Nr 6/2013 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Kvinnekonferansen 2013 Rosenberg er en internasjonal arbeidsplass

Transkript

1 Nr 6/2013 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Kvinnekonferansen 2013 Rosenberg er en internasjonal arbeidsplass

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr ReDAktøren har ordet Det totale kaos Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Rosenberg: Mange nasjonaliteter side 4 Rosenberg: Hun styrer en mannsbastion side 6 Potensial i Moss side 8 Ottar Kaldhol blir pensjonist side 10 Kvinnekonferanse: Heftige diskusjoner side 12 Innvandring: Utfordrer norsk arbeidsliv side 16 OECD: Opptatt av norsk arbeidsliv side 18 Vålerenga: Oslos stolthet side 20 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 22 Landsmøtet nærmer seg side 24 FLTs utdanningspris delt ut side 26 Kryssord side 26 Tips for tillitsvalgte side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Spørsmål og svar om: Bank og forsikring side 34 Det meste gikk galt i valget. De neste fire årene må LO slite med en regjering som på de fleste områder vil motarbeide fagbevegelsen. Nå gjelder det å diskutere hvordan den situasjonen skal håndteres. Fortsatt er Arbeiderpartiet landets største parti, det får være en trøst oppe i all elendigheta. Høyre klarte ikke å få den triumfen. Men samlet sett gikk det meste galt, og det borgerlige overtaket er stort. Erna Solberg (bildet) er Norges neste statsminister. Høyre og Fremskrittspartiet må ha støtte fra enten Venstre eller Kristelig Folkeparti eller begge. I Skrivende stund dagen etter valget er det helt umulig å si hva slags regjering landet vil få Akkurat som spådd på forhånd. Spekulasjonene er i gang, en firepartiregjering, bare Høyre og Frp, eller en mindretallsregjering fra Høyre. Om ikke annet skal det bli morsomt å se på den borgerlige slåsskampen i dagene og ukene som kommer. Realpolitisk og økonomisk er det langt lettere å forutsi hva so kommer til å skje dessverre. Her er noen stikkord: Arbeidsmiljøloven skal «mykes» opp. Det betyr at det skal bli lovlig med uforsvarlig lange vakter, at det skal bli mulig med overtid i langt større grad enn nå, at åpningstidene i varehandelen kal bli mer «fleksible», det vil si langt verre for dem som jobber der. Private helsebaroner vil få sugerør ned i statskassa. Dette er et av Høyres viktige punkter, private sykehus skal sidestilles med offentlige og pengene skal følgepasienten. Resultatet vil bli en utarming av dagens sykehus. Det norske skolesystemet vil bli forandret privatskoler vil i langt større grad bli normen. Den politiske eliten som Høyre representerer skal prioriteres. Det offentlige skolesystemet har vært en av de viktige grunnene til at forskjellene har vært små i Norge noe landet har hatt grunn til å værestolt av. Offentlig-privat samarbeid gjerne kalt OPS skal brukes i langt større grad, spesielt ved veiutbygging. Dette er en ekstremt dyr måte å bygge vei på sett i et langsiktig perspektiv for eksempel 20 år. Kontraktene som inngås vil binde framtidige regjeringer i lang tid. Mange av de endringene som høyresida er bortimot irreversible. Og selvsagt: Det vil komme skattelettelser for dem som allerede har i bøtter og spann. Formueskatten- som gjør at milliardærene betaler noen kroner står for fall. Nei, det er ikke slik at alle disse forandringene kommer den første uka vi må leve med en borgerlig regjering. Ikke det første året heller. Men høyresida vil trekke samfunnet i en retning som på ingen måte er bra for fagbevegelsen. Hvordan de nye utfordringene skal møtes, må bli en hovedsak å diskutere for fagbevegelsen og venstresida i. Det gjelder å gripe dagen og timen før alt har gått tapt. Astor Larsen Redaktør Erna Solberg Foto: Scanpix Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Internasjonalt på Rosenberg Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie FLT er store på Rosenberg, rundt 112 medlemmer. Alle går på teknisk funksjonær-avtalen også arbeidslederne. FLT er langt større enn Tekna, Nito og Lederne til sammen. Men vi kan bli enda flere, fastslår Helga Skjei, det burde være mulig å rekrittere mange av de utenlandske ingeniørene. Snart er det like mange ansatte på ingeniørsida som operatører. Og selv om de aller fleste er gode i engelsk er det et problem at det ikke går noen FLT- kurs på verdensspråket. Så ramser hun opp noen av nasjonene som er representert Polen, Ukraina, Russland, Spania, Portugal, Venezuela, India - og 29 til. Hva med norsk-kurs? Alle får jo tilbud om det, de blir vel nesten pålagt å ta det. Men det tar sin tid å lære norsk, spesielt nå arbeidsspråket her er engelsk. FLT-gruppa Gjennomsnittalderen er på vei ned i FLT-gruppa og en av dem som sørger for det er Anne Marthe Følsvik Garseth. Hun har bare jobbet på Rosenberg et års tid, men er aktiv i FLT-sammenheng. Hun snakker pent østlandsk og havnet i Stavanger ved en tilfeldighet: Jeg kom ikke inn på universitetet i Bergen, så det ble Stavanger i stedet for. Det er jeg glad for i dag, sier hun, og forteller at hun kommer fra Bærum, mer presist Blommenholm. Jeg har alltid vært aktiv organisasjonsmessig, forteller hun, også i studietida.og det å være faglig aktiv har jeg fått med hjemmefra. For Følsvik Garseth var det derfor helt naturlig å melde seg inn i FLT og nå er hun på vei ut i Nordsjøen. Nordsjøen dit burde vi se å komme oss en tur, utbryter fotografen. Er det mulig? Svaret er ja, og en dagstur krever heller ikke et langt sikkerhetskurs. Skal man være der mer enn en dag er et omfattende sikkerhetskurs nødvendig. Det får vi ta, sier fotografen bestemt. Og så tar vi kontakt med Følsvik Garseth når vi er klare. FLT er i vekst og hva er viktig for å rekruttere? Godt klubbarbeid er det vktigste, påpeker Skjeie. Gode tillitsvalgte. Hva med Addisco? Det er selvsagt også viktig, men kommer først på en andreplass, er hennes oppsummering. Nytt og spennende Helga Skjeie sitter i styret på Rosenberg. Det er nytt og spennende. Hva er det Worley- Parsons vil med oss, sier hun. Det positive jeg kan si er at moderbedriften har vært åpne mot oss og svart på det vi har spurt om. Fordelen til Rosenberg er at vi har både en sterk ingeniørside og et stort verksted vi har Nord-Europas største hall her på Rosenberg. Å delta i lønnsforhandlinger For de er stolte av hallen sin og av tørrdokka på området som for tiden er leid ut til nabobedriften. Og vi er stolte av at vi har et lavt sykefravær, vi har fått en pris for det, forteller Skjeie. Her på Rosenberg jobber det folk fra 36 nasjoner. Arbeidsspråket er engelsk, naturlig nok. Og i februar ble Rosenberg kjøpt opp av gigantselskapet WorleyParsons. En spennende arbeidsplass, sier Helga Skjeie som sitter i styret for FLTgruppa på verftet. 4 Anne-Marthe Følsvik Garseth 5

4 Administrerende direktør på Rosenberg heter Kristin Færøvik. Hun styrer en mannsbastion med fast hånd. Jo, det er klart Rosenberg er en mannsbastion. Men likevel er dette den bedriften hvor jeg har kjent minst til det, forteller Færøvik. Jeg er blitt tatt godt i mot av alle på bedriften. En mannsbastion blir det jo fort når det er snakk om ingeniører og platearbeidere og sveisere. Av ingeniørene er cirka 30 prosent kvinner, i produksjonen er det nesten ingen. Selv er Færøvik petroleumsingeniør fra Trondheim, og hun har vært i industrien siden Jobbet i Nordsjøen har hun også, i sin ungdom, på den tida man gikk 14 dager på og 14 dager av. Språk Hva er hovedutfordringen for en bedrift som Rosenberg. Færeøvik er ikke i tvil: Språket. Nordmenn er gode i engelsk, det er riktig nok, men det er andrespråket vårt. Språk er mer enn ord, det er jo også en kulturbærer og svært viktig. De fleste utlendingene som kommer hit vil jo lære norsk, de vil være i Norge og vi har hatt lite gjennomtrekk av arbeidskraft, forteller hun. Skriftlig har vi få problemer, engelsk har vært arbeidsspråket lenge. Andre utfordringer? Vi må være konkurransedyktige, og i Norge betaler vi som kjent godt. Å beholde arbeidet her er en utfordring, sørge for at det ikke blir satt ut. Vi må være best på kvalitet, vi må levere i tide. Ingen slår oss på sveisestatistikken, der er vi best. Vi må gjøre små forbedringer hele tida. Kompetansenivået må være høyt. Er det enkelt å skaffe ingeniører? Flaskehalsen vår har vært ingeniørkapasitet. Derfor var det også godt med et eierskifte for WorleyParsons er samlet sett store og gode på den siden. Hun ser for øvrig lyst på framtida. Det har skjedd en økning i søkinga til ingeniørstudiet de siste årene. Det er altså ikke alle som vil gå på medialinjene på universitet og høyskoler. Ekofisk Ryktene om at Ekofisk er på vei nedover blir effektivt skutt ned av Færøvik. De investerer for 30 nye år der ute. Det nye hotellet som kommer har 552 senger, bare enerom. Ved å injisere vann er det mulig å få opp mye mer olje og litt gass, forteller hun. Down under Hun er fornøyd med de australske eierne. De forstår hva vi driver med. De er veldig profesjonelle. Vi snakker om et selskap med rundt ansatte. De må ha gode systemer for å få det til å gå. For oss her på Rosenberg er det greit å få teknisk hjelp om vi trenger det. Rosenberg Rosenberg Mekaniske Verksted er et skipsverft på Buøy i Stavanger. Det ble stiftet i 1896 av blant andre Sigval Bergesen d.e. og Knud Zimmer, som også ble den første disponent. Aksjekapitalen ved oppstart var på kroner. Det var 13 ansatte ved bedriften. De første årene var reparasjonsarbeider på skipsskrog og maskiner blant de viktigste oppdragene til bedriften. Flere av byens redere hadde kjøpt eldre dampskip som trengte verkstedopphold, noe som gav verftet godt med arbeid. Etter hvert ble bygging av dampkjeler og dampmaskiner, presser for hermetikkindustrien og teknisk utstyr for meierier en del av virksomheten. Så kom perioden hvor verftet begynte å bygge mindre båter. Frem til 1912 hadde verftet bygget 35 mindre skip. I 1912 var det 160 ansatte. Første verdenskrig Krigen førte til en stor ekspansjon for verftet. Det ble ganske snart etterspørsel etter ny skipstonnasje. Pengesterke interesser i Stavanger og ledelsen ved Rosenberg så de utviklingsmulighetene dette kunne bety for bedriften. Men det var et problem; verftsområdet i Sandviken var for lite til å kunne utvikles til et større verft i internasjonal målestokk. Det ble derfor innkjøpt store tomteområder på Buøy i 1915, der verftet allerede hadde etablert en slipp og et reparasjonsverksted i I 1916 startet utbyggingen av det nye skipsverftet. I forbindelse med utbyggingen ble det behov for ny kapital, det ble derfor foretatt en stor økning i aksjekapitalen i 1916 og en ytterligere kapitalutvidelse i 1918 for å sikre det økonomiske fundamentet for det nye anlegget. En stor tørrdokk på 460 fot ble utsprengt på Buøy. Samtidig startet byggingen av to beddinger som hver skulle romme skip på inntil tonn. Det ble også anlagt en større administrasjonsbygning og platehall. Arbeidet med utbyggingen ble ferdig, men det ble problem med skipsbyggingen da krigen førte til at levering av nødvendige maskiner og annet utstyr stoppet opp. Dette fikk særlig konsekvenser for to større lasteskip på 9000 tonn hver, som ble bestilt i Først i juli 1921 ble det første, D/S Handicap sjøsatt. Det var det største og mest moderne norskbyggede skip til da. Mellomkrigstiden Krigstiden hadde gitt verftet stor aktivitet da det var stor etterspørsel etter ny tonnasje. I perioden mellom 1915 til 1920 ble det sjøsatt 10 skip. Slutten på krigen ble starten på en problematisk tid for Rosenberg. Verftet var delt med to anlegg, et i Sandviken og et på Buøy, dette førte til at driften var lite effektiv. Det ble nødvendig å samle driften på et sted. Det siste skipet i Sandviken ble sjøsatt i 1920, driften ble først samlet i 1925 da anlegget i Sandviken ble solgt. Da det nye anlegget på Buøy ble innviet i 1921 lå 35% av den norske skipsflåten i opplag, etterspørselen etter nye skip falt dramatisk. Dette førte til oppsigelser som igjen førte til at bedriften mistet arbeidskraft med kompetanse. Utover 1920 tallet fikk verftet problemer med likviditeten, som førte til at lønninger ikke ble utbetalt i rett tid. Enda flere erfarne arbeidere forlot bedriften. Bankene ble også kritiske til driften ved Rosenberg, noe som førte til at de ikke kunne ta de oppdrag som de fikk. Bankene fikk også problemer, det store krakket nærmet seg. I var det slutt for den daværende driften. I dag Rosenberg er i dag en del av WorleyParsons AS, et australsk selskap som operer i 43 land og har til sammen ansatte. Hovedkontoret ligger i Sydney. Rosenberg i Stavanger sorterer under London. I dag har Rosenberg ca 700 ansatte. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie 7

