Nr årgang Oslo, 1. desember 1960

Transkript

1 Nr årgang Oslo,. desember 960 I U N H O L D Foreløpig indekstall for industriproduksjonen i oktober 960 Detaijomsetningen i september 960 Utlån knyttet til avbetalingskontrakter etter långiver og varekategori Meieridri ften i oktober 960 Hotellstatistikk for vintersesongen 960 Foreløpige oppgaver over aviingen i hagebruket i 960 Foreløpige oppgaver over areal og husdyrhold pr. 0. juni 960 Reviderte oppgaver over avlingen i hagebruket i 959 Reviderte oppgaver over avlingen i jordbruket i 959 Inngåtte ekteskap i 959 Håndverksstatistikk 959 Kommuneregnskapene Skogavvirking til salg i Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr., 960 Statistisk Selaralbyri bes ttopgitt sem kilde ved ak gjengivelser v ppgover frøs deue hefte.

2 ForelOpiz indekstall for industriproduksdonen i oktober 960 Statistisk Sentralbyrås månedsindeks for industriproduksjonen blir vanligvis offentliggjort 5-6 uker etter utlopet av den måned tallene refererer seg til. Om lag 0 dager for disse endelige tall foreligger vil Byrået heretter offentliggjore i Statistisk ukehefte et foreløpig indekstall for den samlede industriproduksjon. Dette forelopige tall blir beregnet på grunnlag av oppgaver fra ca. 80 prosent av de bedrifter som omfattes av månedsstatistikken. Statistisk Sentralbyrås forelopige indekstall for den samlede industriproduksjon i oktober er beregnet til 34 (gjennomsnittlig månedsproduksjon i 955 = 00). Indekstallet for oktober i fjor var 6. Endelige tall blir offentliggjort ca. 0. desember.

3 Detaljomsetningen i september 960 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr ) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var 0 prosent større i september i år enn i samme maned i fjor. Indekstallet var 5 i september i år mot 4 i september 959 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 956 = 00). Sammenliknet med september 959 økte omsetningen sterkt for radio og elektrisk utstyr (38 prosent), biler og rekvisita (3 prosent), maskiner og utstyr (4 prosent), sportsutstyr (8 prosent), vin og brennevin (7 prosent) og 'nobler (7 prosent). gjennomsnitt for månedene januar-september gikk totalindeksen opp fra 08 i 959 til 7 i 960, eller med 8 prosent.

4 Indeks over verdien av detaljomsetningen. 956 = 00 Jan.- sept. Sept. Aug. Sept Totalindeks Nærings- og nytelsesmidler Av dette: Kolonialvarer It " Landhandlerier H : Bakervarer, mjølk og delikatesser rt g Kjøtt, pølsevarer, visk og vilt H H : Tobakk, sjokolade, frukt og grønnsaker fl " : Vin og brennevin Tekstil- og bekledningsvarer Av dettes Skotøy it : Andre tekstii-og bekledningsvarer Møbler og innbo wow 000, Av dette: Møbler " : Radio og elektrisk utstyr Jernvarer, fargevarer, sportsutstyr ni.v Av dette: Jernvarer : Sportsutstyr Boker, papir og kortevarer Av dette: Bøker fl g Papir og kortevarer , Annen detaljomsetning Av dette: Bygningsartikler m.v fl " g Biler og rekvisita H H : Maskiner og utstyr It II Brenseloljer,bensin og smøreoljer H Il : Kull, koks og ved Frisører, fotografer og renserier Av dette: Frisører " Fotografer

5 Utlån knyttet til avbetalingskontrakter etter långiver og varekategori. Mill. kr. (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 36, 960) Långivere Utestå- Utestående lån etter varekatepj ende lån Biler og Andre Produki alt motor- Dibbler forbruks- sjonss kler varer utstyr I. Diskonterte leiekontrakter: 30/ / Forretnings- 3/ banker 3/ / / / / Sparebanker 3/ / / / / / Finansierings- 3/ institutter 3/ / / II. Rediskonterte leiekontrakter: 30/ / Forretnings-og 3/ sparebanker 3/ / / / / / Utestående lån i alt / / /

6 ...M M ,...i.MMINIONIIMIIIIIIIIMMONIIMI Vareslag 98 Gaudaost ( halvfeit Ciaelfeit rhelfeit. Nøkkelost halvfeit ( magre Jarlsbergost Edamerost Sveitserost Normannaost Gammalost Pultost Kjernemjølksost Tilsiter ) Cheddar...wow ) 3 8 Port salut 4 30 ) Andre hvitostsorter _ 68 Hvitost i alt. Smelteost Kasein. Ekte geitost Gudbrandsdalsost... Blandet geitost mysost ( halvfeit Prim 7 alm, Eliteprim e 0 Andre brunostsorter Brunost i alt. Hvit o brun ost i alt 9 04 Meieridriften i oktober 960 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 43, 960) Produks Oktober 960 I forhold alt til okt. -5 Kg Pct. Pct ao loo on Jan.-okt. 960 I alt I forhold. til jan,- okt. 9 Tonn Pct. 03 Kumjolk Flote (som helmjolk) Geitm ølk _ Lager Oktober,960 Ifcrhcad I alt tilokt. Sum mottatt m ølk lo...= OMMINIMINIIIM Retur av: Skummet mjelk og saup Mplkepulver(tørrmplk) Hjemmeholdt magermjølk Retur av m se vinarramis Meierismor e II _ ) Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Kg 00 lo T3 Pct ]06 loz

