Konjunkturrapport. Norsk Industri 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturrapport. Norsk Industri 2013"

Transkript

1 Konjunkturrapport Norsk Industri

2 Arbeidet med rapporten ble avsluttet 1. februar Forsidefoto: Montasje: Hans Y. Olsen, Malstrøm AS Ombrekking og trykk: BK Grafisk, Sandefjord

3 Konjunkturrapport 2013 Oslo, 1. februar 2013

4

5 Innhold Sammendrag 7 1. Hvordan blir 2013? Omsetning Eksport og hjemmemarked Resultatutvikling Konsekvenser i arbeidsmarkedet Investeringer Investeringer på norsk sokkel Konsekvensene for leverandørindustrien Forholdet mellom industribedriftene i oljeklyngen og annen industri Omstilling i høykostlandet Norge Vurderinger ved utgangen av Bruk av oljepengene Skatt og bank Økt skatt på kapital til investeringer Lønns- og kostnadsvekst Topplederlønn Vikarbyrådirektivet Arbeidsinnvandring Innovasjonsutfordringen Kompetanse og arbeidsmarked Kostnader i kraftnettet en stor utfordring Produksjon og ordretilgang Ordresituasjonen for utvalgte bransjer Industribedriftenes plass i norsk økonomi Sterk krone Kronekursen i 2012 og så langt i år Hva kan myndighetene gjøre med sterk kronekurs? Tilbakemelding fra medlemmene i årets rapport Hvilke valutaer selges eksporten i? Hvilke tiltak har bedriftene for å bli mindre sårbare 66 for sterk kronekurs? 3.6 Andre kommentarer om kronekurs 67 5

6 4. Forskning og utvikling er en kritisk faktor 69 Av gjesteskribent Arvid Hallén, adm. dir. Norges forskningsråd 5. Behov for bedrede rammebetingelser Begrense bruken av oljepenger Fjerne særnorsk beskatning av industribedrifter Gjeninnføre en satsing på næringsrettet forskning Unngå at kostnadsvekst i kraftnettet svekker konkurransekraften Gjennomføre næringslivets samferdselsløft Robust vekst for næringsliv utenom oljeklyngen Teknologiutdanning Konkurransedyktige rammebetingelser vil gi nye investeringer Eksportutvikling i regionene Utviklingen for bearbeidede industrivarer i regionene Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 98 Norsk Industri slankere og bedre 99 Om undersøkelsen 100 Vedlegg Vedlegg 1 Spørreskjema 101 Vedlegg 2 Bedrifter som har svart på undersøkelsen 106 6

7 Sammendrag 2013 ser ut til å bli nok et år der industrien får ulike impulser avhengig av hvilke markeder de opererer i. Samtidig opplever vi den sterkeste kronekursen på noen tiår, og frontfagets rolle blir ikke tilstrekkelig respektert. Totalt venter industrien seks prosents vekst i omsetningen, hovedsakelig på grunn av økt etterspørsel fra norsk sokkel. Eksportveksten anslås til 3 %. Sysselsettingen ventes å øke med 4 %. Hele etterspørselsveksten kommer fra de oljerelaterte bedriftene. Det er ikke bare sivilingeniører og ingeniører, men også operatører som skal ansettes. Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt. De oljerelaterte bedriftene har vekstplaner på hele 17 % på hjemmemarkedet. Mange av disse bedriftene har klare ambisjoner om sterk økning i sysselsettingen for å ta unna slik økt ordremengde, selv om de største aktørene også trekker mye på utenlandske underleverandører. Regjeringens særnorske, kostnadsdrivende innføring av vikarbyrådirektivet kan imidlertid bidra til at en del av dette arbeidet går til utenlandske konkurrenter. Bedriftene utenfor oljeklyngen har 3 % vekstforventning både ute og hjemme. På denne måten kan man si at todelingen av industrien forsterker seg. Likevel advarer vi mot en polarisert debatt rundt slikt, ettersom vi ser at mange bedrifter opererer i flere markeder. Det er liten tvil om at mange bedrifter som av kommersielle årsaker delvis har vridd seg mot olje- og gassindustrien, har kunnet vokse alene av den grunn. Disse bedriftene betjener samtidig mye annen norsk industri som leverandører. Alternativet ville vært sterkt redusert aktivitet. I seg selv bidrar dermed olje- og gassaktiviteten delvis til at mangfoldet innen industrien opprettholdes. For første gang i fjor gikk mindre enn 70 % av industriens eksport til Europa. Industriens ambisjoner for i år og neste år er å vri mer av salget over på vekstarenaer andre steder i verden. Kronekursen målt med Norges Banks gjennomsnittsvaluta «I-44», er i januar 2013 på sitt sterkeste siden Kåre Willoch var statsminister på 80-tallet. Dette er en svært alvorlig utfordring for norsk internasjonalt konkurranseutsatt industri som siden årtusenskiftet dessuten har fått merkostnader i norsk arbeidsmarked på 1-2 prosentpoeng hvert år. Industribedriftene er profesjonelle på valutasikring, men valutainstrumentene gir kun bedriftene mer tid til omstilling hvis kronekursen styrker seg kontinuerlig. Varig redusert valutaeksponering oppnås kun ved å legge mer verdiskaping til utlandet. De bedriftene som makter alle merkostnadene, er opptatt av å gå videre med teknologiutvikling, spesialisering og automatisering, for å overleve i et stadig dyrere høykostsamfunn. Det er viktig at politiske rammebetingelser bygger opp under industriens egen krevende strategi for å kunne videreutvikle seg med Norge som basis. 7

8 Teknologiutvikling krever langt sterkere innsats på næringsrettet FoU og teknologibasert utdanningskapasitet enn vi har sett de siste årene. Satsing på investeringer i nye anlegg og mer automatiserte prosesser kommer delvis på basis av troen på egen konkurranseposisjon, men Norge bør bygge opp under dette med rammebetingelser som gir tillit. Avskrivingssatsen på maskiner i industrien er særnorsk lav, uten saklig begrunnelse annet enn at dette nivået var passende for drøyt tjue år siden. Flere kommuner har snikinnført særnorsk beskatning av maskinene i industrien innenfor den kommunale eiendomsskatten. Noen kvotepliktige bedrifter beskattes særnorsk. Og den særnorske formuesskatten bidrar til ekstra skattlegging av norsk nærhetseierskap. I sum er det for store forskjeller i rammebetingelsene for investering i norsk industri sammenlignet med tilsvarende investering i svensk industri. Statnetts massive investeringsplaner vil gi økte kostnader, som fordeles på brukere. Avhengig av hvordan dette innrettes, vil dette kunne virke dempende for investeringsmulighetene i noen industribransjer. Tilgjengelig statistikk per januar 2013 mer enn indikerer at frontfaget i 2012 leverte varene, men det gjorde ikke staten som etterfølger. Rapporten viser at nær 60 % av bedriftene utenom oljeklyngen svarte at lønnsoppgjøret i offentlig sektor var tema i de lokale forhandlingene i etterkant. Dette er alvorlig, og spiralen må brytes i år. Lønnsstatistikken fra fjoråret må derfor få konsekvenser for lønnsoppgjøret i år. 8

9 1. Hvordan blir 2013? Også i årets utgave av Konjunkturrapporten har Norsk Industri fått overveldende respons fra medlemmene på undersøkelsen om hvordan året ser ut til å bli. 1.1 OMSETNING Ledere i norsk industri forventer en samlet vekst i industrien på drøyt 6 % i 2013, drevet av impulsene fra norsk sokkel. Dette tallet sier ikke alt om industriens utvikling, for siden i fjor er større bedrifter lagt ned, blant andre REC, Peterson Moss og Norske Skog Follum. Strengt tatt skulle disse vært lagt inn med null i omsetning i år, og tilsvarende lagt inn en betydelig milliardomsetning i Da vi i fjor også spådde 7 % omsetningsvekst, viser nå fasiten seg å bli nærmere 4 %. Det var da verftenes omsetning hjemme, samt andre halvårs eksportutvikling for mange bedrifter, som dro ned tallene i forhold til prognosen. Vi ser ikke bort fra at vi kan få den samme typen avvik igjen ettersom verftenes omsetning dels avhenger av store kontrakter, samt at eksportklimaet også kan endres brått. Industristrukturen har i løpet av få år endret seg betydelig. Vi har i år, tilsvarende hva vi gjorde i fjorårets utgave, skilt ut de bedriftene som har 30 % eller mer av omsetningen til olje- og gassindustrien/leverandørindustrien. Vi setter skillet her, da vår vurdering er at hvis 30 % eller mer av leveransene går til dette vekstmarkedet, påvirkes hele bedriften, samt at de da også har mulighet til raskt å øke andelen. Vi kaller heretter disse bedriftene i rapporten for bedriftene i «oljeklyngen». Bedriftene i oljeklyngen leverer hele 85 % av sin omsetning til olje- og gassindustrien/leverandørindustrien. Samtidig betyr dette at 15 % av deres omsetning går til andre kunder. Bedriftene utenom oljeklyngen leverer kun 2 % av sin omsetning til olje- og gassindustrien/ underleverandørene. Dette indikerer at vi treffer ganske godt når vi setter grensen for oljeklyngen på 30 % av salget. Bedriftenes omsetning Bedriftenes omsetning Prosent Hjemmemarkedet Eksportmarkedet FIGUR 1.1: Figuren viser utviklingen på hjemme- og eksportmarkedet fra Tallene for 2013 er prognosen fra undersøkelsen. KILDE: ssb/norsk industri 9