5 Her kan det rekrutteres Fagbladet tok turen til Felleskjøpets anlegg på Kambo utenfor Moss, snart den største fabrikken Felleskjøpet (FKA) har i hele landet. For også i landbruksnæringen jobber det FLT-ere. Så langt har forbundet fem oppegående medlemmer på Kambo som ser at det er et klart rekrutteringspotensial for forbundet både der de jobber og i konsernet forøvrig. FLT har en vei å gå Det er i alt 1800 ansatte i Felleskjøpet Agri i det ganske land, kun 33 av dem er FLT-medlemmer. Til sammenligning har YS-forbundet Negotia rundt 580 medlemmer i FK. I tilllegg har LO-forbundene NNN, HK og Transportarbeiderforbundet medlemmer i konsernet. Klubbleder Bjørn Stokman innrømmer at FLT riktignok har en vei å gå i Felleskjøpet, men at det er et godt rekrutteringspotensial flere steder. Selv var han medlem av NNN i flere år, helt til han fikk en lederstilling i FKA og meldte overgang til FLT. - Det er mange på ledernivå i konsernet som helt klart kunne ha vært med i FLT. Av den grunn ser vi potensial for å rekruttere i hele FKA i Norge, sier Stokman som selv har ti års fartstid i FLT. Her på Kambo har vi to elektrikere og en formann som ikke er organisert, der føler vi at det er mulig å gjøre noen framstøt. Så langt har vi bare pratet forsiktig med dem om organisering. Kollegaen Morten Rønningen er et typisk eksempel på nytt FLT-medlem. Han var med i NNN fram til i forfjor. Da fikk også han en lederstilling, og følte at det var naturlig å bli med i FLT. - Vi i FLT utgjør halve ledergruppa ved FKA. Det betyr at FLT er godt synlig på denne arbeidsplassen, sier Rønningen. Få slutter Fire FLT-medlemmer stilte opp da vi var på besøk. I tillegg til Stokman og Rønningen traff vi Jon Åge Andersen, Frode Cindahl og tidligere leder av Avd. 63 Moss, Knut Bangor. Nå pensjonist, som trår til når det trengs på ettersommeren. Bangor er selve veteranen med 40 år bak seg i FKA, de siste årene jobbet han i laboratoriet Analycen som holdt til på samme sted som FKA og som var Norges største leverandør av analyser for landbruket og eid av det svenske motstykket til FKA, Lantmännen. I 2007 ble Analycen kjøpt opp av det franske laboratoriekonsernet Eurofins. Det er liten turn - over i FKA på Kambo med sine 65 ansatte. Mange har lang fartstid, arendalitten Andersen tok til allerede i De ansatte forteller om en god arbeidsplass med utviklingsmuligheter. Kursing av ansatte står høyt i hevd. 8 FLT har et klart rekrutteringspotensial innen Felleskjøpet (FK Agri), mener de som allerede er organisert der. Men det må jobbes aktivt med rekrutteringsstrategier og motivering av dem som står utenfor. Tekst og foto: Terje Hansteen Inntil i forfjor var Morten Rønningen med i NNN. Men da han fikk en lederfunksjon, var det naturlig å bytte til FLT. - FKA er god på kursing av ansatte både når det gjelder lederutvikling og selve faget man utøver. Selv har jeg vært med på lederutviklingskurs og faglige kurs. Man bestemmer selv om man vil være med på noe, og kursmulighetene er mange. Tidligere jobbet jeg tolv år ved Moss Bryggeri, men var aldri med på noe kurs i løpet av alle de årene, forteller Stokman og legger til at han synes at han har en bra og trygg arbeidsplass. Det er kort vei til ledelsen og FKA er ikke overadministrert. Han føler at de i stor grad kan påvirke sin egen arbeidsplass. - Vi blir ikke detaljstyrt i hverdagen, jeg tror de fleste føler at de har en fri stilling. Og så er det bygdebasert, og det synes jeg er bra, tilføyer Jon Åge Andersen. Rønningen er enig og legger til. Vi har utfordrende jobber, og kjeder oss ikke. Det er en fordel å være «multifunksjonell» skal man jobbe her, se helheten og jobbe parallelt med resten av systemet. Viktige lønnsspørsmål Lønna derimot står ikke helt i stil med den lange fartstiden mange av lederne har og at de har en lederfunksjon, er Stokman imidlertid tydelig på. -Det er mange på ledernivå i konsernet som helt klart kunne ha vært med i FLT, sier klubbleder Bjørn Stokman. - Operatørlønna er bra, mye takket være skifttilleggene. Men arbeidsavtalen vi som ledere har sier at vi skal ligge minimum ti prosent over de som vi er satt til å lede. I realiteten ligger vi under operatørene i lønn. Dette er noe vi sliter med å få bedriften til å forstå og ta tak i, og er en sak som vi har gående nå og hvor FLT er inne i bildet. Jeg er trygg på at utfallet blir at bedriften retter opp og etterbetaler oss. Samtidig føler vi at ti prosent egentlig er latterlig lavt med tanke på de som har vært ledere i mange år, forklarer Stokman. Andersen har friskt i minne diskusjonene om lønn da han startet i Da jeg søkte jobb sa jeg rett ut at jeg absolutt ikke kunne leve av den lønna som FKA tilbød meg. Det var flere som klaget, og bedriften tok tak i lønnsspørsmålet. Det endte med at jeg gikk opp i lønn, og fikk en lønn som jeg faktisk kunne leve av. Flere lederfunksjoner FLT-medlemmene har ulike jobbfunksjoner ved FKA på Kambo. Rønningen er vedlikeholdssjef og fungerende plasskoordinator mens fabrikksjefen har permisjon. -Jeg har ansvaret for et verksted med ti ansatte som driver med mekanisk og elektrisk vedlikehold, pluss at dette også er et truckverksted. Vi vedlikeholder bygninger og maskinpark. Ofte må vi leie inn firmaer som tar på seg ulike jobber som vi selv ikke er kompetente på. Jobben som plasskoordinator innebærer at jeg tar på meg deler av fabrikksjefenes oppgaver mens hun har permisjon. Andersen leder en avdeling med seksten medarbeidere som planlegger og tar imot varer. I tillegg har han innkjøpsansvar for hele Felleskjøpet, sammen med Lantmännen i Sverige og DLG i Danmark. De to sistnevnte er konkurrenter og samarbeidspartnere på samme tid. Andersen har i tillegg ansvaret for gjødsellageret. Stokman har tittelen siloleder. - Vi tar imot korn fra andre møller og fra bøndene i distriktene her. På siloen er vi seks ansatte, men i kornperioden dobler vi bemanningen. Her renses og tørkes kornet, og vi laster båter med korn som går til andre fabrikkanlegg og vi losser råvarer som vi forsyner fabrikken på Kambo og andre fabrikker på Østlandet med. Frode Cindahl, til daglig på kontrollrommet, er en av de foreløpig fem FLT-medlemmene ved FKA på Kambo utenfor Moss. Lang historie I fjor produserte FKA på Kambo tonn kraftfôr. Det var rekord. I år regner man med at fabrikken på Kambo vil produsere tonn kraftfôr, dermed blir det nok en rekord. De ansatte mener at mye av økningen skyldes et godt markedsapparat som jobber iherdig for å skaffe nye kunder. Nå bygges et nytt fabrikkanlegg til 200 millioner som vil få en kapasitet til å produsere tonn med kraftfôr, en fordobling av dagens kapasitet. I alt har FK Agri, som er det fulle navnet, tolv fabrikker under sin paraply og omlag 30 mottak av korn. Fabrikkene til FKA på Kambo utenfor Moss, Larvik, Lena på Toten og på Stange i Hedmark, hører sammen. Fabrikken på Kambo har en lang historie å se tilbake på. Det startet med kornmølle allerede tilbake i 1917, før FK Oslo tok over. På slutten av 90-tallet ville FK Østlandet slå seg sammen med andre FKfabrikker. Det endte med at de slo seg sammen med deler av FK Vestlandet, og i 2007 ble FK Trondheim med. I 2008 kom navneskiftet FK Agri. 9

6 Nyte sitt otium Ottar Kaldhol pensjonerer seg. Først og fremst skal han nå bruke mer tid på barnebarna. Han går ikke en vanlig tur med de små. Ut på ekspedisjon, kaller han det. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie Han har et langt arbeidsliv bak seg og et like langt politisk liv. Nå skal han nyte sitt otium som er definert på følgende måte i Store norske Leksikon: Otium, ro, hvile fra pliktarbeid; fritid, hvile som man får når man (særlig i alderdommen) tar avskjed, slutter etter et virksomt arbeidsliv. For selv om han alltid har likt arbeidet og politikken: Han er litt lei, ikke så rart når du blir 67. Jeg reiser jo litt i jobben jeg har nå som rådgiver for FLT i Statens vegvesen. Og det blir tyngre og tyngre og dra hjemmefra og ta inn på et hotell. Ja, jeg trives i jobben og har gjort det siden jeg fikk den, men likevel er jeg glad for at det er slutt, sier han. Nå er det altså barnebarna og familien som skal nyte godt av Ottar. Barnebarn, det er desserten det, påpeker han. Jeg tar med barnebarna ut på ekspedisjon, ut i naturen, så bygger vi hytte av rekved, helt uten moderne hjelpemidler ingen hammer for eksempel. Etter noen dager eller uker vender vi så tilbake til åstedet og ser hva som er tilbake av hytta. Trygt Det er noe trygt over Ottar, noe saklig, ikke de store ordene, men de som kommer er veloverveide. Han minner om en sosialdemokrat og som han sikkert ville sagt: Ja, jeg er nettopp det. Oppvokst i trange kår, ikke at han sultet, men noen overflod var det ikke. Han vokste opp på gården Kaldhol i Hareid kommune. Og det er ingen politisk broiler vi snakker om. Kaldhol har gått gradene og begynte på Kleven verft i Han er sveise- og platearbeider. I 1973 ble han klubbleder i det daværende Jern- og metallarbeiderforbundet. Jeg var også talerør for lærlingene i sin tid. Så ble jeg klubbleder. Jeg har av en eller annen grunn stadig blitt spurt om å ta på meg verv. Og jeg har svart ja. I 1980 ble jeg spurt om å være arbeidsleder. Der var jeg i tvil, for arbeidslederne var ikke organisert, men jeg fikk dem med meg og inn i FLT og ble klubbleder der og. Jeg hadde jo erfaringen. I 1963 ble jeg sendt til Sørmarka på kurs. Det var litt av en tur, det var vel like spennende som å reise til Kina i våre dager. Etter det oppholdet så jeg lyset, jeg tror Thorbjørn Berntsen har skylda, han var en av innlederne på kurset. Stortingsvalg Allerede i 1992 hadde Ottar base i Oslo. Han var blitt utnevnt til statssekretær i Fiskeridepartementet. Under mye tvil sa jeg ja til tilbudet, jeg måtte gå av som ordfører, og det likte jeg ikke. Men jeg har som sagt alltid sagt ja til utfordringer Ved stortingsvalget i 1993 sto Ottar på fjerde plass på lista til Arbeidepartiet i Møre og Romsdal. Jeg hadde ikke i tankene at jeg skulle komme inn. Men Ap fikk fire representanter med et nødskrik. Ved valget i 1997 sto jeg også på fjerde plass, men da fikk Ap i Møre og Romsdal bare inn tre. Jeg ble 1. vara, men endte på Stortinget etter hvert fordi Karita Bekkemellem ble med i regjeringa. Ottar har lang fartstid i FLT og i 1999 ble han valgt til nestleder. Det er klart jeg ble skuffet når jeg ikke ble gjenvalgt i 2003, men sånn er livet. Og det er i motgang man vokser mest. Fra 2003 har jeg vært rådgiver for FLT i Statens vegvesen. Det har vært 10 gode år. Og en ting vil jeg ha sagt: FLT er et flott forbund selv om vi må finne oss i å leve litt i skyggen av de store. Men forbundet har fått til mye, ikke minst Addisco. Det er helt utrolig hva Magnus Midtbø fikk til der. Dessuten har vi gode tariffavtaler, tilpasset dagens verden. Lang tid Ottar er altså blitt 67 og det er lang tid. Hva er de vktigste utviklingstrekkene han har sett i samfunnet? Den teknologiske utviklingen har jo vært enorm, data, mobiltelefoni Men skal jeg nevne noe spesielt politisk er det utdanningsrevolusjonen, at ungdom har fått anledning til å utdanne seg. Kvinnenes inntog er også en milepæl, for eksempel fødselspermisjon. Eller Arbeidsmiljøloven. Mange tar jo alt dette for gitt. Det er ikke det, det er kjempet fram Jeg syns det er fantastisk at folk jeg jobbet sammen med i Jern og Met eller FLT i dag kan stemme blått, sier Kaldhol med et sukk. Høyre har jo alltid vært mot rettigheter for arbeidsfolk. Så vender han igjen tilbake til barnebarna. Hva slags verdier skal jeg overlevere til dem? Jeg har skrevet en 6-7 småstykker om mine besteforeldre, de ble utgitt i forbindelse med min 50-årsdag. Jeg håper disse småstykkene blir lest av barnebarna og gir dem noen gode verdier. Ringen er sluttet. Ikke bare skal han tilbake til barnebarna, han skal tilbake til det lokale Arbeiderpartilaget i Ulstein. Hva han er blitt der? Valgt til leder selvsagt. Pensjonist ja, men uvirksom tror jeg aldri du kommer til å se Ottar. Ottar Kaldhol Født i Ulstein, Møre og Romsdal. Sønn av fisker/industriarbeider Hans Kaldhol og hjemmeværende Judith Løseth To barn, fem barnebarn Stortingsperioder: Vararepresentant nr 1 for Møre og Romsdal, , A. Representant nr 10 for Møre og Romsdal, , A. Vararepresentant nr 1 for Møre og Romsdal, , A. Vararepresentant nr 1 for Møre og Romsdal, , A. Vararepresentasjoner: Statssekretær , Kjell Terje Fevåg møtte som representant. Møtte fast som representant for Karita Bekkemellem. Møtte fast som representant for Karita Bekkemellem. Medlemskap i stortingskomiteer Medlem, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Medlem, Finanskomiteen, Medlemskap i regjering, Statssekretær, Fiskeridepartementet,

7 Kvinner velger trygghet De som faller mest ut på skolen nå, er gutter fra arbeiderklassehjem, hevdet Rolness. FLT har rundt regnet medlemmer. Av disse er ca 3700 kvinner. Da påmeldingen til konferansen stengte var det over 360 påmeldte til konferansen, altså nesten 10%. Ved en slik overveldende interesse ble det avholdt trekning blant de interesserte. Etter en middag dagen før med underholdning av Hermann Pluto og Jens Pikenes, møttes konferansedeltakerne til en fullpakket dag med fokus på kvinner og arbeidsliv. Det var ikke tilfeldig at FLT avholdt kvinnekonferansen i 2013, 100 år etter at allmenn stemmerett for kvinner ble innført, og denne tråden plukket forbundsleder Jonny Simmenes opp i sin åpningstale. Han poengterte at kampen for allmenn stemmerett fortsatt pågår i verden. -Her støtter vi opp om den ideen som fagbevegelsen er blitt så godt kjent for gjennom historien: Internasjonal solidaritet. Tanken om at vi ikke bare er oss selv nok, men at vi har et ansvar for også å løfte arbeidsfolk utenfor landegrensene. Uten et slikt arbeid og innsats på tvers av landegrenser vil jeg faktisk påstå at verden hadde sett ganske annerledes ut i dag, utdypet Simmenes. Deretter introduserte Simmenes konferansieren for dagen, Jens Pikenes alter ego Kjetil Rolness. Rolness holdt en innledning til dagen som både utfordret og bragte fram smilet. - De som faller mest ut på skolen nå er gutter fra arbeiderklassehjem, hevdet Rolness. Neste innleder var LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik som redegjorde for LOs likestillingspolitikk før det var Karita Bekkemellem sin tur. Bekkemellem benyttet historier Det var ikke Ansgar Gabrielsen som fikk igjennom flere kvinner i styrer. Han laget kun utredning, men våget ikke å iverksette. Det gjorde derimot jeg da jeg ble minister, konkluderte Bekkemellem. fra sitt eget liv til å snakke om kvinner og ledelse. Hun fortalte både om sin oppvekst og situasjoner hun selv hadde vært i som leder der hun var nødt til å foreta vanskelige valg. - Det var ikke Ansgar Gabrielsen som fikk igjennom flere kvinner i styrer. Han laget kun utredning, men våget ikke å iverksette. Det gjorde derimot jeg da jeg ble minister, konkluderte Bekkemellem. MadDam er et feministisk bloggkollektiv bestående av 13 samfunnsengasjerte kvinner som blogger om politikk, samfunn, kultur og likestilling. Fra en av kollektivets medlemmer Susanne Skjørberg fikk forsamlingen høre foredraget «hvordan kreve oppmerksomhet. Etter lunsj var det duket for debatt. Elin Ørjasæter og Gudrun Schyman (Feministisk initiativ i Sverige) holdt hvert sitt innlegg før Kjetil Rolness tok rollen som debattleder. Salen fikk oppleve en heftig debatt som både engasjerte og provoserte. - Det er ikke riktig at kvinner har det mer utrygt på sin arbeidsplass. Min erfaring er at kvinner velger FLTs Kvinnekonferanse 2013 FLTs kvinnekonferanse ble avholdt på Raddison Blu Nydalen. Deltakerne fikk oppleve Innledere som Alexandra Plahte og Karita Bekkemellem, samt en heftig debatt mellom Elin Ørjasæter og Gudrun Schyman. Tekst: TORMund HANSen Skinnarmo Foto: TOR berglie 12 13

8 - Kvinner ligger under menn innen alle områder med unntak av barnefordelingssaker, uttalte Gudrun Schyman. trygghet. De velger trygge yrker i offentlig sektor. Selv satset jeg på det private næringsliv og startet for meg selv. Og jeg har opplevd både oppturer og nedturer, argumenterte Ørjasæter. Schyman var ikke nødvendigvis enig med Ørjasæter i sitt innlegg, men da Rolness stilte henne til veggs på om hun kunne nevne ett område der kvinner fikk fordeler fremfor menn kvitterte hun: - Kvinner ligger under menn innen alle områder med unntak av barnefordelingssaker. Det er fortsatt slik at kvinner blir ansett som bedre omsorgspersoner og vinner omsorgsretten fremfor menn. Det var nok flere som ønsket å være flue på veggen når de etter debatten skulle slå følge til Gardermoen. Pensjon er område der kvinner fort kan komme ufordelaktig ut. Til å innlede om dette uoversiktlige temaet var Alexandra Pensjon er område der kvinner fort kan komme ufordelaktig ut, hevdet Alexandra Plahte. Plahte hentet inn. Selv om det nærmet seg slutten av dagen, greide Plahte å holde oppmerksomheten til salen med oversiktlige og lettfattelige forklaringer på hvordan man best skal få oversikt over sine pensjonsutsikter. Selv om du gikk glipp av årets kvinnekonferanse, vil du kunne få med deg mye av konferansen likevel. Flere av innleggene og debatten vil bli tilgjengeliggjort på FLTs nettsider, Facebook-side og Youtubekanal (FLTFJERNSYN). FLTs Kvinnekonferanse

9 Mer enn en bare Arbeidsinnvandring Den sterke arbeidsinnvandringen utfordrer norsk arbeidsliv på flere måter. Høyresiden vil at lønn fastsettes der tilbud møter etterspørsel. Med sterk innvandring fra lavkostland er det oppskrift på et mindre inkluderende arbeidsliv og en skjevere inntektsfordeling Nettoinnvandringen til Norge de siste seks årene utgjorde nær personer nesten tre ganger så mange som i foregående seksårsperiode. Etter EUs østutvidelse i 2004 har 2 av 3 nye jobber gått til en arbeidstaker født i utlandet av utenlandsfødte foreldre. Etter 2008 kan hele økningen i sysselsatte knyttes til innvandring. Antallet sysselsatte fra EU-land i Øst-Europa økte med fra 2008 til 2012, mens sysselsettingen i befolkningen eksklusive innvandrere ble redusert med Mange som presenteres for disse tallene reagerer med ryggmargsrefleksen. Tallene tolkes som et forsøk på å sette nordmenn opp mot innvandrere, og bare det å nevne denne omfattende endringen på arbeidsmarkedet oppfattes som et entydig innvandringspolitisk utspill. Som om vi i solidaritetens navn må tåle at andelen sysselsatte går ned og inntektsforskjellene øker, fordi det eneste alternativet er å stenge grensene. Arbeidstakere er mer enn arbeidskraft I virkeligheten er arbeidsmarkedet vårt mest regulerte marked med en relativt godt utstyrt verktøykasse. Sånn bør det også være arbeidsmarkedet er nok det markedet der markedskrefter alene er aller minst egnet til å ivareta samfunnets og aktørenes interesser. «Javel, er du mot innvandring?» Denne innsikten har preget arbeiderbevegelsen fra dens spede begynnelse. I Arbeiderklassen blir til, , skriver Edvard Bull at fagforeningene tidlig satte seg som oppgave å bryte med det kapitalistiske lønnsarbeidets logikk, der arbeidskraften prises i henhold til tilbud og etterspørsel som en hvilken som helst annen vare. Fagforeningenes mest grunnleggende oppgave var å legge begrensninger på den frie omsetningen, slik at lønnsarbeiderne kan få anledning til å utfolde seg som noe mer enn bærere av arbeidskraft. Tekst: Maria Schumacher Walberg, LO Fotoillustrasjon: tor berglie Siden den gang har vi gjennom organisering, forhandling og politiske vedtak fått en haug med reguleringer som skal sikre at arbeidskraft i vesentlig grad behandles på en annen måte enn andre produksjonsmidler. Vi har bestemmelser om lønn, arbeidstid, oppsigelse, ferie, pensjon, diskriminering, inkludering, bedriftsdemokrati, konflikthåndtering, innleie. Den sterke innvandringsveksten utfordrer dette systemet. Dels fordi arbeidsinnvandrerne i større grad er villig til å jobbe for langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Dels fordi kontrollmekanismene som gjør at systemet fungerer i praksis avhenger av fagorganisering noe som er langt enklere med stabilitet i arbeidsstokken. Utfordrer inkluderingsjobben Når det er stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft, kan det bli vanskeligere for utsatte grupper på arbeidsmarkedet å få innpass. Det kan være etablerte innvandrergrupper, folk med helseproblemer eller ungdom. I 2008 var for eksempel 50 prosent av innvandrere med bakgrunn fra Afrika sysselsatt. I 2012 var andelen nede i 43 prosent. Selv om antallet sysselsatte har økt kraftig under den rødgrønne regjeringen, har befolkningstallet de siste årene økt enda mer. Krever aktiv fagbevegelse og politikk Innvandringsveksten de siste årene medfører endringer i norsk arbeidsliv, og med den økonomiske krisen i Europa er det lite som tyder på at trenden vil snu med det første. Det stiller nye krav til organisasjonsarbeidet i fagbevegelsen (og på arbeidsgiversiden). Det øker viktigheten av en treffsikker og håndterbar innsats mot sosial dumping. Og det gjør det ekstra viktig å jobbe målrettet med inkludering av grupper som har vanskeligheter med å etablere seg på arbeidsmarkedet. Et slikt arbeid krever også innsikt i hvordan innvandringen påvirker arbeidsmarkedet. Vi trenger god og oppdatert statistikk. Og det hadde vært en stor fordel om saken ikke ble redusert til et ja eller nei til innvandring. En ting er sikkert: Resultatet av stortingsvalget vil ha stor betydning for hvordan de styrende politikerne forholder seg til denne problemstillingen. Høyresiden ønsker seg et arbeidsmarked som langt mer enn i dag fungerer som andre markeder der lønn fastsettes der tilbud møter etterspørsel. Kombinert med sterk innvandring fra lavkostland er dette en sikker oppskrift for et mindre inkluderende arbeidsliv og en skjevere inntektsfordeling