7 Hotellstatistikk for vintersesongen 960 Hotellstatistikken, som er utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå, viser at belegget på hotellene stort sett var større i vintersesongen (januar-april) 960 enn i tilsvarende sesong 959. For turist- og hoyfjellshotellene økte kapasitetsutnyttingen (beleggsprosenten) fra 57 prosent i 959 til 6 prosent i 960. For landhotellene var de tilsvarende tall henholdsvis 35 prosent og 40 prosent og for byhotellene 55 prosent og 57 prosent. Andelen av utenlandske gjestedøgn var 47 prosent på turist- og høyfjells hotellene i perioden januar-april både i 959 og i 960. For landhotellene økte tilsvarende andel fra 9 prosent i 959 til 4 prosent i 960. For byhotellene var andelen 7 prosent i begge år. månedene januar-april 960 kom det i alt gjester til de godkjente hotellene, mot i tilsvarende måneder 959. Tallet på gjestedøgn i alt var i 960, mot i 959.

8 Hotellstatistikk for vintersesongen (januar-april ) 959 og 960 ÅpneSenge Ankomne gjester Gjestedøgn Beho- tall Nord- Utlen- Nord- Utlen- alt leggs I alt I teller menn din._r menn Turist- og hoyfjellshoteller: Jan ,5 Feb. " ,8 Mars " ,4 Apr. " , I alt ,8 Jan ,6 Feb. " ,6 Mars " ,5 Apr. " ,7 I alt ,9 Godkjente landhoteller: Jan ,8 Feb. " , Mars " ,4 Apr. " /5 I alt , Jan ,5 Feb. " , Mars " /5 Apr. " ,0 I alt ,0 Godkjente byhoteller: Jan ,3 Feb. " ,5 Mars " ,6 Apr. " ,5 alt , Jan , Feb. " ,9 Mars " ,3 Apr. " ,4 I alt ,9

9 Forel0Eige oppgaver over avlinpn i haeebruket i 960 På grunnlag av oppgaver fra hagebruksfunksjonærene, har Statistisk Sentralbyrå beregnet avlingen av hagebruksvekstene i 960. Fruktavlingen er beregnet til i alt tonn og er den storste landet har hatt. Det var særlig epler og pærer som slo godt til, mens det var små plommeavlinger. Avlingen av hagebær ble vel tonn, om lag som året for. Jordbærene ga særlig liten avling i 960. GrOnnsaker (havedkulturene) på friland ga i alt en avling på tonn, om lag som året for. Det var stor avling av gulrot, mens varmekrevende gronnsakslag ga liten avling. Agurker og tomater under glass ga en avling på i alt 000 tonn. Avling fra småkulturer og kjokkenhager er ikke regnet med. forbindelse med endringer i beregningsmåten, er avlingsnivået for et middelsår justert fra 960. Det blir regnet med noe større avlinger pr. enhet av frukt og bær og for noem gronnsakslag, mens nivået i enkelte tilfelle er senket, blant annet for kål. En viser ellers til tabellen.

10 Hagebruksstatistikk 960. ForelOpige tall Tallet på Avling Prosent enheter Kg pr. Tonn av et enhet middelsårl Sommerepler ) trser 4, Vinterepler "8, Epler i alt 000, ;9 000 trær 8, Bærer " 33, Plommer " 4, Kirsebær og moreller " 5, o6 Frukt i alt trær 4, Rips busker 6, Stikkelsbær u4, Solbær " 3, busker...0.8,... Jordbmr dekar o Bringebær Bær i alt 0004, MO Kål If Gulrot " Andre gronnsaker " GrOnnsaker på friland Agurker under glass m8, Tomater under glass ", GrOnnsaker under glass _000 m, GrOnnsaker i alt3) ) Avlingsnivået i et middelsår er justert fra 960. ) HOstepler som for 959 ble tatt med under "sommer- og høstepler", er fra 959 regnet som tidlige vinterepler. 3) GrOnnsaker i småkulturer og kjokkenhager er ikke regnet med.

11 Forelqize oe,eaver over areal oe husdyrhold pr. 0. juni Statistisk Sentralbyrå har foretatt en utvalgstelling i jordbruket pr. 0. juni 960. Etter de oppgaver som nå er bearbeidd var det en liten Oking i korndyrkingen fra 959 til 960, vel prosent eller ca dekar. Potetarealet Økte med ca. 3 prosent, eller dekar, og det var noe Øking i arealet av rotvekster og f6rmargkål. Det var liten endring i gronnsakarealet. Hesteholdet gikk fortsatt tilbake, med 7 prosent (8 000 stk.). Tallet på storfé Økte med ca. prosent eller ca stk. Det var størst Øking for ungdyr, men det var nbe Øking også i tallet på kyr. Tallet på sau og lam var Okt med ca. prosent, eller stk. Også geitholdet var Okt noe. Tallet på svin i alt pr. 0. juni var vel 3 prosent større enn på samme tid året for. For voksne honer var det en Øking på vel 4 prosent, mens kyllingtillegget i 960 var mindre enn i 959.

12 Reviderte opgaver over avlingene i hagebruket i 959 PA grunnlag av de endelige oppgaver fra den fullstendige jordbrukstellingen i 959 over tallet på frukttrær, bærbusker og arealet av hagebruksvekster har Statistisk Sentralbyrå revidert beregningen over avlingene i hagebruket i 959. Avlingen av frukt i alt ble tonn. Av dette var tonn epler, tonn pærer, 0 00 tonn plommer og tonn kirsebær og moreller. Avlingen av hagebær i alt ble tonn. Hovedkulturene av grønnsaker på friland ga i alt en avling på tonn. Av dette var tonn kål, tonn gulrot og 000 tonn andre grønnsaker. Agurker og tomater under glass ga i alt en avling på 300 tonn. Avling fra småkulturer og kjøkkenhager (i alt 000 dekar) er ikke regnet med. En viser ellers til tabellen.

13 Hagebruksstatistikk 959 Tallet på enheter 959 Prosent Kg pr. Tonn av et enhet middelsår 0,3 Sommerepler ) trær Vinterepler " 0, Epler i alt trær 0, P ærer , ,3 Plommer O " 0 77 Kirsebær og moreller fl, Frukt i alt trær 98 6, Rips , busker Stikkelsbær fl 4, S olbær , Jordbær dekar Bringebær " Hagebær i alt Grønnsaker på friland dekar i It 0 Kål , o0 0 OW Gulrot 804 I t B onner AO It Hageerter Il Purre fl Seilen Rødbeter. 0 lt Matleik It Rabarbra I t It Agurker, friland Tomater, It.. Is It ,6 Agurker under glass m Tomater under glass.... Grønnsaker under glass ll m, ) Grønnsaker i alt ) Høstepler, som for 959 ble tatt med under "sommer- og høstepler", er fra 959 regnet som tidlige vinterepler. ) Grønnsaker i småkulturer og kjøkkenhager er ikke regnet med.

14 Reviderte oppgaver over avlingen i jordbruket i 959 På grunnlag av de endelige arealoppgaver fra den fullstendige jordbrukstellingen i 959 har Statistisk Sentralbyrå revidert beregningen over avlingene i jordbruket i 959. Samlet avl av korn og erter til modning ble tonn, og av dette var tonn bygg. Potetavlingen ble tonn, og samlet avl av rotvekster og f6rmargkål ble tonn. Høyavlingen fra innmark ble tonn, halmavlingen vel tonn og avlingen av grønnf6r tonn (tort). I alt er avlingen av jordbruksvekstene beregnet til 959 millioner f6renheter, som svarer til 87 prosent av et middelsår. Omregningen til f6renheter er gjort med faste omregningstall og gir uttrykk for samlet avlingsvolum regnet som dyref6r. Den egentlige f6rverdi vil veksle med kvaliteten. Utbyttet av beite er ikke regnet med. En viser ellers til tabellen. Avling av jordbruksvekster i 959 Areal Avling. i 59 Prosent i 959. Kg pr. av et Tonn Dekar dekar middelsår Hvete s000etiosos00000w00000sses Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Poteter F6rnepe Kålrot Nrbete F6rmargkål , Grønnf6r (tort) Hoy fra eng på fulidyrket jord Hoy fra natureng og overflatedyrket eng Halm I alt 000 f6renheter

15 Inngåtte ekteskap i 959 År Statistisk Sentralbyrås oppgaver viser at det i 959 ble inngått 3 37 ekteskap, om lag 600 færre enn i 958. Sett i forhold til folkemengden ble det i 959 inngått 6,5 ekteskap pr. 000 innbyggere, mot 6,8 i 958. Oppgavene over alderen for de vigde viser at forskyvningen mot de yngste aldersgrupper fortsetter. I 959 var vel 35 prosent av mennene og vel 6 prosent av kvinnene under 5 Ar. I gjennomsnitt for årene var 6 prosent av mennene og 5 prosent av kvinnene under 5 år. Vigde under 0 år utgjorde i 959 om lag 3 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene, mot henholdsvis vel i og 0 prosent i Vigde etter alder. Prosenttall Menn Kvinner År Under og Under og 0 år over 0 år over år år år år år år år år år år ,7 9,6 37,5,0 9,8 4,8 6,6 6,5 37,0 3,,8 6, 3, 3, 95-55,3 4,4 36, 9, 8,3 4,3 6,3 0,, 4,3 5,6,4 5,,9 3, ,4 3,7 5,5 7,7 3,8 6, 5,9 45,3 9,3 8,0 4,9,7 3, ,9 3,6 3,5 4,4 8, 3,9 6,6 6,6 45,9 8, 7,6 4,8,7 4, Gjennomsnittsalderen ved forstegangs giftermål i 959 var 7,5 år for menn og 4,3 år for kvinner. Sammenliknet med gjennomsnittet for årene var dette en nedgang på år for menn og vel år for kvinner. år. 959 var ekteskapstallet størst blant menn på 3 år og blant kvinner på Gjennomsnittsalderen ved giftermålet Alle vigde Menn Kvinner Ugifte Menn Kvinner For gifte Menn Kvinner ,40 6,99 9,5 6,35 43,90 37, ,74 6,33 8,45 5,53 44,65 38, ,9 5,4 7,60 4,39 44,8 38, ,95 5,48 7,54 4,9 44,85 39,07

16 Håndverksstatistikk 959 Tabell I. SvenneprOve 959 Fag ) Bestått svenneprove som som lær- ikke lin- lærger linger Bakere Bokbindere: a) Velskbind- og partiarbeidere...8 b) Protokollarbeidere 8 6- Ikke bestått svenneprøve Ta y som hadde etter svenneprove- gjennom- eksamen plakatens ) gått fra lmri alt verksted- ling- la B 0 skole3) skole4) Boktrykkere: a) Settere b) Trykkere Buntmakere Bygningstapetserere DamefrisOrer og skjønnhetspleiere i Feiere Fotografer OM.. - Garderobefargere og kj. rensere Garn- og klesfargere IWO.. Glassmestere _ Gullsmeder: a) Gullarbeidere b) Hammerarbeidere... - a II. IWO Oft c) KorpusmontOrer...a. - - al. d) Skjearbeidere... e) Filigransarbeidere _ - HerrefrisOrer og skjønnhetspleiere TilleggsprOve, skjønnhetspleie Hjul- og karosserimakere... Ins trumentmakere, matematiske ) i folgende fag er det ikke avlagt svenneprover i 959: Blokkmakere, bokkere, bossemakere dreierel etuimakere,forgyllere, garvere, gipsmakere, gjortlere, glassslipere og speilbeleggere; av gullsmeder: solvsiselorer, sølvtrykkere, hanskemakere, herrehattemakere, hjul- og karosserimakere; av instrumentmakere: kir. eller ortoped.: korgmakere; av malere: skiltmalere; paraplymakere, parykkmakere, possementmakere, repslagere, seilmakere, treskjærere. ) Da enkelte kandidater stryker i mer enn en prove l kan summen her bli større enn det totale antall strykere. 3) Verkstedskole vil si forskole for læretiden med praktisk opplæring eller med både praktisk og teoretisk undervisning. 4) Lærlingskole svarer til teknisk aftenskole eller tilsvarende undervisning ved håndverks- og kunstindustriskoler under læretiden.

17 Tabell I (forts.). SvenneprOve 959 Fag ) Bestatt svenneprove som som lær- ikke lin- ger lærlinger Ikke alt 4 5 bestått svenneprove etter svenneproveplakatens ) la B C TETIFTWarykere som hadde gjennam- eksamen gått fra lærverksted- lingskole3) skole Instrumentmakere, nautiske Ins trumentma kere, optiske... Kjole- og draktsyere 3 Kopper- og blikkslagere a) Verkstedarbeidere b) Bygningsarbeidere Konditorer.... Litografer: a) Fotografer WOW.* b) Litografer... c) Maskintrykkere d) Overtrykkere. VS% _ Malere: a) Bygnings- og mobelmalere c) Bil- og vognlakkerere 5 Murere Møbeltapetserere 5 3 PortefOljemakere. POlsemakere 55 9 i,4 ReprodusOrer: a) Fotografer b) Etsere. ROrleggere Salmakere Skomakere Skreddere Slaktere. Smeder 4... OMO 4, Snekkere.. Steinhoggere Tannteknikere TOmrere. Urmakere. 40* ***** 0 0 I alt.. J- i ) ) 3) 4) Se notene på siden foran.

18 Tabell II. Utstedte håndverksbrev i 959 Fag ) Utstedte person-. Bakere 4 Bokbinder... 0 Boktrykkere.. 4 Buntmakere 3 Bygningstapetserere...e Bøkkere... Damefrisører. Damefrisører og skjønnhetspleiere. Feiere... Forgyllere. Fotografer. 4 Garderobefarger og kj. rensere. Glassmestere. Gullsmeder... 7 Hanskemakere. HerrefrisOrer. 6 HerrefrisOrer og skjønnhetspleiere. 5 Hjul- og karosserimakere Instrumentmaker, matematiske. Instrumentmaker, optiske... 4 Instrumentmakere, kir. eller ortoped Kjole- og draktsyere Kopper- og blikkslagere 3 Konditorer... 6 Litografer... 5 Malere... 9 li eg hånd- 3c verks-, brev ) 5 erdighet i bokføring attestert Ferdighet ikalkulasjon atetter håndverkslovens testert etta-håndverkslovens - 3 c Ïc 3 c c d ved bok- utenom 3c forings- bokog kalku- foringslasjons- og kalku- ved bok- utenom forings- bok- 3c3 og kalku- foringslasjons- og kalkunemnd lasjons- nemnd nemnd lasjonsnemnd OM ) I følgende fag ble det ikke utstedt håndverksbrev i 959: Blokkmakere, bossemakere, dreiere, etuimakere, garn- og klesfargere, garvere, gipsmakere, gjørtlere, glassslipere og speilbeleggere, herrehattemakere; av instrumentmakere: nautiske, kir. eller ortopediske; korgmakere, parykkmakere repslagere, steinhoggere, treskjærere. ) Ikke medtatt håndverksbrev som er overført fra en annen kommune.

19 Tabell II (forts.). Utstedte håndverksbrev i 959 Fag ) r3-c -5 3 c ved bok- utenom forings- bok- 3c3 3c og kalku- foringslasjons- og kalkunemnd lasjonsnemnd Utstedte personlige hånd- 3c verks7 brev ) Murere MObeltapetserere... 5 Paraplymakere. Porteføljemakere. Possementmakere POlsemakere ReprodusOrer. 4 Ferdighet i bokføring attestert Ferdighet i kalkulasjon atetter håndverkslovens testert etter håndverkslovens c3 c ved bok- utenom førings- bokog kalku- foringslasjons- og kalkunemnd lasjonsnemnd i ROrleggere Salmakere Seilmakere Skomakere Skreddere Slaktere. Smeder... Snekkere Tannteknikere Tømrere Urmakere OW 4ww w0000wnww.ww..worwor.r.r...ww.wow Wwo ww alt ) ) Se notene på siden foran.

20 Kommuneregnskapene (Årsoversikt ble offentliggjort i SU nr. 6, 960) Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd statistikken over kommuneregnskapene for og gir herved et sammendrag av resultatene. Tabell viser kommunekassenes og kommuneforetakenes utgifter og inntekter gruppert etter nasjonalokonomisk art. Som kommuneforetak er også regnet felleskommunale foretak og kommunale aksjeselskaper. I denne tabellen er lånetransaksjoner og disponering av fondsmidler fort netto. Denne post i tabell svarer ikke helt til den fordringsendring som framkommer av balansen. Dette skyldes bl.a. at kapitalinnskottet i balansen er en beregnet post. tabell er utgiftene og inntektene gruppert både etter formal og etter art. I begge tabeller er overforinger innen driftsregnskapet og fra drifts- til kapitalregnskapet holdt utenfor. Utgiftene til maskiner og utstyr er for kommunekassene regnet som konsum, mens de for kommuneforetakene er regnet som investering. Tabell 3 viser kommunekassenes og foretakenes balanse pr. 30. juni 958 og 959. Midler som går inn i kontantbeholdningen og midler som tilhorer fond og avsetninger er slått sammen og gruppert etter postenes art. Posten "Kapitalinnskott" omfatter kommuneforetakenes (ekskl. kommunale aksjeselskapers) fond, ubrukte bevilgninger, andelskapital og nettoformue. Under posten "Realkapital" er "ikke inntektsgivende" eiendommer som skoler, kirker o.l. holdt utenfor. De rene regnskapsmessige poster er heller ikke tatt med. Mer utforlige oppgaver over kommuneregnskapene vil bli publisert i "Norges kommunale finanser".

21 Tabell. Kommunenes utgifter og inntekter og etter nasjonal- Økonomisk art. Mill. kr. Utgifter Kommunekasser Kommuneforetak OverfOringer 77,7 fra kommunene. 67,4 75, 05,8 a. Staten og sosiale trygder... b. Fylkeskommuner... c. Andre kommuner og felleskommunale foretak d. Egne foretak/eierkommuner e Private. Utgifter til konsum- og produksjonsformål 500, 936,4 35,8 985,9 905,8 a. LOnninger , 430,3 488,3 b. Andre utgifter 40,0 457,0 506, 497,6 757,7 3. Utgifter til investeringsformål 848,7 60,4 655,5 3 80,4 I alt... 00,3 73,0847, Inntekter. Skatter 8,9 og avgifter... 5,7 0, :305,740,0 53,5 47,9 69,5 3,4 5, 9,9 05,4 30,6 3,3 8,4, 30,4 3,6 004,3 769,7 70,8 84,. Andre overforinger til kommunene. 3,6 6, 57,7 98,9 a. Staten og sosiale trygder b. Fylkeskommuner c. Andre kommuner og felleskommunale foretak d. Egne foretak/eierkommuner e Private. 88,9 74,4 44,0 38, 57,5 60, 5,7 8,0 8,6 33,0 6,8 9,5 44,7 44,7 68, 08,0 54,9 55,9 3, 5, 3. Salg av varer og tjenester 63,6 9, 330, 39,7 4. Netto fordringsnedgang 34, (gjeldsoking) 90,444, 55,6 I alt Spesifikasjon: Bruttoinvcstering ,7 848,7 60,4 655,5 - Beregnet kapitalslit... 45,0 6,0 55,0 75,0 Netto investering ,7 365,4 380,5

22 ; to i (a -p LI O b rd 0 -P *,-0 gi E r) P, :6 fa4 PT-4 cd..- oa rd: H ('-'' Z ' -P P -P O 0 k A rd '-L, r-ui ;-'\ r-lt P rc:' d I 0.. tf) 0t rpi r-il -I- P 0 d.r.-4 H 0 P- rei.- o al P b,. o.- :o fa, r-f rd Pr-t tat...--z 0 d -P 0 d P.i d f..., i 0 -P Ç('\ t 0 N CNI Ix\ to o CYN d r-g 0 q-š 9- d r.- I.. 0.,..,... 04,..-4,., i,-. -P r- tia ' H trn.-..t N xr\ I H.r bt) ul to CD LC\ H N P -r-i Q) -P tt.0 Q -44 H F-i PI'-,-P0 --,, H P, ;- -r- r.- d 0 Lc\ --. (n CV 0 H -P g g r-t ii H ;-i O o Fo F4 M (N/ -4 H o z ;-i ca to o = H tto to 0 CD r-- 0 O o ch E P o,,..' r-i P :0 -p ci-- o 0 P P o ;LI rd o e: tc) g rq tr\ o --4-0N H N 0 to...d It\ to C.j 0 H H! ON!,,,,,.....,, '%u',,..,, 0.4,,,,,..., IN 00, 0,I o.`4. I X-r C) H \ 0 '4- " to to H i \.0 0 ' G I> 0 4 N U\fu CV 0 I )_r\.c\ H x.r --,tnj C\ NI -,zi. - U\ -,- 04-\ Hi --,t r-i i i t I 4 /. I N N --..t Lr -4 N Oil N ( NI -<-., 0. I I......, 0, c......,.; 4 ii,i -- rh 0 (-\ I --4. CV I 0 0",, G\ \M.0 c- H \O N ri--- -; \3 ic-l '''l n ; tr 4 (Y\ (\/ ON (N 'CO C\ -4-4 Il )4- I N -,-. t-i -4- tr! g I... ' % %. \.,,,, 0. NONNO -st ç('\ r - cr\ I I I 0 I Ni- TclI r_i:ot-u-' nlicv..,. I i 0 r-i r--i N H lx-n i cn,, H N!, N f--i i cv'li 0 i P.r\ -.- q) H cv -co -4 N li H r 0 Od4,.4..., 0 ' H(. --47% canc '' C\r I I cr\... I I I.:,t O' Ç\l i:v. C3.0 \en6 K-, I H H H r- --,\T i-f- Lc\ ; r-- ; t H t ff, d I I i 0 txo H N H H -4 0 cr\ - N..a co to ;.0 -H f, 0... ' 0., o'... u, -P " H I (n I I IA' H Hi N -,-! r-i N i i -. I i Xr C\/ N q) O -',.- -,,t -,t :' H C.( H! (n. H c\ z c :::,, O i; ::OrN 5 ',.,._ L,., T.- r4.-70,s`t IX\ to CV ON CV I o.0 (4; ',- -.'L-Ir' i -.:4'. AI tl - -rn H \O - H N to H H i :-C --4-0', i ; -r- E I 0 H ta) C.) N.n Lc\ N cr\ H 0.0 Q, C\Z cn! LC'., -, IN, ch.. 0, q /,..,, N N 0 r-i N 0' (NI i L... i i ON Crl (n V.'s) r-i (n CV G\ QM N LC.\ C(` I -4-C.: M # ; Z if -..'!H i H od H i o * 0 N 0 \O 0 NI N CV I ON' N -...,, on (NI Ci) Cn \.O CY\ -s-t. (Y --%; -P xn HI \O to! IT\ I CV 0 N i N. t 0 i.ri I I i is'n \S) so H ' N I i to (3 -.T..03' t-3% 9- r_ 0- c\hi' Hc: NLr\ I. I -st 0 cr\ 0 to (N 4-\ -4 cr. I, O H xr\ N c\/ in I rzi'.c (NI r-i r-i 0 HO to 4" ON v s.) 0 c\i I (\IN,:+" H CV \.0 t-- -p t) 0 O 0 Ul --P N N, N " 0 c). tr bi) -H -P -.0 e Cc\ r-- cn C) o CO.) (-4 c\t H o CV V-- NNNN Cr to \O cvl N r- 0 N H to -4 N xn N.t> o ti-n HN x NwO CO to -4 0,.. «, «,..,. «, o, «... -k--0 CV N ON k...) -r \O Ol N ',I3 tr\ -,,t,c) o Lr -s-- N -.tonahn -4 ztito ro IL"- ''0 C--- ('c'\ H \O H C( t N.,,..(\ I-, i..- H Cr-'I --4- N 0. c.). 0 -P I. r-i F... C. 0 ' 0 +' rc C) e * a C) ,,, r--- o a a rd s.0 g- Yt P-' P.,--. to.,..., '-' P- 0 CS if F- Tg -I-D ta... o CO d 4.,...) ca c,,'5a ta -p! 7ii ;- 0 g +3 a ro rd :p,--.4 m ui o : ec'i 0 o 0 -P «0 :>.. p z. rd o b..o -,--, ci P o.. «...i H cd.0.! 0 0 -P La t-i tfl rd E 0 Crj 0- CtI ;-. ±D ria C ',. 0.- bn e).},- «.. p ul - r, o (/). U 0 C) F-i b_o Z 0 0 F-i ki0 F-i E:,0 40 0i gl -P F-,-..,. '-' 0 -p 0 Ca F--i F-I F-I > Ca 0 Ci-i G i ad ta 0 Efa tio -P 0 o rn ch r-i 0 + ) '''' P 0 -- r= F-i si-- -I-I 0 - Hci t'-` q. ro-al 7+d: ;4- -4Q3 r--- rzi C).-- ;44 crl rtil"" rd,vi C) r-90..i cil - cori Fr:f.i Hul - H 65 A-D c,:i C) rg -- F.040 ri CO -ric-j -I-F.0:,4.., : H Ord o.4, 0 0 d o c, <4. E--,-4' ci P-I li'et rn r cr) is) m rsrl o P- Hi ci-- P4 cf0.=4 cf) ril CO. CD ( to a, OH cnt HH r- a 4.-\ c 0r:. o

23 I I I 0 P +- H roo rd d 0 tto F- EH 0 H 0 c s-or at) C;-I-;)) \00", N\D MOONON : 0 rd terd 0 Q,.7% N. ;0 mm g P NOIHNHNMH kr Hr-4 No", xn i.r\o-4 HM tjltlltltitiiii 7:0 ca, P. tv) d I 0 POC -4 P rd I -i-d P 40 rd ri P-4-P-PrdHp, O 0d cioc-j rmt,'4-pdma, I I I I I I I I I I I I I I (. 0 d O- 0 ;-4 (i) r- 400-P-P' H;-; d o tao N ix\ N H (N/ Lc\ ON V\ C/ a, 4., a, a, A A \O o \ 'CO CT\ 0./ I xr\ C\Z H oc\ 0 vo ON ON H H I H 0 H P o H ipcf- CH 4Q r.- 0 oo O H d-i-) Z 4-) H F.- d.r.- ix\ or) H to xr\ 0.r\ H c\t.% A A A A H ( t i 0\ CD I H H Cc\ N IN N.,... H I I I I I I I I I IGH H H N '(' Z C\I.r 4 i tx"n. 4 N N N ON in n 0I N g L 0I bocdo \ÐH.0 H to cr N o ---,... b,.0 0 -P ri ft,..... d to o Z 0 Lc\ P 0 HOi00MOIN --,t to C\-P or) P cd rd b_o 0 N H Pi 0 () C) H (("ZP- P :0 PTA 4-i E E 0C) -P 0 0 F-4 c\z cr\ or\ (Ni H t.-4) 0 c\t ON ENEN EN EN I C) N 0 Lr-N I-C\ U.\ c\i H o H C) H H r-i r-i Crl 0 It\ Fligr tn N n Ç4'\ g o cn u'v..0 r-i 0 \ H 0 r-i -P A A A A I I I IN JOHN II II I -4 (NZ N U N sc) M 0-4" N MON a, a, ap, a, i cr\ cr\ C l LrN 0 I I HH (N CV CV Z N Crl 0,r t.t.od, N 0 Ç4'\ '-% CV Z kr\ -, '00.-- Crl (N/ \,0 r-i N d P - t \O 0 WO (' t C\Z Mt() f- C\Z H cz to 0C\HIDO -C\ (:) CO CO r *4 CD O ) \D xr\ O C'r o \.C) IX\ ON 0 \0 4" Cscl Hr t0H c -( to to CO cv H xr\ H r-i N -4-4 CV \.0 EH : C...) I-I 0 4 i I It 0 g. /.I 4 : :.g7).....;,,..t.,:i.. e 4... ;_( o 0 d I" +D a ;-. CH 4..) e 0 0 e Q) -- C) -P -P -i-) 4) 0---I.r-i ',.73 F- ;.-i C) 0 4,4 O -P 0 = 0 +D 0 0 P., Lai 0 P., 0 sd r-h (-I, r-{ rd ci-i 4 d w r / 6 gli 0 e F.4 r-i to Ei riiip d +) U) rd (a --, r-i Crl L ''''I Ca o -P 0 Z ca 0 0 H -I-D 0:..i rd Y),.. bp --- e3 0 :e.- tif) t.,.0 d F-i. r :o ti r C I Ca 00 0 f D $- 0 7:3. F.-{ 6 C-4. '4'3.4-0 t.u0.r-i al r-i g 0 ta tr.,.. o bn ril 0 tob.0 el.0 rd -I-) cd F- er-i 0 rn 0 CH -P g g7,ji d 4- -P c ;-l cd r-l tr. Ea bi) +D 0 ca H -P F-- r-i rji g. 4-)..ri ;.- r.-i -. r- tio -I-3 0,4 P 0 P p., 00 0 F f-d000 cd 0 Z.,--00,---. k., 0 -P ch 4 N Ç:) r-- rd r-i i. H tfl ri U.- (-) Ca :3 g 0 rd H 0 F-{ tn r-i ; t Z c9 u_l c.:') 0 E EZ H.'.r.-I 00.rl'A000Sci-0Z FL..-' ;-.. ecs rr-i HO E-,---, C3- E76 co z o p-. Hi (4.-i rno.:4 (6 a- cn o rn.4. (NI er\ kr N.0 t50 rrl

24 Tabell 3. Kommunenes balanse pr. 30. juni 958 og 959. Mill. kr. Aktiva ommunekasser Kommuneforetak og lånefond /6-30/ I. Kassebeholdning II. Bankinnskott Norges Bank. 0. Postgiro og Postsparebanken 9 3 Statsbanker Forretnings- og sparebanker Utenlandske banker III. Statskasseveksler... IV. Ihendehaverobligasjoner Statskassen Statsbanker Kommunekasser og kommuneforetak Kredittforeninger o.l Andre ihendehaverobligasjoner V. Aksjer VI. Utlån VII. Kapita linnskott VIII. Andre fordringer Ix. Realkapital I alt Passiva I. Ihendehaverobligasjonslån norske kroner utenlandsk valuta II. Andre Ian I. Statskassen Offentlige fond Sosiale Kommunekasser trygder Postgiro og Postsparebanken Statsbanker... OOOOO Forretnings- og sparebanker Kredittforeninger o.l. -.sm Forsikring.., Statsforetak Kammuneforetak Andre III. Annen gjeld IV. Kapitalinnskott V. Aksjekapital VI. Fond og annen egenkapital o 7 43 Si Ialt Spesifikasjoner: 6 Kontantbeholdning Verdier tilhorende fond og avsetninger Lånegjeld utad i alt * Av dette til elektrisitetsformål i

25 Skogavvirking til salg Statistisk Sentralbyrås oppgaver over avvirking til salg og industriell produksjon for driftsåret viser at det i alt ble avvirket 7,0 mill. m mot 8, mill. m 3 i Bruttoverdien av det framdrevne virke i var 595,7 mill. kr. mot 76,5 mill. kr. i Avvirkingen og bruttoverdien av det framdrevne virke fordeler seg slik: Bartretomm.er.... Lauvtre tømmer Barved - Lauvved I alt avvirket m " , m 3 kr " It fl k 66 9 Av bartretommeret var m 3 fra privatskogene, m 3 fra offentlige skoger, 90 3 m 3 fra bygdealmenninger og m 3 fra de større kommuneskoger. Fordelingen av bartretommeret etter treslag viser at det var avvirket m 3 gran og m 3 furu. Fordelingen etter virke sgrupper gir følgende tall i m3 : Skurtommer.. 06 Sliperi- og cellulosetommer Spesialtommer... Diverse tommer I alt bartretommer... Gran Furu alt A

26 Avvirking til salg og industriell produksjon i Mengde og verdi Fylker Bartre- Lauvtre- Barved Lauvved Avvirket Brutto 7 tømmer tømmer i alt verdi ) Kubikkme ter 000 kr. 37 Østfold Akershus Hedmark ools000soillo Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 0 0 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal.0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland wow Troms Finnmark.. O 0 C, ! alt ) Framdrevet

27 til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 960 Tallene er mottatt i tiden 6/il - 9/ 960 og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 69) ArbeidslOyse... Kol. A Oktober 5 (a ) Produksjonsindeks b) Animalsk jordbruksproduksjon Engrosprisindeks TimelOnn... It tt tt B b September G Oktober I.kvartal ill (7) 0 (0) 6,09 (5,67) Sverige (tabell 70) ArbeidslOyse tt A Oktober, (0,8) Engrosprisindeks... G September 0 (0) Oktober 0 Storbritannia (tabell 7) Produksjon b) Stålproduksjon... Detaljomsetningsindeks... Verdi av utenrikshandelen a) InnfOrse l..... I... b) UtfOrsel Volum av utenrikshandelen a) InnfOrsel b) UtfOrsel. Reuters ravareindeks, uketall... Engrosprisindeks... Levekostnadsindeks... Frankrike (tabell 7) Produksjonsindeks, industri Engrosprisindeks... ievekostnadsindeks... Timefortjeneste... C b August 48 (59) D Oktober 43 (35) " E a Oktober 379 (363) t? E b Oktober 69 (73) " F a 3.kvartal " F b 3.kvartal 37 (4) lag (9) 4/-8/il 8 (83) /-5/ 8! J Oktober 4 (4) K Oktober (0R) A September 86 (3 ) F Oktober 30 (39) tt G Oktober 3 (3) It H.kvartal,09 ()05) Vest-Tyskland (tabell 73) Produksjon a) Produksjonsindeks, industri... Detaljomsetningsindeks... Verdi av utenrikshandelen a) InnfOrsel... b) UtfOrsel... Engrosprisindeks... Levekostnadsindeks... Timefortjeneste... C a Oktober D Oktober 89,(83R) 77.(57) 3767 " E a Oktober (3378) " E b Oktober 487 (3887) " H Oktober 08 (ion) 3 " I Oktober (4) " 3.kvartal 70 (6n)

28 Belgia (tabell 74) Produksjonsindeks, industri... Kol. B Mai Juni Juli Detaljomsetningsindeks... It C Juli August 4 (5) (48) 46 Sambandsstatene (tabell 75) Sysselsetting Produksjon a) Produksjonsindeks, industri... Detaljomsetning... Volum av utenrikshandelen a) InnfOrsel , b) UtfOrsel Bytteforhold Moodys ravareindeks, uketall... Timefortjeneste B Oktober (67767) " D a Oktober 8 (l8) " E Oktober 8,4 (8,0) ff Ga Juni 45 (40R) Juli 7 It G b Juni 3 (8R) Juli 8 H Juni 08 (08) Juli 08 4/-8/ 86 (86) /-5/ 86 It September,9 ( 8R)