10 Verdens industriproduksjon volumutvikling Glidende 3-mnd gjennomsnitt, åå/åå Glidende 3-mnd gjennomsnitt, åå/åå 20% Globalt Advanced economies Emerging economies 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% -25% FIGUR 1.2: Oversikt over verdens industriproduksjon fordelt på OECD-land og fremvoksende økonomier. KILDE: CPB Netherlands Bureau for Economic Policy Analysis 10 I utvalget utgjør bedriftene innen oljeklyngen ca 33 % av total omsetning. Prognosen for omsetningsveksten i år deler seg med hele 13 % for bedriftene i oljeklyngen og 3 % på de andre. Dette bidrar til forsterket «todeling» av industrien også i år. Samtidig ser vi at en del bedrifter øker sitt relative salg til olje- og gassindustrien/leverandørindustrien, så det er en dynamikk her utover at oljeklyngens bedrifter får mer å gjøre. Mer om dette i kapittel EKSPORT OG HJEMMEMARKED Verdensbankens prognose (per januar 2013) tilsier en realvekst i verdensøkonomien i 2012 på 2,3 %, 2,4 % i 2013 og stigende til 3,1 % i Innen verdens økonomien er det store forskjeller mellom en vekst i 2013 på nærmere 8 % i Asia, til nullvekst i euro-området, ifølge Verdensbanken. Dette var også situasjonen i I euro-land er det svake vekstutsikter for Arbeidsledigheten der er historisk høy og fortsatt stigende. Vi er fra tidligere større finanskriser vel kjent med at slikt gir mange år i etterkant med svak økonomisk vekst. Mye tyder også på at Europa er inne i noe langt mer enn en konjunkturell krise. Det synes åpenbart at den skjerpete konkurransesituasjonen, drevet fram av økt internasjonal handel, ny teknologi m.m., bidrar til at tilbakegangen i Europa også er av strukturell karakter. Det innebærer at mange bedrifter forsvinner for godt. Ettersom finansmarkedet ser ut til å roe seg, de svakeste euro-landene får mer normaliserte renter, og børsoppgangen ser ut til å komme, tror mange at de dårlige tidene i euro-området er over. Finansnyheter (børs, renter og valuta) er riktignok ofte ledende indikatorer, men uten at de nød vendigvis alltid «treffer» på realøkonomien som kommer i etterkant. Finansnyheter svinger mye. En vestlig økonomi med massearbeidsløshet er noe tregere å få fart på. Prognosen for eksportmarkedet for hele utvalget er pluss 3 %. Det er slett ikke verst i en verden med relativt svak vekst. Vekstanslaget er likt for bedriftene i oljeklyngen og utenfor. Det er bedriftene med under 100 millioner kroner i omsetning som har friskest anslag, med 6 % antatt eksportvekst. Det må da legges til at disse bedriftene i utgangspunktet kun har ca 20 % eksportandel, dvs langt lavere enn utvalget under ett. Det er imidlertid et spennende utviklingstrekk at de minst internasjonaliserte bedriftene ser ut til å øke eksporten mest, dvs får flere markeder å forholde seg til. Over tid gjør dette en bedrift mer robust.

11 Eksportmarkeder 2012 Eksportmarkeder 2012 Sør-Amerika Rest Nord-Amerika Asia Europa FIGUR 1.3: Europa er fortsatt det viktigste eksportmarked for fastlandsbedriftene med en andel på nærmere 70 %. KILDE: ssb Som nevnt over, er bl.a. ikke REC med i utvalget. Det er verdt å merke seg at om vi hadde lagt inn REC med deres omsetning fra 2012, og null i 2013, ville eksportveksten i år for hele utvalget gått fra 3 % til nærmere 1 %. Dette er en av forklaringene til at SSB og Norsk Industri vil kunne operere med ulike tall på noen områder. På hjemmemarkedet spås det hele 11 % vekst i år. Her er det særlig bedriftene i oljeklyngen som drar veksten opp med 17 % vekstanslag. Dette avspeiler at leverandørindustrien har fått rekordhøye ordre til utbygging i Nordsjøen. Mye av ordreboken for 2013 er full. Men vi konstaterer at flere større kontrakter innenfor ny Prioriteringer, eksportmarkeder Prioriteringer, eksportmarkeder Rest Sør-Amerika Nord-Amerika Asia Europa Figur 1.4: Bedriftene vil i prioritere eksporten til Amerika og Asia sterkere enn i KILDE: Norsk Industri 11

12 Prioriteringer, Prioriteringer, eksportmarkeder eksportmarkeder vektet med eksport vektet med eksport Rest Afrika Europa Sør-Amerika Nord-Amerika Asia FIGUR 1.5: Mange større bedrifter prioriterer en markant eksportsatsing mot Nord- og Sør-Amerika i KILDE: Norsk Industri feltutbygging er blitt vunnet av koreanske verft de siste månedene. Det sier noe om at aktivitetsnivået vi har i 2013 kanskje ikke vil kunne opprettholdes over tid. Og ettersom konkurransen på leveranser til særlig nybyggingsprosjektene i Nordsjøen tiltar, vil mye av dette volumet bli satt ut til underleverandører i utlandet. Ringvirkningene av de større utbyggingene i Norge er mindre nå enn for noen år siden. pga. lavere priser på utstyr til solenergi og svak økonomisk vekst. Veksten til andre viktige asiatiske markeder var over 20 %. Eksporten til Korea steg med 75,9 % fra 2011, og besto av bl.a. svært mange borepakker i et godt riggmarked. Europas andel av fastlandsbedriftenes eksport falt for første gang på mange år under 70 %, og eksporten til Asia utgjorde rekordhøye 16,2 % av totalen, jf. figur Andre bedrifter har i snitt forventet vekst på hjemmemarkedet på 3 %. Det avspeiler en norsk økonomi som heller ikke i år ser ut til å «ta av». Bedriftene i utvalget eksporterer drøyt halvparten av omsetningen. Store leveranser til Nordsjøen bidrar til at bedriftene i oljeklyngen har en eksportandel på 31 %. For de andre bedriftene er Norge som hjemmemarked betydelig mindre disse har eksportandel på 72 %. Eksporten fra fastlandsbedriftene var i 2012 uendret totalt sett, men justerte seg i tråd med utviklingen i verdensøkonomien, med fall i eksporten til EU (- 2,5 %) og kraftig vekst i Afrika (+ 19,1 %), Sør-Amerika (+ 7 %) og Asia (+ 11,6 %). Veksten i Asia kom til tross for fall i eksporten til Kina (- 8,9 %) pga. særskilte omstendigheter, og et eksportfall i Japan på 20 % Ifølge vår spørreundersøkelse vil bedriftene fortsette å vri satsingen på eksport i 2013 mot Asia og andre sterkt voksende økonomier. Halvparten av bedriftene vil prioritere satsingen mot Europa, mens 21 % gir prioritering til Asia. Summen overstiger 100 % ettersom bedriftene har flere satsingsland. Bedriftenes satsinger kommer dels av den økonomiske utviklingen og dels av at leverandørindustrien til petroleumsindustrien i liten grad har markeder i Europa. Det forventes også en økning av eksporten til Brasil. Eksporten dit var svak mot slutten av 2012, og endte på kun 1,6 % i årsvekst. Dette skyldes primært forskyving av prosjekter i Brasil. I figur 1.4 telles alle svarene likt, uansett bedriftenes størrelse. Tilsynelatende står europeiske kunder fremdeles høyt på agendaen. Men det er naturlig særlig for mange mindre