10 Illustrasjon: tor berglie OECD: Opptatt av norsk arbeidsliv Hilde Olsen innledet med bakgrunn i OECD-rapporten «Ageing and Employment Policies: Norway 2013, Working Better with Age» på seminaret «Trenger vi en ny politikk for at flere eldre fortsetter flere år i arbeid?», som SSP inviterte til i samarbeid med Arbeidsdepartementet. Rapporten om Norge er den første i serie rapporter fra flere land. Senere i år og neste år kommer først rapporter fra Nederland og Frankrike, og deretter fra Sveits, Danmark og Polen. Hilde Olsen sa alle de tre områdene hun nevnte innledningsvis, er like viktige. Lav mobilitet gjør dette litt vanskeligere i Norge enn i andre land. Og mobilitet blir viktigere og viktigere fordi fleksibilitet og omstillingsevne er nødvendig i arbeidsmarkedet. Utdanning blant eldre blir et viktig tema når man skal jobbe lengre, fortsatte hun. Hilde Olsen mener en årsak til lav mobilitet kan være at folk risikerer å miste enkelte pensjonsrettigheter dersom de bytter jobb. Hun nevner også aldersdiskriminering som et hinder, og aldersgrenser som fører til at folk må slutte før de ønsker det. slutte seg til, også når det gjelder delmål 3 i IA-avtalen. Det er fint at det legges vekt på andre forhold enn bare de økonomiske, som effekten av et dårlig arbeidsmiljø. Godt arbeidsmiljø er avgjørende viktig. Men rapporten kunne gitt et noe bedre bilde av sysselsettingen av eldre arbeidstakere i Norge, den er høyere enn OECD-gjennomsnittet. Ellers har jeg i det siste besøkt mange arbeidsplasser, og jeg opplever at mange eldre, for eksempel rørleggere, som nærmer seg pensjonsalderen er bekymret for rekrutteringen. - Det er gjort mye når det gjelder pensjonsordninger o.l., mens det er gjort mindre når det gjelder arbeidsgiveres praksis. Noen vil spørre hvorfor vi er så opptatt av eldre nå som ledigheten blant ungdom er så høy. Men det er ingen holdepunkter for å si at sysselsettingen av eldre reduserer yngres muligheter på arbeidsmarkedet, sa Hilde Olsen. Veiene ut av arbeid Hun var blant annet opptatt av hvorfor sysselsettingen blant åringene i Norge, sammenlignet med en del andre land, er dårligere enn blant dem som er i årsalderen, der Norge har høyest sysselsetting. - Norge har hatt og har fortsatt mange som går ut av arbeidslivet gjennom uføreordningen. Slik er det også i Nederland, mens det i Frankrike er arbeidsledighet. Nederland har jobbet mye og over lang tid for å reduser uførepensjoneringen blant eldre arbeidstakere. Det er viktig å ha tålmodighet for å få det til å virke. I Frankrike er 60-åringer ute av arbeidslivet, og det pågår diskusjon om pensjonsalderen skal være 60 eller 62 år, sa Olsen. Må øke mobiliteten Folk i Norge står lenge i arbeid, lenge i samme jobb og har høy sysselsetting, men mobiliteten er lav. Det vil OECD se nærmere på. - På en måte er det positivt og viser at vi har gode arbeidsplasser. Men en del mennesker må likevel av ulike grunner - eller fordi de har lyst, skifte jobb. Holde seg oppdatert Olsen avsluttet med at arbeidstakere må holde seg oppdatert. - Det er ikke umulig for eldre å lære, og vi lærer fortere når kunnskapen kan kobles til det praktiske liv. OECD er opptatt av at særlig midtaldersgruppen, de som har år igjen til aldersgrensen, tar mer utdanning. Ofte settes tiltak i gang for sent. Noen blir værende i lange sykmeldinger for deretter å gå over på uførepensjon. Kanskje kunne mye vært annerledes dersom vedkommende hadde skiftet jobb tidsnok. Folk som har vært lenge på lange sykmeldinger, bør få prøve seg hos en annen arbeidsgiver. Dette er også i tråd med stortingsmelding nummer 46 «Flere i arbeid», som kom nylig. Den legger opp til at arbeidslivet skal brukes mer, sa Hilde Olsen.. - Yrkesaktive seniorer er med på å finansiere velferdsstaten vår. Vi har en høy og økende sysselsetting blant eldre arbeidstakere i Norge, og noe annet skulle bare mangle, men utviklingen går veldig sakte. Mye er ugjort når det gjelder eldre arbeidstakere, blant annet er det vanskelig for folk over år å bytte jobb, sa SSP-direktør Kari Østerud før hun åpnet for kommentarer til rapporten. Renée Rasmussen, LOsekretær med ansvar for LOs seniorpolitikk og ny styreleder i SSP: - Denne rapporten er mer nyansert enn de rapportene vi er vant til å få fra OECD. Det er mye her som LO godt kan Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver, Arbeidsmarked i NHO og styremedlem i SSP: - Vi i NHO er fan av OECD, og vi får ofte anbefalinger som vi følger. Utfordringene er større i andre land enn i Norge. Vi jobber lenger her, men mange jobber lite. Eldre har lav ledighet, men antallet uføretrygdede er høyt. Pensjonsreformen virker i privat sektor med AFP, men vi har ingen garanti for at virkningen vil vedvare. Det er viktig at stat og kommune også gjennomfører reformen. Ellers er det vel logisk at aldersgrensene øker når levealderen øker. Men da bør også andre grenser øke, for eksempel 62-årsgrensen for uttak av folketrygd. Cecilie Bjelland, statssekretær Arbeidsdepartementet: - Rapporten er på høring hos partene i arbeidslivet nå og høringsfristen er 15. september. Pensjonsreformen er en nøkkel. Mange tar ut alderspensjon men fortsetter i arbeid. OECD ønsker å stramme inn tilgangen på uførepensjon. Det er viktig at selv om du har et problem, skal du kunne komme tilbake til arbeidslivet. IA-avtalen er viktig, og arbeidsdepartementet støtter arbeidet med ny IA-avtale og delmål 3. Videre ønsker OECD en aldersnøytral ansettelsespolitikk. Vi mener det er positivt at folk fortsetter i jobben sin, men vi vil se nærmere på hva som skjer ved rekruttering av nye medarbeidere i forbindelse med høringen. - Det må lønne seg å jobbe. Arbeidsgivere må bli flinkere til å holde på og ansette eldre arbeidstakere. Så må eldre arbeidstakere selv bidra gjennom å holde seg oppdatert, slik at de er attraktive, sa Hilde Olsen, seniorøkonom i OECD på SSPs frokostseminar i dag. 19

11 Brøle Tekst: Øystein Hagen maskin uten sordin «Hvit makt» nei takk Noen måtte ta tak i det da endel VIF-supportere i Klanens forløper Apeberget i 1987 opptrådte rasistisk, kom med tilrop og kastet bananer mot en farget spiller. Fotballforbundet ga VIF bot. På 90-tallet reiste uhyret seg igjen, og prøvde å gjøre «fotballtribunen til arena for rasehat, hakekors og slåsshansker». Ledere i VIFs juniorgruppe tok affære. Det mangfoldige kulturfelleskapet var en berikelse for barne- og ungdomsidretten. Om «Hvit makt»- menneskene hadde vunnet fram ville alt vært tapt, sier Stig H. Christensen som var en av initiativtakerne. Slik begynte «Vålerenga mot rasisme». Nå samles elever i Osloskolen en gang i året, med fotball og lek, god mat og møter med nye venner i en fair play-turnering der «Vålerenga mot rasisme» er arrangør. Resultatene synes, på Ekebergsletta under Norway Cup og på fjernsynsoverføringer av internasjonale elitekamper i fotball og annen toppidrett. Samfunnsengasjementet stopper ikke der: Inkluderingsprosjektet prioriterer barn og unge i familier med svak økonomi og åpner arenaer for deltakelse, vennskap og jevnbyrdig språkopplæring. fotballkampene, gaukinga og kampen mot flaska. Stykket er rikelig utstyrt med sanger salen garantert kommer til å synge med på. Blir du hundre år gammel, kan du nok oppleve at historien biter seg selv i halen. Som Henry Abelsen på 1930-tallet sliter mange unge med å finne arbeid og plass i tilværelsen, i Norge og resten av verden. Medfølelse er vel og bra, men endrer det noe som helst? Hundrevis vandret med da Akerselvas kultur- og teaterlag viste Engas sakrale steder, og dramaiserte hva som hadde skjedd der. På Sotahjørnet, der trikken til Vålerenga hadde endeholdeplass i gamle dager, samlet Engatilhengerne seg for å kommentere kampen de kom fra, juble og juge, og begynne å grueglede seg til neste kamp. Nå er den pusset opp og blitt en plass igjen. Merete Nilsen Buas skulptur ble avduket på 100-årsdagen 29.juli: Tre voksne menn og en gutt med ball under armen er i overskuelig framtid «Gutta på hjørnet». Kulturen i jubileumsåret har skapt både engasjement og arbeidsplasser, også slike som ikke gir millionlønner og muligheter for å tjene enda mer i internasjonal ligafotball. Bydelen og idrettsklubben Vålerenga hadde lokal I jubileumsåret har VIF blitt tatt inn i det gode selskap. Kan det skje uten at Enga tar skade på sin sjel? Valgkamp er sirkus. Teater er kultur. Fotball er folkelig. Alt er seg selv nok. Idrett og teater er en videreføring av olympiader og dionysiader fra gammelgresk tid, med formål både åndelig renselse og kraftsamling for krig. Det var ikke idrett for moro skyld. Rundt arena og scene skulle folket lutres gjennom innsats, gjenkjennelse og forløsning. Da teatersjef Cathrine Telle presenterte Oslo Nyes urpremieren på «Neste kamp» om bydelen, fotballaget og alt Vål enga står for, sa hun at de som går på teater sjelden går på fotballkamp, og vice versa. Men HVORFOR VIF? Idretten gjør Oslo til en bedre by, sa VIF-leder Hanne Finstad, og inkluderte all idrett som bidrar da hun takket for prisen. VIFs strategi er å være noe for alle og best av de beste. VIF har rundt 3000 medlemmer, nesten 70 lag i alderbestemte grupper, og aktører med etnisk opprinnelse fra 70 ulike nasjoner. VIF startet hockeylag for jenter i Kvinnelag i fotball ble dannet allerede i Da Norge tok sølv i fotball-em i sommer, var VIF-veteran Solveig Gulbrandsen en nøkkelspiller. Innebandy og amerikansk fotball er andre bevis på at VIF har følehorn for idretter som er nye i Norge. Vål enga i dag er både de mange idrettsklubbene og et moderne nettverk med funksjonelle organisasjoner rundt idrettslagene. Det yngre skuddet på stammen, den uavhengige og storkjefta 22-årige klovnen Klanen, er solid forankret i arbeiderklassen på østkanten i Oslo. Klanen er samtidig et eget konsern som driver Bohemen, Vertshuset på Vålerenga og «Sjappa» på Helsfyr. Klansmedlemmer er blide som lam, men litt fastere i klypa. De slutter helhjertet opp om Oslos skytshelgen: «Vi er Vål enga, Oslo by, St. Hallvards menn». Klanen er Enga på sitt beste; fandenivoldsk, oppkjeftig og opprørsk og hva med det i en ny, borgerlig, blå og finkulturell sammenheng? «Oslos Stolthet» fikk Selskabet for Oslo Byes Vels ærespris «Bypatrioten». Hundreårsjubilanten Vålerengen Idrettsforening beæres med pris fra den hundre år eldre, borgerlige bykultureliten. I Jobbsjansen er formålet arbeidstrening for ungdom som har falt ut av skole eller arbeid. Jevnlige Drømmetreff der 29 klubber i Oslo og Akershus deltar i trenersamlinger, kunnskapsformidling og ulike idrettsaktiviteter er også et uttrykk for samfunnsengasjementet. Bærende elementer er satsing på bredde, lavterskeltilbud, «alle skal med»- prinsippet, og kunnskapsoverføring ved at unge utøvere får bryne seg på elitespillerene. Fra skråplan til skrå bredder I Kjetil Indregards «Neste kamp» på Oslo Nye Teater forteller hundreåringen Henry Abelsen (født 29. juli 1913) om livet, slitet, arbeidsløsheten, kjærligheten, oppslutning i Oslos fattigste bydel og solid forankring i industriproletariatet. Mange så fotballen som viktigste løft i tilværelsen. De tenkte kanskje at «kultur er ikke for oss», men hadde likevel både Kytern og Rudolf Nilsen på laget. Vål enga fant ingen grunn til å oppføre seg «finere» på bortebane dengang heller, forteller historiker Finn Olstad i VIFs jubileumshistorie. Aftenposten forsøkte å oppdra dem: «Publikum er forventet å applaudere høflig og istemme et sivilisert «hurra», ikke opptre som «en levende brølemaskin», skrev avisa om VIF-supportere på bortekamp. Fotballkultur er også kultur. «Brølemaskin» er bra, men ingen burfugl

12 ADDISCO tilbyr følgende kurs og utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. LEAN Ledelse 15 studiepoeng Etter å ha fullført kurset Lean ledelse skal kandidatene kunne bidra til nytenkning og utvikling innen sine områder og beherske grunnleggende metoder som kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, verdistrømskartlegging, styring og bruk av produksjonstavler og daglig målstyring. De skal kunne beherske ulike lederroller i virksomheter med LEAN kultur og bidra aktivt i videreutvikling av virksomheter basert på prinsippene i Lean og på selvstendig grunnlag oppdatere sin kunnskap gjennom bruk av internett, litteratur og gjennom kontakt med andre aktuelle fagmiljøer. I kurset gjennomgås: Lean-prinsippene og styringsprosessene Verktøy, systemer for analyser, optimal utvikling og styring av prosesser etter prinsippene i Lean Lean tenkning i ulike type virksomheter Prosjektbasert produksjon av produkter og tjenester Lean innovasjons- og produktutvikling (Knowledge based product development KBD) Opptakskravet er studiekompetanse og kurs i Total Kvalitetsledelse (eller tilsvarende). Teknologiledelse 15 studiepoeng Studiet i Teknologiledelse gir innføring i ledelse av arbeidsenheter i teknologipregede virksomheter som er konkurranseutsatte og kundeorienterte. Studentene skal etter endt studium ha grunnleggende kunnskap om førstelinjelederes roller og oppgaver, kunne forstå den sosiale og organisatoriske konteksten for slike roller og kunne analysere og løse praktiske ledelsesoppgaver vedrørende kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer, medarbeiderutvikling, samarbeid i lag og prosjekter, og ha forutsetninger for å være kyndige deltakere i endringsprosesser. Opplegget skal trene studentene i løse praktiske oppgaver med basis i teori og lærestoff, idet en søker å relatere analyser og løsninger til egne erfaringer på arbeidsplassen. Utveksling av og bearbeiding av erfaringsmateriale er en viktig del av læringsprosessen og har også til formål å fremme studentenes generelle evne til å tematisere og kommunisere om slike erfaringer. Personalledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi 15 studiepoeng møte det i arbeidslivet. Du lærer også om forhold som har betydning for personlig utvikling, læring og trivsel i arbeidssituasjonen. Total Kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. HMS-kultur: ledelse og endring 15 studiepoeng Gjennom studiet får du en bred innføring i fagområdene ledelse og økonomi i HMS og forståelse og innsikt i samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn og i hvilken grad dette kan påvirke HMS-kulturen i en bedrift. Du skal etter avsluttet utdanning kunne vurdere og iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. I tillegg vil kurset være ikt-støttet slik at kontakt mellom deltakerne og lærerne vil kunne opprettholdes. Mellom samlingene er det et krav som vurderes bestått/ ikke bestått. Innholdet i disse forprøvene skal dekke kursets faglige temaområder, ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt i deltakernes egen virksomhet. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Studiet styrker din kompetanse innen ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere er 7 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 7,5 studiepoeng og de 2 modulene i prosjektledelse utgjør 15 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Mer om våre kurs på Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Opptakskravet er matematikk fra videregående skole. Fag 1 - Personalledelse, 7,5 sp Personalledelse omhandler rekrutteringsarbeid; stillingsanalyse, ansettelses-intervju og innhenting av referanser. Kurset fokuserer også på forutsetninger for, og gjennomføring av, karriereplanlegging. Personalledelse redegjør for hvordan personalutvikling kan administreres, og legger betydelig vekt på at den må være forankret i personalpolitikken. I den forbindelse behandler faget ulike læringsformer, opplæringsplanlegging og ulike typer læringsmiljø. Ulike belønningssystemer og hvordan man kan motivere til innsats er også et sentralt tema i Personalledelse. Fag 2 - Arbeids- og organisasjonspsykologi, 7,5 sp Arbeids- og organisasjonspsykologi gir deg innblikk i ulike syn på personlighetsutvikling og sentrale drivkrefter for mennesker i forhold til arbeid og yrke. Du lærer om sentrale sider i samspillet mellom mennesker og mellom organisasjon og ansatte, slik du kan Addisco og Stockholm universitet lanserer nytt studietilbud til FLT medlemmer MASTER IN PROjecT MANAGEMENT (IT). Som medlem i FLT med tariffavtale har du nå muligheten til å skaffe deg en utdanning som tilførerer deg etterspurt kompetanse og gjør deg attraktiv i næringslivet. Du lærer bl.a. økonomi, prosjektledelse, strategi, ledelse og kommunikasjon på toppnivå. Utdanningen er lagt opp etter kjent Addiscometodikk med helgesamlinger i kombinasjon med nettstudier. Studiet består av 12 fag (inklusiv prosjektoppgave) og strekker seg over 4 år. Fagpersoner og foreleserne er hentet fra øverste hylle hos Stockholms universitet og samlingene er lagt til universitetets campus i Stockholm. Opptakskravet er 3 årig Bachelorgrad. Etter gjennomført og bestått studie vil du oppnå Master of Science. Det er også muliget for å søke opptak via Special Entry (realkompetanse), men du vil da ikke ha rettigheter til Mastertittel. Da studiet er på engelsk stilles det krav til språkkunnskaper, du må avlegge en IELTS språktest, og minimumscore er 6.5. Nytt studie 2013 Fagplan Kursenhet sp. Semester Practical project management 7,5 Høst 13 Business strategy and IT-projects 7,5 Høst 13 Leadership in projects I 7,5 Vår 14 Leadership in projects II 7,5 Vår 14 Information and Communication in IT-projects 7,5 Høst 14 IT project methodology 7,5 Høst 14 Controlling IT projects 7,5 Vår 15 Business law 7,5 Vår 15 Scientific methods 7,5 Høst 15 Scientific writing 7,5 Høst 15 Workplace training 15 Vår 16 Master thesis 30 Høst 16 og vår 17 Oppstart er planlagt i starten av september, det er meget begrenset med plasser. Er du interessert? For mer informasjon om studiet og søknadsskjema, send e-post til per.hegli@flt.no så tar vi kontakt 22 23

13 Landsmøtet nærmer seg... Nå er det ikke lenge til møtet i FLTs høyeste besluttende organ avholdes. Den oktober i år avholder FLT sitt 16. ordinære landsmøte i Folkets Hus i Oslo. Hvert 4. år møtes 180 delegater fra forbundets lokalavdelinger, i tillegg til forbundsstyret, for å vedta forbundets fremtidige politikk, organisasjon, prinsipprogram, vedtekter, kontingent, budsjett, faglig og økonomisk regnskap, samt valg av forbundets tillitsvalgte. Et landsmøte er stort og arbeidskrevende både for organisasjon og administrasjon. Arbeidet med forslag og innstillinger startet alt for ett år siden og det er fortsatt mye som skal komme på plass før delegatene kan finne sine plasser i storsalen i Folkets Hus. Tekst: jonny simmenes Foto: tor berglie Antall delegater fra hver avdeling bestemmes ut fra antall yrkesaktive medlemmer. I tillegg velges noen delegater fra avdelinger med mindre enn 30 yrkesaktive medlemmer, samt en pensjonistrepresentant fra hver region. Melding om antall delegater og hvordan delegatene skal velges ble sendt ut før sommeren. I skrivende stund har vi mottatt fullmakter fra de fleste av våre avdelinger, men det er dessverre noen avdelinger som ennå ikke har valgt delegater eller sendt inn nødvendige fullmakter. Vi håper naturligvis på at alle forbundets avdelinger sender sine delegater til dette viktige møtet. Høy aktivitet Det har vært høy aktivitet i mange av våre avdelinger denne landsmøteperioden, og særlig foran landsmøtet. Etter fristen for innsending av forslag har vi registrert hele 367 forslag til prinsipprogrammet, 260 forslag til forbundets vedtekter og 12 andre innkomne forslag. Forslagene berører det meste av organisasjonens virke. Blant annet er det innkommet forslag som har til formål å styrke forbundet sentralt og lokalt, samt forslag fra forbundsstyret om innføring av advokatforsikring, som for øvrig er innført i flere andre LOforbund (se egen artikkel i forrige medlemsblad). Forbundsstyret har også lagt fram et «prinsipprogram» i stedet for tidligere «handlingsprogram». Hensikten med styringsdokumentet er at forbundets politikk og retning i større grad skal tydeliggjøres fremfor konkrete handlinger. Viktig Et landsmøtevedtak har både organisasjonsmessige og økonomiske konsekvenser og er gjeldende helt til det eventuelt gjøres et annet vedtak på nytt landsmøte om 4 år. Det er derfor viktig at alle forslag får en grundig og forsvarlig behandling. Alle forslag med innstilling til landsmøtet har nå vært behandlet i forbundsstyret og landsrådet. Forbundets organisasjon har vært tema over to landsmøteperioder, og vi registrerer at det har skjedd endringer både som resultat av sammenslåing av avdelinger og samarbeid mellom avdelinger i samme region. Målet er at alle medlemmer skal få god service uavhengig av avdelingstilhørighet. Vi registrerer at det er ulike løsninger som foretrekkes lokalt. Vi har også arbeidet mye med enkelte av forbundets avdelinger for å aktivisere og rekruttere nye tillitsvalgte som vil drive bedriftsgrupper og avdelingene framover. Dette har krevd mye ressurser, men vi har registrert at dette arbeidet hjelper. Organisasjonsendring er en kontinuerlig prosess, og den vil fortsette også i framtiden. Rekruttering Rekruttering har vært et viktig fokusområde de siste periodene både lokalt og sentralt. Forbundet har hatt en årlig netto medlemsvekst og har passert medlemmer. Synlighet, troverdighet og kompetanse er viktig for ethvert fagforbund. FLT har derfor arrangert en rekke kurs- og Fra venstre: 2. nestleder Arnstein Aasestrand, 1. nestleder Ulf Madsen og forbundsleder Jonny Simmenes. konferanser med ulike tema og fokus som f.eks. «Vekst- og Attføringsbransjen», «Livsfasepolitikk», «Kvinner i arbeidslivet», «Den nordiske modellen», «Tariffkonferanse», «Superkurshelg», samt svært mange kortkurs og andre lokale konferanser for medlemmer og tillitsvalgte. Det er gledelig å registrere at det er høy deltakelse på våre kurs- og konferanser. Både aktiviteter og medlemstall vil bli redegjort mer for i forbundets faglige regnskap. En undersøkelse som AFI (Arbeidsforskningsinstituttet AS) utførte blant forbundets medlemmer har gitt flere interessante indikasjoner på hvorfor vi vokser og hvordan vi kan vokse enda mer enn i dag. Det er for øvrig svært hyggelig å lese at forbundets medlemmer er svært fornøyd med forbundet og forbundets tilbud. Det er ikke overraskende Stasminister Jens Stoltenberg på Landsmøte 2009 at forbundets etter- og videreutdanningstilbud er høyt rangert i denne forbindelse. Undersøkelsen vil bli presentert på landsmøtet og være del av vår organisasjonsdebatt. Elektronisk Nytt på dette landsmøtet er at det skal gjennomføres «elektronisk». Alle sakspapirer sendes ut i et elektronisk lesbart format. Når delegatene ankommer vil hver enkelt få et lesebrett til disposisjon der sakspapirer, forslag med innstilling er tilgjengelig. Talerliste, avstemminger blir også utført elektronisk via det samme systemet. Dette systemet ble blant annet benyttet med suksess på Handel og Kontor, NNN sitt landsmøte, samt på LOs kongress tidligere i år. For å sikre at landsmøtet blir gjennomført på en effektiv måte, så arrangerer forbundet opplæring for alle delegater, samt dirigenter, sekretærer og administrasjonen i forkant av møtet. Forbundets administrasjon og ledelse er naturligvis svært spent på de diskusjoner og vedtak som gjøres og som forbundet skal styres etter i framtiden. Vi ser fram til å ønske alle delegater og gjester velkommen til Oslo den 26. oktober

14 Fikk pris for skinke og fisk Tekst: Mathias YtteRDAHL Foto: tor berglie Forbundet for Ledelse og Teknikk til minne om Magnus Midtbø tildeles for 2013: Skolestudenter ved Fagskolen Tinius Olsen Gaute Flugheim Mats Åsnes Skjelbred Steffen Inge Lægreid for prosjektet HAM-O-MATIC Deltid i varehandelen Deltidsarbeid er svært utbredt i varehandelen. Tre av fire arbeidstakere er likevel fornøyd med arbeidstida, mens 21 prosent av de ansatte ønsker å jobbe mer. Det kommer fram i en ny Fafo-undersøkelse blant deltidsansatte i varehandel Torsdag 22. august ble FLTs utdanningspris til minne om Magnus Midtbø delt ut for tredje gang. Dette skjedde blant funklende krystall og de tunge kandelabrene på Gamle Logen, med innledere fra politikk og næringsliv og noen veldig stolte prisvinnere. Prisen har som formål å oppmuntre og belønne personer som styrker sin formalkompetanse gjennom utdanning, eller bidrar til livslang læring. Det var i år to vinnere som delte prisen på kroner, felles for begge vinnerne var at de hadde utviklet og produsert teknologiske nyvinninger som er rettet mot næringslivet. Prisutdelingen ble innledet av Truls Wickholm, medlem av Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité, som ble etterfulgt av Svein Systad fra FMC på Kongsberg. Både Wickholm og Systad pekte på viktigheten av livslang læring, og at norske arbeidstakere er helt i front når det gjelder omstillingsevne og faglig utvikling. Utdrag av begrunnelse for tildeling: Nominasjonen er godt innenfor prisens formål. Dette er studenter med fagbrevbakgrunn som prøver seg på innovasjon i bedrift. Relatert til utdanningsnivået leverer studentene en svært god og fullstendig rapport der prosess, økonomi og tidsbruk er godt dokumentert. De vektlegger samarbeid i eget team og er kritisk til egen prosess. De har sterk resultatfokus og viser vilje til å endre underveis når rammebetingelsene endres. Oslo 22. august 2013 Jonny Simmenes Forbundsleder Årets pris deles på to prosjekter som hvert mottar kroner 60 prosent av de ansatte som er med i undersøkelsen jobber i en butikk der de fleste arbeidstakerne jobber deltid. Ytterligere 29 prosent oppgir at det om lag like mange deltidsansatte som heltidsansatte i deres butikk. Varehandelen er en kvinnedominert bransje med mange unge arbeidstakere. Og om lag 80 prosent av de deltidsansatte i denne bransjen er kvinner. Blant studentene er kjønnsfordelingen mer lik, her er nesten 40 prosent menn. I 2012 ble det gjort en undersøkelse blant ledere og tillitsvalgte i varehandelen. Der kom det fram at deltidsstillinger er viktige for å få arbeidsplanene til å gå opp, dekke opp for sykefravær og i perioder når det er mye å gjøre. Både ledere og tillitsvalgte opplevde at det kunne være vanskelig å imøtekomme ønsker om større stillinger. Deltidsstillinger oppfattes som viktige for å oppnå fleksibilitet i en situasjon med lange åpningstider og mange vakter som skal fylles. Yngre vil jobbe mer Utenom studentene er det 26 prosent av arbeidstakerne som ønsker en større stilling, ifølge denne undersøkelsen. Det er særlig arbeidstakere i 20-årsalderen som vil jobbe mer. Mange svarer at de får anledning til å ta ekstravakter utover avtalt arbeidstid. De som ønsker lengre arbeidstid benytter særlig følgende strategier for å øke arbeidstiden; 86 prosent har påtatt seg ekstravakter og 75 prosent har kontaktet arbeidsgiver med ønske om utvidet arbeidstid. Et mindretall har kontaktet tillitsvalgt eller krevd større stilling med utgangspunkt i fortrinnsretten for deltidsansatte. Upopulære vakter Å jobbe ettermiddager og kvelder er mindre populært, også blant de som ønsker seg større stillinger. Dermed står butikkene overfor et dilemma: det er behov for økt arbeidsinnsats, men det kan være problematisk å øke arbeidstiden ved hjelp av upopulære vakter. I forlengelsen av dette, kommer avveiningen av om det kun er de som ønsker større stilling som må forvente flere ettermiddags-/kveldsvakter i sin arbeidsplan, eller om dette skal gjelde alle, heter det i rapporten. Sammenlignet med å arbeide mer på kveld eller lørdag (at en større andel av vaktene legges på slike tidspunkt), foretrekker de ansatte å ta flere ekstravakter for å øke sin stillingsstørrelse. For arbeidsgiver er det krevende å fylle alle ekstravakter, noe som betyr at arbeidstakers og arbeidsgivers behov og preferanser møtes her. Undersøkelsen viser også: 85 prosent av de som er omfattet av undersøkelsen har fast stilling. En drøy tredel av utvalget arbeider kort deltid (under 20 timer i uka), en drøy tredel arbeider lang deltid (20 timer eller mer) og en knapp tredel har ikke noen avtalt arbeidstid eller vet ikke. Drøye halvparten har arbeidet i bransjen i fem år eller mer. Om lag 40 prosent sier at de ser for seg en framtid i butikkyrket. Det store flertallet er ansatt i en butikk som tilhører en kjede, og arbeidsplasser med fra 5-19 ansatte dominerer. To vinnere Forbundsleder og leder av priskomitéen Jonny Simmenes understrekket at komiteen i år hadde hatt en tøff jobb med å plukke ut vinnerne. Det var svært høy kvalitet på søknadene, noe man også ser på de to vinnerne. UNIKT MEDLEMSTILBUD! Forbundsleder Jonny Simmenes sammen med skolestudentene ved Fagskolen Tinius Olsen, Mats Åsnes Skjelbred, Steffen Inge Lægreid og Gaute Flugheim som vant for prosjektet Ham-O-Matic. Helt til høyre Morten Tunerud som representerte masterstudenter ved NTNUs Entreprenørskole, Svend Jørund Kolstø, Håvard Haraldsen og Ole Andreas Lo. SPAR 1077,- som LO-medlem NYHET! ice.net Mini en router som passer i lomma. R90 ice.net Router perfekt for hytta, huset, bilen og båten. Stortingsrepresentant Truls Wickholm (AP) og Svein Systad (FMC) Bilde til høyre: Utdanningskomiteen ved Terje Bogen, Torodd Strand ved UiB, Gunnar Grepperud og komiteens leder: Jonny Simmenes. Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på. Som LO-medlem får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe eller bestill på ice.no/lofavor

15 FLTs KRYSSORD ISAF I OSLO I HØST SPION- ER PARTI SVERT- ET KÅRE GLISE TEGN FLÅR EGYPT. LEDER TROR Vinneren av forrige nummers kryssord er: Kaare Hamilton Nilsen 1348 Rykkinn PÅ MOTEN DRIKK CAMP- ING ØYNER DRIKK KLIN LURING IDIOT- EN KOKE- KAR BY HEST I STYK- KER ANBE- FALING ORD PERI- ODENE BLOM- STER GAVE REPE- TERER BAK- VERK DUK- ENE LIKE FOR- AND- RER Nå dekker vi også LOfavør KVINNE PUR STI ART. LIKE VEKST DEL FLÅTE PARTI ØDE- MARKA VENER KLARE MAN GRIS FYRST- ER KRYD- DER SOV SLEDE RADIUS ULLEN SOSIA- LISTER SKULD-_ ER UNI- VERSET OFRET ARTIST- ER TIDER AVIS TOMA- HAWK OM- KOMME YANKEE GLIR URAN FAGET HØST SLEKT- NINGER VEKK ART. RYER MON- STER TIDL. PARTI 500 BAK RØYS VEKT STIL- ART GJELDA SOLO ESS TRE- SORT MERKE SLEIT TOET STEM- MER GJELD- ET OL U E V I A O S A S T O R T I N G S P R E S I D E N T E N F L T S K A L S K Y A L L E G A D E L P L A K E T T L V V R I U R T Ø N N E N E I E Y R T I L S K U D D A F T E N S A A I S D A N S E R S L E I K A R N E S E T E R A N E L E N E R A L U T N E V N E R A T L E T I S K I I E E I O M E L T A R T A D V A R S E L P A R A D I S E T E E I K T R E N E R N E D A F U T R E D E T T R E N D R A L L Y A R O N O B N Y E V E N T Y R B Ø K L I S E D E L G R I S K S E I L E E L V A R E I S E N D E P E N N Y U T V A L G T R E S K E R Løsning fra nr ASIA MIL. FORK. TOM- BOLA Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er: 5. oktober Bruk BLOKKBokstaver Navn: Adresse: Postnr: E-post: GIR FOR- SPANIA ELV FEMTI ALENE TUM- PUSS RØR LET DYR GNAGD SPISS FISK REAK- SJONER LIKE TEGN EN FANGST- RED- SKAPER Sted: BRU- TAL ice.net dekker 91% av norske husstander, 80 % av alle hytter og hele 75% av landområdet. NYHET! Nå får alle medlemmer av et LO- forbund markedets beste tilbud på Mobilt Internett fra ice.net Med markedets enkleste løsning for mobilt internett kan du og dine holde kontakten med venner og familie, lese nyheter, jobbe, betale regninger og streame din favorittmusikk der du til enhver tid er; - på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller på tur. Gjennom LOfavør får du som er medlem av et LO-forbund det beste tilbudet på ice.net sin bestselger, R90 Wi-Fi router med Alltid abonnement. Se hvor enkelt det er å bruke mobilt bredbånd fra ice.net på 28 Bestill på eller

16 Tillitsvalgtseksjonen Landsmøte 2013 Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no FLTs 16. ordinære Landsmøte avholdes oktober i år. Det er flere gode grunner til å følge med på hva som skjer der. Landsmøtet i FLT har gjennom årenes løp vedtatt mange spennende saker som har vært med på å forme FLT slik det er i dag. Opprettelsen av utdanningsselskapet Addisco, inkludering av reiseforsikring i medlemskapet og ny struktur med regionssamarbeid mellom avdelingene er eksempler på dette. I år vil Landsmøtet bl.a. ta for seg hvorvidt FLT skal inkludere advokatforsikring for alle medlemmer i forbundet og velge ledelse i FLT for fire år. I år har avdelingene sendt inn rekordmange forslag til Landsmøtet, hele 367 forslag til prinsipprogrammet, 260 forslag til forbundets vedtekter og 12 andre innkomne forslag. Med så mye engasjement kan vi love god temperatur når Landsmøtet åpner. Vil du følge med på det som skjer på møtet? Ikke noe problem! Vi vil filme hele Landsmøtet og sende direkte over nett. Gå inn på når Landsmøtet starter lørdag 26. oktober klokken 12:00, og du vil finne en lenke til direkteoverføringen. Godt landsmøte! Husk kurs for landsmøtedelegater i uke 41 SKH 2014 Ny Superkurshelg, januar 2014 på Sørmarka. Mer info kommer i rundskriv og på nett Kurs og konferanser i avdelingene våren 2014 Frist for avdelinger som vil søke om økonomisk støtte fra OU-fondet til kurs og konferanser våren 2014, er 1. desember Mer informasjon kommer i eget rundskriv og på nettsidene. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller om retningslinjene generelt. Spørsmål og svar rundt kontingent Hva skjer med kontingenten hvis jeg blir oppsagt, arbeidsledig eller permittert? Når vi får melding om at du blir oppsagt, arbeidsledig eller permittert vil vi sende kontingent og forsikringsfaktura hjem til deg hver måned. Les også punktet om redusert kontingent. Når kan jeg få redusert kontingent? Utover det som i forrige nummer ble nevnt om pensjonister, kan du få innvilget reduksjon av kontingent i.h.h.t. vedtektenes 23 punktene 3 og 5: Fritak: 3. Ulønnet permisjon, 1. gangs verneplikt/siviltjeneste, FN-tjeneste, fredskorpsarbeid og eventuelt andre hjelpetiltak i utlandet. Medlemmer som blir fritatt i h.h.t. ovennevnte må betale forsikringspremiene. Reduksjon: 5. Arbeidsledighet, attføring, rehabilitering, delvis pensjonert/ufør. Medlemmer som har fått godkjent kontingentreduksjon i. h.h.t. ovennevnte betaler C-kontingent. I tillegg kommer forsikringspremien. For øvrig ber vi om at du leser nærmere om kontingenten i vedtektenes 21, 22 og 23. Nytt fra forbundsledelsens blogg Dersom du vil lese hva forbundsledelsen har skrevet på bloggen, klikk på fanen i høyre marg på for å blogginnleggene. Her er en smakebit: Det faglige regnskapet er skrevet av 2. nestleder Arnstein Aasestrand. Der beskriver han om hvordan det faglige regnskapet kan være et nyttig styringsverktøy. Bruk stemmeretten er skrevet av forbundsleder Jonny Simmenes. Der skriver han blant annet at FLT og fagbevegelsen ikke er enig med de rød-grønne partiene i alle saker. Det som er sikkert er at det er historisk lettere å få gjennomslag for fagbevegelsens synspunkter og innspill med Arbeiderpartiet i regjering, skriver han videre. Oppfordringen til medlemmene er å benytte seg av sin stemmerett. Er det grunnlag for videreføring av IA-avtalen? er skrevet av 1. nestleder Ulf Madsen. Der skriver han blant annet at IA-avtalen utvilsomt har sin fremtid og at FLT håper avtalen videreføres med en viss forenkling når det gjelder systemet rundt oppfølging av den sykemeldte. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt legger frem ny Stortingsmelding er skrevet av 1. nestleder Ulf Madsen. Der skriver han om Stortingsmeldingen Flere i arbeid. Han skriver blant annet at FLT gjerne skulle sett at flere av initiativene hadde vært mer bindende i forhold til iverksettelse og finansiering. Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Anbefalt nettside: gapminder.org Dette er en nettside som er basert på en programvare spesielt utviklet for visualisering av statistikk som lar deg sammenligne land over tid. Her kan du se alt fra hvor det er flest hiv-smittede til den historiske utviklingen av globale CO 2 -utslipp. Teknologien er utviklet av Gapminder Foundation, hvor en av grunnleggerne er den svenske legen og professoren Hans Rosling. Enten du er en av de som synes statistikk er morsomt, eller du ikke trodde at statistikk kunne være morsomt i hele tatt, så anbefales en tur på gapminder.org Rett på tråden Hvorfor ble du medlem av FLT? En liten annonse i Rogaland Avis som fanget min oppmerksomhet, i tillegg til to aktive FLT-medlemmer på daværende arbeidssted, gjorde det enkelt å få litt flere opplysninger om FLT og lande på at dette var forbundet for meg. Dette var for mer enn 23 år siden, så tiden flyr. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Har en tendens til å reagere når det gjelder situasjoner som oppleves som urettferdig, både for meg selv og andre, blandet med nysgjerrighet på hvordan situasjoner oppstår, behandles for å finne løsning og kanskje fører til endringer og tilpasninger. Kanskje det er noe med hvor mye man engasjerer seg, at man er ærlig og tør å si fra, og at omgivelsene oppfatter en på denne måten? Tillitsverv er det jo andre som gir en, på godt og vondt. Har du lært noe som tillitsvalgt? Tillitsverv har vært en naturlig del av livet siden ungdomsskolen, og det å få innsikt og informasjon om relasjoner og mekanismer på arbeidsplassen og i samfunnet forøvrig, og hvordan forhandle seg frem til resultater og hvordan disse virker, lytte og være ydmyk for andres meninger ut fra deres ståsted, er vel det som kanskje har vært med å forme meg og som er den største lærdommen. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Vi har mange fordeler som FLT-medlem, men det å ha mulighet til etter- og videreutdanning gjennom Addisco, er en fantastisk fordel. Også det at de fordelene som er fremforhandlet blir vedlikeholdt og ivaretatt på en god måte gjennom godt kvalifiserte og engasjerte tillitsvalgte og ansatte. Hva bør FLT markere seg på fremover? Det å være tydelig på at FLT så absolutt er et forbund for ledere, mellomledere, og ingeniører innen privat sektor, og her er det et stort potensiale for å vokse som forbund. I tillegg Ranveig M. Johansen Verv i FLT: For tiden er jeg medlem av Forbundsstyret, tredje periode. Utover det som styremedlem i AOF avd. Sandnes og Jæren, og i kontrollkomiteen i Samvirkede Fagforening. Tidligere verv i Avd. 22 i Rogaland som sekretær, styremedlem, nestleder og redaktør for en tidligere avis i avdelingen. Har også hatt verv i bedriftssammenheng ved Rosenberg Verft og Aker Solutions MMO; sekretær, nestleder, styremedlem, AMU, bl.a. Av Kjetil Holm Klavenes utvikler arbeidsplassene seg for funksjonærer i alle fall; vi er tilgjengelig 24/7 via mobil og nett. Mange av våre medlemmer jobber i firmaer som går internasjonalt. Dermed har vi kollegaer og nettverk i mange tidssoner samtidig. Hvordan skal vi takle dette og hvilke gjensidige forventninger er det mellom arbeidstager og arbeidsgiver? Hvor tilgjengelig skal vi være samtidig som det er vårt eget ansvar å skille jobb og fritid? Dette er temaer som jeg er trygg på vil bli tatt videre i FLT. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Med mine røtter i Vesterålen, kan jeg ikke fri meg for at det som går på spørsmål om oljeutvinning i sårbare områder i nord, får min oppmerksomhet. Det å sikre at den teknologien som er tilgjengelig for å beskytte naturen, blir et krav ved eventuell utbygging, kan bli en stor utfordring. Utover det mener jeg vi er utrolig privilegerte som bor og jobber her til lands. Høstens valg er derfor viktig med tanke på at det vi har av goder og fordeler, krever vedlikehold og oppmerksomhet for å videreføres, utvikles og forbedres. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Vi er alle rollemodeller i det daglige. Dersom vi kommuniserer fordelene som er tilgjengelig via medlemskapet i FLT, tryggheten ved å være fagorganisert, mulighetene som er gitt ved å benytte seg av korte kurs, stipend, generell info og oppdateringer, og ikke minst det som tilbys via Addisco. Vær stolt av FLT, det er et unikt forbund! Gode ambassadører og samarbeidspartnere kan være en god mulighet for å styrke forbundets synlighet. Hva liker du å gjøre i fritiden? Å grave i jorda og få det til å blomstre å gro, er en takknemlig hobby her i Stavanger. Er så heldig å ha en grei hageflekk og et lite drivhus, og nå er det travle tider i så måte. I tillegg er det mange og gode turområder man kan benytte seg av. Kjekt å finne plass til å være ute, særlig etter lange arbeidsdager. Utover det kan jeg godt kose meg med å lese, spise godt med gode venner, eller ikke gjøre noen ting! 30 31

17 Kilde: Skipet som ikke duver i bølgene Dette skipet gjør det enklere å sette sjøbein. Årsaken er at skroget har innebyggede tanker med motbølger og en unik form. Skipskonseptet er blitt grundig testet i forsøksbasseng. Skipet skal være hjem for personell som jobber med offshore installasjoner, og skipet er laget for å gi mest mulig komfort når det ligger oppkoblet mot offshoreinstallasjonene. Dette skipet vil bli et alternativ til halvt nedsenkbare plattformer, som i stor grad benyttes i dag, forteller forsker Sverre Anders Alterskjær i Sintef-selskapet Marintek. Skipskonseptet bygges på oppdrag fra Østensjø rederi og er tegnet av Salt skipsdesign på Stord. Målet med dette skipet er å lage en mer mobil hotellenhet som kan leases av oljeselskaper som opererer flere steder i verden. Oppgaven vår har vært å gi skipet egenskaper som gjør det ekstra behagelig å bo til sjøs, noe som er et viktig konkurransefortrinn for rederen, forklarer Alterskjær. Teknologien som gjør at skroget ruller mindre kalles rulledempning og oppnås ved hjelp av tanker som er integrert i bunn og sider av skroget. Disse kalles u-tanker fordi de er formet som en u. Ultra-abstrakt matematikk gjør maskiner smartere Abstrakte matematiske modeller kan hjelpe bedrifter med å optimere produksjonsmaskinene sine. Blant annet kan energiforbruket reduseres, viser ny doktorgrad Maskinene som bedrifter bruker i produksjonen er sjelden utformet helt optimalt i forhold til effekt og utbytte. Ofte er utformingen et mer eller mindre tilfeldig resultat av tiårs videreutvikling og tilpasning av gamle ideer. Forskningen min illustrerer hvordan matematisk modellering kan bidra til å forbedre eksisterende maskiner i industriproduksjon. Det er et spørsmål om å tenke vitenskap på en ny måte. Planeter født i rommets villmark Planeter som ikke kretser rundt en stjerne ble ikke kastet ut av sine solsystemer. De ble antageligvis født i det frie verdensrommet. Det finnes sannsynligvis minst 200 milliarder planeter i Melkeveien som ikke kretser i en fast bane omkring en stjerne. Forskerne har trodd at slike planeter likevel begynner sitt liv som en del av et solsystem. De mente nemlig at tyngdekraften fra stjerna trengs for å samle sammen materialet som til slutt blir til planeten. Så ble heller de frittflygende planetene kastet ut i etterkant. Svenske og finske forskere tror nå at det ikke er den eneste metoden for å lage slike planeter: De har studert noen spesielle skyer i en stjernetåke som ligger omtrent 4600 lysår unna oss, og i den finner vi det forskerne kaller globuletter: Gahm og kollegene har studert dem ved å måle radiobølgene og det infrarøde lyset de sender ut. Skjønt når de skriver «små skyer», mener de små i galaktisk forstand: Antagelig er skyene en ansamling av rommateriale med en gjennomsnittlig masse på mellom 50 og 500 ganger Jupiters masse. De er sjelden større i diameter enn 50 ganger avstanden fra Sola til Neptun. Målingene Gahm og kollegene har gjort viser at globulettene er ugjennomsiktige, at de har en fast og kald kjerne, og at de beveger seg kjapt: De suser rundt i stjernetåka med en hastighet på 22 kilometer i sekundet, eller nesten kilometer i timen. Elefantsnabler stikker ut fra kanten av en stjernetåke. I Rosette-tåka ser de til å være veien ut for nyfødte stjerner og brune dverger. Gahm og kollegene tror at i hvert fall en del av disse skyene kommer til å bli til stjerner og planeter: Etter hvert vil masseansamlingen bli så stor at tyngdekraften får materialet til å kollapse inn mot kjernen. Avhengig av hvor mye materiale som var der til å begynne med, blir de da til enten en planet eller en brun dverg. Det er navnet på den minste typen stjerner vi kjenner til. Globulettene er i ferd med å rive seg løs fra såkalte elefantsnabler i stjernetåka utstikker som ser ut som søyler eller snabler langs kanten av tåka. Slike snabler blir laget av strålingen fra ekstremt intense stjerner i midten av stjernetåka. Trykket fra strålinga skyver globulettene utover. På et tidspunkt tror astronomene at en del av dem vil kollapse, forme planeter eller stjerner, og skyte som klinkekuler ut i verdensrommet. Der begynner de sin ensomme vandring, bokstavelig talt mellom stjernene. Datamaskiner regner seg frem til sykdommer Intelligent programvare kan hjelpe til å stille korrekte diagnoser. Psykiske lidelser gir endringer i personens stemmebruk, og de endringene kan de intelligente systemene identifisere. Ny teknologi som kalles «automatisert kunnskapsarbeid» innebærer programvares som kan behandle kunnskap. Automatiseringen kan hjelpe psykologer, leger og psykiatere til å stille den riktige diagnosen hos psykiatriske pasienter. Hos pasienter med psykiske lidelser kan man nemlig høre endringer i stemmeleie og stemmeklang. For eksempel bruker schizofrene typisk mer tid til å svare på spørsmål og snakker mer monotont enn friske mennesker. Å bruke stemmen som et ledd i diagnostisering er ikke et nytt fenomen. Det har lenge vært brukt som et viktig redskap, men det er utfordringer forbundet med metoden. Riccardo Fusaroli, forsker ved Aarhus universitet ved senter for semiotikk samt Interacting Minds Center er i gang med å utvikle en algoritme som kan identifisere psykiske lidelser på bakgrunn av stemmeopptak. Stemmen er et viktig diagnostisk kriterium, men det er svært vanskelig å trene mennesker til å høre forskjellene. Nyutdannede psykologer og psykiatere har store problemer med å bruke stemmen som redskap, forteller han. Siden det ikke finnes noen vitenskapelig modell for hvordan en schizofren stemme høres ut, har han og kollegene hans bygget opp algoritmen fra bunnen. Algoritmen er bygget på grunnlag av data fra 100 pasienter. Når man har trent algoritmen, kan man prøve den med nye data som den ikke kjenner. I dag kan algoritmen stille den rette diagnosen i 90 prosent av tilfellene. De intelligente systemene skal ikke redusere antallet ansatte i det psykiatriske systemet, men kan gjøre det lettere for både pasienter og helsesystemet å få overvåket en sykdom. De intelligente systemene gjør at arbeidsprosesser som krever ekspertvurderinger, blir delvis automatisert. Dataprogram gjør mange hjerner bedre Forskere har laget programvare som kan brukes til å forbedre samarbeid mellom folk som ikke vet om hverandre. Peng Dai og hans kolleger ved Universitetet i Washington utvikler teknologi som benyttes til crowdsourcing - nettbasert dugnadsarbeid hvor mange mennesker jobber i flokk for å utføre ulike typer oppgaver. Mange av oss er involvert i slike dugnader hver dag, ofte uten å vite om det. Når vi rapporterer e-post som søppelpost i Gmail, bidrar vi med en vurdering som benyttes til å forbedre Googles søppelpostfilter. Når vi benytter stavekontrollen i Google docs, hjelper vi til med å forbedre et avansert system for tekstanalyse som snart omfatter alle levende språk på kloden. Foto: Tor Berglie Klimaendringer presser livet i havet Varmere sjøvann får fisk til å flytte seg til nye farvann. Fisk som normalt lever i varmere vann, har begynt å vandre mot nord. Studien viser også at det som regel er en «baktropp» av fisker som flytter seg langsommere enn «pionerene», når en art begynner å vandre mot nord. Nå er det ikke lenger tvil om at stigende temperaturer har konsekvenser for naturen. En global studie slår nemlig fast at svært mange av havets beboere allerede er påvirket av det varmere vannet. Det betyr blant annet at vi må begynne å spise fisk som ellers normalt lever i varmere farvann. Undersøkelsen gir dermed det første fulle bildet av hvordan temperaturstigninger har påvirket fisk, skalldyr, maneter, muslinger og plankton. Temperaturstigningen varierte betydelig i ulike havområder. Noen steder har havet blitt mindre enn en grad varmere, mens det omkring Danmark er opp mot to grader. Her er det skjedd i løpet av de siste 35 årene. Selv om det så langt ser ut til at fiskene bare sprer seg over et større areal, kan utviklingen få mer alvorlige følger. Havet absorberer over 80 prosent av de globale temperaturstigningene og bruker lang tid på å avgi varmen. Hvis stigningen fortsetter, vil vi i løpet av 100 år begynne å se dramatiske konsekvenser, hvor noen arter kan bli utrydningstruet, sier Brander. Vandrer mot nord I første omgang anbefaler han å beskytte artene mot overfiske. Det forurenser havet og legger press på bestandene. På den måten kan vi kanskje sørge for at bestandene blir robuste nok til å motstå klimaendringer, sier han. Dårlig med data fra Afrika Brander peker selv på at det er langt igjen før vi har det fulle overblikket. Det mangler kilder fra mange av de tropiske områdene. De fleste undersøkelsene kommer fra Europa, Nord-Amerika og Australia, mens bare seks er fra havene omkring Afrika. Nå har Peng Dai og kollegaene hans, i samarbeid med Google, laget en arbeidsleder-programvare som kan heve kvaliteten på slike nett-dugnader betraktelig. Overgår ekspertene Digitale dugnader kan ofte ende opp med adskillig bedre resultater enn tradisjonell ekspertise kan få til, fordi de har Hovedmålet vårt er å gjøre folk oppmerksomme på at vi allerede nå kan se temmelig store endringer, selv om temperaturstigningene er relativt små, sier Brander. Viktig kunnskap Vi har lagt fram undersøkelsen for Toke Thomas Høye, som er seniorforsker ved Institut for Bioscience på Aarhus universitet, hvor han selv arbeider med klimaendringenes effekt på landjorda i Arktis. Han var ikke involvert i metaundersøkelsen, men roser forskerne for arbeidet. I de arktiske områdene kan det raskt bli problematisk, fordi det finnes arter som bare kan leve i veldig kaldt vann, sier han. Økosystemer kan velte som dominobrikker direkte tilgang på et mangfold av menneskelige erfaringer. I det nye prosjektet har forskerne benyttet en tjeneste fra en annen nettgigant som laboratorium, The Mechanical Turk fra Amazon. Den er oppkalt etter en sjakkspillende robot som ble en verdenssensasjon på slutten av 1700-tallet fordi den var i stand til å spille og vinne mot flere av datidens kjendiser. Problemet var at det hele var lureri. Inne i maskinen satt det en menneskelig sjakkmester som gjennomførte spillet ved hjelp av sinnrike mekanismer. Amazons mekaniske tyrker fungerer etter samme prinsipp, bortsett fra at nå sitter det ikke bare én person inne i maskinen, men mange tusen anonyme arbeidere som utfører enkle oppgaver, eller human intelligence tasks (HITs) for maskinen.munikasjon med andre artsfrender. Foto: Tor Berglie 32 33

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Betalingsanmerkning Er det mulig å få lån selv om man har betalingsanmerkninger? Hva om jeg får kausjonist? Lars N. G. MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG I hovedsak gir ikke banker og andre lån eller kreditt til personer med betalingsanmerkning. En anmerkning er en advarsel til andre om at personen ikke gjør opp for seg. Det KAN stille seg annerledes med en kausjonist, men jeg oppfordrer ingen til å kausjonere for en med betalingsanmerkning - risikoen er jo stor for nytt mislighold. Om betalingsanmerkningen stenger for lån, kan den som skulle kausjonere ta opp et lån selv og låne pengene videre til deg. Men jeg anbefaler at du betaler det du skylder først. Da forsvinner anmerkningen og du kan selv søke lån på ordinær måte. Magne Gundersen BSU Gode tips Jeg har spart opp maks på BSU. Må jeg vente til vi er ferdig med dette året før jeg kan bruke pengene til boligkjøp for å få skattefradraget? Trenger pengene som egenkapital til nytt hus! Ingvild A. B. Skal du få skattefradrag for innskudd i år må pengene stå på konto per Du kan altså ikke sette inn penger på BSU-kontoen og ta de ut samme år og likevel få skattefradrag. Banken din skjønner nok at det er smart å få med maksimalt skattefradrag før sparepengene brukes til boligkjøpet. Derfor klarer banken sikkert å vente til over nyttår før du betaler egenkapitalen din. Renta på BSU-kontoen er så høy at du bør gjøre alt du kan for at pengene blir stående der lengst mulig. Magne Gundersen Jeg begynte å studere i høst og er studentmedlem i LO. Jeg er 22 år og har lagt meg opp litt penger, men ønsker noen gode økonomitips. Frode Det er mange smarte grep du kan ta for å få en bedre studentøkonomi. Jobb ved siden av studiene. Da får du både bedre råd og verdifull arbeidserfaring. Sett opp et budsjett. Oversikt og kontroll er viktig når hver krone teller. Stans lommetyvene. De små, unødvendige utgiftene koster deg mye mer enn du aner. Bruk pengene smart. Kjøp brukt, handle billige merker, lag niste, husk studentrabatt. Fortsett å spare. Legg litt til side hver måned, til uforutsette utgifter og BSU. I tillegg har du som ung under 34 år også en rekke LOfavør-fordeler, som topp BSU-rente, rabatt på boliglån og økonomisk rådgivning. Finn ut mer på Magne Gundersen Foto: Hallvard Bræin Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

19 I have a dream... Det er gått 50 år siden Martin Luther King jr. holdt sin berømte tale. Martin Luther King jr. (født 15. januar 1929, død 4. april 1968) var en amerikansk baptistprest, framtredende leder innen den amerikanske borgerrettighetsforkjemper og vinner av Nobel fredspris. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå samme borgerrettigheter som hvite i USA ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet. King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme. Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere. Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957 hvor han selv ble den første president. Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington hvor King holdt sin tale «Jeg har en drøm». Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie. Den 14. oktober1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. I de neste få årene som førte fram til hans død, utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt «Hinsides Vietnam». Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington, D.C. som ble kalt for «Fattigfolks kampanje». King ble myrdet den 4. april 1968 i Memphis, Tennessee. Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA, Martin Luther King Day, til hans minne.