Kjære foreldre/foresatte!

Transkript

1

2

3 Innholdsliste Brev til foresatte Mål for skolen Skolerute Viktige datoer Årshjul Organisasjonsmodell Ordensregler Valgfag Skolens system for vurdering Når skolefravær bekymrer oss Midttimeaktivitet Personalet Kontaktlærere Klassekontakter Skolens nettsted og bruk av Fronter Nettvett Om fritak fra RLE Skolens hjelpe- og støtteapparat Forsikringsordning Skolehelsetjenesten Helseopplysninger

4 Kjære foreldre/foresatte! Her kommer årets informasjonsfolder. Håper den kan bidra til godt samarbeid mellom foresatte og skolen. I Opplæringslova 1-1 Formålet med opplæringa, leser vi: Opplæringa i skole skal i samarbeid med heimen opne dører mot verda og framtida, og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggja på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverd og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som og kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. For å nå dette målet, er det nødvendig med god kommunikasjon mellom foresatte og skole. Læreplanen (K06) angir kompetansemål for elevenes læring, mens skolen fastsetter arbeidsmåter og lærestoff. De fem ferdighetene lesing, rekning, muntlig og skriftlig framføring og digital kompetanse skal vektlegges i alle fag. Alle elever er knyttet mot en kontaktlærer, som etter Opplæringslovens 8-2, skal være en lærer som har et særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder elever, m.a. kontakten med hjemmet. Det er viktig for elevens læring at skole og hjem spiller på lag. Ta derfor aktivt del i klassens foreldre- og konferansemøter. Ta gjerne kontakt med ditt barns kontaktlærer om der er ting du lurer på, eller har behov for å informere om. I vår skoles utviklingsplan har vi for dette skoleåret som særlig målsetting: Arbeid med læringsmiljøet og holdningsskapende arbeid, MOT Vurdering for og av læring Fokus på basisfagene norsk, matematikk, samt digital kompetanse. Kulturformidling Vi deltar i Kulturnista, og ønsker å gi elevene gode opplevelser innenfor kunst og kultur, og gi dem trening i sjøl å opptre og formidle. Vi ser fram til et spennende arbeidsår, der vi i fellesskap vil arbeide for at hver enkelt elev skal kunne utvikle sine evner og anlegg i et trygt og godt miljø. Kolvikbakken ungdomsskole, aug 2013 Berit Løseth Hauge, rektor

5 Mål for skolen: Vi vil arbeide for en skole som gjennom vektlegging av et godt miljø for læring og utvikling, kan forberede de unge for videre læring og voksenliv. Meningsfylt kunnskap Vi vil legge vekt på : -kunnskaper og ferdigheter som er meningsfylte for den enkelte elev -å sikre nødvendige basiskunnskaper og ferdigheter for videre skolegang og læring. Samarbeid og medansvar Vi vil legge vekt på: -samarbeid og medansvar -aktiv deltakting mellom alle i skolesamfunnet vårt, mellom elever så vel som mellom foreldre og oss som er tilsatte ved skolen Trygt arbeids og læringsmiljø Vi vil legge vekt på: -arbeid med felles holdninger og normer -at miljøet vårt preges av omsorg, trygghet og trivsel -at miljøet vårt skal kjennetegnes av høflighet og orden, respekt og toleranse Kultur/ kunst Vi vil legge vekt på: -å gi elevene mulighet til å utfolde og utforske egne skapende krefter, og møte kunstneriske uttrykk Kolvikbakken ungdomsskole har skoleåret 2013/2014 vel 410 elever og et personale på ca. 50. På hvert klassetrinn er elevene delt i 5 klasser, der det er nært samarbeid om fag og aktiviteter. Skoleåret deles i 6-ukes perioder, og elevene arbeider etter arbeidsprogram som blir utdelt ukentlig. Planene er målformulerte og differensierte, og angir arbeid som skal være fullført i løpet av perioden. L06 åpner for at elever kan bruke inntil 25 % mer tid i noen fag, og redusere andre, men likevel skal de kunne nå kompetansemålene i fagplanene. Det er derfor lagt opp til at alle elevene ukentlig har studietid, der de sjøl velger hva de ønsker å arbeide med. For 10. trinn har skolen organisert linjefag i realfag, språkfag og samfunnsfag/rle, og praktisk estetiske fag over en periode på 11 uker høst og vår. Elever gis da mulighet til fordypning i fag/emner. På 8. og 9. trinn skal elevene ha 2 t/u valgfag. Skolen vektlegger bruk av ulike læringsstrategier og har fokus på lesing gjennom leseprosjektet Teksten i bruk. Prosjektet Bruk av nynorske lærebøker i andre fag enn norsk, blir også videreført i alle klasser. Der er målet å heve sidemålskompetansen til elevene. Bruk av IKT i opplæringa står sentralt, og digital kompetanse skal inngå i alle fag. Alle elevene skal lære å benytte læringsplattformen Fronter. 8.trinnselevene blir testet i f. t. sin digitale kompetanse tidlig på høsten, og IKT- opplæringa vil bygge videre på det de allerede mestrer. Vi ønsker å skape et læringsmiljø med trivsel og trygghet for alle, og skolen viderefører prosjektet FINSTIL, som skal gi lærerne bedre kompetanse i å forebygge og håndtere adferdsproblemer. Kolvikbakken er dessuten MOT- skole, og alle klasser blir involvert i dette holdningsskapende programmet. I løpet av året arrangeres det ulike aktivitetsdager, konserter og andre tilstelninger, og elevene deltar på ulike ekskursjoner i nærmiljøet. Følg med på barnas arbeidsplan, hva de arbeider med, og hvordan de arbeider.

6 Skolemiljøet I opplæringslovens 9a står der følgende: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skolen har mål om at miljøet her skal være godt. Målet er ikke bare å hindre mobbing, trakassering og annen negativ adferd, men også å ha et miljø som fremmer det positive. Vi bruker derfor mange resurser på tiltak som fremme trivselen på skolen. Herunder midttimeaktiviteter både i musikkarealet og i gymsalen, kantine og bibliotek. For å hindre negativ adferd har skolen planer både for å forebygge, men også for hvordan vi håndterer negativ adferd som trakassering og mobbing.

7 FORSKRIFT OM SKOLERUTE FOR GRUNNSKOLENE I ÅLESUND KOMMUNE SKOLEÅRET 2013 / 2014 Fastsatt av rådmannen etter delegert myndighet, F-sak nr. 229/2003 MÅNED MERKNADER ANTALL SKOLEDAGER FOR ELEVENE AUGUST 2013 SEPTEMBER 2013 OKTOBER 2013 NOVEMBER 2013 DESEMBER 2013 JANUAR 2014 FEBRUAR 2014 MARS 2014 APRIL 2014 MAI 2014 JUNI 2014 Første skoledag for elevene etter sommerferien: mandag 19. august 2013 Høstferie uke 41 : f. o. m. mandag 07. t.o.m. fredag 11. oktober 2013 Siste skoledag for elevene før jul : fredag 20. desember 2013 Første skoledag for elevene etter jul : mandag 06. januar 2014 Vinterferie uke 8 : f.o.m. mandag t.o.m. fredag Siste skoledag for elevene før påske: fredag 11. april 2014 Første skoledag for elevene etter påske: tirsdag 22. april 2014 Fridag for elevene: fredag 30. mai 2014 Siste skoledag for elevene før sommerferien: fredag 20. juni Sum skoledager for elevene: 190 Konfirmanter får fri den mandagen som følger etter eleven sin konfirmasjon Den enkelte skole fastsetter 6 planleggings- / etterutdanningsdager utenom elevenes skoledager Jarle Bjørn Hanken ( sign.) Rådmann Oddmund Kjell Olsen ( sign.) teamleder oppvekst

8 Viktige datoer skoleåret 2013/2014 Tentamen høstterminen 10.trinn: uke 46 og 48 Mandag 11.nov. Forberedelse i norsk Tirsdag 12.nov. Prøve i norsk hovedmål Onsdag 13. nov. Prøve i norsk sidemål Mandag 25. nov. Forberedelse i engelsk Tirsdag 26. nov. Prøve i engelsk Torsdag 28. nov. Prøve i matematikk Tentamen vårterminen 10.trinn: uke 17 og 18 Høstprøver: 8. og 9. trinn: Uke 49 og 50. Vårprøver : 8. og 9. trinn: Uke 22 og 23 Eksamen 10. trinn: Kunngjøring av prøvefag v/eksamen: Torsdag Mandag Mandag 15. mai 19.mai 19.mai Opplysning om trekkfag kl Eksamen i matematikk Forberedelse til eksamen i engelsk Tirsdag 20. mai Eksamen i engelsk Onsdag 21. mai Forberedelse til eksamen i norsk Torsdag 22. mai Eksamen i norsk hovedmål Fredag 23. mai Eksamen i norsk sidemål Mandag 26. mai Tilgang til forberedelsesmateriell i engelsk kl Onsdag 29. mai Forberedelse til eksamen i engelsk Torsdag 30. mai Eksamen i engelsk Muntlig eksamen: uke 23 eller 24. Endelige datoer fastsettes senere. Se skolens hjemmeside for informasjon. Standpunktkarakterer: (gjelder 10. klassetrinn, samt for faget mat og helse på 9. klassetrinn) utleveres i begynnelsen av juni, med klagefrist 10 dager etter kunngjøring. Nasjonale prøver høsten 2013 Uke sept. Lesing (papirprøve) 8. og 9. trinn Uke sept. Engelsk (elektronisk prøve) 8. trinn Uke okt 1. nov. Regning (elektronisk prøve) 8. og 9. trinn

9 Årshjul 2013/2014 For eksakte datoer se skoleruta og viktige datoer August Nye 8. klasser velger tillitselev/elevrådsrepresentant Foreldremøte med felles oppstart og klassevis møte med kontaktlærer og faglærere o FAU: Hver klasse velger FAU-kontakt og FAU konstituerer seg selv i møte etter foreldremøtet. September Elevrådet: Konstituerer seg selv og oppretter komiteer. Det holdes kurs i elevrådsarbeid og FAU-leder deltar på ett elevrådsmøte. Oktober FAU-møte SAU-møte Elevdiskotek (Foreldrevakter fra 8. trinn) Konferansemøte mellom kontaktlærer, elev og foreldre November FAU-møte Karrieredager for 10. trinn o Foreldre til 10. trinn inviteres Desember FAU-møte Gi en dag Tentamensperiode for alle trinn Januar FAU-møte Infomøte om videregående skole, for 10. trinn Februar FAU-møte Elevball 10. trinn (Foreldrevakter fra 9. trinn) Mars FAU-møte SAU-møte Elevdiskotek (Foreldrevakter fra 8. trinn) Åpen skole April FAU-møte Skidag Elevrådet: Dersom leder i elevrådet er fra 10. trinn, overtar nestleder vervet pga. eksamensforberedelse på 10. trinn Konferansemøte mellom kontaktlærer, elev og foreldre Tentamensperiode for 10. trinn Mai FAU-møte 17. mai tog. FAU ansvarlig for fane. Elevrådet: Leder og nestleder informerer klassene om valg av ny klasserepresentant, for neste skoleår. Skriftlig eksamen for 10. trinn Juni FAU-møte o Evaluering av året og innlevering av FAU-permer Elevrådet: Valg av ny representant. Avslutning for årets elevråd. Mottakelse av nye 8. trinn Muntlig eksamen 10. trinn Tentamensperiode for 8. og 9. trinn Avslutningsfest for 10. trinn

10 Organisering av skolehverdagen. Skoleåret er delt i 6-ukes perioder, og timeplanen kan variere fra periode til periode. 8. og 9. trinn skal ha valgfag 2 t/u, mens det på 10. trinn videreføring av linjefag både i praktiske og teoretiske fag, vel en time i uka. Hver elev er knytta til en kontaktlærer, som skal ha et tett oppfølgings- og veilednings ansvar for sin elevgruppe. Disse møtepunktene er m.a. lagt til studietimer. I tillegg til faglig kompetanse og ferdigheter i tråd med K06, vil selvstendighet, ansvarlighet, kreativitet, sosial kompetanse, og det å mestre ulike læringsstrategier være viktig for elevene. Vi har som mål at alle elever skal kunne få tilpassa opplæring, og at læringsarbeidet skal tilrettelegges slik at alle opplever mestring. Vi tror at læring skjer via aktivt arbeid, der enkelteleven øves i ansvar, gis mulighet til å velge arbeidsmåter og lærestoff, og å disponere tid. Det er viktig at det gis rom for målretta veiledning og vurdering, og at elevene er kjent med hva som skal kunnes, og hvordan de skal arbeide videre for å nå de oppsatte målene. Dette er grunnlag for våre valg med tanke på organiseringen av skolehverdagen. Organisering: en skoledag med lengre arbeidsøkter som gir elevene anledning til å fordype seg i lærestoffet, og til å velge varierte arbeidsmetoder. langt midtfriminutt (midttimen) for å gi elevene god tid til å spise skolemat, og tid til ulike aktiviteter som skal være med å skape trivsel på skolen. studietid der elevene gis anledning til å velge hva de vil arbeide med innenfor arbeidsplanen, hvordan de vil arbeide, og til dels når de vil jobbe med lærestoffet. I studietida gis elevene anledning til å benytte skolens utstyr / bibliotek/datarom, og til å planlegge og strukturere arbeidsuka. Mange elever har liten mulighet til å få hjelp med leksearbeid hjemme. I studietida kan alle elever få veiledning ved at lærere er tilstede. arbeidsplaner/ukesoppdrag Alle elevene har målformulerte arbeidsplaner med en ukes varighet. Disse har differensiert stoff/oppgaver, og legger til rette for varierte arbeidsmetoder.

11 Valgfag på 8. og 9. trinn, linjefag på 10. trinn: Elevene på 8. og 9. trinn har valgfag, en ordning som ble innført fra høsten 2012, med siktemål om å skape en mer praktisk, relevant og motiverende opplæring på ungdomstrinnet i. På Kolvikbakken tilbyr vi fire valgfag dette skoleåret. 10.trinn gis anledning til å velge linjefag i realfag, språkfag, samfunnsfag, RLE, praktisk/estetiske fag og kroppsøving 1,6 timer pr. uke i 11 uker vår/høst. Jamfør 25% regelen i K-06. MA1T matematikk på videregåendenivå: Elevene på 10. trinn får fra høsten 2013 tilbud om undervisning i matematikk på videregåendenivå. Tilbudet er gitt i samarbeid med Fagerlia videregående skole, og omfatter kurset MA1T, som er teoretisk matematikk for 1. klasse vgs. De elevene som deltar på dette, har ikke linjefag (se avsnittet over). Tilpassa opplæring/særskilt tilrettelagt opplæring ( 5.1 i Oppl.lova) Vi søker å ivareta tilpassa opplæring innenfor de enkelte team/klasser. Det er satt inn to-lærer/assistent i et varierende omfang timer i kjernetida, i tillegg til at elevene får hjelp i studietida. En del av spesialundervisningstimene legges til studietida. Ordningen er med å hindre stigmatisering av elever som trenger særskilt hjelp, og bidrar til større sjøltillit for elever som i etterkant møter i klassen, og kan vise at de får til! i

12 Hvorfor vi har ordensregler: ORDENSREGLEMENT KOLVIKBAKKEN UNGDOMSSKOLE Kolvikbakken ungdomsskole skal være en trygg og trivelig arbeidsplass for alle, der du viser høflighet, vennlighet og omtanke. Dermed er ordensreglene et hjelpemiddel i etisk veiledning samtidig som de er skolens lovverk. Om orden og oppførsel: 1. Møt forberedt og presis til timene. Sørg for god orden i skole- og hjemmearbeid. 2. Hold det pent og ryddig rundt deg. Ta vare på egne og andres eiendeler, skolebygning, inventar og utstyr. 3. Opptre hensynsfullt. Mobbing og annen form for plaging aksepteres ikke. 4. Gjør ditt til at det er et godt læringsmiljø med arbeidsro og orden. 5. I friminutta holder du deg innenfor skolens område, med mindre du har fått spesiell tillatelse til å gå utenom. (Midttimen) Vis hensyn til skolens naboer. 6. Det er ikke tillatt å ta med eller bruke tobakk, snus og rusmidler av noe slag på skolen og skoleområdet, i skoletida eller ved arrangementer skolen står for, - det samme gjelder for gjenstander som kniv, våpen (og våpenkopier) eller annet som kan medføre fare. Dessuten: Sykkel settes på nordsida av gymnastikkbygget eller på anvist plass inne i plana. For å unngå skade er sykling og mopedkjøring på skolens område ikke tillatt i friminutta. Snøballkasting er tillatt kun mot oppsatt blink i plana. Rullebrett og -skøyter kan brukes når forholdene er lagt til rette for det, men aldri inne i bygget. Privat elektronisk verktøy kan etter avtale med lærer benyttes til pedagogisk arbeid, men skal ellers være avslått og borte fra pulten i timene. Reaksjonsmåter ved brudd på reglene: *Anmerkning, melding til hjemmet, gjensitting, egnet tjeneste/ arbeidsoppgave/ reparasjoner. *Bortvisning i inntil 3 dager ved alvorlig eller gjentatte brudd på reglementet. (Opplæringsl. 2.10) *Nedsetting av karakter for orden og/eller oppførsel. *Tidsbegrenset beslag av gjenstander som på tross av forbud, blir brakt med til skolen, eller som ved misbruk står i strid med reglene ovenfor, f.eks. mobiltelefon. I situasjoner der sikkerhet for andre elever og personale blir truet på en slik måte at det vil være uforsvarlig i forhold til det ansvar kommunen har som skoleeier og arbeidsgiver, kan elever bortvises slik det fremgår av Opplæringslovens Ved spørsmål om bortvisning i slik sammenheng, drøfter rektor saka med rådmannen med sikte på å finne løsninger som sikrer elevens rett til opplæring, samtidig som omsorg for personalet blir ivaretatt. Det etableres umiddelbar kontakt med andre faginstanser det er naturlig å samarbeide med. I reglementet inngår også avsnitt om: Fremgangsmåten når saker om brudd på ordensreglene skal behandles. Regler om erstatning. Inneordning og ansvarsordning med adgang til å gå utenfor skolens område i langfri/midttimen. (Disse er tatt inn i reglementets side 2). Kolvikbakken ungdomsskole, Berit Løseth Hauge, rektor. -2-

13 ORDENSREGLEMENTET, fortsettelse Om fremgangsmåten når ordensreglene brytes: Eleven skal ha rett til å forklare seg muntlig før det blir tatt bestemmelse om refsingstiltak. Ev. nedsetting av karakter i orden / oppførsel blir behandlet og vedtatt i møte mellom lærerne til eleven. Bortvisning fra undervisning avgjøres av rektor etter samråd med elevens lærere. Før det blir fattet vedtak om utvisning, skal en ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak som ordensreglementet gir adgang til. Orientering om erstatning og erstatningsansvar: Skolen (kommunen) er som hovedregel ikke ansvarlig for elevenes eiendeler som blir stjålet, kommer bort eller blir skadet/ødelagt. Foresatte kan likevel søke kommunen om billighetserstatning. Spesielle regler. Skade på eller tap av briller/høreapparat blir erstattet etter egne regler. Skulle du (elev) komme til å skade skolens eiendom eller ting som hører andre til, skal du straks gi beskjed til lærer, kontaktlærer eller til kontoret om hva som har skjedd. Du kan bli erstatningspliktig for det som blir ødelagt. Foreldre har objektivt ansvar for de skader barna forvolder, og kan bli erstatningsansvarlig for et beløp begrenset oppover i samsvar med gjeldende regler. Tapte eller ødelagte bøker må erstattes. Nye bøker fullt ut, andre bøker med halvparten av ny pris. (Jfr. vedtak i HU, Hovedutvalget for undervisning) Skolens område I skoletida skal du holde deg innenfor skolens område om ikke annet er avtalt. Området avgrenses: i nord mot Borgundvegen, i øst av gjerdet mot naboer. i sør av støyskjerm/ mot fortau (Nørvegata) og i vest av gjerdet mot naboer. Midttimen Inneordning. Når klassen har inngått kontrakt, kan du i midttimen oppholde deg i ditt eget klasserom og i områder slik de er beskrevet i innekontrakten. Klasse- og gangkontrakten går inn som en del av ordensreglene. Adgang til å gå utenfor skolens område. Når elevrådet har gjort avtale, kan du i langfriminuttet gå utenfor det området som er beskrevet ovenfor, (skolens område). Det er elevrådet som har ansvar for å forhandle fram denne ordningen. Avtalen skal underskrives/godkjennes av rektor. At du får gå utenfor skolens område, er basert på tillit, og kan bli inndratt med øyeblikkelig virkning. Utvidet område avgrenses i øst Hauaplassen i vest Kivi, Nørvegata Viktig!: Dersom du går utenfor skolens område uten tillatelse, vil det medføre at du ikke er forsikret dersom du skulle komme til skade. Derfor: Avtal alltid med lærer dersom du har behov for å gå utenfor skolens område/skolens utvidede område. Elevarrangementer: skal godkjennes av skolen. Forespørsel legges fram for rektor eller den han gir myndighet, i god tid før et ev. arrangement. Kolvikbakken ungdomsskole, Berit Løseth Hauge, rektor

14 Valgfag Valgfaget innføres trinnvis. Skoleåret 2012/2013 var det bare 8. trinn som hadde valgfag. Høsten 2013 starter elever på både 8. og 9. trinn med valgfag, og fra høsten 2014 skal alle elevene på ungdomsskolen ha valgfag. Det er sentralt utarbeidet læreplaner for 14 valgfag. Skolen tilbyr 4 av disse i skoleåret 2013/2014. Vurdering Elevene får standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én karakter, eller flere valgfag og flere karakterer. Alle karakterene skal stå på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved opptak til videregående opplæring.

15 Skolens system for elevvurdering. I følge Forskrift til Opplæringsloven kap. 3. har alle elever rett til vurdering, og vurdering skal inngå som en vesentlig del av skolens arbeid med læring. Skolen skal arbeide både med vurdering for læring og vurdering av læring. Elevens kompetanse skal måles i f. t. målene i læreplanen. Elevene skal være kjent med målene for det de skal lære, og med kjennetegn på oppnådd kompetanse. Elevens skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. Med underveisvurdering forstår vi vurdering som skjer fortløpende gjennom hele skoleåret, og som skal bidra til elevens utvikling og læring. Underveisvurdering kan være både med og uten karakter, kan gis både muntlig i klasserommet, i elevsamtaler/vurderingssamtaler, og skriftlig på for eksempel prøver og innleverte arbeid. Vurderingen skal peke framover og gi elevene informasjon om hva som kreves, og hva de skal gjøre for å forbedre kompetanse. Elevene skal gis kompetanse i egenvurdering, og elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Arbeidsplanene er målformulerte og skal vise eleven hva som skal kunnes ved slutten av perioden. Alle elever skal ha en planlagt og strukturert elevsamtale med kontaktlærer minimum en gang pr halvår, og det skal gjennomføres halvårlige konferansetimer med foresatte og elev. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderinga og skal vise kompetansen til eleven i f. t. kompetansemåla i læreplanen. Den skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Elevene får vurdering i form av halvårskarakterer fra 8.klassetrinn i fag og orden/adferd, standpunktkarakter i Mat og helse ved slutten av 9. klassetrinn, og standpunkt i de øvrige faga og orden/adferd ved slutten av 10.klassetrinn. Med sluttvurdering menes vurdering av elevens kompetanse ved slutten av opplæringa, - altså standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Karaktergradene som benyttes er fra 1-6 i fag, der karaktergrad 1 uttrykker at eleven har «svært lav» kompetanse og karaktergrad 6 at elevene har «framifrå kompetanse» i faget. Karaktergradene: god, nokså god og lite god blir benytta i orden/adferd. Kartleggingsprøver i skriftlige fag gjennomføres på 8.trinn tidlig høst. Det samme gjelder for digital kompetanse. Nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk, og regning gjennomføres på 8. trinn. På 9. trinn gjennomføres det prøver i regning og lesing på norsk. Disse prøvene skal gi informasjon om elevenes kompetanse i disse ferdighetene, og m.a. danne grunnlag for tilpassa opplæring. Hvert halvår arrangerer skolen halvårsprøver i alle de skriftlige fagene, enten muntlig eller skriftlig. På 10. klassetrinn gjennomføres fellesprøver for alle elevene i Ålesund kommune i nov. og april. Muntlig og skriftlig eksamen gjennomføres våren i 10.klasse.

16 Når skolefravær bekymrer oss Problematisk skolefravær og skolevegring De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Skolefravær over to uker, uten gyldig fravær, kan kalles skolevegring. Eleven kan være borte hele dagen, eller deler av skoledagen. Det fins mange grunner til at barn og unge ikke klarer å gå på skolen. Det kan være angst, depresjon, søvnvansker, vansker i samspillet mellom barn og foreldre, eller andre vansker i hjemmet. Det kan også skyldes noe som er vanskelig på skolen. Slik som mobbing, bråk i klassen, stadig skifte av lærere eller manglende tilrettelegging for barn med spesielle behov. Når kan skolevegring oppstå? Skolevegring kan oppstå gjennom hele den skolepliktige alderen, men det er en økt risiko i forbindelse med skolestart og overganger fra for eksempel barneskole til ungdomsskole. Skolevegring kan også oppstå i forbindelse med bytte av skole, ved oppstart etter ferier og etter perioder med sykdom. Oppmøtevanskene begynner ofte i det små, med fravær i noen timer, deler av dagen eller enkelte dager. Ofte blir skolevegring med tydelig på ungdomsskolen, når forventningspresset øker. Stress og traumatiske opplevelser spiller også en rolle. Hvordan har de det? Det er viktig å merke seg at barn og unge som har skolevegring ikke bare unnlater å møte på skolen fordi de ikke vil, eller ikke har foreldre som stiller opp. Som oftest er det en kombinasjon av flere årsaker som ligger bak skolevegringen. Barn og unge som vegrer seg for å gå på skolen, ønsker egentlig å gå, men greier det ikke. De har det vondt, og det gir seg ofte utslag i kroppslige plager som vondt i magen, kvalme og hodepine. De får kanskje ikke sove, og ender ofte med å snu døgnet. De kan gråte, rase og hyle om morgenen, og sette seg fysisk til motverge. Foreldre opplever store vansker med å få barnet på skolen, og føler seg oftest svært maktesløse. Det er en stor belastning for hele familien, selv om det ikke nødvendigvis er synlig for utenforstående som møter dem i en annen situasjon. Mange foreldre har skyld og skamfølelse. Informasjon og samarbeid Informasjon om hvordan skolen møter elever med bekymringsfullt fravær må være lett tilgjengelig for alle. Skolens ledelse må jevnlig informere ansatte om rutiner og dele ut denne brosjyren. Skolen må allerede på første foreldremøte drøfte med foreldrene hva som er akseptable fraværsgrunner. Gode rutiner for kommunikasjon mellom hjem og skole er viktig. Et godt samarbeid er nødvendig for vellykket tilbakeføring til skolen, og oppnås best ved en åpen, praktisk og løsningsorientert holdning. Helsesøster, PPT og andre instanser er viktige samarbeidspartnere i saker der elever har et bekymringsfullt skolefravær. Ta kontakt med hjelpeapparatet så tidlig som mulig. Andre tiltak Forhold ved skolen som kan skape vansker for eleven må bearbeides. En må se på det fysiske miljøet, klassemiljøet, skolemiljøet og hjemmemiljøet generelt. En må også se på elevens situasjon og utarbeide konkrete tiltak som evalueres jevnlig. Gode rutiner for registrering og oppfølging av fravær er nødvendig for å oppdage skolevegring tidlig. Kunnskap om psykiske vansker, struktur og forutsigbarhet i klassen, kombinert med evt. individuell tilrettelegging er viktige faktorer på skolen for å kunne forhindre utvikling av skolevegring.

17 Krav om føring av fravær på vitnemål. Alt fravær fra og med 8. klasse vil bli ført på elevens vitnemål. Ad. Særlige regler: se forskriften Fra pressemelding Kunnskapsdepartementet fastsetter med virkning fra 1. august strengere krav i forskriften til opplæringsloven og privatskoleloven om elevers fravær fra skolen. Antallet fraværsdager som kan strykes fra vitnemålet reduseres fra 14 til 10, og det innføres tydeligere krav til dokumentasjon. De nye reglene innebærer også at elevene i forbindelse med sykdom bare kan stryke fravær fra og med den fjerde sykedagen. Elever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom får likevel unntak fra dette siste punktet og kan stryke fravær fra første sykedag. Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Erfaring viser at det er viktig å sette inn tiltak tidlig dersom bekymringsfullt fravær oppstår. Viderehenvisning. Dersom barnet/ungdommen har psykiske vansker, og kommunale tiltak ikke hjelper skal det henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP. Barnevernstjenesten skal sikre at barn og unge ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Ved skolevegring kan barnet og familien ha behov for, og god nytte av hjelpetiltak gjennom barnevernstjenesten. Foreldre kan selv ta kontakt for å få hjelp, gjerne i samarbeid med skole. Dersom det er mistanke om omsorgssvikt, eller et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker, har skole plikt til å informere barnevernstjenesten. Nyttig internettadresse:

18 MIDTTIMEAKTIVITETER I tillegg til at elevene skal ha tid til å spise i midttimen, har skolen lagt til rette for ulike midttimeaktiviteter for elevene. Dette for å øke trivsel, skape identitet og bidra til aktivitet. Fysisk Det er tilrettelagt for elevstyrte idrettsaktiviteter i alle midttimene, under veiledning av lærere. Der er aktivitetstilbud i gymsalene, i vestibylen og på fotball/ sandvolleyball-bana. Alle klassene har fått utdelt klasse-baller (fotball/volleyball) og bordtennis racketer, og det blir arrangert turneringer mellom klassene både i innebandy, fotball, volleyball, bordtennis (inne i vestibylen og på bordene ute) og basket. Det sosiale aspektet ved turneringer og aktivitetene er viktig, og det engasjerer på ulike måter de fleste elevene ved skolen. Musikk Musikkavdelingen holder også åpent i midttimene. Som elev får du mulighet til å bruke rom og utstyr i midttimene. På grunn av at der er mye kostbart utstyr må du avtale med en av musikklærerne før du får tilgang, men tilbudet er for alle. Noen dager i uken vil der også være musikklærer tilstede i midttimen. ELEVBIBLIOTEKET Elevbiblioteket ligger i 2.etg, og er et sted der elevene kan: Låne og lese bøker Finne informasjon i fagbøker og på Internett Gjøre lekser Spille kort og andre spill Lese tegneserier og tidsskrifter I midttimene brukes biblioteket som sosial møteplass hvor elevene treffes på tvers av klassene. Der er alltid en voksen til stede. SKOLEKANTINE Kantinedriften er det elevene selv som står for, under veiledning av assistent. Elevene har ansvaret for driften. Kantina drives til selvkost, og er åpen i midttimen 3 dager i uken.

19

20

21 Navn Stilling E-post Telefon Mobil Hauge, Berit Løseth Rektor Holmelid, Eirik Inspektør Overvoll, Harald Inspektør Lorgen, Tove Rådgiver Tømmerdal, Astrid Sosiallærer Bolstad, Ildri Soleim Sekretær Christiansen, Ole Christian Assistent Sørlie, Toril M. terapeut Lundvang, Sverre Assistent Nikolaisen, Mariann B&U arb Slatlem, Eli Anne Assistent Vebjørn Enebakk Vaktmester Andreassen, Bjørn Lærer Berset, Tina Kjønnerød Lærer Bjerknes, Idar Lærer Bjørlo, Hilde Lærer Bjørnestad, Irene Lærer Blindheim, Øyvind Lærer Brandsegg, Marte Lærer Brox, Marianne Lærer Dalhaug, Sindre Lærer Drabløs, Jostein Lærer Eide, Gro Tollefsen Lærer Eiken, Oddbjørg Gjøsund Lærer Eriksen, Mette Lærer Fjelldal, Audhild Lærer Fylling, Eirik Lærer Gamlem, Anders Lærer Giske, Nils T. Lærer Grimstad, Magritt Jarlsdatter Lærer Grytten, Monica Lærer Heggdal, Ane Huse Lærer Johannessen, Siv Randi Lærer Kipperberg-Gulliksen Elisabeth Lærer Kvam, Wenche Sissel Lærer Kvistad, Kari Anne Lærer Lie, Kristian Lærer Lundberg, Jonas Koen Lærer Myklebust, Frode Lærer Pedersen, Charlotte Løvold Lærer Rasmussen, Elisabeth Lærer Røren, Kari Anne Flem Lærer Salen, Odd-Arne Lærer Schmedling, Anne Lærer Scott-Dahl, Mette Marie Lærer Skogen, Benedikte Gaarn Lærer Soleng, Mali Lærer Solli, Hilmar Lærer Stette, Kari (perm) Lærer Vik, Lars Martin Lærer

22 OVERSIKT OVER KONTAKTLÆRERE 2013 / 2014 Klasse Lærere Rom Antall Jenter Gutter 8A Jonas Koen Lundberg/ Monica Grytten B Ane Heggdal/ Gro Tollefsen Eide C Frode Myklebust D Oddbjørg Gjøsund Eiken E Idar Bjerknes/ Mette Eriksen A Marianne Brox / Anders Gamlem B Kari Anne Kvistad / Odd Arne Salen C Hilde Bjørlo / Elisabeth K. Gulliksen D Magritt Grimstad / Sindre Dalhaug E Siv Randi Johannessen /Irene Bjørnestad Elever 9. trinn A Hilmar Solli/ Jostein Drabløs B Lars Martin Vik / Bjørn Andreassen C Tina K. Berset / Kristian Lie P D Øyvind Blindheim / Mali Soleng P E Marte Brandsegg / Eirik Fylling Elever 10. trinn Totalt Alle

23 Klassekontakter 2013/2014 Klasse Navn (elev) Mobil Tlf E-post 8A 1 8A 2 8B 1 8B 2 8C 1 8C 2 8D 1 8D 2 8E 1 8E 2 9A 1 9A 2 9B 1 9B 2 9C 1 9C 2 9D 1 9D 2 9E 1 9E 2 10A 1 10A 2 10B 1 10B 2 10C 1 10C 2 10D 1 10D 2 10E 1 10E 2

24 Skolen på Nett På skolens nettsted finner du aktuell informasjon fra skolen Nederst på skolens nettsted er der en link til Fronter. Du kan også gå direkte til Fronter på Her vil du få tilgang til skolens læringsplattform. Denne brukes både til å legge ut arbeidsplaner og ulike faglige oppgaver eller hefter, men vil også bli brukt til å levere elevarbeid. Som foresatte kan du/dere logge dere inn på Fronter. Denne påloggingen lages klassevis og du vil få utdelt brukernavn og passord fra kontaktlærer. Eirik Holmelid Web-ansvarlig

25 Nettvett De siste årene har Internett blitt en del av manges hverdag. Dette gir mange muligheter og de aller fleste av disse er både gode og harmløse. Allikevel ser vi en stadig økning av skade som forvoldes med Internett som kanal. Dette gjelder både i forhold til mobbing og ved det å legge ut uheldig informasjon eller lignende om andre. Ting som er lagt ut på nettet blir der for alltid, og mange gjør straffbare handlinger uten å tenke over konsekvensene dette kan få for seg selv eller for den som blir utsatt for det. I tillegg ser vi en økende grad av at folk med uærlige hensikter forsøker å kontakte barn og unge gjennom chattesider eller lignende på nettet. Vi har derfor satt opp nettvettsregler for både foreldre og ungdommer slik at vi kan forsøke å forhindre at uønskede episoder skal skje i vårt miljø. Nettvettregler for foreldre 1. Det er lurt å ha datamaskinen i et fellesrom og vær gjerne i nærheten når barna bruker Internett. 2. Introduser Internett for barna dine ved å finne gode nettsider. 3. Blir enige om noen regler for barnas internettbruk. 4. Forklar barna at de må være forsiktige med å gi fra seg personlig informasjon og bilder, og gjerne ikke uten din godkjenning. 5. Ikke la barna treffe nye nett-venner alene. 6. Forsøk å lære barna at de skal være kritiske til den informasjonen de finner på nettet. Ikke alle nettsteder er hva de utgir seg for å være. Vis interesse og diskuter informasjonen barna finner. 7. Diskuter god nettskikk med barna og ha en realistisk oppfatning av hva de bruker nettet til. Minn om at alt som er mulig via nettet ikke er lov. 8. Du kan bruke forskjellige filtre som blokkerer tilgang til uønskede sider. 9. Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet. 10. Rapporter til om informasjon du finner på nettet som du tror kan være ulovlig. Nettvettregler for barn og unge 1. Vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg. 2. Vær forsiktig med å gi ut opplysninger om deg selv. 3. Skal du møte noen du har chattet med på nett? Ta med en voksen eller en venn. 4. Tenk deg om før du laster ned gratis filer og innhold. Det kan ligge virus og spionprogrammer sammen med filene du laster ned. 5. Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn. Gi ALDRI ut passordet ditt. 6. Spør om lov før du legger ut opplysninger om eller bilder av andre. 7. Sjekk alltid hvem som har laget informasjonen du finner - husk at alle kan legge ut noe på nett. 8. Snakk med en voksen hvis du opplever noe ubehagelig på nett. 9. Vær smart og trygg på nett!

26

27 Meldingskjema for foresatte eller elever over 15år som ber om fritak for deler av undervisningen i faget RLE. Informasjon til elever og foreldre til elever under 15 år. Stortinget har 12.juni 2008 vedtatt endringer i opplæringsloven, -- med virkning fra som bl.a. innebærer en ny 2-4 om undervisninga i faget religion, livssyn og etikk og ny 2-3a om fritak frå aktiviteter m.m. i opplæringa UNDERVISNINGA I FAGET RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna. 2-3a. FRITAK FRÅ AKTIVITETAR M.M. I OPPLÆRINGA Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

28 Kommune: Ålesund Skolens navn: Kolvikbakken Ungdomsskole Elevens navn (fornavn og etternavn): Elevens fødselsdato og år: Skoleår: 20/ Klassetrinn: MELDING OM FRITAK Jeg / vi melder herved fra til skolen om at (elevens navn) skal fritas fra de aktivitetene som det er krysset av for i rutene nedenfor, i det jeg / vi ut i fra egen religion / eget livssyn opplever disse aktiviteter som utøvelse av annen religion eller som tilslutning til annet livssyn: 1. Fritak fra å framsi og lære utenat bønner, trosbekjennelser, religiøse tekster og bud, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 2. Fritak fra å synge salmer eller religiøse tekster, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 3. Fritak fra å være til stede i kirke, moské, synagoge eller andre religiøse forsamlingshus når det er utøvelse av religiøst ritual (herunder skolegudstjeneste), innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 4. Fritak fra å delta i arbeid med å lage religiøse illustrasjoner (jf. bildeforbud), innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 5. Fritak fra å være aktivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved rolledeltakelse, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 6. Fritak fra å være passivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved teknisk tilrettelegging etc., innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser:

29 7. Fritak fra å bli tildelt hellige skrifter som gave og å være med på eventuell tilstelning i denne forbindelse, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: B. SØKNAD OM FRITAK Jeg / vi søker herved skolen om fritak fra deltakelse i andre aktiviteter i RLE-faget (eventuelt andre fag) enn de som er definert under pkt. A foran. Søknaden gjelder følgende type aktivitet(er. Sted : Dato : Foresattes underskrift Elevens underskrift (ved fylte 15 år)

30 Forsikringsordning for elever INFORMASJON TIL FORELDRE / FORESATTE SOM HAR BARN I KOMMUNALE GRUNNSKOLER I ÅLESUND KOMMUNE Tema : forsikring av skolebarn rutiner når elever skader seg i skoletida erstatning ved skade på / tap av eiendeler foreldres ansvar når barn gjør skadeverk Generelt: Fra tid til annen blir elever skadet under den tiden de oppholder seg på skolen. Slike skader vil være såkalte personskader. Det kan dreie seg om bagatellmessige forhold til langt mer alvorlige skader. Når barn skader seg på skolen, har skolen plikt til å melde dette til trygdeetaten. I de tilfeller en elev påføres skade, kan dette utløse rett til erstatning. For slike tilfeller har Ålesund kommune tegnet en begrenset kollektiv ulykkesforsikring som kan utløse rettigheter dersom forutsetningene for det er til stede. Nedenfor følger bl.a. en orientering om ordningen med forsikring av skolebarn. Ulykkesforsikring for skolebarn : Forsikringen gjelder plutselig og uforutsett ulykke som gir betydelig og varig mén. Forsikringen kommer til anvendelse dersom skaden ikke dekkes av Folketrygden. Når og hvor forsikringen gjelder: Innenfor skolens område under ordinær skoletid. Forsikringen gjelder også for barn i kommunal skolefritidsordning. Under deltakelse i undervisning, leker, idrettsutøvelser, ekskursjoner, stevner, reiser m.m. som foregår under skolens ledelse På direkte vei til og fra skolen. Under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som en del av undervisningen.

31 Hva forsikringen dekker Etter som 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr. 1. mai 2013 utgjør kr , - vil ordningen (inntil ny endring av grunnbeløpet i folketrygden) gjelde følgende forsikringssummer: ulykke som fører til varig medisinsk invaliditet: maksimalt kr ,- dødsfall som følge av ulykke: kr ,- Ålesund kommune sin elevforsikring tilfredsstiller kravene i Opplæringsloven 13-3b om skoleeiers plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elevene. Behandlingsutgifter Utgifter i forbindelse med behandling etter en ulykke, f. eks. tannbehandling, fysikalsk behandling foreskrevet av lege eller reise til og fra hjemstedet for behandling eller forpleining i sykehus, kan dekkes helt eller delvis. Behandlingsutgifter betales i inntil 2 år fra skadedagen begrenset til 5 % av forsikringssummen for invaliditet (for tiden inntil kr ,-). Fra disse erstatningene trekkes en egenandel på kr 500. Ta vare på alle kvitteringer! Forsikring av barn i privat regi: Kommunens barneulykkesforsikring kan suppleres med privat ulykkesforsikring, som gjerne tegnes med større forsikringssum enn 5 G ved invaliditet. Slike private forsikringer gjelder hvor som helst og 24 timer i døgnet. Foreldre / foresatte som ønsker å forsikre sine barn for høyere erstatningsbeløp enn det kommunen har gjort, anbefales å kontakte sitt eget forsikringsselskap. Forholdet til folketrygdloven: Elever i grunnskolen er sikret under folketrygd-loven, og skader som disse blir utsatt for under aktiviteter i skolens regi, regnes som yrkesskader. Det forutsettes at uhellet / skaden blir registrert og rapportert etter prosedyrer gitt for dette. Rektor har ansvaret for at dette blir utført. Det brukes egne skjema (RTV-blankettIA melding om yrkesskade eller yrkessykdom) som i tillegg til å sendes trygdekontoret, blir oppbevart i skolens / kommunens arkiv. Foresatte skal alltid ha gjenpart av denne meldingen! Melding av ulykker til forsikringsselskapet: Barneulykker skal så snart de er konstatert, meldes til forsikringsselskapet, og for skolebarn skal kopi av den meldingen som sendes trygdekontoret, følge med til forsikringsselskapet. Skademeldingsskjema skal fylles ut av skole og foreldre i samarbeid, og deretter underskrives av ansvarlig instans i Ålesund kommune. Det er svært viktig at 11-sifret person-nummer til barnet blir påført skademeldings-skjemaet! Skolens område favner videre enn det som er skolens fysisk avgrensede område. Det betyr at når elevene oppholder seg under skolens tilsyn for eksempel i forbindelse med museumsbesøk, ekskursjoner / turer, idrettsdager, skidager og lignende som skjer i skolens regi, eller under direkte transport til / fra slike aktiviteter, så er barna dekket under folketrygdloven og av kommunens kollektive ulykkesforsikring for skolebarn. Skoleveien: Elevene er ikke dekket under folketrygdlovens bestemmelser på vei til og fra skolen; ved skader som skjer på skoleveien må derfor kommunens skadeforsikringsordning evt. komme til anvendelse. Kommunens ansvar for elevers eiendeler: Kommunen (skolen ) er i følge skadeserstatnings-loven bare ansvarlig for elevers eiendeler i forbindelse med skade / uhell / tyveri dersom det er utvist uaktsomhet / skjødesløshet fra skolens side.

32 Ved skade på / tap av briller eller høreapparat som elever må bruke til daglig, kan kommunen i særlige tilfeller innrømme begrenset billighetserstatning så sant ikke eleven sjøl kan lastes for uaktsomhet / skjødesløshet. Dersom et barn blir skyld i skadeverk: Skolene arbeider aktivt med holdningsskapende arbeid, også med vekt på å hindre at skade oppstår på bygninger, inventar og utstyr. Dersom dette likevel skjer, fremgår det av 1-1 i Lov om skadeserstatning at Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de forvolder forsettelig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig med hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. Etter samme lovs 1-2., kan foreldre uansett egen skyld, bli erstatningspliktige for skader som er forvoldt av mindreårige, med inn til kr. 5000,- for hvert enkelt skadetilfelle. Loven gjelder uavhengig av om skaden gjelder kommunens eiendom, eller klær og lignende som tilhører andre elever, evt. også overfor tredje person.. OBS! OBS! OBS! Tilfeller der skolens forsikringsordning / folketrygdlovens bestemmelser ikke gjelder, vil for eksempel være arrangement i regi av foresatte / FAU / klassekontakter (grillfester, turer, utflukter m.v. ) så sant slike tiltak ikke foregår under skolens ledelse. Elever i kulturskolen er IKKE dekket av kommunens forsikringsordninger for skolebarn og barnehagebarn! Skolen ivaretar så vidt mulig barnas trygghet og sikkerhet i skoletiden, og sørger for å yte rask behandling og god service når personskade oppstår. Det er derfor viktig at skolen holdes oppdatert mht. foreldrenes telefonnummer privat og på arbeid! Ved behov for ytterligere informasjon kan dere henvende dere til den enkelte skole. Servicetorget i rådhusets 1. etasje kan også veilede dere, eller henvise til saksbehandler som kan gi svar! Servicetorgets åpningstider er : mandag fredag i tidsrommet Kolvikbakken ungsdomsskole, aug Berit Løseth Hauge rektor

33 EN DEL AV SKOLENS HJELPE- OG STØTTEAPPARAT Skolens egen SOSIALPEDAGOGISK TJENESTE (rådgiver og sosiallærer) har som mål - å hjelpe elevene med å finne seg til rette på skolen - å hjelpe til med å løse problemer som elevene har i forhold til skolen - å orientere elevene om videregående opplæring og yrker. Disse arbeidsoppgavene hører med til den enkelte lærers oppgaver, men i tillegg er det to lærere på skolen som har avsatt spesiell tid til slikt arbeid. Disse er Tove Lorgen, rådgiver, Astrid Tømmerdal, sosiallærer. PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Her kan både foreldre og den unge sjøl ta kontakt for å søke råd i forhold som har med trivsel, utvikling og opplæring å gjøre. Personalet består av fagfolk med ulik utdanning og erfaring, slik at her kan en få kontakt både med skole-psykolog og spesialpedagoger. PP-tjenesten, Rådhuset, 6025 Ålesund Telefon SKOLEHELSETJENESTEN Helsesøster for Kolvikbakken ungdomsskole er: Liv Kari Lyngøy Klipra helsestasjon, Fjellgt. 49, 6007 Ålesund Telefon Kolvikbakken ungdomsskole hører til DISTRIKTSTANNKLINIKKEN I KLIPRA Bjørgvin tannklinikk, Fjellgt. 53, 6007 Ålesund. Telefon