Foreldrekontakten. Alene på chatterommet? Gode råd fra Barnevakten s.12. Foreldreutvalget for grunnskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldrekontakten. Alene på chatterommet? Gode råd fra Barnevakten s.12. Foreldreutvalget for grunnskolen"

Transkript

1 Foreldrekontakten Magasin for deg som er foreldrekontakt eller medlem av FAU Alene på chatterommet? Gode råd fra Barnevakten s.12 Foreldreutvalget for grunnskolen Nr Årgang 20 SIDE 1 FORELDREKONTAKTEN NR

2 Loveleen Rihel Brenna FUG-leder LEDER Foreldreutvalget for grunnskolen FUG 2005 Printed in Norway Redaktør: Tyra Tronstad e-post: Medarbeidere i dette nummeret: Grete R. Reinemo, Ingebjørg Johannessen, Turid Reiche og Jørn Lang Sideuttegning: Ebba Køber Mal: Deville design Opplag: Kompetanse for millioner brukes pengene riktig? Forskning og internasjonale undersøkelser viser at det er sterk sammenheng mellom foreldrenes sosiale og kulturelle kapital og barns skoleprestasjoner. Kapitalens betydning for barnas skoleprestasjoner og situasjon i skolen, kan muligens reduseres ved at det etableres et bedre samarbeid med alle foreldre En forutsetning for utjevning av sosiale forskjeller er at skolen har fokus på ressurser, og ikke på mangler. Lærerens holdning, evne til å gi alle elevene tilpasset opplæring og kompetanse til å møte foreldre med ulik bakgrunn, er avg jørende for utjevning av sosiale forskjeller blant elever. Mangel på kunnskap om familiens bakgrunn kan føre til at læreren feilbedømmer og feiltolker foreldrenes motiver og intensjoner. Lærere og skoleledere kategoriserer ofte foreldre ved å plassere dem i båser som ressurssterke ressurssvake, akademiske ikke akademiske, hjem med eller uten kulturell kapital, innvandrerforeldre og norske foreldre osv. Når foreldre blir definert som ressurssvake, er det et angrep på deres selvrespekt. Mens foreldre som opplever at læreren ser på dem som viktige for sine barn, og som har tro på foreldrenes forutsetninger og ressurser, er også trygge og har tillit til læreren. Samtidig yter de en vesentlig innsats for sine barns skolegang. FUG etterlyser satsing på hjemskole-samarbeid i lærerens kompetanseutvikling. Når så mange undersøkelser og forskningsresultater viser hvor stor betydning hjemmet har for barns læringsresultater, er det et tankekors at det ikke er et viktig fokusområde verken i lærerutdanningen eller i kompetanseutviklingen i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det er lite man kan g jøre med foreldrenes utdanningsnivå, men det er mange måter å tilpasse opplæring for barn fra ulike hjem. Brukes millionene riktig, når samarbeid med hjemmet ikke er prioritert? Det fins riktignok lyspunkter. Oslo-skolen har fått 20 millioner til kompetanseheving, og hjemskole-samarbeid er kommet med i prosjektet. Dette er et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner! Foreldreutvalget for grunnskolen P.b Dep 0032 Oslo post@fug.no Foreldrekontakten sendes i sju eksemplarer til hvert FAU. SIDE 2 FORELDREKONTAKTEN NR

3 SIDE 2 SIDE 3 SIDE 4-6 SIDE 7 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 14 SIDE 15 SIDE 16 NNHOLD Leder Skolemiljø på alle skoler Kjemper for gratis leirskole Spørsmål og svar Må foreldre være lobbyister? Foreldrekveld med chat og SMS Den gode rektor Smånytt Bestillingsliste I fjor bestemte Stortinget at alle skoler skal ha egne skolemiljøutvalg Ny paragraf i opplæringsloven Skolemiljøutvalg på alle skoler I fjor bestemte Stortinget at alle grunnskoler skal ha egne skolemiljøutvalg der foreldre og elever er i flertall. Det er opp til kommunen å sørge for at disse utvalgene faktisk blir opprettet, sier rådgiver Elisabeth Harlem Eide i Utdannings- og forskningsdepartementet.. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO:JØRN LANG Den nye regelen om skolemiljøutvalg ble utarbeidet under den forrige reg jeringen, og vedtatt av Stortinget i vår. Hensikten er å gi foreldre og elever økt innflytelse over skolehverdagen. Selv om dette nå er opp til kommunene og skolene, har loven stilt opp noen minstekrav til skolemiljøutvalgene. De skal være sammensatt av to representanter for elevene, to for foreldrene, en for de ansatte og en for skoleledelsen, og en for kommunen. Ut over dette står man jo fritt til å ha flere representanter, så lenge brukersiden er i flertall, forklarer rådgiver Elisabeth Harlem Eide i Utdannings-og forskningsdepartementet. Hun legger til at det ikke er noe i veien for at samarbeidsutvalgene kan utvides til å bli skolemiljøutvalg. De forskjellige utvalgene må bare huske hva slags hatt de har på seg til riktig tid. Kan et driftsstyre også utvides til skolemiljøutvalg? Man kan bruke hva som helst av eksisterende utvalg, bare man supplerer med elever og foreldre slik at de blir i flertall og kravene ellers er oppfylt, opplyser rådgiveren. Hun understreker også at det ikke er slik at foreldrene er ansvarlige for å få utvalgene på beina. Dette er kommunens ansvar, som den kan delegere til den enkelte skole. Departementet har sendt brev til alle kommunene og informert om endringene. Så nå regner vi med at utvalgene kommer på plass etter hvert, sier hun. Opplæringsloven om skolemiljøutvalg: 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 3