13 Hvordan Hvordan vurderer vurderer du utviklingen du utviklingen i 2012 i vs vs 2011? Driftsresultat Underliggende lønnsomhet Høyere 31 % Lavere 32 % Høyere 24 % Lavere 28 % Uendret 37 % Uendret 48 % FIGUR 1.6: Utviklingen i driftsresultat og underliggende lønnsomhet i KILDE: Norsk Industri bedrifter å starte eksportsalget i «nabolaget», dvs til kunder i Europa. For større bedrifter fremkommer et annet bilde. Dette ser vi best når bedriftens svar vektes med deres salg til kunder utenfor Norge. Da kommer konturene av en ytterligere vridning i fremtidig kundegrunnlag fram, se figur 1.5. Verdiveid satser færre bedrifter (34 %) på det europeiske markedet, men mange større bedrifter prioriterer kunder i Amerika og Afrika. Hvis satsingen på Amerika og Afrika de kommende to årene fører til tilsvarende økt eksport, vil andelen til begge kontinent øke sterkt fra dagens eksportandel. I 2012 utgjorde eksporten til Amerika og Afrika vel 14 % av eksporten, mens nærmere 40 % (verdiveiet) av bedriftene ønsker en satsing på disse markedene. 1.3 RESULTATUTVIKLING Vi har stilt spørsmål om utviklingen i henholdsvis driftsresultat og underliggende lønnsomhet i De to spørsmålene ga omtrent den samme responsen. Svarene er svært jevnt fordelt på henholdsvis større, uendret og lavere for drifts resultatet. På underliggende lønnsomhet svarer flere «uendret», men fremdeles omtrent like mange svarer «større» og «lavere», dog er det en netto overvekt på «lavere» for underliggende lønnsomhet. Større bedrifter rapporterer jevnt over bedre utvikling på begge spørsmålene enn mindre bedrifter. Dette gjelder både for bedriftene i oljeklyngen og utenfor. Mange bedrifter med omsetning under 100 millioner kroner i året, både innenfor og utenfor oljeklyngen, er mer negative til den underliggende lønnsomheten i år. Dette avspeiler nok en underliggende skvising av underleverandørene i en tiltakende skjerpet konkurransesituasjon. Vi har også bedt medlemsbedriftene om respons på antatt utvikling i driftsresultat og underliggende lønnsomhet for I likhet med tidligere års utgaver vil vi ikke offentliggjøre disse resultatene. Og all erfaring over tid tilsier at man treffer svært dårlig når man spår om resultater framover i tid. Men vi kan, i ettertid, offentliggjøre at bedriftene i januar 2012 var svært optimistiske mht resultatutviklingen i I etterkant ser vi at det ikke ble slik. Tilsvarende funn gjorde vi året før. Kanskje må industriledere være kroniske 13

14 SYKEFRAVÆRET FORTSETTER Å SYNKE Sykefraværet i Norsk Industris medlemsbedrifter har flatet noe ut gjennom 2012, men fortsetter å synke til et historisk lavt nivå. Nivået på sykefraværet ligger nå 37 % lavere enn da vendepunktet ble nådd i Noen viktige forutsetninger og sammenhenger som kan forklare disse oppsiktsvekkende resultatene: Ordnede organisasjonsmessige forhold Godt og tett samarbeid mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte Systematisk HMS-arbeid med fokus på kvalitet Internasjonal konkurransesituasjon: Absolutt krav til produktivitet og kvalitet Bevissthet om at fravær går ut over kvalitet og kvantitet (koster på bunnlinjen) 8,0 Sykefravær - glidende Sykefravær - glidende Globalt konkurrerende industri må være frontfag også på sykefravær. Er det andre forklaringsmodeller? I konjunkturrapporten for 2012, viste vi at mange statistikeres hypotese om at sykefraværet bestemmes av konjunkturene, ikke lenger kan forklare utviklingen i våre medlemsbedrifter. Andre peker på at nedgangen skyldes utstrakt automatisering i industrien, mens dette ikke er mulig i andre sektorer i samfunnet. Det er riktig at kostnadsnivået i Norge tvinger fram automatisering og produktivitetsfremmende tiltak, men automatiseringen i industrien begynte ikke i ,0 6,0 Prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Sykefraværet i Norsk Industris medlemsbedrifter har flatet noe ut gjennom 2012, men fortsetter å synke til et historisk lavt nivå. KILDE: Norsk Industri optimister i et land med merlønnsvekst og sterk valuta for å holde motet oppe. 1.4 KONSEKVENSER I ARBEIDSMARKEDET I første del av 2012 økte bedriftene i leverandørindustrien sysselsettingen kraftig, men i andre bransjer ble en rekke bedrifter nedlagt, flyttet eller avviklet. I andre halvår fortsatte kapasitetsoppbyggingen i leverandørindustrien for å møte økt aktivitet i I øvrig industri var sysselsettingen stabil gjennom andre halvår, men med noen nedleggelser mot slutten av året pga. svakere marked i Europa. Ingen av bedriftene som ble stengt i andre halvår hadde flere enn 100 ansatte, og dermed viste Nasjonalregnskapet at samlet sysselsetting i industrien gikk opp med over årsverk fra andre til tredje kvartal. Den positive utviklingen for industrien fortsatte i fjerde kvartal. Ved utgangen av 2012 er sysselsettingen i industri- og bergverksbedriftene. Imidlertid foregår det en del aktivitet ved industribedriftene innen tjenester, og organiseres i egne tjenestebedrifter eller leies inn til industrien.

15 Sysselsetting i industri Sysselsetting i industri Nasjonalregnskap Totalt ved industribedriftene Antall sysselsatte FIGUR 1.7: Industriens sysselsetting økte mot slutten av 2012, og vil fortsette å øke i KILDE: SSB - Nasjonalregnskapet, prognose ved norsk industri! Bedriftseksempel: Arbeidsmiljøloven må revideres «Jeg forventer ikke noe moderasjon i kommende lønnsoppgjør. Vår del av landet går så det griner og det er en enorm mangel på fagfolk innen våre fag. Den norske lønnsveksten har tatt helt av, og jeg er redd for at vi ikke får noe snakk om lønnsnedgang før vi har en reell kriseforståelse. Jeg kunne også svart som Belberten i Vinskvetten sier det: «I fjor fikk vi en tredjedel av overskuddet i bedriften, men i år gir vi oss ikke før vi får en fjerdedel av overskuddet.» Og videre sier han: «Internasjonalt går det dårlig og det gjør det også i utlandet, så kjære kammerater vi må ikke gi oss vi heller før vi er på linje med de andre!» Arbeidsmiljøloven må revideres og oppmykes slik at bedriftene kan få avtale arbeidstidsordninger som både arbeidsgivere, arbeidstakere og kundene blir fornøyde med. Dette må kunne gjøres lokalt uten innblanding fra LO sentralt.» JArLE VINDENES ADM. DIR. SOTRA GRUPPEN AS I tillegg er det, som vi viser i kapittel 2.13, en god del aktivitet i industribedriftene som klassifiseres som tjenester knyttet til petroleum mv. Samlet er «ekstra»-aktiviteten ved industribedriftene, som ikke kommer med i Nasjonalregnskapet om lag årsverk, se kapittel For 2013 forventer leverandørbedriftene ytterligere vekst i sysselsettingen, mens andre bedrifter forventer en flat utvikling. Verdensøkonomiens vekst er ventet å ta seg opp i 2013, men vil fortsatt være godt under potensiell vekst, og i euro-området vil veksten være svak, også i Ved inngangen til 2013 er det en del midlertidig nedstengte industribedrifter, og hvis verdensøkonomien får et løft vil det være mulig at disse starter opp igjen. Bedriftene i utvalget varsler behov for flere ansatte i år enn i fjor. Dette er naturlig gitt omsetningsvekst, og særlig når veksten er så sterk. Da henger ikke vanlige produktivitetsfremmende tiltak med i svingene. Totalt varsles det behov for sysselsettingsøkning i utvalget på 4 %. Men dette er skjevt fordelt. Det er bedriftene i oljeklyngen som står bak hele etterspørselen. Blant disse bedriftene varsles det 15

16 behov for hele 7 % økt sysselsetting gjennom året. Behovet for innleide øker noe mindre, men andelen innleide holdes uendret (18 % i utvalget). Bedriftene utenom oljeklyngen varsler uendret sysselsetting gjennom året. Her går bruken av innleide ned med 7 %, slik at andelen faste ansatte øker (med ett prosentpoeng til 95 % i utvalget). Det er god grunn til å tro at mange av bedriftene med stort behov for økt mannskap parallelt vil igangsette produktivitetstiltak som over tid roer ned behovet for arbeidskraft. Vårt kostnadsnivå tilsier også enda mer satsing på automatisering. Se mer om dette i kapittel 1.9. Ingeniørbehovet i industrien har fortsatt å øke, fra et svært høyt nivå i fjor. Litt under 80 % av bedriftene (veid etter sysselsetting) melder at de har behov for sivilingeniører, og litt over 80 % melder det samme for ingeniører. 79 % sier de opplever markedet stramt eller meget stramt for sivilingeniører og 76 % sier det samme for ingeniører. Flere bedrifter innen alle kategorier melder om økt behov for operatører. Veid etter sysselsetting melder 62 % at de har behov for operatører, mot 37 % i fjor. Både petroleumsrelaterte og ikke-petroleumsrelaterte bedrifter melder et økt behov for operatører. Små bedrifter har det laveste behovet, med bare 27 % som melder behov. Småbedriftene er likevel de som opplever det vanskeligst å få tak i operatører, med 54 % som opplever det som stramt eller meget stramt. 1.5 INVESTERINGER Investeringene i fastlands-norge er i 2012 på vel 370 milliarder kroner ifølge tall fra Nasjonalregnskapet til SSB. Målt i faste kroner er nivået over 100 milliarder kroner høyere enn for ti år siden. En lang oppgangsperiode i verdensøkonomien førte til en kraftig vekst i investeringene fram til finanskrisen i Gjennom finanskrisen gikk investeringene ned med nesten 15 % før de har tatt seg noe opp igjen de siste to årene. De siste to årene har det særlig vært en økning i boliginvesteringene, sannsynligvis pga. befolkningsvekst og lav realrente. I industrien har det vært en vekst i investeringene på 1,3 milliarder kroner de siste ti årene (målt i Behov for arbeidskraft, viktigste yrkesgrupper Behov for arbeidskraft, Hele utvalget, veid viktigste med sysselsetting yrkesgrupper Hele utvalget, veid med sysselsetting Sivilingeniører Ingeniører Operatører Rapport 2013 Rapport % 70% 79% 70% 62% 37% 16 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 1.8: Behovet for arbeidskraft er stigende i Norsk Industris medlemsbedrifter. KILDE: NORSK INDUSTRI

17 faste kroner), kraftsektoren har økt investeringene noe mer (2,6 milliarder kroner). Sammenlignet med nivået før finanskrisen har investeringene i industrien falt med 41 % Industribedriftene har gode investeringsprosjekter klare, og noen ble iverksatt i Fallet i industriens investeringer stoppet dermed opp i løpet av 2012, og mot slutten av året fikk vi en liten økning, slik at nivået er noe over investeringene for to år siden. For flere sektorer i fastlands-norge sees den samme utviklingen, en avventende, men forsiktig investeringsvilje. Sett som andel av investeringene i fastlands-norge har industriens investeringer gått ned, fra om lag 8 % av fastlandsinvesteringene i 2000 til 6 % i Investeringsnivået i industrien var nærmere 10 % av fastlands-norges investeringer både i 2002/2003 og 2008/2009 pga. store investeringer i kapasitetsutvidelser og nye fabrikker. industriproduksjon. Økte investeringer for å bidra til økt verdiskaping per arbeidsplass er en viktig strategi for å sikre en konkurransedyktig industri med norsk kostnadsnivå. De siste to årene har industrien stått for mindre enn 6 % av investeringene i fastlands-norge, den laveste andel av investeringene i moderne tid. På 70- og 80-tallet stod industrien for % av investeringene i fastlands-norge, og sammen med kraftsektoren opp mot 20 %. Uten en fornyet investeringsvilje i 2013, kan industriens investeringer falle i For første gang kan investeringene i verdiskaping i industriog kraftsektoren falle under 10 % av investeringene i fastlands-norge i De store industriinvesteringene i begge periodene har gjort industrien mer robust, økt verdiskapingen per ansatt og bidratt til en mer effektiv Realinvestering Realinvestering i fastlands-norge fastlands-norge Faste 2010-kroner Faste 2010-kroner Mrd kr FIGUR 1.9: Investeringene i fastlands-norge har tatt seg noe opp de siste årene, hovedsakelig pga. investering i bolig. KILDE: SSB 17

18 Andel av realinvestering i fastlands-norge Prosent Skog, fisk og jordbruk Industri og bergverk Kraft mv Varehandel 2000K1 2000K3 2001K1 2001K3 2002K1 2002K3 2003K1 2003K3 2004K1 2004K3 2005K1 2005K3 2006K1 2006K3 2007K1 2007K3 2008K1 2008K3 2009K1 2009K3 2010K1 2010K3 2011K1 2011K3 2012K1 2012K3 FIGUR 1.10: Industri- og bergverksbedriftene står for en stadig lavere del av fastlands-norges investeringer, i 2012 kun 6 %. KILDE: SSB INVESTERINGENE PÅ NORSK SOKKEL En historisk høy oljepris og flere større funn de siste årene, bidrar til fortsatt optimisme i den norske petroleumsvirksomheten. Aktivitetsnivået i petroleumssektoren forventes fortsatt å være høyt. I årene som kommer vil en rekke funn på sokkelen være under utbygging, samtidig som det vil være betydelig aktivitet knyttet til en omfattende portefølje av felt som allerede er i drift. Dette vil kreve omfattende innsats fra både operatørselskaper og leverandørindustri. Fram mot 2020 er det bare på norsk sokkel anslått (Rystad Energy) et omfang av nye faste plattformer, 7-11 flytende produksjonsinnretninger, og undervannsin stallasjoner koblet mot eksisterende felt (subsea tie-backs). Fra 2016 og utover vil det være bygd ut og i drift nærmere 100 nye felt. I dag er det 76 felt i drift på sokkelen. Dette gir en betydelig vekst og «grunnmur» for norske leverandører innenfor segmentene drift, vedlikehold og modifikasjonsarbeider for innfasing av nye felt og oppgraderinger. Det er et betydelig fokus på økt utvinning fra eksisterende felt, noe som er en god pådriver for teknologiutvikling med påfølgende modifisering av installasjonene. Det totale norske markedet (alt innkjøp) er beregnet til 283 milliarder kroner i 2012, økende til 318 milliarder kroner i I perioden er det totale markedet beregnet til 400 milliarder kroner årlig (Rystad Energy). Oljedirektoratet har beregnet investeringene for 2013 til å bli 192 milliarder kroner. Investeringene antas å stige jevnt til om lag 225 milliarder 2012-kroner i Inkludert i dette er letekostnader anslått til om lag 35 milliarder kroner per år i prognoseperioden. Den største posten er boring av nye utvinningsbrønner, dernest modifikasjoner og videre utbygging av eksisterende innretninger. I tillegg kommer bygging av nye innretninger på både felt i drift og nye felt. En betydelig andel av de samlede investeringene de nærmeste årene er knyttet til pågående feltutbygginger. Disse investeringene ventes å nå omlag 50 milliarder kroner i 2013, for deretter å falle raskt etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Det er større usikkerhet knyttet til investeringene ved funn som ennå ikke er modnet fram til

19 Investeringer i i petroleumsvirksomhet Eksisterende innretninger Nye undervannsinnretninger Borekostnader Nye bunnfaste og flytende innretninger Rør og landanlegg Leting og konseptstudier 250 NOK 2012, KPI regulert Milliarder NOK FIGUR 1.11: Investeringer i petroleumsvirksomhet. KILDE: Oljedirektoratet Sokkelåret 2012 investeringsbeslutning. Samlet sett er det betydelig økning i investeringene knyttet til utbygging av nye felt, og da særlig Johan Sverdrup. I tillegg til store funn som Johan Sverdrup og Skrugard/Havis, er det gjort mange mindre og mellomstore funn de siste årene. Det er de siste årene blitt et mangfold av oljeselskaper på norsk sokkel. 44 selskaper kjemper om gode lisenstildelinger, men det er Statoil som fortsatt er dominerende. De fem største operatørselskapene har til sammen 75 % eierskap i lisensene. 1.7 KONSEKVENSENE FOR LEVERANDØRINDUSTRIEN De fleste selskapene i leverandørindustrien er komfortable med at deres selskap vil kunne tilpasse kapasiteten til å levere i henhold til forventet markedsvekst. De største selskapene har utviklet robuste leverandørkjeder og mange har opparbeidet betydelig ressurstilgang både i Europa og i Asia. Denne ressurstilgangen er også drevet av sterk konkurranse, spesielt fra Asia, slik at mange tilbud og prosjekter er basert på utførelse med deler av leveransene fra Norge og deler fra land med lavere kostnadsnivå. leveranseområdene, og dette vil fortsette å øke i omfang i årene som kommer. Både i form av utnyttelse av egen global kapasitet gjennom økt etablering av ingeniør- og fabrikasjonskapasitet i utlandet, samt etablering og styrking av partnerskap og underleverandører utenlands. For tilpasning av kapasitet og endringer i etterspørselen påpeker selskapene følgende viktige! Bedriftseksempel: Ingen grunn til å bremse aktiviteten på sokkelen «Lønnsutviklingen innen olje og gass har faktisk ikke vært spesielt høy i det siste ca 3 %. Forventningene fra operatører offshore er riktignok høye. Presset pga. høy aktivitet holdes i sjakk ved arbeidsinnvandring og utsetting av engineering og fabrikasjon til utlandet. Det er derfor ingen grunn for politikerne til å bremse aktiviteten på sokkelen.» TORKILD R. REINERTSEN ADM. DIR. REINERTSEN Mer internasjonal arbeidsdeling vil være kapasitetstilpassende tiltak innenfor flere av 19

20 Aktiviteter som omfattes av internasjonal Aktiviteter som omfattes av internasjonal arbeidsdeling arbeidsdeling Hva er forventet utvikling i lokalisering av ulike typer arbeid utført i utlandet? Andel av svar (%) Forretningsutvikling Forskning og utvikling Produkt og systemutvikling Vesentlig økning av arbeid i utlandet Moderat økning av arbeid i utlandet 3 Feed/system engineering Detailed engineering 7 Fabrikasjon Lik fordeling som i dag Mindre arbeid i utlandet enn i dag Ferdigstillelse FIGUR 1.12: Forventet utvikling, lokalisering arbeid utført i utlandet. KILDE: BCG spørreundersøkelse Kapasitetsstudien 20 virkemidler (Kapasitetsstudie OED/Boston Consulting Group): Strategisk samarbeid Etablere egen ingeniørkapasitet i utlandet Fleksibel utnyttelse av intern kapasitet Interne produktivitetsforbedringer Ved samarbeid med aktører i utlandet vil det ofte knyttes utfordringer til deling av kompetanse, teknologi og kundeinnsikt. Dette kan bidra til å utvikle samarbeidspartnere i utlandet til potensielle fremtidige konkurrenter. I et perspektiv mot 2020 har næringen selv vurdert sin egen aktivitet; en moderat til vesentlig økning av arbeid i utlandet innenfor detaljengineering og fabrikasjon, mens forskning, utvikling og produkt- og systemutvikling beholdes i sterk grad i Norge. Dette perspektivet er basert på at norske leverandører får en rimelig andel av de store feltutbyggingskontraktene som tildeles primo Sterk konkurranse fra Asia Størst vekst og potensiell kapasitetsutfordring var ventet innenfor segmentet nye bunnfaste og flytende innretninger. I den senere tid har imidlertid flere av de meget store feltutbyggingene som, Aasta Hansteen, Martin Linge og Mariner (UK), blitt tildelt de store verftgrupperingene i Sør-Korea. Engineeringsarbeidene til disse byggeoppdragene vil bli utført i henholdsvis Nederland, England og Asia. Det knytter seg stor spenning til tildelingene av kontraktene på Ivar Aasen og Dagny, og dersom disse også blir tildelt Sør-Korea er dette meget alvorlig for norsk leverandørindustri. Dette vil kunne bety en nedbygging av de store verftsmiljøene som igjen vil gå sterkt utover hele den norske leverandørkjeden. Uten en god kontinuitet for disse verftsmiljøene vil vår kompetanse raskt forvitre, samt at vår kapasitet på større modifikasjoner reduseres. Vi vil også få mindre beredskap ved uhell og mindre evne til å ta innretninger inn til verft og kaianlegg som i dag har gode oppegående leveransemiljøer. Tildeling av de store nye byggekontraktene til Asia bidrar også til at store utenlandske engineeringmiljøer nyter godt av kontraktstildelinger fra bl.a. Statoil, med det resultat at disse kommer til å bygge opp ressurser og kompetanse mot norsk sokkel. En del prosjekter, som er blitt bygget og prosjektert i utlandet de siste årene, har hatt store

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

orten rrapp ktu un Konj

orten rrapp ktu un Konj Konjunkturrapporten Representativt utvalg Ca 500 industribedrifter På konsernnivå og fra datterselskaper 80 % av medlemsmassen (målt ved ansatte) Ca 100 000 ansatte Svært mange kvalitative kommentarer

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres.

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres. RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Forsiktig oppgang OPTIMISTISKE OLJEBEDRIFTER Bedrifter med aktivitet inn mot olje trekker opp både resultat og forventningsindeksen. STABILE

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk Rekordhøye forventninger for oljebedriftene Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk En begivenhetsrik tid Brytninger (Brexit og Trump) vs økonomisk oppsving Ingen hard-landing i Kina Olje fra

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket. RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 % 2010 synes å bli et rimelig godt år økonomisk med noe lavere omsetning Klyngemekanismene synes fortsatt å fungere rimelig godt gjennom finanskrisen Ordreinngangen tar seg opp tidligere enn antatt Det mest

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 KLYNGEANALYSEN 2012 NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 Scenarioer for 2020 Arild Hervik Oddmund Oterhals NCE Maritime Ålesund, 25. september 2012 Hovedpunkter i fjorårets analyse Svak vekst for rederiene,

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

KONJUNKTURRAPPORTEN januar. Norsk Industri i vekst antall medlemmer Konjunkturrapport

KONJUNKTURRAPPORTEN januar. Norsk Industri i vekst antall medlemmer Konjunkturrapport KONJUNKTURRAPPORTEN 2019 29. januar Norsk Industri i vekst antall medlemmer 3000 2500 2000 1500 1000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Konjunkturrapport 2019 2 1 Norsk Industri

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Oljeteknologiindustrien. Norges nye fastlandsindustri

Oljeteknologiindustrien. Norges nye fastlandsindustri Oljeteknologiindustrien Norges nye fastlandsindustri Fra oljeeventyr til industrieventyr Ekofisk-feltet (1969) var start-skuddet for det norske olje-eventyret. Resultatet kjenner vi -vekst, velstand og

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

KONJUNKTURRAPPORT Pressekonferanse 31. januar

KONJUNKTURRAPPORT Pressekonferanse 31. januar KONJUNKTURRAPPORT 2018 Pressekonferanse 31. januar Representativ undersøkelse Vi har 2 800 medlemmer med 125 000 ansatte Konserner, ulike AS-er og avdelingskontorer gjør bildet komplekst Fått svar fra

Detaljer

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier

Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier 1 2 3 4 5 Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier nedgang i arbeidsledigheten. I Rogaland ventes

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen?

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen? RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? FULL SYSSELSETTING Ikke siden har det vært vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. LØNNSOMHETEN FALLER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Full sommer i Vestlandsøkonomien

Full sommer i Vestlandsøkonomien RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Er veksttoppen nådd?

Er veksttoppen nådd? RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? TOPPEN ER NÅDD Forventninger om lavere etterspørsel og lønnsomhet tyder på at veksttoppen er nådd for denne gang.

Detaljer

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER Offshore Strategikonferansen 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Kilde: Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 Vekst omsetning 2016 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

EKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro RAPPORT 3 2019 vestlandsindeks KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Positive tross internasjonal uro Optimismen fremdeles høy blant vestlandsbedriftene Oljenæringen har aldri hatt høyere

Detaljer

Lavere oljepris hva skjer/bør skje?

Lavere oljepris hva skjer/bør skje? Lavere oljepris hva skjer/bør skje? samt noen ord om skattereformen og statsbudsjettet Medlemsmøte bransjeforeningen Olje & Gass Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Petroleumsinvesteringer Faste 2015 priser.

Detaljer

EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-12/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Skiftende skydekke på Vestlandet

Skiftende skydekke på Vestlandet RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 213 Juni 213 Anleggsbransjen fakta og analyse Mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. God ordreserve hos anleggsentreprenørene. Anleggsbransjen har tilpasset kapasiteten

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 212 Desember 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Sterk omsetningsvekst i anleggsbransjen Bedret lønnsomhet blant MEF-bedriftene Anleggsbransjen vurderer fortsatt betydelig grad av permittering

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke KONJUKTURBAROMETERET 2014 Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke 1 Innhold Kort om internasjonale og nasjonale utsikter Prognoser for Nord-Trøndelag Prognoser for Sør-Trøndelag Prognoser

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

STATUS FOR INDUSTRIEN. Støtvig hotell Sindre Finnes

STATUS FOR INDUSTRIEN. Støtvig hotell Sindre Finnes STATUS FOR INDUSTRIEN Støtvig hotell 8.3.18 Sindre Finnes Utgangspunkt for 218 Verdensøkonomien får sitt beste år siden 21 (Hvis ikke Trump finner på noe) Fortsatt svak krone og lave (men stigende) renter

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Kort om Inventura 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Tjenester

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer