENSE SYDEN- TURER Klimaproblemene gjør at vi må begrense våre sydenturer til én gang i året, sier Venstre-leder Lars Sponheim i et intervju med Bergens Tidende. Tømmer Afrika for helsepersonell De neste årene vil Norge trenge nye helsearbeidere. Erik Solheim og Bjarne Håkon Hanssen vil hente flere hender fra u-land selv om afrikanske land er i manko allerede i dag. Det var i slutten av mars at de to ministrene presenterte sitt forslag til svar på hva Norge kan gjøre med den stadig økende mangelen på helsepersonell. Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen var raskt ute med å kritisere forslaget: Import av arbeidskraft fra land som selv lider under mangel på kompetent personale, bør ikke være aktuelt for Norge, sier hun. Også Sykepleierforbundets leder, Bente Slaatten, er opprørt. Sykepleiermangelen er global. I Europa har vi ti ganger så mange sykepleiere som i Afrika, og bare sør for Sahara trengs det sykepleierårsverk for å oppfylle tusenårsmålene. Dette dreier seg om grunnleggende helsetjenester, som barnedødelighet, tuberkulose, hiv, aids og så videre, fastslo hun overfor NRK. Opphever Scandic-boikott Fagforbundet vil normalisere forholdet til Scandic etter at hotellkjeden har fått nye eiere. Fagforbundet har boikottet hotellkjeden siden januar, da en kubansk delegasjon ble nektet å bo på Scandichotellet Edderkoppen i Oslo. Dette ble bestemt av Scandics daværende eier, den amerikanske Illustrasjonsfoto: Trygve Bølstad /Samfoto ALLEREDE FOR FÅ: Bare én av fire utdannede zimbabwiske sykepleiere jobber i landets eget helsevesen. Likevel vil norske statsråder hente flere av dem hit til landet. Sparer vestlige land for penger Afrika er det kontinentet som er aller hardest rammet av aidsepidemien. At de i tillegg har lavere dekning av sykepleiere, hjelpepleiere og leger enn alle andre kontinenter, som Slaatten påpeker, forverrer problemet. Likevel driver vestlige land og organisasjoner allerede nå med aggressiv markedsføring og annonsering for å få flest mulig afrikanere inn i godt betalte jobber i europeiske og nordamerikanske helseforetak. USA alene trenger en million flere sykepleiere, sier professor i helseøkonomi ved universitetet i Western Cape i Sør-Afrika, David Sanders, til Fagbladet. hotellkjeden Hilton. I mars ble Scandic kjøpt av investeringsfondet EQT V. Dermed ble det slutt på hotellkjedens politikk overfor kubanere, og Fagforbundets arbeidsutvalg har nå vurdert at forbundet igjen kan nytte Scandic-hotellene. VEV De vestlige landene sparer i overkant av en million kroner på hver helsearbeider de slipper å utdanne selv, men i stedet kan rekruttere fra et fattig land. Lønningene i de vestlige landene er det mangedobbelte av hva de ville fått i hjemlandet, også når man justerer i forhold til levekostnader. Når helsearbeidere i Afrika i tillegg møter et helsevesen i krise der sengene fylles opp av hiv- eller aidssyke som ikke mottar noen form for behandling, blir valget enda lettere, sier David Sanders. Tekst: SANDRA LILLEBØ Øksnes er i Vesterålen Fagbladet beklager manglende geografikunnskaper. I forrige nummer kom vi i skade for å skrive at Øksnes kommune ligger i Lofoten. Nå er vi gjort utrykkelig oppmerksom på at Øksnes er i Vesterålen. Beklager. JD

7 JANS HJØRNE Foto: Kari-Sofie Jenssen VANT FRAM: Takket være god hjelp fra Frode Lagset i Fagforbundet TeoLOgene (t.v.) og forbundsadvokat Geir Høin, har Svein Josefsen igjen fått et vikariat i kirken. Endelig seier for TeoLOgene Oslo bispedømmeråd holdt fast ved bestemmelsen om at prest Svein Josefsen hadde et arbeidsforhold i Bryn menighet. Josefsen fikk dermed jobb igjen. Josefsen har vært igjennom en svært vanskelig periode. Heldigvis har Oslo bispedømmeråd opptrådt profesjonelt og viser evne og vilje Tregt Arbeidstilsyn I september i fjor meldte Fagforbundet Trondheim kommune til Arbeidstilsynet for mulig brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet beklager lang behandlingstid. For to år siden innførte kommunen ny nattvaktordning på sykehjemmene, som innebærer færre pleiere på natt og flere må jobbe alene. Fagforbundet mener dette er i strid med arbeidsmiljøloven og ønsker å få vite om loven brytes. Det er beklagelig og alvorlig at Arbeidstilsynet ikke har ressurser til å behandle saken. Ansatte har funnet eldre med hjertestans og brukere som har falt ut av sengen når avdelingene har stått tomme fordi pleiere har vært nødt til å forlate avdelingen for å hjelpe til til å rydde opp, sier Frode Lagset, leder i Fagforbundet TeoLOgene. Arbeidsgiver beklager belastningen Josefsen har vært utsatt for, og Fagforbundet vil fortsette arbeidet med å rydde opp i den uklare arbeidssituasjonen som preger Den norske kirke. SL på en annen avdeling, forteller hovedtillitsvalgt Per Hjertaas. Hjertaas er forundret over at det skal gå så lang tid før tilsynet kan behandle henvendelsen. Vi beklager at vi ikke har klart å behandle denne henvendelsen tidligere. Det er en omfattende sak som vil kreve en del ressurser. Denne kapasiteten har vi dessverre ikke hatt til nå. Men jeg vil i løpet av kort tid innkalle Trondheim kommune, hovedverneombud og Fagforbundet til et møte, sier seniorrådgiver Morten Storseth ved Arbeidstilsynet Midt-Norge. Han understreker at det er arbeidsgivers plikt å kartlegge arbeidsmiljøet. Tekst: GRETA DALEN Den lange valgkampen Regjeringens statusrapport for innsatsen for arbeidslivet er hyggelig lesing for Fagforbundets medlemmer. Det var LO som startet den lange valgkampen, som resulterte i rødgrønn regjering i Vi har fått mye igjen for innsatsen. For lønnsmottakerne og innbyggerne har regjeringen levert gode resultater. Flere av spørsmålene og kravene som LO-medlemmer stilte partiene, er ifølge statusrapporten fulgt opp. Mye er kjent, slik som endringene og forbedringene av arbeidsmiljøloven og sykelønnsordningen og stans i privatiseringen av offentlige «Det er blitt 8850 flere årsverk i kommunene. Av disse er 5500 innenfor helse- og sosialtjenester.» oppgaver som kollektivtrafikk, skole, helse og omsorg. Rapporten viser også at kommunene har fått en vekst i samlede inntekter på ca. 13 milliarder kroner siden Kostra-tall for 2006 viser at inntektene har kommet innbyggerne og de ansatte til gode. Det er blitt 8850 flere årsverk i kommunene. Av disse er 5500 innenfor helse- og sosialtjenester årsverk er i barnehage og grunnskole. Tilbakemeldinger fra medlemmer i kommunene underbygger tallenes tale. Planlagte oppsigelser og andre innsparinger ble trukket tilbake etter regjeringsskiftet i Bedre økonomiske rammer ga kommunenes ansatte, ledelse og politikere nye muligheter til å konsentrere seg om kvalitet og tilbud. Denne økte satsingen må nå bli like tydelig for innbyggerne gjennom bedre tjenester. I tiden framover mot kommune- og fylkestingsvalget må vi sørge for å eksponere de resultatene som allerede er oppnådd. Vi må fortsette å jobbe for at andre, viktige krav blir fulgt opp av regjeringen. Jeg tenker først og fremst på å få stoppet den uverdige og utstrakte bruken av deltid og midlertidige stillinger. Vi må få fart i arbeidet med å likestille skiftarbeid i industrien og turnus i helsevesenet. Det er også et stort problem at mange unge står uten læreplass. Fagforbundet arbeider for at lærlinger må få lovfestet rett til læreplass både i offentlig og privat sektor. Vi er godt i gang, men den lange valgkampen må fortsette med minst like stor innsats. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 4/2007 < 7

8 TEMA UØNSKET DELTID KVINNEPROBLEM 15 prosent av dem som jobber deltid ønsker å arbeide mer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det tilsvarer undersysselsatte deltidsansatte av dem er kvinner. Mer enn fire av ti kvinner i arbeidslivet jobbet deltid i Blant menn var bare én av ti deltidsarbeidende. I Europa er det bare Nederland som har høyere andel deltidsarbeidende kvinner enn i Norge. «Å MÅTTE KIVE MED KOLLEGER OM VAKTENE, GJØR SÅ KLART NOE MED ARBEIDSMILJØET.» MARIT KRISTOFFERSEN, HJELPEPLEIER 8 < Fagbladet 4/2007

9 UØNSKET DELTID TEMA Vaktkampen På Åse sjukeheim i Ålesund jobber det én mann. Han er høyskoleutdannet sykepleier og har fast, full stilling. Denne historien handler ikke om ham. Tekst: SANDRA LILLEBØ og EVEN TØMTE Foto: ANDRÉ PEDERSEN Vi får ikke menn til å jobbe her, så lenge de bare har deltidsstillinger å tilby! Trude Wiik Østraat fnyser. Klokka er fire på ettermiddagen, og det er tid for kaffe og kaker med beboerne på senil/demensavdelingen på Åse sjukeheim. Kaffekoppene fylles. Fatene har fått eplekake med krem. Den lille dagligstua har ingen ledige sitteplasser, men få lyder høres, bortsett fra en og annen skje som klirrer mot en glassbolle. Østraats stemme bæres godt av beboernes langsomme stillhet. Man merker det når hun kommer inn døra: Etter 20 år som hjelpepleier vet hun hvor hun skal og hva hun vil. Jeg har ikke denne jobben på grunn av lønna, altså, sier hun når hun har satt seg ned etter å ha hilst personlig på hver av beboerne. Jeg har jo et ønske om å hjelpe og å ta vare på mennesker. Og det sosiale er bra. Kollegene nikker. Men det er slitsomt å aldri vite om man vil klare å tjene nok til å betale regningene sine. Men heldigvis har situasjonen blitt bedre. I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å kartlegge omfanget av uønsket deltid ved kommunens arbeidsplasser. I kjølvannet av dette bestemte man at fra nå av skulle deltidsansatte stå først i køen når nye stillingsbrøker ble ledige. Det var ikke noe hokuspokus. Man brukte ikke så mye penger, og tok ikke i bruk så mange andre midler enn faktisk å bruke hovedtariffavtalens kapittel 1, som fastslår deltidsansattes fortrinnsrett ved nyansettelser. I januar i år fikk Østraat tilbud om en 85 prosent stilling. Nå har jeg bare fire vakter i måneden å slåss for, ler hun. Vi ringer, du springer Tidligere har hun flere ganger måttet jobbe mer enn 100 prosent for å få utbetalt det som tilsvarer en full stilling. Men det er likevel ikke < Ikke noe hokuspokus Østraat var ferdig utdannet hjelpepleier i Siden da har hun vært fast ansatt i Ålesund kommune, i 59 prosent stilling. I tillegg har hun tatt på seg flest mulig ekstravakter for å få husholdningsbudsjettet i balanse. Alle trebarnsmødre vet at det kan være en utfordring.

10 TEMA UØNSKET DELTID ÅLESUND TAR UTFORDRINGEN Uønsket deltid i Ålesund kommune er når en medarbeider: Jobber deltid. Ønsker lengre avtalt arbeidstid. Kan ta til i utvidet stillingsomfang på fire ukers varsel. Aktivt har gjort noe for å få utvidet sitt stillingsomfang. Kommunen har ikke brukt andre ressurser på dette enn å jobbe konkret i forhold til hovedtariffavtalens bestemmelser. Dette medførte blant annet at hver enkelt virksomhetsleder er pålagt til enhver tid å ha oversikt over hvem av de ansatte som ønsker høyere stillingsbrøk, og å rapportere til kommunens ledelse om hvordan de har tatt i bruk utvidet stillingsomfang når noe har blitt ledig. pengene som oppleves som det viktigste. Hun sukker. Det verste med å jobbe uønsket deltid, er at man aldri kan planlegge noe. Hvis noen ringer og vil ha meg på jobb på kort varsel, er det bare å slippe det jeg har i hendene, og sørge for å være der. Det er slitsomt. Og frustrerende. Hverdagen har blitt annerledes etter at hun gikk opp i stillingsprosent. Det er blitt roligere, litt mindre stressende. Litt mindre kav og slit. Hun håper likevel fortsatt på full stilling. Og hvis det ikke plutselig dukker opp noen med lengre ansiennitet, får hun kanskje jobben til en kollega som skal gå av med pensjon om et års tid. Jeg er jo uansett avhengig av å jobbe fullt for å få det økonomiske til å gå opp. Ikke minst er det viktig for meg å ha en høyest mulig grunnlønn i tilfelle noe skjer. Det kan være grunn til bekymring. Flere forskningsrapporter har allerede slått fast at det er de lavlønte som har størst fare for å bli syke av jobben, og bli uføretrygdet. Menn? Like mye som heltid og deltid, like mye som høy og lav lønn, handler dette om menn og kvinner. Man får ingen menn til å jobbe i TRØST: Den naturtro katten er koselig, men kan ikke erstatte en stabil personalsituasjon. omsorgsyrker så lenge lønna er så lav, sier Østraats kollega, Marit Kristoffersen. Nylig opplevde Østraat at hennes 20 år gamle sønn, med tilsvarende lengde på utdanningen som hun selv, gikk rett inn på samme lønnsnivå som hun har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv. I tillegg til den lave grunnlønna har vi veldig lave kvelds- og helgetillegg sammenliknet med industrien. Og når ansvaret er så stort? Og når det er klin umulig å få full stilling? Hva slags mann går med på noe sånt? De to hjelpepleierne mener at kvinner har en del å lære av menn. Menn er flinkere til å stille krav. Vi kvinner får bare dårlig samvittighet, sier de. Kristoffersen overtok Østraats stilling da Østraat gikk opp til 85 prosent. Kristoffersen gikk da fra 50 til 59 prosent etter mer enn 20 år i jobben. Hun ler mens hun rister på hodet. Det er jo bedre nå, sier hun. Jeg merker det på lønninga. Og ganske sikkert også på pulsen. Hit og dit, fram og tilbake Å måtte kive med kolleger om vaktene, gjør noe med arbeidsmiljøet, sier Kristoffersen. Slik som nå, når det er mange som ligger utslått med influensa, er det mye sykefravær, og da blir det en del arbeid. Men andre ganger er behovet mindre, så da kan det lett bli litt kiving. Mens vi snakker, sørger hun for å sitte en 10 < Fagbladet 4/2007

11 UØNSKET DELTID TEMA «JEG HAR IKKE DENNE JOBBEN PÅ GRUNN AV LØNNA, ALTSÅ.» TRUDE WIIK ØSTRAAT, HJELPEPLEIER liten stund ved siden av hver og en av beboerne. Snakke om himmelen, som nesten er skyfri i dag. Om fjorden som ligger blikkstille noen hundre meter lenger ned. Av de 25 personene som er fast ansatt ved avdelingen for senil/demente på Åse sjukeheim, jobber åtte fulltid. De øvrige 18 har faste deltidsstillinger. I tillegg har de 16 personer som stepper inn som ekstravakter når det er nødvendig. For avdelingslederen betyr det over 40 personer å administrere. 40 personer som har hver sine behov og ønsker, og ikke minst hver sin familiesituasjon og lommebok. En sak for lokalpolitikerne Det er nok ingen enkel jobb for avdelingslederne å administrere dette her, sier Østraat. Det er mange hensyn som skal tas. Den rødgrønne regjeringen støtter Fagforbundets arbeid for retten til heltid for alle som ønsker det men ansvaret for gjennomføringen ligger i kommunene. Senterpartiets parlamentariske leder Magnhild Meltveit Kleppa oppfordrer til kamp lokalt for å få vekk ufrivillig deltidsarbeid. Under landsmøtet ba hun Senterpartiets mange lokalpolitikere om å hjelpe dem som jobber deltid mot sin vilje. De folkevalgte bør rett og slett gå i gang i sin egen kommune, sa hun. Ufrivillig deltid er noe Fagforbundets medlemmer bør utfordre alle lokalpolitikere på ved høstens kommunevalg, sier seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad. Også for de ansatte kan situasjonen bli uforutsigbar. Hver leder har nemlig sitt spesifikke system, så når en ny leder kommer inn, kan prioriteringene endres, < Fagbladet 4/2007 < 11

12 TEMA UØNSKET DELTID Alle vinner på mer heltid KABAL: Mange hensyn skal tas når arbeidsukene planlegges. og systemet bli litt annerledes enn det man var vant til. Det kan bli en ekstra belastning. Under kartleggingen spurte kommunen de deltidsansatte om hvorvidt de kunne tenke seg å pendle mellom flere ulike arbeidssteder for å oppnå ønsket stillingsbrøk. Mange svarte nei. Vi har jo med mennesker å gjøre. Og spesielt i forhold til de vi jobber med her, mennesker med demens, er det viktig at de har få personer å forholde seg til i hverdagen. Og så er det jo en del av livet ditt, nesten som familien din, når du er her så mye, fastslår Trude Wiik Østraat Men om faste holdepunkter er viktig, er det fortsatt stas med besøk utenfra. En av beboerne har lagt sin elsk på fotografen, og prøver å få ham med ut på golvet for en dans. Latteren sitter mer enn løst. Og når dansen er slutt, skal vi gå. Ville du anbefalt unge mennesker som skal velge utdanning, å bli hjelpepleier? For den som er interessert i mennesker, er det klart dette er en fin jobb. Men lønnsmessig? Svaret henger i lufta. Ofte er dagene lange og tøffe. Men du vet, når du endelig får dem til sengs om kvelden, og de har blitt stelt og er mette, så ser de på deg og sier «Det er jo deg, Trude. Deg kjenner jeg». Da er det verdt det. Ålesund kommune har satt i gang tiltak for at flere deltidsansatte skal få tilbud om høyere stillingsbrøk. Det har lykkes. Siden arbeidet begynte i 2005, har kommunen klart å fylle 20 årsverk gjennom å øke stillingsbrøken til deltidsansatte som allerede var i jobb. Å få stabil og fornøyd arbeidskraft er selvfølgelig viktig for en kommune. Derfor er dette en vinn/vinn-situasjon, sier rådmann Ragna Dahl Grønnevet i Ålesund. Oppmerksomheten i seg selv er viktig. De ansatte må føle at de blir sett, og at de blir verdsatt. Grønnevet understreker at uønsket deltid også er et spørsmål om kjønn og kjønnsroller. Det er helt klart at dette har samfunnsmessige strukturelle årsaker. En del av årsaken ligger i gamle kjønnsroller. Men dagens unge har bedre utdanning, og ikke minst større forpliktelser, og da oppstår det også et større behov for heltidsstillinger, sier hun. Vi som sitter i administrasjonen, skal snu på kronene på smartest mulig måte. Og det er smart å gi folk skikkelige arbeidsforhold. Derfor må vi se på endringer i samfunnet generelt, men også i forhold til de behovene vi har. 230 ønsket større brøk Personalsjef i Ålesund kommune, Arne Lerheim, sier til Fagbladet at han først og fremst ble gledelig overrasket over at problemet viste seg å være mindre enn fryktet. Av 1410 deltidsansatte i kommunen per november 2005, svarte 230 personer at de ønsket å gå opp i stillingsbrøk. Omtrent halvparten av disse ønsket å øke stillingsbrøken med 50 prosent eller mer i forhold til sin «DE ANSATTE MÅ FØLE AT DE BLIR SETT OG VERDSATT.» RAGNA DAHL GRØNNEVET, RÅDMANN I ÅLESUND KOMMUNE opprinnelige stilling. Turnusordningen er en av hovedårsakene til at det er så mange deltidsstillinger i helsevesenet, uttaler han. Industriturnusen baserer seg jo på at alle jobber annenhver helg, og mange i helsevesenet er skeptiske til en slik ordning. Et annet aspekt av deltidsproblematikken er at det også fins noen som foretrekker å basere seg på ekstravakter. Dette gjelder ikke minst studenter, påpeker Lerheim, som vil holde muligheten åpen for dem som ønsker å ha det sånn. Men kommunen vil jobbe videre for å minske uønsket deltid i årene som kommer. Vi vil gjerne formidle til unge at jobber i kommunal sektor er viktige og spennende, og at det er et meningsfylt arbeid, sier Grønnevet. Derfor er vi nødt til å fortsette med dette, fastslår hun. 12 < Fagbladet 4/2007

13 Tar du kaka? Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din? I de neste to månedene vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med snodige stillingsbrøker. Listen vil også bli oppdatert ukentlig på Ved Fransiskushjelpen i Oslo tilbys enkelte hjelpepleiere 99 prosent fast stilling. Men ikke alle er like heldige. I Kvinnherad kommune jobber en SFO-ansatt i 28,5 prosent fast stilling. Dermed må fembarnsmora ha tre andre jobber på sykehjem, i barnehage og på sykehus for å få endene til å møtes. Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulike arbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg! Beste tips belønnes med en flott hengekøye. Fortsettelse følger på Tips oss Kontakt oss på tips@fagforbundet.no eller skriv til Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»). Du kan også ringe eller Fagbladet 4/2007 < 13

14 Frp fisker stemmer For seniorene på Stovner eldresenter var det bare ett parti: Arbeiderpartiet. Nå blir Frp stadig mer populær. Magnus Marsdal forsøker å finne ut hvorfor så mange stemmer Frp og har nå skrevet boka «Frp-koden». Tekst: FRODE RØNNING Foto: GREG RØDLAND BUICK Ap og LO gjorde mye bra før. Skaffet folk goder. Både lønn og andre ting, sier Arne Snoen. Han har en lang yrkeskarriere bak seg ved Akers mekaniske verksted og seinere som veiarbeider i Oslo kommune. Og han har stemt Ap fra han fikk stemmerett for mer enn et halvt århundre siden. Til høsten svikter Snoen Arbeiderpartiet. Eller er det Arbeiderpartiet som har sviktet ham? Vi som er pensjonister... vi har blitt litt akterutseilt, mener Snoen, mens det nikkes rundt bordet på Stovner eldresenter. Snoen bruker gjerne formiddagene på eldresenteret. Fra middagstallerkenene på bordene rundt oss lukter det god norsk mat, servert av flittige frivillige. Mange har meninger om Frp, men få vil dele disse med Fagbladet. Arne Snoen er blant dem som snuser på Frp. Til høsten vil han gi dem sin stemme for første gang. Fra Einar til Siv Før i tida kunne Arbeiderpartiet regne med stemmene fra kommuneansatte veiarbeidere. Tidligere Ap-statsminister Einar Gerhardsen var jo sjøl veiarbeider i Oslo. Hva er det som får mange av Gerhardsens kjernevelgere til å flokke seg om Siv Jensen? Forfatter Magnus Marsdal har det siste året forsøkt å finne noen svar, og nå presenterer han dem i den nye boka Frp-koden. Marsdal har det siste året reist rundt og snakket med et utall Frp-velgere, ikke bare på Stovner eldresenter. Han har truffet mange arbeidere som føler at Ap ikke bryr seg om dem lenger. Marsdal hevder Arbeiderpartiet sjøl har skapt et stort rom for Frp. De siste åra har det blitt økende forskjeller mellom folk, og de 14 < Fagbladet 4/2007

15 AKTERUTSEILT: Arne Snoen snuser på Frp. Han likte Ap bedre før. rike har fått mer makt. Høyre trengte ikke presse igjennom dette. Arbeiderpartiet har sjøl valgt løsninger som har gitt økende forskjeller, hevder Marsdal. Han viser blant annet til skattereformer tidlig på 1990-tallet som ga null skatt på aksjeutbytte. «En av oss» Marsdal har ikke hatt problemer med å finne en rekke LO-organiserte Frp-velgere som hadde stor sans for Arbeiderpartiet tidligere da lederne hadde bakgrunn i arbeiderklassen. Ap-topper som Haakon Lie, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli kom sjøl fra arbeiderklassen, gjennom oppvekst og tilhørighet. Mange kunne identifisere seg med lederne, og dermed med partiet, som ble «vårt parti», uttaler Marsdal. Han bruker en del plass i boka på å fortelle hvordan han mener dagens ledelse i Arbeiderpartiet ikke appellerer til arbeidervelgere. Marsdal mener partileder Jens Stoltenbergs jobb som statsminister fra illustrerer ett av Aps hovedproblemer. Den gang hentet Stoltenberg inn en rekke direktører og sjefer til statsrådpostene. Nettopp under denne regjeringa ble Frp for første gang landets mest populære parti. Ved valget i 2001 fikk Ap bare 24 prosent av stemmene det dårligste resultatet siden 1920-tallet. Marsdal minner om hva som var Stoltenbergs kampsaker den gang: Sjukehusreformen, som skapte usikkerhet blant flere titusen offentlig ansatte. Privatisering av Statoil og Telenor. Forslag om å kutte i sjukelønna for ansatte. Stoltenberg ledet en regjering som til forveksling liknet på Høyre i den økonomiske politikken, hevder Marsdal. Og her presenterer Marsdal ett av sine nøkkelpoeng: Han mener Aps toppledelse har blitt mindre interessert i å snakke om økonomisk politikk; som fordeling, offentlig velferd og offentlig styring over økonomien. Dermed dreies den politiske debatten i økende grad over på det Marsdal kaller «verdispørsmål»; som miljøvern, homofiles rettigheter og innvandring. Marsdal mener Frp vil være sjanseløs om Ap bruker en valgkamp til å mobilisere for en radikal omfordeling fra rik til fattig. Sett fra Frp er politikere som Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre det best tenkelige lederskapet i Arbeiderpartiet, mener Marsdal. Frps svake punkter Marsdal mener det ikke er umulig for venstresida å ta opp kampen med Frp, og han peker på det han mener er partiets svake punkter: Politikken for arbeidslivet. Distriktspolitikken. Den økonomiske politikken, som for eksempel fordeling. Frp sier at alle skal få skattelette, men ikke hvem som skal få mest. I sitt forslag til statsbudsjett for 2006 ville Frp gitt 1100 kroner i skattelette til en lavlønnet, mens en som tjener over en million, ville fått kroner i skattelette, sier Marsdal. Og overføringene til distriktskommunene ville ikke blitt de samme med Frp ved roret. Frp vil kutte kraftig i landsbruksstøtta og fjerne Nord- Norge-tilskuddet til kommunene i landsdelen. Marsdal hevder Frp er på kollisjonskurs med folk flest i Norge. Fagbevegelsen har et stort flertall i ryggen når den kjemper for fellesskapsløsninger, sier Marsdal, og viser til meningsmålinger fra 2005: 67 prosent av folket vil satse mer på offentlig helsevesen og omsorg. Bare 24 prosent ønsker mer private løsninger. 79 prosent ønsker mer offentlig utdanning. 12 prosent vil satse på privat utdanning. Høyresida vinner ikke nødvendigvis på grunn av egen styrke, men fordi det mangler et mobiliserende alternativ, sier Marsdal. «Høyresida vinner ikke nødvendigvis på grunn av egen styrke, men fordi det mangler et mobiliserende alternativ.» Magnus Marsdal, forfatter Han tror fagbevegelsen gjør rett i å engasjere seg tungt i valgkampen, og opptre uavhengig av partiene. I Trondheim stilte fagbevegelsen krav til alle partiene før valget i På grunn av dette dreide valget seg om folks arbeidsforhold, offentlig velferd og bevaring av industrien i Trondheim. Da var det ikke moro for Frp, hevder Marsdal. Resultatet i Trondheim ble en overlegen seier for de rødgrønne partiene. Frp fikk et resultat som lå langt under gjennomsnittet på landsplan. Foto: Andreas Øverland Fagbladet 4/2007 < 15

16 Frie ba Mange småbarnsforeldre krymper seg over brutte maksprisløfter og lange barnehagekøer. I Beiarn feires i stedet gratis barnehageplass for alle. At sola er tilbake, demper ikke stemninga. Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

17 rn i Beiarn Sola har så vidt krøpet over Høgtindnakken for å strø litt dust februarlys over Moldjord barnehage. Solfesten er unnagjort for litt siden, og vinterhverdagene har nesten blitt normale. Men ennå er det småhektiske dager med tilvenning for nye barn og nye ansatte. Vi har bare hatt gratis plasser i to måneder. Det ble en voldsom respons, forteller styrer Inger Grethe Johansen. Krabber oppover Færre barn på søkelistene hadde ført til at barnehagens ene avdeling på Moldjord var stengt. Og det var stadig usikkerhet rundt personellbehovet. Men i desember 2006 vedtok et enstemmig kommunestyre årets julegave fra kommunen. Gratis barnehageplasser til alle barn. Før nyttår hadde vi 22 barn fordelt på de to avdelingene på Moldjord og på Tollå. Nå har vi 34. Størst økning er det i antall barn under tre år. I dag kryper og stabber sju nye beiarværinger rundt på gulvet i reåpnet småbarnsavdeling. Flere barn betyr også flere voksne. I tillegg har omtrent alle som tidligere hadde delte plasser, nå økt til full plass. Så økningen er mye større enn bare i antall barnehoder, presiserer styrer Johansen. Absolutt alle over tre Johansen som selv flyttet mot strømmen fra fylkeshovedstaden Bodø, holder handa over barnehagens avdelinger både i øverbygda og nerbygda. Mellom avdelingene er det tjue kilometer. Hele dalen er mer enn fire mil lang. Det gjør barnehagen til en viktig møteplass. Det ser foreldrene og ofrer gjerne kontantstøtten. Vi måtte ut på bygda og tigge oss senger. Vi har vært rundt på loft og i kjellere for å få tak i dyner og utstyr. Samtlige av ungene i bygda over tre år er her, nesten alle på full plass. Og vi har fått inn mange nye under tre år. Vi har jo lenge hatt kapasitet for full barnehagedekning. Nå har vi også fått ungene, forteller førskolelærer Aino Sande. TOK UTFORDRINGEN: Styrer Inger Grethe Johansen i gratisbarnehagen. Fra fjøsstell til barnehageblund På lune linoleumsgulv løper Linnea på to og et halvt år rundt på sin aller første barnehagedag. Pappa Rune Guldahl har ingen problemer med å fortelle at det er gratis plass som gjør at Linnea nå er barnehagejente. Linnea hadde nok begynt om en stund. Men gratis plass gjør at hun får begynne allerede nå. Utgifter til barnehage utgjør mye i en småbarnsfamilies økonomi, konkluderer far Guldahl. Linnea skal ha seksti prosent plass, omtrent det samme som Selma. Hun har sin andre dag i barnehagen. Mor Anne-Grete Sjøgård er svært glad for den uventa muligheten. Vi ofrer kontantstøtta. Det er viktig å være sammen med andre barn og voksne for å utvikle seg sosialt. Vi < BRA TILTAK: En gavepakke, mener Rune Guldahl, far til Linnea og Anne- Grete Sjøgård, mor til Selma. Fagbladet 4/2007 < 17

18 LOKKEMIDDEL: Ordfører Frigg-Ottar Os gleder seg til å annonsere ledige kommunale stillinger med gratis barnehageplass som del av annonsetekstene. Han håper dette kan lokke flere unge familier til bygda. Barnlig innovasjon Skolesjef Ragnar Olsen kan si ja til barnehageplass på timen. Det unike tilbudet til samtlige av kommunens minste koster bare kroner i året. bor på gård, og Selma har vært mye med i fjøset. Positivt på sin måte, men nå kan begge voksne ta fjøsstellet uten at vi må veksle på barnepass. Dette er spesielt bra ettersom de fikk åpnet egen småbarnsavdeling. Her er det god plass og flere unger på samme alder som Selma, forklarer mor Sjøgård. Samler bygda Og styrer Inger Grethe Johansen gleder seg med foreldrene. Folk ringer og spør om de kan få plass i morgen. Da er det jo hyggelig å kunne svare «ja bare kom». Beiarn barnehage har opplevd store svingninger. For rundt sju år siden var det nær 70 unger fordelt på de to barnehagene. Til og med nabohuset ble tatt i bruk. De neste årene med nedgang gjorde at ansatte måtte gå, og man reduserte til bare én avdeling. Endelig har kurven snudd. Det vises kjempegodt på ungene at de er blitt flere. Det er store avstander i bygda. Folk bor på gårder rundt omkring, gjerne langt fra hverandre. Da blir barnehagen en viktig møteplass i det daglige, avslutter avdelingsleder Aino Sande. Regnestykket er enkelt. Hver barnegruppe krever en minimumsbemanning. Vi kunne ikke redusere antall ansatte. Statsstøtten henger sammen med antall hoder, og den plasstørrelsen de har. Flere barn og fulle plasser gir mer inntekt, forklarer skolesjef Ragnar Olsen i Beiarn kommune. At mange barn under tre år søkte plass, gjorde regnestykket enda bedre, da disse betales med et høyere statstilskudd. Dermed blir den reelle kostnaden ikke mer enn rundt kroner. Småpenger Olsen mener dette er småpenger om man ser den positive gevinsten. At man faktisk kan utvide med flere ansatte. Nå mangler bare en unntaksordning slik at folk kan ha ungene i barnehage uten reduksjon i kontantstøtte, sier Olsen med ønskestemme. Forslaget om gratis barnehageplasser hadde modnet i kommunens administrasjon en stund. Da det ble presentert for den politiske ledelsen, var reaksjonene overveldende. All honnør til politikerne som turte å tenke litt radikalt. Dette er med på å utvikle bygda som helhet, sier en beskjeden skolesjef om egen rolle i nytenkningen. Fra barn til lærling Ordfører i Beiarn, Frigg-Ottar Os smiler over honnørordene, og legger til at dette er en del av en utvidet satsing på bygdas arvtakere. Vi gjør noen grep for neste generasjon beiarværinger. Gratis barnehage skal være et signal til de unge at vi ønsker å ha dem her. Ordfører Os har personlig hatt henvendelser fra folk som er interessert i å flytte hjem igjen, men også fra nye som vurderer å flytte til bygda. Vi har vedtatt flere tiltak med klar henvendelse til de unge. Vi skal for eksempel opprette to nye lærlingplasser hvert år. Det er et høyt tall i forhold til innbyggertall. Men vi anser dette som viktig, avslutter ordfører Frigg-Ottar Os for Beiarn bygdeliste. Sikkerhetsnett Som bygdas helsesøster ser Therese Brodersen klare samfunnsmessige gevinster av full barnehagedekning. Det oppstår nettverk mellom de voksne. Småbarnsforeldre får en ny møteplass, og treffes gjennom barnehagens aktiviteter. Hun mener barnehagen er avgjørende for å fange opp ting som noen barn sliter med. Finner man etterslep på språkutvikling først når barnet begynner på skolen, har man allerede tapt tid. Nå vil flere bli oppdaget tidligere, argumenterer Brodersen. Hun har flere ganger rådet foreldre til å søke barnet sitt i barnehage. Økonomi er imidlertid ofte en bøyg. Nå er det veldig greit å foreslå dette. Ungene får sosial stimulering og foreldre treffes og kan diskutere oppdragelse eller andre utfordringer man måtte ha. For de som har små sosiale netteverk, får barnehagen en enorm betydning i så måte, avslutter Brodersen. 18 < Fagbladet 4/2007

19 DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE du sparer inntil kr 1.791,- Strömstad - Solrikt og sjarmerende! 5 overnattinger + 5 frokostbuffeer 3 toretters middager/buffeer inkl. kaffe (serveres dag 2,3 & 5.) 6 dager i hytter nord for Strömstad For de fleste er Strömstad ellevill harryshopping. Men byen byr på mer: Den er nemlig den mest solrike byen i Sverige! 7 km nord for Strömstad finner dere den vakre Dynekilsviken og hotellet Silverhornet. Dere bor i hotellets trivelige hytter. Området gir muligheter for gåturer i skogs- og kystområder, samt øyturer til Kosterøyene. Det går ferge til øyene, som er bilfrie. Gode barnerabatter: 2 barn gratis i foreldrenes seng inntil 1 år. barn inntil 5 år 85% rabatt - 6 år inntil 15 år 65% rabatt i foreldrenes rom Maks. 4 barn pr. rom. Ankomstdatoer: Juni: / Juli: 2, 7, 12, 17, 22, 27 / Aug.: 1, 6, 11, 16. Ankomst i perioden pristillegg kr 200,- per person 2 overnattinger + 2 frokostbuffeer med valgfri ankomst Kr 699,- pr. per. i dobr. 5 overnattinger + 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 6 DAGER FRA kr 2.449,- pr. person i dobbeltrom Brundtland - Golf & shopping! 6 DAGER kr 1.799,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 1.346,- 6 dager på golfhotell i Brundtland/Toftlund, Sønderjylland Neida, det er ikke vår kjære Gro Harlem, som har begynt med nye arbeidsområder Velkommen til et flunkende nytt golfhotell i danske Brundtland! Her kan dere boltre dere på en 18. hullers internasjonal golfbane, en 9. hullers flott Pay & Playbane, eller få golfundervisning på hotellets golfakademi. Det tilbys både individuell undervisning og gruppeundervisning. På Brundtland Golf & Hotel bor dere på moderne rom og kan hver dag glede dere til en deilig, dansk middag/buffé i hotellrestauranten. De shoppingglade og severdighetssøkende er også godt plassert her. Avstander: Den dansk/tyske grense 50 km, Kolding 35 km, Åbenrå ca. 30 km, "Sommerland Syd" i Tinglev 39 km og Billund (flyplass) 60 km. Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: / Juli: / Aug.: Dansk sommeridyll! 5 overnattinger 5 frokoster 5 toretters middager/buffeer 6 dagers på hotell i Jægerspris, Sjælland Nordsjælland byr på gode ferieopplevelser! På det moderne Bautahøj Kursuscenter i Jægerspris bor dere perfekt, både i forhold til natur, spennende København og barnas feriefavoritter! Hotellet ligger ved Isefjorden og har en privat strand! Her er mange aktivitetsmuligheter. Hva med å leie sykler og dra på utflukt i naturen? Besøk København (58 km). Her venter shopping på Strøget, stemning i Nyhavn og en morsom dag i det elleville Tivoli. Opplev Københavns severdigheter: Den Lille Havfrue, Livgarden ved Amalienborg-slott, Rundetårn og mye mer. Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Ankomstdatoer: Juni: 26. / Juli: / Aug.: DAGER Foto: Terje Rakke/NTR kr 1.999,- pr. person i dobbeltrom SPAR KR 1791,- Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris med forbehold om spesialtilbud. For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: Se flere gode reisetilbud på tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre! DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf Fagbladet 4/2007 < 19

20 PORTRETTET «Jeg prøver å tenke litt utenom det vanlige sporet og ta folk på alvor.»