4 aktuelt Gratisprinsippet i grunnskolen Kjempar for gratis leirskule Det er ikkje det at vi som familie har så lite pengar. Men det er absolutt ingen som vil snakke for dei som har dårleg råd. Når vi g jer det, blir vi sett på som oppviglarar og bråkmakarar, fortel trebarnsfaren Johan Johannessen frå Askøy. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO: ATLE TVEIT Stortinget har bestemt at leirskuleopphald skal vere gratis. På Askøy har eit samla kommunestyre likevel gått inn for at foreldra skal betale, noko foreldreparet Ragnhild og Johan Johannessen har protestert kraftig mot. Grunnskulen skal vere gratis Det handlar om ein fin, norsk tradisjon: nemleg å sende sjuandeklassingar på skuletur. Stortinget har vedteke at all undervisning i den norske grunnskulen skal vere gratis, leirskuleopphald òg. Likevel g jorde kommunestyret i Askøy dette vedtaket i juni 2003: Leirskoleordningen fortsetter som i dag. Kommunen formidler det til enhver tid g jeldende tilskudd fra staten. Skolens rådsorganer i samarbeid med foreldrene finner totalløsninger for leirskoleøkonomien for den enkelte klasse. Vi kan ikkje godta at kommunen berre hoppar bukk over opplæringslova. Lova seier jo at all undervisning i grunnskulen skal vere gratis for foreldra også leirskuleopphald, seier foreldreparet Johannessen. Dei har klaga saka inn for Fylkesmannen i Hordaland, som har gitt beskjed til kommunen om at ansvaret ikkje kan skyvast over til foreldra. Saka er framleis til behandling hos Fylkesmannen. Dårleg råd? Kontakt rektor! Vedtaket i kommunestyret seier at alle skulane skal arrangere leirskuleopphald, men at kommunen ikkje løyver meir enn det kommunen får frå staten. Dette tilskotet dekkjer ikkje alt leirskulen kostar, derfor må skulane samle inn resten av pengane frå foreldra, vel å merke på ein slik måte at innsamlinga får preg av å vere frivillige gåver. I referatet frå eit foreldremøte på skulen til Ragnhild og Johan fekk foreldra denne beskjeden frå foreldrekontaktane: Vi ber derfor om at en gave til kroner 1000, blir satt inn på klassens konto. Det som blei sagt, men som ikkje står i referatet, er at foreldre med dårleg råd, kan ta ein tur til rektor, så blir det heile ordna i det stille, fortel Johan. Etter at vi hadde fått innbetalingsblanketten, fekk vi vite at foreldrekontaktane og rektor saman skulle gå over kor mykje som hadde komme inn. Då blir det lett å forstå kven som har for svak økonomi til å betale. Kven er det som har gitt skulen mandat til å vere sosialkontor og til å bryte teieplikta på denne måten? undrar Johan. SIDE 4 FORELDREKONTAKTEN NR

5 Vi føler oss åleine Brevvekslinga mellom foreldreparet og kommunen har vart i to år. Vi har møtt ein heilt utruleg motstand. Vi har lært mykje om menneske og offentleg forvalting og synest at kommunen og skulen har behandla oss nedlatande. Vi føler oss åleine, og vi skjønner godt at andre foreldre møter veggen og ikkje tør å ta opp saker med skulen. På skulen vår har rektor sagt at dersom det ikkje kjem inn nok pengar, så blir det ingen leirskule. Foreldra er makteslause og opplever å bli sette opp mot kvarandre. Dei som opponerer, føler at dei boikottar turen, seier Johan Johannessen oppgitt. - Vi har møtt ein helt utruleg motstand når vi har protestert mot foreldrebetaling, seier Askøyfaren Johan Johannessen. Vi har inga Sareptas krukke Nestleiaren i utdanningsavdelinga i Askøy meiner at gratisprinsippet i opplæringslova blir følgt i og med at det ikkje er den enkelte forelderen som skal gi pengar til skulen. Pengane skal samlast inn ved hjelp av loppemarknader, basarar og liknande, og det skal ikkje vere tvang. Dermed blir det opp til skulen og foreldregruppa om elevane skal reise på leirskule eller ikkje. Vi meiner at det er med på å skape engasjement hos foreldra, seier nestleiar Aksel Eikevåg i undervisningsavdelinga i Askøy kommune. Han legg til at det først og fremst er kommuneøkonomien som set grensene. Vi har inga Sareptas krukke å ta av vi har berre det budsjettet som kommunestyret vedtek. Samtidig vil dei fleste foreldra at elevane skal reise på leirskule. Det enklaste hadde vore å seie at det ikkje skal vere leirskule i Askøy. Då hadde vi vore kvitt heile problemet. Men då hadde vi gått på tvers av ønska FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 5

6 aktuelt Gratisprinsippet i grunnskolen forts. til 99 prosent av foreldra, og på dei fleste skulane har jo dette fungert utan problem i mange, mange år, seier Aksel Eikevåg. Kan ikkje filleriste kommunane Ved utdanningskontoret til Fylkesmannen i Hordaland er saksbehandlar Alf Pedersen sikker på éin ting: Det skal ikkje vere noko krav om betaling når skulen arrangerer leirskule. Det har vi sagt til alle kommunane i Hordaland i eit eige rundskriv. Foreldra må ikkje utsetjast for press, og dersom skulen arrangerer leirskule, skal alle kunne vere med. Ein skal heller ikkje kunne vite kven som betaler mykje eller lite. Ein framgangsmåte som seier at foreldra må komme til rektor dersom dei ikkje har pengar, er heilt klart i strid med gratisprinsippet, framhever han. Pedersen peiker på at det ikkje er forbode å gi skulen gåver, men at det sjølvsagt er vanskeleg å definere kva som er ei gåve. Kommunane må alltid følg je rundskriva frå Fylkesmannen i forhold til framgangsmåten i slike saker, elles blir saka teke opp i eit tilsynsmøte. Fylkesmannen må kunne stole på at den enkelte kommunen rettar seg etter lova. Men det er ikkje alltid foreldra forstår at vi ikkje kan gå inn og filleriste kommunane. Vi har ingen direkte verkemiddel heile systemet baserer seg på tillit mellom kommunane og den statlege forvaltinga, seier Pedersen. Kva seier opplæringslova om foreldrebetaling? Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. SIDE 6 FORELDREKONTAKTEN NR

7 Spørsmål og svar Er du foreldrekontakt eller FAU-medlem og har spørsmål knyttet til barn i grunnskolen? Send dem til oss, og noen av utvalgsmedlemmene skal forsøke å Brita Helleborg er medlem av FUG, er leder av Porsgrunn kommunale foreldreutvalg og har lang erfaring som foreldrekontakt. Hun jobber som prosjektleder i næringslivet, og har tre barn. Spørsmål: Er det slik at rektor har rett til å delta på FAU-møtene? Svar: Rektor har ikke rett til å delta på møtene i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), men rektor kan bli invitert. FAU er et foreldreorgan, valgt av foreldrerådet der alle foreldre som har barn ved skolen, er medlemmer. I opplæringsloven står det litt om hvilke oppgaver foreldrerådet har. Det skal medvirke til å skape et godt skolemiljø og godt samhold mellom hjemmet og skolen, og legge til rette for trivsel og positiv utvikling hos elevene. Ved mange skoler er det slik at rektor blir invitert til å være til stede på en del av møtet i FAU. Informasjon fra rektor kan for eksempel være en fast post på sakslista, enten på hvert møte eller på noen møter. Utveksling av g jensidig informasjon er som regel nyttig både for rektor og medlemmene i FAU. FAU er et foreldreorgan, det er foreldrene ved skolen som er medlemmer av foreldrerådet og som velger FAU som sine talspersoner og som bindeledd mellom foreldrene og skolen. Det er helt opp til FAU hvem det er aktuelt å invitere til FAU-møtene. Det kan være rektor, medlemmer av elevrådet, representanter fra skoleadministrasjonen i kommunen, ressurspersoner fra nærmiljøet, medlemmer fra det kommunale foreldreutvalget eller andre. Vennlig hilsen Brita Helleborg, Foreldreutvalget for grunnskolen Spørsmål: Vi har fått beskjed fra skolen om at konferansetimene nå må legges til dagtid, på grunn av den nye arbeidstidsavtalen for lærerne. Er dette riktig? Svar: Det er skolen som skal legge til rette for et godt hjem-skolesamarbeid. Hvis ikke foreldrene kan møte på dagtid, må skolen legge konferansetimer og foreldremøter på tidspunkt som passer for foreldrene. Det er ofte slik at det for noen foreldre passer å møte på dagtid, så det bør være mulig å finne en praktisk løsning der noen konferansetimer tas på dagtid og andre på kveldstid. Lærerne har en ganske detaljert arbeidstidsavtale som deles inn i skoletid/fellestid og selvstendig tid. Det er presisert i avtalen at noe av det som inngår i skoletid/fellestid, er kontakt med foreldre/foresatte. Lærerne får en viss kompensasjon for arbeid som utføres etter skoletid eller dersom de må møte opp på skolen to ganger i løpet av en dag. Det står også i arbeidstidsavtalen at dersom deler av arbeidet i arbeidsplanen er plassert etter klokken 17, for eksempel foreldremøter, konferansetimer, utløser dette kveldstillegg. Når dette er presisert i avtalen, forutsetter det at dette er en aktuell problemstilling for lærerne. Skolen kan dermed ikke kreve at konferansetimene holdes på dagtid, dersom det da blir vanskelig for foreldrene å møte opp. Her kan du lese om arbeidstidsavtalen for lærerne: Vennlig hilsen Brita Helleborg, Foreldreutvalget for grunnskolen FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 7

8 SIDE 8 FORELDREKONTAKTEN NR

9 Et løft for foreldremedvirkningen? I forbindelse med Kunnskapsløftet er det satt av flere milliarder til kompetanseheving i skolen, og kommunene bestemmer selv hva de vil satse på. Her kan FAUer i kommuner og på skoler spille en viktig rolle, sier avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen i Utdanningsdirektoratet. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO: JØRN LANG Hele 300 millioner kroner er satt av til å øke lærerne og skoleledernes kompetanse i I løpet av noen år skal det faktisk brukes to-tre milliarder. Men kan hjem-skole-samarbeidet greie å konkurrere med fysisk aktivitet, fremmedspråk og nye læreplaner når pengene skal fordeles? Det er den enkelte kommunes ansvar å lage en plan ut fra hvor skoen trykker, og kommunene vil nok legge vekt på forskjellige ting. Men skoleledelse, tilpasset opplæring og 2. fremmedspråk i ungdomsskolen vil nok bli viktige områder, sier avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen i Utdanningsdirektoratet. Mange ønsker å bli hørt Forskningen på området er klar: Skoler som er flinke til å samarbeide med foreldre, får bedre resultater. Samarbeidet ser ut til å ha stor betydning for om skolen faktisk klarer å utjevne sosiale forskjeller. Derfor kan mer kunnskap om samarbeid med hjemmene være svært viktig for skolene. Men hvordan få kommunene til å satse på det? For å få midler til kompetanseheving, må kommunen ha en politisk vedtatt plan og strategi for kompetanseutvikling. Når kommunene skal utvikle, vedta og g jennomføre planene, kan det være naturlig å trekke inn foreldrene, sier Nicolaysen. Han tror imidlertid ikke foreldrene vil bli alene om å bli hørt. Her vil det være mange stemmer både elevenes, lærernes og foreldrenes. Hva som skjer, vil nok være avhengig av tradisjonen og kulturen i den enkelte kommunen. Men for oss vil det være viktig å se på i hvilken grad partene i skolen har blitt hørt i prosessen også foreldrene. Dette skal evalueres, sier Nicolaysen. Han legger til at områder som tilpasset opplæring også vil være viktig for mange foreldre fordi det vil være med på å skape en bedre skole. Nicolaysen har selv barn i grunnskolen, og har ingen problemer med å ta foreldreperspektivet. Som tidligere FAU-medlem vet han hvor viktig det er at foreldrene kjenner systemet hvis de ønsker å påvirke. Det kan være vanskelig for foreldre å få tak i den informasjonen de trenger. Og i denne saken har kommunene et spesielt stort ansvar for å informere foreldrene, påpeker Nicolaysen. Oslo-foreldre godt fornøyd Kari Gjersum har barn på Haugerud ungdomsskole, og er medlem av det kommunale foreldreutvalget i Oslo. Hun kan fortelle at Oslo-foreldrene er tatt med inn i Utdanningsetatens referansegruppe for Kunnskapsløftet, og får god -Kommunene har et stort ansvar for å inkludere foreldrene, sier avdelingsdirektør Jørgen Nicolaisen i Utdanningsdirektoratet informasjon om prosjektene og har muligheter for å komme med innspill. Ja, Oslo KFU blir lyttet til. Osloskolen har fått 20 millioner kroner til kompetanseheving fra staten, og hjem-skole-samarbeid er kommet med i prosjektet. I hele reformen synes jeg at alle brukere i skolen er blitt hørt, og det er som følge av det grundige forarbeidet de enkelte prosjektgruppene har g jort. Jeg er imponert over hvor dyktig Utdanningsetaten i Oslo er til å sammenfatte og bruke alle de ulike tilbakemeldingene, sier Gjersum. Hun mener at foreldrenes synspunkter blir ivaretatt på en god måte g jennom prosessen. Mange saker må g jennom en politisk behandling, og det tar tid. Men i det store og hele tror jeg det kommer til å skje mye bra for skolene i vår kommune i årene som kommer, avslutter Gjersum. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 9

10 Debatt Tyra Tronstad, medlem i FUG Må foreldre være lobbyister? FUG får stadig henvendelser fra foreldre som mener at barna ikke får det tilbudet opplæringsloven sier at de har krav på. Spørsmålet vårt blir ofte: Hvor mye skal folk måtte slåss for rettigheter loven sier at de har? TEKST: TYRA TRONSTAD, MEDLEM AV FORELDREUTVALGET FOR GRUNNSKOLEN FOTO: JØRN LANG Når opplæringsloven sier at barn har rett til et godt skolemiljø, er det underlig at foreldregrupper må løpe til politikerne og lobbe for at skolene skal bli pusset opp. Og når loven fastslår at leirskole skal være gratis, hvorfor må foreldre ta opp kampen med kommunen for å slippe egenandelen? Har foreldreengasjementet blitt et kampanjeengasjement, der de som er flinkest til å snakke med politikere er de som får det de har krav på? Vil stole på kommunen I forrige nummer av Foreldrekontakten skrev vi om en ungdomsskole i Sandnes. Til tross for en dårlig bygning som hadde mistet helsemyndighetenes godkjenning, tok det mange år før bystyret tok saken på alvor. (Etter at artikkelen i Foreldrekontakten sto på trykk, er det bevilget midler til en oppgradering av undervisningsfløyen.) FAU-leder Tom Blomberg og resten av foreldregruppa har skrevet mange brev til kommuneadministrasjonen. Som FAU-leder har Blomberg imidlertid ikke valgt å rette kampanjen mot politikerne - han føler at det rett og slett vil være å resignere. "Det er snakk om helt åpenbare rettigheter, og det bør ikke være opp til foreldrene å finne kreative løsninger for å få kommunen til å oppfylle forpliktelsene som skoleeier. Vi betaler skatt og stoler på at kommunen g jør en jobb," sa Blomberg til Foreldrekontakten. Det er et prinspipp det står respekt av, men mange velger likevel politikerveien. Og opplever å nå frem. Det viser de siste årenes foreldreaksjoner, som i mange tilfeller har handlet om skolenes økonomi. Liten makt Foreldre har liten reell makt og innflytelse i skolen - ut over medvirkningen de kanskje har i opplæringen til det enkelte barnet. De kan sitte i FAU eller i driftsstyrene, og i mange kommuner er det også foreldreutvalg på kommunenivå. Mens de kan ha noe formell makt i driftsstyrene, har de liten eller ingen formell myndighet i FAU og i det kommunale foreldreutvalget, hvis det finnes. Gir de råd, er det opp til dem som bestemmer, om SIDE 10 FORELDREKONTAKTEN NR

11 de vil lytte til rådene. Da er det ikke rart at foreldre velger å gå til politikerne direkte med saker de er opptatt av. Det kan være både vel og bra, men i prinsippet kan dette også bety at barn med foreldre som tilfeldigvis er gode lobbyister, til syvende og sist får en bedre skole. Foreldreutvalg i alle kommuner FUG ønsker at foreldre skal være sterkt synlige og godt representert både i skolen og i systemene som bestemmer over skolen. De må dessuten få bruke tiden på å være med på å utvikle skolen og g jøre den bedre, og ikke på å slåss for grunnleggende rettigheter som sunn luft å puste i og et gratis skoletilbud. Men for å unngå et system der de som roper høyest alltid får det som de vil, bør alle kommuner i dette landet etablere et demokratisk foreldreorgan på kommunalt nivå som har reell mulighet til å påvirke når beslutningene skal tas. FUG har lenge vært forkjemper for at dette blir satt i system ved hjelp av foreldreutvalg i hver enkelt kommune. Og ikke bare det: Vi vil at kommunene også skal være forpliktet til å ta hensyn til det de kommunale foreldreutvalgene sier. Medvirkningen skal være reell, ikke på liksom. Ikke prisgitt enkeltforeldre Når foreldre på denne måten får reell innflytelse, vil ikke barna være prisgitt enkelte foreldre med kunnskap om lobbyisme og korridortaktikk når viktige beslutninger skal tas. Da kan de slutte å være lobbyister og heller bruke tiden på å g jøre skolen bedre. Derfor er FUG svært glad for at den forrige reg jeringen i budsjettforslaget for 2006 oppfordrer kommunene til å opprette foreldreutvalg i alle kommuner. FUG mener dette vil være en stor forbedring, fordi det vil kunne sikre at foreldre blir hørt, selv om foreldregruppa ikke består av skolerte lobbyister. Da vil kommunene få innspillene i tide, og foreldre slipper å opptre som en interessegruppe med en helt egen agenda. Vi har hovedansvaret for våre barn, et ansvar vi deler med skolen. Da må vi slippe å bli tvunget inn i rollen som lobbyister når vi vil være med og bestemme. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 11

12 Tema Barn og digital kommunikasjon Foreldrekveld med chat og SMS Når barna begynner å chatte på Internett, blir mange foreldre redde. Organisasjonen Barnevakten ønskjer å inspirere foreldra til å bli med ungane ut i teknologiverda. TEKST: TYRA TRONSTAD FOTO: JØRN LANG Vi lærer jo barna å symje. Vi gir dei armringar og fortel dei kva som kan skje dersom dei fell i vatnet. Vi burde g jere det same når det g jeld bruk av Internett og andre medium, seier Stig Ryland. Han er dagleg leiar av Barnevakten, ein organisasjon som gir råd om barn og media, og som jobbar for å verne barna mot skadeleg mediepåverknad. Barnevakten held ofte kurs om nettbruk på norske foreldremøte og har opplevd at mange går frå å vere urolege til å bli entusiastiske når dei får vite meir om kva barna faktisk kan bruke teknologien til og at dei sjølve kan vere med. Mange foreldre har aldri opplevd ei chatteside. Vi ønskjer å gi foreldra eit kick, slik at dei forstår kvifor barna vil bruke så mykje tid på slikt. For dersom foreldra berre seier nei til all mediebruk, blir barna sitjande der åleine. Det blir ei verd utan vaksne, og det er ikkje trygt, seier Ryland. Bilspel på foreldremøtet Over tjue foredragshaldarar frå Barnevakten står klare til å vere med på norske foreldremøte med eit diskusjonsopplegg om barn og mediebruk. Men dei er ikkje dei einaste: Redd Barna har òg diskusjonsopplegg om sikker nettbruk, med særleg fokus på å unngå overgrep. Nettstaden foreldrepraten.no har eigne opplegg som kan lastast ned gratis. Det er altså nok stoff å ta tak i for den som vil starte ein diskusjon på foreldremøta. Noko som ofte kan vere nødvendig, meiner Ryland. På møta våre kjem det mange mødrer som vil ha stadfest uroa over at barna bruker Internett og spel. Så får dei teste både nettsider og spel og blir fulle av entusiasme. Og då kjem det ofte: Her skulle far i huset ha vore òg! Derfor har vi laga opplegg for pappakveldar, der fedrane kan prøve bilspel, chatte på nettet og ta den store SMS-testen. Vi trur at dersom foreldra veit kva dette er, kan dei følg je med på kva ungane g jer, og forstå kvifor dei g jer det. Vil starte nettramnar Ryland jobbar òg med å starte opp eit nettverk av folk som kan følg je med på chattestadene barna er på. Dersom foreldra berre seier nei til all mediebruk, blir barna sitjande åleine, seier Stig Ryland i Barnevkten Vi tenkjer oss nokre nettramnar som passar på ungane der dei er. Men det er ikkje sett i gang enno, fortel han. Han etterlyser i det store og heile meir medvit frå dei vaksne om mediekvardagen til barna, både når det g jeld spel, TV og Internett. Og med meir medvit meiner han ikkje at foreldra bør vere strengare. Vi må lære barna å takle media, og vi må skape ein dialog med dei. Vi kan faktisk chatte og spele med ungane og sjå kva dei g jer. Dersom vi vil at barna skal ferdast trygt på nettet, skal vi ikkje ta nettet frå dei, men vere konstruktive og vise dei korleis dei skal bruke det. SIDE 12 FORELDREKONTAKTEN NR

13 Enkle råd for trygg chatting Bruk lynmeldingsprogram Barn i grunnskulen bør chatte på lukka chatteprogram, ikkje på dei opne chattekanalane på Internett. Vit kven barnet snakkar med Alle chattevenner skal ha eit ansikt før de legg dei til i adresseboka, det vil seie at de har møtt den det g jeld i det verkelege livet, og veit kven som eig e-postadressa. Ta del i chattinga Set datamaskina i eit ope rom i staden for å la henne stå på barnerommet. Snakk med barna om chattinga. Det er viktigare å bruke tid på å etablere ein open dialog og eit tillitsforhold enn å sjekke loggen kvar dag. Barn bør ikkje møte nokon Barn bør ikkje møte nokon som dei har chatta med på Internett. Skal det likevel skje, må barnet ha følg je med ein vaksen. Erfaringar viser at barn som oftast tek med seg ein jamgammal venn. Pass på personlege opplysningar Ein god hugseregel er at barnet aldri bør ta imot gåver frå nokon han eller ho ikkje har møtt andre stader enn via chatten. Barnet bør heller aldri gi frå seg mobilnummer, bilete av seg sjølv, adressa si eller andre personlege opplysningar. Kjelde: Barnevakten.no Nyttige lenkjer om barn og nettbruk FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 13

14 Kommentar Odd Emil Ingebrigtsen bor i Bodø, har tre barn og er nestleder i Foreldreutvalget for grunnskolen Den gode rektor Til nå har diskusjonen om skolereformen Kunnskapsløftet dreid seg mest om nasjonale prøver, offentligg jøring og nye læreplaner. Men like viktig er det at det også skal satses på å heve FOTO: EBBA KØBER ILLUSTRASJONSFOTO : JØRN LANG God ledelse er like viktig i skolen som i all annen virksomhet. Betydningen av god ledelse blir åpenbar for de fleste dersom man blir utsatt for dårlig ledelse. Til syvende og sist vil dette ha stor betydning for våre barns skolehverdag, og dermed også påvirke dem resten av livet. Vi foreldre har ingen større ønsker for våre barn enn at det skal gå dem vel her i livet. Utenom hjemmet er vel skolen det sted som har den største betydningen for våre barn. Læreren og rektoren er nøkkelpersoner i våre barns liv på godt og, av og til dessverre, på vondt. Hvem skal tenne lærerne? Skolereformen Kunnskapsløftet inneholder en stor satsing på skoleledelse. I et spleiselag mellom stat og skoleeiere er tusenvis av skoleledere i gang med å trene på å bli bedre ledere i skolen. Å tenne en gnist i et barns sinn, å skape undring og nysg jerrighet det er en kunst. sier Tor Kristensen i sin nye bok Foreldre skolens nye ressurs. Alle er enige om betydningen av en god lærer for våre barn - men hvem skal tenne gnisten i lærerne? Hvem skal dyrke og utvikle lærernes engasjement, eller der det er nødvendig, blåse liv i det? Hvem skal legge grunnlag for et arbeidsmiljø som skal bidra til den gode og lærerike skolehverdagen for barna våre? Lederegenskaper viktigst Nettopp derfor er satsingen på utvikling av bedre skoleledelse så viktig. Skoleeierne vil få større fokus på viktigheten av å satse på dette enn tidligere. Betydningen av ansiennitet i skolen vil telle mindre i utvelgelse av rektor i årene fremover. Vektlegging av lederegenskaper vil måtte bli større. Kanskje dagens rådgivende skoleorgan SU vil bli erstattet av et for lederen mer egnet organ, som for eksempel et driftsstyre med reell makt. Dette vil gi positive resultater for norsk skole og for barna. Allerede i dag er det driftsstyrer i ca. 20 prosent av alle kommunene i landet. Som et fyrtårn I april i år hadde avisa Nationen en reportasje om rektoren som hver dag sto i skoleinngangen og håndhilste på hver enkelt elev når de kom på skolen. Betydningen for ungene av å bli sett av selveste sjefen på skolen på denne måten, kan en bare ane. Jeg bøyer meg i beundring og respekt for en flott rektor, og heldigvis er det flest av dem! Signaleffekten fra denne skolelederen er som et fyrtårn i vintermørke; her er det ungene som kommer først. Det finnes ingen enkle løsninger eller fasit på god ledelse. Det forskes, tenkes og jobbes hver dag med temaet. Vi vet bare at noen er gode ledere - andre ikke. Jeg tror det viktigste elementet er så vanskelig og så enkelt - som å se andre kollegaer, medarbeidere og barna. ODD EMIL INGEBRIGTSEN SIDE 14 FORELDREKONTAKTEN NR

15 Samarbeid ble budsjettmål i Osloskolen Styrking av foreldremedvirkningen har blitt et overordnet mål i Oslo kommunes budsjett for Målet i budsjettet sier at elev- og foreldremedvirkning i skolen skal styrkes for å fremme kvalitet i undervisningen, og at alle skoler i Oslo skal ha en plan for samarbeid med foreldre. Dette skal ig jen evalueres i brukerundersøkelser. Dette er noe vi har jobbet for lenge, så dette er vi selvsagt veldig fornøyd med, sier Kari Gjersum i Oslo kommunale foreldreutvalg til Foreldrekontakten. Smånytt Les mer foreldrestoff på fug.no eller foreldrenettet.no Ny læreplan i KRL KRL-faget har nå fått ny læreplan, som er tatt i bruk allerede fra dette skoleåret. Den nye læreplanen er ikke knyttet til skolens kristne formålsparagraf, og det er ikke lenger nødvendig å begrunne melding om fritak. Det var synspunktene fra FNs Menneskerettighetskomité som fremskyndet den nye læreplanen, som er den første læreplanen som er fastsatt i skolereformen Kunnskapsløftet. Ved hjelp av den nye læreplanen er Kultur for samarbeid Over 100 foreldre fra hele landet var samlet til konferansen Kultur for samarbeid på Gardermoen i oktober. Konferansens tema var samarbeid mellom hjem og skole, og var spesielt rettet mot medlemmene av foreldreutvalgene på kommunenivå. Åge Rosnes, rykende fersk statssekretær i Kunnskapsdeparte-mentet, innledet konferansen med å si at reg jeringen vil legge stor vekt på samarbeidet med foreldrene. Foreldrene er en viktig ressurs KRL-faget blitt et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Undervisningen skal gi kunnskap og forståelse om religioner, livssyn, filosofi og etikk. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse, selv om kristendomskunnskap har en kvantitativt større del av lærestoffet. Kristendoms-, religions- og livssynkunnskap er et allmenndannende fag som skal gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Faget skal fremme toleranse og respekt og være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, kan vi lese på for skolen. Vi vil utvikle skolen videre i samarbeid med foreldrene, sa statssekretæren. Han fikk en varm velkomst av FUG-leder Loveleen Rihel Brenna, som kunne love stort engasjement fra norske foreldre i forhold til den nye reg jeringens skolepolitikk. Foreldre og lærere har en felles drøm om å gi barna en best mulig oppvekst. Skal vi realisere denne drømmen må vi ha et likeverdig samarbeid mellom foreldre og skolen, sa Brenna. hjemmesiden til Utdannings- og forskningsdepartementet. Les mer på Fakkeltog i Grunnskolens uke Elever og foreldre ved Gjerdrum barneskole har i høst arrangert fakkeltog for å vise at de bryr seg både om hverandre og om andre. I samarbeid med FAU har skolen utvidet Grunnskolens uke til å bli et prosjekt over flere uker. Under parolen Jeg bryr meg! har skolen og foreldrene sammen samlet inn penger til Wandasenteret i Bodø. Der får barn av alkoholikere og rusmisbrukere hjelp i en tøff hverdag. I Grunnskolens uke ble det også arrangert to dager med kveldsskole for både elever og foreldre. Da solgte og auksjonerte elevene bilder og ting de har laget av kongler og annet naturmateriale. Overskuddet fra kveldsskolen og fakkelsalget gikk til Wandasenteret. Skolen fikk også besøk av Tom André Grinderud, som både har skrevet bok og reist rundt med foredrag om sin barndom med en alkoholiker som mor, melder Romerikes blad. FORELDREKONTAKTEN NR SIDE 15

16 Til FAU B Returadresse: FUG Postboks 8119 Dep OSLO Antall Pr. Pakke Pakke Antall best.: BESTILLINGSLISTE FAKS: Sider stk.: á 10 á 50 bokmål nynorsk ABC for foreldrekontakter (rev. 2004) 20 s 25,- 210,- 935,- Aktuelle lover og forskrifter for foreldre med barn i grunnskolen (rev. 2005) 80 s 40,- 340,- 1500,- Barn med behov for særskilt tilrettelagt opplæring Veiledning til foreldre (2000) 64 s 55,- 465,- 2060,- Broer mellom hjem og skole Håndbok om samarb. minoritetsspråklige foreldre/skole (2005) 98 s 75,- 635,- 2810,- Digital dialog mellom hjem@skole (2004) 40 s 25,- 210,- 935,- Eksempler på samarbeid mellom hjem og skole Eksempelsamling (2002) 85 s 25,- 210,- 935,- Familiegrupper om kollektivt foreldreskap (rev. 2000) 12 s 15,- 125,- 560,- Foreldres deltakelse i elevenes læring Minoritetsspråklige foreldre, en ressurs (2002) 6 s 30,- 110,- på albansk/ arabisk/ bosnisk/ kurdisk/ somali/ spansk/ tamil/ tyrkisk/ urdu/ vietnamesisk 6 s 30,- 110,- Foreldre teller! Kan vi hjelpe barna våre med matematikken? (2004) 22 s 20,- 170,- 750/1300 Foreldreutvalget for grunnskolen Informasjon og serviceerklæring (2004) 6 s Gratis Gode råd (til foreldre og foreldrekontakter) Minoritetsspråklige foreldre, en ressurs (2003) 4 s 30,- 110,- på albansk/ arabisk/ bosnisk/ kurdisk/ persisk/ somali/ tamil/ tyrkisk/ urdu/ vietnamesisk 4 s 30,- 110,- Gulahallangirji Kontaktbok mellom hjem og skole på nordsamisk (2004) 52 s 20,- 170,- 750/1300 Har barnet ditt lese- og skrivevansker? Det kan være DYSLEKSI (rev. 1999) 6 s 50,- 200,- Klage og klagebehandling i grunnskolen En veiledning for foreldre (rev. 1999) 8 s 20,- 170,- 750,- Kommunale foreldreutvalg et idéhefte (rev. 2004) 18 s 25,- 210,- 935,- Konfliktløsning i skolen Rutiner og prosedyrer til hjelp for foreldre (rev. 2004) 16 s 15,- 125,- 560,- Kontaktbok mellom hjem og skole (rev. 2004) 52 s 20,- 170,- 750/1300 Kontaktbok mellom hjem og skole (rev. 2004) Gratis til alle elever på 1. trinn 52 s Gratis Lesekvarten lesestimulering for barn (rev. 2005) 6 s 50,- 200,- Lykken er en god skole spørsmål om vurdering av skolen (rev. 1999) 8 s 15,- 125,- 560,- Materiellkatalog beskrivelse av FUGs hefter (rev. 2004) 18 s Gratis Medlem av driftsstyret (2004) 24 s 25,- 210,- 935,- Medlem av FAU hva nå? (rev. 2004) 14 s 25,- 210,- 935,- Medlem av skolens samarbeidsutvalg hva nå? (rev. 2003) 25 s 40,- 340,- 1500,- Meldingsbok inneholder også råd og informasjon (2004) 52 s 12,- 100,- 450/800 Stopp mobbing Gode råd til foreldre (rev. 2005) 16 s 20,- 170,- 750/1300 Tid for samtale Om utviklingssamtalen (konferansetimen) (2005) 16 s 25,- 210,- 935,- The National Parents Committee Informasjon og serviceerklæring på engelsk (2004) 6 s Gratis Les mer om heftene på = Heftet foreligger ikke på nynorsk Faktura og heftene sendes: Porto (Postens takster) og Skole: ekspedisjonsgebyr (kr. 35,-) kommer i tillegg. Ekspedisjonsgebyr for gratis kontaktbok Navn: er på kr. 65,-. Vi tar forbehold om prisendringer. Bestilling sendes: Adr.: FUG, Postboks 8119 Dep., 0032 Oslo Tlf.: Faks: bestilling@fug.no Postnr.: Poststed: Internett: Se også: Bestillingsliste pr

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

VEDTEKTER 11. september 2014

VEDTEKTER 11. september 2014 VEDTEKTER 11. september 2014 1. FORENINGENS NAVN OG FORMÅL Foreldrerådet ved Ortun skole er organisert som en forening ved navn «Foreningen for Foreldrerådet og FAU ved Ortun skole». Alle foreldre som

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Oppstartsamling Kvalitetskommuneprogrammet 13. januar 2009 Lillestrøm v/ seniorrådgiver i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Randi H. Jørgensen 1 2 Skolens

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Velkommen : Velkommen til nytt skoleår!

Velkommen : Velkommen til nytt skoleår! Velkommen 18.00: Velkommen til nytt skoleår! Sak 1: Hva vil det si å være FAU- medlem, klassekontakt? -gjennomgang av skolens ordensreglement -forventninger til samarbeid hjem- skole Sak 2: Delte møter:

Detaljer

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Brynseng skole 03.08.2018 Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring. Oslo kommune Utdanningsetaten 2017/2018 Oslostandard for SAMARBEID HJEM SKOLE Dial FORORD KJÆRE FORESATTE Barna våre er hele mennesker. Det som skjer på skolen følger med dem hjem når skoledagen er slutt.

Detaljer

Foreldre- kontakten. Foreldre står på sidelinjen. Arbeid mot mobbing: Foreldreutvalget for grunnskolen

Foreldre- kontakten. Foreldre står på sidelinjen. Arbeid mot mobbing: Foreldreutvalget for grunnskolen Foreldre- kontakten Magasin for deg som er foreldrekontakt eller medlem av FAU Arbeid mot mobbing: Foreldre står på sidelinjen Foreldreutvalget for grunnskolen Nr 2 2005 årgang 20 www.fug.no SIDE 1 FORELDREKONTAKTEN

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole TILSYNSRAPPORT Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring Bergen kommune, Blokkhaugen skole 1 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune, Blokkhaugen skole. Rapporten gir

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Velkommen til samarbeidsmøte og årsmøte for FAU

Velkommen til samarbeidsmøte og årsmøte for FAU Gulskogen skole Velkommen til samarbeidsmøte og årsmøte for FAU Programmet Del 1 17.30: - Velkommen og intro v/rektor - Kurs for klassekontaktene - Årsmøte for FAU ( ca 18.00) Del 2: 19.00: Samarbeid mellom

Detaljer

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de

Detaljer

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014 Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Velkommen til workshop

Velkommen til workshop Velkommen til workshop Mål for kvelden: Du skal bli kjent med rollen din. Du skal få overblikk ulike roller som foreldre har som tillitsvalgt i skolen. Du skal få delta på dialogspill og ha dialog rundt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

VEDTEKTER. for foreldrerådet. ved. Vedtatt på årsmøte Foreldrerådet 10.november

VEDTEKTER. for foreldrerådet. ved. Vedtatt på årsmøte Foreldrerådet 10.november VEDTEKTER for foreldrerådet ved Vedtatt på årsmøte Foreldrerådet 10.november 2014-1 - Vedtekter for foreldrerådet ved Dal Skole 1. Formål Alle foreldre eller foresatte til elever ved skolen er medlemmer

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU?

Forord. Innhold. 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU? MEDLEM AV FAU Forord Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) håper dette heftet kan være et praktisk hjelpemiddel for medlemmene i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Forskning viser at foreldre i

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Bekkelaget skole 29.05.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å samarbeide,

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

Verdalsvegen 31. Klepp kommune BORE SKULE Kleppe. Tlf FAU struktur. Bore skule

Verdalsvegen 31. Klepp kommune BORE SKULE Kleppe. Tlf FAU struktur. Bore skule Klepp kommune BORE SKULE Verdalsvegen 31 4352 Kleppe Tlf 51 78 97 20 FAU struktur Bore skule 2016 2017 Innhold 1 Forord (Sitert FUG) 3 2 Vedtekter 4 3 Oversikt over hvert trinn sin hovedoppgave i løpet

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) HÅNDBOK FOR FORELDREKONTAKTER

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) HÅNDBOK FOR FORELDREKONTAKTER Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) HÅNDBOK FOR FORELDREKONTAKTER Lura skole August 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN... 2 2. HENSIKT... 2 3. YTTERLIGERE INFORMASJON... 3 4. LOVER... 3 5. FORELDREKONTAKTENS

Detaljer

Håndbok for klassekontakter

Håndbok for klassekontakter Håndbok for klassekontakter ved Eidsberg Ungdomsskole Denne håndbok fokuserer på foreldrenes muligheter til å påvirke elevenes skolemiljø gjennom samarbeid på skole- og klassenivå. Som valgt foreldre-/klassekontakt

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Barns rettigheter i SKOLEN

Barns rettigheter i SKOLEN Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i SKOLEN Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Skranevatnet skole

TILSYNSRAPPORT. Retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Skranevatnet skole TILSYNSRAPPORT Retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring Bergen kommune, Skranevatnet skole 1 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune, Skranevatnet skole. Rapporten

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Informasjon til hjemmene

Informasjon til hjemmene Informasjon til hjemmene God Morgen Norge på TV2 i dag søker et sted å reise til... Ett av 5 alternativene er KAPP bli med å stem fram til kl. 22.00 i dag Her er linken: http://www.tv2.no/gmn/hvor-skal-vi-reise-bli-med-og-stem-3699124.html

Detaljer

FAU VASSØY SKOLE Møte

FAU VASSØY SKOLE Møte FAU VASSØY SKOLE Møte 05.10.2017 HVA ER FAU? Lovfestet i Opplæringsloven 11-4 BINDELEDD mellom skole og hjem TALERØR for foreldrene FORUM for erfaringsutveksling FAU er en forkortelse for Foreldrerådets

Detaljer

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Nestleder i FUG Kommunalt skoleting 28. April 2008 120 000 innbyggere 15 000 elever 1. 10. klasse 42 skoler Minste skolen 32 elever (fådelt 1-7) Største skolen 600 (ungdomstrinn)

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på 1. trinn

Velkommen til foreldremøte på 1. trinn Ellingsrudåsen skole Velkommen til foreldremøte på 1. trinn Hvem er vi? Hilde Røssum, rektor Cecilie Raddum, ass.rektor Rikke Lifjeld, inspektør Jens- Andre Hansen, AKS-leder Om Osloskolen 179 skoler (grunnskoler,

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Kvinnherad kommune Husnes ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Kvinnherad kommune Husnes ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring Kvinnherad kommune Husnes ungdomsskule 1 Innhold 1. Innleiing... 3 2. Rettsleg grunnlag for tilsynet... 3 3. Tema for

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Ellingsrudåsen skole 20.08.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Juni Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) HÅNDBOK FOR FORELDREKONTAKTER på Lura skole

Juni Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) HÅNDBOK FOR FORELDREKONTAKTER på Lura skole Juni 2018 Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) HÅNDBOK FOR FORELDREKONTAKTER på Lura skole Innhold Lura skole Juni 2018... 1 1. BAKGRUNN... 3 2. HENSIKT... 3 3. YTTERLIGERE INFORMASJON... 3 4. LOVER... 4

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

10 STUDIEPOENG. 6. OKTOBER 2006 (4 timer)

10 STUDIEPOENG. 6. OKTOBER 2006 (4 timer) SKOLEEKSAMEN I SOS4010 KVALITATIV METODE 10 STUDIEPOENG 6. OKTOBER 2006 (4 timer) Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur på eksamen faller fredag 27. oktober kl. 14.00. Sensuren slås opp på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FAUere, Velkommen.l grunnkurs! Oslo KFU

FAUere, Velkommen.l grunnkurs! Oslo KFU FAUere, Velkommen.l grunnkurs! Program 18.30-19.00 Kort innføring (KFU) 19.00-19.30 Info (UDE)v PeHer Hagen 19.30-19.45 Kaffepause 19.45-20.00 Gruppearbeid og diskusjon 20.00-20.30 Oppsummering og erfaringsutveksling.

Detaljer

FUGs problemnotat om gratisprinsippet

FUGs problemnotat om gratisprinsippet FUGs problemnotat om gratisprinsippet Det er et grunnleggende prinsipp at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Gratisprinsippet i offentlige skoler skal sikre alle elever en rett til

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Bergen kommune, fagavdeling barnehage og skole Postboks 7700 5020 Bergen Vår ref.: 2010/8283 Deres ref.: Arkivnr.: 630 Vår dato: 17.11.2010 Tilsyn med Bergen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

SKOLE - HJEM SAMARBEID

SKOLE - HJEM SAMARBEID SKOLE - HJEM SAMARBEID Nedenfor finner du en lokal plan for Workinnmarka skole der skolens forpliktelser, mål og tiltak i forbindelse med samarbeidet med hjemmene er beskrevet. Planen ble vedtatt 26.01.00

Detaljer

Medlem av FAU hva nå?

Medlem av FAU hva nå? FAU_omslag_BM.qxp 14-03-07 17:34 Side 2 Medlem av FAU hva nå? Foreldreutvalget for grunnskolen Hvorfor har foreldrene på skolen et FAU? Hva gjør et FAU? Hvordan jobber et FAU? Hvem er medlemmer av FAU?

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis grunnskoleopplæring «Gratisprinsippet» UTVORDA SKOLE FLATANGER KOMMUNE Desember 2013 Dok 2013/6474-7 Innhold: 1 Innledning... 2 2 Tema for tilsynet...2 2.1

Detaljer

Velkommen til førskoledag!

Velkommen til førskoledag! Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Velkommen til klassekontaktmøte

Velkommen til klassekontaktmøte Velkommen til klassekontaktmøte Mål for dagen: Hva kan vi gjøre for skolen vår + bygge foreldrenettverk Agenda Presentasjon av elevundersøkelsen v/assisterende rektor Ane Elisabeth Selinger - spørsmål

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Regel Dette betyr at Konsekvens av regelbrot 1. Omsyn og respekt

Regel Dette betyr at Konsekvens av regelbrot 1. Omsyn og respekt Ordensreglar Sæbø skule. Gjeldande frå 31.03.2014 Reglane for skulen gjeld på skulen sitt område i heile opningstida til skulen: 07:30 16:30. Reglane gjeld og ved undervisning utanfor skulen sitt område.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter 1 Versjon 21. juni 2010 Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter Innhold: 1. Hva er en foreldrekontakt? 2. Skape et godt miljø 3. Hvordan velges foreldrekontakter?

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ?

MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? MEDLEM AV FAU -- HVA NÅ? Forskning viser at i realiteten medvirker foreldre i skolens virksomhet bare i liten grad, selv om lover og forskrifter sier at de skal ha innflytelse. Det er usikkerhet blant

Detaljer

FAU struktur ved Bore skule

FAU struktur ved Bore skule FAU struktur ved Bore skule Innhold 1 Forord (Sitert FUG) 3 2 Vedtekter 4 3 Oversikt over hver trinn sin hovedoppgave i løpet av året 5 4 Årshjul 6 og 7 5 Foreldrekontakt (sitert FUG) 8 6 Forventninger

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune Motivasjon og begeistring Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune 2 Samarbeid mellom skole og hjem 3 Hvorfor skal vi samarbeide Felles mål Forskning Trivsel og trygghet Kunnskap om hverandre Nettverk

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer